\7ad)C!t. )arnlezt plan '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

Transkript

1 )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen

2 )amlat pi-an for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksokonomisk lonnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medfore. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bor bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en ael av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjekter. Arbeidet på ulike fagområder skj er dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om ~'annkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og. vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionalokonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortlopende til høring i berørte kommuner, lokal interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT VADSETDANSEN BEGNA VASSDRAGET NORD-AURDAL KOMMUNE LILLEHAMMER MAI 1985 ISBN:

4 -2- FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Planarbeidet i Oppland. Rapporten redegjør for foreliggende vannkraftplaner i tilknytning til Vadsetdansen i Tisleia. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og at de er skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av fungerende Samlet-Plan-medarbeider i Oppland, Are Mobæk, basert på bidrag fra en rekke fagrnedarbeidere på ulike fagområder i prosjektet, jfr. listen over bidragsytere bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, enkelte lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med de respektive uttalelser danne grunnlag for vurdering av Vadsetdansen i samlet Plan. Lillehammer, mai 1985 Are Mobæk Fung. Samlet Plan-medarbeider i Oppland

5 -3- INNHOLD Forord Side VADSETDANSEN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 5 Naturgrunnlag 5 Samfunn og samfunnsutvikling 6 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 9 Bruk av isen 9 Naturvern 9 Friluftsliv 10 Vilt 11 Fisk 11 Vannforsyning 12 Vern mot forurensing 12 Kulturminnevern 12 Jord- og skogbruk 13 Reindrift 13 Flom- og erosjonssikring 13 Transport 13 VANNKRAFTPROSJEKTENE 14 Utbyggingsplaner i 043 Drammensvassdraget, Vadsetdansen 14 Hydrologi - reguleringsanlegg 16 Vannveier 17 Kraftstasjonen 19 Anleggsveier. Tipper. Massetak. 22 Kompenserende tiltak. 23 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 23 Kostnader 24 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 28 Virkninger på naturmiljøet 28 Naturvern 28 Friluftsliv 29 Vilt 29 Fisk 30 Vannforsyning 30 Vern mot forurensing 30 Kulturminnevern 30 Jord- og skogbruk 31 Reindrift 31 Flom- og erosjonssikring 31 Transport 31 Regional Økonomi 31 OPPSUMMERING 32 Utbyggingsplan 32 Konsekvenser aven eventuell utbygging 32 OVERSIKT: FAGRAPORTER/FAGLIGE BIDRAG 36

6 -4- FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEMA KARTBILAG NR. SIDE Utbyggingsplan bilag 3.2 A 25

7 -5-1. VADSETDANSEN: NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet. Vadsetdansen er benevnelsen på et kraftprosjekt i Tisleia i Nord-Aurdal kommune. utbyggingsområdet ligger umiddelbart oppstrøms brua hvor riksveg 49 mellom Valdres og Hallingdalen krysser vassdraget Geologi Berggrunnsgeologi Ut fra oversiktskartet over Norges geologi ligger Vadsetdansen i et kambro-silurområde på overgangen til eokambriske bergarter fra de store skyvedekkene. De berggrunnsgeologiske forholdene i utbyggingsområdet kan derfor være forholdsvis varierte, med store skiftninger over korte avstander. Dette bør imidlertid undersøkes nøyere i felt. Kvartærgeologi - løsmasser LØsmassedekningen i området består av bregrus. Geomorfologi - storformer Landskapsformene i området er overveiende rolige, men noe mer kuperte og varierte ved elva enn i områdene omkring. Tisleias dalføre er vidt og åpent i det aktuelle utbyggingsområdet, med få dominerende elementer i rimelig nærhet. Mot vest dominerer fjelltopper som Storefjell og Skogshorn mot synsranden. Området representerer et åpent seterlandskap med et forholdsvis stort antall hytter Klima Klimaet i området må karakteriseres som strålingssinfluert maritimt med varme somre og forholdsvis kalde vintre. Klimaets hovedpreg er imidlertid kontinentalt. ArsnedbØren i området ligger rundt 700 mm. faller i sommerhalvåret. Det meste av dette Hydrologi og dagens isforhold Utbygginsområdet ligger i et vassdrag som er forholdsvis kraftig regulert fra tidligere. VannfØringsforlØpet gjennom året er forholdsvis sterkt påvirket av reguler~ngene både i Helin og Tisleifjorden. NedbØrfeltet oppstrøms Vadsetdansen er beregnet til ca 714 km2. Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltet er beregnet til /s/km2 og dette gir videre en midlere vannføring på rundt 14.6 m3/s ved Vadsetdansen.

8 -6-. Tisleias elveløp er vidt og forholdsvis grunt langs store deler av utbyggingsstrekningen. I den Øvre delen finnes det imidlertid en innsnevring og elveløpet kan her ha en noe annen karakter. Bunnsubstratet består for en stor del av stein av varierende størrelse. Elva faller jevnt over strekningen med "skval-karakter". Ovenfor inntaket er elveprofilet flatt, og elva danner et mangfold av former; elveslynger, delvis forgreininger og større viker. Elva renner for det meste åpen om vinteren pga store reguleringer i de Øvre delene av nedbørfeltet Vegetasjon området er foreløpig ikke befart under sommerforhold. Utbyggingsområdet ser i hovedsak ut til å være omgitt av furuskog i veksling med åpne, beitepåvirkede vegetasjonsflater. Bunnvegetasjonen kan være interessant dersom kambro-silurbergartene setter sitt preg på jordsmonnet. Vinterintrykket er forholdsvis magert, men de mange setrene l området tyder på at vegetasjonen er forholdsvis rik. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning og bosetting (kartbilag 1) Anleggsvirksomheten vil foregå i sin helhet i Nord-Aurdal kommune. Virkningene aven utbygging vil i tillegg hovedsaklig berøre Gol. i tabellene som følger er også SØr-Aurdal, øystre Slidre og Vestre Slidre kommuner tatt med fordi disse kommunene kan være aktuelle dagpendlingsområde og for leveranse av varer og tjenester. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Nord Aurdal SØr Aurdal øystre Slidre Vestre Slidre Gol I alle kommunene i området var det vekst i folketallet i perioden , bortsett fra SØr-Aurdal som hadde en svak nedgang. I Opplandskommunene var veksten størst i Nord-Aurdal (12,6%) og i øystre Slidre (11,3%) mens Vestre Slidre hadde en vekst på 4,3%. Gol (Buskerud) hadde en vekst på 19,7% i samme periode. Etter prognosene (SSB-prognose. alt. K1 82) forventes veksten å bli noe redusert mot 1990 og I SØr-Aurdal forventes relativt stor nedgang i folketallet mot 1990 og 2000, mens Vestre Slidre forventes å få stagnasjon. B()settingen i området må karakteriseres som svært spredt. Fagernes (Nord-Aurdal) er største tettstedet med omlag 1800 innbyggere, mens ingen av de Øvrige Opplandskommunene har tettsteder med over 1000 innbyggere.

9 Kommunikasjoner og avstander E-68 går gjennom SØr- og Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Valdresbanen går til Fagernes. Riksveg 7 og Bergensbanen går gjennom Hallingdal og Gol. Anleggsområdet ligger ved riksveg 49 Gol-Leira, ca. 20 km fra Fagernes og ca. 31 km fra Gol Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring, Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Kommune Totalt Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Tran- Off/priv. næring indust. anlegg m.m sport tjeneste N. Aurdal' S. Aurdal ø. Slidre V. Slidre Gol Oppland Buskerud Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970, men landbruket har fremdeles en meget sentral plass i næringslivet. Deltidslandbruk er svært vanlig i området, idet ca. 60% av familiene mottar mer enn 50% av sin inntekt utenfor bruket Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Alle kommunene i området har en vesentlig lavere andel sysselsatte i industri og bergverk enn fylkesgjennomsnittet. Spesielt laver andelen i øystre og Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Sysselsettingen i bygg og anlegg ligger over fylkesgjennomsnittet, spesielt høyer andeles i SØr-Aurdal. I området finnes det relativt mange bedrifter innen bransjene entreprenører/maskinentreprenører, trelast/skurlast, installasjon, reparasjonsverksteder, leverandører av sand, grus og pukk, betongvareindustri, transportselskaper etc. Det er Fagernes og Gol som er de mest aktuelle leveringssteder for større kvanta varer og tjenester

10 Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Nord Aurdal SØr Aurdal øystre Slidre Vestre Slidre Gol Oppland fylke Folketall Skatter og alm. avgift. Skatteutj.m. Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg. nybyggj nye anlegg** Lånegjeld (kr. pr ' innbygger) O Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj.m * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsqrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift I alle Opplandskommunene er det en arealmessig kapasitet til et større antall boliger enn forutsatt på bakgrunn av befolkningsprognosen K1 82. Generelt er kapasiteten god innenfor vann- og avløpssektoren. Kapasiteten innenfor skolesektoren (grunnskolen) forventes å være akseptabel p.g.a. sterkt synkende antall personer i alderen 7-15 år i perioden fram mot Kilde tabeller: statistisk Sentralbyrå (SSB)

11 -9-2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen. Den aktuelle utbyggingsstrekningen antas å være isfri gjennom store deler av vinterhalvåret på grunn av reguleringer i ovenforliggende deler av nedbørfeltet. FØlgelig finnes det ingen is å knytte spesielle brukerinteresser til. 2.1 Naturvern. (kartbilag 2) Områdets egenart Områdene sør og nord for Tisleia har et forholdsvis ensformig preg med store flate fastmyrer og bjørkeskogområder. Terrenget er mest variert i sør. Naturtypenes særpreg i utbyggingsområdet er at en får inn elveløp med størrelse og variasjon som ikke er vanlig på dette forfjellsplatået. Vatn-arealet er ellers lite utenom Tisleiafjorden. på sørsida av Tisleia ligger et område med gammel, grov furuskog. området er betydelig påvirket av tekniske inngrep og det er stor menneske-aktivitet i området hele året. Tisleia-vassdraget er påvirket av reguleringer lenger opp i feltet. I utbyggingsområdet ser det imidlertid ut til å herske en fin balanse mellom naturmiljøet og kulturinngrepene Verneverdige og interessante områder og forekomster. Ingen Referanseområder. Utfra kriteriet om uberørthet har den aktuelle del av Tisleia og forsåvidt hele Tisleia, ingen referanseverdi. AbjØra-utbyggingen utnytter fire store magasiner i feltet. Faglig materiale på naturvernsektoren som lå til grunn for konsesjonen har antatt liten verdi, og vassdraget har heller ikke etter reguleringen vært gjenstand for faglige undersøkelser i særlig grad. Vassdraget har derfor liten referanseverdi også som utbygd vassdrag Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng. En rekke vassdrag i Valdres er i likhet med Tisleia utnyttet til kraftproduksjon. Vassdraget som helhet kan derfor ha en viss regional verdi for forskning og undervisning. Det aktuelle utbyggingsområdet ved Vadsetdansen er foruten av vassdragsutbygging også påvirket aven rekke andre naturinngrep. Dette området synes derfor å ha svært liten verdi i regional målestokk og ingen nasjonal verdi.

12 Friluftsliv. (kartbilag 2) Områdets egnethet. I større målestokk er landskapet flatt, relativt ensformig og uten større kontraster. I slik ensformighet er elveløpet Tisleia, det småkuperte landskapet ved elva og innslag av gammel, grov furuskog på sørsida, med på å gi noe variasjon i landskapsbildet. Vadsetdansen er et lett tilgjengelig område, med god vegforbindelse. Området er svært godt tilrettelagt for moderne friluftsliv og rekrasjon, med en rekke turistbedrifter (10 stk.) l rimelig nærhet, campingplasser og større hyttefelt. Området er tildels sterkt påvirket av menneskelige inngrep. Bl.a er Tisleia regulert med magasiner lenger opp i feltet. Likevel preges utbyggingsområdet aven god balanse mellom naturmiljø og inngrep. Området rundt Vadsetdansen er et delvis isolert friluftsområde. Det har fle~e merkede turløyper og skitrekk/skibakke. Vadsetdansen-området kan også være egnet til elvepadling og rideaktiviteter Dagens bruk området er ett av de viktigste i kommunene med hensyn til friluftsliv og rekreasjon. Hovedtypen friluftsliv i området er turgåing både vinter og sommer. Tilreisende er absolutt den største brukergruppen. De benytter turistbedriftene eller er på gjennomreise. StØlseigere er den største lokale brukergruppen. Det blir fisket en del i Tisleia elv og det jaktes småvilt og storvilt i området. på BjØrkestØlen og Vadsetdansen camping blir det parkert ca 300 campingvogner om vinteren, som utgangspunkt for aktivitet i området. SanderstØlen er blant annet brukt som treningsleir for nasjonale idrettsutøvere. området er i hovedsak sameigegrunn. Det ligger en rekke større og mindre hyttefelt i området og fortetting av disse samt etablering av nye felt er under planlegging. I 1978 laget kommunen en utmaksplan for området. Det er videre stadfestet en reguleringsplan for FlØten hytteområde, nord for Tisleia og vest for Herkja elv. Dessuten er reguleringsplaner for områder i Svennes sameie under opptegning. Tilsammen er det planlagt 600 nye hytter i området i tillegg til de SOO eksisterende. 2~2.S Vurdering av områdets verdi for friluftsliv området ved Vadsetdansen har ingen naturkvaliteter av spesielt stor verdi for friluftslivet i tradisjonell betydning. Derimot er området godt tilrettelagt for moderne former for friluftsliv og rekreasjon. Bruken er intensiv til alle årstider. Området har spesiell betydning som turområde og hytterekreasjonsområde. Den svært intensive bruken tilsier at området har svært stor verdi for rekreasjon, og stor verdi for friluftslivet som helhet.

13 -11- Områder med tilsvarende egenskaper finnes flere steder også i kommunen, men det er de gode adkomstmulighetene både sommer og vinter som er områdets styrke. Den tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon som finnes rundt Vadsetdansen er ikke vanlig lokalt eller regionalt. 2.3 vilt. (kartbilag 4) Generelt Området har en god bestand av elg og her er fast vinters tamme på begge sider av Tisleia. Elgene krysser elva på flere steder. Rådyr må regnes for å være forholdsvis sjeldent i området. Harebestanden er nå meget god. Gaupe har fast bestand i kommunen, men finnes bare sporadisk i det berørte området. Bestanden av rever nå tynn (reveskabb), mens mår og" mink finnes i gode bestander. Av hønsefuglene er bestandene av lirype og orrfugl gode. Storfugl forekommer mer spredt. Området fra det planlagte inntaket for kraftverket og oppover er en fin våtmarkslokalitet som har betydning både som trekk- og hekkeområde for andefugler og vadefugler. Det foreligger ikke informasjon om forekomstene av spurvefugler og spetter Representativitet- og referanseverdi Det berørte området er lite, og vassdraget er fra tidligere sterkt berørt av kraftutbygging. Verdiene må derfor betegnes som små på disse feltene Produksjonsverdi Informasjonen om områdets produksjonsverdi er mangelfull. Det felles ca 10 elg i området årlig og det synes å være bra produksjonsområder for lirype og orrfugl i denne delen av Nord Aurdal kommune Bruksverdi området er privat sameie. Både elgjakten og småviltjakten leies bort. 2.4 Fisk. (kartbilag 5) Generelt I Tisleiavassdraget finnes det bestander av ørret, abbor og sik. l elva er det en god Ørretbestand. Abbor finnes i Tisleifjorden og ØlsjØen, og det hender at abbor blir fanget i elva. Sik finnes i ØlsjØen men har også blitt observert i elva av og til. ørreten i Tisleia er av meget god kvalitet. Den er rød i kjøttet og har relativt høy kondisjonsverdi. Mest vanlig fangststørrelse

14 -12- er cm ( gram) men kilosfisk er vanlig forekommende. Det har blitt fanget ørret på 5-6 kg i Tisleia. Både siken og abboren i vassdraget er relativt småfallen. Kvaliteten er middels god. Representativitet. Artene ørret, sik, abbor og Ørekyte forekommer i Tisleiavassdraget. I større vann er ørret i kombinasjon med abbor mest vanlig. I Tisleia er det bare ørret (+ Ørekyte) når vi ser bort fra tilfeldig innvandring av abbor og/eller sik. I høyereliggende vassdrag i regionen er ørret i kombinasjon med sik, abbor, røye og/eller harr (bare østre del) mest vanlig Referanseverdi Vassdraget er tidligere regulert og det er l utført fiskeribiologiske undersøkelser. den forbindelse Produksjonsverdi Både kvantitativt og kvalitativt er fiskeproduksjonen i Tisleia god. Fiskeproduksjonen i vassdraget gir grunnlag for en større utnyttelse til sportsfiske og rekreasjon. Produksjonen kan Økes noe ved utsetting av fisk Bruksverdi Vassdraget ligger sentralt til i Valdres som er et populært turistområde på Østlandet. Det er flere hoteller og campingplasser ved Tisleia, og det blir solgt fiskekort for stangfiske i hele vassdraget. Tisleia er en meget populær sportsfiskeelv og blir besøkt av rundt 1000 sportsfiskere hvert år. 2.5 Vannforsyning. vi er ikke kjent med at det finnes vanninntak på den berørte elvestrekningen. Det er et stort antall hytter i området, og det tas forbehold om at enkelthytter kan ta vann fra elva. 2.6 Vern mot forurensing. Det er ingen direkte utslipp på den berørte elvestrekningen. Det må påregnes en viss diffus belastning fra hytter og stor ferdsel i området. 2.7 Kulturminnevern Området generelt Øvre del av Tisleivassdraget ligger i et fjellområde av stor kulturhistorisk interesse. Ved Flyvatnet "er det gjort flere gravfunn fra jernalderen, som viser fast bosetning basert på utmarksressurser. Her er også en stein med skålgropristninger. Seterbruken i området går sannsynligvis tilbake til jernalder

15 -13- eller middelalder. I dette tidsrom ble det trolig produsert jern av myrmalm her. Navnet SinderstØlen betyr antagelig at det her ligger en jernvinneplass. De Øvre deler av vassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging. området er i nyere tid dominert av de store setergrendene som ligger i de åpne, slake liene på nordsiden av Tisleia. Disse ligger relativt langt fra vassdraget. På nordsiden ligger endel enkeltsetre noe nærmere i et område sterkt preget av hyttebygging og turistanlegg ved Vadsetdansen. Navnet Vadsetdansen henspiller på den tradisjonelle møteplassen for folk fra Valdres og Hallingdal. Selve danseplassen skal ha ligget i tilknytning til setre et stykke fra elva. Nedenfor Vadsetdansen står den gamle steinmurte hvelvingsbrua som riksvegen tidligere passerte elva på Vurdering området har en rik kulturminnebestand som er typisk for området og har kulturhistorisk verdi i lokal og regional sammenheng. Kulturminnene er visuelt og topografisk knyttet til vassdraget Jord- og skogbruk. Utbyggingsstrekningen ligger i et utpreget seterområde. Skogsproduksjonen i området antas å være forholdsvis begrenset blant annet på grunn av høyden over havet. Se forøvrig kap Reindrift. Det knytter seg ikke tamreindriftinteresser til det aktuelle utbyggingsområdet Flom- og erosjonssikring. på grunn av forholdsvis stor reguleringsgrad i høyereliggende deler av nedbørfeltet knytter det seg ikke spesielle flomproblemer til det aktuelle utbyggingsområdet. De utbyggbare elvestrekninger synes heller ikke å være spesielt utsatt i erosjonssammenheng Transport. En kjenner ikke til at det i dag knytter seg spesielle tran$portinteresser til den aktuelle utbygningssstrekningen.

16 VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 043 Drammensvassdraget Dette prosjektet om~atter utbygging av Tisleia i Nord~ Aurdal kommune i Oppland fylke. Tisleia renner mellom Tislei~jorden og Ølsjøen. 2 Tisleias nedførfelt ved planlagt inntak er km. Høyden på feltet strekker seg fra ca. 795 m.o.h. ved inntak nedenfor Nystølen, til ca m.o.h. på Ranastongi lengst i nord. I nord og øst grenser nedbørfeltet mot Valdres, i syd og vest mot Hemsedal og Hallingdal. Ved planlagt inntak har Tisleia et midlere spesifikt I 2. 3 avløp pa s km, som g~r Mm lar. Utbyggingen om~atter Tisleia mellom Nystølen og Vaset. ett alternativ som utnytter fallet i Tisleia er i dag utnyttet til energiproduksjon, idet regulert avløp fra i alt fire magasiner ovenfor Vaset utnyttes i Åbjøra kraftverk, som ligger nedenfor Vaset A Kraftverksprosjekter Bilag 3.2.A Kart

17 A 50 Vaset Kraftverk Hoveddata: Installasjon: Produksjon, midlere år: utbyggingskostnad: Utbyggingspris: Kostnadsklasse: 1.,.1., MW 23.9 GWh 51.4 M kr 2.15 kr/kwh I ri Vaset kraftstasjon plasseres i dagen p~ sydsiden av Tisleia, "ca. km ovenfor V"asetdansen, og utnytter et fall på 28,5 mme110m Nystølen og Vaset. Det blir ingen nye reguleringsmagasiner. Inntakskulpen opprettes ved hjelp aven ca. m høy terskel over elva nedenfor Nystølen. Det vil bli fast vannspeil på ca. kote Driftsvannveien består aven 1755 m lang rørgate med to GUP-rør, hver med diameter på 2 m, og aven kort avløpkanal. Adkomsten fra RV 49 til kraftstasjonen?kjer via en setervei til setra Vaset og videre 500 m langs ny anleggsvei frem til kraftstasjonen. For adkomst til inntaket er det nødvendig med ca. 550 m ny anleggsvei fra seterveien som går forbi Nystølen.

18 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannmerker NVE-hydrologisk avdeling har utført vannføringsmålinger fra 1929 til i dag i Tisleia. Fra 1929 til 19~8 er det uregulerte målinger i 0lsjøen, noen få km nedenfor Vaset. Fra 1963 til 1982 er det regulerte mål~nger ut fra Tisleifjorden, noen få km ovenfor Vaset. Disse vannssmerkene benevnes henholdsvis VM lsjø og VM-11~0-0 Tisleifjord Magasin Det opprettes ingen nye magasin i vassdraget. Tabellen nedenfor viser data for eksisterende magasiner. Eksisterende magasin Før regulering Etter regulering 3 Areal NV HRV LRV Volum (mill m (km 2 ) Demn. I Senkn. I. Sum Helin Flyvatn 1 870, O ,5 O 1 8, 6 1 8, 6 ) 856,0 859,2 853,7 57,5 Storevatn 824,0 8 2 ~, O 1 3, 3 1 3, 3.., 1 T~Sle~fJOrl ) 819, O 820, 3 808, ) Vi har ingen informasjon om fordelingen av og senkningsmagasin demnings-

19 -17-3 o 2 03 Nedbørfelt - Avløp Feltets navn Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp kote km 2 avløp ca m.o.h. 2 lis km 3 m /s 3 mill m lar Tisleia Vaset Sum l,. 6 l, Vannføring etter utbygging Bilag 3.4.A. Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføringen etter utbygging. Utbyggingen medfører at Tisleia delvis vil bli tørrlagt på strekningen mellom inntaket og utløpet. Både oppstrøms inntaket og nedstrøms utløpet vil vannføringen bli uforandret Vannveier Overføringer Ingen.

20 Driftsvannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m 2 ) (m/100 m) Nystølen-Vaset Rørgate kraftstasjon Vaset kraftstasjon - Kanal 20 O 1 O Tisleia I Fallhøyder Vaset kraftverk Overvann max/min kote Undervann max/min kote Brutto fall middel (m) Netto fall middel (m) 24.6

21 Kraftstasjon Teknisk beskrivelse Vaset kraftstasjon plasseres så nær elvekanten som mulig på sydsiden av Tisleia, ca km ovenfor Vasetdansen. Fra inntaket, som plasseres ved den nederste øya i elva nedenfor Nystølen, føres vannet i rør frem til kraftstasjonen. Avløpet skjer gjennom en kanal og ut i Tisleia. Installasjonen er et rørturbinaggregat på MW og en 3 slukeevne på 21.9 m Is. Brukstiden er ca. 54-OD timer Manøvrering Det forutsettes at magasinene manøvreres på samme måte som i dag, og at det ikke gies pålegg om forbislipping av vann ved Nystølen inntak Beregningsmetode for produksjonen Produksjonsberegningene er utført ved hjelp av Hafslunds eget produksjonsberegningsprogram "REG-PROO-SIM". Kraftverkets nedbørfelt kan deles l to, et regulert felt ovenfor Tisleifjord og et uregulert felt mellom Tlsleifjord og kraftverket. For å symbollsere avløpet fra det regulerte feltet brukes VM-Tisleifjord dlrekte, da dette vannmerket ligger like ned strøms dammen l Tislelfjord. For det uregulerte feltet bruker Vl VM-0lsjø. Dette vannmerke har uregulerte data fra før Tisleia ble regulert og kan derfor, sammen med en omregningsfaktor, brukes til å symbolisere avløpet fra det uregulerte feltet mellom TislelfJorden og kraftverksinntaket. Produksjonsberegningene er utført over en 20-års periode

22 -20- med en tidsoppløsning på et døgn, I tillegg er det benyttet varighetskurver til kontroll av simuleringene,

23 L L" Data for kraftverket (uten restriksjoner) Vaset kraftverk 1. O TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (Mm 3 /GWh) Mag a sin (Mm 3 I '/. ) 7 1 l,. 5 l, I l, STASJONS DATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekv. (kwh 1m 3 ) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3 Is) Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterprod. Midlere sommerprod. Midlere produksjon (GWh/år) 1 6. O ' UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7'/. rente i byggetiden (Kostnd. n~vå ) (Mkr) Utbyggingskostnad (krikwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) I I I NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Økt produksjon (GWh/år) O

24 Anleggsveier, Tipper, Masseuttak, Anleggskraft, Samband 3 o 5. 1 Anleggsveier Bilag 3020A For adkomst til kraftstasjonen vil det være nødvendig med en 500 m lang adkomstvei fra setra Vaset som ligger syd for kraftstasjonsområdet. Veien fra RV til Vaset opprustes i den grad dette er nødvendig. For adkomst til inntaket må det bygges 500 m ny anleggsvei fra en eksisterende setervei som begynner ved RV 1,.9 og går nedover mot inntaket. Også denne seterveien opprustes etter behovo Øvrige transportanlegg Ingeno Tipper - Masseuttak 8ilag 3.2.A Det blir ingen massetipper ved dette anlegget. Nødvendig masse til veibygging tas fra eksisterende massetak like nord for Tlsleia Anleggskraft - Samband Anleggskraft til kraftstasjonsområdet tas fra 22 kv linjen som passerer like i nærheten. Det bygges ingen anleggskraftlinje til inntaket. Nødvendig kraft tas fra dieselaggregat på stedet.

25 Kompenserende tiltak Terskler Det er i kostnadsoverslaget avsatt midler til terskelbygging mellom inntaket og kraftverksutløpet. Det er imidlertid ikke foretatt en nøyaktig vurdering av antall og plasseringer Landskapspleie Det er i kostnadsoverslaget også avsatt et visst beløp til landskapspleie i forbindelse med at veiskråninger, rørgatetrace og andre sår i landskapet skal planeres, gjødsles og tilsåes Restriksjoner Det er ikke regnet med at det vil bli gitt pålegg om forbislipping av minstevannføring. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknvtning Innpassing i produksjonssystemet Kraftproduksjonsberegningene er utført under forutsetning av at kraftverket samkjøres med resten av det sydnorske produksjonssystem.

26 Linjetilknytning Bilag 3.2.A Vaset kraftverk tilknyttes samkjøringsnettet via en 22 kv linje som passerer like nedenfor kraftstasjonsområdet Kostnader pr.. 82 (7% rente i byggetiden) Vaset kraftverk Mill.kr. 1. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveier 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 5. Kraftstasjon-maskinelt,elektrotekn. 6. Transportanlegg-anleggskraft 7. BOliger - Verksteder 8. Terskler ~ Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatninger (ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter O O.6 t,. t, Sum utbyggingskostnad Kostnadsklasse lir, 2.15 kr/kwh. Beregnet etter midlere årlig produksjon. Inklusiv netto tilskudd for alle verk som berøres av utbygg~ngen.

27 \. " /'-!",,./ (" j f / I U"l N I /- / \,-,'..., i j I / --_.-.- j / ) j I "" ~~._,,..../,....r"- \ \ I I / ( ) /!

28 As 10AAKOPI <ovla l>+,>-u (/)l.jj~..., (/) r v Domr ~:u-i» C"'I~-UZ: ~3:):D ;g3: Z " "m"-< r -ZO;Or!dV1<A ~~rn Ul(/) Vl~ O» ;;o'"'. ~ Vl rt1 -t Utlop Vaset krattverl( Inntak Vaset kl'atherk l TISLEIFJORD H.R.V. 820,3, FLYVATN H.R.V.859,2, rø~'» -'~ M.O.H I I I I I I " I f 700 O km fra Olsjoen.., t kraf~trk f". a Uberiirt av Vase stkt berørt, O - ljt~n vassv~kwt kraftverk J er Oberorf av FLY VA TN HR.V.859,2 LENGDEPROFIL TISLEIA, NEDRE DEL. Sm~dalen M.O.H '~OO (J),.. c :t :li ~ Cl) 00 - ~ -"~I Ol 32 \.J.J.b r- o I» U"I ~ a> C'I Ol ~ +-- ~ ~.ljj O~ ~ N"» Gl ~ 36 I I I km fra Qlsjoen Uberort av Va~;et kraftverk LENGDEPROFIL TISLEIA ø OVRE DEL.

29 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN. 4.0 Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser Det prosjekterte anlegget vil være lite arealkrevende. Eksempelvis vil inntaksdammen bli forholdsvis liten, og den vil i liten grad føre til neddemming av areal. RØrgata mellom inntak og kraftstasjon vil, dersom forholdene tillater det, bli gravd ned, og dette vil bare medføre midlertidig omdisponering av arealer langs rørtraseen. Selve kraftstasjonen sammen med bygging av tilsammen ca 1 km med anlegg- og adkomstveger vil imidlertid medføre noe arealforbruk Hydrologiske endringer Byggingen av Vadsetdansen kraftverk forutsetter ikke etablering av nye magasiner. Imidlertid vil den ca 1800 m lange elvestrekningen mellom inntak og utløp bli mer eller mindre permanent tørrlagt. ElvelØpet ser forøvrig ut til å kunne egne seg for terskelbygging, og dette sammen med en viss minstevannføring vil kunne bidra til å opprettholde et visst vannspeil i det berørte elveavsnittet Is og vanntemperatur Anlegget ventes i liten grad å ville virke inn på vanntemperaturforholdene i vassdraget. Dette er fra tidligere forholdvis sterkt påvirket av de eksisterende reguleringene, slik at elva for en stor del går åpen gjennom hele vinterhalvåret allerede i dag Lokale klimaendringer Utbyggingen av Tisleia ved Vadsetdansen ventes å virke svært lite inn på de lokalklimatiske forholdene i området Naturvern. (Karbilag 2) Verdiendring av vassdraget Det aktuelle vassdragsavsnittet er såvidt sterkt påvirket av tekniske inngrep fra tidligere at det planlagte kraftverket ved Vadsetdansen vil medføre liten verdiforringelse i naturvernsammenheng Konfliktområder. Ingen konfliktområder av større betydning.

30 Kompensasjonstiltak En kjenner lite til detaljeringen av inntaket i Tisleia. Det er imidlertid viktig å unngå å "punktere" de naturlige tersklene ved dette inntaket for å bevare dagens vannfylling i loner og viker ovenfor. Terskelbygging vil kunne ha positiv landskapsestetisk effekt. 4.2 Friluftsliv. (kartbilag 3) Verdiendring av vassdraget Den typen friluftsliv som det tilrettelegges for og som utøves i utbyggingsområdet, er noe mindre sårbar for naturinngrep enn friluftsliv som primært etterstreber urørt natur. Da det i tillegg er en rekke naturinngrep i området fra før, vil verdiendringene med den aktuelle utbyggingen være små. Den mest skadelidende aktiviteten er sportsfisket, og den mest skadelidende brukergruppen er hytteeiere med hytter nær inntil utbyggingsområdet Konfliktområder Hytteeiere sør for Tisleia ved Vadset får forringet opplevelsesverdien i sine nærområder. RØrgate ved siden av tørrlagt elv vil virke spesielt negativt. Utbyggingen vil også komme i konflikt med deler aven tursti fra Rundhaug til HermannstØlen, og sannsynligvis med en del aktivitet rettet fra Vadsetdansen camping, slik som fisking m.m Kompensasjonstiltak Terskelbygging med en viss restvannføring vil kunne ha positivt estetisk effekt i et såvidt intensivt utnyttet utfartsområde. 4.3 Vilt. (kartbilag 4) Særskilt berørte områder Inntaket for kraftverket kan komme i konflikt med et vannfuglområde. Elgtrekk over elva kan bli forstyrret av rørgaten, dersom denne ikke graves ned Verdiendring for området Størst negativ verdiendring vil området få dersom vannstanden fra inntaket og oppover blir endret slik at områdets attraktivitet for ender og vadefugl vil bli redusert Kompensasjonstiltak

31 -30- Dersom rørgaten graves ned og vannstanden i ovenforliggende deler av Tisleia sikres på et mest mulig permanent nivå, antas de negative virkningene for viltet å bli svært små. 4.4 (kartbilag 5) Verdiendring for området Tisleia har god produksjons- og bruksverdi. Vassdraget ligger i et populært turistområde med flere hoteller og campingplasser. I Tisleia finnes det en kvalitativ og kvantitativ god fiskebestand som gir grunnlag for et omfattende sportsfiske. Utbyggingsplanene vil komme i klar konflikt med disse interesser. Eksisterende reguleringsinngrep i vassdraget er med på å redusere typeverdien til prosjektområdet Konfliktområder og eventuelle positive effekter En regulering av Tisleia vil medføre at en elvestrekning på ca 1.5 km delvis blir tørrlagt. Viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder vil gå tapt. Fiskens vandringsmuligheter i vassdraget vil bortfalle, og fiskens næringstilgang vil reduseres betraktelig Kompensajonstiltak For å kompensere reproduksonstapet på elvestrekningen må det settes ut fisk. For å skape stangfiskemuligheter bør det bygges terskler. Bygging av fisketrapp samt slipp aven viss minstevannføring vil kunne opprettholde fiskens vandringsmuligheter i vassdraget. Slipp aven viss minstevannføring vil også kunne redusere faren for gjenngroing av terskeldammene samt å bidra til å opprettholde en liten naturlig rekruttering. Kompensasjonstiltakene vil kunne avhjelpe noe av skadevirkningene. 4.5 Vannforsyning. Det er ingen kjente vanninntak på den berørte elvestrekningen. Skulle det finnes hytter som har vannforsyning basert på elvevann må dette erstattes med ny vannforsyning ved utbygging. 4.6 Vern mot forurensing. Uten slipp av minstevassføring må det påregnes Økt begroing selv om det ikke er direkte utslipp på den berørte elvestrekningen. Sterk konsentrasjon av hytter og stor ferdsel må påregnes å gi en viss diffus forurensningsbelastning på vassdraget. 4.7 Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan har etnolog og arkeolog befart områder for inntak og kraftstasjon.

32 Konfliktområde Inntak, rørgate, kraftstasjon, anleggsvei og evt. terskler vil kunne berøre kulturminnene. TØrrlegging avelvestrekning vil indirekte berøre kulturminner Verdiendring Mulig reduksjon av kulturhistorisk verdi Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer Jordbruk og skogbruk Arealkonsekvenser Det må bygges to anleggsveier på tilsammen ca 1 km. Disse vil selvsagt kreve en del areal, anslagsvis 5 dekar. Inntaksdammen blir bare 1 m høg, og en må regne med at bare ubetydelige arealer blir neddemt. Ellers vil selvsagt rørgata og selve kraftstasjonen kreve noen få mål. Arealet består av fjellbeiter av middels god kvalitet, delvis bevokst med kjerr Konfliktområder For landbruket gir utbyggingen små konsekvenser. Det eneste er at noen få dekar fjellbeite blir borte. Konsekvensene vurderes til små negative. 4.9 Reindrift. Det knytter seg ikke tamreindriftsinteresser til det aktuelle utbyggingsområdet Flom- og erosjonssikring. Det er ikke ventet at en utbygging etter de planer som foreligger vil endre flom- og erosjonsforholdene nevneverdig Transport. En utbygging av Tisleia ved Vadsetdansen antas ikke å ville berøre transportinteresser.

33 4.12 Regionaløkonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon som er mindre enn GWh.

34 OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplaner. Utbyggingsprosjektet Vadsetdansen ligger i Tisleia mellom Tisleifjorden og ØlsjØen i Nord-Aurdal kommune. Utbyggingsområdet ligger umiddelbart oppstrøms der hvor riksveg 49 mellom Valdres og Hallingdalen krysser vassdraget. Prosjektet går i korthet ut på å utnytte en fallstrekning på rundt 1800 m, med en samlet fallhøyd~ på 28.5 m. Inntaksbassenget plasseres i Tisleia nedenfor NystØlen. Herfra føres en rørgate på sørsiden av elva til en kraftstasjon i dagen ca 1 km ovenfor Vadsetdansen. Anlegget er å betrakte som et småkraftverk med følgende produksjons- og kostnadsdata: Innstallasjon, MW Produksjon, GWh Utbyggingskostnad, mill.kr Utbyggingspris, kr/kwh Kostnadsklasse III på grunn av tidligere reguleringer i nedbørfeltet vil prosjektet gi en forholdsvis stor andel vinterkraft. 5.2 Konsekvenser aven eventuell utbygging. Arealkonsekvenser. Prosjektet er lite arealkrevende. Bygging av ca 1 km anlegg-/adkomstveg sammen med kraftstasjonen vil kreve noe areal. RØrgata vil etter all sannsynlighet kunne graves ned. Hydrologiske endringer. Prosjektet vil medføre mer eller mindre permanent tørrlegging av en elvestrekning på ca 1.8 km. Elveleiet gir imidlertid muligheter for terskelbygging. Is og vanntemperatur. Det aktuelle utbyggingsområdet er fra tidligere forholdsvis sterkt påvirket hva is og vanntemperatur angår på grunn av eksisterende reguleringer. Vadsetdansen kraftverk vil etter all sannsynlighet virke lite inn på disse forholdene. Lokale klimaendringer. Prosjektet forventes å ville virke svært lite inn på lokalklimaet i utbyggingsområdet.

35 -33- Naturvern. utbyggingsområdet er sterkt påvirket av tekniske inngrep, både i vann og på land, og det er stor menneskelig aktivitet her gjennom hele året. Dette gir området liten referanseverdi og liten tot-alverdi i naturvernsammenheng. Utbyggingsplanen ved Vadsetdansen innebærer antakelig ingen reduksjon av de begrensede naturkvalitetene i området, og er derfor -lite konfliktfylt. Friluftsliv. området er spesielt godt tilrettelagt for moderne former for friluftsliv og for rekreasjon, og bruken er intensiv til alle årstider. området har spesiell betydning som turområde og hytterekreasjonsområde. Planlagt utbygging ved Vadsetdansen vil skje i et område med en rekke naturinngrep fra før. En regner med at utbyggingen i liten grad vil være i vesentlig konflikt med videre tilrettelegging for friluftslivet i dette området og den framtidige bruk. Vilt. området er lite og vassdraget er fra tidligere sterkt påvirket av kraftutbygging. Utbyggingen vil kunne redusere områdets verdi for andefugl og vadefugl og rørgaten vil kunne hindre et lokalt elgtrekk. Kompensasjonstiltak antas imidlertid å kunne løse disse problemene. Fisk. I Tisleia finnes det en god bestand av ørret. Det hender en sjelden gang at abbor og sik påtreffes i elva. Kvaliteten på ørreten er meget god. Vanlig fangsstørrelse på ørreten er gram men fi5k på flere kilo fo~ekommer En rpgulering av Tisleia vil medføre at viktige gyte-, oppvekst- og fiskeplasser vil gå tapt over en strekning på ca 1.5 km. Fiskens vandringsmuligheter i vassdraget vil bortfalle og Tisleias verdi som sportsfiskeelv vil bli betydelig redusert. Vannforsyning. Ingen kjente vanninntak berøres. Skulle det være hytter som har vannforsyning fra elva må disse skaffes ny vannforsyning ved evt. utbygging. Vern mot forurensing. Et betydelig antall hytter og stor ferdsel i området vil gi en viss diffus belastning på vassdraget. Uten slipp av minstevassføring må det påregnes Økt begroing på den berørte elvestrekningen. Kulturminnevern. I området er det sannsynligvis kulturminner som kan knyttes til setring og jernvinning tilbake til forhistorisk tid. I dag domineres det av store setergrender som ligger et stykke fra elva

36 -34- med visuell kontakt med denne. området er ellers sterkt preget av hyttebygging og turistanlegg fra de seinere årene. En eventuell utbygging vil kunne redusere kulturhistoriske verdier. Jord- og skogbruk. utbyggingen ventes å medføre små ulemper for primærnæringen. De elvenære områdene består av utmarksbeite. Reindrift. Uaktuelt. Flom- og erosjonssikring. Utbyggingen vil etter all sannsynlighet virke lite inn på flom- og erosjonsforholdene i vassdraget. Transport. Prosjektet forventes ikke å ville virke lnn på transportinteresser. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under GWh, vil normalt få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske forhold for dette utbyggingsprosjektet.

37 - 35- )amlali: plan OMRAoEKlASSIF1SERING. FOR ELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLA G Prosjekt: VADSETDANSEN Alternativ: Vassdrag:DRAMMENVASSDRAGEl' Fylke(r): OPPLAND Kommunelr): NORD-AURDAL Maks. ytelse (MW): 4.4 Spesifikk kostnad Ikr.lkWh): M idlere årsproduksjon (GWh/ år): 23.9 Kostnadsklasse: m Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunnutbygging av evt. utbygging lag Naturvern * Sm! neg. kons. C Frilu ftsliv * * * Sm! neg. kons. B Vilt * * Sm! neg. kons. D Fisk * * Middels neg. kons. E Vannforsyning Små neg. kons. B, Vern mot forurensning / Små neg. kons. B Kulturminnevern * * * Sm! neg. kons. B Jord- og skogbruk, " Sm! neg. kons. B Reindrift Uaktuelt Flom- og erosjonssikring Transport Is og vanntemperatur Klima Regionaløkonomi Ingen kons. Ingen kons. Ingen kons. Ingen kons. 1 Områdets verdi for utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnokke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering Meget hov verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks.... Høy verdi naturvern og friluftsliv... Middels verdi. Liten/ ingen verdi 2 Fore/apige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdermg av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vi l/kan lar flere Interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE EL LER MF (, ~I NEGATIVE MEGET sro ne sro RE MIODElS 'M' I<ONSEK VENSE R,M, MIODHS STORE ST ORE I I I I I I I I I NEGATIVE I<ONSE!(VENSER POSllive I<DNSHVENSEA 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.

38 OVERSIKT, FAGRAPPORTER/FAGLIGE BIDRAG. For nærmere oppgaver vises til de respektive kilder/faglige rapporter. Klima Statsmeterolog E. FØrland, Det Norske Meterologiske Institutt, Oslo. Vanntemperatur/is. Overing. S. Roen, NVE - Iskontoret, Oslo. Flom- og erosjonssikring. overing. o. Solheim, NVE - Forbygningsavd., Oslo. Naturvern/friluftsliv. Konsulent O. RØnningen, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer. vilt. Konsulent J.A. Kålås. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Konsulent J. Enerud, MiljØverndepartementet, Oslo. Vannforsyning/vern for forurensing. Fylkesing. M. Lillehammer. Drageset, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kulturminnevern. Prosjektleder A. B. Borchgrevink, Ressursavd. MiljØverndepartementet, Oslo. Fagkonsulent L. Gustafson, DKNVS-museet, Trondheim. Jord- og skogbruk. Fylkesagronom I. Raastad, Fylkeslandbrukskontoret l Jordbruksetaten. Oppland, Kraftverksprosjektene. Hafslund. Konsulentavdelingen, Oslo. RegionalØkonomi. Generell del/sammenstilling. Fung. SP-medarbeider A. Mobæk, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer.

39 O " ",J.. --.:.; \ VESTRE SLIDRE p / J o,.. "'" ~...,.., I... ~ ) \,/, "-.! r: GOL'. / " \ ~.,, f / \. \ ) / -';"; '... ".... ~~RD.AURDAL \ I t / j. I,. ~... ~. --..''..,.. ".... " ~ VADSET ,::dh.., o '" -...> ~~',\'o -... \,.~, l cl' m~ TEGNFORKLARING UTBVGGINGSI'ROSJEKT o UTB'I'OO, -"" ~,... n... UTl.. 0':/ 01 CO/ CO Gl '''''"...000,,..."" OAGl' "'lji/ QI;iI 'lj/ CD ""Mn,."""'"., " -"''-'-1'''''''''" _ ""UCC,,,, <do /0,.."..." JUL,' DOG" "*"'*'...'u... I ~" O O "'(at.. ~ U:GGIO«RAFT... ~,.., <lam. "'., ,'... "".. I TUHHR I _ l< ~ n...,oelu«o"""-' I..,.,....,..." SIfJ/I KlO! "" u _lnei 6.0 / _-,-_...,-_._.. _ æo (2fjO) '0 -_ MQfOSSEN 2. 1 /9.1 _ {I' -~ ,1TA... _ w.,_ TEGNfOAKLASlING 80SElTltlG _"'...,I'YlJ<,OG.u 'ETTOTOD"ru... Ol... olt W, AL IIOSU 1II-IGSS,RKlER' / '\ - O _...'_.. '..."... ft"""""'),-... T... '..."""' I) O TEMA: ""'... N INN..,""... ~ (Tt"",TOU' - SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vadset, Oppland 043 Vadsetdansen... l oii ~ I: 'oo~ UTBYGGINGSPROSJEKT, ". l<artliilag NIl.1 BOSETTING' : 81(. _.. ",, _ '''8 ' _10< 011 OWITUTfOA_ r AEPRO ' Ik> T.., '. _. 51 TAYl<K...:. _

40