Sak SamUT Samhandling.pdf Sak SamUt-PLO-v pdf Sak SamUT IHE XDS metadata profil.

Transkript

1 Sak SamUT Samhandling.pdf Sak SamUt-PLO-v pdf Sak SamUT IHE XDS metadata profil.pdf Sak SamUt-Adresseringsutvalg pdf Sak Referansekatalogen-SamUT pdf Sak Nasjonal varslingstjeneste SamUt møte desember 2015.pptx Sak _12_09 Test- og godkjenningsordning_samut.pptx

2 Program for felles infrastruktur Bedre samhandlingen på kort til mellomlang sikt Helsedirektoratet, 9. desember 2015

3 Orientering om prosjekt FIA Samhandling Bakgrunn Prosjektorganisering Gevinster Tiltak / gjennomføring Felles meldingsforvaltning Samhandling 3. desember

4 Bakgrunn Samhandling 3. desember

5 Program/prosjekter Strakstiltak Adresseregisteret Prosjekt eies av Helsedirektoratet, sterk deltakelse fra Norsk Helsenett Oppstart mai 2014 Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk Tiltak rettet mot Adresseregisteret og adressering FIA Program i Helsedirektoratet Oppstart april 2015 Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk «0+ alternativet» til utredningen av én innbygger, én journal Smidig tilnærming Samhandling 3. desember

6 FIA Samhandling Samhandling

7 Prosjektorganisering Samhandling 3. desember

8 Organisasjonsstruktur FIA STYRINGSGRUPPE Prosjekteier: Inga Nordberg Juridiske avklaringer GRUNNDATA Georg Ranhoff (Hdir) Sverre Fossen (NHN) Hanne Glad(Hdir) Axel Kvale (NHN) PROSJEKTGRUPPE Georg Ranhoff (PL) Hanne Merete Glad, Sverre Fossen Presisere Implementere Validere 7 team med ressurser fra Helsedirektoratet, Norsk Helsenett Forvaltning og modernisering REFERANSEGRUPPE SamUT SAMARBEIDSGRUPPER RHF gruppe KomUT EPJ-løftet (i sektoren) eresept Kjernejournal NAV AKSJONSGRUPPE NORD Helse Nord, Helse Nord IKT, kommuner, fastlegene AKSJONSGRUPPE VEST Helse Vest, Helse Vest IKT, kommunene, fastlegene AKSJONSGRUPPE MIDT Helse Midt, HEMIT, kommunene, fastlegene AKSJONSGR. SØRØST Helse SørØst, Sykehuspartner, kommune, fastlegene

9 Bruk av etablerte fora FIA Samhandling SamUT Aksjonsgrupper OSEAN RHF gruppe KomUT Leverandører Samhandling 3. desember

10 FIA Samhandling Presisere Overordnet mål Kommunikasjonsparter i helsesektoren skal kommunisere elektronisk i henhold til kravene i forskriften om IKTstandarder, og elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren skal foregå effektivt og sikkert

11 Standardisering Presisere Validere Moduler for overvåking, test og godkjenning Implementere Aksjonsgrupper

12 Gevinster Samhandling 3. desember

13 Sterkere styring Kan dokumentere tilstand og utvikling Kan overvåke og styre sektoren Enklere bredding av nye nasjonale løsninger Økt pasientsikkerhet Sikker elektronisk meldingsutveksling Mindre sannsynlighet for feilsending Økt tilgjengelighet av informasjon Redusert ventetid og responstid Reduserte kostnader Effektiv elektronisk meldingsutveksling Bedre arbeidsflyt Redusert saksbehandlingstid Økt brukertilfredshet Mindre doble rutiner Mindre papirpost Portobesparelser Mindre og enklere vedlikehold av data Bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse Tydeligere og bedre bestillinger til leverandørene Samhandling

14 Effektmål Forutsetninger Tiltak Gevinster Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Responstiden for helsepersonell og pasienter er redusert og dermed også ventetiden for pasienter Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Det er etablert rutiner for myndighetenes håndtering av endringer i sektoren og utøving av myndighetsmandatet Det er etablert rutiner i forvaltning for håndtering av avvik og feil som må rettes i systemene Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Datakvalitet en i Adresseregisteret er god Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Færre feilsendinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Sterk styring og forvaltning Tett samarbeid mellom aktører Målrettede dispensasjoner fra forskrift Koordinering mellom regioner Bestillerkompetanse hos aktørene Koordinering mellom helseaktører Koordinering mellom statlige aktører og prosjekter Aksjonsgrupper med representanter fra sektoren God kommunikasjon med sektoren Presisere ebxml standarder Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Datakvalitetsmodul Modul for meldingsvalidering Brukerdokumentasjon Funksjonell og teknisk dokumentasjon Aksjonsgrupper Aktørgrupper Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Følge opp planer for dispensasjoner fra forskrift Styrke nasjonal meldingsforvaltning Sterkere styring Økt pasientsikkerhet Redusert responstid og ventetid Reduserte kostnader Samhandling

15 Samhandling mål for 2016 Bruk av ebxml rammeverket: Ingen virksomheter skal ha behov for å søke unntak fra 5 og 6 i forskriften. Alle «gjør det likt» Adresseregisteret er tatt i bruk fullt ut Igangsatt bredding av CPP/CPA Testsenteret og forvaltning er styrket med valideringsmodul og datakvalitetsmodul Felles teknisk arkiv for meldingsspesifikasjoner og visningsdokumenter er innført Samhandling 3. desember

16 Status for hovedområder i Samhandling Konsept Presisering Implementering Validering 1. Adresseringsprinsipper 2. AppRec 3. Kopimottak 4. Tjenestebasert adressering 5. Forvaltning 6. Modernisering Samhandling

17 1. Adresseringsprinsipper Effektmål Forutsetning Tiltak Team IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Enhetlig adressering Målrettede dispensasjoner fra forskrift Datakvaliteten i Adresseregisteret er god Presisere ebxml standard Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Brukerdokumentasjon Funksjonell og teknisk dokumentasjon Følge opp planer for dispensasjon fra forskrift Presisere standardene Utarbeide eksempelfiler Oppsett tjenestebasert adressering Aksjonsgrupper Tydeliggjøre krav til leverandører Bakgrunn Stadie Fra Riksrevisjonens rapport: Teknisk løsning for adressering av meldinger fungerer ikke tilfredsstillende og tekniske løsninger som allerede er utviklet, er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Presisere Riksrevisjonen anbefaler å styrke innsatsen ytterligere for å forbedre Adresseregisteret slik at det så snart som mulig blir et velfungerende register for aktørene. Samhandling

18 2. Apprec Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Sterk styring og forvaltning Koordinering mellom regioner Presisere standard for apprec Implementere enhetlig bruk av apprec Implementere enhetlig adressering Modul for meldingsvalidering Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Styrke nasjonal meldingsforvaltning Presisere standardene Tydeliggjøre krav til leverandører Felles meldingsforvaltning Utarbeide eksempelfiler Forvaltning validering Bakgrunn Fra Riksrevisjonens rapport: Riksrevisjonens undersøkelse påpeker at for å sikre pålitelighet og informasjonssikkerhet i meldingsutvekslingen bør aktørene overvåke sending og mottak av meldingene og ha både et teknisk system og organisatoriske rutiner for denne overvåkingen. Applikasjonskvittering er en teknisk forutsetning for meldingsovervåking ved at den bekrefter at meldingen er mottatt, og opplyser om hvorvidt meldingen hadde feil eller mangler ved seg. Skriftlige rutiner for å følge opp meldingstrafikken hos aktørene er også viktig for en sikker elektronisk meldingsutveksling. Prosjektstadium Presisere Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt ved mye bruk av papir. Tekniske løsninger for å kunne avvikle sending av papir er ikke utviklet eller tatt i bruk av aktørene.

19 3. Kopimottak Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Koordinering mellom regioner Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Modul for meldingsvalidering Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Styrke nasjonal meldingsforvaltning Presisere standardene Tydeliggjøre krav til leverandører Felles meldingsforvaltning Utarbeide eksempelfiler Forvaltning validering Det er etablert rutiner i forvaltning for håndtering av avvik og feil som må rettes i systemene Bakgrunn Fra Lokal meldingsforvaltning: Noen aktører sender applikasjonskvittering hvor man utgir seg for å være hovedmottaker selv om aktøren er kopimottaker. Dette skaper problemer for mottaker av applikasjonskvitteringen da mottaker manuelt må ha kontroll på om hovedmottaker har mottatt meldingen eller ikke. Prosjektstadium Presisere

20 4. Tjenestebasert adressering Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Responstiden for helsepersonell og pasienter er redusert og dermed også ventetiden for pasienter Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Presisere ebxml standarder Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Modul for meldingsvalidering Presisering Tjenestebasert adressering Verktøy og moduler Forvaltning validering Bakgrunn Stadie Presisere Fra Riksrevisjonens rapport: Teknisk løsning for adressering av meldinger fungerer ikke tilfredsstillende og tekniske løsninger som allerede er utviklet, er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Samhandling

21 Oppstart Beskrivelse av SAMHANDLINGSPROSJEKTET tentativ fremdriftsplan 2015 / 2016 (Dato: ) Hovedaktiviteter J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Presisering Presisere adressering Presisere App Rec Kopimottak Oppsett tjenestebasert adressering Implementering NAV, eresept Aksjonsgruppe Helse Nord-regionen Aksjonsgruppe Helse Midt-regionen Aksjonsgruppe Helse Vest-regionen Aksjonsgruppe Helse SørØst-regionen Validering Meldingsvalidering / datakvalitetsmodul Repository for meldingsformater Planlegge forvaltningsprosesser Felles meldingsforvaltning Utrede moderninseringstiltak Pilot

22 Tiltak / gjennomføring Samhandling 3. desember

23 Oppføring av postadresser i Adresseregisteret Det er bare virksomheter som er registrert på helsenettet som kan registrere seg i Adresseregisteret Virksomheter oppført i Adresseregisteret, skal ha registrert de tjenestene de tilbyr og som hører innenfor helse- og omsorgssektoren i sin virksomhet. Virksomheter i Adresseregisteret plikter å ha oppgitt minimum én postadresse. Der virksomheten har oppgitt kun én postadresse, skal denne være til et felles postmottak for virksomheten. Dersom virksomheten ikke har implementert elektronisk meldingshåndtering for en tjeneste de tilbyr, skal virksomheten føre opp én (eller flere) kommunikasjonsparter med postadresser. I overgangen fra papir til elektronisk, er det vanlig å ha en periode med doble rutiner (samme melding sendes elektronisk og på papir). Det kan ikke forventes at mottaker innfører felles postmottak for å håndtere alle postforsendelser. Konkrete tiltak for snarlig avvikling av papirforsendelser skal igangsettes så snart elektronisk meldingsutveksling er etablert. Papirkopier av elektroniske forsendelser skal ikke adresseres til et felles postmottak. Når en virksomhet har innført elektronisk meldingsutveksling, men kommunikasjonsparter allikevel velger å sende meldinger parallelt på papir, er avsender selv ansvarlig for å ha registrert mottakeradresse for papirkopi, for eksempel det enkelte sykehjem. Eventuelle papirkopier som også sendes elektronisk skal merkes tydelig med KOPI. Samhandling 3. desember

24 Oppføring av postadresser i Adresseregisteret Samhandling 3. desember

25 Tjenestebasert adressering «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling» (HISD 1153:2015) Standarden er i stor grad basert på, og skal erstatte, følgende to støttedokumenter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029: 2011) Samhandling 3. desember

26 Aktør/leverandør Melding sendes til valideringsmodul Melding sendes til annen aktør Valideringsmodul (dekrypterer melding) M2/M12 ebxml App rec KITH mld 1 Test- og godkjenningsverktøy (NHN) Test og godkjenning av konvolutt og meldingsformat OK: FEIL: VALG: Valg tre Valg én Valg fire Valg to Valg fem Valg tre Valg seks Valg fire LAG RAPPORT Aktør (mottaker) Overvåker konvolutt og gir statistikk for riktig adressering (sertifikater, HER-id, nivå 2, signering osv.) Kan ikke se inn i selve meldingen

27 26

28 Samhandling

29 Dagens situasjon Internt arkiv i Helsedirektoratet med filer knyttet til standarder Innholdet vedlikeholdes primært av seksjon standardisering i Helsedirektoratet Norsk Helsenett vedlikeholder også innhold, men må logge seg på i Helsedirektoratet for å få tilgang Innhold legges ut manuelt på Internett med tilgang for andre aktører (kopi av filer) Ingen autorativ kilde for gjeldende versjoner av filer Norsk Helsenett Helsedirektoratet Sektoren Sektoren Sektoraktør Internett Internt arkiv XML Schema Visningsfiler Eksempelfiler Testcase Testbeskrivelser Valideringsfiler Nytt felles arkiv

30 Nytt felles arkiv Nytt arkiv etableres og driftes hos Norsk Helsenett Tilgang til arkivet sikres for alle relevante aktører gjennom tilgangskontroll Innholdet i arkivet tilgjengeliggjøres på flere måter Via Internett eller helsenettet (navigering og søk i data) Fagsystemer som kaller tjenester for å hente data «Kloning» av arkivet for lokale arbeidsversjoner Internett Sektoren Sektoren Sektoraktør Helsenettet Helsedirektoratet Felles arkiv XML Schema Visningsfiler Eksempelfiler Testcase Testbeskrivelser Valideringsfiler Norsk Helsenett Nytt felles arkiv

31 Gevinster Tydeliggjør hvor man går for å finne informasjon kobling mot Referansekatalogen Gir rask og enkel tilgang til oppdatert informasjon og gjeldende versjoner i flere kanaler Mindre risiko for feil bruk Raskere oversikt over tilgjengelig informasjon og versjoner Tettere integrasjon mot fagsystemer, f.eks til bruk i meldingsvalidering Muliggjør enklere og tettere samarbeid mellom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett jobber mot samme datakilde Muliggjør samarbeid mellom flere aktører i sektoren Nytt felles arkiv

32 Tidsplan Fasedelte leveranser: Etablering av nytt arkiv og migrering fra det gamle desember 2015/januar 2016 Publisering på Web og øvrige kanaler Innen Q Nytt felles arkiv

33 FIA Samhandling Presisere Overordnet mål Kommunikasjonsparter i helsesektoren skal kommunisere elektronisk i henhold til kravene i forskriften om IKTstandarder, og elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren skal foregå effektivt og sikkert

34 Konseptalternativ 1: Dagens samhandlingsplattform innført Konseptbeskrivelse Sikre at dagens samhandlingsplattform tas i bruk og anvendes korrekt. Fokus på felles forståelse og etterlevelse av kravene til elektronisk samhandling. Fullføre pågående/planlagte tiltak knyttet til presisering av standarder, korrekt adressering, innføring av CPP/CPA, styrking av testsenteret, etablering av «repository», innføring og forvaltning Oversiktsfigur Målbilde Felles forståelse av standarder og kravene til elektronisk samhandling Alle følger kravene til elektronisk samhandling (rammeverket og applikasjonskvitteringer) Alle «gjør det likt» Adresseregisteret er tatt i bruk fullt ut CPP/CPA er innført Testsenteret er styrket med valideringsmodul og kvalitetsmodul Felles repository for meldingsspesifikasjoner og visningsdokumenter er innført Forvaltningsprinsipper er besluttet og forvaltning er på plass Fordeler/ulemper Gjenbruk av eksisterende løsninger Bygger på pågående initiativer som adresserer mange av utfordringene sektoren har i dag. Endrer ikke på ambisjonsnivået nevneverdig Vedlikeholdskostnadene og den lokale kompleksiteten opprettholdes i mer eller mindre grad Sikrer ikke garantert levering Gir ikke oversikt over meldingsflyten for pasient eller helsepersonell Komplisert forvaltning Drøfting av konseptalternativer 3. desember

35 Konseptalternativ 2: Styrket samhandlingsplattform Konseptbeskrivelse Konseptet bygger på konsept 1. Det overordnede målet er å styrke dagens samhandlingsplattform med rikere funksjonalitet, bedre oversikt for helsepersonell og innbyggere, støtte for meldingsflyt, sentral overvåking og styrket forvaltning. Oversiktsfigur Målbilde Lokal IKT-støtte for validering (redusere uønsket trafikk og oppfølging) Lokal IKT-støtte for sentralisert logging Sentralisert meldingsflytlogg Støtte for pasientinnsyn (hvor er henvisningen min?) Styrket sentral overvåking og oppfølging Støtte for meldingsflyt for å standardisere, sette krav til, korrekt meldingsflyt Styrke sentral forvaltningsorganisasjon Opsjoner: 1. Ny teknologi i meldingsformidleren. 2. Lokal IKT-støtte for transformasjoner 3. Referanseimplementasjoner 4. Distribuerte moduler (ferdige komponenter som kan integreres i lokal infrastruktur) Fordeler/ulemper Bygger på eksisterende løsninger og tiltak Mer robuste løsninger og vil bidra til å hindre uønsket trafikk Aktører som tar i bruk ny funksjonalitet vil fungere med de som ikke gjør det Understøtter bedre garantert levering Gir innsynsmuligheter Lite løft, men potensielt høy verdi Sektoren og leverandørene må gjøre tilpasninger og ta i bruk eller implementere nye komponenter Ønsker vi å gå i denne retningen? Drøfting av konseptalternativer 3. desember

36 Konseptalternativ 3: Sentraliserte samhandlingskomponenter Konseptbeskrivelse Konseptet bygger på konsept 1 og 2, men innfører felleskomponenter for samhandling og sentralisert drift og forvaltning. Det overordnede målet er å redusere teknisk kompleksitet og meldingsforvaltning lokalt. Oversiktsfigur Målbilde Felles og standardiserte grensesnitt for elektronisk samhandling Felleskomponent for integrasjon med Adresseregisteret (oppslag, CPP/CPA mm) Felleskomponent for ekspedering av meldinger Felleskomponenter for mottak av meldinger Sentralisert drift/forvaltning av sertifikater Redusere kompleksitet Styrke og forenkle sentral forvaltning Opsjoner 1. Ny teknologi i meldingsformidleren. 2. Referanseimplementasjoner 3. Automatisk info til personlig helsearkiv 4. Automatisk referanser til klinisk dokumentasjon i kjernejournal Fordeler/ulemper Reduserer kompleksiteten og forvaltning lokalt Standardisert grensesnitt Kan gjennomføres gradvis og vil fungere i kombinasjon med dagens samhandlingsplattform Gir garantert levering og bedre oversikt for innbygger og helsepersonell Åpner opp for nye muligheter, eks. regelbasert automatisert oppdatering av personlig helsearkiv, kjernejournal og andre registre Større omlegging for sektoren og endringer for leverandørene Potensielt langt gjennomføringsløp Drøfting av konseptalternativer 3. desember

37 36

38 Høring - Revisjon PLO v2.0 SamUT Gardermoen

39 PLO informasjon tilgjengelig der pasienten er PLO 2.0 har færre meldinger enn tidligere tilrettelegger for at flere kan bruke meldingene (Poliklinikk, KAD ++) tilrettelegger for oppdatert legemiddelliste for alle (M25) tilrettelegger for vedlegg moderne plattform som mulig grunnlag for revidering av for eksempel epikrise PLO 2.0 Høringsutkast

40 Status etter høring Revisjon av PLO-meldingene har vært på høring. Siste frist for høringssvar var høringssvar KS, 31 kommunesvar mange basert på notat fra Vestlandsløftet Helse Sør-Øst, Helse Vest RHF, Nasjonal IKT, 4 HF Sykepleierforbundet, Legeforeningen Norsk Helsenett, NST 2 leverandører Høringssvar er publisert på ehelse.no PLO 2.0 Høringsutkast

41 Generelle tilbakemeldinger Positive til revisjonen godt faglig arbeid Viktig med grundig testing Viktig med god plan for innføring og krav til å håndtere parallelle versjoner Positive til bruk av M25 Positive til utvidet bruk viktig å ikke lage begrensinger Viktig å synliggjøre muligheter med ny pasientjournalforskrift Ønsker krav om at alle EPJ skal kunne sende og motta henvisning og epikrise PLO 2.0 Høringsutkast

42 Prosess for gjennomgang av høringssvar Kategorisering Ingen videre oppfølging Håndteres utenfor høring Håndteres i denne høring Mal Høringsinstans Høringsuttalelse: Kommentar: Aksjon: Høringsuttalelse: Kommentar: Aksjon: PLO 2.0 Høringsutkast

43 Modell for revisjonsløp PLO 2.0 Obligatorisk standard PLO v 1.5/1.6 Obligatorisk bruk Under utfasing Utfaset standard PLO v 1.5/1.6 Revidering Utprøving Obligatorisk bruk Utkast standard PLO v 2.0 Pilotering Testsenter NHN Drift Bredding Obligatorisk standard PLO v 2.0 Revisjonsprosjekt Pilotprosjekt Utbredelsesprosjekt PLO 2.0 Høringsutkast

44 Testing Viktig med grundig testing med verifisert innhold på tvers av alle system. Alle aktører må være involvert Forutsetter at eresept er innført Viktig at alle system har støtte for å motta to versjoner parallelt PLO 2.0 Høringsutkast

45 En eller to meldinger Alle er positive til forenkling Kommuner i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland har i stor grad tilsluttet seg notat fra Vestlandsløftet og sammenslåing Helse Vest RHF ønsker å slå sammen Helseopplysninger søknad og Sammenfatning KS er delt i oppfatningen om en eller to meldinger Enkeltkommuner er delt i dette synspunktet PwC har på oppdrag fra KS utarbeidet en rapport og en veileder for håndtering av pasientinformasjon PLO 2.0 Høringsutkast

46 Fra Veileder for håndtering av dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten (KS FOU Mars 2015) Figuren illustrerer de to hovedproblemstillingene som denne veilederen forsøker å utdype og klargjøre. På overordnet nivå dreier det seg om bruk av sakarkivsystemet kontra saksbehandlingsdelen i pleie- og omsorgssystemet (PLO-systemet), og det dreier seg om håndtering av saksbehandlingsdokumentasjon kontra dokumentasjon av helsehjelp internt i PLO-systemet. Disse to forholdene er illustrert i figuren med henholdsvis den store og lille røde pilen. PLO 2.0 Høringsutkast

47 KomUT om en eller to meldinger: Begrunnelse mot: Ut fra myndighetsperspektiv er det ikke ønskelig at det utvikles flere PLO-meldinger, men forslaget innebærer to nye PLO-meldinger. De skal erstatte flere av de eksisterende, men bekymring for lang overgangsperiode med mange meldingstyper. To nye meldingstyper innebærer store utfordringer når de nye meldingene skal testes, piloteres og utbres. Behov for å skille mellom meldinger saksbehandlertjeneste og kan ikke være så tungtveiende at det forsvarer ekstrabelastningen som skapes. Begrunnelse for: To meldinger mer klargjørende for avsender på sykehus hvilken rolle en sender informasjon til. Ikke to nye meldingstyper; helseopplysninger ved søknad er i bruk som tidligmelding og oppdaterte opplysninger og den nye meldingen (Helseopplysninger saksbehandling) erstatter denne. For statistikk og innhold, samt presentasjon i journaloversikt, kan det være en fordel at denne meldingen skilles fra sammenfatning. Den meldingen som nå kalles Sammenfatning erstatter flere meldinger: Utskrivningsrapport, medisinske opplysninger (fra lege), innleggelsesrapport, helseopplysninger til lege. Det blir en forenkling at det blir færre meldinger å forholde seg til. Og innhold i meldingen varierer etter formål. PLO 2.0 Høringsutkast

48 Noen tema i høringssvar Resending Videresende meldinger Legemiddelhåndtering begrepsforklaring Ønske om å inkludere mulighet for strukturert overføring av prøvesvar Obligatorisk, forhåndsutfylling presiseringer Avviksmelding PLO 2.0 Høringsutkast

49 Prosessen videre Revisjon PLO 2.0 er et NUIT prioritert tiltak. NUIT-tiltaket PLO 2.0 skal bidra til at nødvendig informasjon er tilgjengelig der hvor pasienten befinner seg for å ivareta sømløse pasientforløp. NUIT-tiltaket har hatt prioritet 1 i NUIT, men har nå fått prioritet 2. Det er derfor usikkert om det blir igangsatt et prosjekt for å pilotere PLO 2.0. Det er utarbeidet utkast til mandat for pilotprosjekt i samarbeid med sektoren. Nytt prosjekt for pilotering må etableres PLO 2.0 Høringsutkast

50 IHE XDS Standardisering av nasjonal profil for metadata SamUT Gardermoen

51 Hva er IHE IHE Integrating the Helthcare Enteprise IHE er ikke en standard, og IHE utvikler ikke egne standarder IHE er en interesseorganisasjon, hvor både helsepersonell, industrien og andre deltar IHE tar eksisterende standarder (f.eks. HL7 eller DICOM) og lager retningslinjer, spesifikasjoner eller profiler innenfor ulike områder Intensjonen er at systemer som støtter IHE integrasjonsprofiler skal kunne «snakke sammen», være enklere å implementere, og lette helsepersonell sin tilgang på og bruk av informasjon på tvers av virksomheter Arrangerer årlig «connectathons» hvor leverandører samles for teste implementasjoner mot hverandre IHE publiserer resultater fra slike «connectathons»

52 IHE i Norge IHE Norge var aktiv som organisasjon i perioden Hadde fokus på røntgenområdet Lagde blant annet en beskrivelse av XDS Helse Vest implementerte XDS løsning på 2000-tallet innenfor røntgen Siden 2006 har det ikke vært noe organisert aktivitet rundt IHE i Norge

53 XDS - Cross Enterprise Document Sharing Retningslinjer og spesifikasjon for deling av dokumenter på tvers av virksomheter XDS er «dokumentuavhengig», dvs. det er et generelt konsept for å dele en hvilken som helst type dokument F.eks. er HL7-standarder og Dicom (bilder) mye brukt Standarden er mye brukt internasjonalt Flere leverandører i det norske markedet støtter XDS Metadatene er de dataene en registrerer om de dokumentene en deler via XDS Forfatter/virksomhet, type innhold, dato/tid etc. Metadataene brukes for å søke og gjenfinne dokumenter i en XDS-løsning

54 IHE XDS konsept Patient Identity Source Document Registry Søk Document Consumer Registrèr Document Source Send Document Repository Hent

55 XDS internasjonalt Østerrike - ELGA Danmark

56 Hvorfor standardisere XDS Mange er i ferd med, eller har planer om, å ta i bruk XDS Kjernejournal: referanser til epikriser, labsvar etc. Journalinnsyn i Helse Nord «Vestlandspasienten»: Innkallingsbrev på helsenorge.no DIS: innbyggertilgang til egen journalinformasjon Velferdsteknologi: utveksling av data fra ulike velferdsteknologiske løsninger Tannhelsetjenesten: tilgang til røntgenbilder Det trengs en nasjonal profil for å sikre at XDS-løsningene håndterer metadata på samme måte (for det som kan gjøres likt)

57 Hvorfor må metadata standardiseres Vi ønsker å unngå en situasjon som dette (Case: epikrise) Document Source A typecode=epikrise Document Registry Søk: typecode=? Document Consumer Document Source B typecode=journalnotat Registrèr Document Source C typecode=utskrivningsnotat Document Repository Hent

58 Hvorfor må metadata standardiseres Vi ønsker oss dette (Case: epikrise) Document Source A typecode=epikrise Document Registry Søk: typecode= Epikrise Document Consumer Document Source B Registrèr typecode=epikrise Document Source C typecode=epikrise Document Repository Hent

59 Hva skal standardiseres Dette prosjektet har fokus på metadatene som skal registreres på de dokumentene som skal deles via en XDS-løsning Metadataene kan grupperes i følgende funksjonsområder: Patient Identity: Attributes that describe the subject of the document. This includes patient Id, patient name, and other demographics. Provenance: Attributes that describe where the document comes from. Security & Privacy: Attributes that are used by Privacy and Security rules to appropriately control the document. Descriptive: Attributes that are used to describe the clinical value, so they are expressly healthcare-specific. These values are critical for query models and enable workflows in all exchange models. Object Lifecycle: Attributes that describe the current lifecycle state of the document including relationships to other documents. Exchange: Attributes that enable the transfer of the document for both push type transfers, and pull type transfers

60 Eksempler på noen use-case Finn alle epikriser de siste tre år Query: Time of Service AND (typecode = Epikrise) Pasienten ble operert for noe i løpet av de siste to årene Query: Time of Service AND ((typecode = Operasjonsnotat) OR (Author Specialty = Kirurgi)) Finn alle dokumenter fra pasientens fastleger Query: Time of Service AND (Author Role = Fastlege) Pasienten var innlagt for noe på St. Olavs HF Query: Author Institution = St. Olavs HF

61 Gevinster Prosjekter som skal ta i bruk XDS kan gjenbruke nasjonal profil for metadata og trenger ikke å spesifisere tilsvarende profil selv Bruk av XDS i henhold til nasjonal profil sikrer at løsninger som skal samhandle med hverandre har mindre behov for tilpasninger Forhåpentligvis raskere og billigere realisering av løsninger som bruker XDS ved at metadataene er standardisert

62 Status for XDS-profil pr. desember 2015 Utkast til profil er utarbeidet Sett på profiler fra andre land, spesielt Danmark og Østerrike Diskutert innhold med deler av sektor på møte på Gardermoen i november Noen mindre avklaringer før endelig utkast foreligger Målsetningen er å lage en nasjonal profil som dekker alle de ulike XDS-løsningene Videre prosess Profil sendes på høring enten i løpet av 2015 eller i januar 2016 Ferdigstillelse av profil etter høring

63 Adresseringsutvalg SamUT Gardermoen

64 Bakgrunn Hurtigarbeidende gruppe ble opprettet høsten 2014 i regi av SamUT for å håndtere innkomne ønsker om nye tjenestekoder. Gruppen har tatt stilling til innkomne henvendelser, og flere nye tjenestekdoer er opprettet. Tjenestebasert adressering er fremdeles i en innkjøringsfase. Det er et løpende behov for å vurdere bruk av tjenesteadresser og opprettelse av nye koder i relevante kodeverk. PLO 2.0 Styringsgruppemøte

65 Formål Formålet med etablering av adresseringsutvalget er å sikre at adresseringsutfordringer løses til det beste for sektoren med å etablere gode og forutsigbare prosesser. Utvalget skal håndtere forespørsler knyttet til oppretting av nye tjenesteadresser og bidra til å etablere nasjonale prinsipper som skal sikre enhetlig bruk av eksisterende og nye tjenesteadresser. PLO 2.0 Styringsgruppemøte

66 Oppgaver og ansvar Adresseringsutvalget skal: Bidra til at adresseringsutfordringer løses til det beste for sektoren Bidra til gode og forutsigbare prosesser for å opprette nye tjenestekoder Bidra til å etablere prinsipper og krav til opprettelse av nye tjenestekoder Anbefale overfor Helsedirektoratet oppretting av nye tjenestekoder før de publiseres Sikre forankring og eierskap ut i organisasjonene PLO 2.0 Styringsgruppemøte

67 Sammensetning Adresseringsutvalget ledes av Helsedirektoratet. Utvalget skal ha deltagere fra spesialisthelsetjenesten, kommunesektoren og allmennlegene. Utvalget kan utvides med andre representanter ved behov. Representantene må ha erfaring med tjenestebasert adressering og ha god kjennskap til hvordan adressering håndteres i egen virksomhet. PLO 2.0 Styringsgruppemøte

68 Deltakere Navn Representerer Annebeth Askevold Helsedirektoratet Det anbefales at medlemmer fra Hurtigarbeidende gruppe fortsetter som representanter i Adresseringsutvalget, eventuelt med en utvidelse for å dekke Helse Vest RHF. Skal oppnevning av nye deltagere godkjennes av SamUT? Jostein Ven Kjell Åge Tingstad Susanne Prøsch Helsedirektoratet Norsk helsenett DNLF Irene Henriksen Aune Arendal kommune Egil Rasmussen Atle Betten Stavanger kommune Kristiansund kommune Anne Marit Rennemo Oslo kommune Gro Wangensteen/ Line Nordgård Rut Naversen Hallvard Lærum Helse Nord Helse Midt-Norge Helse SørØst PLO 2.0 Styringsgruppemøte

69 Statusoppdatering fra sekretariatet for Referansekatalogen for e-helse Desember

70 Referansekatalogen for e-helse er publisert! Endringer i forhold til høringsutkastet: Ny versjon av Faktaark nr. 38 Sikkerhetskrav for systemer (Normen) Ny versjon av EPJ standard del 2 Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting (HIS 80506:2015) Ny standard: EPJ standard del 5 Arkivuttrekk (HIS 80509:2015) Nytt errata HIS 1037:2011 nr. 1: Presisering av obligatorisk bruk av HER-id i meldinger som benytter ebxml- rammeverket Nytt errata HIS 80415:2012 nr. 2: Bruk av applikasjonskvittering Ny versjon av 2 e-reseptmeldinger samt 2 nye meldinger Nye versjoner av enkelte meldinger for samhandling med NAV Ny versjon av Melding av fødsel til Medisinsk fødselsregister (MFR) Ny standard: Melding om fødte overflyttet nyfødtavdeling Ny standard: Melding om svangerskapsavbrudd Ny versjon av NPR-meldingene Ny versjon av enkelte andre registermeldinger Ny standard: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HIS 1137:2015)

71 HIS 1137:2015 Krav til tjenestebasert adressering Erstatter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029:2011) Obligatorisk bruk av tjenestebasert adressering både for avsender og mottaker Presisering av begrepsbruken Presisert bruk av HER-id på nivå 1 og 2 Ryddet opp i uklarheter i beskrivelser som er påpekt av sektoren Referansekatalogen

72 Plan for videre prosess med HIS 1137 For å gjøre standarden obligatorisk må det gjennomføres en høringsprosess Sendes på høring om noen få dager Etter at høringsuttalelsene er innarbeidet vil versjon 2.0 bli tatt inn i Referansekatalogen som anbefalt standard Helsedirektoratet tar sikte på å foreslå at HOD forskriftsfester standarden slik at den blir obligatorisk for alle virksomheter som sender og/eller mottar elektroniske meldinger Referansekatalogen

73 Henvendelser fra sektoren Flere spørsmål om tjenestebasert adressering og bruk av HER-id Respons: HIS 1137:2015, nytt errata HIS 1037:2011 nr. 1 Bruk av applikasjonskvittering Respons: Nytt errata HIS 80415:2012 nr. 2 Overgang fra DES til ebxml Respons: Møte med CGM og DIPS, intern prosess startet i Helsedirektoratet Referansekatalogen

74 Unntakssøknader Elektronisk føring av pasientjournal Fotterapeutforbundet på vegne av sine medlemmer Generelt unntak for alle fotterapiklinikker fram til Et par fotterapeuter har søkt om permanent unntak Ingen hjemmel for å innvilge slikt unntak Disse er innvilget samme unntak som de øvrige Referansekatalogen

75 Forbedringer ehelse.no Oversikter over relevante standarder for følgende målgrupper: Helseforetak Private sykehus Private lab- og røntgeninstitutt Legespesialister Rehabilitering Andre spesialist Pleie- og omsorg Allmennleger Helsestasjon og skolehelsetjenesten Andre kommunale Apotek Tannhelsetjenesten Noen endringer i struktur Referansekatalogen

76 HVORDAN DOKUMENTERER DERE AT STANDARDENE FØLGES? ALLE SOM ER OPPFØRT SOM RELEVANTE FOR DERE I REFERANSE- KATALOGEN FOR E-HELSE SELVFØLGELIG VED Å VISE TIL VELLYKKET SAMSVARSTEST HOS NHN BRA! 8

77 NASJONAL VARSLINGSTJENESTE? SAMUT MØTE 9 DESEMBER 2015

78 1. Etablere en arbeidsgruppe bestående av kommuner, leger og HF 2. Legge frem et løsningsforslag for SamUt 3. Forslaget skal være et godt grunnlag for videre beslutning

79 ARBEIDSGRUPPEN Aktør HSØ Deltakere (faste) Jeanette Wigen Mona Syversen Robyn Andersen Helse Nord Helse Midt (Hemit) Helse Vest Kommunale pleie- og omsorgstjeneste (KomUT) Geir Klaussen Arne Gunnar Barstad Bente Breholt Eli irene Johannessen Atle Betten (Kristiansund) Cecilie Ingebrigsten (Balsfjord) Øyvind Erikstein (Bø) Anne Marit Rennemo (Oslo) Tone Søreide Borgen (Os) Fastleger Norsk Helsenett Susanne Prøsch Khoa Duong Bjørn Unneland Heidi Slagsvold Atle Stokvik

80 PROSJEKTAKTIVITETER - 3 møter på video og 1 workshop - Kartlagt : - Utfordringer - Behov - Definert rammen for prosjektet - Andre prosjekt/tjenester av interesse - Avklart tjenester i fase 1 - Kartlagt samhandlingskjeden - Kriterier for bruk - Gjennomgang løsning

81 UTFORDRINGER Varsler distribueres i dag i flere kanaler til mange aktører Vanskelig å vite hvilke aktører man skal varsle til og hvor raskt Flere aktørene innenfor samme «virksomhet» kan ha delt tjenester seg imellom Enkelte aktører vet ikke hvem som mottar varselet Mange opplever at varslingene er tilfeldige Det finnes ingen formelle rutiner for varsler i helgene/høytider Det finnes ingen rutiner for varsler fra legene (legekontor) og til deres samhandlingsparter. Kvaliteten på de innkommende varslene varierer Vanskelig å få kontaktinformasjon Mottaker av varsler er hos en del virksomheter knyttet til en person Mye tid blir går med på å finne hvor feilen ligger når meldingsutvekslingen har stoppet opp.

82 BEHOV Dagens varslingsrutiner er ikke robust og solid nok til at aktørene klarer å opprettholde meldingsflyten ved nedetid. Det er behov for en felles nasjonal tjeneste som varsler de berørte aktørene om hendelser som kan påvirker meldingsflyten. 24/7 Informasjonen må nå helt frem til sluttbruker. Enhetlig rutiner ( kvalitet) Føringer for hva som utløser en nasjonal varsling (kriterier) Abonnere på varslinger

83 AVGRENSNINGER Prosjektet vil fokusere på varslinger knyttet til nedetid i den elektroniske meldingsutvekslingen og skal levere forslag til en nasjonal varslingstjeneste til SamUT (bestiller). Utvikling og etablering av tjenesten avhenger av en beslutning fra Samut og finansiering.

84 TJENESTER I FØRSTE FASE Uplanlagte hendelser/incidents sender av varselet: Meldingstjenesten/EDI -sender av varselet: NHN (EDI tjeneste) NAV/HELFO (behandlerkravmelding/oppgjørsmelding-økonomi) EPJ leverandører (PLO- og basismeldinger) Nasjonale sykehus/rhf/hf (PLO- og basismeldinger) Kommuner (PLO- og basismeldinger) Legevakter (Basismeldinger) Hdir (e-resept)? Nasjonal/regionale infrastruktur : NHN (helsenettet) Hemit og Sykehuspartner Leverandørene NAV/HELFO Hdir ( DIFI) Registerplattformer: Hdir/NHN (Adresseregisteret) Hdir/NHN (Kjernejournal) Hdir (NPR) FHI/MFR (Medisinsk FødselsRegister) Planlagte hendelser-sender av varselet Sertifikat Oppgradering/nye versjoner av driftsplattform/system

85 Hvem kan varsle: - Ressurser med konkrete roller - Driftsleverandører - Virksomhetene internt varslinger Når varsle: - Lav terksel filter - Tjeneste type avgjør hvor fort man skal varsle - Gode maler og struktur - Gjelde flere enn en til en

86 CIM Organisering av tjenesten

87 ONE VOICE CIM (VARSLINGSMODUL) Systematisk utsending av SMS/E-post varsel basert på predefinerte varslingslister. NHN bruker CIM knyttet opp til drift av tjenestene; EDI, Helsenorge, kjernejournal, MRS og pasientreiser. CIM er brukt av flere aktører (DSB, RHF, Helsedirektoratet, kommuner ++). Systemet er skybasert (flere datasentre) Grensesnitt for håndholdte enheter Redundans i flere teleopratører Regulert tilgangskontroll

88

89 Mal: ferdige maler som man fyller ut med evt. definerte mottakere Legg til: distribusjonslister, kontakter, wildcards, definerte vaktlister etc. Valg av distribusjonsmåte (sms/mail)

90

91 Integrasjons behov og utvikling

92 Abonnements ordning? Integrasjon behov? Utviklingskost? Må beskrives nærmere i pilotfasen!

93

94

95

96

97 FORDELER 1) Mer stabil og sikker meldingsutveksling mellom aktørene i helsesektoren a. Får bedre muligheter til å sette igang tiltak for å begrense omfang av nedetiden. b. Reduserer antall stopp i samhandlingen i sektoren ved at aktørene blir bedre informert og kan eventuelt igangsette ulike tiltak. 2) Bedre effektivisering rundt hendelser; felles rutiner og flere ressurser tilgjengelig for å informere og hjelp med feilretting. 3) En nasjonal Koordinering av varslingene kan avlaste feilrettere(lokalt), bidra i selve feilsøkingen og koordinere flere instanser (parallell feilretting, media, kunder etc.) 4) Mer og bedre oversikt over hendelser i sektoren 5) Enhetlige rutiner i sektoren for varslinger bedre pasientbehandling og pasientsikkerhet i helse- og omsorgsektoren.

98 ULEMPER Risiko Ikke alle tjenester og aktører som er med i første fase Ulik responstid Nedetid på en at «tjenestene» til NVT All informasjon om varselet blir loggført og man må unngå innhold av sensitiv art Løsningen er avhengig av at hver virksomhet har kontaktinformasjon for mottak av varsler (generell epostadresse " meldingstjeneste ansvarlig" og telefonnummer ) som de selv må registrere og oppdatere Tjenesten er avhengig av at virksomheten har enkelte elementer på plass: 1.En form for alarmering/monitorering og rutiner for tiltak ved feil eller planlagte hendelser (meldingsovervåking) 2.Kontaktpunkt for feilretting (vaktordning) og 3.Definerte varslingslister internt i egen organisasjon Tiltak Definere tydelig hvilke tjenester som er med i første fase. Utvikle med flere tjenester Kartlegge innholdet i SLA knyttet til hvor lang tid i forveien planlagte aktiviteter skal varsle osv Kartlegge sårbarheten i løsningen og definere nødrutiner(mobile enheter osv) Informere godt ut til sektoren hva som skal stå i varselet ( struktur ) Informere godt ut til aktørene hva deres ansvar er Små kommuner/partnere kan få tilbud om hjelp i varslinger og feilrettinger fra NVtjenesten

99 KOSTNADER: UTVIKLING, PILOT OG DRIFT Kostnadsart Hvem/hva Sum Ressurspersoner (timer) Utvikle tjenesten: Utvikle AR Legge inn funksjonalitet ; logikk, abonnerings ordningen på tjenester og integrasjon mellom AR og CIM Kostnadsart Hvem/hva Sum Ressurspersoner (timer) Kommuner: 15% stilling i hver kommune (5 kommuner) 3mnd HF: 20% stilling i hvert RHF/HF Legekontor/EPJ leverandør: 15% Andre kostnader Det koster NHN 70 øre pr sms. 3 siste mnd har Norsk helsenett hatt en kostnad på 5000 kroner Antall sms i NHN CIM økes trolig fra ca 7200 sms til ca (evt KomUT midler?) (stiller med egne ressurser?) (må betales for) økning Kostnadsart Hvem/hva Sum Ressurspersoner (timer) i 1 personer 24/7: driftorganisasjonen Kvalitetssjekke innkommende varsel, nasjonal koordinering, eventuell feilhåndtering og support og loggføring. Monitorering og test av nye tjenester CIM kostnader Kostander knyttet til CIM (NHN avtalen i dag) Support/vedlikeholdstavtale: Drift kostnad : SMS Drift: Bruk av SMS?

100 HVA NÅ?

101 TEST- OG GODKJENNINGSORDNINGEN 9. desember 2015

102

103 Prognose Medisinske meldinger Alle eresept Basismeldinger Pleie- og omsorgsmeldinger Dialogmeldinger Neonatal Partnertjenester Systemmeldinger Kreftmeldinger Pasienthendelse Sysvak Kvitteringer Ikke kategorisert Dato jan-des jan-okt % av med meld 23,1 % - 2,5 % 0,1 % 0,0 % - - 0,0 % 1,1 % 0,8 % 11,6 % 60,7 % % av alle 10,7 % 53,1 % 1,2 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,1 % 0,0 % 0,5 % 0,4 % 5,4 % 28,1 %

104 Prognose Medisinske meldinger Alle eresept Basismeldinger Pleie- og omsorgsmeldinger Dialogmeldinger Sysvak Ikke kategorisert Dato jan-des jan-okt % av med meld 23,1 % 2,5 % 1,1 % 0,8 % 11,6 % 60,7 % % av alle 10,7 % 1,2 % 0,5 % 0,4 % 5,4 % 28,1 %

105

106

107 NPR Digital dialog fastlege (HDIR) Samhandlingsløsning for velferdsteknologi IPLOS SSB Pilotering PLO 2.0 (i tillegg kommer NAV og E-resept )

108 GODKJENNINGSORDNINGEN Visma Profil Visma Omsorg HSpro HMS Systemer GAIA ASPIT DIPS Interactor ProSang blodbanksystem Infodoc Plenario HK data Pridok Labcraft

109 TILBAKEMELDINGER Det er vanskelig å holde oversikt over hvilke krav som gjelder Standardene må bli mer entydige Gjennomføring av samsvarstest er tidkrevende Resultatet av testen er for uforutsigbart da det er rom for unntak og subjektiv vurdering Presentasjonen av resultat/status gir ikke god nok informasjon Det bør fokuseres mer kommunikasjonsløsning og transportnivå, ikke utelukkende på fagmeldingene

110 LØSNING Standardisering og veiledere

111 LØSNING Standardisering og veiledere Test- og godkjenningsordning

112 NÅ..

113 STATUS PR. MÅLGRUPPE

114 STATUS PR FAGSYSTEM

115 LØSNING Standardisering og veiledere Test- og godkjenningsordning Validering og kontroll

116 LØSNING Standardisering og veiledere Test- og godkjenningsordning Validering og kontroll Tilbakemelding ved feil Forvaltningsordning