Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forprosjekt

Transkript

1 Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forprosjekt Region nord Vegavdeling Troms Saksnr Dato: 1. november 2012

2

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag og anbefaling... 3 Anbefaling Forholdet til andre planer Dagens forhold Mål for forprosjektet Beskrivelse av prosjektarbeidet Alternativer og forutsetninger Beskrivelse av alternativene Utredete alternativer Alt. 1a) Minimumsutbedring av eksisterende veg Alt. 1b) Oppgradering av eksisterende veg til vegnormal Fv.51: fra Hov til der ny trasé kommer mellom Fjellstad og Lauvli Alt. 2 Ny trasé på andre siden av dalen, ca. 7,5 km ny veg Forkastede alternativer Plannivå og tidsløp Alternativ 1a, minimumsutbedring Alternativ 1b, oppgradering av dagens veg til en standard i henhold til vegnormal Alternativ 2, ny trasé Grunnforhold Geologi Geotekniske vurderinger - alternativ Alternativ 1a Alternativ 1b Geotekniske vurderinger - alternativ Geotekniske vurderinger - Fv Krav til utbygging i kvikkleiresoner Sektormyndigheter Konsekvensvurdering Innledning Anleggskostnader Prissatte er Ikke prissatte er Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Naturressurser Konsekvenser for samfunnsmessige forhold Massetak og deponi Konsekvenser i anleggsperioden Vurdering av risiko og sårbarhet Anbefaling Referanser

4 1. Innledning Bygging av Breivikeidet bru startet høsten 2009 med formål å skifte ut eksisterende bru. I løpet av våren og forsommeren 2010 fikk prosjektet store utfordringer med setninger og utstrømming av grunnvann og sedimenter i forbindelse med fundamentering av den nye brua, og arbeidet ble stoppet. På grunn av setningene og de geotekniske utfordringene i området, har Troms fylkeskommune gitt Statens vegvesen i oppdrag å lage et forprosjekt for alternative løsninger. Vedtak: 1. Det er behov for en grundig gjennomgang og undersøkelse av fremtidig løsning for Fv 91 Breivikeidet bru. Fylkestinget ber derfor Fylkesrådet gjennomgå alternative forslag og legge fram forslag til løsning på fylkestinget i oktober Forslaget må inkludere vurderinger knyttet til tidsløp for planlegging, plannivå og kostnader. 3. Troms fylkeskommune mener Staten som selvassurandør skal dekke alle påløpne kostnader ut over opprinnelig planlagte kostnader. I ettertid er denne tidsfristen justert til fylkestinget i desember Kartutsnitt over området 2

5 2. Sammendrag og anbefaling Bakgrunn Forprosjektet har vært gjennomført etter bestilling fra Troms fylkeskommune til Statens vegvesen, med bakgrunn i vedtak i fylkestinget Dette som et resultat av at påbegynt arbeid med ny Breivikeidet bru måtte stoppes i 2010 på grunn av store setninger og vanskelige grunnforhold. Forprosjektet skal sammenligne ny Breivikeidet bru (alternativ1) med å bygge ny veg på andre siden av Storelva/Breivikelva (alternativ 2) og vise estimerte kostnader og tidsløp for planlegging på de ulike alternativer. Det skal gi en anbefaling om alternativ og plannivå for videre planlegging. I tillegg har Statens vegvesen sett det naturlig at alternativene ses i sammenheng med en framtidig Ullsfjordforbindelse, da strekningen som omtales i forprosjektet som alternativ 2 samsvarer med første strekning i Ullsfjordforbindelsen. Eksisterende vegnett Strekningen langs dagens fv.91 fra Sandeggen, svingen like sør for Breivikeidet bru, til krysset med fv.51 på Hov er ca. 8,6 km. Langs vegen er det spredt bebyggelse med noen boliger, gårdsbruk og fritidseiendommer. - ÅDT på strekningen er i dag 800, dette er målt nært Fagernes. Av dette går 390 til ferga over Ullsfjord og 150 til Sjursnes, resten er lokaltrafikk. - Fartsgrense er 80 km/t. - Kurvaturen og vegbredden er ikke tilfredsstillende på strekningen. - Langs hele strekningen er det problematiske grunnforhold med silt og leire, noe som fører til at bæreevnen på strekningen ikke er tilfredsstillende og vegen har stedvis dårlig dekke og er deformert og sporete. Dette fører til dyrt vedlikehold. Standardvalg Ut fra vegens framtidige funksjon er dimensjoneringsklasse H2 med vegbredde på 7,5 meter foreslått i forprosjektet som grunnlag for linjeføring og kostnadsberegning. Beskrivelse av alternativene I prosjektet er det definert at alternativene må ha felles start- og sluttpunkt, samme prinsipp som blir brukt under annen overordnet planlegging for å få sammenlignbare strekninger. Dermed blir alternativ 1 ikke bare Breivikeidet bru, men strekningen langs eksisterende veg fram til Hov. I tillegg ønsker man å se på to varianter av utbedring av eksisterende veg, minimumsutbedring og oppgradering til vegnormalstandard. Del av fv.51 fra Hov til kryss med alternativ 2 må også oppgraderes og er sett på som egen strekning. Det er utredet i tre alternativer i tillegg til del av fv.51: Alternativ 1a) Minimumsutbedring av eksisterende veg Alternativ 1b) Oppgradering til vegnormalstandard Alternativ 2) Ny trasé Fv.51 Hov til kryss ny trasé 3

6 Plannivå Plannivå er vurdert i nært samarbeid med planmyndighet som er Tromsø kommune. For alternativ 1a må man sannsynligvis gjøre noen endringer i vedtatt reguleringsplan for Breivikeidet bru, ellers kun prosjektering. Planleggingstid 0,5 1 år. For alternativ 1b kreves reguleringsplan samt omfattende prosjektering, spesielt med tanke på grunnforhold. Planleggingstid 2-3 år. Dette alternativet er en kostbar løsning og usikkerhetene i forhold til grunnforhold er så store at det foreslås at alternativet forkastes og ikke utredes videre. For alternativ 2 kreves reguleringsplan med utredning. På denne måten unngår man at det må lages både en kommunedelplan og en reguleringsplan, noe som gir en betydelig tidsbesparelse. Planleggingstid 2-3 år. I realiteten er det da kun alternativ 1a eller 2 som er realiserbare. For å kunne sammenlikne de to gjenstående alternativene og komme til endelig konklusjon bør en starte en formell planprosess med begge alternativer. Dette kan gjøres i innledningsfasen av reguleringsplanarbeidet ved at man har et høyt fokus på alternativene allerede ved planoppstart og i planprogrammet. I denne planfasen kan man få tilstrekkelig grunnlag og informasjon til at man kan konkludere med hvilket alternativ man skal planlegge videre på. På denne måten får man også en politisk forankring i Tromsø kommune for hvilken trasé det skal utredes videre for. Grunnforhold Området har store løsmasseavsetninger og svært varierende grunnforhold med store innslag av siltige masser og leire som stedvis er kvikk. Alternativ 1a anses å kunne bygges relativt enkelt, men til en vesentlig kostnad. Eventuelle stabiliserende tiltak kan begrenses til vegens nærområde. Alternativ 1b vil utløse krav om områdestabilitetsvurderinger i områder det er kvikkleire. Dette er en krevende prosess som vil kunne medføre omfattende krav til sikring av skråninger og plastring av bekkeløp. Alternativet vil kreve omfattende grunnundersøkelser. Kostnader og gjennomførbarhet knyttet til alternativet er svært usikre inntil undersøkelsene er gjennomført. Det kan bli nødvendig med store terrenginngrep for å sikre tilstrekkelig stabilitet. Alternativ 2 går gjennom enklere grunnforhold, antatt uten ekstraordinære problemstillinger. Det er behov for vurderinger av avrenning fra fjellsidene og flomberegninger i elvene som må krysses. Et potensielt skredområde må passeres, men vurderes å være mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot skred med enkle tiltak. Ved en opprusting av Fv51 må områdestabiliteten utredes. Hov bru ligger i en kvikkleiresone. 4

7 Konsekvensvurdering Det er utarbeidet en enkel vurdering for forprosjektet, basert på mest mulig kjent kunnskap. Anleggskostnader Det har vært gjennomført kostnadsberegning etter Anslagmetoden på utredningsnivå, dvs. med nøyaktighet +/- 40 %. Total kostnad, eks. mva. [mill kr] Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard Alternativ 2, ny trasé Fv Total kostnad, inkl 25 % mva. [mill kr] Prissatte er Det har vært kjørt nytte/kost-beregninger i programmet Effekt for alternativene, med to ulike sluttpunkt, enten til fergeleiet eller til framtidig Ullsfjordforbindelse. I) Sluttpunkt på Hov, kryss fv.91/fv.51, trafikk mot fergeleiet Netto nytte NN Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen ,02 Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg ,98 Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard ,02 Alternativ 2, ny trasé med utbedring av fv ,17 Netto nytte pr. budsjettkrone NNB II) Sluttpunkt i kryss alt. 2 /fv.51, trafikk mot Ullsfjordforbindelsen Netto nytte NN Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen, inkl. fv ,99 Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg, inkl. fv ,95 Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard, inkl. fv ,01 Alternativ ,50 Netto nytte pr. budsjettkrone NNB Alternativ 2 med sluttpunkt mot Ullsfjordforbindelsen er det som er minst ulønnsomt og som gir størst nytte. Ved en framtidig Ullsfjordforbindelse er det mest samfunnsøkonomisk å velge alternativ 2. Oppsummering av ikke prissatte er For samtlige tema (utenom nærmiljø/friluftsliv) kommer Alt. 1a naturlig nok best ut siden det medfører klart minst inngrep. Samla for Alt. 1b og Alt. 2 er tilnærmet helt like og rangeres derfor likt som nummer to. I praksis står valget mellom inngrep langs et sårbart vassdrag med svært vanskelige/uforutsigbare grunnforhold (Alt. 1b) og inngrep i et tilnærmet urørt naturområde (Alt. 2). 5

8 Samletabell med vurdering Tema Alternativ 1 a Alternativ 1 b Alternativ 2 Landskap Ingen til liten negativ 0/- Liten til middels negativ -/-- Middels -- negativ Nærmiljø/friluftsliv Ingen 0 Ingen til liten negativ 0/- Ingen til liten positiv 0/+ Naturmiljø Ingen til liten negativ 0/- Middels -- negativ Liten til middels negativ -/-- Kulturminner/kulturmiljø Liten negativ - Liten negativ - Middels -- negativ Naturressurser Ingen 0 Ingen til liten negativ 0/- Ingen til liten negativ 0/- Samlet Ingen til liten negative 0/- Liten til middels negativ -/-- Liten til middels negativ -/-- Rangering Konklusjon Alternativ 1b, oppgradering av eksisterende veg til vegnormalstandard, blir kostbart, komplisert og forbundet med så stor usikkerhet i forhold til risiko, at det er et lite realistisk alternativ. Alternativet bør forkastes. Ved valg av alternativ 1a, minimumsutbedring av eksisterende veg, beholdes atkomst til området som før, naturen forblir uberørt på andre siden av dalen, og vernet vassdrag berøres i liten grad. En av dette alternativet er at vegen forblir like smal og svingete som før og at den fortsatt ligger i et område med svært usikre grunnforhold, uten muligheter for omkjøring ved eventuelt vegbrudd på grunn av jord-/leireskred. Den mest framtidsrettede, forutsigbare og lønnsomme vegen dersom Ullsfjordforbindelsen skal bygges, er alternativ 2. Siden selve vegtraséen ikke er planlagt har man mulighet til å tilpasse vegen i forhold til innspill som kan komme på flere områder. Det er flere fagområder som må utredes nærmere, så alternativet krever utredning (KU). Anbefaling Dette forprosjektet viser at det mest framtidsrettede, forutsigbare og lønnsomme alternativet dersom Ullsfjordforbindelsen blir realisert er alternativ 2, ny trasé på sørøstsiden av dalen. Statens vegvesen anbefaler Troms fylkeskommune å starte opp planlegging på reguleringsplannivå med utredning for både alternativ 1a, minimumsutbedring av eksisterende veg og alternativ 2, ny veg på andre siden av elva. I løpet av planprogram til utredning må man konkludere med hvilket alternativ det skal planlegges videre på. En slik planprosess kan da erstatte kommunedelplan og vil ta 2-3 år. 6

9 3. Forholdet til andre planer Kommunale planer og vedtak Innenfor planområdet foreligger en reguleringsplan utarbeidet av Statens vegvesen, og som ble godkjent av Tromsø kommune ved vedtak i kommunestyret den 29. april Planen omfatter ny bru over Breivikelva (Storelva) og tilhørende omlegging av fylkesvegen over en strekning på 400 m. Arbeidene som ble påbegynt i 2009 og en sluttføring av disse er i stor grad i tråd med reguleringsplanen, men noen endringer må gjøres, så det må sannsynligvis gjennomføres en planprosess på endring her. Hele planområdet, slik det er beskrevet foran, er i kommuneplanens arealdel (vedtatt 28. september 2011 av Tromsø kommunestyre) lagt ut som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde. Videre er det fastsatt bestemmelser med byggeforbud langs hovedstrengen av vassdraget. Dette gjelder i et 100 meter bredt belte ut til hver side av elva. I praksis vil det si at tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 20-1, herunder anlegg av veg, ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. En utbedring av dagens fylkesveg på strekningen, med breddeutvidelse og endringer av vegens horisontalkurvatur, vil bli så stort at det ikke kan skje før det foreligger en godkjent reguleringsplan for tiltaket, jfr. plan- og bygningslovens Planområdets status som landbruks-, natur-, frilufts og reindriftsområde innebærer også at bygging av ny veg i henhold til sørøstre trase (strekningen Sandeggen/ Holmbomyrene Lauvli) ikke kan skje før det foreligger en godkjent reguleringsplan for tiltaket. Fylkeskommunale planer Breivikeidet bru ligger inne i Troms fylkes fylkesvegplan og arbeidet med denne var påbegynt da arbeidet måtte stoppes på grunn av setninger i grunnen. En eventuell ny veglinje eller større utbedringer er ikke en del av nåværende fylkesvegplan. Ullsfjordforbindelsen er inne i fylkesvegplanen i perioden med oppstart av bru over Straumen, samt planmidler for kommunedelplan m/ KU. 4. Dagens forhold Vegnett Strekningen langs dagens fv.91 fra Sandeggen, svingen like sør for Breivikeidet bru, til krysset med fv.51 på Hov er 8,6 km. Langs vegen er det spredt bebyggelse med noen boliger, gårdsbruk og fritidseiendommer. ÅDT på strekningen er i dag 800, dette er målt nært Fagernes. Av dette går 390 til ferga over Ullsfjord og 150 til Sjursnes, resten er lokaltrafikk. Fartsgrense er 80 km/t. Kurvaturen og vegbredden er ikke tilfredsstillende på strekningen, dekkebredden varierer mellom 5,5-6 meter. Det er ikke merket midtlinje på vegen, hvis dekkebredden var over 6,0 meter ville det vært midtlinje. Bæreevnen på strekningen er ikke tilfredsstillende, 70 % av vegen har en bæreevne som er mindre enn 10 tonn, strekningsbæreevnen er på 7,6 tonn. Vegen har stedvis dårlig dekke og er deformert og sporete. 7

10 I tillegg til Breivikeidet bru er også Russevanka bru så dårlig at den må skiftes ut snart. På begge stedene er det store geotekniske utfordringer knyttet til fundamentering av ny bru. Breivikeidet bru har nå en midlertidig løsning med bru på grunn av at arbeidet med ny bru måtte stoppes. Russevanka bru har sprekkdannelser og setninger og må skiftes ut i løpet av senest år, antakelig før. Grunnforhold Grunnforholdene på strekningen er kompliserte for veg- og brubygging, med store geotekniske utfordringer. Det var på grunn av dårlige grunnforhold at arbeidet med brua som var påbegynt måtte stoppes. Rett ved siden av Russevanka bru gikk det kvikkleireskred i 2011 og Se for øvrig eget kapittel om grunnforhold. Trafikkulykker Siden 2003 har det vært registrert en trafikkulykke med lettere personskade på strekningen. Snøskred Det har gått skred i Slipsteindalen (Russevanka) i 1997, skredet tok et hus og to personer omkom. Skredet her er spesielt og går svært sjelden, kanskje sjeldnere enn hvert 100. år. Ellers er det ikke registrert snøskredområder langs eksisterende veg på strekningen. Beredskap Ved eventuelt vegbrudd på fv.91 over Breivikeidet, for eksempel på grunn av kvikkleireskred, vil en ikke ha annen omkjøringsveg enn rundt Nordkjosbotn Oteren Lyngseidet. På grunn av registrerte kvikkleireområder i umiddelbar tilknytning til vegen kan en ikke utelukke at dette vil kunne komme til å skje. Fv.91 over Breivikeidet er definert som omkjøringsveg for E6 dersom det blir vegbrudd på E6 mellom Olderdalen og Oteren. Dette vil blant annet gjelde dersom vegen blir stengt på grunn av at Nordnesfjellet i Kåfjord raser ut. I et sånt scenario vil fv.91 fungere som hovedåre for trafikk nord sør i fylket. Påbegynt Breivikeidet bru Uansett hvilket alternativ som velges må man fjerne den påbegynte Breivikeidet bru. Dette er beregnet å koste ca. 1 mill. kroner. Noen elementer i brua kan gjenbrukes. 5. Mål for forprosjektet Formål Formålet med forprosjektet er å gi Troms fylkeskommune et godt beslutningsgrunnlag for å kunne vedta hvilket alternativ som skal velges for vegløsning over Breivikeidet. Mål Forprosjektet skal vise ulike alternativer med estimerte kostnader og tidsløp for planlegging. Det skal gi en anbefaling om alternativ og plannivå for videre planlegging. Forprosjektet skal legges fram for Troms fylkeskommune 1. november Nærmere spesifisering av oppdraget Det skal leveres en rapport med vurdering av alternativer og anbefalinger. 8

11 Følgende tema må vurderes: - tidsløp for planlegging - plannivå - kostnader I tillegg har Statens vegvesen sett det naturlig at alternativene ses i sammenheng med en framtidig Ullsfjordforbindelse. Strekningen som omtales i forprosjektet som alternativ 2 samsvarer med første strekning i Ullsfjordforbindelsen. 6. Beskrivelse av prosjektarbeidet Prosjektarbeidet Prosjektet har vært gjennomført etter bestilling fra Troms fylkeskommune til Statens vegvesen etter vedtak i fylkestinget Prosjektgruppa har hatt bred faglig sammensetning, med prosjektmedarbeidere innenfor fagene geoteknikk, geologi, hydrologi, bruplanlegging, vegplanlegging, planprosesser i henhold til plan- og bygningsloven, naturforvaltning, landskapsarkitektur, grunnerverv, kulturminner/arkeologi og drift av vegnett. Tromsø kommune har hatt representant med i prosjektgruppa. Troms fylkeskommune har vært orientert om prosjektarbeidet og har hatt tilbud om å delta i prosjektmøter. Både grunneiere, grunneierlag, utviklingslag og sektormyndigheter er i juni 2012 varslet i brev om at arbeidet med forprosjektet pågår og de er blitt oppfordret til å komme med tilbakemelding og innspill med opplysninger om eventuelle spesielle forhold. Underveis i prosjektarbeidet har vi også hatt kontakt med lokalkjente og interesseorganisasjoner. Det har kommet svar fra noen sektormyndigheter: Sametinget, Troms fylkeskommune kulturetaten, Reindriftsforvaltningen, NVE og Fylkesmannen i Troms, disse innspillene er tatt med og omtalt i rapporten. Vi har stort sett basert oss på innhenting av kjent kunnskap i forprosjektet, men med noe supplering i form av befaringer for innhenting av kunnskap på eget fagområde. For geoteknikk er det gjort grundigere vurderinger, med grunnboringer gjennomført sommeren 2012 i tillegg til gjennomgang av resultat fra tidligere undersøkelser. Egen rapport om geoteknikk er laget og er tilgjengelig som vedlegg til denne rapporten. Det var fellesbefaring for prosjektmedarbeiderne til området i juni

12 7. Alternativer og forutsetninger Forutsetninger for alternativene Slik vi har forstått bestillingen skal man skal sammenligne ny Breivikeidet bru (alt.1) med å bygge ny veg på andre siden av Storelva/Breivikelva (alt.2). Vi har definert at alternativene må ha felles start- og sluttpunkt, samme prinsipp som blir brukt under annen overordnet planlegging for å få sammenlignbare strekninger. Dermed blir alternativ 1 ikke bare Breivikeidet bru, men strekningen langs eksisterende veg fram til Hov. Alternativ 1 med utbedring av eksisterende veg bør deles i to: a) minimumsutbedring dette må det gjøres noe med uansett b) oppgradering tilsvarende fullgod standard iht. gjeldende retningslinjer (vegnormal) Årsaken til dette er at ved en eventuell framtidig Ullsfjordforbindelse bør vegen oppgraderes til vegnormalstandard, og dette er en oppgradering som kan sammenlignes med å bygge ny veg i annen trasé. Vi får da tre alternativer: 1a) Minimumsutbedring av eksisterende veg 1b) Oppgradering av eksisterende veg til vegnormalstandard 2) Ny trasé på andre siden av dalen, ca. 7,5 km ny veg. I tillegg til fv.91 kommer ca. 1,8 km av fv.51 fra Hov mot Sjursnes som må vurderes oppgradert i forhold til de ulike alternativene. Dette fordi alt.2 (ny trasé) kommer inn på eksisterende fv.51 ca. 1,8 km fra kryss fv.91/fv.51 på Hov, mellom Fjellstad og Lauvli (se skisse). Start- og sluttpunkt Start fra svingen før bakken ned mot Breivikeidet bru, ved Sandeggen/ Holmboemyrene. Det er vurdert hvor sluttpunkt av trasé skal være, enten i kryss mellom fv.91 og fv.51 på Hov eller i kryss mellom ny trasé (alt.2) og fv.51. Her vil det avgjørende være hvor trafikken skal gå videre: I) Til fergeleiet på Breivikeidet og videre i ferge over Ullsfjord II) Via framtidig Ullsfjordforbindelse og i tunnel mot Skarmunken. Vi har følgende kombinasjoner: Alt. 1 (a og b) Alt. 2 I) Fergeleie fv.91 fv.91 + fv.51 II) Ullsfjordforbindelse fv fv.51 fv.91 Det er uklart når Ullsfjordforbindelsen vil kunne realiseres, derfor definerer vi i dette forprosjektet at trafikken skal til ferga, sluttpunkt blir ved kryss mellom fv.91 og fv. 51 på Hov. Dermed må også utbedring av 1,8 km av fv.51 tas med til alt.2. Hvis en ser for seg at Ullsfjordforbindelsen kommer i relativt nær framtid kan alternativ 2 bygges og fv.51 forbli som den er inntil Ullsfjordforbindelsen er etablert. Utbedring av fv.51 blir likevel beskrevet for seg slik at man kan se hvor stor denne delen vil si av totalprosjektet. 10

13 Hov bru må uansett skiftes innen relativ kort tid, og det vil komme kostnader på denne strekningen uavhengig av valg av alternativ. Et alternativ til å utbedre fv.51 vil kunne være å bygge ny veg videre fra alt.2 og mot fergeleiet, og dermed muligens unngå snøskredproblematikken langs eksisterende veg mellom Hov og fergeleiet. Dette krever egen utredning, vi har ikke sett på om dette er mulig i dette forprosjektet. Oversikt over de ulike alternativene Standardvalg Fv.91 er i dag en viktig hovedveg som går fra Tromsø mot Lyngen og kommunene i Nord- Troms og Finnmark. Strekningen har i dag en ÅDT på 800, noe som tilsier dimensjoneringsklasse H1 med vegbredde på 6,5 meter, selv om vi beregner framtidig trafikkvekst. Ny dimensjoneringsklasse (H2) starter ved ÅDT Ut fra vegens framtidige funksjon er likevel dimensjoneringsklasse H2 med vegbredde på 7,5 meter foreslått i forprosjektet som grunnlag for linjeføring og kostnadsberegning. Denne vegklassen vil være i stand til å takle framtidig større behov for regional transport og for økt aktivitet i nordområdene. Endelig valg av dimensjoneringsklasse må gjøres når plannivå er valgt. Hvis H2 velges må det gjøres en fraviksbehandling for å få godkjent dimensjoneringsklassen for planarbeidet. Vegen må ha bruksklasse Bk10. 11

14 8. Beskrivelse av alternativene 8.1. Utredete alternativer Alt. 1a) Minimumsutbedring av eksisterende veg Alternativet viser hva som minimum må gjøres for at vegen skal kunne være en framtidig veg. Vegen ellers blir da som før, dette innebærer blant annet at kurvaturen ikke tilfredsstiller kravene i vegnormalen for denne typen veg. Lengde 8550 meter. Tiltak som må gjøres nå: Breivikeidet bru må bygges ny. Som kjent er det svært vanskelige grunnforhold på stedet. Ny bru vil ha bredde 10 m, lengde 60 meter. Brua må justeres i forhold til vedtatt reguleringsplans løsning for plassering. Grunnundersøkelser viser at ny bru må plasseres der dagens midlertidige bru er, slik at midlertidig bru må flyttes litt under byggearbeidet. I tillegg må veglinjer på begge sider av brua justeres for å få en akseptabel linjeføring inn mot brua. Påbegynt bru må rives. I tillegg har vi beregnet tiltak som må gjøres i løpet av kort tid: Tiltak som må gjøres i løpet av kort tid: - Ny Russevanka bru (må skiftes i løpet av senest år). Ny bru vil bli på ca meter, i tillegg kommer tilførselsveger meter. Tiltak som bør gjøres i løpet av kort tid: - Forsterke og frostsikre vegen. Bæreevnen på vegen er ikke tilfredsstillende, og er under 10 tonn på 70 % av strekningen, med strekningsbæreevne på 7,6 tonn. Vegen bør forsterkes og frostsikres og det er også behov for drenering, spesielt i form av grøfting. Mange stikkrenner må skiftes. Vegen blir stadig mer deformert og sporete, og det øker utgifter til vedlikehold, blant annet slites dekket fortere ned og vintervedlikehold blir vanskelig og dyrt. Hvis ikke vegen blir forsterket kan dette føre til at den må vurderes nedskrevet i bruksklasse til 8-tonns veg Alt. 1b) Oppgradering av eksisterende veg til vegnormal Alternativet beskriver tiltak som må gjøres på fv.91 for at den skal få fullgod standard iht. vegnormalene, også med tanke på framtidig Ullsfjordforbindelse. Lengde 8550 meter. Det må gjøres utbedringer på mange punkt. Nummerering av pkt. som må utbedres iht. til skisse. 1. Radius på horisontalkurven er ikke etter vegnormalen. Radien må økes fra 150 m til 200 m, krever omlegging av vegen. 2. Svingen inn mot brua må justeres for å treffe brupunktet. 3. Breivikeidet bru må bygges ny. Som kjent er det svært vanskelige grunnforhold på stedet. Ny bru vil ha bredde 10 m, lengde 60 meter. Brua må justeres i forhold til dagens løsninger. Midlertidig bru må flyttes under ny byggearbeidet, påbegynt bru må rives. 4. Radius på horisontalkurven (svingen) er ikke etter vegnormalen, vegen må legges om. Kurveradius kan økes fra dagens fra 120 til 150, men ikke mer uten store omlegginger av veglinja ellers. Dette betinger fravik fra vegnormalen (krav R=200). 12

15 5. Kurvatur er ikke etter vegnormalen. Bakkene er for bratte før og etter elva. Bakkene må slakes ut fra stigning på ca % til 8 %. Svingene etter elva bør rettes ut. Området er geoteknisk ustabilt. 6. Russevanka bru er i svært dårlig forfatning. Geoteknisk svært vanskelig område. Ny bru er nødvendig i løpet av år, kanskje før. Ny bru vil ha bredde 10 m, lengde meter. 7. Smal bru ved Breidalselva, brua er ellers i god stand. Ny bru vil ha bredde 10 m, lengde meter. 8. Smal bru ved Langdalselva, brua er ellers i god stand. Ny bru vil ha bredde 10 m, lengde meter. 9. Strekninga etter Lillemoen til krysset på Hov består av flere kurver under vegnormalstandard. Flere kurver er nå med radius 150 meter (krav R=200). For tett mellom kurvene til å få plass til overgangskurver (oppbygging av dosering). Behov for å legge om vegen for å få kurveutretting, noe som medfører en del masseflytting i sideterrenget. Området har svært vanskelige grunnforhold. Hele strekningen: - Vegen har dårlig bæreevne og må forsterkes på ca meter av strekningen, i tillegg må ca. 600 meter av strekningen også frostsikres. Mange stikkrenner må skiftes. - Vegen er for smal i forhold til vegnormalstandard, hele vegen må breddeutvides Fv.51: fra Hov til der ny trasé kommer mellom Fjellstad og Lauvli Lengde: ca. 1,8 km. Det er vanskelige grunnforhold på strekningen. Hele vegen må breddeutvides og forsterkes. 10. Vertikalkurvaturen er ikke etter vegnormalen, bakken er for bratt. Det er behov for å ta ned en bakketopp. 11. Hov bru er smal, 3,8 meter, og er i dårlig stand med sprekkdannelser og setninger. Brua må uansett skiftes ut i løpet av år. Ny bru vil ha bredde 10 meter, lengde meter. Brua ligger i et område det er registrert kvikkleire. 12. Kurvatur er ikke etter vegnormalen, vegen har for skarpe svinger og for bratte bakker. Det er behov for å legge om vegen på deler av strekningen. Kartutsnitt inklusiv punkthenvisninger 13

16 Alt. 2 Ny trasé på andre siden av dalen, ca. 7,5 km ny veg. Ny trasé fra sving før Breivikeidet bru ved Sandeggen, til fv.51 mot Sjursnes, sluttpunkt på myrene mellom Fjellstad og Lauvli, ca. 7,5 km ny veg. - Ny veglinje i uberørt terreng. - Vegen kan legges i henhold til krav i vegnormaler for geometri. - Geotekniske forhold er gode på denne siden av dalen. - Teknisk sett er det fullt mulig å bygge ny veg her. - Behov for utredning i en eventuell videre planprosess. 13. Behov for bru ved Tepphaugelva. Brua vil ha bredde 10 meter, lengde meter. 14. Eventuell rasfare må utredes. I skredfarekart er det markert område for skredfare, men vegetasjon i området viser ikke at det har gått skred her. Må uansett utredes. 15. Behov for stor kulvert eller bru ved kryssing av bekk. 16. Behov for stor kulvert eller bru ved kryssing av bekkedal Forkastede alternativer Det var sett på flere varianter av alternativ 2 i tillegg til det som er utredet. En variant tok utgangspunkt samme sted som 2a, men skrådde så opp og til oversiden av Tepphaugen og lengre oppe i lia enn alt. 2 videre nordover. Et annet tok utgangspunkt samme sted som alt.2, men krysser Tepphaugelva litt lengre oppe enn alt. 2, og holdt seg deretter mer under fjellsida enn alt. 2 Flere hadde ulikt sluttpunkt mot nord, både nærmere Sjursnes og nærmere Hov. Disse alternativene ble forkastet fordi det ville gitt en mer komplisert linjeføring og dyrere veg. Alternativet med sluttpunkt nærmere Hov ville kommet inn i geoteknisk komplisert område med leire i grunnen, samt i områder med registrerte kulturminner jf Askeladden. 9. Plannivå og tidsløp Fylkestinget ba om en vurdering av plannivå og tidsløp i tilknytning til forslag til løsning for framtidig fylkesveg 91 og Breivikeidet bru. Dette vil variere ut fra hvilket alternativ som velges. Breivikeidet/Breivikdalen er i kommuneplanens arealdel i all hovedsak avsatt til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde (LNFR). Videre er det et forbud mot bygge- og anleggstiltak i et 100 m bredt belte langs elva. Dette betyr i realiteten at det ikke er store justeringer og utbygginger av vegen som skal til før man må ha hjemmel i en reguleringsplan før tiltak kan igangsettes. 9.1 Alternativ 1a, minimumsutbedring Alternativet innebærer fullføring av arbeidene igangsatt i 2009 med etablering av ny Breivikeidet bru og omlegging av tilstøtende vegstrekning på om lag 400 m. Det foreligger en reguleringsplan godkjent av Tromsø kommune den 29. september 2004 for dette tiltaket, som altså ikke vil være gjenstand for ytterligere arealplanlegging etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. En minimumsutbedring omfatter også utbedring eller utskifting av de øvrige 14

17 dagens bruer, samt punktvis utbedring av dagens veg for øvrig. Dette vil være tiltak som kan gjennomføres uten ny arealplan etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. En forutsetning vil være at tiltakene finner sted innenfor dagens vegareal. Hvis ny bru må justeres så mye at man kommer utenfor vedtatte formålsgrenser må man enten få dispensasjon fra reguleringsplanen eller planen må justeres og tas opp til ny behandling. Forutsatt at man unngår ny reguleringsplanbehandling vil tidsforløpet for dette alternativet utelukkende være knyttet til nødvendig teknisk prosjektering og tilhørende undersøkelser, og ikke behandling av plan eller byggesak i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. 9.2 Alternativ 1b, oppgradering av dagens veg til en standard i henhold til vegnormal Alternativet innebærer en generell breddeutvidelse på strekningen, samt nødvendig omlegging av vegens horisontal- og/eller vertikalkurvatur på enkelte delstrekninger. Tiltak forventes så omfattende at det vil måtte være nødvendig med hjemmel i en reguleringsplan for å få tillatelse til gjennomføring og utbygging. Det vil være tilstrekkelig å utarbeide en reguleringsplan med planbeskrivelse, og i følge Tromsø kommune vil det ikke være nødvendig med en utredning i henhold til forskriften. Området der traséen går i dag anses i utgangspunktet å være oversiktlig. Hovedtrekkene i arealbruken på strekningen vil ikke endres vesentlig som følge av en utbedring. Dog vil det være behov for erverv av areal for å gjennomføre tiltaket. Generelle krav om informasjon, offentlighet, tiltakets allmenninteresse, adgang for berørte parter til å klage på vedtak tilsier også at alternativ 2 bør hjemles i en reguleringsplan (områderegulering, jfr. plan- og bygningslovens 12-2). Tidsløpet vil først og fremst henge sammen med lovpålagt behandling av reguleringsplan. Erfaringer tilsier at det går minimum 1 år fra varsel om oppstart til det foreligger et vedtak om godkjenning av reguleringsplan. I dette inngår lovpålagte høringsperioder. I tillegg kan det klages på vedtaket om godkjenning av plan. Behandling av klage kan ta 3 måneder. En slik tidsramme vil normalt også være tilstrekkelig for utarbeidelse av planmateriale. I dette tilfellet må det dessuten tas forbehold om tidsramme for undersøkelser og utredninger av de krevende grunnforholdene. Forekomstene av silt og kvikkleire som gjør seg gjeldende ved dette alternativet, kan gjøre det nødvendig med tidkrevende og ekstra grundige grunnundersøkelser og -vurderinger. Dette kan medføre at planleggingstiden strekker ytterligere ut i tid. 9.3 Alternativ 2, ny trasé Alternativet innebærer bygging av 7,5 km ny veg i et område uten tyngre tekniske inngrep og som nyttes til friluftsliv, jord- og skogbruk og reindrift (beite og trekk), og framstår som et til dels urørt naturområde. Utbyggingen innebærer en vesentlig endring i arealbruken i et landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde, jfr. kommuneplanens arealdel, og representerer derfor en planleggingsoppgave av en annen karakter enn alternativ 1a og 1b. Tiltaket må vurderes opp mot forskrift om utredninger. Antatte kostnader for vegbyggingen tilsier at dette er et såkalt vedlegg II-tiltak (og ikke et vedlegg I-tiltak, jfr. forskrift om utredning). Det skal vurderes etter kriteriene i forskriftens 4 hvorvidt 15

18 tiltaket må utredes. Kriteriene sier blant annet: at tiltak skal utredes dersom det «.kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov.» Dette trasé-alternativet vil som sagt berøre et område uten tyngre tekniske inngrep, og som blant annet nyttes til høst- og vårbeite for reindriften, foruten at vegtraséen krysser drivingsleier. Beiteområdene strekker seg fra nede i dalbunnen og opp mot fjellet. Slik kunnskapen er om det aktuelle planområdet, kan det ikke utelukkes at vegprosjektet kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov. Følgelig tilrådes at vegtiltaket utredes i henhold til forskriften. Aktuelle tema i en utredning, foruten reindrift, går fram av kap i denne rapporten. Planog arealbrukssituasjonen i tilknytning til dette alternativet anses like fullt for å være oversiktlig. Følgelig er det ikke nødvendig med en kommunedelplanprosess forut for et endelig planvedtak. En utredning anbefales dermed utført i tilknytning til en reguleringsplan (områderegulering, jfr. plan- og bygningslovens 12-2). Utredningen kan redegjøre for alternative traséer for framføring av vegen på strekningen, og for er for aktuelle hensyn og temaer, samt en begrunnet anbefaling av alternativ. Det anses vesentlig for tidsbruken at man kan avklare et slikt prosjekt gjennom ett planvedtak. Behovet for fagutredninger er større for alternativ 2 enn alternativ 1b. Det vil være ønskelig med 2 barmarksesonger. Det må dermed påregnes et større tidsforbruk totalt, selv om selve behandlingen av en reguleringsplan ikke antas å ta mer enn vanlig tid. Det presiseres at en da ikke tar i betraktning et eventuelt behov for politiske drøftinger av vegutbyggingen i en større regional og nasjonal sammenheng. Det forutsettes altså at reguleringsplanen fremmes og utarbeides med bakgrunn i en avklart prioritering av fylkesvegprosjekter. Planprogram for reguleringsplanen Ved oppstart av reguleringsarbeid som må gjennom en fullverdig utredning, må det lages et planprogram. Planprogrammet kan på mange måter erstatte behovet for en kommunedelplan, da man i planprogrammet kan gjøre rede for hvilke alternativer for traseutbedringer som foreligger. 6 i forskriften lyder: «Planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal redegjøre for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses som viktige.relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet (herunder medvirkning fra myndigheter, parter og interesseorganisasjoner)» I dette tilfellet kan man altså i forbindelse med fastsetting av planprogrammet (etter at det har vært til offentlig ettersyn og på høring) ta stilling til hvilket alternativ man skal gjennomføre et reguleringsarbeid for. Det vil det være kommunen som skal gjøre, men selvsagt i nært samarbeid med vegholder og forslagsstiller. På den måten kan planprogrammet sies å komme i stedet for en kommunedelplanprosess. Planprogrammet må beskrive de realistiske og relevante alternativene. Det som er kalt minimumsutbedringen beskrives. I prosjektgruppas rapport er det beskrevet tiltak som BØR gjøres i tillegg til det som MÅ gjøres. Alle disse tiltakene kan da inngå i alternativet «Minimumsalternativet». Alternativet med bygging av ny veg beskrives også i form av de tiltak som er nødvendige, jfr. prosjektgruppas rapport pkt 8 (beskrivelse av alternativene). 16

19 14 i forskriften lyder: «Planprogram, og eventuelt utredning, kan også benyttes til å ta stilling til hvilke alternative lokaliteter man gjennomfører et reguleringsarbeid etter plan- og bygningsloven.» Med disse forbehold og forutsetninger vil planlegging og tilhørende prosesser for dette alternativet ta fra 2 til 3 år. Alt. 1a Alt. 1b Alt. 2 Plannivå Justering av reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan m/ku Tidsløp reguleringsplan 0,5-1 år 2 3 år 2 3 år Tidsløp byggeplan 0,5 år 1 år 1 år 10. Grunnforhold Sammendrag Området har store løsmasseavsetninger og svært varierende grunnforhold med store innslag av siltige masser og leire som stedvis er kvikk. Alternativ 1a anses å kunne bygges relativt enkelt, men til en vesentlig kostnad. Eventuelle stabiliserende tiltak kan begrenses til vegens nærområde. Alternativ 1b vil utløse krav om områdestabilitetsvurderinger i områder det er kvikkleire. Dette er en krevende prosess som vil kunne medføre omfattende krav til sikring av skråninger og plastring av bekkeløp. Alternativet vil kreve omfattende grunnundersøkelser. Kostnader og gjennomførbarhet knyttet til alternativet er svært usikre inntil undersøkelsene er gjennomført. Det kan bli nødvendig med store terrenginngrep for å sikre tilstrekkelig stabilitet. Alternativ 2 går gjennom enklere grunnforhold, antatt uten ekstraordinære problemstillinger. Det er behov for vurderinger av avrenning fra fjellsidene og flomberegninger i elvene som må krysses. Ett potensielt skredområde må passeres, men vurderes å være mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot skred med enkle tiltak. Ved en opprusting av Fv51 må områdestabiliteten utredes. Hov bru ligger i en kvikkleiresone Geologi Geologien er beskrevet i bl.a. notatene «Kvartærgeologi ved Breivikeidet», datert , og Punktering av artesiske lag og utvasking av siltige masser på Breivikeidet. Se også publikasjoner fra Universitetet i Tromsø (UiT) og Breivikdalen er rik på mektige løsmasseavsetninger og er et godt eksempel på de kompliserte prosesser som foregikk da isen trakk seg tilbake samtidig med at landet sakte hevet seg. Man antar at hele dalgangen mellom Fagernes og Breivikeidet hovedsakelig er avsatt i forbindelse med nedsmeltingen av den store innlandsisen som dekket Norge under siste istid. Breens smelting og tilbaketrekning gikk over flere hundre år. I denne perioden var det flere brefremstøt som resulterte i en kompleks oppbygging av sedimentlagene. Disse indikerer bl.a. hvordan breen var plassert og hvor brefoten sto. Samtidig med tilbaketrekningen hevet 17

20 landoverflaten seg. Stagnasjoner i denne prosessen førte blant annet til at det ble dannet terrasser i ulike nivåer avsatt der breelvene rant ut i havet. Marin grense ligger på rundt 55 m over dagens havnivå. Breivikelva/Storelva og tilførselselver til denne har erodert ut mye av de gamle terrassene av relativt grove masser, men en ser fremdeles rester bl.a. på Sandeggmoen, Litlemoen og på sør-østsiden av dalen. Langs begge dalsidene finner en også flere store skredgroper og andre tegn på skredaktivitet. Flere av skredgropene indikerer at skredmassene har vært leire/silt, noe som tyder på at det finnes leirige sedimenter også over elvenivå over store områder. Breivikelva / Storelva renner i fine meandre gjennom grus og sandavsetningene på Stormo og ned mot Breivikeidet ved enden av elveløpet. I partiet i mellom går elva i marine silt- og leireavsetninger. Her er elveløpet mer tilfeldig, noe som antagelig skylles at leire og siltige masser har rast ned langs elvekanten. Utvasking av siltige masser i dette området blakker vannet i elva. Det er kun ved lav vannføring at vannet i elva er klart gjennom hele dalen. Grunnundersøkelser utført både av NVE, SVV og UiT bekrefter de sammensatte forholdene, bl.a. ved at jordarten kan variere mye over korte avstander. Hele vassdraget på 163 km 3 er vernet. Langs de høye fjellene på begge sider av elva, men tydeligst på nordsiden finnes flere markerte steinsprangtaluser. Disse er som regel sorterte med det fineste materialet som grus øverst, og det groveste som kampesteiner nederst. Disse er derfor veldig permeable og kan mate grunnvannet lenger ned. Vanntrykk fra høyereliggende permeable sandterrasser og fjellene bak kan bidra til poreovertrykk i grunnen ned mot elva. Høyt poretrykk i kombinasjon med lett eroderbare siltige masser bidro til den omfattende utvaskingen ved Breivikeidet bru. Noe som førte til store setninger i de siltige massene på nordsiden av elva. Høye poretrykk i grunnen reduser kornkontakttrykket mellom jordpartiklene i grunnen, eller effektivspenningen, og dermed skjærfastheten til jorda. I tilfeller der poretrykket nærmer seg totalspenningen blir effektivspenningen marginal. I slike situasjoner kan små endringer i lastbildet, for eksempel nedbør som metter det øvre jordlaget, føre til skred. En teori er at høyt poretrykk på denne måten var en medvirkende årsak til kvikkleireskredene som gikk ved Russevanka i Det høye poretrykket kom til syne ved bl.a. en liten geysir med blakket vann i skredgropa etter hendelsen. Denne ble beskrevet i en artikkel i avisa Nordlys På neste side vises et kvartærgeologisk kart. De lysblå områdene er marine avsetninger som silt og leire. Det er i disse områdene eksisterende veg har utfordringer i dag. De oransje områdene viser breelvavsetninger med noe grovere masser, hovedsakelig sand. De lysegule områdene er retransporterte masser som er avsatt av elva. Grunnundersøkelser viser marine avsetninger under de fluviale avsetningene flere steder. De røde punktene viser hvor det er påvist kvikkleire. 18

21 1: Ikke angitt Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert Morenemateriale, uspesifisert Morenemateriale, sammenhengende, stedvis tykt Morenemateriale, usammenhengende/tynt Moreneleire Avsmeltningsmorene Randmorene Drumlin Breelvavsetning Breelv- og elveavsetning Bresjøavsetning (glasilakustrin avsetning) Breelv- og/eller bresjøavsetning Innsjøavsetning (lakustrin avsetning) Innsjø og/eller bresjøavsetning, uspesifisert Hav- og fjordavsetning, uspesifisert Hav- og fjordavsetning, sammenhengende, stedvis tykt Marin strandavsetning, sammenhengende Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende/tynt Skjellsand Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert Elveavsetning, sammenhengende dekke Elveavsetning, usammenhengende/tynt Flomavsetning (uspesifisert) Flomavsetning, sammenhengende Flomavsetning, usammenhengende/tynt Vindavsetning Forvitringsmateriale, uspesifisert Forvitringsmateriale, sammenhengende, stedvis tykt Forvitringsmateriale, usammenhengende/tynt Blokkhav Skredmateriale, uspesifisert Skredmateriale, sammenhengende, stedvis tykt Skredmateriale, usammenhengende/tynt Fjellskred/steinsprang Fjellskred Steinsprang Løsmasseskred Torv og myr (organisk materiale) Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn Usammenhengende/tynt løsmassedekke, uspesifisert Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert Bart fjell Bart fjell/fjell med usammenhengende el tynt dekke Kvikkleire_punkt Su_omrørt [kpa] 0,1-0,5, dvs kvikkleire 0,6-1,5 1,6-2,0 oyvhel, Statens vegvesen Kildedata fra intern kvikkleirekartlegging og løsmassedata fra NGU Forprosjekt Fv91 Breivikeidet bru-hov Kvartærgeologisk kart, punkter med påvist kvikkleire og vegalternativer Breivikeidet fergeleie Problemområde Minde-Hov Hov bru Fv51 Fv91 alternativ 1a og 1b Russevanka bru Breivikeidet bru Fv91 alternativ

22 10.2. Geotekniske vurderinger - alternativ 1 Alternativ 1 er en utbedring av eksisterende veg fra svingen før Breivikeidet bru og til krysset der Fv. 91 møter Fv. 51 ved Hov. Vi skiller mellom to ulike oppgraderinger, kalt alternativ 1a og alternativ 1b. Begge alternativene inkluderer ny bru over Breivikelva og Russevanka. Særlige problemområder i alternativ 1: - Ny Breivikeidet bru. På bakgrunn av den omfattende utvaskingen i området vil brua kreve en lett fundamentering, og at området som blir belastet av brufundamentene blir drenert. Ny bru bør legges i samme trase som dagens Baileybru, dette vil føre til at vegen i en periode blir stengt. Høyt poretrykk og siltige masser krever at byggefasen følges nøye opp av geotekniker og hydrolog. Det er uenighet og diskusjoner i fagmiljøet rundt valg av fundamenteringsløsning. - Russevanka terreng og bru. Brua må byttes i løpet av noen år. Kvikkleireskredene i 2011 gikk få meter fra eksisterende veg og bru. Skredområdet var ca. 100*150m. Grunnundersøkelser og beskrivelse av tiltaket som ble gjort for å stabilisere skredgropa i ettertid er beskrevet i rapport «Fv91 hp01 Russivanka, Breivikeidet. Grunnundersøkelser etter jordskred» SVV(2012). - Minde-Hov. Terrenget her er krevende med store høydeforskjeller. Området må undersøkes nærmere hvis en skal i gang med anleggsvirksomhet gjennom området. Elva eroderer i foten av skråningen, slik at en plastring av denne kan være nødvendig for å bedre stabiliteten. Det er tidligere utført noe plastringstiltak, og det må vurderes om dette er tilstrekkelig. Det er store setninger på eksisterende veg. Også hus i området skal ha seget mye. Dette er typisk for området. Prosjektering og senere utbygging i dette området vil kreve omfattende grunnundersøkelser, både resistivitetsmålinger og grunnboringer vil være aktuelt. I tillegg må poretykket følges opp der det skal utføres inngrep. Kombinasjonen av mulig kvikkleire, siltige masser og høye poretrykk gjør at alle tiltak i områder der de marine avsetningene (lys blå farge i kartet) er dominerende må gjøres med ekstra varsomhet og krever god planlegging. Drenering er sentralt. Kostnadene ved alternativ 1, og særlig 1b, blir derfor svært usikre. Man må regne noen millioner i grunnundersøkelser og prosjektering. Først etter disse undersøkelsene kan en komme med kostnadsoverslag. Vi ønsker også å presisere at grunnforholdene tilsier at en eventuell utbygging må følges nøye opp. Stabiliteten i området avhenger mye av vanntilgangen. Erosjon og utvasking av masser øker i våte perioder. Dette er synlig ved at elvene da er blakket. Kun i tørre perioder er vannet i elvene blankt. Et endret klima med mer nedbør vil derfor ytterligere forsterke erosjonen i området. Større vanntilgang kan også øke poreovertrykket i grunnen. Faren for utvasking og kanaldannelser som observert ved Breivikeidet bru kan øke. Poretrykk reduserer også styrken i jorda direkte Alternativ 1a Alternativ 1a er definert som en generell forsterkning av vegen slik at den oppnår 10 tonns bæreevne. Noe grøfting vil bli aktuelt og de mest telehivutsatte områdene bør frostsikres for å øke levetiden til asfaltdekket. 20

23 Ettersom Alternativ 1a innebærer en mindre opprusting av eksisterende veg er det ikke nødvendig med egen regulering. Vi vurderer det derfor slik at arbeidet kan utføres uten områdestabilitetsvurderinger. I nærområdet til Russevanka bru bør det imidlertid gjøres en grundigere vurdering av stabilitetsforholdene. Dette arbeidet er påbegynt. Regelverket som regulerer bygging i kvikkleiresoner utløses ved nyanlegg eller større utbedringer. Det er dermed en skjønnsvurdering når reglene vil slå inn. Generelt sier Statens vegvesen at forsterkning av vegen defineres som vedlikehold og kan utføres uten full utredning av områdestabilitet. Like fullt må man forsikre seg om at tiltak som utføres ikke fører til vesentlig forverring av stabiliteten i området. På spesielle problempunkter kan det bli aktuelt med geotekniske tiltak som for eksempel bruk av lette fyllmasser i vegfyllinger Alternativ 1b Alternativ 1b er en større omlegging av eksisterende veg slik at denne oppnår vegnormalstandard som definert i kapittel 7. Denne omleggingen vurderes såpass omfattende at det kreves egen regulering. Hvis omleggingen berører områder der det er påvist kvikkleire vil NVEs krav til bygging i kvikkleire bli gjeldende. Disse er beskrevet nærmere i kapittel I praksis betyr dette at der det er kvikkleire i nærheten av eller under vegen må alle skråninger som henger sammen med denne kvikkleiresona sikres dersom stabiliteten i dag er for lav. Betydningen og omfanget av dette er vanskelig å anslå uten svært grundige grunnundersøkelser. Tidligere undersøkelser har i hovedsak konsentrert seg om nærområdene til Breivikelva. Der er det funnet svært variable grunnforhold med hyppige innslag av middels fast kvikkleire. Disse undersøkelsene er beskrevet i detalj i rapport «Leirkartlegging Breivikeidet, Troms» fra Multiconsult (2000). Konklusjonen herfra var at vegen tilsynelatende ligger trygt. Rapporten er relevant for vegstrekningen Minde-Hov. Etter at denne rapporten ble skrevet har det kommet nye retningslinjer for bygging i kvikkleiresoner. Dette fører til at de vurderingene som da ble gjort må vurderes i lys av nytt regelverk. Multiconsult har i notat RIG-1 redegjort for nye vurderinger utført i år. Det er her gjort nye beregninger som indikerer at sikkerheten etter dagens krav er alt for lav. For å bedre sikkerheten så mye som kreves kan det bli nødvendig med omfattende senkning av terrenget oppe på terrassene ovenfor vegen. Massene som da må graves bort består av erosjonsømfintlige sandmasser. Ved senkning av terrenget oppstår fare for grunnbrudd, kanaldannelser og utvasking som følge av høyt poretrykk. Notatet omhandler strekningen Minde-Hov, men samme type problemer er det også i området ved Russevanka. Kartgrunnlaget vi har tilgjengelig pr. i dag er for dårlig til å gjøre nødvendige endelige stabilitetsberegninger. Laserscanning av området er bestilt. Dette vil gi bedre grunnlag for nye vurderinger. 21

24 10.3. Geotekniske vurderinger - alternativ 2 I alternativ 2 legges traséen på sørøstsiden av Breivikdalen. Kvartærgeologisk kart viser her et platå som er en sammenhengende breelvavsetning. I øst går vegen over, men helt i kanten av hav- og fjordavsetninger. Det er grunnundersøkt i de punktene som er ansett som potensielt kritiske med tanke på stabilitet. Resultatene er framlagt i rapport «Fv91 Breivikeidet. Grunnundersøkelser. Datarapport.» fra Multiconsult (2012). Skråningshellinger er gunstige i stabilitetssammenheng. Vegen kan legges i områder det er grunt til berg. Løsmassene består av sand og silt over faste masser. I to undersøkte punkter ut mot dalen på nordsiden av vegen er det funnet leire, men disse er langt fra den foreslåtte veglinja. Ca. halve veglengden ligger i områder med grus, sand og silt. Den andre halvparten kan trekkes inn i morene- og fjellterreng om ønskelig. Ved tilkobling mot fv.51 er det en bekkedal som må krysses. I bunnen av denne bekkedalen er dybden til berg beskjeden, og det anses derfor ikke å være noen utfordringer knyttet til denne. Foreslåtte veglinje ligger i et svært jevnt terreng med små dybder til berg. Det er ikke påvist sensitiv eller kvikk leire i noen av de undersøkte punktene. Det vurderes derfor å ikke være spesielle geotekniske utfordringer knyttet til dette alternativet. Men, det bemerkes at tettere grunnundersøkelser vil bli nødvendig. Forslaget krysser flere mindre og en større tilførselselv til Breivikelva. Flomberegninger må utføres for å dimensjonere type krysning (bru/rør/kulvert) og lysåpning av disse. Et framtidig våtere klima vil først og fremst ha betydning for dimensjonering av dreneringssystemet og bruene ved elvekrysningene. Ny veg må dimensjoneres etter dette. Vegen må passere i foten av Tepphaugane. Faren for snøskred og steinsprang er vurdert i notat Sannsynligheten for steinsprang/skred av en slik dimensjon at det kan være fare for den planlagte veglinja anses som liten, men kan ikke utelukkes. Faren for snøskred kan heller ikke utelukkes selv om farepotensialet vurderes som lavt. Ved endelig valg av linje må det gjøres vurderinger rundt lokalisering av veg og eventuelt etablering av fanggrøft. Det anses mulig å oppnå ønsket sikkerhetsnivå for vegen ved bruk av disse enkle metodene Geotekniske vurderinger - Fv.51 Strekningen fra Hov og opp mot der alternativ 2 kommer inn på Fv. 51 går, i følge kvartærgeologisk kart, i elveavsetninger. Under disse er det påvist leire og kvikkleire i varierende omfang. Ved Hov bru er det påvist leire til stort dyp på begge sider av brua. Dersom vegen skal breddeutvides og justeres vil krav om stabilitetsvurderinger av området bli gjeldende. Dette krever egen regulering og uavhengig kontroll, se kapittel 5. Tiltak langs Fv. 51 bør vurderes opp mot planlegging av en ny Ullsfjordforbindelse. Vegen har i dag ikke vegnormalstandard. Ny bru på Hov må bygges i løpet av noen år. Denne kostnaden kommer uansett valg av vegløsninger for øvrig. 22

25 10.5. Krav til utbygging i kvikkleiresoner I 2008 kom nye krav til stabilitetsvurderinger ved utbygging i kvikkleiresoner. Regelverket forvaltes av NVE gjennom «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddsegenskaper», populært kalt «Kvikkleireveilederen». Kommunen er ansvarlig for at regelverket følges opp i regulerings- og byggesaker. Geoteknisk prosjektering i et område med kvikkleire vil generelt bli plassert i geoteknisk kategori 3. Det innebærer at all prosjektering skal kontrolleres av en uavhengig tredjepart. NVE sier gjennom regelverket for utbygging i slike soner at tiltaket som planlegges minimum skal ha en sikkerhet mot brudd (materialfaktor γ M, eller «sikkerhetsfaktor») større enn 1,4. På grunn av måten et kvikkleireskred kan utvikle seg på innebærer dette at alle skråninger som på noen måte kan påvirke det planlagte tiltaket skal ha denne sikkerheten. Eksempler på problemstillinger for dette prosjektet er: - Vegfylling og terreng nedenfor vegen - Skråning mot elv på nedsiden av vegen - Skråninger på oversiden av vegen - Skråninger mot elv oppstrøms av vegen der et eventuelt skred kan føre til oppdemming og senere flom ved dambrudd - Generell terrenghelling Et viktig moment her er at om det går et skred et sted endres geometrien i området. Dette igjen kan føre til nye skred som griper om seg. I komplekst terreng med store høydeforskjeller er dette derfor ingen enkel prosess. Det kan være vanskelig å sette grensene for hvor langt unna vegen man må analysere terrenget, og det eksisterer i dag ingen entydig praksis på dette området. Dersom sikkerheten for de naturlige skråningene ikke oppfyller kravet γ M >1,4 må skråningen sikres. Man kan sikre skråninger på flere måter, men mest naturlig i dette området er gjennom topografiske endringer. Det vil si å avlaste toppen av skråninger, legge motfyllinger i bunnen av skråninger eller å slake ut skråninger. Kravet ved slik sikring er at sikkerheten skal øke med et antall prosent alt etter hvor dårlige forhold det er fra før. I tillegg til NVEs regelverk om områdestabilitet sier Statens vegvesens regler at vegen og våre konstruksjoner skal ha sikkerhet på minimum 1,6 i kvikkleireområder. Dette gjelder ikke for skråninger langt unna vegen, men fører ofte i praksis til at terrenget nærmest vegen også skal ha denne sikkerheten. 20 % forbedring av stabiliteten kan også godtas etter SVVs regler. 23

26 11. Sektormyndigheter Samtlige sektormyndigheter ble orientert om forprosjektet i brev utsendt av Statens vegvesen i juni Hensikten var å få mest mulig informasjon om området på et tidligst mulig tidspunkt. Flesteparten av innspillene er tatt med i vurderingene i dette dokumentet. Nedenfor følger en oppsummering av innspillene som er kommet inn: 1. Reindriftsforvaltningen i Troms Området som berøres er innenfor vår, sommer og høstbeitene til Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet må tas med i planprosessen fra starten av. Det bes derfor om at Statens vegvesen også orienterer distriktet direkte om fremdriften i prosessen. Dagens vei krysser tre flyttleier for reindriften. Disse har et særskilt vern i reindriftslovens 22 og det er dermed ikke tillatt å sperre disse. Videre knyttes disse tre flyttleiene sammen, så det går også en flyttlei parallellt der det nå skal utredes en ny vei. Den nye veien vil derfor komme nærmere denne parallelle flyttleien enn dagens vei gjør. Slik det ser ut pr i dag, så vil sannsynligvis en mulig ny vei ikke bli et verre hinder for flyttleien enn eksisterende vei. Dette kommer bl.a. på størrelsen på ny vei, hva som skjer med den gamle veien og hvilke muligheter rein får til å krysse veien når de er på trekk og under organisert flytting. Reindriftsagronomen antar at forholdet til flyttleiene kan avklares tidlig i prosessen, bl.a. med avbøtende tiltak for å sikre praktiske muligheter for å benytte seg av flyttlei, men dette kan best avklares ved å involvere distriktet, da de kjenner detaljbruken av områdene best. Om flyttleiene: Flyttleiene knytter sammen oppsamlingsområdet på Stormheimfjellet, flyttleiene i Nakkedalen (Nahkkevaggi), Tepphaugdalen (Vuolevaggi) og krysser selve dalføret nord, nordøstover. Det kommer også en flyttlei ned fra området Nahkkevarri (Nakkefjellet) som knyttes sammen med disse flyttleiene. De omtalte flyttleiene er viktige for å opprettholde en mulighet til en tradisjonell flytting fra dette området til distriktets vinterbeiter i Mauken/Blåtind området (Målselv og Balsfjord kommuner). 2. Kulturminneforvaltning: Sametinget, Troms fylkeskommune og Tromsø Museum Sametinget peker på at området har potensial for hittil ikke registrerte kulturminner, men at ingen av alternativene ser ut til å være i direkte konflikt med hittil kjente kulturminner. Troms fylkeskommune har vært på en kort befaring langs trasé for alternativ 2, og har følgende å si om potensialet for funn av kulturminner i en eventuell neste utredningsfase: Berørt område fra fv. 51 og vestover virker ikke særlig sannsynlig med tanke på store forekomster av hittil ukjente automatisk freda kulturminner. Lengre vestover er det mer skog og noe tørrere og her virker sannsynligheten å være noe større, i første rekke forhold til fangstgropanlegg som fins i stort omfang på nordsiden av Breivikeidet. Tromsø Museum skriver at sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være minimal, og har ingen merknader til forprosjektet. Både Sametinget og Troms fylkeskommune har varslet om at det må gjøres grundige befaringer for å registrere eventuelle ukjente kulturminner. 24

27 3. NVE Peker på at alternativ 2 vil være et stort inngrep i et område som i dag i stor grad fremstår som urørt. Breivikelva er et vernet vassdrag og det foreligger bestemmelser som ikke tillater tiltak innenfor et belte på 100 meter fra elva. Området for alternativ 2 er lite kartlagt og vegtraseen vil være negativ for vernegrunnlaget da denne berører sideelver, rike skogbiotoper og myrområder. NVE er negativ til alternativ 2, og peker på at det er uvisst hvorvidt eksisterende veg på nordsiden av Breivikelva fortsatt må vedlikeholdes og sikres. 4. Fylkesmannen Stiller seg positiv til begge alternativ da de er kjent med de problematiske grunnforholdene i området og at hensynet til sikre og gode veger i denne delen av fylket må ivaretas. Uansett valg av trasé må gjennomføringen av utbygging skje i medhold av en reguleringsplan. En egnet modell for alternativ 2 kan være en kommunedelplan for å sikre en bredere analyse av dalføre, men vegens influensområde kan godt gjøres over et større areal selv om selve vegtraséen legges fram som en reguleringsplan. Ber Statens vegvesen om å avklare plannivå med planmyndigheten som er Tromsø kommune. Utredningen må også kommentere behovet for ny bru ved Nymark/Hov. Dette sett i sammenheng med framtidige løsninger for fergefri kryssing av Ullsfjorden. Faren for snøskred både langs dagens trasé og langs alternativ 2 må også tas med inn i helhetsvurderingen. Breivikelva er et varig vernet vassdrag og det foreligger flere registreringer og utredninger av naturforhold i dalføret som kan benyttes i det videre analysearbeidet. Minner om at planen må utredes i henhold til naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Oppsummert Tverrfaglighet og kontakt med de aktuelle sektormyndighetene vil uansett måtte vektlegges i videre planprosess. Parter i saken som Tromsø kommune, NVE, fylkesmannen, fylkeskommunen, Sametinget, reindriftsutøvere, grunneiere, m.fl. vil inviteres til egne møter ved milepæler i planarbeidet. 25

28 12. Konsekvensvurdering Innledning Det er utarbeidet en enkel vurdering for forprosjektet, basert på mest mulig kjent kunnskap. Det understrekes at dette ikke er en fullverdig utredning (KU) etter krav i Plan- og bygningsloven, men vi bruker her samme metodikk som KU iht. Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. For de ikke prissatte ene fraviker metodikken håndboka ved at det for alle tema utenom landskap ikke er laget verdikart for området. Verdivurderingen er likevel gjort utvalgte lokaliteter/områder og følger prinsippene for verdisetting i håndboka. Der det er knyttet stor usikkerhet til verdifastsetting eller omfang (og derved også ) er det omtalt spesielt. Tabell for oppsett av verdi-omfang for delområde/lokaliteter er benyttet for tema landskap og naturmiljø, mens øvrige tema er beskrevet i tekstform. Konsekvensvurderingen er en systematisk vurdering av relevante fordeler og ulemper som nye vegsystem eller tiltak på eksisterende vegnett vil føre til. Det er gjort en vurdering av både prissatte er og ikke prissatte er av vegtiltaket Anleggskostnader Det har vært gjennomført kostnadsberegning etter Anslagmetoden på utredningsnivå, dvs. med nøyaktighet +/- 40 %. Rapport fra denne beregningen foreligger. Alternativ 1a, minimumsutbedring: Her har vi tatt med utskifting av Breivikeidet bru, Russevanka bru, tilførselsveger til disse og forsterkning av vegen, men uten breddeutvidelse. Vi har også regnet en variant der bare Breivikeidet bru og tilførselsveger til denne er med. Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard: Her er det tatt med utretting av svinger og utslaking av bakker, utskifting av fire bruer, breddeutvidelse til vegbredde 7,5 meter og forsterkning av hele vegstrekningen. Bruene er Breivikeidet bru, Russevanka bru, Breidalselva bru og Langdalselva bru. To av bruene, Breidalselva og Langdalselva, er imidlertid i god stand, så hvis man kan godta at de er smalere enn standard, så behøver man ikke skifte de ut nå. Alternativ 2, ny trasé: Veg i ny trasé på sørøstsiden av dalen, ca. 7,5 km. Innbefatter en bru og to store kulverter. Vi har i disse beregningene ikke tatt med fjerning av Breivikeidet bru eller utbedring av eksisterende veg som må gjøres dersom denne blir nedklassifisert. Total kostnad, eks. mva. [mill kr] Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard Alternativ 2, ny trasé Fv Total kostnad, inkl 25 % mva. [mill kr] 26

29 12.3. Prissatte er Det har vært kjørt nytte/kost-beregninger i programmet Effekt for alternativene, med to ulike sluttpunkt, jfr. kap. 7. I) sluttpunkt på Hov, kryss fv.51/fv.91 og trafikk mot fergeleiet II) sluttpunkt i kryss mellom alt.2/fv.51 mot Ullsfjordforbindelsen. I) Sluttpunkt på Hov, kryss fv.91/fv.51, trafikk mot fergeleiet Netto nytte NN Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen ,02 Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg ,98 Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard ,02 Alternativ 2, ny trasé med utbedring av fv ,17 Netto nytte pr. budsjettkrone NNB II) Sluttpunkt i kryss alt. 2 /fv.51, trafikk mot Ullsfjordforbindelsen Netto nytte NN Alternativ 1a, minimumsutbedring på hele strekningen, inkl. fv ,99 Alternativ 1a, kun Breivikeidet bru med tilførselsveg, inkl. fv ,95 Alternativ 1b, oppgradering til vegnormalstandard, inkl. fv ,01 Alternativ ,50 Beregningene er gjort med dagens trafikktall og en beregningshorisont på 25 år. Netto nytte pr. budsjettkrone NNB Når netto nytte pr. budsjettkrone (NNB) er negativ bruker samfunnet mer penger på prosjektet enn det de får igjen. Negativ netto nytte (NN) betyr at innsparing man oppnår med prosjektet er mindre enn det samfunnet har av utgifter. I dette tilfellet der man bare har negative tall betyr det at ingen av alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det er det svært få vegprosjekt i Norge som er. Alternativ 2 med sluttpunkt mot Ullsfjordforbindelsen er det som er minst ulønnsomt og som gir størst nytte. Ved en framtidig Ullsfjordforbindelse er det mest samfunnsøkonomisk å velge alternativ 2. Hvis trafikken fortsatt skal gå til ferga vil de tre alternativene for utbedring av eksisterende veg gi omtrent likt resultat når det gjelder netto nytte pr. budsjettkrone, men alternativet ved oppgradering til vegnormalstandard gir best nytte for trafikantene. 27

30 12.4. Ikke prissatte er Metode Metodikken for vurdering av ikke-prissatte er i Statens vegvesens håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: 1. Vurdering av verdi 2. Vurdering av omfang 3. Vurdering av Vurdering av verdi Et områdes verdi skal vurderes innenfor en tredelt skala fra liten til stor verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Vurdering av omfang Omfanget av de effekter som den nye vegen gir skal vurderes i en femdelt skala fra stort positivt omfang via lite/intet omfang til stort negativt omfang. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, innenfor det enkelte fagtema, og graden av denne endringen. Vurdering av Konsekvens av tiltaket for et område eller miljø fremkommer ved å sammenholde områdets eller miljøets verdi og omfang. Dette gjøres i en matrise, vifte (figur foran). Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2006). Konsekvens angis på en nidelt skala fra meget positiv (++++) til meget stor negativ (----). Prinsippene og kriteriene for disse er samkjørt, slik at for eksempel stor verdi innenfor ett fagtema er sammenlignbart med stor verdi innenfor et annet fagtema. Den samlede helhetlige vurderingen av alle temaene vil likevel måtte preges av at de enkelte temaene er ulike i sin karakter. Naturmiljø og kulturmiljø er vernetemaer, og når noe går tapt vil det være borte for alltid. Dette gjelder også ikke-fornybare naturressurser. Nærmiljø og landskapsbilde er til dels formingstemaer, hvor måten tiltaket gjennomføres på vil være av betydning. Det er lagt vekt på å utarbeide kriterier som gir grunnlag for etterprøvbarhet av resultatene. Konsekvensvurderingene for landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser skal vises i egne tabeller i kapitlene som omhandler hver deltema. 28

31 I arbeidet med de ikke-prissatte temaene avgrenses området der vegtiltaket har innvirkning. Et slikt influensområde kan være forskjellig fra tema til tema og vil ofte måtte avgrenses ulikt. Dette skal det redegjøres for nærmere under hvert tema. Følgende ikke-prissatte er er vurdert i dette forprosjektet: Miljø: - Landskapsbilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Naturressurser: - Landbruk, reindrift Landskapsbilde Temaet landskapsbilde, basert på Håndbok 140 tar for seg de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Det er utarbeidet en egen temarapport for landskapsbildet. I det etterfølgende presenteres utdrag fra denne rapporten. Metode og datagrunnlag Tematisk avgrensning Temarapporten tar for seg en kort beskrivelse av landskapet, generelle utfordringer, samt vurderinger av vegalternativene. I forhold til plannivå, og oppdragsportefølje (ikke ren KU) er tema landskap vurdert og tilpasset det nivå prosjektet er på. Med bakgrunn i dette knyttes ikke rapporten til en fullverdig vurdering basert på Håndbok 140 Konsekvensanalyser, men som en utredning der deler av framgangsmåten til skisserte håndbok, herunder verdisetting og omfang er brukt. Det er mest hensiktsmessig at reiseopplevelsen vurderes i forhold til strekningen som helhet, ikke for de enkelte delområdene. Verna vassdrag Breivikelva er vernet i verneplan 1 for vassdrag. Vernegrunnlag: Vassdraget er viktig del av et variert landskap med store avsetninger i dalbunnen. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, avsmeltingshistorie, geomorfologi og landform, botanikk, vannfauna og landfauna særlig fugleliv. Nærhet til større tettsted. Friluftsliv er viktig bruk. (kilde: 29

32 Nasjonale føringer Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen (2004). Stortingsmeldinger nr Bedre miljø i byer og tettsteder. Stortingsmeldinger nr Regional planlegging og arealpolitikk. Naturmangfoldloven (2009) Plan og bygningsloven, 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen (2008). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057). Beskrivelse av landskapet Som grunnlag for å kunne vurdere og beskrive landskapets overordnede karakter, samt verdi har Norsk institutt for jord- og skogforskning (NIJOS) utarbeidet en rapport som beskriver norske landskapsregioner (NIJOS-rapport 10/2005). For å vurdere og beskrive landskapet innenfor hvert delområde i planområdet, vil følgende tema bli vurdert: - terrengform og romdannelse (daldrag, lier, skrenter, fjell, raviner, rygger, skalaforhold, landemerker med mer) - arealbruk og bebyggelse (typer bebyggelse, masseuttak, kraftlinjer, veger, vernet areal med mer) - vegetasjon og vann (vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, kulturmark, hogstflater, vann, vassdrag med mer) Influensområde Influensområdet omfatter hele landskapet som tiltaket lokaliseres i og er i nærheten av, og det området som tiltaket har visuell innvirkning på. Enhetlige delområder Inndelingen i delområdene er gjort med utgangspunkt i terrengform, romdannelse, og vegetasjon. Det er likevel flytende overganger mellom delområdene. Ny trasé har kun ett område. Bakgrunn for valget er at vegtiltaket vil følge hoveddraget langs fjellsiden. Når man ferdes der, har man en klar opplevelse av det store dalrommet, fordi man hele tiden relaterer til de steile fjellveggene på motsatt side av dalen. Vurdering av verdi Et områdes verdi skal vurderes innenfor en tredelt skala fra liten til stor verdi. Den tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper i henhold til fig 6.8 i HB 140. Kriterier som benyttes for fastsettelse av verdi er mangfold/variasjon, helhet/kontinuitet og inntrykksstyrke/intensitet. Vurdering av omfang Omfanget av hvor store negative eller positive endringer den nye vegen gir skal vurderes i en femdelt skala fra stor positivt omfang via lite/intet omfang til stort negativt omfang. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene, innenfor landskapsbilde, og graden av denne endringen. Omfang vil være en kombinasjon av inngrep, synlighet, fjernvirkning og tilpassing av vegen til terreng. Konsekvens Konsekvens av tiltaket for et område fremkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfang. Konsekvensen av tiltaket blir så beskrevet fra en skala fra svært stor negativ til svært stor positiv. Deretter gjøres en samlet vurdering av hvilket alternativ som er best eller dårligst. 30

33 Landskapsanalyse Landskapsregioner Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap. Referansesystemet for landskap deler Norge inn i landskapsregioner og underregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter som er beskrevet med utgangspunkt i seks grunnleggende landskapskomponenter: landskapets hovedform landskapets småformer vann og vassdrag vegetasjon jordbruksmark bebyggelse og tekniske anlegg Breivikeidet ligger innenfor region 32 med underregioner 32.18, og Den grenser til underregion Fjordbygder i Nordland og Troms (underregioner Balsfjorden, Tromsø, og Ullsfjorden) Landskapets hovedform er variert fra spisse tinder til rolige åser. Likeledes varierer hellingen på skråningene fra slake åsflater til stupbratte fjellsider. Fjell-landskapet trenger ikke ha direkte kontakt med fjordene. Vi finner U-forma daler og hengende sidedaler. Regionen har også betydelige innslag av mer rolige landformer som for eksempel mindre daldrag. De ulike fjellformasjonene ligger ofte som bakteppe i disse daldragene. Korte fjordarmer fortsetter som U-dal, og har ofte godt med løsmassedekke. Rasrenner og rasvifter er vanlig. Bjørkeskog er dominerende i regionen. Gråor forekommer også, og har sitt voksested på leirjord og elvebanker. Store myrareal er kjennetegn for regionen. Typisk for bebyggelsen er at den er spredtbygd. Omfattende bureising i 1930-åra førte til framvekst av mange småbruk. 36 Høgfjellet i Nordland og Troms (underregion Sennedalsfjellet) Karakteristisk for regionen er høgfjellsplatåer og høydedrag mellom m.o.h. De nærmeste fjelltoppene i planområdet ligger på mellom m.o.h med Bjørnskartinden på over 1300 m.o.h. Fjellene er lokalisert på samme side som den nye trasèen. Sett på avstand er det de mest høyreiste topper og høydedrag som best kjennetegner regionen, og mange vil kunne ha et nært forhold til et fjell selv om de aldri har vært på det. Disse kan spesielt være fjellmassiv som er visuelt synlig på lang avstand fra enten fjord eller sentrale bilveger. På de høyeste fjelltoppene er vegetasjonen sparsom, og for det meste helt fraværende. Lav på bart fjell og blokkmark dominerer i regionen. Planområdet Tromsø kommune har tidligere utarbeidet en landskapsplan for kommunen (1992). Her deles kommunen inn i fire regioner, hvor Breivikeidet hører til Indre fjordregion. Breivikeidet er en ca. 20 km lang flat U-formet dal. Dalen rammes inn av fjell på opptil 1000 meters høyde, og omsluttes av skogkledde fjellsider opp til skoggrensa på ca. 300 m.o.h. I nordvest er fjellsiden formet som en nesten sammenhengende bratt skrent, men i sørvest er liene slakere og oppbrutt av mindre dalfører og terrasser. Dalbunnen består av løsmasseavsetninger hvor Breivikelva meandrer, og der bekkene har gravd seg ned og dannet bekkedaler/raviner med flate platåer imellom. Disse store og små formene skaper linjer og drag i landskapet som har betydning 31

34 for om vi velger en linjeføring som følger landskapets hovedlinjer, eller om vi vil skape en kontrast til disse. Mesteparten av dalen er skogkledt med flere åpne myrpartier og jordbruksområder som gir utsikt over landskapet, og som danner mindre landskapsrom. Rommene flyter over i tilgrensede rom etter som en beveger seg i landskapet. På grunn av skogen som vokser inntil elveløpet, og den flate, småkuperte dalbunnen er Breivikelva lite dominerende i landskapet. Det er først der elva flyter ut i Ullsfjorden - utenfor planområdet - at den får større betydning i det store landskapsbildet. På grunn av skogen er det først og fremst de store linjene - terrassene og dalførene - som er fremtredende i det store landskapsbildet, mens bekkedalene og ravinene som terrengformer er lite synlig. Skalaforhold har å gjøre med målestokken i landskapet, og størrelsen på terrengformene er viktig for vår oppfattelse av skalaforholdene. Noen landskap kan være dominert av store, rene linjer mens andre landskap kan bestå av mange små enkeltkomponenter som koller, daldrag osv. Det store landskapsrommet i Breivikadalen utgjør et storskalalandskap der dalbunnen er gulvet, fjellene veggene og himmelen taket. I deler av planområdet vårt der terrengformene er mindre kan landskapet oppfattes som et småskalalandskap. Når det gjelder vegetasjon består planområdet hovedsakelig av lauvskog, innimellom kan vi finne mindre lokaliteter av blandingsskog og barskog. Vegetasjonen preges av lyng og høgstauder. Langs strekningen Nyskog - Tepphaugelva ligger mye dødt trevirke. Mens naturlandskapet dominerer landskapet på sørsiden av elva, finner vi småskala jordbrukslandskap på nordsiden av elva. Bebyggelsen består av både gårdsbruk og annen bebyggelse. Bebyggelsen ligger spredt langs dagens veg. Det er flere hytter langs vegen. Høyspentlinjer krysser dalen både på sør- og nordsiden av dalen, mens telemaster følger stedvis dagens veg. Landskapstrekk 32

35 Reiseopplevelse Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Reiseopplevelsen bør ha en god rytme og gi den reisende stimulanser tilpasset fartsnivået. Kriterier for en god reiseopplevelse kan være: rytme, ulike sekvenser med variasjon i opplevelser, samt oppleve landskapets særtrekk. Reiseopplevelsen vurderes etter skalaen: meget god (+)- god (0) - dårlig (-) Alternativ 1 a minimumsutbedringsalternativ Vegtrasèen er i stor grad tilpasset landskapet. Reiseopplevelsen fra vegen gir vekslende kjøreopplevelse på grunn av vertikal og horisontal kurvaturen, og varierer med kjøreretningene. Topografien og vegetasjonens stedvise tetthet gir mindre utsyn/utsikt, men utsikten blir bedre og mer vidstrakt der myrområdene og jordbruksområdene ligger nær vegen. De steile fjellsidene på nordsiden av vegen med sine rasvifter og bekkeløp skaper stor variasjon, likeså gårdsbrukene og bebyggelsen. Fjellsidene og det store himmeltaket skaper retninger i landskapet, og retninger for trafikanten. Strekningen Lillemoen vil oppleves som en sekvens langs dagens veg, fordi strekningen hovedsaklig består av lange, flate strekninger. Vegen går dessuten gjennom et naturlandskap. Der høyspentlinja krysser vegen i retning Breivikeidet endrer vegen kurvatur, og beveger seg bort fra de steile fjellsidene mot nord. Landskapet blir mer vidstrakt. De lange flate rette strekningene kombinert med trærne som står inntil vegen gir en ensformig reiseopplevelse. Fra Minde mot østlig retning åpner dalen seg med utsyn mot Lyngsalpene. I motsatt kjøreretning fanges blikket av de steile fjellveggene mot nordvest. Igjen gir landskapet variasjon i omgivelsene med bebyggelse, åpne jordbruksområder til tettere skogsvegetasjon, og vegen som følger både vertikal og horisontal kurvatur. Reiseopplevelsen vurderes til å være meget god. Alternativ 1 b oppgradering til vegnormal alternativ Ved gjennomføring av dette alternativet vil veglinja fortsatt kunne gi variasjon og opplevelse for den reisende. Imidlertid vil bedre vegstandard punktere skalaen i landskapet. En veg som er tilpasset skalaen følger landskapets former og kurvaturer som igjen gir rytme i reiseopplevelsen. Denne styrken reduseres. Reiseopplevelsen vurderes til å være god. Alternativ 2, ny trasé Første del av turen på dagens veg gir vekslende kjøreopplevelse og rytme. Elva, åpne jordbruksområder, bebyggelse og naturlandskap. Massetaket bak Haugli ses i området før elva. Når det gjelder nytraséen vil reiseopplevelsen variere med kjøreretning. Mot vestlig retning åpner dalen seg med utsyn innover mot Tepphaugane, og videre de bakenforliggende fjellområdene mot Ramfjord. I østlig retning åpner dalen seg med utsyn mot fjorden og Lyngsalpene. Dalen er vidstrakt og stor, og det åpne myrlandskapet skaper lange horisontlinjer. Med bedre vegstandard vil vegstrekningen gi høy stimulans og opplevelseskvalitet. Imidlertid forbeholder dette at sikthindrende trevegetasjon fjernes, og at strekningen deles opp i sekvenser lange nok til å oppleve utsikten utover dalføret. Det bør også tilrettelegges for stoppeplasser for å nyte det flotte landskapet. Med disse tiltak vurderes reiseopplevelsen til å være meget god. 33

36 Inndeling i delområder Inndeling av planområdet: Delområde 1 Breivikeidet bru - Vangen Delområde 2 Lillemoen Delområde 3 Minde - Haugli Delområde 4 Hov - Lauvli Delområde 5 Lauvli Sandeggen Delområder Delområde 1 Breivikeidet bru - Vangen 1. Terrengform og romdannelse Det kuperte terrenget er den landskapskomponenten som gir romdannelser innenfor dette delområdet, og som karakteriserer landskapet best. Gårdsbebyggelsen, dyrka mark og myrområder bidrar også til åpne landskapsrom og gir både utsyn og luft. Tett vegetasjon enkelte steder reduserer opplevelsen av åpne rom. 2. Arealbruk og bebyggelse Når det gjelder hovedtrekkene i utbyggingsmønsteret er det først og fremst Sandeggen, Bakkelund og Krokenga som knyttes til gårdsbebyggelse, og dyrkamark. I tillegg ligger noen hytter langs strekningen og annen spredt bebyggelse. Delområdet representerer de regionale likhetstrekkene som er knyttet til denne landskapsregionen. 3. Vegetasjon og vann Langs strekningen er det tildels tett skog, og skogen er spesielt voksevillig der det ikke dyrkings- eller myrjord. Skogen består hovedsaklig av bjørk og rogn, men stedvise innslag av planta granfelt. Det er flere myrområder i nær tilknytning til veganlegget. Undervegetasjonen er frodig. 34

37 Breivikelva - eller Storelva som den kalles i dette delområdet - renner i dalbunnen, og utgjør en fremtredende landskapsform. Den er lite eksponert sett fra dagens veg. Elva Russivanka renner ut i Storelva som dernest går over i Breivikelva. Flere bekker renner nedover de steile fjellsidene på nordsiden av vegen, og er godt synlig i landskapsbildet. Delområde 2 Lillemoen 1. Terrengform og romdannelse Denne delen av strekningen skiller seg klart ut fra delområde 1 og 3, på grunn av de flate, langstrakte partiene uten koller. Området kalles Lillemoen. Et viktig landskapselement er en langsgående landskapskant langs moen i grensa ned mot Breivikelva. Denne landskapskanten ser man også på sørsiden av elva, og disse utgjør et fremtredende landskapstrekk i dalen. Trærne står spredt, og gir derfor flytende overganger mellom mindre landskapsrom. Siden terrengform er langstrakt og flat oppleves denne som et klart definert gulv i et større landskapsrom, der fjellene utgjør veggene og den høye himmelen taket. 2. Arealbruk og bebyggelse Det er registrert noe bebyggelse i området. Av øvrig infrastruktur er det registrert noen grusveger fra dagens veg ut på moen i sør. En høyspentlinje krysser dagens veg ca. midt i delområdet. Gamle telemaster følger dagens veg. Et mindre inngrep i grensa til dagens veg er lokalisert i nordøstre del av delområdet. 3. Vegetasjon og vann Området er et enhetlig naturlandskap, som hovedsakelig består av tørr bunnvegetasjon av krekling og spredt løvskog. Breivikelva renner i god avstand fra dagens veg. Det er heller ikke andre elver eller bekker innenfor delområdet som preger landskapsbildet. 35

38 Delområde 3 Minde - Haugli 1. Terrengform og romdannelse Delområdet ligger i et kupert landskap lik delområde 1. Fjellveggen mot nord er ikke så steil og dramatisk som i delområde 1, men har roligere, avrundete former. Fjellet langs sørsiden er mer fremtredende i landskapsbildet. Landskapet preges ellers av åpne jordbruksareal som gir romdannelse. 2. Arealbruk og bebyggelse Gårdbebyggelsen ligger spredt langs dagens veg, og jordbruksarealene er lokalisert på Minde, Nymoen, Elvevoll og Hov. Annen bebyggelse ligger spredt og i klynger. Et massetak ligger på oversiden av Haugli, og ligger åpent og eksponert til i landskapet. 3. Vegetasjon og vann Strekningen har både intakt jordbrukslandskap og kulturlandskap. Innimellom disse vokser sammenhengene vegetasjonsbelter av løvtrær og frodigere undervegetasjon. Mellom Andersnesset og Finnpynten krysser Breidalselva dagens veg, og renner ned til Breivikelva. Selve Breivikelva har karakteristiske meandersvinger. Den er eksponert fra vegen to steder langs strekningen, og gir variasjon. Noen bekkeløp er visuell synbar i fjellsidene. 36

39 Delområde 4 Hov - Lauvli 1. Terrengform og romdannelse Delområdet ligger i et landskap som har runde langstrakte former, og der fjellveggene ikke er så fremtredende i landskapsbildet. Landskapet preges ellers stedvis av åpne jordbruksareal som gir romdannelse. Det er ingen landskapselementer som utpreger seg særskilt. 2. Arealbruk og bebyggelse Bebyggelse ligger spredt langs dagens veg. Et massetak ligger på oversiden av Haugli, og ligger åpent og eksponert til i landskapet. 3. Vegetasjon og vann Strekningen har både intakt jordbrukslandskap og kulturlandskap. Innimellom disse vokser sammenhengene vegetasjonsbelter av løvtrær og frodigere undervegetasjon. Selve Breivikelva har karakteristiske meandersvinger, og ligger eksponert til ved Hov bru. Delområde 5 Lauvli Sandeggen 1. Terrengform og romdannelse Et mer eller mindre definert landskapskant strekker seg fra ny trasé i øst, langs fjellsiden mot vest. Landskapskanten ligger noen høydemeter over landskapskanten på nordsiden av dalen. Traséen går ellers stedvis gjennom myrlandskap som gir klare definerte landskapsrom. Den midtre delen av området har et ravinepreg som er sammenhengende fra dalbunnen og høyere opp i dalsiden. Disse småformene gir til en viss grad mangfold og variasjon. Imidlertid er ravinene som landskapselement tildels skogkledde, og dominerer derfor ikke landskaps- 37

40 opplevelsen. Tepphaugane derimot, er landskapselement som har betydning som viktige landskapskarakterer for området. 2. Arealbruk og bebyggelse Ny trasé vil delvis gå gjennom områder med høyspentlinje. Ellers er hele traséen lagt i et naturlandskap uten særlig menneskelig påvirkning. Noen hogstflater ved Jobakkelva. 3. Vegetasjon og vann Traséen vil flere steder bli lagt i randsonen mellom løvskog og myrområder. Trærne består hovedsaklig av bjørk. I området rundt Nyskog - Tepphaugane ligger mange trær på rot, av ukjent årsak. Undervegetasjonen er frodig, med stedvise innslag av krekling. Elvene Jobakkelva, Tepphaugelva og Dalelva vil bli berørt av den nye traséen, foruten flere bekkeløp. Breivikelva vil ikke bli berørt. 38

41 Verdikart for delområdene 1 5 Verdi/omfang/vurdering følger delområder: Delområde 1 Breivikeidet bru - Vangen Delområde 2 Lillemoen Delområde 3 Minde - Haugli Delområde 4 Hov - Lauvli Delområde 5 Lauvli - Sandeggen 39

42 I tabellen nedenfor vises verdi, omfang og for hvert delområde. Omfang og er bare vist for alternativer som kommer i berøring med det aktuelle delområdet. Delområde 1 Breivikeidet bru - Vangen Verdivurdering av området Delområdet har gode visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Det bebygde landskapet, og vegen er tilpasset landskapets skala. Terrengformene, de lukkede skogsområdene mot de åpnere jordbruksområdene skaper variasjon. God sammenheng mellom den tradisjonelle gårdsbebyggelse og kulturpreget i landskapet. Liten Middels Stor Landskapet vurderes til å ha middels til stor verdi. Alt. 1a Omfang Omfang: Tiltakene vil være: - utretting vegkurve ved profil 750 (100-kurvatur til 150-kurvatur ved brua over Breivikaelva) - liten skjæring profil utslaking veglinje ved profil 2500 (ca. 3 meter ned i terreng) Alt. 1a Konsekvens Middels negativ (--) En utbedring av veglinja vil i stor grad følge dagens vegtrasè. Utslaking av veglinje ved profil 2500 kan berøre silhuett. Tiltaket vurderes likevel som beskjedent i omfang. Omfang 1 a: middels negativt omfang. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 1b Omfang Omfang: Tiltakene er ikke nærmere utredet slik det er gjort for alternativ 1 a. Imidlertid vil en oppgradering til vegnormalstandard medføre økt vegbredde og stivere horisontal- og vertikalkurvatur. Veglinja vil bryte landskapets underordnede terrengformer. Dette vil igjen forsterke inngrepene som i alt. 1 a med større og flere eksponerte fyllinger og skjæringer. Tiltaket vil sprenge områdets skala. Frodig vegetasjon knyttet til vegetasjonsetablering kan på sikt skjule nye, store skjæringer og fyllinger. Alt. 1b Konsekvens Stor negativ (---) Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos

43 Delområde 2 Lillemoen Verdivurdering av området Delområdet er endel av et større sammenhengende naturlandskap. Det er lite variasjon i forhold til innhold og funksjoner. Det er også få landskapselementer knyttet til området. En hytte ligger et stykke fra vegen. Et par boliger ligger nær vegen, men skjermes av en vegetert haug i forkant. Området er ellers flatt, bevokst med kortvokst og kronglete bjørkeskog. Området kalles Lillemoen, og knyttes til moene i vest, nemlig Ramfjordmoen og Stormoen. Delområdets verdi er først og fremst knyttet til sammenhengen mellom Lillemoen og de andre moene. Liten Middels Stor Landskapet vurderes til å ha middels verdi. Alt. 1a og 1b Omfang Omfang: En utbedring av veglinja vil i stor grad følge dagens vegtrasè, og følge terrengets hovedformer. Lillemoen er flatt, og kan gi de beste utgangspunkt for å anlegge veien med god forankring til sideterrenget. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 1a og 1b Konsekvens liten negativ (-) Delområde 3 Minde - Haugli Verdivurdering av området Delområdet er typisk for regionen, og har mange av de samme elementene som delområde 1. Variasjonen i form (her terreng) og innhold (jordbruksareal, naturpregede områder med høyere vegetasjon, gårdsbebyggelse, annen bebyggelse samt vannstreng) gir et innholdsrikt og variert landskap. Inngrep i form av massetak i fjellsiden er ikke eksponert fra denne siden, og trekker derfor ikke ned. Liten Middels Stor Landskapet vurderes til å ha middels til stor verdi. Alt. 1a Omfang Omfang: Tiltakene vil være: - skjæringer profil 5750 og utretting vegkurve profil utretting vegkurve profil utretting, skjæring og fylling profil Alt. 1a Konsekvens liten negativ (-) En utbedring av veglinja vil i stor grad følge dagens vegtrasè med noen justeringer som vist i oversikten ovenfor. Siden landskapet består av underordnede terrengformer vil disse i noen grad bli berørt. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos

44 Alt. 1b Omfang Den stive vegkurvaturen vil skjære seg gjennom de underordnede terrengformene. Det vil være flere strekk som ikke sammenfaller med eksisterende vegtrasè. Likeledes kan jordbruksareal bli berørt. Innenfor dette delområdet kan veglinjas dimensjon oppfattes som lite harmonisk og lite tilpasset skalaen i landskapet, selv om den er forankret i landskapets hovedform. Alt. 1b Konsekvens Middels negativ (--) Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Delområde 4 Hov - Lauvli Verdivurdering av området Delområdet er typisk for regionen. Variasjonen i form (her terreng) og innhold (jordbruksareal, naturpregede områder med høyere vegetasjon, gårdsbebyggelse, annen bebyggelse samt vannstreng gir et variert landskap uten at det gir området spesielle særpreg. Inngrep i form av massetak i fjellsiden er eksponert fra denne siden, og trekker derfor ned. Liten Middels Stor Landskapet vurderes til å ha middels verdi. Alt. 2 Omfang Tiltaket er ikke nærmere utredet slik det er gjort for alternativ 1 a. Vegen vil imidlertid stedvis ha dårlig visuell forankring i landskapets småformer, på grunn av stivere horisontal- og vertikalkurvatur. Den vil likevel ikke sprenge områdets skala. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 2 Konsekvens Middels negativ (--) Delområde 5 Lauvli - Sandeggen Verdivurdering av området Strekningen er endel av et større sammenhengende naturlandskap. Karaktertrekkene sammenfaller med de regionale trekkene. Det er få synlige menneskelige inngrep bortsett fra høyspentlinjene som stedvis går gjennom området. Området er preget av skog, platå, myrområder, bekkeløp og raviner som gir variasjon. Hogstareal i vest bryter opp det sammenhengende naturpreget. Ravinene gir et særegent landskapstrekk, men høyere vegetasjon gjør at de tiltrekker seg lite oppmerksomhet. Tepphaugane og platået er andre viktige landskapstrekk som utgjør en viktig del av Breivikeidet. Platået har naturlig sammenheng med platået på Lillemoen som sammen utgjør en gammel avsetning mellom Breivikelva. Liten Middels Stor Landskapet vurderes til å ha middels til stor verdi. 42

45 Alt. 2 Omfang Vegen kan bli ganske dominerende der nyvegen starter i øst, ved profil 7500 (kløft). Ny veg vil ellers i hovedsak følge landskapets hovedform i dalsiden. I samme retning mot vest vil den ligge innpå en landskapskant. Denne landskapskanten er vanskelig å se på tilgjengelig kartdata, men i felt kan man se den som en langsgående linje. Videre vil vegen gå gjennom åpne myrområder. Den er lagt nær randsonen, men ikke inntil. Vegen skjærer seg gjennom bekkeløp, elver og raviner, på tvers av disse linjedrag. Dette skaper barrierer. Vegen vil derfor stedvis ha dårlig visuell forankring i landskapets småformer. Høyspentmaster er et teknisk inngrep som både bryter, og stedvis følger linjene i naturlandskapet. Et stort naturområde vil bli berørt. Vegen vil ha en visuell forankring i de store linjene og retningene, og slik sett være tilpasset landskapets hovedformer. Alt. 2 Konsekvens Middels negativ til stor negativ (--/---) Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Konsekvensvurdering for landskap med rangering av alternativ Delområder Alternativ 1 a Alternativ 1 b Alternativ 2 1 Breivikeidet bru - Vangen ikke aktuelt 2 Lillemoen - - ikke aktuelt 3 Minde - Haugli - -- ikke aktuelt 4 Hov - Lauvli ikke aktuelt ikke aktuelt -- 5 Lauvli - Sandeggen ikke aktuelt ikke aktuelt --/--- Samlet Landskapsbilde /--- Samlet Reiseopplevelse Samlet 0/- -/-- -- Rangering Kommentar: Inndeling i delområder er vurdert utifra gitte forhold, se kapittel om metodikk - enhetlige delområder. Skal det foretas en mer detaljert utredning på et senere tidspunkt bør det vurderes å dele opp ny veien i flere delområder, slik det er gjort på eksisterende veg. Dette vil gi et bedre bilde av området, herunder karaktertrekk. Reiseopplevelse skårer positivt på Alt. 1a og Alt. 2. Dette trekker i motsatt retning i forhold til negative effekter på landskap og reduserer 43

46 disse noe. Alt 1a, som gjør minst med landskapet, er naturlig nok det alternativet som kommer best ut for temaet. Den største negative en kommer på strekningen Breivikeidet bru Vangen for Alt. 1b. En veg utbedret til vegnormalstandard vil virke svært negativt på det småkuperte landskapet her og får større negativ (---) enn Alt. 2 med ny veg på andre siden av dalen (--/---). Forskjellen i samla mellom Alt. 1b (-/--) og Alt. 2 (--) er svært liten Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Nærmiljø Det er 19 husstander (hus der det bor folk fast) på strekningen (Arnold Hauan, pers.medd.). Av disse ligger tre sør for elva. De resterende 16 ligger langs eksisterende hovedveg. I forhold til metodikken i håndbok 140 får disse områdene liten verdi til middels verdi (spredt bebyggelse med middels bruks og oppholdsintensitet). Omfangsvurderingen gir likevel utslag for en siden mange av husene ligger relativt tett på veg. Særlig vil dette gi utslag for alternativ 2 med ny veg på motsatt side av dalen. Det gir stort positiv omfang fordi såpass mange husstander får en vesentlig forbedring i forhold til støy, trafikksikkerhet og mulighet til natur- og friluftsopplevelse i sine umiddelbare omgivelser (bruksmuligheter). De tre gårdene sør for elva vil derimot kunne får noe mer støy enn i dag. I forbindelse med regulering skal det lages støysonekart for vurdering av effekt og mulige tiltak. Utbedringsalternativet (Alt.1b) gir et lite negativt utslag da vegen skal justeres og kan komme nærmere noen av husene. Friluftsliv Følgende organisasjoner er bedt om innspill på friluftsbruken av området: Troms Turlag, Tromsø JFF, Tromsø Klatreklubb og Ishavskysten friluftsråd. Av disse har Tromsø JFF meldt tilbake at de har ingen kommentarer. Ishavskysten friluftsråd har gitt tilbakemelding med informasjon om bruk av områdene og også vist til informasjon fra Breivikeidet IL. De øvrige har ikke respondert. I tillegg er VVV-rapport 2000 på tema friluftsliv kilde. 44

47 Kart over tur- og skiløyper fra Breivikeidet IL Kart over friluftsområder (Kilde: Ishavskysten friluftsråd og Breivikeidet IL) 45

48 Beskrivelse av lokalitetene på kartet slik de er kommentert av Ishavskysten friluftsråd: 1. På begge sider av dalen er det flotte toppturmuligheter/turmuligheter sommer og vinter. Parkering i lommer langs vei om sommer. Vinter er det vanskelig å finne god parkering, da det er brøytekanter og lite tilrettelagt for parkering. De fleste oppmarsjområdene ligger i tilknytning til fjellet eller dalen du skal opp på/til. 2. Lavterskel turområde med trimpostkasser. Oversikt over disse finnes blant annet på Tromsø kommune sine hjemmesider: 3. I dette området har Breivik IL et løypenett. Dette kan komme i konflikt med eventuell vei. Se vedlagt kart. Breivik IL har turløypenett i området der nedre del av veien er planlagt. Muligens vil vi måtte ha 2 underganger ifm ny vei, og ber om at det tas hensyn til dette. Vedlagt finnes kart over våre turløyper. Styret i Breivik IL v/sekretær Hanne Grete Hansen 4. På Nordbotnmoen/Ramfjordmoen finner man Nord-Norges største fangstanlegg for villrein med ca fangstgroper fordelt på ulike felt. Dette kjenner vel vegvesenet godt til med tanke på utredning av vei i Ramfjorden. 5. Motorsportanlegg på Ramfjordmoen. 6. Golfbane på Breivikeidet 7. Breivikelva sitt utløp er verna. Sandbukta er verna som naturreservat. Mer om dette på dirnat sine sider: Kiting er en populær aktivitet på Breivikeidet. 8. Hele dalen er aktuelt jaktområde for elg og småvilt. Elva er en populær kano- og fiskeelv Omfang og vurdering av de ulike alternativene For alternativ 1a og 1b vil omfang være tilnærmet null da en ikke legger beslag på nye arealer som er viktige for friluftsliv. For alternativ 2 vil traséen krysse turløype (sommer) som går fra Lillemoen over elva med hengebru og på sti opp til Tepphaugane. Traseen vil også komme i konflikt med vintertrase for skiløype/rundløype nær Sjursnesvegen. Alt. 2 gir veg i et relativt urørt område og redusere verdien for friluftsbruk noe i tillegg til de direkte konfliktene med sti og løyper. Delområde 3 (jamfør kart fra friluftsrådet) er et lokalt brukt friluftsområde som får verdi middels til liten verdi i henhold til metodikken i håndbok 140 om analyser. Omfanget av Alt. 2 på dette området er direkte berøring med skiløype i østre ende og langs Sjursnesvegen, samt turstien til Tepphaugane. Omfanget regnes som middels negativt for den berørte lokaliteten og en blir liten til middels negativ. Konsekvensvurdering for nærmiljø/friluftsliv med rangering av alternativ Alternativ 1 a Alternativ 1 b Alternativ 2 Nærmiljø 0 0/- ++ Friluftsliv 0 0 -/-- Samlet 0 0/- 0/+ Rangering

49 Kommentar Alt 2 skiller seg positivt ut på grunn av den positive effekten på nærmiljø for nesten alle husstandene. Denne klart positive effekten blir samlet sett noe motvirket av den negative effekten for friluftsliv. Det må bemerkes at de uheldige virkningene for friluftsliv i stor grad kan reduseres med avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak Ved valg av alt. 2 bør det lages undergang stor nok for tråkkemaskin slik at preparering av skiløypene kan gjøres uten at tråkkemaskinen må kjøre på eller krysse over hovedveien. Slik undergang blir da også gjennomføring for skiløypenettet. Det kan innledes et samarbeid med grunneiere og Breivikeidet IL om nye skiløypetraseer tilpasset ny veg og nødvendig grunnarbeid for slik løypetrase kan om mulig gjøres samtidig med anleggsarbeid i området. I samarbeid med kommunen, grunneiere og idrettslaget bør det vurderes opparbeidet parkeringsplass for friluftsbruk av området. Det er stort behov for parkering for eksempel ved toppturer til Stormheimfjellet Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Kunnskapsgrunnlaget Det er innhentet kunnskap om naturmiljø i tilgjengelige kilder som naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning), artskart (Artsdatabanken), lakseregisteret (Direktoratet for naturforvaltning) og NVE (data om verna vassdrag). Fylkesmannen i Troms og Tromsø kommune er forespurt om opplysninger om vilt og naturtyper som ikke er lagt inn i naturbasen. Breivikelva er varig verna vassdrag og VVV-rapport 2000 har en relativt grundig gjennomgang av verneverdiene knyttet til vassdraget og nedslagsfeltet. Nymoen er tidligere foreslått som verneområde og lokaliteten var med i et forslag til verneplan for rik lauvskog. Det er laget et vegetasjonskart over Breivikeidet men dette stopper ved Sandeggen/Holmboemyrene og dekker ikke planområdet (kilde Liv Mølster, fylkesmannen i Troms, pers.medd). Lokalkjente er kontaktet for å gi supplerende opplysninger om viktige områder og trekkveier for elg, landbruk og utnytting av utmarka (jaktleder Yngve Engenes og medlem i viltnemnda og brøytesjåfør på strekninga Arnold Hauan). Naturforvalter hos Statens vegvesen har befart planområdet ( og ). 47

50 Naturtype langs elva (grønt). I dette går det et elgtrekk (brun strek). Tidligere foreslått verneområde ved Nymoen (rosa skravur). Kilde Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Registrerte naturverdier i naturbasen Foreslått verneområde (Nymoen, VP ). Naturtype edelløvskog/rike løvskoger. Lokaliteten grenser mot eksisterende Fv91 og mot Sjursnesvegen. Området har verdi svært viktig. Lokaliteten overlapper med naturtype, men dekker mye videre område mellom Nymoen og Sætra. Den sentrale delen er også registrert som utvalgt delområde for tema geofag og tema biologisk mangfold i VVV-rapport Registrert naturtype kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Verdien er satt til svært viktig (A-lokalitet). Den følger Breivikeideelva med kantsone gjennom hele dalen. Det er ifølge naturbasen et elgtrekk gjennom dalen og som følger elva. Det er ingen andre viltområder i naturbasen innenfor planområdet. Registrerte naturverdier i artskart I artskart er det registrert insekt (tovinge) Boletina verticillata (VU sårbar) ved Lillemoen og en registrering av løpebillen Bembidion yukonum (NT nær truet) ved brua ved Sandeggen. Av fugl er det registrert makrellterne (VU sårbar), fiskemåke, strandsnipe og tjuvjo (alle NT nær truet). Men disse fugleregistreringene er hentet fra Norsk fugleatlas 1984 og der er kildegrunnlaget et rutenett på 10 x 10 km og derfor for grovt til å ha noen nytte i denne sammenhengen. Det er registrert lavarten gubbeskjegg (NT nær truet) ved Jobakkelva et stykke ovenfor mulig trase for Alt.2. Andre registreringer/opplysninger I VVV-rapport 2000 er det vist til en lokalitet på Lillemoen. Denne er beskrevet som representativ sandmo for terrasseflater på næringsfattig sand og er egnet for undervisning. Lokaliteten blir ikke berørt av noen av alternativene og blir derfor ikke videre kommentert. 48

51 Det er ifølge fylkesmannen ikke sårbar fauna som hekkelokaliteter for rovfugl i eller nær området. Det ble under befaring observert mye sportegn av elg (tråkk og skit) i hele planområdet. Det ble observert en flokk reinsdyr, men reindrift sorterer under naturressurser/næring. Vinterstid holder elgen seg nede ved elva og trekker langs denne og det viktigste kryssingspunktet er ved Breivikeidet bru. Det er også trekk opp mot begge sider av dalen sommer og høst (Yngve Engenes og Arnold Hauan, pers.medd.). Utsnitt fra kart over inngrepsfri natur. Grønnfargene indikerer 1-3 km fra inngrep, 3-5 km fra inngrep og mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (mørk grønn). Kilde INON (Direktoratet for naturforvaltning). Areal med inngrepsfri natur er vist på figuren over. I håndbok 140 blir areal mer enn en kilometer fra tekniske inngrep gitt middels verd og areal mer enn 3 km fra får stor verdi. Ingen alternativ berører slike inngrepsfrie områder, og på grunn av kraftlinjen gjennom området vil Alt. 2 i svært liten grad skyve på grensen for de ulike INON-kategoriene. Alt. 2 går gjennom likevel gjennom et område som har verdi både på grunn av urørthet og som del av funksjonsområde for vilt (spesielt for elg). Det er videre muligheter for at området huser botanisk interessante lokaliteter på grunn av kalkrik berggrunn, noe som kan avdekkes med nærmere undersøkelser (se også skildring av planområdet). Skildring av planområdet Berggrunnen i planområdet består av dolomitt- og kalkspatmarmor på det meste av strekningen. Ellers er det glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt i grunnen. Disse bergartene gir grunnlag for rik flora ved at de frigir næringsemner og bidrar til en høy ph som er gunstig for næringskrevende vegetasjon. Løsmassene består av tykke havavsetninger i bunnen av elvedalen. Dette er finkorning materiale som silt og leire. Langs elv og bekker er det også mye avsetninger av sand og grus. I nivået over (nede i dalsidene) er det mektige breelvavsetninger (grovere materiale). Noen steder er det torvlag tykkere enn 0,5 meter og noen steder terrasser og vifter med sand og grus. I fjellsidene er det morenemateriale. Løsmassene i området har stor mektighet og det er nesten ikke bart fjell i dagen i planområdet. (Kilde NGU, berggrunnskart og løsmassekart). 49

52 Berggrunn: Dolomittmarmor (blå) og glimmergneis/glimmerskifer (grønn). Kilde NGU Breivikdalen er rik på mektige løsmasseakkumulasjoner og den flate dalbunnen er oppfylt av inntil 30 m tykke sandurterasser som ble avsatt den gang bretunger kom inn fra Ramfjorden og de hengende sidedalene. Disse forekomstene strekker seg langt oppover Gabrielfjellet, Stormheimfjellet og Tepphaugdalen. Området er et meget godt eksempel på de kompliserte systemer av avsmeltingsmiljøer og former som ble dannet når isen smeltet bort samtidig som landoverflaten hevet seg. I ettertid har avsetningene vært utsatte for elveprosesser. De marine avsetningene finnes til 60 meter over havet som er marin grense i området (VVVrapport 2000). De kvartærgeologiske kvalitetene er store og hele dalen er egnet som undervisningsområde for beskrivelse av geologiske og kvartærgeologiske prosesser. Plantegeografisk tilhører nedre deler av vassdraget den mellomboreale vegetasjonssone. Fra omtrent meter over havet, og opp til tregrensen overtar den nordboreale sone. Vegetasjonen i området veksler mellom myr og fastmark. Det er svært lite fjell i dagen i planområdet. Myrene er jordvannsmyr (minerotrof myr) som i hovedsak får vanntilførsel ved sigevann fra grunnen ovenfor. Artsmangfoldet på selve myrene er ikke spesielt stort eller rikt. Eneste registrerte orkide ved befaring var den vanlige arten flekkmarihand. Nærmest breelvavsetningene (kantsone mellom myr og skråning) er floraen preget av kildevann/sig med arter som kvann, gulsildre og stjernesildre. Vegetasjonstyper på fastmark varierer mellom høgstaude-bjørkeskog, storbregneskog (særlig godt utviklet i skråningen under Tepphaugane), blåbærskog og småbregneskog. De botanisk rikeste områdene ser ut til å ligge i kanten mellom morenemassene i lisidene og de tykkere og flatere elveavsetningene, særlig på strekningen mellom Tepphaugane og Nyskog (profil ). Området er imidlertid ikke kartlagt tilstrekkelig til å avgrense spesielle naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold). Det ble heller ikke funnet rødlista karplanter under befaringa. Fra tidligere undersøkelser av nedslagsfeltet for Breikvikeidelvaer (VVV-rapport 2000) er det registrert følgende rødlistete arter: rosekarse Braya linearis (EN sterkt truet) og skjevringet parasollsopp Lepiota pseudolilacea (VU - sårbar). Samme rapport viser til at dvergspett er registrert i område med flommarkskog og hønsehauk (NT nær truet) i området som sådan. 50

53 Kantsonene med flommarkskog langs bekker og hovedvassdraget er rike på spurvefugl med innslag av flere krevende arter som trekryper, hagesanger, munk og gulsanger. Ore/vierskogsbeltene langs vassdraget har videre stor betydning for elg. Oter skal forekomme rimelig vanlig innenfor nedslagsfeltet (VVV-rapport 2000). Det ble på befaringa registrert hekkende tjuvjo (NT nær truet) på myrene vest for Jobakkelva (profil ). Storvokst selje i storbregneskog under Tepphaugane Høgstaudebjørkeskog Kildevegetasjon ovenfor Nyskog Markert skille mellom myr og fastmark mellom Skogeng og Nyskog 51

54 Løsmasser: Tykke havavsetninger (blå), elv/bekkeavsetning (gul), breelvavsetninger (oransje), torv/myr (brun), tjukk morene (skarp grønn) og tynn morene (lys grønn). Kilde NGU. Virkninger for naturmangfold Det er krav om utredning/vurdering av er i samsvar med et sett miljørettslige prinsipper for hensyn til naturmiljø ved all utøving av offentlig myndighet i naturmangfoldloven (nml) 7, jamfør Utbedring av veg/ny veg kommer inn under disse kravene. Det er innhentet informasjon fra relevante baser (naturbase og artskart) og området er synfart av naturforvalter med fokus på særlige verdier for biologisk mangfold. I tillegg er kommunen og fylkesmannen forespurt om kjennskap til naturverdier (naturtyper og vilt) i området. Ut fra dette blir kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig i forhold til planens omfang og karakter (nml 8). Den videre vurderingen av virkninger av tiltaket for naturmangfold er beskrevet i denne utredningen og tilpasset plannivået (forprosjekt). Ved senere regulering må virkningene utredes nærmere og hensyn til verna vassdrag og naturverdier tilsier at det må lages full utredning (KU) i forbindelse med videre planarbeid. Denne kan bygge på kilder og opplysninger som kommer fram her, men det forutsetter mer arbeid med kilder/informasjon og feltarbeid. Verdi/omfang/vurdering følger delområder/lokaliteter Følgende lokaliteter/delområder er beskrevet: Breivikelva (naturtype, elgtrekk, samt verna vassdrag) og Nymoen (naturtype og tidligere forslått verneområde). I tillegg er virkning på anna naturareal vurdert (restarealet som ikke er definert ut fra spesielle kvaliteter). 52

55 Breivikelva - naturbasen ID BN og elgtrekk langs Breivikeidelva - naturbasen ID BA Naturmiljø, verdivurdering av området Naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Artsdatabanken). Elv og kantsone er så godt som urørt/intakt på hele strekningen. Kantsonen er dominert av flommarkskog (gråor, vier). Dette er en produktiv naturtype som er særlig viktig for mange arter av spurvefugl, men også for krevende arter som dvergspett. Beltet langs elva er også godt vinterbeite for elg. Det går et elgtrekk gjennom hele dalen langs elva. Lokaliteten er gitt viltvekt 3 i naturbasen (gradering fra 1 til 5). Viktigste trekk over vegen er mellom Holmboemyrene og Breivikeidet bru. Breivikelva er varig verna vassdrag. Vernet omfatter alle sideelver/-bekker med årssikker vannføring. Elva har god bestand av anadrom fisk, både laks, sjøørret og sjørøye. Det ble innrapportert/fisket 72 laks, 83 sjøørret og 97 sjørøyer i 2011 (Lakseregisteret). Liten Middels Stor verdi Alt. 1a Omfang Omfang: Tiltaket gir ny bru over elva ved dagens bru ved Sandegga, samt utskifting av Russevanka bru og nødvendig opprusting av vegen. Utbedring/ny Hov bru (bredde) er avhengig av valg av løsning for videre forbindelse over Ullsfjorden. Inngrepet blir likevel ikke så stort dersom en regner med tørr fundamentering slik en normalt gjør ved elvekryssing i verna vassdrag og får derfor ikke noe avgjørende innvirkning på omfangsvurderingen. Vegen forsterkes og frostsikres for å gi økt bæreevne. Det blir ingen utvidelse av vegbredde eller utretting/justering av kurver og linjeføring. Innvirkning på elva med kantsone blir derfor liten. Tiltaket gir ingen endring for vilttrekket i forhold til dagens situasjon. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 1b Omfang Omfang: I tillegg til nye bruer som for Alt. 1a skal vegen breddeutvides på hele strekningen og linjeføring justeres på flere steder. Når det gjelder masseutskifting og vegutvidelse er virkningene for vassdraget med naturlig kantsone usikre grunnet de vanskelige grunnforholdene. Inngrepene nær elv er størst ved Breivikeidet gru og ved Nymoen. I tillegg vil sideelver og bekker berøres. Negativ påvirkning på anadrom fisk er i hovedsak knyttet til anleggsfasen med fare for økt tilslamming. Dimensjonering av Hov bru (bredde) er avhengig av valg av løsning for videre forbindelse over Ullsfjorden. Inngrepet her blir uansett ikke så stort dersom en regner med tørr fundamentering slik en normalt gjør ved elvekryssing i verna vassdrag og får derfor ikke noe avgjørende innvirkning på omfangsvurderingen. Selve vegtiltaket blir noe større enn dagens situasjon der elgtrekket krysser vegen ved brua ved Sandegga. Effekten på elgtrekket kan bli noe større dersom framtidig forbindelse vil gå via Sjursnesvegen. Alt. 1a Konsekvens Ingen til liten negativ (0/-) Alt. 1b Konsekvens Middels til stor negativ (--/---) Usikkerhet rundt omfang av inngrep gjør at omfang kommer opp i middels negativt. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos

56 Alt. 2 Omfang Omfang: Ny trase på motsatt side av dalen blir i sin helhet liggende langt borte fra Breivikelva. Kryssinga ved Hov forutsetter ny bru. Dimensjonering av den brua (bredde) er avhengig av valg av løsning for videre forbindelse over Ullsfjorden. Inngrepet blir likevel ikke så stort dersom en regner med tørr fundamentering slik en normalt gjør ved elvekryssing i verna vassdrag. Alt. 2 vil kun berøre trekket langs elva dersom ny veg går mot dagens ferge. Det blir da økt trafikk ved kryssingen ved Hov bru. Men denne ulempen veies opp av nedgangen i trafikken ved kryssingspunktet ved Holmboemyrene/Breivikeidet bru. Alt. 2 Konsekvens Ingen (0) Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Nymoen -naturbasen ID VP Naturmiljø, verdivurdering av området Langs elvesvingene (meanderne) står det flommarksskog av gråorheggeskog med m høge trær. Stor, gammel istervier forekommer. Mjødurt dominerer stedvis og bringebær er en vanlig art. Det forekommer en del liggende og stående døde trær. Kjuker (sopp) er vanlig på de gamle trærne, blant annet store ildkjuker. To elveavsnørte innsjøer inngår med flaskestarrsump. Bjørkeskogen mellom to av innsjøene er muligens tynnet. Et artsrikt fugleliv er registrert i tilknytning til elvesvingene og kroksjøene, med stor tetthet og mangfold av spurvefugl. En fugleart rødlistet som hensynskrevende, er registrert i lokaliteten. Den er karakteristisk for gamle, fuktige lauvskoger. Ender og vadere har tilhold i området. Liten Middels Stor verdi Alt. 1a Omfang Omfang: Vegen forsterkes og frostsikres for å gi økt bærevne. Det blir ingen utvidelse av vegbredde eller utretting/justering av kurver og linjeføring. Innvirkning på elva med kantsone blir derfor minimal. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 1b Omfang Omfang: Vegen skal breddeutvides på hele strekningen. Lokaliteten blir berørt i utkanten over ei strekning på om lag 150 meter. Virkningene for vassdraget med naturlig kantsone usikre grunnet de vanskelige grunnforholdene, men de største verdiene knyttet til kroksjøer og flommarkskog blir i liten grad berørt. Alt. 1a Konsekvens Ingen til liten negativ (0/-) Alt. 1b Konsekvens Middels negativ Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos (--) 54

57 Alt. 2 Omfang Omfang: Ny trase på motsatt side av dalen. Tiltaket gir ingen nye inngrep i lokaliteten. Alt. 2 Konsekvens Ingen Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos (0) Anna areal Naturmiljø, verdivurdering av området Øvrig areal i området har verdi for det biologiske mangfoldet generelt. Som skjul og beite for vilt (blant annet elg). Området opp mot Stormheimfjellet og Tepphaugdalen er mye brukt elgbeite sommer og høst. De botaniske verdiene er ikke undersøkt nærmere men arealene i nedkant av morenemassene i lisidene sør for elva er til dels frodige med høgstauder som turt, skogstorkenebb, engsoleie, enghumleblom, ballblom, engsyre, vendelrot, mjødurt, kvann, strutseving og skogburkne. På fuktigere mark vokser myrhatt, bukkeblad og bekkeblom. Det er også noe kildevegetasjon med gulsildre og stjernesildre. Arealene opp mot Stormheimfjellet og Tepphaugdalen er utkanten av det som er registrert som inngrepsfrie områder (INON). Slike områder har en spesiell verdi for biologisk mangfoldverdi fordi de gjerne huser arter som stiller krav til lite ferdsel og aktivitet og dessuten minker slike areal for hvert år. Samla sett får anna areal middels til liten verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. 1a Omfang Omfang: Tiltaket gir tilnærmet ingen effekt på naturareal. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 1b Omfang Omfang: I tillegg til nye bruer som for Alt. 1a skal vegen breddeutvides på hele strekningen og linjeføring justeres på flere steder. På grunn av de usikre og vanskelige grunnforholdene er det vanskelig å angi effekt, men det vil uansett være avgrenset til areal relativt nær eksisterende veg. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Alt. 2 Omfang Omfang: Ny trase på motsatt side av dalen blir et nytt inngrep i et tilnærmet urørt område. Det går kraftlinje der fra før og det drives noe skogbruk men vegen vil bli et relativt omfattende inngrep. Størst er en defor ved at det blir et nutt. Stort inngrep i et økologisk sett relativt urørt område. I tillegg vil botanisk relativt rike områder bli påvirket, men om det er spesielle lokaliteter som blir berørt er vanskelig å vurdere uten nærmere undersøkelser. Arealene er ikke kartlagt botanisk (kun grovt, ved en befaring/gjennomgang av traseen) og det er noe usikkerhet knyttet til dette temaet. For elg vil det bli en ny barriere mellom areal ved elva og arealene opp mot fjellet. Her er det i hovedsak trekk om sommeren så påkjørselsproblematikk bør være liten. Dessuten blir ned vesentlig mindre trafikk nord for elva der det er tilsvarende trekk. Alt. 2 med kopling mot dagens ferge gjør at veg og bru mot Hov må utbedres. Dette vil også kunne ha en negativ effekt i forhold til Alt. 1a Konsekvens Ingen (0) Alt. 1b Konsekvens Ingen til liten negativ (0/-) Alt. 2 Konsekvens Middels negativ (--) 55

58 elgtrekket langs dalen, men det veies i stor grad opp av at hovedveien flyttes og kryssingspunktet ved Breivikeidet bru blir bedre for vilt. Samla sett blir omfanget middels negativt. Stort neg. Middels neg. Liten neg. Ingen Liten pos. Middels pos. Stort pos Konsekvensvurdering for naturmiljø med rangering av alternativ Delområder Alternativ 1 a Alternativ 1 b Alternativ 2 1 Breivikeidelva med kantsoner 0/- --/ Nymoen 0/ Anna areal 0 0/- -- Samlet 0/- -- -/-- Rangering Kommentar Alt. 1a har tilnærmet ingen for naturverdier og blir naturlig nok rangert først. Det er liten forskjell mellom Alt. 1b og Alt. 2. Ingen av dem får stor negativ ut fra kjent kunnskap. Det er likevel helt ulike forhold som er grunnlaget for den negative en. For Alt. 1b er det hensynet til den vassdragsrelaterte naturen (både naturtype og foreslått verneområde) kombinert med usikkerheten i omfangsvurderinga på grunn av særdeles ustabil/vanskelige grunnforhold. Det er vektlagt at naturtypen langs elva (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepart) er rødlistet som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper (2011). For Alt.2 er det i all hovedsak det at en åpner opp et tilnærmet urørt område som gir negativ. Avbøtende tiltak Ved valg av alternativ 1b må tiltak for å sikre elgtrekk ved Breikvikelva bru vurderes. For alternativ 2 vurderes god/brei siktrydding som tilstrekkelig i forhold til kryssende vilt. Ved mulig ny bru v/hov (avhenger av vegkopling mot dages ferge over Ullsfjorden) bør det vurderes om en kan sikre trekkveg for vilt under brua langs elva. For alternativ 1a og 1b (og særlig 1b) er sikring mot skade på naturverdiene i Breivikeidelva i anleggsfasen særlig viktig. 56

59 Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år, og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jr. lov om kulturminner 4. På Breivikeidet er det kjent og kartlagt mange kulturminner fra forhistorisk tid. Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Sametingets kulturminneforvaltning har store interesser og forvalter store kulturminneverdier i området. Følgende er hentet fra faktaarket til kommunen: «På Breivikeidet(Guohcavuopmi) ca. tre mil sørøst for Tromsø (Romssa) mellom de to fjordene Ramfjorden (Gáranasvuotna) og Ullsfjorden (Olggosvuotna) ligger et av de største fangstanleggene for villrein i Nord- Norge. På moene her er det registrert over 600 fangstgroper for villrein. I tillegg finnes gamme- og teltboplasser, hellere brukt til overnatting og andre spor etter villreinfangst og tamreindrift. Kommunens engasjement i området skriver seg tilbake til 1997 da man tok initiativ til å få fangstsystemet nærmere kartlagt og undersøkt. Dette ble gjennomført i samarbeid med den regionale kulturminneforvaltningen, dvs. fylkeskommunen i Troms og Sametinget, og flere offentlige instanser. Med bakgrunn i dokumentasjonsarbeidet ønsker kommunen å formidle opplevelser, kunnskap og forståelse for natur- og kulturmiljøet; med lokalbefolkningen, skolene og tilreisende som målgruppe» 1 Kulturminnene, kulturminneverdiene og engasjementet rundt disse utgjør en totalopplevelse som det bør tas omsyn til i videre planlegging på Breivikeidet. Konsekvensvurdering Denne vurderingen er gjort på et overordnet nivå dvs. at det er gjort betraktninger uten befaring av området og kun innhentet data fra riksantikvarens database Askeladden. Troms fylkeskommune har og foretatt en befaring av området i slutten av september. Vurderingene som er gjort i det videre er ikke en fullverdig utredning men en siling av tre ulike alternativ: 1a. punktvise utbedringer, 1b. utbedring av broer og brokar, samt utvide bredden til hele vegen. 2. Ny vegtrasè. Vurdering av kulturminner i forprosjekt Det er i dag ikke kjent automatisk freda kulturminner tett inn mot eksisterende veg (alt. 1a og 1b) eller i ny vegtrasé (alt 2). En vurdering av i forhold til tiltaket vil da måtte gjøres ut fra en vurdering av potensial for funn av automatisk freda kulturminner og

60 kulturminner fra nyere tid. I henhold til håndbok 140 skal potensialvurderinger holdes utenfor en utredning. Dette er ikke formålstjenlig i denne vurderingen etter som en potensialvurdering kan skille mellom er av ulike løsninger i prosjektet dvs. løsningene 1a, 1b og 2. Kjente automatisk freda kulturminner i området - vest Nordvest for eksisterende veg er det kjent til sammen 10 lokaliteter med kulturminner som er automatisk fredet. Dette er kulturminner knytta til jakt og fangst. Det er verd å merke seg at det er en del hellere som er funnet. I følge Troms fylkeskommune så er registreringer etter disse kulturminnene gjort i sammenheng med planarbeid. Det er altså ikke gjort fullstendige systematiske søk i området. Automatisk freda kulturminner vest for fv. 91. Ny vegtrasé markert med rødt. Askeladden ID Kategori Art Navn Navn Kommune Arkeologisk Fangstlokalitet Langmoen felt I Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetningaktivitetsområde Teltmoen Troms Tromsø minne Arkeologisk Fangstlokalitet Sandeggmoen Troms Tromsø minne Arkeologisk Fangstlokalitet Langmoen felt III Troms Tromsø 58

61 minne Arkeologisk minne Arkeologisk minne Arkeologisk minne Arkeologisk minne Arkeologisk minne Arkeologisk minne Fangstlokalitet Teltmoen Troms Tromsø Fangstlokalitet Teltmoen Troms Tromsø Fangstlokalitet Langmoen felt II Troms Tromsø Bosetningaktivitetsområde Russevankskardet Troms Tromsø Fangstlokalitet Langmoen felt I Troms Tromsø Bosetningaktivitetsområde Automatisk freda kulturminner vest for fv. 91 Goahterohci/Russevankskardet Troms Tromsø Kjente automatisk freda kulturminner i planområdet østre del I den østre delen av planområdet finner en et stort antall gammetufter. Tuftene representerer trolig permanente sesongvise boplassområder. At det er sammenheng mellom de to områdene med kulturminner er trolig. Automatisk freda kulturminner sør og for fv. 91. Ny vegtrasé markert med rødt. 59

62 Askeladden Kategori ArtID Navn Fylke Kommune ID 8238 Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Ivarsjordet Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Stormyra Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Stormyra Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Stormyra Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Stormyra Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Stormheimen Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Olsagammen Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Fjellfinnberget Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Fjellfinnberget Troms Tromsø minne 8236 Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Fjellfinnberget Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Breivik Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Storegga Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Storegga Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Fjellfinnberget Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Fjellfinnberget Troms Tromsø minne Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Breivik Troms Tromsø minne 8218 Arkeologisk Bosetning-aktivitetsområde Håkajordet Troms Tromsø minne Arkeologisk minne Haug/Groplokalitet - ubestemt Ved Stormyra Troms Tromsø Automatisk freda kulturminner vest for fv. 91 Verdisetting Kulturminnene nær planområdet er vanskelig å verdisette etter som det ikke har vært gjort befaringer i området, men godt bevarte kulturminner som ligger i uforstyrrede områder og da som gjerne ligger i grupper eller felt får gjerne stor verdi i en utredning. Som et utgangspunkt har da kulturminnene i området middels til stor verdi. Potensialvurdering av automatisk freda kulturminner Troms fylkeskommune har vært på befaring i planområdet og deler av den nye traséen (alt. 2) ble befart. I følge arkeolog Harald G. Johnson er det ikke stort potensial for funn av hittil ikke registrerte automatisk freda kulturminner i planområdet. Det området som peker seg ut er områdene i den vestre delen av den nye vegtrasèen (alt. 2) der det er mer skog og et tørrere terreng. Her er det potensial for funn av bl.a. fangstgroper. Etter som området allerede er synfart gir dette en god indikasjon på hva man kan forvente å finne i planområdet. Ut fra en vurdering av det som finnes i området fra før og Troms 60

63 fylkeskommunes vurdering vil potensialet da være middels for funn av hittil ikke registrerte automatisk freda kulturminner i den vestre delen av planområdet. Konsekvensvurdering Alternativ 1a Tiltakets karakter: Utbedre punkter på eksisterende veg Ingen kjente kulturminner blir berørt Potensialvurdering: Det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner langs fv. 91, spesielt på tørre høydedrag. Konsekvens: Liten negativ Alternativ 1b Utbedre broer og brokar samt utvide bredden til hele vegen Ingen kjente automatisk freda kulturminner blir berørt Potensialvurdering: Det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner langs fv. 91, spesielt på tørre høydedrag. Breddeutviding av veien kan føre til at en kommer i konflikt med hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner Konsekvens: Liten negativ Alternativ 2 Ny trasé Ingen kjente kulturminner blir berørt, men det er potensial for funn av kulturminner spesielt i den vestre delen av den nye traséen i følge synfaringsnotat fra Troms fylkeskommune av dato: Fra før er det kjent mange automatisk freda kulturminner knytta til jakt og fangstanlegg i området. Det er sannsynlig at vegtraséen kan komme i konflikt eller berøring med disse. Konsekvens: Middels negativ Konsekvensvurdering for kulturminner/kulturmiljø med rangering av alternativ Alternativ 1 a Alternativ 1 b Alternativ 2 Samlet Rangering Kommentar Ut fra de opplysninger som foreligger nå er det sannsynlig at man kan komme i konflikt med hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner dersom en velger å bygge alternativ 2. Avbøtende tiltak eller mindre justeringer kan da være nødvendig for vegframføringen. Rangeringen av hvilke løsninger som er best ut fra et kulturminnehensyn blir da: Alternativ 1a, alternativ 1b og så alternativ 2 til slutt. 61

64 Det må påpekes at dette er vurderinger som er gjort på et overordnet nivå og ut fra de kildene som nå foreligger. Dersom en går inn og registrerer etter kulturminner kan dette bildet endre seg. Kilder: Askeladden: Naturressurser Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. For dette forprosjektet er bare landbruk, utmarksnæring og reindrift vurdert. Det er lite landbruksareal i drift i planområdet og ingen av gårdene driver tradisjonell landbruksdrift (bruk med produksjonsstilskudd) på egen grunn. Noen av eiendommene høstes på leieavtale og det totale jordbruksarealet på disse eiendommene er 302 dekar mens det gis produksjonstilskudd på 130 dekar (kilde: landbrukskontoret, Tromsø kommune). Det er ikke husdyr på beite sør for elva. Det er noe skogsdrift i liene ovenfor Skogeng og Nyskog, samt vest for Jobakkelva. Det er mye elg i området og jakta er godt organisert med 5-årig driftsplan. Valdet strekker seg gjennom hele dalen og mot Nakkevann. Årlig kvote ligger på 22 dyr. Jakta leies ikke ut, men fordeles mellom grunneierne. Breivikeidelva har godt fiske etter laks, sjørret og sjørøye. Her selges det fiskekort som er inntekt til grunneierne. Hele området er viktig for reindrift. Både som beiteland og trekkveier. Det går trekk og flyttlei på tvers av dalen som vist på kartutsnitt under. Beiteområder, trekk og flyttlei for reindrifta (Kilde: reindriftsforvaltningen, kart på nett). 62