)amlat plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede cr vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.

Transkript

1

2 )amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en' vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av. konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å rta. stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.- I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en del av prosjektene som allerede cr vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold og vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til horing i berørte kommuner, lokal in teresseorga nisasjon er Ill.v, Vassdragsrapportene danner, sammen med horingsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.

3 VIDEREFØRINGSPROSJEKT SKAISA 841 SKAISAELVA TROMS FYLKE ISBN-NUMMER; _9

4 Denne rapporten er ut arbeide t som del av Samla Plan-arbe i det i Troms f ylke. Ett er at Mi l j øverndepartement et la f r am St.meld. 63 ( ) om "Samlet Pl an for vassdr ag", og Stortinget vedtok ikke-behand l ing av meldinga, bestemte Regjeringa at prosjektene i kat egori I i Samla Plan s kal kunne kon s esjonsbehandl es. Arbei det med kons esjonsbehandl i ng i di ss e mi nst konfl i ktfyl te pros jektene er nå kommet i gang, samt i dig med at videreføring av prosjekt ene i kategori Il og I II har begynt. Vi dereføringspros j ektene omfatter prosjekter som t idl i gere er present ert i vassdrags r apport/fyl kesheft e i forbindelse med hovedrapporten og s t ortingsmeldinga om Samla Pl an. Det er enten foretat t endringer/ t i l legg i de opprinnelige vannkraftprosjektene med sikte på å r edusere negative konsekvenser ved tidl i gere utbyggingsplaner el ler det er gjort ny konsekvensvurdering av deler av det oppri nnel ige prosjektet. Denne rapporten r edegj ør for mul i ge vannkraftprosjekter i Skal savassdraget, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging et ter r evurderte p laner. Det er gjort små endringer i vasskraftprosjektet og foretatt ny konsekvensvurder ing av deler av det opprinnelige utbyggingsprosjekt et. Arbeidet med Samla Plan og videreføringsprosjektene i Troms har fram t il 1.juli 1986 vært koordinert av Samla Pl an- medar be i der Fritz Rikardsen. Arbeidet med videreføringsprosjektene vil bli koordinert av vas sdrags f orval t er Knut M. Nergård ved miljøvernavdelinga. Rapporten sendes berørte konununer, lokale interessegrupper m.v. til uttalels e og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for ny vurdering av prosjektet. Det vises førøvrig til vassdragsrapport f or det opprinnelige utbyggingsprosjekt i det t e vassdraget. Tromsø, september 1986 Fritz Rikards en

5 l 841 SKAISA - VIDEREFØRING PROSJEKTENDRINGER Det er i kapitel 3 i vassdragsrapporten (841 Skalsaelv, Samla Plan for vassdrag, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, mai 1984) skissert et utbyggingsalternativ med 2 kraftstasjoner (jfr. vassdragsrapport). Videreføringsprosjektet omfatter bare utbygging av kraftstasjonen 02 Skalsaelv, der en også foreslår nedgraving av rørgata (evt. tunnel?) fra Isvatn til kraftstasjonen ved Skalsavatn. Alle inngrep planlagt i forbindelse med utbygging av denne kraftstasjonen blir ved eventuell utbygging slik det er beskrevet i vassdragsrapporten. Den delen av prosjektet som omfatter kraftstasjonen Ol SkaIsa bortfaller. For følgende fagområder har en på grunnlag av endrede prosjektplaner foretatt ny konsekvensvurdering og i noen tilfeller justert konfliktgraden, for de øvrige fagområder gjelder vassdragsrapporteni - kulturminnevern (ikke endra konfliktgrad) - reindrift 5 OPPSUMMERING - VIDEREFØRINGSPROSJEKTET Prosjektet ligger i Kvænangen kommune, Troms fylke, og nedbørsfeltet dekker en del av fjellområdet på Loppahalvøya mellom Jøkkelfjord i sørøst og Langfjorden i nordvest. Nedbørsfeltet omfatter også deler av Jøkkelfjordjøkelen. Skalsaelv har utløp inne i Jøkkelfjorden. Vassdraget foreslås utbygget ved bygging av l kraftstasjon. Skalsavatn kraftverk vil utnytte fallet mellom Isvatn og Skalsavatn. Isvatn foreslås knyttet til magasin. Til kraftstasjonen tas vannet i nedgravd rørledning. Det forutsettes bygd ialt 5 km anleggsvei til vatnet. Hoveddata for prosjektet: Skalsavatn Innstallasjon - MW Kraftproduksjon år - GWh utbyggingskostnad - mill.kr. 2,9 13,8 32,4 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Hydrologiske endringer Isvatn reguleres 10 m. Elva mellom Isvatn - Skalsavatn tørrlegges utenom korte flomperioder. Jordsmonn tilføres vassdraget. Vassdraget fra nedom kraftstasjonen til sjøen får regulert vannføring.

6 2 Klima Ikke vurdert. Vanntemperatur og is Driftsvannet kan få litt høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn elvevannet har under naturlige forhold. Nedtapping av magasinet vil gi noe sprekkdannelse langs land. Ved utløpet fra kraftstasjonen blir det råk. Naturvern Vassdraget er uberørt av tekniske inngrep og vil ikke være aktuelt som typevassdrag om den planlagte utbyggingen gjennomføres. Hele vassdraget vil bli konfliktområde for naturvern fordi det er vurdert til å være egnet som typevassdrag for Vest-Finnmarks kystregion. Friluftsliv Det tidligere urørte området vil etter reguleringen være preget av kraftanlegget. Kraftstasjonen ved Skalsavatn, anleggsvei, rørgate og massefyllinger vil prege landskapet sterkt. Opplevelsesverdien av urørt natur blir borte. Denne vurderingen står ved lag selv om nedre del av rørgaten graves ned. Fordi bruken i dag er så liten, vil det ikke være spesielle konfliktområder. Den eventuelle konflikten omfatter inngrepet som helhet. Elva mellom Isvatn og Skalsavatnet blir tørrlagt. Det er ikke fisk i noen av elvene i vassdraget. Ved 10 m reguleringshøyde i Isvatnet blir deler av strandsonen tørrlagt i perioder, dette vil gi redusert næringsdyrproduksjon i vatnet. Sett i lys av at vassdraget har verdi som representativt vassdrag og som referansevassdrag, vil verdiendringen være stor. Bruksverdi og produksjonsverdi har liten betydning i denne sammenheng for dette vassdraget. Reguleringen av Isvatnet får liten virkning for vilt i vatnets nærområde. Det er ingen vegetasjon i det berørte arealet. Rørledningen ned lia fra Isvatnet og kraftstasjonen vil berøre noe areal, men det vil ikke berøre de frodige liene som ligger lenger mot øst. Veien til kraftstasjonen vil gå i nedre del av de frodige engene. Isolert sett er verdiendringen for vassdraget liten i viltsammenheng. Dersom området i tilstøtende arealer tas med, må det foreslåtte inn-

7 grepet sies å være en sterk reduksjon i områdets verdi som representativt område og som referanseområde. Produksjonsverdi og bruksverdi er lav i områdert, verdiendringen er derfor relativt liten for disse verneformålene. For vassdraget isolert sett er konfliktgraden liten. om det vurderes til å være av verdi som representativt område med tilstøtende arealer, vil konfliktgraden være stor. 3 Vannforsyning Det er ikke registrert konfliktområder, og ingen kompensasjonstiltak er nødvendige. Vern mot forurensning utbygging anses som lite konfliktfylt i resipient- og forurensningssammenheng. Spesielle tiltak er ikke nødvendig. Kulturminnevern Regulering av Isvatn med 10 m (+4/-6) vil kunne ødelegge kulturminner. Rørgate i dagen og nedgravd, kraftstasjon og anleggsveg vil ødelegge gammetufter, reingjerde og flytteveg for rein. Inngrepet vil sterkt forringe et verdifullt kulturlandskap. Jord- og skogbruk Jord- og skogbruksinteressene i området er beskjedne og blir bare berørt i mindre grad av den foreslåtte utbyggingen. Rørgatene kan bli til hinder for beitende bufe. Reindrift Vassdraget ligger i distriktet Silvetnjarga som er sommerbeite for 5 driftsenheter med ca rein pr Det aktuelle reguleringsområdet er meget sentralt både som beiteland og som gjennomflyttingsområde. Flytteleiene forbi Skalsavatnet er helt avgjørende for utnyttelsen av distriktene Silventnjarga og Frakfjord. Bortfall av rørgate/kraftstasjon mellom Skalsavatn og sjøen gjør at flytting og trekk her kan foregå som før, forutsatt at vannføringa om våren ikke blir større enn i dag. Nedgraving av rørgata fra Isvatn letter flytting og trekk langs nordsida av Skalsavatn. Kraftstasjonen vil imidlertid fremdeles skape problemer for flytting og trekk. Flom- og erosjonssikring Den foreslåtte utbygging vil trolig ikke få konsekvenser av noen art

8 4 for flom eller erosjon. Transport Ingen berørte interesser. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Kvænangen kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Kvænangen kommune får mellom O,2 og O,3 mill.kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingstiden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 7 personer fra Kvænangen og regionen forøvrig.

9 BilAG l ~~.' ~\:,"".. ".'-<...~ ~...'...,»>:' - j' /.. I I -., J' / ~ ''1. < '-'-:~-J ~ 1r-. 10,0/11,3 I ' :..,t. i... /.-..._.. '''''..~..J6#" ) i].,)'''. -/,/. /.. l ' - /., i.. r"..." ~ I..:K) -, cr-..>- " "-'- N Il 'r' ~,5 '<fr:::> Tidl rf!~ 'o1ntl... R"lJul~r t.itnn.~ U, ~Q\JI,', t.itnn '.'iiio... r.j"''>' O /<.,"" 1,SAMlH PlAN for 'FORVAl, AV. VANNRESSURSf"R i ~4' SteAtSAflV 28. I TrlJlI'l's Mal. - KlIr' - : stokk' "edi nr Dilio 18 \'2..U. U'nv'N"'Y~. Teo'" l".11 'ljl 17~S on

10 BILAG 33 A ~ :,5 o Tegnforklaring =FF=: ~ \.:..::-V Jernbane Eksisterende Anleggsveg veg SAMLET PlAN FOR FORVALTNING AV VANNRESSURSER 841 SKAlSAflV 28,4 k",2 Troms MAie - Kdrlstokk' 'Iedl. nr Kar lbl 1135 I.

11 X1mk!tplan Fylke(rl: OMRAoEKLASSIFISERING. FORELOPIG KONSEKVENSKLASSIfiSERING. OATAGRUNNLAG Prosjekt: 841 Skalsa Alternat",. 02 Skalsavatn Troms Kommune(') Kvænangen "Vassdrag: Skalsa Maks_ ytelse (MW): 2, 9 Midlere arsproduksjon (GWh/år): 13,8 Spesifikk kostnad (kr./kwh): 2,34 Kostnadsklasse. BrukenntMessetterna 1 Områdets 2 Foreløpige verdi før konsekvenser utbygging av evt. utbygging J Datagrunn lag 4 Merknader Naturvern Friluftsliv Vi't Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning **** store neg. * små neg. * små neg. * små neg. en en C c B D c B Typevassdra an være aktuelt ** Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift store neg. neg. B c B Flom- og ef'os;onssikring D Transport Is og vanntemperatur B c Klima Regionaløkonomi 1 OmrMløts vf!rrli'.r utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nedvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks. naturvern og friluftsliv. K/assifiseringsnokk.e/: Meget høy verdi Høy verdi Middels verdi Liten/ingen verdi 2 ForeMpigttIconøkven.,.v tnt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering IN ~tetisolert. Konsekvensvurderingene vivkan 'or flere interesser/temaer endres når prosjektet vurder.. sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. F01gonde klaslifiseringsnekkel blir brukt: (m.st.) (st.) MIt-Il o;illtil ~. t f)fi( L. -1 _.. MlOOhS SM'"..,t C.AIIV( ",ONSI MVI N~11l INGlN /'OSlIIVl null NfG"'''Vf KONSlKVINSIA SM/\ M'OOIIS SIOR' MfGt! S10nt _..l.....j I.J "t.'\'i'vi ",(IN'~I"'VfN"U l 1\ 1./ -,\"'_"'1111,/,IV 1/",.191/1111/1"9 l,'il/c'flll<' klilssol'sf""his"0kkel Il'" tll"ki /\ M,,W' l/odl B (;o<lt C M,ddl~I~, [) 1\.1'''iI'' Idlll ilssl,ii"il(j.

12 Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Levested. Relativt velavgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr. Bonitet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jord- og skogbruk). Diversitet, mangfold Variasjon i oppbygning og funksjon i et økosystem. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før 1537). Geomorfologi Læren om formene på jordoverflata, deres opprinnelse og utvikling. Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m. Isgang Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Kjøving Isdanneise i underkjølt. strømmende vann. Kvartærgeologi Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene. Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. Naturgeografisk region En inndeling EN landet i regioner og underregioner ut fra naturforholdene. hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammenlikningsgrunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk. industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller et landområde. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende vann. SEFRAK -reqlsterinq En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region. landsdel e.l. ØK -registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i forbindelse med det økonomiske kartverket. Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Midlere bruttofall Midlere høydeforskjell mellom vannspeilene ved kraftverkets inntak og utløp. Midlere nettofall Midlere brultofall redusert med totalt midlere talltap. Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kwh/m: l ) bestemt av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha j ett år med normal nedeør, - Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd.: 1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon (5 mnd: 1/5-30/9). BruKstid Midlere årsproduksjon (kwh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kw). Enheter Effekt: 1 MW = 1000 kw Energi: 1 GWh = 1 million kwh Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. kwh midlere årsproduksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/ Prosjektene kan deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i klasse IVer ikke med i Samlet Plan. I IlA IIB III IV øre/kwh ore/kwh øre/kwh øre/kwh Mer enn 273 øre/kwh

13 VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGEN AV SKALSAVATN ISBN-NUMMER: MILJØVERNDEPARTEMENTET