SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT
|
|
- Anne-Marie Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT RYFOSS BEGNA VASSDRAGET VANG KOMMUNE VESTRE SLIDRE KOMMUNE LILLEHAMMER APRIL 1985 ISBN:
4 -2- FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Oppland. Rapporten redegjør for foreliggende vannkraftplaner i tilknytning til Ryfoss i Begnavassdraget. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og at de er skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av fungerende Samlet-Plan-medarbeider i Oppland, Are Mobæk, basert på bidrag fra en rekke fagmedarbeidere på ulike fagområder i prosjektet, jfr. listen over bidragsytere bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, enkelte lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med de respektive uttalelser danne grunnlag for vurdering av Ryfossen i Samlet Plan. Lillehammer, april 1985 Are Mobæk Fung. Samlet Plan-medarbeider l Oppland
5 -3~ INNHOLD Forord RYFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jord- skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VASSKRAFTPROSJEKTENE ' Utbyggingsplaner i 043, Drammensvassdraget Hydrologi - reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjonen Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning Kostnader pr VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi OPPSUMMERING Utbyggingsplan Konsekvenser ved en eventuell utbygging OVERSIKT. FAGRAPPORTER/FAGLIGE BIDRAG
6 -4- FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEMA KARTBILAG NR. SIDE Utbyggingsplan alt. A Utbyggingsplan alt. B bilag 301 A bilag 3.1 B 23 24
7 -5-1. RYFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet Prosjektet omfatter Ryfossen i Begnavassdraget i Valdres. Fossen ligger i hovedelva Begna ca 2 km ovenfor dennes utløp i Slidrefjorden. Elva danner grense mellom kommunene Vang og Vestre Slidre langs hele den aktuelle utbyggingsstrekningen Geologi. Berggrunnsgeologi. Ut fra oversiktskartet over Norges geologi ligger Ryfossen i et grunnfjellsparti som i det Øvrige er omgitt av kambro-silurbergarter. Fjellgrunnen består hovedsaklig av gneis. Kvartærgeologi - løsmasser. Området har store fjellblotninger i selve fossestupet. LØsmassedekningen synes i det Øvrige ikke å være stor. Imidlertid finnes det partier med markerte løsmasseavsetninger i området. Geomorfologi - storformer. Topografien i området er forholdsvis småkulete og oppbrudt. Begnas dalføre ved Ryfossen er relativt åpent med slake lisider. Elvestrekningen er i hovedtrekk omgitt av skogkledte åsrygger. Ved innsyn fra riksvegen langs elva sørfra dominerer fjelltoppen Hugakollen i synsranden mot nordvest Klima Klimaet i området må karakteriseres som strålingsinfluert maritimt med varme somre og forholdsvis kalde vintre. Klimaets hoved preg er kontinentalt. ArsnedbØren i området ligger rundt 700 mm. Det meste av dette faller i sommerhalvåret. I dag går Begna for det meste åpen h e le vinteren gjennom utbyggingsområdet. I selve Ryfossen dannes det alltid noe is og i strenge kuldeperioder begynner isdannelsen allerede i det framtidige inntaksområdet Hydrologi og dagens isforhold Ryfossen ligger i et vassdrag som er regulert fra tidligere. VannfØringsforlØpet gjennom året er forholdsvis sterkt påvirket av reguleringen av VangsmjØsa. NedbØrfeltet oppstrøms Ryfossen er beregnet til 626 km2. Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltet er videre beregnet til l/s/km2 og dette gir en middelvannføring på 16 m3/sek forbi Ryfossen. Elva er etter forholdene bred og grunn både ovenfor og nedenfor selve Ryfossen. Bunnsubstratet ser for en del ut til å være stein av varierende størrelse opp til blokk. Elva stryker forholdsvis
8 -6- sterkt ned mot fossenakken og deler seg her opp i flere løp. Selve fossen danner en vinkel på elvas lengderetning. NedstrØms fossen er det bygd en mindre terskel i elveløpet som inntak til en eksisterende, liten kraftstasjon. Reguleringen av Vangsmjøsa virker inn på vanntemperaturforholdene i denne delen av Begna, særlig gjennom vinterhalvåret, og dette medfører at elva går åpen forbi Ryfossen så å si gjennom hele året Vegetasjon. Utbyggingsområdet er i hovedsak omgitt av barblandingsskog, med dominans av furu. Graninnslaget er forøvrig også forholdsvis stort, og stedvis finnes det rene granbestand som for eksempel langs deler avelvebremmen. Området har også innslag av gråor i elvenære partier. BjØrkeinnslaget er stedvis også betydelig. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning og bosetting (kartbilag 1). Anleggsvirksomheten vil foregå i Vang og Vestre Slidre kommuner. Virkningen aven utbygging vil hovedsaklig berøre disse kommunene, men i tabellene som følger er også øystre Slidre og Nord-Aurdal tatt med fordi disse kommunene kan være aktuelle som dagpendlingsområde og for leveranse av varer og tjenester. Som fellesbetegnelse på disse kommunene bruker vi heretter "regionen" eller området. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Vestre Slidre øystre Slidre Vang Nord Aurdal I alle kommunene i området var det vekst i folketallet i perioden Størst var veksten i Nord-Aurdal (12,6%), og øystre Slidre (11,3%), mens Vestre Slidre hadde 4,3% vekst og Vang 0,3\. Etter prognosene fra statistisk Sentralbyrå, Alt. K1-82, vil folketallet i området fortsette å vokse med 0,4 % pr. år mot 1990 og I Vang og Vestre Slidre forventes det stagnasjon i folketallet. Bosettingen i regionen må karakteriseres som svært spredt. Hverken Vang eller Vestre Slidre har tettsteder med over 200 innbyggere.
9 Kommunikasjon og avstander E 68 går like ved Ryfossen, og ligger 18 km fra Grindaheim (Vang kommunesenter), omtrent like langt fra RØn (Vestre Slidre) og 34 km fra Fagernes (Nord-Aurdal). Ved bl.a. å benytte en bomveg, er avstanden til øystre Slidre (Heggenes ) ca. 20 km Næringsliv og sysselsetting Tabell 1. 2 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring, Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Kommune Totalt Primær- Bergv. Bygg/ næring indust. anlegg Vareh. Tranm.m. sport Off/priv. tjeneste N. Aurdal ø. Slidre Vang V. Slidre Fylket Fra 1980 til 1982 har det vært en betydelig Økning i arbeidsløsheten i regionen (inkl. S. Fron og N. Fron) fra 123 personer til 240 personer, d.v.s. en økning på 95% Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970, men landbruket har fremdeles en sentral plass i næringslivet, spesielt i Vestre Slidre og Vang hvor h. h. v. 37% og 42% av de sysselsatte er i primærnæringene. Deltidslandbruk er svært vanlig i området, idet ca. 42% av familiene mottar mer enn 50% av sin inntekt utenfor bruket Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Området som helhet har en vesentlig lavere andel sysselsatte i industri og bergverk enn fylkesgjennomsnittet, men sysselsettingen i bygg og anlegg ligger vesentlig over fylkesgjennomsnittet. I de fleste kommunene i området finnes det en del bedrifter innenfor bransjene entreprenører/maskinentreprenører, trelast/ skurlast, installasjon, reparasjon, sand, grus og pukk, transportselskaper o.s.v. Det er Fagernes som er det mest aktuelle leveringsområdet for større kvanta av varer og tjenester.
10 1.2.6 Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper ~ Vestre Nord øystre Vang Fylket Slidre Aurdal Slidre Folketall Skatter og alm. avgift Skatteutj. m.m. Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld (kr. pr. innbygger) Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj.m * Inkl. statter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift I alle kommunene er det en arealmessig kapasitet til et større antall boliger enn forutsatt på bakgrunn av befolkningsprognosen K.1.(82). Generelt er kapasiteten god innenfor vann- og avløpssektoren. Kapasiteten innenfor skolesektoren (grunnskolen) forventes å være akseptabel p.g.a. sterkt synkende antall personer i alderen 7-15 år i perioden fram mot Kilde tabeller: Statistisk Sentralbyrå (SSB). 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET: 2.0 Bruk av isen. Ettersom Begna går åpen forbi Ryfossen gjennom så å si hele vinterhalvåret på grunn av reguleringen av Vangsmjøsa, er ikke lsen brukbar for trafikk Na t.urvern Områdets egenart. Ryfoss er det eneste fosseområdet i denne delen av Begna som i det Øvrige preges avelvesjøer og flate elvepartier. Fossen er tidligere utbygd med en liten kraftstasjon. Fossestryket, som går åpent det meste av vinteren, er egnet vinterområde for vannfugl. Kulturpåvirkningen i området rundt fossen er meget stor.
11 Verneverdige og interessante områder og forekomster Ca. 500 ID nedenfor fossefoten på Ryfoss ligger Lomendeltaet, som er foreslått vernet som fuglefredningsomrade i utkast til verneplan for våtmarksområde i Oppland. Området er verneverdig i regional- eller fylkessammenheng. Lomendeltaet har hovedfunks j on som trekklokalitet, i første rekke under vårtrekket, for store deler av trekkbestanden av vannfugl i Øvre deler av Valdres-regionen Referanseområder. Begnavassdraget er sterkt berørt av reguleringer, noe som reduserer mulighetene for referanseverdier knyttet til elva. Noe spesielt referanseområde synes ikke å være tilstede Vassdragsavsnittet i regional og nasjonal sammenheng. På grunn av at fossestryket er så kulturpåvirket har det liten naturfaglig verdi i alle sammenhenger. 2.2 Friluftsliv Områdets egnethet. Ryfoss har landskapsmessig sin egenart i Begnavass draget. Særtrekket finner en spesielt i elveleiet fra utløpet i Slidrefjorden til l itt ovenfor Ryfoss, med frodige sumper, naturlige kanal er, stryk og fossestrekninger. Områ d e t preges a v tekniske inngrep; veg bruer, bolig- og industribegbyggelse s om reduserer denne egenarten. Området rundt selve Ryfosse n ha r i n ge n helt spesielle landskapskvaliteter. området er først og fremst egnet for moderne friluftsliv, me d rasteplass og utkikkspunkt på nordsida av fos s en, c a mping plass med hytter like ved, og ellers et turisthotell. I Slidrefjorde n er det tilrettelagt for båtliv. Elvestrekningen fra Slidr efjorden til Ryfoss vil naturlig være en godt egnet fiskeplass, fordi d e t ofte samler seg litt større fisk i større kulper i stryk- og fossestrekningene. Det er imidlertid forbudt å fis ke på d e nne strekningen idag. Lomendeltaet er egnet som naturstudie objekt me d bl.a rik fuglefauna Dagens bruk. Ryfoss blir hvert år sett av et stort antall mennesker som raster ved E-68. Campingplassen ved Ryfoss har årlig besøk av gjester. Mange av disse går turer forbi Ryfoss. Ryfoss er utfartsområde for hyttefolk ved Syndin-vatna. Det er etablert et boligområde ved Ryfoss, med behov for nærturområde Vurdering Ryfoss er ett av svært få spesielle elvepartier i Be gna me d høy severdighet for rastende og camperende. Et høyt antall me nnesker ser fossen. Verdien avelvepartiet er noe redusert me d e n r e kke
12 -10- tekniske inngrep. Likevel er friluftslivet blant de interessene som prioriteres i Ryfoss. Den helt spesielle kvaliteten Ryfoss har for friluftslivet i BegnadalfØret; en severdighet, kan ikke erstattes i andre deler av vassdraget. Utenom Ryfoss er alle fossestrekninger utbygd eller planlagt utbygd. Fosser på størrelse med Ryfoss finnes bl.a. i Gudbrandsdalslågen. Området har derfor også stor regional verdi. Det er utarbeidet soneplan for Ryfoss--området, og områder i Vestre Slidre og Vang ved Ryfoss blir betraktet under ett; Ryfoss blir etter planen et kombinert senter for bosetting, service og industri, pluss en del offentlige funksjoner. Campingsplassen ved Riste Bru planlegges utvidet. Som friområder er avsatt "striper" bl.a. mellom elva og bebyggelsen. I tilknytning til boligområdet ved Ryfoss er det høyt prioritert i Vang kommune å sette av arealer for et naturområde. E-68 stenger imidlertid adkomst til fossestrekningen. 2.3 Vilt og jakt Generelt området har gode bestander av ~. Rådyr og hjort forekommer også regelmessig. Viktige vinterlokaliteter for elg og rådyr finnes langs elva et stykke ovenfor det direkte berørte elveavsnitt. Bestanden av rødrev er nå tynn (reveskabb), mens mink og mår finnes i gode bestander. I de direkte berørte områdene er det ikke faste bestander av hønsefugl eller rovfugler. Lomendeltaet som ligger like nedenfor det planlagte kraftverket er foreslått vernet som naturreservat (fuglefredningsområde) på grunn av sin store verdi som trekklokalitet for andefugl. Her forekommer også hekking av ender og vadefugl. Det foreligger ikke informasjon om forekomstene av spurvefugl og spetter Representativitet- og referanseverdi. Det berørte området er lite, og selve vassdraget er fra tidligere sterkt berørt av kraftutbygging. Selve Lornendeltaet gjør likevel området verdifullt på disse feltene Produksjonsverdi Opplysningene om områdets referanseverdi er mangelfulle. Lomendeltaet har en viss verdi som produksjonsområde for ender og vadere Bruksverdi. Det jaktes lite i området. Selve Lomendeltaet har rik fuglefauna og er lett tilgjengelig. Dette gir det stor verdi for undervisning, ornitologiske studier m.v.
13 2.4 Fisk og fiske Generelt. I Begna ved Ryfoss er det idag en liten Ørretbestand. Det finnes både stasjonær elveørret og ørret som vandrer opp fra Slidrefjorden. Den stas jonære elveørreten er vanligvis gram mens SlirdrefjordØrreten kan bli over kiloen. Kvaliteten på Slidrefjordørreten er meget god. Den har høy kondisjonsverdi, rød kjøttfarge og er relativt feit. Veksten er jevn og god med årlige tilvekster mellom cm. Abbor finnes i Slidrefjorden og arten har derfor en mulighet til å vandre et stykke opp i elva. Det foreligger ikke opplysninger om at abbor er fanget i elva. Tidligere var elvestrekningen fra Slidrefjorden og opp til Ryfoss et meget viktig rekrutteringsområde for Ørretbestanden i Slidrefjorden. Reguleringen av Begna har ført til at den naturlige reproduksjonen i dag er liten Representativitet. Begnavassdraget er et av de største vassdragene i regionen og dekker a lle gradienter fra høyfjellet til lavereliggende barskog. I nedre del av vassdraget finnes det flere fiskeareter men ovenfor Slidrefjorden er det bare ørret (+ Ørekyte). I andre større vassdrag i regionen er det vanlig å finne bare ørret i de Øvre deler. Vassdraget viser de typiske variasjoner mht. temperatur og vannkvalitet Referanseverdi. Begnavassdraget er i dag gjennomregulert. I den forbindelse er det utført fiskeribiologiske undersøke l ser i store deler av vassdraget Produksjonsverdi. Den naturlige produksjonen av fisk i Begna på strekningen Ryfoss-Slidrefjorden er i dag liten. Tidligere var det en god fiskeproduksjon på elvestrekningen, men etter reguleringen har den vært dårlig. Ved at det settes ut fisk, kan produksjonen Økes Bruksverdi. Tidligere foregikk det et betydelig sportsfiske på elvestrekningen. Kveldingsfiske var også viktig for flere grunneiere. I dag er alt fiske i elva forbudt på vestre Slidre siden, mens det foregår noe stangfiske på Vang-siden. Ved å sette ut en del fisk vil bruken kunne Økes betraktelig. 2.5 Vannforsyning. Ryfoss sentrum på nordsiden av elva har kommunal vannforsyning. På SØrsiden har tidligere Yrstad ljåsmie og en bolig vannforsyning med inntak i den elvestreknngen som det er aktuelt å tørrlegge. En pelsdyr farm har vanninntak i nærheten av utløpet fra kraftverket på nordsiden av elva.
14 Vern mot forurensing. Begna er resipient for avløpsvann fra Cc; Yx:stad ljåsmie etter rensing i sandfiltergrøfter. Det i Rsrfoss sentrum, og Vang kommune regner med at all Ise 51::a1 være tilkoplet kommunal avløpsledning i l~pet av AvlØpet fra Ryfoss sentrum samles og passerer slama Iler før utslipp omtrent på samme sted som kraftverkstunnelen munner ut. 2.7 KYl"turminnevern området generelt. Området har hatt bosetning tilbake til f kulturminner fra perioden vil kunne finnes i prosj Ryfoss er et tettsted på nordsiden av fra l. Stedet preges av ny bebyggelse og er skilt fra elva av den nye europavei traseen gjennom området. Denne r s nordbredd. SØrbredden har interessante kul fra nyere fossen ligger to mindre gardsbruk. på Lo st~r en tj_lflytt8t akershusisk stue som våningshus. Tradisjonen sier at denne stua før flyttinga på slutten av 1700-tallet sto SOlli t tue HØre. Stua skal være ca 300 år gammel. Tunet Lo utgj et enhetlig miljø i et verdifullt kulturlandskap. Bruket Lovollen for Lo, med førkrigs-bebyggelse, utfyller gar lj under fossen. Utnyttelsen av fossen har lange tradisjoner. Skriftlige kilder omtaler bygging av 2 kverner i fossen i eksisterte det en nybygd sløye for fiske her. I seinere tid har Yrstad ljåsmie fra 1916 og Ryfoss kraftverk fra 1934 tet fossen som kraf<tkilde o Vurdering. Området har en begrense<t kul turii.1j.innebest:a.nd,:?:v loir.al 1.Io:teresse. Kulturminnene er dels funksjonelt, dels suelt l vassdraget. 2.8 Jordbruk Q.. SLskogbruk. Sett 4'. B 2.9 Uaktuelt idet det ikke finnes tamreindrift 2.10 EJom- Oq_ exosjonssikrllll9.. På gru~n av omiattende reguleringer l ovenforli ler av nedbørfeltet er den aktuelle elvestr l flomutsatt. Området synes heller ikke å være spesielt utsatt i erosjonssammenheng.
15 Transport. Det knytter seg i dag ingen transportinteresser ~ til den aktuelle utbyggingsstrekningen. vassdraget
16 VASSKBAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbygginssplaner Drammensvassdraget I denne rapporten beskrives en plan for utbygging av Ryfossen i Begna. Ryfassen ligger ca. 2 km ovenfor Slidrefjordeo. og det planlagte kraftverket vil bli liggende 1 Vang og Vestre Slidre kommuner. Kraftverket vil bli et rent elvekraftverk uten reguleringsmagasiner utover de som allerede finnes 1 vassdraget. Ovenfor kraftverket utgj.r disse 1 dag mil1.m3. Nedbørfeltet til 44 'Ryfoss kraftverk ligger '1 sin helhet innenfor grensene av Oppland fylke. Feltet er pl 626 km2 og midlere vannføring 1 elven er beregnet til 16,3 ml / a. \-/ Kraftverket utnytter et fall på 35.5 m. Planen beskriver to alternative utbygginger. alternativ A med kraftstasjon 1 fjell og alternativ B med kraftstasjon i dagen. Installasjonen vil bli den samme for begge alternativene. 3. l.i.a 44 Ryfoss kraftverk. Alternativ A Bilag 3.l.A Kart. Hoveddata for anlegget Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 6.0 MW 32,9 GWh 46,4 mil1.kr Kraftverket utnytter et fall pa 35,5 m mellom inntaket ca. 300 m oppstrøms veibroen over Begna og elven ca. 400 m nedstrøms Ryfossen. Kraftstasjonen bygges 1 fjell på sydsiden av elven. Ved inntaket bygges en ca. 50 m lang og 3 m høy betongdam som utstyres med to klappeluker pa 15 x 2,5 m. Inntakskonstruksjonen på høyre side av elven utstyres med grovvaregrind og inntaksluke pa 2 x 3 m. Adkomsttunnelen hugges på ved Lofoss bruk på sydsiden av Ryfossen. Tunnelen drives med tverrsnitt 18 m2 og får en lengde på 160 m. Fra adkomsttunnelen grenes aven transporttunnel til tilløpstunnelen oppstrøms kraftstasjonen og til avløpstunnelen. Tilløpstunnelen som får tverrsnitt 16 m2, drives ca. 230 m mot inntaket og avsluttes i en 30 m lang sjakt opp til inntakskonatruksjonen. De siste 35 m av tilløpstunnelen inn til kraftstasjonen fores med stalur med diameter 2.2 m som støpes inn. Foran konusen i innløpet til den pansrede delen av tilløpet monteres finvaregrind. Adkomst til tillfpstunnelen for inspeksjon og vedlikehold skjer gjennom en stålport i hjelpetunne l en.
17 -15- Avlfpatunnelen flr samme tverrsnitt som t111øpstunnelen. Den drive. fra bjelpetunnelen og krysser under elva ovenfor fossen for J munne ut pl nordsiden ca. 530 m lengre nede. Nedenfor utl.pat graves en ca. 90 m lang kanal i elveløpet. I kraftstasjonen monteres en vertikal Francisturbin med maks. effekt 6 MW og slukeevne 20 m3/s. UtgJende spenning fra kraftverket vil bli 22 kv B 44 Ryfoss kraftverk. Alternativ B Bilag 3. 1.B Hoveddata for anlegget Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 6, 0 MW 32,6 GWh 45,0 mill. kr. lnntaks Kraftverket utnytter samme fall som for alternativ A. konstruksjonen og sperredammen 1 Begna blir ogsl like. T1l1ltpstunnelen med tverrsnitt 16 m2 hugges på ved Lofoss bruk og drives herfra ca. 460 m mot inntaket. Tunnelen avsluttes med en kort sjakt opp til inntaket. Ca. 50 m innenfor påbugget støpes inn en betongkonus. og vannet ledes videre i frittliggende rørgate i tunnelen og fra påhugget til kraftstasjonen som plasseres på en holme i elven like utenfor Yrstad Ljåsmie. RØrgaten får en diameter på 2.5 m og samlet lengde ca. 330 m. Kraftstasjonen får samme data som for alternativ A. Nedenfor kraftstasjonen graves en ca. 90 m lang avløpskanal i elveløpet. 3.2 Hydrologi - Regulerinssanlegs Vannmerker Ved beregning av tilsigsserien som er brukt i produksjonsberegningene. er det brukt data fra ialt 6 vannmerker i Begnavassdraget. Fire av disse ligger nedenfor Ryfoss og vil påvirke vannføringen ved at de har innvirkning på manøvreringen av magasinene i vassdraget. De to vannmerkene som ligger ovenfor Ryfoss. er VM 1096 Yljeoset samt et lokalt vannmerke i Vangsmjøsi.
18 Magasin Bygging av 44 Ryfoss kraftverk forutsetter ikke reguleringsmagasiner utover de som allerede eksisterer i vassdraget. Samlet magasinvolum oppstrøms Ryfoss er på 279,2 mill. mj. Magasinprosenten for kraftverket er dermed 54,2% Nedbørfelt - Avløp Areal Spesifikt Midlere avløp Feltets navn km2 avløp l/s/km2 m3/s mill.mj/år Vangsmjøsi ,0 13,00 410,1 Lokalfelt nedenfor Van\mjøsi ,5 3,33 104,9 Sum 44 Ryfoss kraftverk ,1 16,33 515, Vannføring etter utbygging Utbyggingen medfører at strekningen mellom inntak og utløp for kraftstasjonen vil bli tørrlagt store deler av året. Elven vil bli vannførende den tiden tilløpet er større enn slukeevnen i kraftstasjonen, samt når vannføringen er mindre enn ca. 6 mj/s. d.v.s. så liten at det ikke er mulig å kjøre kraftverket. 3.3 Vannveier Overføringer Ingen A Driftsvannveier, Alternativ A Fra - til type lengde tverrsnitt (m) (ml) Inntakssjakt Sjakt Tilløpstunnel Tunnel Foret tilløp Stålforet 35 ø 2.2 m tunnel Avløpstunnel Tunnel Avløpskanal Kanal i 90 elveløpet 1685/TT/mn10R
19 B Driftsvannveier. Alternativ B Fra - Ul Type Lengde Tverrsnitt (m) (112) Inntakssjakt Sjakt Till;pstunnel Tunnel Konus - kraft- Frittliggende 330 ø 2,5 m stasjon stålrør Avløpskanal Kanal 1 90 elveløpet Fallhøyder 44 Ryfoss kraftverk Alt. A og B Overvann max/min kote 403,5/403,5 Undervann ,0/368,0 Brutto fall, middel (m) 35,5 m Netto fall. middel (m) Alt. A: 34,5 m Alt. B: 34,0 m 3.4 Kraftstasjonen Tekniske data Installasjonen vil bli den samme for alternativ A og B. Turbin Kraftstasjon Antall Type Slukeevne ml/. lost8llasjon MW Brukstid timer 44 Ryfoss kr.st. Alt. A og B 1 Vertikal Franeis Manøvrering Vassdraget er tidligere regulert for kraftproduksjon. Ryfoss kraftverk vil derfor bu samkjørt med de øvrige kraftverkene 1 området. 1685/TT/mnIOR
20 Produksjonsberegning Berdals skreddersydde BEGNA-program. er benyttet til å beregne vannføringen ved Ryfoss over en 30 års periode ( ). Programmet ble laget i samarbeide med Foreningen til Begnavassdragets Regulering, og består av 20 magasin/verk enheter. For hvert magasin er det lagt inn tappestrategi som samsvarer med praktisk drift av magasinet. Det er her også tatt hensyn til minstevannføringer etc. Ukedata for 6 vannmerker er benyttet. Tilsigsserien til Ryfoss beregnet på denne måten er benyttet i produksjonsberegningen i 44 Ryfoss kraftverk. 1685/TT/mnlOR
21 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 44 Ryfoss kraftverk l. O TILL0PSDATA Nedbørfelt (kml) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill ml/gwh) Hagas in (mill ml/x) 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energtekvi.(kwh/mj) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (mj/s) Brukstid (timer) 3. 0 PRODUKSJON Midlere vinterprod.(gwh!år) Midlere sommerprod. (GWh/år) Midlere produksjon (GWh/år) 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente 1 byggetiden (Kostnadsnivl )(mi11.kr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadøklasse Byggetid (ca. år) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv.(kwh/mj) Økt produksjon (GWh/år) Alt. A /41,7 279,2/54,2 35, ,081 6, 0 19,5 13,4 32,9 46,4 1,41 HA 2 0,595 O Alt. B /41, 7 279, 2/54, 2 35, , 081 6, 0 19, 3 13, 3 32,6 45, 0 1, 38 IlA O
22 For begt;i;8 ging.e.v kort.~!lent til idillt..!'iksd<'ij.l1illl.8u. 8Z~21Jx,k om PeriffitÆl. bru CfiJ'er Tipper = MSSEeuttak Bilsg l.i.a Kart tet~ foe'8f3 bruk. Nødve1!"!ldie for henholdsvis eltrg&fiativ i di0tlr:u:= v~cl Lofoss og Det vil elli2i's ikke bli ging a'q kraftverket. o a Dca æh"ie~il1 en: det het' bli let".,c j ~ ','_ '", ~\..JL-.~!S <l Kll."aftsttl!Sj utan fri til o Det 21V elv:~fl tibqddo ~H 9 v:u 1685/TT/mnlOR
23 1685/TT/mniOR Restr1kaj oner 3.7 Innpassing 1 produksjonssystemet. Linjetilknytning Innpas81ng i produksjonssystemet om Kraftverket vil bli samkjørt med de.vrige kraftverkene i radet. Det er ikke regnet med minstevannf.ring pl den berørte elvestrekoingen Linjetilknytning Kraftverket knyttes til det lokale 22 kv fordelingsnettet I muligens må forsterkes. som
24 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) Alt. A Alt. B Ryfoss kraftverk mill.kr mill.kr L Reguleringsanlegg (inntaksdam) 4,3 4,3 2. Overf.ringsanlegg O O 3. Driftsvannveier 11,8 12,2 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 4,0 2,5 5. Kraftstasjon - maskinelt/ elektroteknisk 15,4 15,4 6. Transportanlegg - anleggskraft 0,4 0,3 7. Boliger - Verksteder 0,5 0,5 8. Terskler - Landskapspleie 1,0 1,0 9. Uforutsett Inkludert Inkludert 10. Investeringsavgift 3,3 3,2 11. Planlegging - Administrasjon 2,5 2,5 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 13. Finansieringsutgifter 3,2 3,1 ~!_~S2IiSi~i!~2!1~!~ =!2~! c i~~2_c Kostnadsklasse Il A: 1,41 k.r/kwh (Alternativ A) Kostnadsklasse Il A: 1,38 kr/kwh (Alternativ B) Økonomi mill. kr mill. kr Verdi av midlere sommerprod. 13,4 x 2,0 13,3 x 2,0 26 t Verdi av midlere vinterprod x 3,5 19,3 x 3,5 68,3 67,6 Sum 95,1 94,2 - Driftsutgifter kapitalisert ~...2..& Brutto nytteverdi 88, Investering 46,4 45,0 1685/TT/mn10R
25 -2)- r t r t li i ~ i II!li.. ).,... I-q. t, i... -{,. l (, l -
26 pl ~ \l, I :'\' < -' to ~ ji '/ S? \ \;~ \ S., ]i 'I.~,I( ri,! '"', Gl- '7 I ""-,. "'/ J"" ~ t.~
27 -25-4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN I kapittel 3 er d e t s kissert to utbyggingsløs ninger. Ved alternativ A vil kraftanlegget bli lagt i fjell på sørsiden av elva og med utløp på nordsiden umiddelbart nedenfor skeiesmoen. Ved alternativ B vil en stor del av anlegget bli ligge nde i dagen p~!\ sørsiden av elva med u,tløp nedstrøms 1,of055 bruk. De fysiske inngrepene i terrenget vil for en stor del bli like ved begge utbyggingsalternativer. 4.0 Virkninger på naturgrunnlaget Arealkonsekvenser Damkonstruksjonen vil for en stor del være lik ved begge utbyggingsalternativer, og inntaksmagasinet vil i liten grad l egge beslag på arealer. Det største arealinngrepet vil skje i tilknytning til deponering av utsprengte tunnelmasser, som ved begge utbyggingsalternativer tenkt deponert i e n tipp på sørsiden av elva rett overfor Sagstoga. Tippen vil bli minst ved alternativ B. De Øvrige fysiske inngrepene vil relativt sett være lite arealkrevende Hydrologiske endringer Utbyggingen vil ikke medføre etablering av nye magasiner. Prosjektet vil imidlertid medføre at Begna blir tørrlagt gjennom store deler av året mellom inntak og utløp fra kraftstasjonen. Denne strekningen er ca 900 m Is og vann'temperatur Utbygging vil ha s må eller ingen konsekvenser for isforholdene. Bygging av Ryfoss kraftverk vil ha minimal virkning på vanntemperatur forholdene. I sterk kulde vil tendensen være at temperaturen i avløpsvannet fra kraftstasjonen vil være en tanke høyere enn temperaturen i elvevannet var der før utbygging Lokale klimaendringer Data mangler. 4.1 Naturvern. (kartbilag 2) Verdiendring av vassdraget. Ryfoss, både sett isolert og i en større sammenheng, får ingen verdireduksjon av betydning verken med alternativ A el l er B.
28 -26- Eksempelvis vil prosjektet sannsynligvis ikke påvirke de verneverdige våtmarksområdene i tilknytning Lomendeltaet Konfliktområder Sannsynligvis ingen Kompensasjonstiltak Ingen. 4.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Verdiendring og konfliktområder Ryfoss har først og fremst verdi for friluftslivet om sommeren. I det minste periodevis denne årstiden vil Ryfoss med en utbygging være tørrlagt (begge alternativ). Med dette vil også det sentrale opplevelseselement i området forsvinne. Konflikten forsterkes ved at det bl.a er tilrettelagt for at fossen skal være et trekkplaster for uteaktivitet i dette området. Utover dette vil sannsynligvis tilkomstveger og kraftstasjon (alt. B) og andre tekniske inngrep ikke virke spesielt negativt inn i landskapet, dersom det tilpasses eksisterende landskap Kompensasjonstiltak Det bør slippes en minste vannmengde forbi Ryfoss i hele turistsesongen. Fossen bør eventuelt "ombygges" slik at en får maksimal synseffekt. av det vatnet som slippes forbi. 4.3 Vilt (kartbilag 4) Verdiendring for området Lomendeltaets type- og refe ranseverdi vil kunne bli redusert. Totalt ventes bare små negative konflikter Konfliktområder Alternativ A og B: Dersom strømforhold og is legging blir endret i Lomendeltaet, kan områdets verdi for ender og vadefugl bli redusert. Ellers ventes ingen negative konflikter Kompensasjonstiltak Det synes ikke aktuelt å sette lnn spesielle kompensasjonstiltak av hensyn til viltet i området.
29 Fisk (kartbilag 5) Verdiendring for området Begna har på grunn av tidligere reguleringer fått nedsatt type-, referanse-, produksjons - og bruksverdi. I dag er den naturlige fiskeproduksjonen såpass liten at man har vært nødt til å forby alt fiske. Elvestrekningen mellom Ryfos:3 og Slidrefjorden er det viktigste rekrutteringsområde for den verdifulle Ørretbestanden i Slidrefjorden. Med s ine mange flotte kulper og høler har elvestrekningen vært et attraktivt sportsfiskeområde. En ytterligere regulering vil kunne Ødelegge alle forsøk på å få opp en god ørretstamme i elva og i Slidrefjorden Konfliktområder og eventuelle positive effekter Alternativ A og B: En utbygging vil medføre at en elvestrekning på ca 1 km ved Ryfoss tørrlegges store deler av året. Det er i dag ikke så stor fiskebestand her, men det som er vil Ødelegges totalt. Alle de flotte sportsfiskeplassene nedstrøms fossen vil også miste sin verdi Kompensasjonstiltak For A kompensere ørretens reproduksjonstap må det settes ut fisk. For å opprettholde sportsfiskemuligheter på elvestrekningen må det bygges terskler. Både ovenfor og nedenfor fossen er det flere godt egnede steder. Slipp aven viss minstevannføring vil kunne hindre begroing i terskel-dammen samt opprettholde en liten naturlig reproduksjon. 4.5 Vannforsyning Det er ikke regnet med minstevannføring på den berørte elvestrekningen. Ettersom det finnes et par vanninntak (jfr. kap. 2.5) på strekningen, må e n regne med :3må til middels negative konsekvenser. ForØvrig vil det ved en utbygging være nødvendig å skaffe al ternati ve vannforsyningski Ide.l:. 4.6 Vern mot forurensing Etter gjennomført kommunal kloakkering vil det gjenstå ett utslipp av avløpsvann på den tørrlagte elvestrekningen. Dersom ikke spesielle tiltak iverksettes må konsekvensene betegnes som små til midde ls negative.
30 Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen _. _ ~ For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan har etnolog og arkeolog befart området ved Ryfoss Konfliktområder Alt. A/B: Inntaksdam, tipp, veianlegg, rørgate og kraftstasjon vil kunne berøre kulturminner. RØrlegging av fossen vil indirekte berøre kulturminner Verdiendring Mulig reduksjon av kunnskapsverdi, redusert pedagogisk verdi og opplevelsesverdi. Kulturminner vil kunne falle ut av sin sammenheng Behov for videre undersøkelse Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 Jord- og skogbruk Arealkonsekvenser Så vidt en kan se, blir den eneste arealkonsekvensen at det legges tipp på sydsiden av Begna ved Lofoss bruk. Tippvolumet er angitt til m3 og m3 for henholdsvis alternativ A og B. Ti l dette trengs det trolig henholdsvis 6 og 3 dekar. Arealet består av skogsmark med svært låg bonitet. Konfliktområder Utbyggingen vil ikke skape andre konflikter for landbruket enn ovennevnte tipp. Dersom arbeidet med tippen utføres slik som beskrevet i kap. 3, vil konsekvensene bli små negative. 4.9 Reindrift Uaktuelt idet d e t ikke knytter s eg tamreindrift-interesser til det aktuelle utbyggingsområdet Flom- og erosjonssikring Utbyggingen av Ryfossen forventes ikke å ville påvirke flom- og erosjonsforholdene verken lokalt eller i vassdraget forøvrig Transport Det er ikke registrert transportinteresser knyttet til vassdragssystemet i utbyggingsområdet.
31 -29- Imidlertid vil en bru over inntaksdammen kunne virke positivt d ersom den knyttes til det øvrige vegnettet i området. RØrgate n etter a lt. B kan føre til mindre transportproblemer Reqlonaløkonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon som er mindre enn GWh.
32 -30-5 OPPSUMMERING :'.1 Qtbyggingsplan Ryfossen ligger i Begna i Valdres, ca 2 km oppstrøms elvas utløp i Slidrefjorden. Elva danner grense mellom kommunene Vang og Vestre Slidre langs den aktuelle utbyggingsstrekningen. Ryfossen vurderes utbygd etter to alternativer. Begge utbyggingsløsninger vil innebære etablering aven inntaksdam ca 300 moppstrøms brua over Begna ved Ryfossen. Alternativ A vil medføre bygging aven kraftstasjon i fjell på sørsiden av elva med utløp på Østsiden ca 400 m nedstrøms Ryfossen. Alternativ B vil medføre bygging av et kraftanlegg delvis i dagen. Også dette anlegget foreslås lagt på nordsiden av elva. Begge utbyggingsalternativer vil utnytte et fall på ca 35 m. Utbyggingen vil ikke kreve etablering av nye magasiner ettersom vassdraget er forholdsvis sterkt regulert fra tidligere. Elvestrekningen forbi Ryfossen vil etter en eventuell utbygging være tørrlagt gjennom store deler av året. Anlegget har følgende hoveddata: Installasjon, MW Produksjon, GWh Utbyggingskostnader, mill. kroner Utbyggingspris, kr/kwh Kostnadsklasse Alt. A IlA Alt. B <J.O 1. J i3 IlA 5.2 Konsekvenser aven eventuell utbygging, alternativ A og B Arealkonsekvenser Arealkravene vil være forholdsvis begrensede ved begge utbyggingsalternativer. Deponering av utsprengt tunnelmasse vil imidlertid kreve omdisponering av noe areal som i dag består av utmark. Hydrologiske endringer Utbyggingen vil ikke kreve etablering av nye reguleringsmagasiner. Prosjektet vil imidlertid medføre tørrlegging av Begna over utbyggingsstrekningengjennom store deler av året. Is og vanntemperatur Begge utbyggingsalternativene vil føre til meget små konsekvenser for vanntemperatur- og isforholdene.
33 -31- Lo~~lklimatiske endringe~ Data mangler. Naturvern. Det er ingen negative konsekvenser av betydning ved utbygging av Ryfossen etter alt.a og B for naturvernet. Dette skyldes at selve fosseområdet er for mye menneskepåvirket fra før til å ha spesiell verneverdi. Friluftsliv. Ryfoss er severdig for et stort antall mennesker på grunn av E-68 som går forbi fossen, og fordi det er tilrettelagt for friluftslivet i noen grad i området. Fossefallet er ett av de siste som ikke er utbygd i Begnavassdraget. Konflikten er betydelig ikke minst på grunn av tilretteleggingen for at fossen skal være en naturattraksjon, og fordi det er stor gjennomfart gjennom dalen og nesten ingen muligheter til å se slike fosser i Begna. Yi.li. Det berørte området er lite, men Lomendeltaet som ligger like nedenfor den planlagte kraftstasjonen har stor verdi som trekklokalitet for ender. Dette området vil trolig i liten grad bli påvirket av de foreliggende planer og konfliktene blir derfor små. Vurderingene gjelder for begge utbyggingsalternativer. Fisk. I Begna ved Ryfoss er det i dag en liten Ørretbestand. Det finnes både en stasjonær ørretstamme og en Slidrefjordstamme. StØrrelse og kvalitet på spesielt SlidrefjordØrreten er meget god. Med sine mange flotte kulper og høler egner elva nedenfor Ryfoss seg ypperlig til sportsfiske. Tidligere reguleringer har imidlertid redusert den naturlige fiskeproduksjonen drastisk. En ytterligere regulering vil kunne Ødelegge alle forsøk på å få opp en ørretstamme i elva og i Slidrefjorden. 'lannforsyning. Begna tjener som vannforsyningskilde på den aktuelle utbyggingsstrekningen. Ved utbygging må alternative vannkilder skaffes til de berørte anlegg. Konfliktgraden anses for å være liten. ~_mot forurensing. Begna tjener som resipient i området. Kommunal kloakkering for Ryfoss sentrum vil imidlertid være gjennomført i løpet av Elva vil måtte ta av avløpsvann fra ett anlegg på lang sikt. Konfliktgraden anses for å være liten.
34 -32- Kulturminnevern. Kulturminnene fra nyere tid er knyttet til gardsbebyggelse og utnytting av fossekrafta. Våningshuset på Lo er spesielt interessant som tidligere tingstue. Området domineres av den nye veien på nordsiden av fossen. En eventuell utbygging vil kunne redusere kulturhistoriske verdier. Jord- og skogbruk. En eventuell utbygging av Ryfossen antas i svært liten grad å ville påvirke landbruksinteressene. Reindrift. Uaktuelt. Flom- og erosjonssikring. En eventuell utbygging av Ryfossen antas ikke å ville påvirke flom- og erosjonsforholdene verken lokalt eller i vassdraget forøvrig. Transport. Det er i dag ikke registrert transportinteresser i tilknytning til vassdragssystemet i området. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under ~5-20 GWh vil normalt få beskjeden virkning for den regiona~e økono~ien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske forhold for dette utbyggingsprosjektet.
35 -33- )am!a!l: pmn OMRAoEKlASSIFISERING, FORElOPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG ProsIckl: RYFOSS Alternativ: A Vassdrag : DRAMMENSVASSDR: Fylke(r): OPPLAND Kommune!r): VANG/VESTRE SLIDRE Maks. ytelse (MW): 6.0 Spesifikk kostnad Ikt./kWh): Midlere årsproduksjon (GWh/år) : 32.9 KOSlnadsklasse: II A Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Forelopige 3 Data- 4 Merknader verdi for konsekvenser grunn utbygging av evt. utbygging lag Naturvern * Ingen kons. e Friluftsliv ** Store neg. kons. e Vilt ** Små neg. kons. O Fisk ** Middels neg. kons B VannforSYning Vern mot forurensmng :,_\i'.:'(:;':~':. {> ::t.;:?'øjj{;;;:>':~,b_ w ' ' -'''L(- 0;'.~'. ' ' ~;/_"r~)v..:; Små neq. kons. Små neg. kons. Kultulmillnevern ** Små neg. kons. B :.~-:'-;+~.~;;/:'.. Jord og skogbruk ".,,, Små neq. kons. e _. ACll1dnfl uaktuelt Flom //--:.:d//.. " og erosjonssikring %' :."..."/;'~ /...,;-;.. Ingen ~///;~~"~~ p;,- $//..,,;/."....;;. Twnsport i1~>j:t::;f;:i:6 ~ Is ou vannlemperalur Klima Aeglonalokonoml WV{~";ØØ;'"." './.,:'"".'." ~9jJ~/;:.;~~;!f:ff;% ;~fxr,.< kons. Ingen kons. Ingen kons. B B B 1 Områders verdi for utbygging: Angir en klasslflsermg av prosjektområdeis generelle K/asslfiseringsnokkel: verdi/ bruk seil uavhengig av proslektet En slik prosjekluavhenglg områdevurdering Meget hoy verdi er el nodvendlg utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere mteresser. f.eks Hoy verdi naturvern og friluftsliv. MIddels verdi. Ltten/ ingen verdi 2 FomlojJlge konsekvenser 8V evt. utbygging: Disse konsekvensvurdenngene er foreløptge og basert på en vuruermg av prosjektet I!>olert. Konsekvensvurdermgene vii/kan for flere mteresser/temaer endres når rrosjcktet vurderes sammen med andre prosjekter I Samlet Plan. Fl)luendc klasslfisenngsnokkel blir brukt: INGEN POSITIVE Hl[R M!"II N[GAI,VE MEGET,>I'''H :'; IOIlE MIDDHS '"A IC.ONSf~VENSOI '"A MIDDElS SI OR{ STORE L I I I I I I I I 'HGAIIV! ~OtlS{IlVENSER POSII'Y( ~ONS(~V(NSER <1..,.~SJflse(mfl av datagrunnlag. FOlrjcnde klasslhserlngsnakkel blu brukt: A. Meget yodt. B: Godt. C. Middels. D. Mmdre tilfredsstillende.
36 -3lt- )amiat plan OMRÅDEKLASSIFISERING. FORELOPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG Prosjekt: RYFOSS Alternativ: B Vassdrag: DRAMMENVASSDR. Fylke(r): OPPLAND Kommune(r): VANG/VESTRE SLIDRE Maks. ytelse (MW): 6.0 Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 1.38 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 32.6 Kostnadsklasse: Il A Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data - 4 Merknader verdi før konsekvenser grunnutbygging av evt. utbygging lag Naturvern * Ingen kons. e Friluftsliv ** Store neg. kons. e Vilt ** Små neg. kons. D Fisk ** Middels neg. kons B Vannforsyning Y~tJl ~ Små neg. kons. Vern mot forurensning Små neq. kons. B Kulturminnevern ** Små neg. kons. B Jord- og skogbruk /~~:,;~~}#»~!? Små neg. kons. e Reindrift Uaktuelt. "zlj//;:,,~%t~ Flom - og erosjonssikring.. 0'~~~~Wær/";.;;/ Ingen kons. ~" ~~'~.0~ 1l~ ~ '.; ~ÆØ4*,J};~ Transport ",--,,/'-.' "//,.~; Y.' 0:Æ~:~;.Z/#Æ;J. Ingen kons. :ffivf*%~:f1%:: % /'Z(~..f: / "'-.,;:; Ingen kons. Is og vanntemperatur Klima RegIOnaløkonomi,;ø/-".;;,: '0"_// '/.0 'iø.%'%~"/."//:",,", ;?-0'{ø :'?;,'/ø:.~ //.- /,;./m;;;"'j1: ';X/1-/0-:"~r ';(. ;;;;;:'l~ ' ~',~/, r-;;,~~:, B B 1 Områdets verdi for utbygg'flg: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnokke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering Meget hoy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv... Middels verdi. Liten/ingen verdi 2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnokkei blir brukt: INGEN POSIlIVE [LLER MH,~I NEGATivE MEGET sro"~ STORE MIDDelS SMA KON SEKVENSER SM. MIDDELS STonE STOAE I I I I I I I I I NEGATIvE KQrJS[KVENSER POSITIVE KONSEKVENSER 3 Klassifisering av datagrunnlag. Føl~lende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.
37 OVERSIKT, FAGRAPPORTERjFAGLIGE BIDRAG For nærmere oppgaver vises til de respektive kilder/faglige rapporter. Klima Statsmeterolog E. FØrland, Det Norske Meterologiske Institutt, Oslo. Vanntemperatur/Is Overing. 5 Roen, NVE-Iskontoret, Oslo Flom- og erosjonssikring Overing. Gjerde, NVE-Forbygningsavd., Oslo. Naturvern/Friluftsliv Konsulent O. RØnningen, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer. Konsulent J.A. Kålås. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Konsulent J. Enerud, MiljØverndepartementet, Oslo. Vannforsyning/vern mot foryrensing Fylkesing. M. Lillehammer. Drageset, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kulturminnevern Prosjektleder A.B. Borchgrevink, Ressursavd. MiljØverndepartementet, Oslo. Fagkonsulent L. Gustafson, DKNVS-museet, Trondheim. Jord- og skogbruk Fylkesagronem I. Raastad, Fylkeslandbrukskontoret i Oppland, Jordbruksetaten. Kraftverkspros;ektene IngeniØr A.B. Berdal, Sandvika. RegionalØkonomi Generell del/sammenstilling Fungerende SP-medarbeider A. Mobæk, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer.
38 _ K_~,, " '":~. VANG n H,.-...., <,.., ~, I '1 St....," - -~..!,.',;. -, I...,~_:, 00 O o o 'l'.>,,' O " 0 l?". ~y. ø~ -r_."" - VESTRE SLIDRE ":;,'b,,' cl " :,,,,6 " At 0, 0 " '. -,.. ""/Olil ~... ~ IWI ulwjes "'/'". "' ~ -~ 0 M<HatneI 6.QJ 9,O (l?oo) M MOfOSSEN 2.1 I 9.1 TEGNFORKLARING l/fuyggings... OSJ E ~T ~ - CJ/ CJ ,."... /1... CD/ CD.."...~I... U./'..." 0/0..."""...,1 """'" O ~... 'UNHEl. / lklfigali ~ 0/0...,""',..."... _._._ - logovu _-~...""...-r ---.,..,.,... J ElVE"'.'IOl'.,.,... ~....,.1_.... '.. OG... OJOIII ut~ ELT... AM_,_'..,... _.. _.. ~ ~- """"_.. _-~..... A...."'_ IOWI_ G_ ĀL TEGNFORKLARING ''''''''U"(O",.II'."... "","",U""I'''".. ~~ BOSETTI"GSSIRKLEII : l' \ -t-- O O TEMA: _.u...,.. (TV""" MOq -,,"""""..._... TflTO"'O(,.... '.'IQ.... ut... " (". LT... " I."UO:>O'" \Q - /) "",u,... " - SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Ryfoss, Oppland 043 Ryfoss, alt. A og B,...,.,.,_ 1 : 'H_, UTBYGGINGSPROSJEKT TUTFOR..'NG /... 0, BOSETTING... KARTBILAG NR 1... T..,.. AIS... '._ TA''''' :... : $K._M711. _ ' I 17. ~m
39 I t f I' o' ~ I' ; '
40
\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...
)arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
DetaljerKonsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016
NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:
DetaljerEndring av søknad etter befaring
Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerBERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring
BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi
DetaljerTILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK
TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerUTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK
DetaljerUTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED
DetaljerInformasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen
Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet
DetaljerVinda kraftverk. Planbeskrivelse
Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side
DetaljerTEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER
SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerDeres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:
HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget
DetaljerSøknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa
DetaljerMeldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt
NVE Innsendt dato: 01.08.2013 Referansenummer: LVCSRN Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin?
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerUtv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre
Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
DetaljerSnåasen tjïelte/snåsa kommune
Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:
DetaljerBLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE
BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Foto fra stasjonsområdet og avløpskanal. PLANENDRINGSSØKNAD (INSTALLASJON AV AGGREGAT 2 I KRAFTSTASJON) Mars 2016 Norges vassdrags og
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerSørfold kommune Sørfold kommune
Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk
DetaljerInformasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta
Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale
DetaljerNTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 200806751-7 ksk/rmo 12/15453-6 Geir Rannem 19.02.2013 NTE Energi AS - Søknad om
DetaljerStatkraft VIGDØLA KRAFTVERK - SØKNAD OM PLANENDRING
Statkraft ' _ - fla'postadresse Olje og energidepartementet Statkraft Energi AS Energi- og vannressursavdelingen Postboks 200Lilleal-(er Postboks 8148 Dep. 2 6 5' Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien 6
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerKRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE
KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091
DetaljerBLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE
BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 22.06.2017 94/17 Søknad om bygging av Jørstadelva og Strindelva kraftverk i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/
Sunndal kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/600-2 Saksbehandler: Gunnar Olav Furu Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Økonomi- og planutvalget 54/14 03.06.2014 Kommunestyret 32/14 18.06.2014 Småkraftverk
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerSaksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
Detaljer)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.
> - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~
DetaljerDet ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerForum for natur og friluftsliv Oppland er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv.
Forum for er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen. forum for Lillehammer, 19. september - 2014 NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring - Vinda
DetaljerFiskeundersøkelse i Badjananjohka
Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -
DetaljerSkinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke
Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984
DetaljerFjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g
Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks
DetaljerNorges Energidager 2014
Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger
DetaljerGRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold
NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 9-81.
DetaljerOversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS
Vedlegg til søknaden Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Vedlegg 5 Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Oversiktskart, regional plassering Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for
DetaljerKleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.
HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med
DetaljerMelding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke
Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Kraftverket skal plasseres på Gysland, gnr 1, bnr 4 i en sidebekk til Lygna, vassdragsnr
DetaljerFYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet
Journalpost.:11/15864 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet 28.06.2011 Høring - søknad om bygging av Tverrelva kraftverk - Sortland og Kvæfjord kommuner Sammendrag
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerNOTAT Konsesjonssøknad Raukforsen kraftverk
NOTAT Konsesjonssøknad Raukforsen kraftverk Notat nr.: 1-2011 29.3.2011 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Rette vedkommende NVE Kopi til: Fra: Egil Andreas Vartdal Gunn Frilund Håvard Svarholt Jostein
DetaljerNedre Seljestadelva kraftverk i Odda kommune i Hordaland klage- og innsigelsessak
Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/475- Dato 15. mars 2019 Nedre Seljestadelva kraftverk i Odda kommune i Hordaland klage- og innsigelsessak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den 15.12.2017
Detaljerscanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerHøie mikro kraftverk. Vedlegg
Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av
DetaljerRoltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD
:M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerKlassifisering av dammer
Klassifisering av dammer i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hver dam. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerUttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG
DetaljerInformasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerStatus småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk
Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 ANTALL 80 Gruppering etter
DetaljerOversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS
Vedlegg til søknaden Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Vedlegg 5 Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Oversiktskart, regional plassering Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerFylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 Parkgata 36 2306 HAMAR Deres ref Vår ref Dato 16/1455 21.4.2017 Nøra kraftverk i Os kommune i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark har i høringsuttalelse av 12.1.2015 fremmet
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Side 1 av 11 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 OVERFLATEHYDROLOGISKE FORHOLD 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerSkagerak kraft - søknad om konsesjon for Føssaberge kraftverk - uttalelse
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 0301 Oslo Att. Pettersen Steinar Deres referanse Dato 19.08.2015 Vår referanse 2014/6169-3 561 OH Saksbehandler Ola Hegge, tlf. 61 26 60 61 Skagerak
DetaljerInnspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken
Bergen: 03.11.2015 Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken Det vises til kunngjøring av Forvaltningsplan for Byfjellene
DetaljerKU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3
STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets
DetaljerStatus småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk
Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 80 Gruppering etter kostnad
DetaljerFlere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,
DetaljerStorefossKraftverk AS- Søknad om løyve til å byggjestorefosskraftverk i Øystre Slidre kommune - Høyring
Wq,OPPLAND v fylkeskommune Regionalenheten I d ( NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vår ref.: 201302565-8 Lillehammer, 27. juni 2013 Deres ref.: NVE 201107476-7
DetaljerMerknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk.
Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Det er i søknaden nemd tre alternativer for utbygging, og NJFF-Aust-Agder meiner alternativ 3 utan regulering er det som gjer minst endringar i naturen
DetaljerNord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma
Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka
DetaljerROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007
ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk
DetaljerKlage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn
Til: Olje- og energidepartementet 19.09.2018 postmottak@oed.dep.no Stilnet: NVE nve@nve.no Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn vi er veldig enig
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerNevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov
Nevervatn Kraft AS NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov. 2016 nve@nve.no Nevervatn kraftverk planendringssøknad Vedlagt følger planendringssøknad vedrørende Nevervatn kraftverk. Brevet ettersendes
DetaljerKvannelva og Littj Tverråga
Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
Detaljer