Oslo kommune, Velferdsetaten. Erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt

Transkript

1 Erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt

2 Samarbeid mellom Korus Øst og Korus Oslo fra høsten 2013 Datainnsamling i 2014 Rapport

3 Finne ut mer om ruskontrakt som tiltak Praksisfeltets erfaringer med ruskontrakt Synliggjøre eventuelle utfordringer Forprosjekt for vire arbeid? 3

4 Hvilken effekt har rusmidltesting som forebyggen meto i tidlig intervensjonsarbeid for barn og unge? Vil rusmidltestingen få målgruppa til å slutte å ruse seg? Hvordan iverksettes rusmidltestingen? Hvem henviser til rusmidltesting? Er rusmidltestingen frivillig? Hvem utfører testene og hvor ofte? Hvordan ivaretas offentlige retningslinjene for rusmidltesting? Hva er konsekvensene av positive prøvesvar som indikerer rusmidlinntak 4

5 Kartleggingsrun i Oslo og Follo Spørreunrsøkelse (36 responnter) Kvalitative intervjuer (13 informanter) Litteratur Lovverk 5

6 Rundskriv IS-13/ 2002: Kvalitetsrutiner ved rusmidltesting av prøver i medisinsk sammenheng (behandling og diagnostikk) Rundskriv IS-14/ 2002: Kvalitetskrav til rutiner for rusmidltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner Gjeln rundskriv henviser til spesialisthelsetjenesteloven 2-3 og helsepersonelloven 4 6

7 7

8 8

9 Halvparten av responnter oppgir at har hatt unr 20 ungdommer på ruskontrakt årlig siste tre år Få bryter kontrakten Det er flest gutter på kontrakt Det henr at ungdom går på frivillig kontrakt flere ganger Om lag 80 % av som går på kontrakt er i VGS Det er oftest politi og foresatte som i hovedsak initierer kontrakt Ruskontrakt inngås vanligvis for 6-8 måner 9

10 Halvparten oppgir at ikke har ansvarsgruppemøter i perion Halvparten dokumenter samtaler og utvikling unrveis Få har rutiner for oppfølging etter fullført kontrakt 85 % oppgir at har prosedyrer for hvordan urinprøvetakingen skal foregå Ved positiv prøve mels t i hovedsak til foresatte, politi og/ eller barnevern Foresatte sitt engasjement i arbeit er viktig Flesteparten av spurte anser ruskontrakt som et nyttig tiltak 10

11 Åpen etnografisk tilnærming dvs en tilnærming for å skaffe konkret kunnskap om praksis Helsesøstre og familierådgivere Forebyggen politi SaLTo/SLT Barnevern/uteteam 11

12 Gi kjøtt på beina til spørreunrsøkelsen Samle erfaringer og kunnskap Hvor er t skoen trykker? Hva har re behov for? Forbedringspotensialer? 12

13 Lurer oss? Forebygging versus etablerte problemer Mangler ressurser (ventelister) Ikke gjennomslag politisk (Follo) Fungerer tiltaket for alle? Skulle vært inne tidligere 13

14 Mangler oppfølgingsstudier (Follo) Ønsker standardisert opplegg sikre likebehandling (Oslo) Usikkerhet (falske negative/positive) Kapasitet hvor mange kan/skal vi ta? (Oslo) 14

15 Flest påtalesaker - minoritetsgutter Ulikheter i helsepersonells ønske om å gjøre testene Forebygging versus risikogrupper Hvem blir tatt eller får problemer 15

16 Få på frivillig kontrakt (minoritetsgutter Øst) Rollekonflikt politi barnevern Usikre på testene stiks Ønsker mer rusfaglig kompetanse 16

17 Leng på kontraktene -frivillig og påtale Ulikt personell som gjør kontrakten Selve kontraktene - juridisk Reaksjoner-sanksjoner personavhengig også? Ulike kunnskap i tolkning av testene - tilfeldig? 17

18 Gjennomføring av testene Målgruppe Juridiske og etiske utfordringer Økonomi 18

19 Retningslinjer og prosedyrer Manipulering av prøver Samtalen t viktigste? Hva tenker ungdommene? 19

20 Ungdom som eksperimenterer med rus eller ungdom med etablert rusproblematikk? Forebygging eller tidlig intervensjon? Flinkiser og «dropouts» Foreldreinvolvering 20

21 Tolkning av prøveresultater og rettstoksiologiske prinsipper Konsekvenser på kort og lang sikt Hjelper versus kontrollør (rollekonflikter) Grad av frivillighet 21

22 Ressurser påvirker kvaliteten i arbeit Omfang og tilbud blir tilfeldig Manglen oppfølging/samtaler Prioriteringer internt i byl/kommune 22

23 Ruskontrakt- et tiltak for hvem? - kjønn, klasse og etnisitet Øst-vest «Straff» - hjelp Behov for mer kunnskap - effekt, ungdommens stemme Omdisponering av ressurser? Kvalitetssikring inklurt analyse Retningslinjer? 23

24 Ungdommer i en tidlig fase i rusbruk Med involverte foreldre Som har t relativt greit ellers i livet Ungdom flest? 24

25 SAMTALEN OG RELASJONEN ER VIKTIGST 25