Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder

Transkript

1 Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Materialer og teknikker Byggeskikk og stilelementer Problemer og muligheter Max Ingar Mørk 1 Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Scandic Vulkan, Oslo 30. mai 2013 Materialer og teknikker 2

2 Tradisjonelle byggematerialer Siv og rør Stein Leire, teglstein, kalk og sement Tre Metall Glass 1900: 50 ulike byggevarer 1990: byggevarer 3 Eksempel: Eldre bygård fra slutten av 1800-tallet 4

3 Takkonstruksjon i tre. Takstoler med sperrebukker for å ta horisontallast Etasjeskiller i tre, evt. fylt med leire eller koksstøv. Ankere langs gavlene. Yttervegger i bærende tegl. Avtrappende veggtykkelse oppover Bærende midtvegg i tegl (hjerteveggen). Øvrige veger i tre eller tegl. Evt. murte hvelv i kjeller Kjellermur og fundamenter av naturstein. Evt. sokkel av granitt. Treflåter, evt. med pæler, der en ikke kunne fundamentere på fast fjell 5 Boligblokk Teglvegger Bjelkelag av jern og tre Støpt kjellermur m/stein

4 Boligblokk Teglvegger Armerte betongdekker Kjellermur og fundament i armert betong : Forslag til bygningslov for byene 8 Loven ble aldri vedtatt pga. innvendinger om at klima, terrengforhold og næringsveger var for forskjellige. Dessuten motstand mot inngrep i privat eiendomsrett. Men seinere bygningslovgivning bygger på prinsippene i dette forslaget: Brannsikring. Forebygge. Lette slukning og redning. Kommunikasjon. Fri ferdsel på gater. Fri utsikt Sunnhet. Byggemåten skulle hindre sykdom. Romvolum og takhøyde. Fukt fra grunn/kjeller. Mugg Byggeteknisk kvalitet. Hindre byggefeil og mangler Estetikk. Skjønnhetsparagrafen

5 Bygningslover etter : Egen bygningslov for Oslo. 1830: Egen bygningslov for Bergen. 1845: Egen bygningslov for Trondheim 1845: Lov om Bygningsvæsenet for alle byer. 1895: Trappeloven for økt brannsikkerhet i bygårder 1904: Murtvangloven for byer og tettbebyggelser (1929): Felles bygningslov for alle byer og tettsteder 1965: Felles bygningslov for hele landet 1985: Den første plan- og bygningsloven 2008: Ny plan og bygningslov 9 Byggeforskrifter 1928: Forskrifter om materialer, konstruksjoner m.m. 1949: Byggeforskrifter 1969: Byggeforskrifter - funksjonskrav 1985: Byggeforskrift : Byggeforskrift : Et sett av forskrifter m/veiledninger til pbl. 2010: Nytt sett av forskrifter m/veiledninger: Byggteknisk forskrift (TEK10) Byggesaksforskrift (SAK10) 10

6 Yttervegger av tegl etter BF Snølaster på tak 12

7 Problemer og muligheter 13 Forhold som må analyseres ved restaurering, oppgradering og ombygging av eldre bygninger: Bæreevne i gulv og tak Varmeisolasjon Oppvarming Ventilasjon Tekniske anlegg Brannsikkerhet Universell utforming Funksjonalitet Tilpasningsdyktighet Vernehensyn Spesielle bygningsfysiske utfordringer - Nye takterrasser - Innredning av leiligheter på loft - Eldre balkonger - Glasstilbygg - Våtrom - Nye heiser og sjakter - Innpassing av nye tekniske installasjoner - Endring av planløsning / bærende vegger - Setninger / forsterking av fundamenter - Fukt og råte i bærende konstruksjoner 14

8 Byggeskikk og stilelementer 15 Stilepoke, stilart og byggeskikk DEFINISJONER: Stilepoke er en bestemt tids formspråk, nedfelt i arkitektur, billedkunst, moter, møbler osv. Stilart i arkitekturen er et felles internasjonalt estetisk formspråk i en bestemt periode Byggeskikk er lokal, folkelig byggetradisjon uttrykt gjennom materialbruk, tekniske løsninger, former og plantyper. Uttrykk for det som faktisk bygges på et visst sted til en viss tid 16 (Kilde: Byggforskserien, Byggforvaltning)

9 Karakteristiske kjennetegn Byggestil, byggeskikk og byggetid viser seg i: Materialbruk Byggeteknikk Bygningsform Utvendig panel Vinduer Utvendige og innvendige dører Hengsler og beslag Innredning Fargebruk Dekorasjoner 17 Fasader på bygårder i mur Fasadene kan deles i to typer, men med flytende overganger: Sen-klassisisme ( ), der vegglivet dominerer og de dekorative elementene er begrenset til gesimser og omramninger. Ny-renessanse ( ) med mer monumental, kompleks helhet 18 Kilde: Byantikvaren i Oslo

10 Sveitserstil ( ) Bakgrunn i europeisk villaarkitektur Særtrekk: Store takutstikk, høye krysspostvinduer, høy grunnmur i naturstein, rik og detaljert utsmykking, veranda, bærende konstruksjoner markert i fasaden Brukt i - villaer - jernbanebygg - hoteller - sanatorier 19 Dragestil ( ) En særnorsk, norrøn variant av sveitserstilen, med trekk fra norske stabbur og loft og elementer fra vikingtida og stavkirkene. Skulle fremheve nasjonal selvstendighet rundt Dalen hotell, 1894 Villa i Balestrand,

11 Nyromansk stil ( ) Nygotikk ( ) Stortinget, Brannvakta i Drammen Nyrenessanse ( ) Bragernes kirke, 1871 Nybarokk ( ) 21 Nationaltheatret, Gamle Norges bank, 1902 Jugend (Europa , Norge ) Dekorstil med bølgende kurver og stiliserte figurer Slo an i europeiske storbyer (Wien, Barcelona, Paris) Typisk murstil med dekorerte friser og felter Bryter bevisst med tidligere stilarter I Norge: Gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904 Bygårder i Trondheim, Oslo, Bergen 22 Nye Fokus bank, Trondheim

12 Funksjonalisme - Ekebergrestauranten Ark. Lars Backer, 1929 Vedtaksfredet 1992 Restaurert Funksjonalisme i tre 24

13 Eldre dører Eldre vinduer

14 Eldre vinduer Overflatebehandlingen er viktig På verneverdige bygninger skal det brukes opprinnelige materialer og teknikker. Pussede flater repareres med kalkpuss. Kalkede flater skal kalkes. Panel malt med linoljemaling, skal vedlikeholdes med linoljemaling 28

15 Grader av vern Fredet Kulturminneloven Eksteriør og interiør Nasjonal og regional verneverdi Vernet Plan- og bygningsloven Planbestemmelsene Eksteriør. Evt. interiør Regional og lokal verneverdi Bevaringsverdig Plan- og bygningsloven Byggesaksbestemmelsene Eksteriør Lokal verneverdi 29 Verneordninger etter kulturminneloven 4 Automatisk fredning Kulturminner fra oldtid og middelalder (før 1537) Alle stående byggverk fra Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år 15 Fredning ved enkeltvedtak Verneverdige bygg og anlegg nyere enn Fredning av kulturmiljø Fredning av kulturhistorisk verdifulle områder 22a Fredning ved forskrift av bygg og anlegg i statens eie Meldeplikt for tiltak på bygg eldre enn 1850 som ikke er fredet

16 Verneordninger i plan- og bygningsloven 11-8 Hensynssoner i kommuneplan 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan Det kan reguleres hensynssoner med reg.bestemmelser, bl.a. for sikring av verneverdig bebyggelse, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi i eksist. byggverk Kommunen skal påse at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre blir bevart 31 Viktig å klarlegge i vernesaker: Hva skal vernes? Hvorfor? Hvordan? Innredning Planløsning Installasjoner Bærekonstruksjoner Hud -Yttervegg Tomt 32 Kilde: Stewart Brand, 1994, How buildings learn

17 Prinsipper for bygningsvernet i dag 33 Mest mulig av alle deler av bygningen skal tas vare på. Inngrep ved vedlikehold og utbedring må være minimale. Det er bedre å holde ved like enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer og metoder ved vedlikehold og reparasjon. Usynlige deler av bygningen er like viktige å ta vare på som synlige. Om en må forandre, er det bedre å tilføre noe enn å fjerne opprinnelige eller eldre deler. Eldre ombygginger og endringer av en bygning forteller bygningens historie, og er viktige å ta vare på. Reversible løsninger bør velges der det er mulig Eventuelle nye elementer og tilføyelser skal holde høy kvalitet både når det gjelder utforming, materialbruk og håndverksmessig utførelse. Takk for oppmerksomheten! 34