)amlat plan. for vassdrag. en ael av prosjektene som allerede cr vurdert, såkalte videref øringsprosjek ter.

Transkript

1

2 )amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, n~sjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge al' vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartemen tet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en ael av prosjektene som allerede cr vurdert, såkalte videref øringsprosjek ter. Arbeidet på ulike fagområder skjcr dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir f ølgcnde bru kerin teresser Iforhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, l'ern mot forurensning, kulturminne\'ern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold og vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdel t. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokal in teresseorganisasjoner m. v. Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet P/all.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TILLEGGSRAPPORT TIL PROSJEKT LEKUMVASSDRAGET ISBN-NUMMER:

4 FORORD Regjeringen vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 (1984/85) - cm Samlet plan for vassdrag. Siktemålet med Samlet Plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen er derfor verken en utbyggingsplan eller en verneplan. I Samlet Plan ble det vurdert 540 prosjektalternativer i 310 vannkraftprosj ekter. Det tilsvarer en kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativer sam gir best kraftverksøkonomi og får minst negative følger for andre brukerinteresser, er plassert først i den gruppevise prioriteringen. Alternativene er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper: Kategori l anfatter prosjekter på ialt II TWh sam kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, sam bidrar til energidekningen i årene frerrover. Den første tiden kan bare prosjekter fra kategori l konsesjonsbehandles (gruppe 1-5). Kategori 2 anfatter prosjekter sam kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål, 7 TWh (gruppe 6-8). Kategori 3 anfatter prosjekter basert på de tekniske løsninger sam hittil er vurdert, anses ikke aktuelle for kraftutbygging p.g.a. store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15) ~ Denne vassdragsrapporten er utarbeidet sam en del av Samlet Planarbeidet i Østfold fylke. En kort omtale av det tidligere vurderte alternativet er gitt i kap. 5 i denne rapporten (se også St.meld. nr. 63 ). utbyggingsalternativet her ble plassert i kategori 2, gruppe 8. Det nye alternativet er en videreføring med sikte på å redusere negative konsekvenser ved tidligere utbyggingsplaner. ReSUltatet av videreføringen vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i Rapporten redegjør for vannkraftplaner i Lekumfossen i Hær"avassdraget, beskriver brukerinteressene i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en evnt. utbygging av prosjektet. utbyggingen av Lekumfossen er vurdert i 2 alternativer. Alt. l forutsatte sprengt tunnel fra inntaksstanmen ned til kraftstasjonen sam var forutsatt lagt i et naturreservat ved bredden av Lekurnevja. Dette utbyggingsalternativet er tidligere vurdert i Samlet Plan (j fr. St.meld. nr. 63 ). Alt. 2 forutsetter rørgate fram til kraftstasjonen, sam her er lagt utenfor anrådet med vernet edelløvskog. Konsekvensen av dette utbyggingsal ternati vet er vurdert i denne rapport. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sanmenlignes med andre prosjekter i Samlet Plan.

5 Vassdragsrapporten er sarrmenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeideren i Østfold fylke, vassdragsforval ter Torodd Hauger. En rekke fagmedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike faganråder. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m. v. og vil sarrmen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. _[VbSS, 69~b ~rlhy;-~;/'. TOroddH~ vassdragsforvalter

6 INNHOLD l. LEKUMVASSDRAGET o NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 3 o VASSKRAFTPROSJEKTENE 4 o VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN" 4.0 Virkninger på naturmiljøet ved utbygging etter alternativ B 4.01 Arealkonsekvenser 4.02 Hydrologiske endringer 4.03 Endringer på is- og vanntemperaturforhold 4.04 Lokale klimaendringer 4.1 Virkninger for naturvern- og friluftsliv 4.2 Vilt og jakt 4.3 Ferskvannsfisk og fiske 4.4 Vannforsyning 4.5 Vern mot forurensning 4.6 Kulturminnevern 4.7 Jord- og skogbruk 4.8 Flan- og erosjonssikring 4.9 Regional Økonomi 5 OPPSurvMERING 5.1 utbygging 5.2 Konsekvenser ved evnt. utbygging etter alt. B

7 l l. LEKUMVASSDRAGIIT. NATURGRUNNLAG eg SAMFUNN. En viser her til Vassdragsrapport, Prosjekt Lekumvassdraget, san ble utarbeidet san en del av Samlet Plan-arbeidet. 2. BRUKSFORMER eg INl'ERESSER I VASSDRAGIIT. En viser her til Vassdragsrapport, prosjekt Lekumvassdraget, san ble utarbeidet san en del av Samplet Plan- arbeidet. 3. VASSKRAFTPROSJEKTET Vassdragsrapport, prosjekt Lekumvassdraget, gir en oversikt over hoveddata for utbyggingen. Her er også det første utbyggingsalternativet (alt. A) beskrevet. Eieren av fallet, gårdbruker Thor Lundeby, har bedt an en revurdering i Samlet Plan av et nytt utbyggingsal ternati v (alt. B). Dette alternativet går ut på å bygge ut fallet med en rørgate i den hensikt å redusere konflikten med naturverninteressene i anrådet. Kraftstasjonen er foreslått plassert utenfor edelløv8kogreservatet. Forøvrig er alt. B (røralternativet) likt alt. A (tunnelalternativet) san allerede er vurdert i Samlet Plan. Kostnadsberegninger utført av Ing. F. Selmer A!S desember 1984: Alt. A (tunnelalt. ) " B(røralt.) kr ,- ekskl. avgift " ,-" Il 4. VIRKNIN3ER AV UTBYGGII'GEN. En viser også her til Vassdragsrapport Lekumvassdraget. I denne rapporten har en nøyet seg med å beskri ve virkninger! konsekvenser på anråder hvor de to utbyggingsalternativene vil arte seg forskjellig. 4.0 Virkninger på naturmiljøet ved utbygging etter alt. B Arealkonsekvenser. I notsetning til alt. A vil det ikke bli anlagt anleggsvei gjenncm naturreservatet Hydrologiske endringer. Konskvenser san for alt. A Endringer på is- og vanntemperaturforhold. Konsekvenser san for alt. A.

8 I, I ' I,! I 'IJ -J!I,,,... : Il -1tJt,, / I -' ;' :\, \, '"" {,Ii"' -.'\~ ~~, ' 1 ~~,ip I 1_ å I ~- SAMLET VU.:.

9 Lokale klimaendringer. Konsekvenser san for alt. A Virkninger for naturvern- og friluftsliv. Naturvern. Røralternativet vil slik det er presentert, ikke fysisk berøre reservatet. Fredningsbestemmelsene for et reservat regul erer ikke tiltsk i omgivelsene utenfor dets grenser. Alternativet er derfor ikke direkte i konflikt med reservatet. Vanligvis er det likevel slik at betydelige forstyrrelser i umiddelbar nærhet av et reservat kan ha uheldige vi rkninger på reservatet, estetisk og/eller funksjonelt. Sett bort fra edelløvskogreservatet vil en utbygging av Lektnnfossen kanne i konflikt med betydelige naturfaglige og landskapsestetiske verdier. Østfold har generelt en rolig topografi. Det er derfor forholdsvi s lite av fosser og strie elvestryk. De vassdrag/bekker san drenerer fylkets mer topografisk varierte skoganråder, har små nedbørfelt og er lite vannførende. I Glamtas hovedløp er alle stryk utbygd. I Haldenvassdraget er Tistedalsfoss, Brekke og Ørje regulert og i HobØlvassdraget Mossefossen. Også Rakkestadelva er utnyttet til energiformål. TOtalt er 96,6% av energipotensialet i fylket utnyttet og 2,7% er av stortinget vedtatt holdt utenfor Samlet Plan. Av frie fossefall er sølvstufoss i Glcmnas vestre løp det største. Enningdalsvassdraget er uregulert, men her opptrer ikke egentlige fosser, bare partier med elvestryk. Fossen ved Lek:um i Mysenel va er den nest største av gjenværende frie fall i ØstfOld. Dette er sterke argumenter for å bevare fossefallet. Lekurnevj a med fossen og ankring liggende arealer, Mysenelva, ravinekomplekset sør for Mona og deler av Monaryggen er evaluert i fylkesmannens "Naturvernregistrer:irg i Østfold", Onrådene er gitt høy ve=everdi. Verneinteresser er knyttet til de kvartærgeologiske forekanster. For ca år siden begynte ismassene fra siste istid å smelte vekk fra Østfold. Isen trakk seg sprangvis tilbake. Det er i fylket flere israndavsetninger der isen har gjort en stans i tilbaketrekningen over lengre tid. MDnaryggen ble bygget opp ved isfronten over en periode av ca. 200 år. Denne israfldavsetningen er ca. 4 km l ang og har en tykkelse på opptil over 100 m. Rett utenfor israndavsetningen har leirmassene svært stor mektighet. I dette leirmassivet er dannet et stort ravinesystem, hovedsakelig ved grunnvannserosjon. Dette gjelder også anrådet rundt Lekumevja. Det er betydelige verneinteresser knyttet til dette ravinesystemet. Hovedtyngden av bevar:irgsinteressene ligger på geofag (kvartærgeologi/gecmorfologisk karakter), men også til andre naturfaglige disipliner og landskap. Ravineanrådet ligger i Mysenelvas nedslagsfelt. I dette anrådet er elva sterkt meandrerende (elvesvinger). Mysenei vas forbindelse med Glcmna skjer gjenrx:.m Lekumevja. Evjer er et karakteristisk innslag i leirc:mrådene under marin grense i Glcmna. Evjene er vannfylt i flomperioder vår og høst og står vanligvis i kontakt med bakenforliggende rav:inesystemer.

10 3 De i.ndire partier av evja er et avskjermet og vakkert landskap med rike løv--skoger. E'~lløvskogrese:r:vatet er således bare en del av et naturlig s~j1hengende løvskogrikt landskap. De andre sentrale ela'11entei' i la.."k'isj{apet her er evjeformasjonen og fossen. Inngrep i form av en kraftstasjon e.l. i dette området vil virke sterkt fors~j.iterlde o Om:'ådet fra Monaryggen til Glanma er et samnenhengende interesseanråde med konsentrasjoner av naturfaglige verneverdier. Sentral t står løsmasseavsetningene og de geologiske prosesser i etteristid. I disse prosesser 1'l8I VaTIr1et vært (og er) det viktige skapende element. Det ek.srrraordjn:"'2jre er helheten i dette systemet (raet, raviner, el vemeandre, evjer) og dessuten kvaliteten av enkeltkcmponentene - jfr. naturvei:i1-icegistreringen o Onrådet ved Lekumevj a er et kj ernecmråde av hø-.l landskapsmessig kvalitet sentralt plassert i et større bevar' r):gsv erdig område. En utbygging av fossen vil klart forringe helhetsith""1i'::rykket av natur og landskap. Friluftsliv. Ved ljehandlingen aval t o A i Samlet Plan ble det hevdet at det knytter seg vesentlige friluftsinteresser til området, og at landskapet ved La~mwassdraget med tido~ vil få økt betydning for friluftslivet - da [Vbnaanrådet am DO"'-n år (p. g. a. sanduttak ) vil miste sin verdi san friluftsoj:idråde. Eidsberg jromme vjforman.v1skapet im:.z>tegår sterkt en slik vurdering, og viser til kommunens planarbeide innenfor friluftssektoren. Forrnarms?:apet viser også til at karmunen har hatt et nært samarbeide med fylkeskommunen og at det er full enighet om at det ikke knytter seg særlig friluftsinteresser til Lekumområdet. 4.2 Vilt og jakt. Konselwenser som for alt. A. 4.3 Ferslwannsfisk og fiske. Konsekvenser sam for alt. A. Konsekvenser Sal1l for alt. A. 4.5 Vern knot forurensninger.

11 Kulturminnevern. Rørgaten vil berøre stedet på vestsiden av Lekumevj a der det en gang lå en viktig oppgangssag. Kraftstasjon, anleggsvei, linjetilknytning vil kunne berøre kul t:unninr1er, saumen med andre inngrep. Viser forøvrig til vurderingene av alt. A. 4.7 Jord og skogbruk. Konsekvenser san for alt. A. 4.8 Flan- og erosjonssikring. Konsekvenser san for alt. A. 4.9 Regional Økonomi. Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generei t er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i OOvedsak at de samfunnsmessige foroold san danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en li te forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon san er mindre enn GWh. 5. OPPSUMMERING. 5.1 utbygging Lekum var det eneste prosjektet i Østfold san ble behandlet i Samlet Plan. Utbyggingsplanene går ut på å utnytte fallene ved Lekum til kraftproduksjon. Det prosjektet san ble vurdert gikk ut på å legge en sprengt tunnel fra inntaksstanmen ned til en kraftstasjon ved LeJrumevja. Selve kraftstasjonen var forutsatt lagt i fjell innenfor et ca. 15 da. stort fredet anråde med edelløvskog. Både selve kraftstasjonen og atkanstveien kan i klar konflikt med dette reservatet. Foruten anleggsinngrepen.e ville landskapet bli berørt ved at fossen forsvinner. I konsekvensbeskrivelsen pekes det dessuten på at skvalpekjøringen kan gi erosjonskader oppsi:rrtms damnen og at utbyggingen i IX)8l1. grad vil berøre fiskebestanden. Dette utbyggingsalternativet ble i Samlet Plan plassert i kategori 2, gruppe 8. En viser forøvrig til Vassdragsrapport 004 Lekum, Glarma og Lågen.

12 5 Foreliggende utbyggingsplan - alt. B - går ut på å bygge ut fallet med en rø:rgate, i den hensikt å redusere konflikten med naturverninteressene i anrådet. Kraftstasjonen er foreslått plassert utenfor edelløvskogreservatet. Forøvrig er alt. B likt alt. A san allerede er vurdert i Samlet Plan. Ved nærmere bearbeiding og tilbud fra aktuelle leverandører er prisen redusert med nærmere 30% i forhold til de opplysninger san lå til grunn ved behandlingen i Samlet Plan. utbyggingskostnadene er nå beregnet til ca. 8 mill. kroner. Med den betydelige vinterkraftproduksjonen og tmder den gunstige beliggenheten stasjonen vil få, kan prosjektet plasseres i Økonaniklasse l i Samlet Plan. 5.2 Konsekvenser ved evnt. utbygging etter alt. B. Elvestryket rnellan inntaksstanmen og kraftstasjonen blir tørrlagt i perioder hvor vannføringen er mindre enn kraftverkets slukeevne. Totalt utgjør dette en elvestrekn.ing' på ca. 300 ffi. utbyggingen vil ikke forandre middelvannføringen i vassdraget, men start-/stoppkjøring når vannføringen er mindre enn anleggets slukeevne vil gi ytterligere vannstandsvariasjoner oppstrq:ms darnnen enn tidligere. Is og vanntemperatur. Den planlagte utbyggingen vil ikke endre vanntemperaturen vesentlig. Ved skvalpekjøring kan overvann og oppbrukket is føre til avløpsproblemer. Klima. Redusert erosoldannelse i fossen kan få konsekvenser for floraen lokalt. Naturvern. Al t. B - røral ternati vet - vil ikke fysisk berøre edelløvskogreservatet i området. Fredningsbestemmelsene for reservatet regulerer ikke til tak i QT9i velsene utenfor dets grenser. Al ternati vet er derfor ikke direkte i konflikt med reservatet. Vanligvis er det likevel slik at betydelige forstyrrelser i umiddelbar nærhet av et reservat kan ha uheldige virkninger på reservatet estetisk og/eller funksjonel t. Selvon en utbygging etter alt. B ikke vil kal1ne i direkte konflikt med edelløvskogreservatet vil en utbygging av Lekumfossen, uansett utbyggingsmåte, katme i konflikt med betydelige naturfaglige og landskapsestetiske verdier. De indre partier av Lekumevj a er et avskjennet og vakkert landskap med rike løvskoger. Edelløvskogreservatet er således bare en del av et naturlig sarnnenh.engende løvskogrikt landskap. De andre sentrale elementer i landskapet er evjefonnasjonen og fossen. Inngrep i form av en kraftstasjon e.l. i dette området, vil virke sterkt forstyrrende. Ifølge miljøv9n1avdelingen knytter det seg dessuten store verneinteresser til de kvartærgeologiske forekanster i området. Friluftsliv. utbygging vil ikke i særlig grad berøre friluftsinteressene.

13 6 Vilt og jakt. utbyggingen vil ikke ha konsekvenser for vil tet eller jaktforholdene i anrådet. Ferskvannsfisk og fiske. Det er ialt 14 fiskearter, hvorav bestanden av abbor, gjedde, brasme og ITOrt er størst. Kreps og ørretbestanden er svært liten. Vassdragets nedre deler er adskillig forurenset, noe san er ført til dårlig kvalitet på fisken. Sports-jgarnfiskinteressene kan karakteriseres san liten. Den planlagte utbyggingen vil få liten innvirkning på fiskeribiologiske forhold. Vannforsyning. utbyggingen vil ikke influere på vannforsyningsforholdene. Vexn not forurensning. Under ekstreme lavvannsføringer kan man ikke se bort i fra at det vil oppstå større forurensningsvirkninger oppstdtrns inntaksdanmen. Kul turminnevexn. Tørrlegg.i.n;]en av Lektnnfossen vil indirekte berøre kulturminnene nær elva. De tekniske innretningene vil miste sin funksjonelle sarnnenheng med vann. Kulturlandskapet er allerede berørt ved tidligere reguleringer, men denne mer anfattende reguleringen med en skjemnende rørgate vil føre til en ytterligere forringelse av landskap og miljø. RØrgaten vil berøre stedet på vestsiden av Lekumevja der det engang lå en viktig oppgangssag. Kraftstasjon, anleggsvei, linjetilknytning vil kunne berøre kulturminner sarnnen med andre i.nryjrep. Jord- og skogbruk. Kraftutbyggingen vil ikke være av betydning for jord.- og skogbruk i anrådet. Flan- og erosjonssikring. utbyggingen får ingen betydning for flan. start-jstoppkjøring vil kunne gi mindre erosjonsskader oppst:r<tms inntaksdarnnen. Regional Økonani. En utbygging av kraftprosjekter san har en produksjon på under 15 GWh, vil IX)nnalt få beskjeden innvirkning for den regionale økonanien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger i disse forhold for dette utbyggingsprosjektet.

14 )aml(!t plan OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: FyJke(r): Østfold Alternativ: B Kommune(r): Eidsberg Vassdrag: Lekumvassdraget Maks. ytelse (MW): 1,8 Spesifikk kostnad tkr./kwh): 1,42 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 5,6 Brukerinteresse/tema Naturvern Friluftsliv Vilt 1 Områdets verdi før utbygging xxxx x xx Store Ingen Ingen Kostnadsklasse: 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging negative Fisk X Middels negative I 3 Datagrunnlag c B c c 4 Merknader Justert Justert ~v_a_n_n_f_o_rs_y_n_i_ng ~./. ~I_n_g~e n ~ ~ ~ Vern mot forurensning..... : Små negative B Justert Kulturminnevern XXX Middels negative B ~J-O-r-d S-k-O-g-br-U-k ~~~~::7(~.~.~~~.=... Tnapn Reindrift ~~~~~~~~~ ~ ~ Flom- og erosjonssikring ~ Middels negative B Transport Is og vanntemperatur Klima ~~~ ~----~ ~ ~Æ Inqen B B Regionaløkonomi 1 Orimidets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv. Klassifiseringsnøkkel: Meget høy verdi Høy verdi Middels verdi Liten/ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: MHiET STORE STORE MIDDELS INGEN POSITIVE :LLER.NEGATIVE SMA KONSEKVENSER SMA.WDDELS STORE MEGET STORE I I I I I I I I NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE ~ONSEKVENSEq 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.

15 Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Levested. Relativt velavgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr. Bonitet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jord- og skogbruk). DIversitet, mangfold Variasjon i oppbygning og funksjon i et økosystem. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og m iddelalder (før 1537). Geomorfologi Læren om formene på jordoverflata, deres opprinnelse og utvikling. Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m. IS9a n9 Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Kjøving Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. Kvartærgeologl Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene. Limnologi læren om fysiske. kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. Naturgoografisk region En inndeling t1v landet i regioner og underregioner ut fra naturforholdene. hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammenliknings' grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller et landområde. S.rr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende vann. SEFRAK -registerlng En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region. landsdel e.l. ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) a'l kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder I forbindelse med det økonomiske kartverket. Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Midlere bruhotali Midlere høydeforskjell mellom vannspeilene ved kraftverkets inntak og utløp. Midlere nettotall Midlere bruttofall redusert med totalt midlere falltap. Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kwh/m l ) bestemi av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd.: 1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon (5 mnd.- 1IS-30/9). Brukstid Midlere årsproduksjon (kwh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kw). Enheter Effekt: 1 MW - 1()(X) kw Energi: 1 GWh - 1 million kwh Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å by9ge ut kraftverk i øre pr. kwh midlere årsproduksjo n. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/ Prosjektene kan deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter j klasse IVer ikke med i Samlet Plan. I orefkwh lia I 17-1 SG orefkwh ore/kWh III re/kWh IV Mer enn 273 orefkwh

16 VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGEN AV LEKUM ISBN-NUMMER: MILJØVERNDEPARTEMENTET