Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Transkript

1 Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang ADM.BYGGET /1 Eksteriør/Interiør AVDELING BREIDABLIKK /1 Eksteriør/Interiør AVDELING GRANLY /1 Eksteriør/Interiør KIRKE,GYMSAL OG TRIMROM /1 Eksteriør/Interiør M.M KULTURHUS M.BLA /1 Eksteriør/Interiør BIBLIOTEK SOLVANG, VAKTA- OG /1 Eksteriør/Interiør SYKEAVD. STABBURET /1 Eksteriør

2 Side 2 Fredning kompleks Fredningen omfatter bygningene som nevnt ovenfor. Formålet med fredning av bygningene oppført ved etablering av Bastøy skolehjem i 1900 er å ta vare på et tidligere komplett statlig skolehjem. Fredningen skal sikre bygningenes arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter som representerer en viktig barnevernshistorisk utvikling sett i lys av ideer knyttet til vergerådsloven av Tidligere Bastøy skolehjem, nå Bastøy fengsel, ble etablert i 1900 for å gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. I tillegg ble det henvist barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. Bygningene som fredes er alle tegnet av arkitekt Christian Fürst i en historiserende sveitserstil og anlagt etter mønster av fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var formålsbygd, og et av tre lokalisert på en øy. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften.

3 Side 3 ADM.BYGGET Bygningsnr: Oppført: 1900 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8430 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør. Interiørene som inngår i fredningen er spisesalen i 1. etasje som volum, trapperommet mot nordfasaden, det runde trapperommet i tårndelen mot sydvest, samt planløsningen i bygningens 2. etasje. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfang interiør er markert på plantegning. Formålet med fredningen er å ta vare på administrasjonsbygningen som en kulturhistorisk og arkitektoniske viktig bygning som formålsbygd for tidligere Bastøy skolehjem. Sammen med kirke og gymsal, dannet administrasjonsbygningen det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Bygningen er en av de monumentale, formålsbygde skolehjemsbygningene på Bastøy, oppført år 1900 etter mønster fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. Sammen med kirken er dette den mest karakteristiske bygningen, og er med på å markere Bastøy sin profil mot fastlandet. Bygningen er tegnet av arkitekt Christian Fürst i historisk blandingsstil og oppført med en bærende teglsteinskonstruksjon med bruddsteinsgrunnmur og etasjeskiller i trebjelkelag. Bygningen inneholdt opprinnelig rom for administrasjonen, personale og vaktmester, felles kjøkken og spisesal.

4 Side 4 Plan 1. etasje. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur. Plan 2. etasje. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur.

5 Side 5 AVDELING BREIDABLIKK Bygningsnr: Oppført: 1900 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8444 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør på loftet; det opprinnelige innvendige taket i den gamle sovesalen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Omfang interiør er markert på plantegning. Formålet med fredningen er å ta vare på Breidablikk med sine arkitektoniske og kulturhistoriske verdier som, sammen med Granly og Solvang, var formålsbygd som internater til skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, armaturer og detaljer. Bygningen er en formålsbygd internatbygning oppført år 1900 for Bastøy skolehjem. Bygningen er tegnet av arkitekt Chrisitian Fürst i murt sveitserstil og oppført med en bærende teglsteinskonstruksjon med bruddsteinsgrunnmur og etasjeskiller i trebjelkelag. Opprinnelig innholdt bygningen i 1. etasje dagligstue og leseværelse for guttene, fem rom og spiskammer for lærerfamilien, i 2. etasje et vaktrom, et rom for lærere og en sovesal for 30 gutter, på loftet to avlåsbare rom og en vannbeholder. Spor fra den opprinnelige sovesalen er i dag å finne på loftet der taket med malt panel og takstoler fremdeles er intakt.

6 Side 6 Plan 2. etasje. Omfang interiørfredning gjelder taket på loftet i tidligere sovesal. Omfanget er her illustrert via 2. etasje, markert med blå skravur.

7 Side 7 AVDELING GRANLY Bygningsnr: Oppført: 1902 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8449 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør på loftet; det opprinnelige taket i den gamle sovesalen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Omfang interiør er markert på plantegning. Formålet med fredningen er å ta vare på Granly med sine arkitektoniske og kulturhistoriske verdier som, sammen med Breidablikk og Solvang, var formålsbygd som internater til skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, armaturer og detaljer. Bygningen er en formålsbygd internatbygning oppført år 1902 for Bastøy skolehjem. Bygningen er tegnet av arkitekt Chrisitian Fürst i murt sveitserstil og oppført med en bærende teglsteinskonstruksjon med bruddsteinsgrunnmur og etasjeskiller i trebjelkelag. Opprinnelig inneholdt bygningen guttenes dagligstue og leseværelse, fire rom og kjøkken for lærerfamilien i 1. etasje, en sovesal for 30 gutter, to vaktrom og ett rom for læreren i 2. etasje, samt to avlåsbare rom og en vannbeholder på loftet. Spor fra den opprinnelige sovesalen er i dag å finne på loftet der taket med malt panel og takstoler fremdeles er intakt.

8 Side 8 Plan 2. etasje. Omfang interiørfredning gjelder taket på loftet i tidligere sovesal. Omfanget er her illustrert via 2. etasje, markert med blå skravur.

9 Side 9 KIRKE,GYMSAL OG TRIMROM M.M Bygningsnr: Oppført: 1900 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8429 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen er å ta vare på kirke og gymsal som en kulturhistorisk og arkitektonisk viktig bygning som formålsbygd for Bastøy skolehjem. Sammen med administrasjonsbygningen, dannet kirke og gymsal det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Bygningen er en av de monumentale, formålsbygde skolehjemsbygningene på Bastøy, oppført år 1900 etter mønster fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. Sammen med administrasjonsbygningen er dette den mest karakteristiske bygningen, og er med på å markere Bastøy sin profil mot fastlandet. Bygningen er tegnet av arkitekt Christian Fürst i historisk blandingsstil og oppført med en bærende teglsteinskonstruksjon med bruddsteinsgrunnmur og etasjeskiller i trebjelkelag. Ytterdørene er opprinnelige. Bygningen er kombinert skole, kirke og gymsal med garderobeanlegg. Kirkerommet i 2. etasje over skoleværelsene, var opprinnelig et forsamlingslokale, og ble tatt i bruk som kirke i 1911 Kirkerommet har interiør i nygotisk stil. I kjelleren lå det opprinnelie bakeriet med to innmurte bakerovner som fremdeles er intakte.

10 Side 10 KULTURHUS M.BLA. BIBLIOTEK Bygningsnr: Oppført: 1900 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8431 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen er å ta vare på bygningen med sine arkitektoniskee og kulturhistoriske verdier som formålsbygd bestyrerbolig til skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Bygningen er en formålsbygget skolehjemsbygningene på Bastøy, oppført år Bygningen er en toetasjes trevilla i sveiterstil tegnet av arkitekt Christian Fürst. Opprinnelig planløsning er tilnærmet intakt. Bygningen var opprinnelig bestyrerbolig og inneholdt kontor, dagligstue, spisestue, kjøkken, spiskammer, anretning og et mindre "kabinet" i 1. etasje, tre soverom, pikeværelse, to kott, bad, gang og altan i 2. etasje. Den store trappen, veggpanel og de fleste dørene er opprinnelige.

11 Side 11 SOLVANG, VAKTA- OG SYKEAVD. Bygningsnr: Oppført: 1903 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8427 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør på loftet; det opprinnelige taket i den gamle sovesalen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Omfang interiør er markert på plantegning. Formålet med fredningen er å ta vare på Solvang med sine arkitektoniske og kulturhistoriske verdier som, sammen med Granly og Breidablikk, var formålsbygd som internater til skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, armaturer og detaljer. Bygningen er en formålsbygd internatbygning oppført år 1903 for Bastøy skolehjem. Bygningen er tegnet av arkitekt Chrisitian Fürst i murt sveitserstil og oppført med en bærende teglsteinskonstruksjon med bruddsteinsgrunnmur og etasjeskiller i trebjelkelag. Opprinnelig inneholdt bygningen guttenes dagligstue og leseværelse i 1. etasje, en sovesal for 30 gutter samt vaktrom i 2. etasje. Tverrfløyen inneholdt bolig for husfaren i 1. og 2. etasje, ett soverom til betjenten og et avlåsbart rom på loftet. Spor fra den opprinnelige sovesalen er i dag å finne på loftet der taket med malt panel og takstoler fremdeles er intakt.

12 Side 12 STABBURET Bygningsnr: Oppført: 1900 Referanse i landsverneplanen: Bygning Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, lister og andre detaljer. Formålet med fredningen er å ta vare på bygningen med sine arkitektoniske og kulturhistoriske verdier som formålsbygd stabbur til skolehjemsanlegget da det ble etablert i materialbruk og overflater. Stabburet er tegnet av arkitekt Fürst til skolehjemmet på Bastøy, oppført år 1900, og forteller hvor viktig jordbruksdriften var for skolehjemmet. Bygningsformen er tradisjonell, men detajeringen er uvanlig med profilert listverk, store vinduer og sideplassert dør. Bygningen er en av de mest auteniske bygningene på anlegget.