nr løssalg kr 55,-

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap 22. juli Fagmiljøer Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning Operasjonssentraler 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi Overraskelser teknologi løsing Analysen Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Bemanning Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Reform Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Behov Politiets viktigste mann våren 2013 Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap Tilgjengelig IKT Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning reform 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi Overraskelser Oppgaveløsing Budsjettøkning 22. juli Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter behov Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap Tilgjengelig Fagmiljøer Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning Operasjonssentraler 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi Overraskelser Oppgaveløsing Budsjettøkning Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Bemanning Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur 22. juli Tilgjengelighet Fagmiljøer Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller politimester Bemanning Operasjonssentraler 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi Overraskelser Oppgaveløsing Budsjettøkning Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap Tilgjengelig Behov Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning mobil 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi Overraskelser Oppgaveløsing Budsjettøkning ressurser Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter Politimester optimalt Økonomi Behov Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap Tilgjengelig Fagmiljøer Modeller Langtidshorisont Investeringer modeller Erfaringsoverføring Bemanning Operasjonssentraler 22. juli Forsvaret Behov Effektivt politi 22. Juli Oppgaveløsing Budsjettøkning Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Ressurser Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap behov Fagmiljøer Modeller Bærekraftige Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning Operasjonssentraler 22. juli Forsvaret Behov politi Overraskelser Budsjettøkning Oppgaveløsing Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt side Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap Fagmiljøer Modeller Langtidshorisont Investeringer Forskjeller Erfaringsoverføring Bemanning Operasjonssentraler 22. juli side Behov Effektivt politi Overraskelser Politidirektoratet Bærekraftige Kompetanse Små distrikter Politiets oppgaver Tilstedeværelse Færre enheter Mer kompleks Dårlige løsninger Realvekst IKT

2 alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Håvard Peder Ødegaard Tlf: E-post: hpo@bilia.no Mette Holgersen Tlf: E-post: mette.holgersen@bilia.no Bilia Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no betjent med edialog 24. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA!

3 Fordi det går litt opp og ned Cresco Unique Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: 2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. H * K Reklamebyrå Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % ,- o/12 mnd. totalt Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

4 4 leder Politisk og administrativt vanstyre Difi-rapporten som ble offentliggjort i begynnelsen av mars, var nok en knusende dom av måten norsk politi har blitt styrt og administrert på. Departementsråd Arne Røksund, lederen av gruppen som arbeider med politianalysen, offentliggjør i denne utgaven av Politiforum ytterligere funn som bekrefter Difi-rapporten. Men politianalysen går lenger. Den kommer også med forslag til forbedringer. Politiansatte, og brukere av landets polititjenester, bør se frem til den endelige politianalysen. Det er ikke sikkert at alle vil like alle funn og forslag. Men det som er temmelig sikkert, er at det er på høy tid at den politiske styringen og administrasjonen av politiet blir kikket grundig i kortene av ekstern kompetanse. Som Røksund sier: «Politianalysen er en øvelse politiet med jevne mellomrom burde gjennomføre». Det står i sterk kontrast til tidligere praksis. På både politisk og politiadministrativt nivå har det gang på gang blitt satt i gang store omorganiseringer, og brukt store penger, uten en grundig analyse i forkant. Justisminister Faremo fortjener honnør for å ha igangsatt politianalysen. Den jobbes nå fram av noen av de samme folkene som står bak forsvarsstudien, noe som borger for faglig høy kvalitet på rapporten som overrekkes justisministeren i juni. Faremo har tidligere sagt at hun raskt vil gjøre seg nytte av politianalysen. Alt ligger til rette for at også politidirektør Humlegård gjør det samme. Samtidig er det åpenbart at han må foreta forholdsvis store utskiftinger i sin egen ledergruppe. Politiledelsen er nå nødt til å komme på offensiven, og vise til langt større gjennomføringskraft enn hva som til nå har blitt vist. Da nytter det ikke å holde fast på det samme mannskapet som nå indirekte utsettes for ramsalt kritikk. Røksund påpeker at det i politiet har vært lagt for stor vekt på hvilken utdanningsbakgrunn folk har, mer enn å se på hvilken kompetanse som trengs for å gjøre oppgaven. Vi formoder at han da ikke bare tenker på den utstrakte bruken av folk med politiutdannelse til nær sagt alle typer oppgaver i etaten, men også på hegemoniet jurister har hatt på politimesterjobben. Juridikum har aldri hatt islett av noen form for lederkompetanse. For å lede store politidistrikter med flere hundre ansatte, fremstår lederkompetanse som viktigere enn jusskompetanse. Derfor må politimestre velges deretter. Politiet bruker cirka en milliard kroner årlig på IKT. Da er det ikke rart at sentrale politikere nå etterlyser mer igjen for disse pengene. Alt for mye har vært sløst bort på grunn av manglende, sentral styring. Utallige produktive politiarbeidstimer har de siste årene gått med på å vente på systemtilgang og svært tidkrevende påloggingsrutiner. Det er en nagende uro over at PDMT har brukt IKT-pengene på gal måte. Det må i så fall få konsekvenser. Politidirektoratet har tidligere påpekt at den nye infrastrukturen i politiets datasystemer kalt «D#2» skulle frigjøre ressurser. Hvor mye ressurser som nå er frigjort, hadde vært interessant å se. Ole Martin Mortvedt Redaktør Politiansatte, og brukere av landets polititjenester, bør se frem til den endelige politianalysen årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Vi liker......at politiet i Salten politidistrikt tok initiativ til praktisk øvelse på tvangsmessig stans av kjøretøy i I romjula ga det resultater, da politiførstebetjent Remi Johansen - trygg på egne ferdigheter - stoppet en promillekjører. Det skyldtes at han hadde fått prøvd øvelsen ut i praksis. Vi misliker......at arrestforvarerne i Oslo sentralarrest er bekymret for at manglende trening kan gi fare for liv og helse. Dette er personer som skal kunne utøve makt på samfunnets vegne. Både for deres egen og de innsattes del bør det da være selvsagt at de settes i stand til å utøve jobben sin på en sikker måte. ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Politmester i 140! 18 Har planer, men ikke penger 20 Anbefaler obligatorisk framskutt lagring 22 Se mennesket bak psykosen 38 Tar bekymringen alvorlig 39 Uholdbart! 10 sniktitt på Politianalysen Departementsråd Arne Røksund leder arbeidet med den kommende politianalysen. I denne utgaven av Politiforum gir han et innblikk i noen av funnene arbeidsgruppen har gjort, funn som kan føre til vesentlige endringer i politiet. FASTE SIDER 50 Sigve har ordet 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU 24 BRENNER FOR LOVENDRING Politibetjent Anne Marie Bruu tok affære da venninnens anmeldelse av en 35 år gammel sedelighetssak ble henlagt. Nå kan kampen føre til lovendring. TRE ÅR FOR VOLD MOT POLITIMANN I fjor vår gikk 32-åringen til angrep på en politispaner i Oslo. Politimannen sitter igjen med varige mén, mens 32-åringen må sone tre år i fengsel for overfallet. REKORDOPPTAK PÅ PHS Politiyrket er i vinden som aldri før. I år har hele 4052 personer søkt om å komme inn på Politihøgskolens 720 plasser til høsten. Det er flere søkere enn noen gang FRYKTER FOR LIV OG HELSE Arrestforvarer Pål Klethagen i Oslo sentralarrest advarer mot at mangelfull trening blant arrestforvarerne kan utgjøre en fare - for innsatte og ansatte Norges eldste narkosnute? Sonny (12 ½) er sannsynligvis landets eldste narkotikahund i operativ tjeneste. Den lekne engelske springer spanielen ble nylig regodkjent for nok et år i jobb for Romerike politidistrikt. Fikk bruk for treningen Høsten 2011 fikk politiet i Salten politidistrikt øve på å torpedere hverandre i kasserte bilvrak. Det fikk politiførstebetjent Remi Johansen god nytte av da han stoppet en promillekjører i Bodø.

6 6 Politihund Norges eldste pol Narkotikahunden Sonny (12 ½) snuser fortsatt fram hasj og amfetamin for Romerike politidistrikt. God seniorpolitikk, humrer matmor og hundefører Anette Elseth. Tekst og foto: Erik Inderhaug I januar ble veteranhunden regodkjent for nok et år som narkotikahund, etter at veterinæren rett før jul konkluderte med at Sonny var helsemessig skikket for tjeneste. At han nå nærmer seg den anselige hundealderen 13 år - tilsvarende mer enn 80 menneskeår - er ingen hindring for å gjøre en god jobb. I fjor gjennomførte Sonny 93 søk, klart flest av narkohundene her. Det resulterte i 14 pågrepne, forteller hundefører Elseth. Politibetjenten synes det er flott at Sonny fortsatt er i full jobb, selv om han for lengst har passert pensjonsalderen. Jeg mener dette er god seniorpolitikk. Før var grensen for tjenestehunder satt til 10 år, uten individuell vurdering. Jeg tror nok mange hunder har blitt pensjonert tidligere enn de måtte. At vi nå har gått bort fra den absolutte grensen på ti år, tror jeg er fornuftig. Men det betinger selvsagt at det ikke drives rovdrift på hundene, understreker hun. SLANGE bet snuten Noen fødselsattest for Sonny har ikke Elseth, men den engelske springer spanielen ble i sin tid importert av Politihøgskolen fra England, og kjøpt inn av Romerike politidistrikt. I kontrakten er fødselsdatoen 3. august 2000 oppgitt. Meningen var at Sonny skulle bli bombehund på Gardermoen, men når denne stillingen ble overført til Oslo politidistrikt, ønsket ikke Sonnys daværende hundefører å følge med. Siden jeg da var på leting etter en egnet hund, og Sonny var på leting etter en egnet hundefører, ble det til at vi forsøkte oss som ekvipasje, sier Elseth. Og slik ble det. Dette var i 2003, og året etter ble Sonny godkjent som narkotikahund. Siden har han snust fram mer enn sin egen vekt i narkotika, og bidratt til å forsure tilværelsen for kriminelle i narkomiljøet på Romerike. Det meste han har funnet på ett søk, var 6,5 kilo amfetamin og to ladde våpen. Ellers har det gått jevnt og trutt, sier hundeføreren. Selv om det å snuse etter narkotika ikke er det tøffeste hundelivet i etaten, så har også Sonny opplevd dramatiske situasjoner. En gang skulle han søke etter narkotika i et terrarium (beholder for oppbevaring av reptiler, journ. anm.). Mattilsynet sa de hadde hentet slangen som bodde der, men det viste seg å være feil. Da kom Sonny løpende ut med en slange bitt fast i snuten! TO GODE VENNER: Hundefører Anette Elseth og Sonny (12 ½) har fanget kjeltringer og snust fram narkotika sammen siden 2004.

7 Politihund 7 itihund? Det ble litt oppstyr, men heldigvis var det en kvelerslange som ikke var giftig. Kanskje også narkohunder burde hatt risikotillegg! EN epoke er slutt Elseth tror at det kan være en fordel at narkohunder har noen år på baken, og dermed også får mer erfaring. Å ja. Jo eldre hunden er, jo flere ulike steder og miljøer får den trent i. Jeg tør nok påstå at de fleste narkohunder er best når de er sju-åtte år gamle. Da har de fått erfaring nok, og ikke begynt å få skader enda. Med unntak av slangebittet og et par tenner mindre, har Sonny sluppet unna skader. Selv om han ikke får lov til å hoppe inn og ut av patruljebilen, så spretter pensjonisten lekent rundt utenfor politihuset i Lillestrøm. Men leken til tross, med sine 12 ½ år har Sonny nådd toppen i sin karriere som narkohund, som den definitivt eldste hunden i Romerike politidistrikt. Hundefører Elseth tror heller ikke det finnes eldre, aktive tjenestehunder. Da grensen på 10 år ble opphevet, var Sonny tett opptil den alderen. Så det kan jo hende det kommer andre hunder som blir eldre. Men så vidt jeg vet er Sonny den eldste i landet i dag. At Sonny er av en relativt liten hunderase, bidrar også til at han holder ut lenger. Det er ikke utenkelig at engelske springer spanielhunder kan leve til de blir år gamle, sier Elseth. Men Sonny kommer ikke til å forbli en narkohund livet ut. Veteranen skal faktisk pensjoneres. Jeg har en ny hund, Odin på tre år, som er av samme rase og som sannsynligvis blir godkjent etter påske. Da er det slutt for Sonny, og det kommer til å bli vemodig. Det er jo en epoke som tar slutt, sier Elseth, og fortsetter: Jeg tror det blir greit for ham å slappe av hjemme også. Selv om han sikkert kommer til å bli litt lei seg til å begynne med, når han ikke får være med på jobb. Men han er jo allerede en familiehund det meste av tiden, så vi kommer fortsatt til å få mye glede av Sonny. n Det meste han har funnet på ett søk, var 6,5 kilo amfetamin og to ladde våpen.

8 8 Kortnytt Se, her kjører sjefen! i farta: På snøscooteren sitter Østfinnmark politidistrikts øverste sjef, i nærmere 150 km/t. Bildet er tatt under en konkurranse en uke før årets NM i scooterdrag. Foto: Helge Stærk Ellen Katrine Hætta er sannsynligvis den eneste politimesteren i Norge som kjører dragrace - på snøscooter. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Stian Eliassen/Finnmark Dagblad Etter at hun på oppfordring fra ektemannen - selv en ivrig scooterkjører - tok en av hans snøscootere og meldte seg på sin første konkurranse i scooterdrag i fjor, har det ballet på seg for politimesteren i Østfinnmark politidistrikt. Den første helga i mars deltok hun i sitt andre Norgesmesterskap i scooterdrag. Det skjedde på Gardermoen Raceway, hvor Hætta passende nok ble tildelt startnummer 112. Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet interessert i motor, bil, scooter og motorsykkel. Men det er utrolig deilig å ha en arena der man får lovlig utløp for sin fartsgalskap, sier politimesteren til VG. Men helt til topps bar det ikke for politimesteren. I klassen Stock 800, som hun stilte til start i, måtte Hætta ta til takke med niendeplass av 12 deltakere. På det 200 meter lange strekket deltakerne kjørte, kom den fartsglade politimesteren likevel opp i 151 km/t. Strekningen kjøres på drøye sju sekunder. Da går det unna, og det er en vanvittig aksellerasjon. Det er en utrolig herlig følelse! sier Hætta til VG, og bedyrer at hun aldri har fått fartsbot på veiene. Nei, bank i bordet - jeg har vært forskånet fra det. Fartsgrenser er viktige for meg. n Nye politistillinger fordelt Politidistriktene Rogaland, Romerike og Hordaland får 26 nye politistillinger hver i Det fremgår av Politidirektoratets (POD) disponeringsskriv for Dermed får disse tre distriktene flest nye politistillinger i år, etter Oslo som får 70 nye. Deretter følger Sør-Trøndelag og Østfold som får midler til å opprette 20 nye stillinger i inneværende år. Dette gir muligheter for ansettelse av nyutdannede PHS-studenter, men POD understreker i skrivet at ingen kan ansettes uten bestått eksamen. Det er positivt at hvert politidistrikt nå har fått tildelt nye årsverk. Det utdannes mer personell på Politihøgskolen, og vi planlegger for at det vil bli flere nye årsverk i politidistriktene i årene som kommer, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik i POD. Det er ikke kjent hvor mange nye ansikter som får plass i politidistriktene når politimestrene kan foreta den endelige opptellingen. Enkelte av disse stillingene vil normalt allerede være besatt med vikarer. Slik blir fordelingen av nye politistillinger utenfor Oslo: Østfold 20 Follo 10 Romerike 26 Hedmark 9 Gudbrandsdal 7 Vestoppland 9 Nordre Buskerud 7 Søndre Buskerud 20 Asker og Bærum 6 Vestfold 5 Telemark 5 Agder 10 Rogaland 26 Haugaland og S.hordl 10 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 7 Sunnmøre 10 Nordmøre og Romsdal 5 Sør-Trøndelag 20 Nord-Trøndelag 5 Helgeland 5 Salten 5 Midtre Hålogaland 5 Troms 5 Vestfinnmark 5 Østfinnmark 5

9 kortnytt 9 Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Vil unngå mer Bieber-kaos Da tenåringsidolet Justin Bieber holdt konsert i Oslo i fjor sommer, hadde politiet sitt svare strev med å holde kontroll på enorme mengder med hysteriske fans (se bildet). I april returnerer han til Norge for å holde tre konserter på Telenor Arena, noe politiet i Asker og Bærum ønsker å være best mulig forberedt til. Ifølge Aftenposten dro representanter fra politiet til London i begynnelsen av mars, for å studere forholdene rundt en Bieber-konsert der. Målet er å unngå tilsvarende kaos som på Operaen i Oslo i fjor. Vi vil blant annet se hvordan publikum oppfører seg. Møter med The Metropolitan Police er avtalt allerede. Vi er opptatt av hvordan parkering og transport blir løst, og av rusproblematikk. Justin Biebers publikum er veldig uforutsigbart, sier politioverbetjent Tomm Berger fra Asker og Bærum til avisa. Brekke bytter beite Johan Brekke (bildet), politimester i Sogn og Fjordane politidistrikt, konstitueres som politimester i Søndre Buskerud politidistrikt fra 1. april, melder Politi.no. Brekkes åremål går ut i disse dager, men vil ikke bli forlenget, ettersom Politidirektoratet har satt faste politimesteransettelser på vent i påvente av endringer i distriktstrukturen. Brekke blir av den grunn også kun konstituert fram til en ny politimester blir konstituert, og ikke lenger enn til 30. september i år. Nåværende politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud, skal på et ettårig utenlandsopphold i Hebron fra 19. mars. Åremålet hennes utgår 31. desember. Kaller inn politifolk via SMS Etter påske skal politiet over hele landet begynne å bruke løsningen CIM som en del av sitt krisehåndteringsverktøy, melder Politi.no. En viktig del av systemet, er muligheten til å kalle inn mannskaper gjennom SMS, e-post og telefon samtidig. Gjennom dette systemet kan vi sende ut innkalling til flere personer samtidig, og vi vil raskt få en oversikt over hvem som kan stille på jobb. Vi har forventninger til at dette systemet skal gjøre det enkelt og sikkert å foreta mannskapsinnkalling, sier Sture Martin Vang i Politidirektoratet. Han sier den største utfordringen er å ha oppdaterte distribusjonslister, slik at de riktige mannskapene blir kalt inn. Her må politidistriktene gjøre en grundig jobb. Den som sender ut innkallingene, vil kunne få en fortløpende oversikt på sin PC om hvem som kan stille, noe som vil gjøre det enklere å håndtere en større innkalling, melder Politi.no. Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD: 11. februar «Det er innlevert en hund på politivakta Kongsberg. Den er hvit og sort med brunt hode. Den er trolig en blanding med et snev av setter.» Per Olaf Torkildsen, politiinspektør operativ seksjon PHS: 8. februar «Synes Alfa beredskap er relativt uinteressant. Ring når vi kommer til Bravo eller Charlie» Anders Strømsæther, Innsatsleder i Østfold PD: 7. februar «Hvis man vil teste reell beredskap, så bør øvelsen komme uanmeldt. - Politiet får slakt etter terrorøvelse - Norge» 13. februar ««Ny væpnet politiaksjon...» Når politiet får permanent bevæpning vil det isteden stå «Ny politiaksjon...»det høres mye bedre ut...!» Kristin Hellesø-Knutsen, doktorgradsstipendiat PHS: 7. februar «Leser om avhandlingen til Rachlew på førstesiden av VG. Den er jo bare fire år gammel.» Operasjonssentralen, Follo PD: 26. februar «Nasker i 20 årene mistet ID papirer da han løp fra vekter på Kolbotn. Naskeren kan ta kontakt med politiet for å få ID papirene tilbake...» Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 7. februar «Politi på Twitter - er noen snubletråder, men stadig bedre. «Det er farlig å være morsom på Twitter» - osloby» Steven Hasseldal, politimester i Sunnmøre PD: 18. februar «Sunnmøre politidistrikt får 10 nye stillinger. De skal brukes til bedre beredskap, forebygging og kriminalitetsbekjempelse.» Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 25. februar «En konsekvens av nye arbeidstidsbest. i politiet kan bli arbeid oftere enn hver tredje helg. Ikke bra, men vi jobber med saken!» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 8. februar «ØFPD har i dag fjernet ca 600 brukerdoser med amfetamin fra gata i Kirkenes! Godt jobbet!!» Operasjonssentralen Oslo PD: 10. februar «Politiet i hovedstaden kan melde om ei veldig travel natt. Heldigvis har roen senket seg over byen nå. Måtte roen vare lenge!» GJØR SOM nesten 3600 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 politianalysen Røksunds resept n Samle IKT-satsingen n Bli bedre på å bruke teknologi n Færre antall distrikter n Mindre administrasjon n Rendyrke kjerneoppgavene n Bedre beredskap n Mer nærpoliti Politiet har ikke vært drevet optimalt, er et av funnene fra arbeidet med politianalysen. Den kan gi vesentlige endringer i politiet. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Haugersveen

11 politianalysen 11

12 12 politianalysen FOLLOW THE MONEY: Vår arbeidshypotese er at det er mulig å få et bedre politi gjennom de pengene man allerede får. Jeg sier ikke dermed at vi vet at det bevilges nok penger til politiet, men at politiet kan bruke pengene vesentlig bedre, sier Arne Røksund, som leder arbeidet med politianalysen.

13 politianalysen 13 Husk at det er politi i alle andre land også. Norsk politi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Forventningene er store til den kommende politianalysen, som justisminister Grete Faremo lanserte under Politiets Fellesforbunds landsmøte i november i fjor. Den åtte personer store arbeidsgruppen er i gang med å gå gjennom alle aspekter i politiet, og mye interessant fakta er allerede på bordet. Tallene som politianalysen legger til grunn, viser blant annet at politibudsjettene har hatt en realvekst på 30 prosent de siste åtte årene. Og da har vi tatt høyde for lønn- og prisvekst. Politiet har altså fått 2,5 milliarder kroner i friske penger, sier departementsråd Arne Røksund, som leder arbeidet, til Politiforum. Tre måneder før politianalysen etter planen skal legges fram i juni, begynner bildet av dagens politi altså å ta form. Og Røksund varsler at økt effektivitet kan måtte bli et mål. Vår arbeidshypotese er at det er mulig å få et bedre politi gjennom de pengene man allerede får. Jeg sier ikke dermed at vi vet at det bevilges nok penger til politiet, men at politiet kan bruke pengene vesentlig bedre. BRUKER MYE PÅ IKT «Jeg ønsker et godt faglig grunnlag for fremtidens organisering av politi- og lensmannsetaten», var Faremos budskap da hun lanserte politianalysen i fjor. Røksund, som i sin tid også jobbet med forsvarsstudien, understreker at politianalysen ikke skal være noen granskningskommisjon. Dette er et reformutvalg. Og i malen for vårt arbeid er veldig mye hentet fra forsvarsstudien. Analysen innebærer en total gjennomgang av måten politiet arbeider på, organiseres, og forvalter sine ressurser. Til en viss grad av overraskelse ser vi at politiet bruker forholdsvis mye penger på IKT i forhold til teknologistandarden. Nærmere en milliard kroner tilsvarer omtrent det samme som dansk politi bruker, og er vesentlig mer enn det teknologiintensive virksomheter i Norge selv bruker, forklarer Røksund. Spørsmålet er hvorfor politiet da likevel henger etter på teknologisiden. En tolkning av det vi her har funnet, er at politiet ikke bruker teknologien for å endre måten å arbeide på, men for å lappe på måten man fra før av arbeider på. Hvis dette er riktig tolket, mener vi det ligger et stort potensiale i å ta i bruk teknologi på en helt annen måte enn i dag, noe som vil kunne effektivisere politiet. Han viser til at det på IKT-siden i politiet mangler en helhetlig tankegang, noe som fører til at hvert politidistrikt finner sine egne løsninger. Vi er blitt fortalt at det finnes 350 ulike, lokale IKT-applikasjoner som er utviklet ute i politidistriktene. Det er bra med lokale initiativ, men resultatet er at man får et politi som ikke snakker sammen, og som ikke kan dra nytte av hverandres informasjon, mener Røksund. Dårlige mobile IKT-løsninger bidrar samtidig til at tjenestemennene i patruljebiler og på åsteder, ikke kan jobbe så effektivt som de kunne. Vi har grunnlag for å si at det er en svakt utviklet teknologistøtte for politiet. En nærliggende konklusjon på dette, er at det er bedre å utvikle det man har av systemer, Fakta POLITIANALYSEN n Lansert av justisminister Grete Faremo i november n Skal gi et godt faglig grunnlag for fremtidens organisering av politi- og lensmannsetaten. Skal blant annet vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. n Politianalysen skal leveres innen juni i år, og skal være grunnlaget for en langsiktig plan for utviklingen av politiet. Denne planen presenteres i forslaget til statsbudsjett for 2014.

14 14 politianalysen Sentrale områder i rapporten: Økonomi Teknologi Organisering Politiet har fått mer penger. Realveksten er på 30 prosent på åtte år. Utfordringen for politiet, er å bruke pengene smartere. Politiet bruker mye på IKT, men får ikke nok ut av pengene. Manglende helhetstenking gjør at politiet ikke klarer å utnytte ny teknologi på en god måte. Distriktsstrukturen fra 2000 er ikke nødvendigvis tilpasset dagens samfunn. Omorganisering er ikke et mål, men færre distrikter er sannsynlig. Er det hensiktsmessig at politiet beholder disse oppgavene, ell i stedet for å lage nye applikasjoner for å bøte på det som ikke fungerer, sier Røksund, og kommer med følgende råd: Husk at det er politi i alle andre land også. Norsk politi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt hvis sammenlignbart politi har systemer og modeller som politiet kan nyttiggjøre seg. Ser på strukturen I påvente av politianalysen, har Justisdepartementet satt en tidsbegrensning på åremålet til nye politimestere, i tilfelle det blir aktuelt å slå sammen politidistrikter. Røksund mener at dagens organisering med 27 politidistrikter og seks særorganer utarmer den operative kraften i distriktene. Vi ser at kravene til politiet er blitt mer komplekse, og at det stilles krav til økt kompetanse og økt krav om tilstedeværelse. Alle de 27 politidistriktene har hver sin operasjonssentral. Hvis bemanningen på alle operasjonssentralene skal økes med en tilstedeværende tjenestemann 24/7, kreves det en tilførsel av 243 tjenestemenn hele landet sett under ett. Slik dette er organisert i dag, er dette til hinder for å få operative ut, sier Røksund. Han viser til omorganiseringen av politiet fra 2000, hvor 54 politidistrikt ble halvert til dagens 27. Det er ikke sikkert at slik man organiserte politiet ved årtusenskiftet er like riktig i dag. På den tiden eksisterte ikke Internett til bruk i politiet, mens smarttelefoner og lesebrett var helt ukjent. Det samme var elektroniske spor. I dag er det en langt større kompleksitet i politiets arbeid, noe som også gir andre muligheter. Follo politidistrikt er et distrikt Røksund mener det kan være interessant å se nærmere på. Distriktet har gjennomført omfattende reformer, lagt ned alle sine 13 driftsenheter, og erstattet dem med to politistasjoner. Alt dette i et distrikt med innbyggere som det tar en time å kjøre gjennom med bil. Evalueringer viser at Follo har kommet veldig godt ut. De har valgt økt operativ tilstedeværelse i stedet for mange driftsenheter. I tillegg har de økt åpningstiden og tilgjengeligheten. Ledelsen er fornøyd og en ekstern evaluering viser gode resultater. Dette er noe vi kommer til å se nærmere på, sier Røksund. Også omorganiseringen som ble gjort på Senja brukes som et eksempel til etterfølgelse. Der har Lenvik lensmannskontor blitt et regionlensmannskontor, mens lensmannskontorene Gryllefjord og Sørreisa nå står uten egen lensmann, samtidig som lokalene og noe av betjeningen består. Jeg merker meg at det meldes om økt tilgjengelighet og mindre administrasjon også etter denne omorganiseringen. Vi tror at dette gir bedre beredskap, og bedre tilgjengelighet for publikum når de trenger det. Men jeg vil understreke at analysen ikke handler om å fjerne politidistrikter, men å frigjøre politiressurser, sier Røksund. KREVENDE ORGANISERING Analyserapporten kommer også til å påpeke åpenbare ledelsesutfordringer i politiet. Politidirektør Odd Reidar Humlegårds kontrollspenn på nærmere 40 enheter, med tilhørende ledere, gir en krevende måte å drive ledelse på. Men det er ikke så snevert at det er kun kontrollspennet vi vurderer, understreker Røksund. Vi kommer til å tegne ut fra politidirektøren helt ned til lensmannskontorene. Hvor vi ender, vet vi ikke. Men vi er opptatt av at politidistriktene må ha nødvendig størrelse til å ha tilstrekkelig kompetanse. Blir fagmiljøene for små, vil det føre til vekst i særorganene. Derfor mener han at politi-norge må ha bærekraftige og kompetente distrikter. Hvor stort et politidistrikt bør være, har vi ennå ikke tegnet ut. Men vi ser på hva som skal til for å drive etterforskning innenfor de ulike områdene. I det ligger det nok at det går mot et mindre antall distrikter, som vil være større enn i dag, noe som også innebærer at politimesterens rolle blir an-

15 politianalysen 15 Ledelse Oppgaver Planlegging Stort kontrollspenn, med mange enheter og ledere, gir utfordringer. Hele ledelsesstrukturen fra Politidirektoratet til lensmannskontorene, skal gjennomgås. Hva er politiets kjerneoppgaver? Alt politiet har ansvaret for, blir gjennomgått. Det som trekker fokuset bort fra kjerneoppgavene, blir sett nærmere på. Manglende erfaringslæring og langsiktighet i planleggingen og er et problem. Forskjellene er store fra distrikt til distrikt, grunnet manglende sentral styring. er er det andre som kan gjøre dem? nerledes enn dagens rolle. Vi må rett og slett få en bedre balanse, noe som er vanskelig når kontrollspennet blir for stort. Mange frykter at en sammenslåing av politidistrikter bare vil være forløperen til nedleggelsen av lensmannskontorer. For med større politidistrikter, er det politimesteren som får større kontrollspenn. Det vi ser, er at det er mange meninger om hva som er den beste organiseringen. I arbeidet vi gjør med analysen, legger vi opp til en bred reisevirksomhet til ulike politienheter. Vi foretar stor datafangst og har fått tilgang til Politidirektoratets analyser. Nå er vi avhengig av å få diskusjon for å få frem ulike synspunkter, understreker Røksund. HVA ER POLITIET TIL FOR? Spennet i politiets oppgaver, er noe politianalysen vil se nøye på. Allerede nå kan Røksund si at oppgavene er veldig bredt og mangfoldig anlagt, også sammenlignet med andre land. Utgangspunktet er politiloven. Hva skal til for at politiet løser de oppgavene de har på en mest mulig effektiv måte? Vi gjør en nøye vurdering av hver arbeidsoppgave politiet er tillagt. Er det bra at politiet gjør det, eller er det bedre at andre gjør det? Vi starter resonnementet med å finne ut hva som er politiets kjerneoppgaver. Trekkes fokuset bort fra kjerneoppgavene, må vi se nærmere på dette. I dette ligger det at politianalysen må se på hva politiet er til for. Hva er egentlig politiets oppgaver, og hva faller utenfor? Er det hensiktsmessig at politiet beholder disse oppgavene, eller er det andre som kan gjøre dem? sier Røksund, som presiserer at dette ikke er endelige konklusjoner. I politianalysen vil det bli skissert fire alternative modeller for politiets oppgaver. Der beskrives oppgavene som alt fra rene kjerneoppgaver til mer perifere politioppgaver som lensmannsskjønn, administrasjon av naturskadeerstatninger og enkelte andre forvaltningsoppgaver. Satt opp mot kjerneoppgavene, bringer det frem konsekvenser for fokus og løsning av disse, fordi politiet skal løse en del oppgaver utenfor kjernevirksomheten. Vi kommer til å se på de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for politiet og det at det skal være et desentralisert politi. Det ligger ikke noe nå på bordet nå, som gjør at vi kommer med en grunnleggende annen tilnærming, understreker Røksund. ETT ÅRS HORISONT Med 30 prosents realvekst i budsjettene for politiet de siste åtte årene, kommer politiet godt ut. Røksund går dermed ikke uten videre med på at den økonomiske virkeligheten er mye dårligere for politiet enn for eksempel Forsvaret. Han mener politiets usedvanlig høye tillit hos befolkningen faktisk gir uttelling i hvordan samfunnet satser penger på politiet. Det som imidlertid overrasker analysegruppen, er forskjellen i økonomistyring og planlegging politidistriktene imellom. Der er det store variasjoner, særlig når det kommer til planlegging, hvor veldig mye er preget av ettårs-horisonter. Til sammenligning har Forsvaret opp mot 20 års horisont i sin planlegging og styring. Nå har ikke politiet en materiellpark som tilsier noe behov for en så langsiktig planlegging, men jeg mener politiet likevel bør få på plass bedre langtidsplanlegging, sier Røksund. Han trekker frem at det er stor forskjell på for eksempel materialanskaffelse. Enkelte politidistrikter kjøper biler når de har penger, mens andre har klare planer i form av et utskiftingsprogram, hvor de skifter ut biler som har nådd et visst antall kjørte kilometer. Evnen til å planlegge langsiktig, og sette av penger til drift og investeringer, er veldig varierende fra distrikt til distrikt, sier Røksund. (Se egen sak side ) Til forskjell fra Forsvaret, som over lang tid har hatt en sterkere sentralisert styring, har Politidirektoratet overlatt mer til lokale initiativ. Det gir klare utslag.

16 16 politianalysen Suksess i Follo Det har overrasket oss at det er så stor fo vi vet at mange av oppgavene er sammenfalle Omorganiseringen i Follo politidistrikt har gitt store, organisasjonsmessige forbedringer. Store reformer og nedleggelse av 13 driftsenheter skapte misnøye da reformen i Follo ble varslet. Men noen år senere, har pipa fått en annen lyd. Resultatet er at også de ansatte er mer fornøyde enn før, sier lokallagsleder Jahn Thore Nerhus i Politiets Fellesforbund (PF) Follo. Han viser til at de ansatte melder om bedre fellesskap, og at de nå er innrettet mot bedre samarbeid. Nerhus roser også egen ledelse, som la an til en bred og god involvering fra de ansattes side. Han peker også på at politidistriktet nå har fått bedre ledelse på områder som forebyggende tjeneste, etterforsking og forvaltningsmessige gjøremål. Ledelsen hos oss har i større grad blitt profesjonalisert. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har evaluert omorganiseringen i Follo. I evalueringsrapporten som i sum er positiv, pekes det på en rekke faktorer som gjorde at resultatet ble bra. Spesielt analysen som ble gjort i forkant, høster anerkjennelse. I tillegg beskrives prosessen underveis, med bred involvering av både ansatte og berørte kommuner, som god. Det endelige resultatet ble vesentlig preget av innspill fra ordførerne som ble berørt. I 2007 besto Follo politidistrikt av to politistasjoner og 11 lensmannskontorer, i tillegg til retts- og påtale, administrasjon og PST. Fra 2011 omorganiserte politidistriktet slik at publikum nå betjenes fra to politistasjoner. FORNØYD: PF-leder Jahn Thore Nerhus i Follo er fornøyd etter omorganiseringen. SER PÅ STRUKTUREN: Det er ikke sikkert at slik man organiserte politiet ved årtusenskiftet er like riktig i dag. Men jeg vil understreke at analysen ikke handler om å fjerne politidistrikter, men å frigjøre politiressurser, sier Arne Røksund. Fakta ARBEIDSGRUPPEN Arbeidsgruppen består av åtte personer: Dep. råd Arne Røksund (leder), Fiskeri- og kystdepartementet Programdirektør Frede Hermansen, Forsvarsdepartementet Dep. råd Ellen Seip, Arbeidsdepartementet Politidirektør Odd Reidar Humlegård, Politidirektoratet Skattedirektør Svein Ragnar Kristensen, Skatteetaten Professor Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland, Politiets sikkerhetstjeneste Lagdommer Monica Hansen Nylund, Nord-Troms tingrett Det har overrasket oss at det er så stor forskjell på politidistriktene, særlig når vi vet at mange av oppgavene er sammenfallende. Vi betrakter disse variasjonene som en energilekkasje fra organisasjonen, sier Røksund. I tillegg savner han systemer for erfaringsoverføring i politiet. Vi ser det er en stor grad av både entusiasme og profesjonalitet i politiet, men i dag er det ikke lagt godt nok til rette for erfaringslæring og erfaringsoverføring i politiet. POLITIET KAN BLI BEDRE Etter 22. juli har søkelyset på politiets beredskap økt betraktelig. Flere advarer mot at dette fokuset blir for stort og ensidig i tiden fremover, og dermed kan gå ut over andre, viktige politigjøremål. Det er Røksund og resten av arbeidsgruppen bevisste på. Vi er opptatt av å ikke rokke ved primæroppgaver som etterforskning og forebygging, som helt klart skal være med. Men samtidig skal vi ha fokus på at både tilstedeværelse og beredskap er viktige oppgaver i fremtidens politi. Måten politiet kan bli bedre på, ligger i å utnytte tilgjengelig teknologi, noe som blir svært viktig, sier han. Det betyr at polititjenestemenn må ha utstyr i bilen som gjør dem stand til å håndtere åsteder på en god måte, uten å måtte inn på et politikontor for å skrive enkle oppdateringer og rapporter. Da kommer vi tilbake til behovet for

17 politianalysen 17 rskjell på politidistriktene, særlig når nde. PF ber om bred involvering langsiktighet. Det handler om hvordan politiet planlegger virksomheten sin og hvordan man utstyrer mannskapene. Får politiet på plass mer langsiktige planer, som har større forankring hos regjeringen, får politiet også til en bedre løsning av samfunnsoppdraget, understreker Røksund. Ordet «robust» dukker oftere og oftere opp i politisk sammenheng, også i omtale av politiets operasjonssentraler. I dette legger Røksund at operasjonssentralene må være store nok, og med en bemanning som er tilstrekkelig for å håndtere komplekse situasjoner. Det å ivareta oppgaven på en operasjonssentral er en spesialisert funksjon, og ikke noe som skal være venstrehåndsarbeid. Vårt teknologikapittel vil omhandle noe av dette. Men også når det gjelder drift og bemanning av operasjonssentralene, slår det oss at det er stor variasjon mellom politidistriktene, sier Røksund. Helhetsbildet, sier han, er overraskende fragmentert med tanke på å få frem konklusjoner. Slik vi ser det, har politiet større utfordringer enn de strengt tatt burde ha. Det vil ikke være én faktor alene som bestemmer framtidens organisering. Hvis det alene var operasjonssentralene vi skulle ta hensyn til, er det selvfølgelig fullt mulig rent teknologisk at flere politidistrikter samarbeider om å bemanne en operasjonssentral, men det er ikke noe vi vurderer på det nåværende tidspunktet. Røksund avviser imidlertid at 22. juli skal være førende for analysegruppens arbeid. Jeg tror vi hadde hatt den samme tilnærmingen om vi hadde blitt bedt om å gjøre jobben ett år før 22. juli. Denne hendelsen har mer vært en katalysator for å komme i gang med analysen. Etter mitt syn burde politiet gjennomføre slike analyser med jevne mellomrom, slik som Forsvaret gjør med sin forsvarsstudie, sier Røksund. For målet står klart: Vi snakker om å frigjøre politikraft, og få et mer tilgjengelig politi. Politiet må gjøre ressursene mer tilgjengelig når det er behov for det, mer enn å styrke sentrale funksjoner. Vi er opptatt av at oppståtte konflikter skal kunne løses raskt, og vi er innforstått med at det er den første politipatruljen på stedet som i hovedsak skal løse oppgaven. Derfor kommer vi til å se på hvordan vi kan legge grunnlaget for å få et mer effektivt politi. n Politianalysen kommer seks år etter at Politiets Fellesforbund (PF) krevde en politistudie etter mal av forsvarsstudien. Fungerende PF-leder Sigve Bolstad er positiv til den brede gjennomgangen som nå foretas av politiet. Fra vår side ønsker vi et best mulig politi til beste for publikum. Hvis gjennomgangen som nå foregår er positiv for utviklingen av politiet, er dette bra, sier Bolstad. Han presiserer at det for PF er viktig for framtiden å sikre et lokalt forankret politi og en god hverdagsberedskap. Vi er opptatt av kompetanse og høy kvalitet på de produktene politiet leverer. Det innebærer en god personalpolitikk med en tydelig ledelse der man også blir verdsatt som ansatt i politi- og lensmannsetaten. En god lønnsutvikling er viktig for å sikre god kompetansetilgang til de krevende oppgavene politiet skal utføre, sier Bolstad. Etter 22. juli har det blitt gjort endringer i politiet, særlig på sentral beredskap, uten at det har skjedd vesentlige endringer ute i politidistriktene der den lokale beredskapen ivaretas. Vi mener at et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap må på plass før en ser på eventuelle strukturelle endringer. Folk er opptatt av at det skal være politi der folk bor. Jeg vil minne om at det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge, og vil advare mot at det gjøres strukturelle endinger av politiet før det blir gjennomført analyser for å finne ut hvordan politiet best mulig kan være tilstede for publikum, sier Bolstad. Han ber politianalysen tar seg tid til en bred involvering, slik at forslagene til endring ikke går for raskt frem. Samtidig er jeg glad vi nå får denne gjennomgangen av politiet, og at eksterne krefter ser på hvordan ressursene i politiet blir brukt. Vi fra vår side er åpne for at ting kan gjøres anderledes og bedre, sier Bolstad.

18 18 politianalysen Har planer, men in En god investeringsplan sparer penger, og sørger for godt materiell. Men mange politidistrikter har ikke penger til å følge egne planer. Tekst og foto: Georg Mathisen Den ti år gamle Volvoen har gått over kilometer. Nå har girkassa røket. Noen ny bil har ikke politidistriktet råd til å kjøpe. Men hvis man bruker kroner på å reparere den hvilken garanti har man for at ikke motor eller hjuloppheng ryker i neste omgang? Eksempelet er hentet fra Asker og Bærum politidistrikt. Da Politiforum kommer på besøk, har driftssjef Oddvar Solheim nettopp sørget for å få bilen inn i garasjen igjen. Distriktet må tenke litt lenger på avgjørelsen om den skal repareres eller ikke, og utenfor verkstedet kan den ikke bli stående så lenge. Vi skyver bare problemene foran oss. Dette er elendig økonomistyring i et strategisk perspektiv. FØLGER IKKE PLANEN Egentlig skulle bilene i distriktet byttes ut på bestemte tidspunkter, etter en vedtatt plan. Vi har hatt investeringsplaner for dyrt materiell, det være seg biler, verneutstyr eller våpen. Men etter 2009 har vi aldri greid å følge de planene, sier Solheim. Dermed blir resultatet ulønnsomme reparasjoner og leasing. Bruken av nytt politihus og mindre tildelinger i budsjettene er driftssjefens forklaring på hvorfor planene ikke følges lenger. Da distriktet måtte se seg om etter nye lokaler i 2009, endte det opp i de billigste lokalene, trekkfulle, men med lav leie. Men når du skal leie i Norges kanskje dyreste boområde, så blir husleien deretter. Husleien økte med ti millioner kroner i forhold til den gamle kontrakten. Det måtte vi kompensere med å redusere med nærmere 50 stillinger, samtidig som vi har en befolkningseksplosjon i distriktet, sier Solheim. Budsjettildelingene karakteriserer han som uforutsigbare og vanskelige. Det er ikke lett å forklare andre at økonomien blir dårligere når politiet faktisk får mer penger. Men økningene finner ikke veien ut i politidistriktene, sier han. Det er heller ikke lett for den vanlige skattebetaler å skjønne hvorfor to-tre millioner mindre i tildeling har så mye å si for et politidistrikt med millioner i omsetning. Men vi er så inntil beinet på alle områder at en halv million mindre får store negative konsekvenser. I år har Solheim lagt inn åtte nye biler i budsjettet, for å ta igjen litt av etterslepet de fire siste årene. I et møte fikk han beskjed om å ta ut fire av dem. Vi skyver bare problemene foran oss. Dette er elendig økonomistyring i et strategisk perspektiv. STORT ETTERSLEP Mange av politidistriktene har større eller mindre problemer med å følge sine egne investeringsplaner. Vi har et stort etterslep, og fryktelig mange gamle biler, sier administrasjonssjef Børre Walquist i Troms politidistrikt. Distriktet vedtar kompetanseplan, fireårig anskaffelsesplan og årsbudsjett samtidig. Vi handler inn det vi vedtar skal finansieres, men vi får ikke plass til alt vi ønsker og mener at er riktig å kjøpe, konstaterer Walquist. Politidistriktet ønsker at cellebilene ikke skal være eldre enn fem år, andre patruljebiler åtte og administrative biler maksimalt ti-tolv år før de skiftes ut. Nå er gjennomsnittsalderen på cellebilene seks år. Hvis vi skal holde en jevn utskiftning, burde vi bytte fem biler i året. De siste fem årene har vi kjøpt inn i snitt tre og en halv bil hvert år, noen av dem har vært brukt. I år ser det ut til at vi kjøper to. Men det er ikke noen katastrofe for standarden, sier Walquist. Han mener at Troms politidistrikt er bevisste på balansen mellom drift og investeringer, men gjerne skulle brukt mer ressurser til biler. HAR HANDLINGSREGEL Sør-Trøndelag politidistrikt har klart å holde planene sine. Vi lager grove femårsplaner, og så detaljerte planer hvert år, og har bestemt oss for hvor mye vi skal sette av i budsjettet, forteller administrasjonssjef Gunnar Smeby. Distriktet har laget seg sin egen handlingsregel, og regler for når kjøretøyene skal skiftes ut. Hvert år settes det av fire til seks prosent av budsjettet for å skaffe det materiellet som trengs. Uniformerte kjøretøy bør skiftes ut etter Store dilemmaer: Materiellansvarlig Jon Peter Lange ved Bærum politistasjon (til venstre) og driftssjef Oddvar Solheim i Asker og Bærum politidistrikt står her med en bil som har gått over , og har ødelagt girkasse. Er det fornuftig å reparere den? fem år, kanskje oftere for dem som går mest. Administrative kjøretøy skiftes ut innen åtte år. Vi har også som prinsipp at helse, miljø og sikkerhet alltid skal vurderes i forbindelse med anskaffelsene våre, sier Smeby. Han fastslår at det må gjøres noen valg for at det skal være mulig å ha penger til investeringer. Vi gjør oss opp en formening om hva vi trenger, og hva vi må ha av utstyr for at

19 politianalysen 19 gen penger mannskapene våre skal løse oppdragene sine med sikkerhet for seg selv og sikkerhet for andre. Målsettingen vår er at alle investeringene skal bedre den operative evnen vår og styrke mannskapenes evne til å løse oppdraget. Hvis vi ikke greier å investere tilstrekkelig ett år, så må vi ta ekstra neste år, og da er vi ute og kjøre. Sør-Trøndelag har som prinsipp at distriktet skal eie kjøretøyene sine selv, og ikke lease dem, fordi leasing er dårligere økonomi. Hvert enkelt kjøretøy følges opp i et eget dataprogram som IKT-seksjonen i distriktet har utviklet. De administrative kjøretøyene er sentralisert i en kjøretøypool med et eget bookingsystem. Resultatet er at behovet for biler blir litt mindre. Rådet fra Gunnar Smeby til politidistrikter som sliter med å finne rom for investeringene, er å starte med å gjøre en vurdering av hvor mye de trenger å investere for å få på plass det materiellet som de mangler, og for å fornye det som må fornyes på grunn av elde og slitasje. Når budsjettrammene er trange, stiller det naturlig nok særlig strenge krav til prioritering for å få på plass de nødvendige investeringene. Kjøretøy er arbeidsplassen for mange polititjenestemenn og -kvinner, og den bør være best mulig, fastslår Smeby. n

20 20 bevæpning Obligatorisk framskutt lagring: Ingen forskjell for Oslo- Ønsker bevæpning: Tillitsvalgt Adnan Naeem (til høyre) på Grønland politistasjon i Oslo, er positiv til at det nå ligger an til å komme landsdekkende retningslinjer for Arbeidsgruppen som har sett på politiets våpeninstruks, vil gjøre framskutt lagring obligatorisk. Det har vi allerede, sier Adnan Naeem. Tekst og foto: Erik Inderhaug Naeem er tillitsvalgt på Grønland politistasjon i Oslo, og bidro sterkt til debatten om fast bevæpning av politiet med en internundersøkelse blant operative politifolk i fjor. Politibetjentens undersøkelse viste at fire av fem operative polititjenestemenn i Oslo ønsket å kunne ha pistolen i beltet. Omtrent samtidig som Naeem gjennomførte sin undersøkelse, nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle foreta en totalvurdering av politiets våpeninstruks. Før jul framla gruppen en delrapport om obligatorisk fremskutt lagring av skytevåpen og ammunisjon, og behovet for personlige skytevåpen. Delrapporten har nå vært ute på høring, med konklusjonen blant annet om å gjøre ordningen med framskutt lagring av skytevåpen obligatorisk. I Oslo har vi hatt framskutt lagring i mange år, så for oss blir det ingen merkbar forskjell. Vi må bruke unødvendig kapasitet på de samme tingene som er påpekt tidligere, sier Naeem til Politiforum. «Tilbake til start» Arbeidsgruppens forslag begrunnes i behovet for å ha en enhetlig praksis rundt framskutt lagring i politidistriktene, for å på den måten kunne styrke politiets beredskap og innsatsevne. Naeem understreker at han er positiv til forslagene i delrapporten. For de distriktene som ikke har dette på plass, er det kjempebra. Det er flott at det kommer et minimumskrav, for det blir mange forskjellige løsninger når det er opp til politimesteren å bestemme. Arbeidsgruppen ønsker ikke noe skille mellom enhåndsvåpen og tohåndsvåpen (MP5). «Etter direktoratets vurdering, bør en- og tohåndsvåpen ut fra beredskapshensyn og innsatsevne være likestilt», kommenterer Politidirektoratet (POD) i sitt høringssvarbrev til Justisdepartementet. Hvilke kjøretøyer som skal utstyres for framskutt lagring, mener arbeidsgruppen at ikke bør reguleres direkte i våpeninstruksen. I stedet skal POD gi nærmere retningslinjer om dette. Personlige våpen Samtidig anbefaler også arbeidsgruppen å gi anledning til å oppbevare ammunisjon i beltet under tjenesten, noe Oslo politidistrikts operativt ansatte hadde fram til revolveren ble byttet ut med pistol i Det er jo et framskritt, hvis en ser det fra ståstedet til et ubevæpnet politikorps. Men for oss handler det om å gå tilbake til der vi var for fem år siden. I akutte situa-