MATERIALER, BYGNINGSTYPER OG TIDSEPOKER

Transkript

1 MATERIALER, BYGNINGSTYPER OG TIDSEPOKER (KILDER: MAX INGAR MØRK (NTNU) OG SVEIN BJØRBERG) Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat Multiconsult 26. Februar 2013 Våre eldste bevarte byggverk Osebergskipet, ca. 820 Urnes stavkirke, ca UNESCOs verdensarvliste Nidarosdomen, Håkonshallen i Bergen, ca Vindlausloftet, ca

2 Tradisjonelle byggematerialer Siv og rør Stein Leire, teglstein, kalk og sement Tre Metall Glass 1900: 50 ulike byggevarer 1990: byggevarer 3 Tidsepoker Europa Norge Gresk og romersk antikk Middelalder Renessansen 1420 Nyere tid Oldtiden Middelalder Nyere tid Bronsealder Jernalder Vikingtid Reformasjonen år 4

3 Stilepoke, stilart og byggeskikk DEFINISJONER: Stilepoke er en bestemt tids formspråk, nedfelt i arkitektur, billedkunst, moter, møbler osv. Stilart i arkitekturen er et felles internasjonalt estetisk formspråk i en bestemt periode Byggeskikk er lokal, folkelig byggetradisjon uttrykt gjennom materialbruk, tekniske løsninger, former og plantyper. Uttrykk for det som faktisk bygges på et visst sted til en viss tid (Kilde: Byggforskserien, Byggforvaltning) 5 Karakteristiske kjennetegn Byggestil, byggeskikk og byggetid viser seg i: Materialbruk Byggeteknikk Bygningsform Utvendig panel Vinduer Utvendige og innvendige dører Hengsler og beslag Innredning Fargebruk Dekorasjoner 6

4 Stilarter i arkitekturen Stilarter fra ca 950 til Jugend (Art Nouveau) (Europa , Norge ) Dekorstil med bølgende kurver og stiliserte figurer Slo an i europeiske storbyer (Wien, Barcelona, Paris) Typisk murstil med dekorerte friser og felter Bryter bevisst med tidligere stilarter I Norge: Gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904 Bygårder i Trondheim, Oslo, Bergen 8 Nye Fokus bank, Trondheim

5 Stilperioder etter Skivestil/ blokkbebyggelse Tonsenjordet Årvoll vest og Årvoll skole til høyre. Tilhører USBL 10

6 Etterkrigsmodernisme Strukturalisme - Norges Bank, 1987 Arkitekt Lund & Slaatto, kvm tallet Postmodernisme Friere behandling av bygningskroppen Sprang og forskyvninger i byggelinjene Takene blir igjen viktige Tilpasning til terreng og omgivelser 12

7 13 Bygningsvern Vi må spille på lag med vernemyndighetene, men vi må ikke være redde for å utfordre vernehensynene med velbegrunnede, faglige argumenter. 14

8 Hvordan skal vi verne? 3 verneprinsipper har dominert: Tilbakeføringsprinsippet Føre bygget tilbake til opprinnelig idé. Enhetsstil-prinsippet (l unité de style). Viollet-le-Duc ( ) Konserveringsprinsippet Bevare de autentiske deler best mulig. Ruinvern. John Ruskin ( ) Det historiske ekvivalensprinsipp Alle perioders tilføyelser er like verdifulle. Bygget er en historieforteller. Gjøre minst mulig endringer fra eksisterende tilstand. Camillo Boito ( ) 15 Vernemyndigheter Miljøverndepartementet Riksantikvaren Fylkeskommunene Fylkeskonservatoren Kommunene Planmyndighet, bygningsmyndighet Byantikvar Landsdelsmuséene Ansvar for arkeologi og frigivning av fortidsminner (museene i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø) Ansvar for skipsvern (sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger, Bergen, samt de arkeologiske museene i Trondheim og Tromsø Sametinget - avdeling for rettigheter, næring og miljø forvalter samiske kulturminner (tilsv. fylkeskommunene) 16

9 Grader av vern Fredet Kulturminneloven Eksteriør og interiør Nasjonal og regional verneverdi Vernet Plan- og bygningsloven Planbestemmelsene Eksteriør. Evt. interiør Regional og lokal verneverdi Bevaringsverdig Plan- og bygningsloven Byggesaksbestemmelsene Eksteriør Lokal verneverdi 17 Verneordninger etter kulturminneloven Automatisk fredning ( 4) Kulturminner fra oldtid og middelalder (før 1537) Alle stående byggverk fra Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år Fredning ved enkeltvedtak ( 15) Verneverdige bygg og anlegg nyere enn 1650 Fredning av kulturmiljø ( 20) Fredning av kulturhistorisk verdifulle områder Fredning ved forskrift ( 22a) av bygg og anlegg i statens eie Meldeplikt for tiltak på ikke fredete bygg eldre enn 1850 Svalbardmiljøloven gir automatisk fredning for faste og løse kulturminner fra 1945 og tidligere 18

10 Ulike bygningstyper og utfordringer 19 Bygningstype Karakteristikk/forbedringsbehov Generelt - Det vil i fremtiden bli et økt behov for arealer pga demografisk utvikling - Bevaringsverdige/fredede bygninger utgjør de største utfordringene når det gjelder tiltak på eksisterende bygninger - Bygningsmassen må energieffektiviseres - Bygningsfysikk (varme og fuktprosesser) og statikk må hensyntas ved tiltak på bygninger for å unngå fuktskader og/eller brudd i konstruksjoner. - Tiltakene må ikke gå på akkord med godt inneklima - Det er utfordrende og kostnadsdrivende å oppnå alle krav til universell utforming i eksisterende bygninger - Bygninger med dårlig funksjonell tilstand (dårlig funksjonalitet/logistikk) kombinert med dårlig tilpasningsdyktighet er en stor utfordring. Mange av disse bygningene bør kanskje rives. Men flere av de verneverdige bygningene ligger i denne gruppen. Småhus - Generelt god tilstand - Mye små tiltak blir gjennomført - Svart arbeid er utbredt - Ofte dårlig dokumentasjon av arbeider - Ny teknisk forskrift (2010) medfører i praksis krav om balansert ventilasjon. Dette medfører strenge krav til drift for å oppnå tilfredsstillende inneklima. 20

11 Fritidsbolig - God tilstand - Stort energibehov - Store arealer, korte brukstider - Svart arbeid utbredt Boligblokk - Varierende tilstand, avhengig av eierskap. Mange har gjennomgått fasadeutbedringer. - Ofte byggskader og manglende hensyn til bygningsfysikk. - Relativt stor andel bevaringsverdige bygninger (før 2. verdenskrig) Barnehage - God tilstand, lav gjennomsnittsalder - Inneklima av stor betydning - Store variasjoner i bruksbelastning - Gjennomgår ofte påbygg/riving/endring 21 Kontorbygning - Tilstand god på privateide kontorbygg, men variable på offentlig eide kontorbygg - Store internlaster - Kjølebehov store deler av året. Passivhusstandard kanskje ikke rette veien å gå? - Tekniske systemer og driftsproblemer som største utfordring - Brukes ofte ikke riktig. Dårlig opplæring av brukerne. - Datasentraler/Tekniske rom genererer mye varme som ikke nødvendigvis blir utnyttet Skolebygning - Tilstand variabel - Inneklima variabel og av stor betydning - Ofte hard bruk Universitet/høyskole - Høyskoler god tilstand - Universiteter variabel tilstand - Jfr Skole/Kontor 22

12 Sykehus - Variabel teknisk tilstand og funksjonalitet, snittalder 34 år - Store og komplekse - Varierende tilpasningsdyktighet - Hyppige bruksendringer - Stort energibehov til teknisk utstyr - Strenge krav til inneklima/renhold - Kontinuerlig drift - Relativt høy andel verneverdige bygninger Sykehjem - Varierende tilstand - Eldrebølgen vil kreve store utvidelser/tilbygg de neste 10/20 år - Kontinuerlig drift Hotell - God tilstand - Store arealer - Høyt vannforbruk (varmtvann) - Variabel bruksbelastning 23 Idrettsbygning - Dårlig tilstand på enkelte svømmeanlegg - Mange stengte svømmebasseng - Varierende tilstand på idrettshaller - Høyt varmtvannsforbruk - Store bygningsfysiske utfordringer - Stort internvarmetilskudd i perioder (idrettshall) - Variabel bruksbelastning Forretningsbygning - God tilstand Kulturbygning - Varierende tilstand - Stort energibehov, spesielt for tekniske systemer, belysning og ventilasjon (spesielt kjøpesentre) - Variabel bruksbelastning kirker, hvorav 1100 har vernestatus - Representerer flere bygningstyper - Ofte høy visuell kvalitet - Kan være spesielt utfordrende mht universell utforming 24

13 Lett industri/verksteder Industri: - Veldig varierende tilstand - Stor varmeproduksjon som ofte ikke blir utnyttet. Stort energibehov til teknisk utstyr Verksteder/Lager: - Veldig varierende tilstand - Ofte lavere innetemperaturkrav enn andre bygningskategorier - Ofte store porter som gir stort energitap 25