Kommandogrensesnitt. Kommandoprompt. Shell-programmet

Transkript

1 Kommandogrensesnitt Kommandoprompt Dvs et grensesnitt til Linux der du kan gi kommandoer Konsoll: Full-skjerms kommandogrensesnitt, dvs uten GUI (graphical user interface) Virtuelle konsoller: Terminalprogram som del av GUI, for eksempel Eterm, Konsole, Xterm. Inni hvert terminalprogram kjøres et shell-program Shell-programmet Inni terminalprogrammet kjøres det et shell-program Det er shellet som mottar kommandoen, og sørger for at den bli utført Shellet gir en kommandoprompt med direkte tilgang til operativsystemet 1

2 Linux Brukerkommandoer Kommandoskallet (shell) Kjernen filsystemet utstyrsdrivere Maskinvare 2

3 Shell-programmer Shellprogrammer: sh Det første UNIX-shellet, Bourne shell ksh populært UNIX-shell, Korn shell csh C shell tcsh Utvidet C shell bash GNU/Linux sitt standard shell, Bourne Again Shell 3

4 Hvordan få fram kommando-prompten? Hvis du allerede kjører et GUI, f.eks KDE må du gjøre følgende: Kjøre et terminal-program, f.eks Eterm, som eget vindu i KDE Ctrl+Alt+F1 for å komme ut av KDE og til et fullskjerms kommandogrensesnitt Du kommer tilbake til KDE igjen med Ctrl+Alt+F7 Eller du kan logge ut av KDE, og returnere til et kommadogrensesnitt Dette forutsetter at du har startet opp KDE manuelt fra en kommandoprompt 4

5 Hvilket shell? Hvilket shell kjører jeg? Undersøkes med kommandoen: $> echo $SHELL /bin/bash $> 5

6 Kommandolinje-syntaks Utforming av kommandolinje: Kommandonavn [opsjoner] arg1 arg2 arg3. Forklaring: Kommandonavn: ls, pwd, who, cd Opsjoner: Styrer hva du vil kommandoen skal gjøre, hente fram av data, visningsmodus etc Arg argumenter, f.eks filnavn, katalognavn etc Eksempler $> ls l /home $> ls l /home /etc $> ls l minfil.txt enfil.sxi 6

7 Navigering i filsystemet Følgende kommandoer brukes ved navigering i filsystemet: pwd print working directory. Viser alltid full sti, dvs din posisjon i forhold til rot-nivå, dvs / ls list files and folders Viser hvilke filer og kataloger som befinner seg på en katalog cd change directory Skifter til annen katalog, dvs åpner en ny katalog og gjør denne til ny stående katalog find find files and folders Finner filer og kataloger basert på navn eller deler av navn, datoer, tidspunkter, størrelse etc 7

8 Relativ eller absolutt posisjonering Relativ dvs relativt i forhold til din posisjon i treet Du er i hjemmekatalogen og gir følgende kommandoer ls l ls l minkat ls l../../etc Utgangspunktet er hele tiden stående katalog Absolutt dvs angi posisjon i forhold til rota, dvs / Du er i hjemmekatalogen og gir følgende kommandoer ls l /usr/local ls l /home/geir/minkat Utgangspunktet er hele tiden rot-nivå Kanskje litt dum den siste siden det er geir som er innlogget, men det er iallfall en absolutt posisjonsangivelse 8

9 Nyttige opsjoner til ls-kommandoen -F markerer filene med et tegn som viser type fil -l lang utlisting -a lister alle filer inkludert de skjulte -t sorterer filene etter tid, nyeste filer først -R lister filene rekursivt inkl. innholdet i underkataloger -i tar med inoden i utlistingen 9

10 Opsjonen F Opsjonen F gir deg ekstra informasjon om filer og kataloger da den legger til et tegn bakerst på filnavnet Følgende indikatorer brukes: * for program og kjørbar fil (skript-fil) / for for symbolske lenker for pipes (rør) = for soeckets 10

11 Fargekoding av ls-utlistingen Opsjonen --color setter fargekoding på ls-utlistingen Eksempel: ls --color Følgende farger brukes: Vanlige filer: Hvit Program: Grønn Kataloger: Blå Lenker: Turkis 11

12 Aliaser Ønsker du at fargekoding uten å måtte skrive --color hver gang? Bruk alias-kommandoen slik: $> alias ls= ls -color $> alias ls= ls F -color Må legges inn i oppstartsfilen.bashrc dersom den skal gjelde for hver ny innlogging 12

13 Skifte til annen katalog cd change directory $> cd <relativ eller absolutt sti> Autofullføring av filnavn Bruk TAB-tasten 13

14 Operasjoner på filer Lage en tom fil touch <filnavn> Slette filer rm <filanvn> Lage en katalog mkdir <katalognavn> mkdir p opl/ovinger/losn Opsjonen p sørger for at alle katalogene nedover lages Slette kataloger rmdir <katalognavn> rmdir r opl Opsjonen r gjør at alle underkataloger slettes Kopiere kataloger cp [opsjoner] <gammel> <ny> Flytte filer og kataloger mv [opsjoner] <gammel> <ny> 14

15 Manualsider Kommandoen: man cp 15

16 Vise innholdet til filer Innholdet til filer kan vises med diverse kommandoer more viser ei skjermside om gangen Nedover med mellomrom-tast Oppover med b-tasten less viser ei skjermside om gangen Samme som more cat kopierer innholdet av fil til skjermen head viser fram de <n> første linjene tile i fil head -10 <filnavn> tail samme som head, men nå slutten av filen. 16

17 Omdirigering av data Alle programmer opererer på følgende datastrømmer: Inndata Utdata Feilmeldinger Som standard er disse satt til følgende: Inndata < fra tastatur Utdata > til skjerm Feilmeldinger > skjerm Eksempler: ls l > minfil.txt who >> minfil.txt >> adderer til på filen > skifter ut eksisterende innhold med det nye 17

18 Jokertegn Eksempel 1: ls l kap*.doc Lister ut alle filene somn starter med kap og ender på doc * erstatter alle tegn som kommer etter kap og før punktum Eksempel 2: ls l kap?0.doc? går inn i stedet for ett tegn 18

19 Hjelp og dokumentasjon manualsider man <kommando> Eksempel: man ls, man cp, man man apropos apropos <tekst> Eksempel: apropos group, apropos who Bruk apropos who more for å få ei side om gange whatis whatis <kommando> Gir ei forklarende linje om hva en kommando gjør whereis whereis <kommando> Viser hvor i katalogtreet kommandoen befinner seg 19

20 Hjelpmidler i bash-shellet Navigere opp og ned på tidligere kommandoer opp- og ned-pil Autofullføring av kommandoer History-funksjonen 20

21 Brukerkontoer Hver bruker har sin brukerkonto Logger inn med brukernavn og passord Hjemmekatalog under /home/<brukernavn> På gremlin er det under /home/ing2002/<brukernavn> I tillegg finnes en superbruker med brukernavn root Har alle rettigheter på systeme Hjemmekatalog på /root 21

22 Tilgangsrettigheter Hver fil i systemet har et sett av tilgangsrettigheter som du ser ved lang utlisting med ls-kommandoen [kario@findus kario]$ ls -l -rw-rw-r-- 1 kario brukere 941 Jan 20 09:53 minfil.txt Alt i Linux styres via filer, også tilgang til utstyrsenheter i /dev-katalogen Skrivere, modemer, lydkort etc er representert som filer Tilgangen til disse styre ved å sette tilgangsrettigheter på filer 22

23 Tilgangsrettigheter og bruker I Linux finner du 3 kategorier av brukere i forhold til tilgangsrettigheter: Eier (owner): Eieren av filen Gruppen (group): Brukere i samme gruppe som eier Other (andre): Alle andre 23

24 Typer av tilgangsrettigheter 3 sorter tilgangsrettigheter: Read Fil: Brukere med leserettigheter kan lese filen Katalog: Kan liste ut innholdet til katalogen Write Fil: Kan skrive til ei fil Katalog: Legge til og slette filer, endre navn på filer Execute Fil: Kjøre filen/programmet Katalog: Åpne katalogen med cd-kommandoen 24

25 Eierskap og grupper Som eier av filen har du alle rettigheter Ofte trenger mer enn en eier tilgang til en fil Tungvint å måtte skifte eier hver gang en fil du ikke eier skal brukes Derfor er eierskap også knyttet til grupper Kommandoen groups viser hvilken gruppe du tilhører Dersom du er medlem av ei gruppe, og den gruppen har tilgangsrettigheter til filen, kan du operere på den filen selv om du ikke er eier ls -l kde-tur.sxw -rw-r--r-- 1 geir div :51 kde-tur.sxw Hjemmekatalog til student: drwx--x--x 12 geirm studenter :17 geirm 25

26 Tilgangsrettigheter, eier, gruppe type, f.eks. fil eller katalog antall referanser tidspunkt for siste endring ls -l -rw-r--r-- 1 geir div :32 auto-fullfor.jpg drwxr-xr-x 2 geir div :55 bak drwxr-xr-x 2 geir div :55 ferdig -rw-r--r-- 1 geir div :51 kde-tur.sxw -rw-r--r-- 1 geir div :39 linux-intro.sxi -rw-r--r-- 1 geir div :48 oppg01-kde.sxw -rw-r--r-- 1 geir div :17 panel01.jpg -rw-r--r-- 1 geir div :21 panel02.jpg -rw-r--r-- 1 geir div :09 utklipp01.jpg tilgangsrettigheter eier gruppe størrelse navn r-read, w-write, x-execute 26

27 Endre rettigheter Om du har tilgang til ei fil beror på følgende: Eierskap Tilgangsrettigheter Tilgangsrettigheter kan derfor påvirkes på to måter: Endre eierskap med kommandoen chown (change owner) Endre tilgangsrettigheter med kommandoen chmod (change mode) 27

28 Endre eierskap med chown Eksempel chown geir:div minfil.txt Endrer eierskap til filen minfil.txt til eier geir og gruppe div Du kan bare endre eierskap på filer du sjøl eier root kan skifte eierskap på alle filer Bruk kommandoen chgrp dersom du bare skal endre gruppe Gjøres rekursivt (dvs inkludere alle underkataloger) med opsjonen -R 28

29 Endre tilgangsrettigheter med chmod Tre kategorier å ta hensyn til user, groups og others, dvs u, g, o Tre rettigheter read, write og execute, dvs r, w, x Tre operatorer + for for å legge til, - for å ta bort, = for å sette chmod [ugo] [+-=] [rwx] [fil] Eksempel 1: chmod o+r minfil.txt Legger til leserettigheter for others Eksempel 2: chmod u=rw,g=r,o= minfil.txt Fjerner kjørerettigheter for gruppe 29

30 Binærkoder for å sette tilgangsrettigheter chmod 764 minfil.txt chmod 642 minfil.txt alle rettigheter rwx lese og skrive rw les og kjøre r-x lese r skrive og kjøre -wx skrive -w kjøre --x ingen rettigheter

31 setuid og setgid Kjøring av kommandoen ls l /usr/bin/slocate gir følgende: -rwxr-sr-x 1 root slocate [...] /usr/bin/slocate* Legg merke til s en som har kommet inn Dette er setuid/setgid-mekanismen som tillater brukere å kjøre program som tilhører andre. Dette gjør de ved å låne ID er Hver bruker og gruppe har et unikt ID-nummer. Linux opererer med dette nummeret i stedet for brukernavn Kjør kommandoen id for å finne ut hvem du er. 31

32 setuid og setgid forts Når du kjører kommandoen slocate gjør setgid-biten det slik at Linux tror du er medlem i gruppen slocate og gir deg derfor tilgang til databasen /var/lib/slocate Det samme er tilfellet for program med setuid-bit en satt, for eksempel passwd, mount og lignende geir@gremlin:~$ ls -l /usr/bin/passwd -rwsr-xr-x 1 root root :50 /usr/bin/passwd Med setuid-bit en satt lurer passwd-programmet Linux til å tro at du er root-bruker når du starter kommandoen. Du kan altså kjøre viktige programmer uten å måtte være root-bruker 32

33 Filtyper i Linux Vanlige filer Brukes til å lagre informasjon på sekundærlager (floppydisk, harddisk, cdrom etc) Katalogfiler En katalog inneholder navnene til andre filer og andre kataloger (underkataloger) Spesialfiler (devices) Dette er file knyttet til maskinvareenheter, f.eks tastatur, harddisk, cdrom etc. Disse filene finner du under katalogen /dev. Noen av filene: fd0 (floppy drev 0), hda (harddisk drev a), tty (terminal) 33

34 Montering og avmontering av filsys / mnt home usr tmp disk 1 (Windows 2000) /dev/hda4 disk 0 (Linux) /dev/hda0 mount t auto /dev/hda4 /mnt/win2000 Block special file monterings punkt 34

35 Journalførende filsystem Sjekking av filsystem med fsck kan være en tålmodighetsprøve Journalførende filsystem er derfor en fordel Lager kontinuerlig en logg-fil som ikke caches Alltid når oppdatering finnes sted i filsystemet, lagres det også info på denne loggen Dersom maskinen krasjer vil en bakgrunnsprosess ferdigstille oppdateringene som gikk skjeis pga krasjen Trenger derfor ikke sjekke hele filsystemet på nytt 35

36 Montering/avmontering av disker Linux s sterke side er håndtering av filer og filplasseringer Partisjoner monteres sømløst slik at de blir en integrert del av katalogstrukturen Montering av /dev/hda1, /dev/hda2 etc er montering av utstyrsenheter. Monteringspunktene kan være vilkårlige steder i katalogtreet, f.eks. /usr eller /mnt Microsoft har tatt etter med sitt Dfs (Distributed File System) 36

37 /etc/fstab Slik kan det se ut i filen /etc/fstab: # # /etc/fstab # # <device> <mountpoint> <filesystemtype><options> <dump> <fsckorder> /dev/hdb5 / ext2 defaults 1 1 /dev/hdb2 /home ext2 defaults 1 2 /dev/hdc /mnt/cdrom iso9660 noauto,ro,user 0 0 /dev/hda1 /mnt/dos/c msdos defaults 0 0 /dev/hdb1 /mnt/dos/d msdos defaults 0 0 /dev/fd0 /mnt/floppy ext2 noauto,user 0 0 /dev/hdb4 none ignore defaults 0 0 none /proc proc defaults /dev/hdb3 none swap sw 37

38 Skifte mellom GUI og kommandobasert Dersom du kjører et GUI, f.eks. KDE eller Gnome, og ønsker å skifte til komandobasert kan du gjøre et av følgende: Avslutte GUI Kjøre et virtuelt konsoll, dvs. et terminalvindu Ctrl+Alt+F1 skifter fra KDE til kommandobasert Skifter mellom flere konsoller med Alt+F1 til Alt+F6 Tilbake til KDE med Alt+F7 38

39 Gremlin Adresse/navn: gremlin.stud.aitel.hist.no Operativsystem: Debian GNU/Linux med KDE Maskin: Compaq, 1.4GHz PIII, 2.25G RAM, 65G disk Alle programmene/prosessene dine går på denne maskinen Over 1000 programmer/prosesser under øvingstimer På PC-en ved siden av deg går kun en X-server som har ansvaret for grafikken på skjermen, og for tastatur/mus, og kommunikasjonen med gremlin Merk! Klient-programmet går på gremlin og serverprogrammet går på PC-en (kanskje litt omvendt av vanlig tenkemåte) Eks: OpenOffice kjører på gremlin, og benytter seg av X-serveren på PC-en din for å kommunisere med brukeren, via skjerm og mus/tastatur 39

40 X11: X-Serveren X-server er et spesialprogram under X Window System (X11) styrer/kontrollerer maskinens display, dvs tegner vinduer, tekst, linjer, bilder, sirkler, etc. etter pålegg fra applikasjoner (x-klienter). En X-server kan håndtere tegning på skjermen for flere applikasjoner samtidig - hver applikasjon vil typisk vise utdataene i hvert sitt vindu. X-serveren tar seg også av tastatur-trykk og muse-klikk. 40

41 X11: X-klient og X-server gremlin Din PC X-klient X-server DrawLine X-protocol Alle X-klientene kjører på gremlin En X-klient som ønsker å tegne/skrive på en skjerm sender en bestemt melding til X-serveren. Denne meldningen beskriver i detalj hva som skal utføres. De forskjellige meldingene kalles for X-protocol. En melding tegner ei linje, en annen en sirkel, og en tredje skriver ut tekst. X-serveren sender tastetrykk og museklikk i retur til klienten 41

42 Tilgang til gremlin fra WinXP Terminalprogrammet PuTTY for innlogging Etter oppstart må du først oppgi maskinnavn, og deretter krysse av for SSH Deretter får du login-prompt SSH Secure Shell for filoverføring Klikk på knappen Quick Connect, oppgi maskinavn og brukernavn, deretter passord Filer overføres med dra og slipp 42

43 Tilgang til Windows 2000-server fra Linux Tilgang til, og overføring av filer fra pilt til gremlin Skriv inn kommandoen piltmount i Linux Tast inn pilt-passord Hjemmekatalog på pilt finner du nå under hjemmekatalogen din på gremlin med navnet pilt Bruk filbehandler Konquerer eller cd pilt for å navigere ned til pilt Husk å avmontere når du er ferdig med kommandoen piltumount. Mer info på 43

44 Kommunikasjon mellom Linux-maskiner Login via terminal-programmet ssh (security shell) ssh er standard program som følger Linux ssh gremlin.stud.aitel.hist.no Bruk scp (security copy) til å kopiere mellom Linuxmaskiner Kan benyttes mellom vilkårlige maskiner på Internett så sant du har brukerkonto Uavhengig av spesielle oppsett, á la piltmount etc Sjekk at alt går bra ved å logge inn via ssh Eks på kopiering av filer: scp minfil.txt Dvs. kopiering av minfil.txt til gremlin. Merk Kolon mellom maskinnavn og din katalogstruktur med utgangspunkt i hjemmekatalogen 44