Innhold. Kommandoskallet i Linux

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Kommandoskallet i Linux"

Transkript

1 Resymé: Kort introduksjon til kommandogrensesnittet i Linux. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Kommandoskallet i Linux Geir Maribu Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Innhold 1 Kommandoskallet i Linux Noen tips før du går i gang Kommandoer med små bokstaver Hjelp Opsjoner Stoppe programmer Noen enkle kommandoer Kommandoer for mapper ls viser innholdet til ei mappe mkdir lager nye mapper cd for å åpne ei mappe rmdir for å slette ei mappe Kommandoer for filer Kommandoer for å lage filer Kommandoer for å vise fram innholdet til en fil cp for å kopiere filer rm for å slette filer mv for å skifte navn på filer og for å flytte filer Skallet utvider jokertegnet * Tilgangsrettigheter til filer Sette tilgangsrettigheter med chmod Sette tilgangsrettigheter med binær tallkode Redigere filer pico Omdirigering Standard utenhet

2 1.7.2 Standard innenhet Standardenhetene har nummer Kanaler Kommandoskallet i Linux Etter innlogging på Linux-maskinen kommer du i kontakt med skallet via kommandoprompten. Det er her du skal skrive inn kommandoene. Skallet kjører de aktuelle kommandoene og skriver ut resultatet til skjerm. Når kommandoer er ferdig utført viser skallet prompten igjen for å indikere at det er klar for nye kommandoer. 1.1 Noen tips før du går i gang Kommandoer med små bokstaver De aller fleste kommandoene i Linux skrives med små bokstaver. Grunnen til dette er at kommandoer er filer, og filnavn er som oftest skrevet med små bokstaver. Det betyr at du må skrive inn kommandoene med små bokstaver, fordi Linux skiller mellom små og store bokstaver. Kommandoene make, Make og MAKE er altså å betrakte som tre helt forskjellige kommandoer. Bruk av små bokstaver er enklest, du slipper å bruke skift-tasten mens du skriver. Dersom kommandoer og mapper er oppgitt med blanding av store og små bokstaver, må du skrive teksten eksakt slik den er oppgitt. Husk å avslutte kommandoinnskrivingen med å trykke på Enter-tasten. Dette er et signal om å sende kommandoteksten over til skallet Hjelp Dersom du trenger hjelp om kommandoene kan du bruke man-kommandoen. den er lett å huske, «man» er en forkortelse for «manual». For å få hjelp om en bestemt kommando, skriver man «man», et mellomrom, og så kommandoen en vil ha informasjon om. For å få vite mer om kommandoen «ls», gjør du slik: man ls Dermed får du opp manualsiden for ls-kommandoen. Dette fungerer for de fleste andre kommandoer også.

3 Noen enkle kommandoer side 3 av Opsjoner Kommandoer kan gis med eller uten opsjoner. Kommandoen ls vist nedenfor er først vist uten opsjoner, og deretter med opsjonen -l som betyr lang utlisting. ls ls -l Det finnes en mengde slik opsjoner til hver kommando. Hvilke dette er finner du på manualsida til kommandoen Stoppe programmer Det kan hende at du ønsker å stoppe en kommando fordi du startet feil kommando, eller fordi kommandoen tar for lang tid å utføre. Da kan du avslutte kommandoen med tastekombinasjonen CTRL+C. Etter en stund kommer prompten til Linux til syne igjen, klar til å ta i mot nye kommandoer. 1.2 Noen enkle kommandoer Den aller enkleste kommandoen du kan gi er sannsynligvis denne: [kario@gm3 kario] $ clear Den fjerner all tekst som måtte stå på skjermen, og skriver prompten ut øverst til venstre på skjermen. Prøv også kommandoen [kario@gm3 kario] $ pwd /home/kario pwd står for «print working directory», og skriver altså ut full sti ned til det som nå er stående mappe. I dette tilfellet er det hjemmemappa til Kari dvs. /home/kario. Prøv også kommandoen man pwd dvs. man etterfulgt av et kommandonavn (her: pwd). Da får du fram manualsida til den aktuelle kommandoen fram på skjermen. Trykk mellomrom-tasten for å bla forover, b-tasten for å bla bakover. Prøv også: info pwd whatis pwd Skift deretter ut pwd med en annen kommando som du vil ha hjelp om.

4 side 4 av 20 Kommandoskallet i Linux 1.3 Kommandoer for mapper Før vi viser kommandoer for mapper skal vi kort vise hvordan innholdet til ei mappe kan vises ved hjelp av ls-kommandoen ls viser innholdet til ei mappe ls-kommandoen viser innholdet til ei mappe, dvs. lister ut navnene til alle filene som befinner seg i mappa. Kommandoen ls brukt på hjemmemappa gir følgende resultat. [kario@gm3 kario]$ ls a.out dok kladd.txt minefiler.zip oppgave1.txt oving.cpp prosjekt tmp [kario@gm3 kario]$ _ Et utvalg av filene kan du få fram ved å bruke såkalte jokertegn. F.eks. kan du liste ut alle filer som begynner med bokstaven o med kommandoen [kario@gm3 kario]$ ls o* oppgave1.txt oving.cpp [kario@gm3 kario]$ _ Flere opplysninger om filene får du ved å bruke opsjonen -l, som står for «long listing», slik som vist nedenfor. [kario@gm3 kario]$ ls -l total 48 -rwxrwxr-x 1 kario kario Apr 18 07:37 a.out drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:30 dok -rw-rw-r-- 1 kario kario 301 Apr 18 07:38 kladd.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 704 Apr 18 07:38 minefiler.zip -rw-rw-r-- 1 kario kario 1083 Apr 18 07:38 oppgave1.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 58 Apr 18 07:37 oving.cpp drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:30 prosjekt drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:40 tmp [kario@gm3 kario]$ _ Da får du altså ei detaljert liste med info om hver fil. Hva de forskjellige feltene står for, skal vi lære oss etter hvert. La oss se på noen andre opsjoner som kan brukes sammen med ls-kommandoen.

5 Kommandoer for mapper side 5 av 20 Kommandoen ls -l gir oss en lang utlisting sortert alfabetisk på filnavnet. Dersom vi ønsker utlistingen sortert etter tidspunkt for endring av filen, bruker vi kommandoen ls -lt. Da kommer den filen vi jobbet på sist først i lista. Dersom vi ønsker lista i motsatt rekkefølge, henger vi på en r for å vise at vi ønsker lista i motsatt rekkefølge (r for reverse) slik: ls -ltr. Kommandoen ls -ls viser filene etter størrelse (S for size), fra de største til de minste; ls -lsr i motsatt rekkefølge, dvs. fra de minste til de største. Kommandoen ls -lx lister filene i alfabetisk rekkefølge etter type. Det betyr at filen minefiler.zip kommer til slutt i lista. Ønsker du i stedet at denne filen skal komme først, gir du kommandoen ls -lxr. Kommandoen ls -a lister ut skjulte filer i tillegg, dvs. filer som starter på navn med et punktum, f.eks..bashrc. Dette er systemfiler som vi vanligvis ikke ønsker skal bli listet ut. Derfor har de navn som starter med punktum, og du må bruke opsjonen -a for å få listet ut disse mkdir lager nye mapper For å lage ei ny mappe gir du kommandoen mkdir mappenavn Der mappenavn står for navnet til den nye mappa. La oss si at du skal lage den nye mappa brev. Da blir kommandoen mkdir brev Ved å gi kommandoen ls -l etterpå kan du se at den nye mappa er opprettet cd for å åpne ei mappe Kommandoe cd brukes til å åpne ei mappe, eller «skifte til» en annen mappe, som vi også ofte sier. cd står for «change directory». La oss si at du står på hjemmemappa di, og lager ei ny mappe med kommandoen mkdir. Etter at mappa er laget, kan du åpne denne mappa med cd-kommandoen, slik som vist nedenfor. [kario@gm3 kario]$ mkdir brev [kario@gm3 kario]$ ls -l total 48 -rwxrwxr-x 1 kario kario Apr 18 07:37 a.out drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:55 brev drwxrwxr-x 3 kario kario 4096 Apr 18 07:41 dok

6 side 6 av 20 Kommandoskallet i Linux -rw-rw-r-- 1 kario kario 301 Apr 18 07:38 kladd.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 704 Apr 18 07:38 minefiler.zip -rw-rw-r-- 1 kario kario 1083 Apr 18 07:38 oppgave1.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 58 Apr 18 07:37 oving.cpp drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:30 prosjekt drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:42 tmp [kario@gm3 kario]$ cd brev [kario ~/brev]$ pwd /home/kario /brev [kario ~/brev]$ _ Kommandoen ls -l er gitt for å sjekke at mappae virkelig ble laget. Deretter åpnes den nye mappa med cd-kommandoen. Til slutt verifiseres det at den nye stående mappa nå er /home/kario/brev/ med kommandoen pwd som står for «print working directory» og som altså skriver ut hva som er stående mappe. For øvrig ser vi også at prompten 1 til det kommandobaserte grensesnittet også viser hva som er stående mappe. Kommandoen cd.. bringer deg alltid et nivå tilbake igjen i mappetreet (dvs. ett nivå opp). Kommanoden cd aleine bringer deg alltid tilbake til hjemmemappa di, uansett hvor i treet du måtte befinne deg. [kario ~/brev]$ ls -al total 8 drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:55. drwx kario kario 4096 Apr 18 07:55.. [kario ~/brev]$ cd.. [kario@gm3 kario]$ cd /bin /bin>cd [kario@gm3 kario]$ _ I eksemplet ovenfor sjekkes det etter filer på mappa brev som nettopp ble laget. Ingen utskrift betyr ingen filer. Men dersom du prøver med opsjonen -a i tillegg (a står for all), så får du med skjulte filer også som i dette tilfellet er. og.. (dvs. filene prikk og dobbeltprikk). Dette er innslag som automatisk kommer med i alle nye mapper som lages. Betegnelsene er annet navn på følgende mapper. er et annet navn på stående mappe.. er et annet navn på mappa på nivået over Ved å gi kommandoen cd.. kommer du tilbake til mappa på nivået over. I eksemplet over ser du også kommandoen cd /bin som betyr at du åpner mappa /bin som ligger rett under rot-nivået i mappe-treet. Her kan du f.eks. sjekke hvilke filer som fins med kommandoen ls. Til slutt gis kommandoen cd aleine som bringer deg tilbake til hjemmemappa. 1 Prompten er den teksten som det kommandobaserte grensesnittet, dvs. skallet, skriver ut på skjermen når den er klar til å ta i mot ny kommando.

7 Kommandoer for filer side 7 av 20 Husk også at du ikke trenger å skrive inn hele stinavnet til mappa. Det er nok å skrive de første bokstavene, og deretter trykke på TAB-tasten som da vil fullføre stinavnet. Vel å merke dersom stinavnet er entydig. Denne teknikken kalles for autofullføring rmdir for å slette ei mappe Kommandoen rmdir sletter ei mappe (rmdir står for «remove directory»). Mappa må være tom for filer før den kan slettes. Derfor må du enten slette filer med kommandoen rm, eller flytte filenr unna med kommandoen mv (mer om disse kommandoene under) før du kan slette mappa. [kario@gm3 kario]$ rmdir brev rmdir: brev: Directory not empty [kario@gm3 kario]$ _ Dersom mappa brev allerede er tom, skjer følgende: [kario@gm3 kario]$ rmdir brev [kario@gm3 kario]$ _ Etter at kommanoden er gitt, skriver Linux ut prompten for å indikere at oppdraget er utført, og at den er klar til å ta i mot nye kommandoer. 1.4 Kommandoer for filer Kommandoer for å lage filer Den vanligste måten å lage nye filer med tekst er å starte opp et tekstredigeringsprogram, f.eks. programmet pico og skrive inn noen tekstlinjer i dette programmet. Programmet starter du ved å gi kommandoen pico i det kommandobaserte grensesnittet. Pico er en enkel editor med egne menyer nederst på skjermen for bl.a. lagring av fil på disken. Dersom du ikke finner denne editoren på Linux en din kan du prøve kedit, cooledit, joe eller vim. En enklere måte å lage filer på, og som er tilstrekkelig for vårt formål nå, er å bruke kommanoden cat på følgende måte: [kario@gm3 kario]$ cat > filenmin.txt Dette er den første filen som jeg lager på Linux. Det går sikkert bra! C T R L+D [kario@gm3 kario]$ ls -l

8 side 8 av 20 Kommandoskallet i Linux total 48 -rwxrwxr-x 1 kario kario Apr 18 07:37 a.out drwxrwxr-x 3 kario kario 4096 Apr 18 07:41 dok -rw-rw-r-- 1 kario kario 72 Apr 18 09:01 filenmin.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 301 Apr 18 07:38 kladd.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 889 Apr 18 07:34 minfil.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 1083 Apr 18 07:38 oppgave1.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 58 Apr 18 07:37 oving.cpp drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:30 prosjekt drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 09:02 tmp [kario@gm3 kario]$ _ Kommandoen cat > filenmin.txt skal vi komme tilbake til seinere. Nå skal vi kun nøye oss med å si at det er snakk om omdirigering av utdata til fil, i stedet for skjermen som er det vanlige. Etter at kommandoen er gitt og skrivemerket står aleine på ny linje, starter du med å skrive inn teksten din, slik som vist ovenfor med teksten «Dette er den...». Når du er ferdig å skrive inn teksten, trykker du CTRL+D (dvs. holder CTRL-tasten nede samtidig som du trykker D-tasten). Da skrives teksten din til filen som er angitt i kommandoen, dvs. filenmin.txt. Dette verifiseres når du gir kommandoen ls -l, slik som vist ovenfor. Dersom du ønsker å legge til mer tekst på filen, kan du bruke kommandoen cat >> filenmin.txt, dvs. dobbelt «større enn»-tegn. Da kommer den nye teksten bakerst på filen. Dersom du bare bruker et enkelt «større enn»-tegn, vil den nye teksten erstatte den gamle Kommandoer for å vise fram innholdet til en fil Innholdet til en fil kan vises med kommandoen cat. Da vises hele filen fram på skjermen uten stans, ved at tekstlinjene farer forbi en etter en. For filer som tar større plass enn ei skjermside, vil derfor starten ikke være synlig når kommandoen er ferdig utført. For å vise fram filen filenmin.txt må følgende kommando utføres: cat filenmin.txt De to kommandoene more og less er nok mer anvendelige ved visning av filer på skjermen fordi disse viser ei skjermside om gangen. Neste side vises ved å trykke på mellomrom-tasten. Du kan avslutte kommandoen før hele filen er vist ved å trykke på q-tasten. Av disse to kommandoene er less den mest avanserte da du kan bla både opp og ned og i tillegg kan gi en rekke kommandoer f.eks. for søking etter tekststrenger. Mer om dette finner du i manualsida for less.

9 Kommandoer for filer side 9 av 20 Nedenfor finner du et eksempel på bruk av less: cp for å kopiere filer Kommandoen cp brukes for å kopiere filen fra en plass til en annen plass i mappetreet eller for å lage en kopi av en fil på samme mappe men med et annet navn. La oss se på noen eksempler. Forutsetter at /home/kario er stående mappe. [kario@gm3 kario]$ cp soknad.doc /home/olano [kario@gm3 kario]$ cp soknad.doc soknad01.doc I det første tilfellet kopieres filen soknad.doc til Ola sin hjemmemappe 2. Filen får samme navn, dvs. soknad.doc. I linje nummer 2 kopieres filen en gang til. Nå havner kopien på samme mappe som originalen, men nå med nytt navn soknad01.doc. Kommandoen cp kan også kopiere hele mappetrær, om vi bruker opsjonen -r. Eksempel: [kario@gm3 kario]$ cp -r brev/jobb/ /home/kario [kario@gm3 kario]$ cp -r brev/jobb/. I den første linja kopieres hele jobb-mappa til Kari over til Ola sin hjemmemappe (vel å merke dersom Kari har rettigheter til det). I neste linje kopieres den samme mappa til Kari sin hjemmemappe, dvs. ett hakk opp slik at kopien av jobb-mappa kommer på samme nivå som mappae brev, dok og prosjekt. 2 Dette forutsetter selvsagt at du har tilgang til Ola sin hjemmemappe.

10 side 10 av 20 Kommandoskallet i Linux rm for å slette filer Kommandoen rm sletter filer fra harddisken (rm står for remove). Du kan angi flere filer i rekkefølge med mellomrom, eller du kan bruke såkalte jokertegn for å slette mange filer på en gang. Du kan f.eks. gi kommandoen rm kap01 kap02 kap13 kap14 eller du kan gi kommandoen rm kap* for å slette filene kap01 kap02 kap13 og kap14. I det første tilfellet lister man opp alle filene, mens i det andre tilfellet brukes jokertegn (her: *) for å slette de samme filene (under forutsetning at det finnes kun disse filene som heter noe med «kap» i denne mappa). Legg merke til at filene slettes uten at Linux spør deg om du virkelig vil slette filene. Filene slettes umiddelbart uten noen form for spørsmål. Det finnes heller ingen mulighet for å angre. Filene er borte for alltid når de først er slettet. Nå skal det dog sies at virkeligheten ikke alltid er så hjerteløs som fortalt ovenfor. Det er f.eks. vanlig at oppstartsfilen.bashrc på hjemmemappa din inneholder en alias som sier at rm-kommandoen skal erstattes av kommandoen rm -i, dvs. bruker opsjonen -i som angir at alle slettinger skal bekreftes før de utføres. Ulempen med slike bekreftelser er selvsagt at du blir ganske lei av å måtte svare «yes» hele tiden. En liten advarsel! Du kan overstyre det at rm ber om bekreftelse ved å fjerne det aktuelle alias-innslaget i.bashrc-filen. Da virker rm som opprinnelig, dvs. uten å be om bekreftelse. Dersom du ikke ønsker å fjerne aliasen, men bare midlertidig unngå å måtte gi bekreftelser, kan du bruke opsjonen -f. Det betyr at du tvinger (f for force) rm til å utføre kommandoen din uten å be om bekreftelse slik rm -f kap* Da slettes alle kap-filene uten at det bes om bekreftelse. Men vær forsiktig. Den følgende kommandoen er livsfarlig: rm -f * Den sletter alt du har på den stående mappa uten å spørre om noe som helst. Ut fra det som nå er sagt om rm-kommandoen, sier det vel seg selv at du bør være ytterst forsiktig når du sletter filer som superbruker, dvs. som bruker root. Da har du nemlig alle rettigheter og kan slette alt om du ønsker, eller kommer i skade for å gjøre.

11 Kommandoer for filer side 11 av mv for å skifte navn på filer og for å flytte filer Kommandoen mv brukes både til å flytte filer (mv står for move) og til å sette nytt navn på filer. Først skal vi se på skifting av navn. Kommandoen virker slik: mv gammelt_navn nytt_navn Eksempel: mv nytt_kapittel kapittel23 der filen nytt_kapittel gis det nye navnet kapittel23. Filnavnet nytt_kapittel finnes da ikke lenger på mappa. Men filen er der fortsatt, under det nye navnet. Flytting av filer foregår med den samme kommandoen. Anta at filen kapittel23 finnes på hjemmemappa til Kari, og at hun vil flytte den ned på mappa dok. Det foregår med følgende kommando: mv kapittel23 dok/ Etter denne kommandoen er filen kapittel23 borte fra hjemmemappa (bare se etter med ls-kommandoen). I stedet finner du filen på mappa dok hos Kari. Du kan også flytte hele mapper (uten å bruke opsjonen -r slik som hos kommandoen cp) med mv-kommandoen slik som vist nedenfor, der Kari flytter dok-mappa ett hakk ned og plasserer den under prosjekt-mappa. mv dok/ prosjekt/ Husk at den mappa du flytter, ikke kan være stående mappe i en slik operasjon. I eksemplet over er hjemmemappa til Kari stående mappe Skallet utvider jokertegnet * I kapitlet om sletting av filer var det et eksempel der flere filer ble slettet ved bruk av jokertegnet *. Det gikk slik: rm kap* Dersom du er litt usikker på hvor mange og hvilke filer det er snakk om, kan du bruke kommandoen echo for å avgjøre hvilke filer dette er før du utfører den endelige kommandoen. [kari ~]$ echo kap* kap01 kap02 kap12 [kari ~]$ rm kap* Dette er en generell mekanisme i mange skall, det at skallet utvider kommandoen med de aktuelle filene i tilfelle vi bruker jokertegn. I dette tilfellet vil skallet utvide kommandoen rm kap* til følgende kommando: rm kap01 kap02 kap12 og utføre denne. Hvilke filer det er snakk om kan vi alltid kontrollere med kommandoen echo.

12 side 12 av 20 Kommandoskallet i Linux 1.5 Tilgangsrettigheter til filer Når vi lister ut filer med kommandoen ls -l, får vi også vite hvilke tilgangsrettigheter vi har til filene. Helt i begynnelsen av hver linje finner du nemlig en rekke med tegn av typen rwx, slik som vist i utlistingen nedenfor. [kario@gm3 kario]$ ls -l total 48 -rwxrwxr-x 1 kario kario Apr 18 07:37 a.out drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 09:44 brev drwxrwxr-x 3 kario kario 4096 Apr 18 07:41 dok -rw-rw-r-- 1 kario kario 163 Apr 18 09:09 filenmin.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 301 Apr 18 07:38 kladd.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 1083 Apr 18 07:38 oppgave1.txt -rw-rw-r-- 1 kario kario 58 Apr 18 07:37 oving.cpp drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 07:30 prosjekt drwxrwxr-x 2 kario kario 4096 Apr 18 09:49 tmp Tilgangsrettighetene er gitt som rwx eller en strek (-) som angir ingen tilgang. r w x Du kan lese filen. Du kan skrive til filen. Du kan kjøre filen når det er et program eller ei skriptfil. Tilgangsrettighetene kommer i grupper på 3 slik rwx rwx rwx, der første settet gjelder brukerens egne rettigheter til filene, neste settet gjelder de rettighetene som gruppemedlemmene, og det siste settet er de rettighetene som alle andre har på filen. Det første tegnet på linja (dvs. d eller -) angir om filen er ei mappefil (d for directory) eller ei vanlig fil (-). Ei fil med tilgangsrettighetene rwxr-wr-- forteller oss at eieren har lese-, skrive- og kjøre-rettigheter til filen, gruppa har lese- og skriverettigheter, mens alle andre har kun leserettigheter. For å endre på tilgangsrettigheter bruker du kommandoen chmod. Da må du huske at u g o a I tillegg må du huske at r står for user, dvs. eiers rettigheter står for group, dvs. gruppas rettigheter står for other, dvs. alle andre brukerne sine rettigheter står for all, dvs. alle sine rettigheter og brukes i stedet for u, g og o står for lese-rettigheter (read)

13 Tilgangsrettigheter til filer side 13 av 20 w x står for skrive-rettigheter (write) står for kjøre-rettigheter (execute) Sette tilgangsrettigheter med chmod Se på utskriften fra kommandoen ls -l når det gjelder filenmin.txt. [kario@gm3 kario]$ ls -l filenmin.txt -rw-r kario kario 163 Apr 18 09:19 filenmin.txt Tilgangsrettighetene er rw- for eier av filen og r-- til gruppa. Ellers ingen rettigheter. La oss også gi alle andre brukere (dvs. other) lese-rettigheter til filen. Da må vi bruke chmod på denne måten: chmod o+r filenmin.txt Da ser rettighetene ut som følger: [kario@gm3 kario]$ ls -l filenmin.txt -rw-r--r-- 1 kario kario 163 Apr 18 09:21 filenmin.txt La oss fjerne skriverettighet for eier og legge til skriverettighet for gruppe. Da blir kommandoen slik: chmod u-w,g+w filenmin.txt Og resultatet ser slik ut: [kario@gm3 kario]$ ls -l filenmin.txt -r--rw-r-- 1 kario kario 163 Apr 18 09:25 filenmin.txt Merk at vi i kommandoen angir først hvem sin rettighet det gjelder, og deretter bruker pluss-tegn eller minus-tegn for henholdsvis å legge til eller fjerne rettigheter. I stedet for å bruke pluss-tegn eller minus-tegn kan du også bruke likhetstegn få å si at slik skal rettighetene være, i stedet for å legge til eller ta bort. La oss f.eks. si at eier skal ha lese- og skrive-rettigheter, og de øvrige skal ha kun ha lese-rettigheter til filen. Følgende kommando kan da benyttes: chmod u=rw,g=r,o=r filenmin.txt for å sette rettighetene uten tanke på hva de stod til fra før. Rettighetene blir det de er satt til i kommandoen. [kario@gm3 kario]$ ls -l filenmin.txt -rw-r--r-- 1 kario kario 163 Apr 18 09:27 filenmin.txt Dersom group og other skal ha null rettigheter, skriver du ingenting etter likhetstegnet, slik chmod u=rw,g=,o= filenmin.txt

14 side 14 av 20 Kommandoskallet i Linux Merk at du kan effektivisere litt på kommandoen dersom lik rettighet skal settes for flere kategorier slik som vist nedenfor chmod u=rw,go=r filenmin.txt der både group og other settes opp med read-tilgang. Dersom du ønsker å sette like rettigheter til alle gruppene, kan du bruke følgende kommando chmod a=r filenmin.txt Det betyr at både eier, gruppe og alle andre får lese-rettigheter, slik som vist nedenfor. [kario@gm3 kario]$ ls -l filenmin.txt -r--r--r-- 1 kario kario 163 Apr 18 09:30 filenmin.txt Sette tilgangsrettigheter med binær tallkode I stedet for å bruke metoden angitt ovenfor med bruk av bokstavkodene rwx for rettigheter og ugo for brukerkategoriene, kan en sette tilgangsrettigheter enkelt ved hjelp av en binær tallkode. Denne metoden brukes vanligvis av erfarne brukere. Den krever at du har litt kunnskap om bruk av binære tall. La oss se på kommandoen chmod 764 minfil.txt som betyr at filen minfil.txt får følgende rettigheter rwx rw- r-- fordi hvert av sifrene 7, 6 og 4 kan skrives binært slik Tallet 1 betyr at rettigheten er satt, og posisjonen tallet står i angir om det er r, w eller x, og om det gjelder eier, gruppe eller andre. Tallet 0 betyr på tilsvarende vis at ingen rettighet er satt. På tilsvarende vis kan en endre til rw-r---w- med kommandoen chmod 642 minfil.txt fordi 642 kan skrives binært på formen Dersom du ikke er så stø i binære tall, kan følgende liste være til hjelp: Tall Binært Rettighet rwx alle rettigheter rwx lese og skrive rw lese og kjøre r-x lese r skrive og kjøre -wx skrive -w kjøre --x ingen rettigheter ---

15 Redigere filer side 15 av 20 dvs. bruk et tall mellom 0 og 7 for å sette tilgangsrettigheter for hvert av nivåene eier, gruppe og andre. Erfarne brukere bruker tallene fordi det blir mindre å skrive på det viset. Normalt blir det ikke så mange tallkobinasjoner å huske, fordi det bare er noen få som er aktuelle i praksis. Vanligvis gir vi alltid tilgangen r i tillegg, når vi bruker w eller x. Ellers får vi en fil som er lite anvendelig. Som regel gir vi group alle rettigheter vi har gitt til others, og kanskje mer. User får normalt alle rettigheter gitt til group og others, i tillegg til eventuelle egne rettigheter. (Noe annet er liten vits i, da eieren har mulighet til å bruke chmod og gi seg selv alle rettigheter uansett.) Med disse begrensningene blir det ikke så mange tall som er aktuelle for chmodkommandoen. 1.6 Redigere filer Det finnes flere editorer tilgjengelige på Linux. Med editorer menes enkle systemer for innskriving og lagring av tekst. Det er ikke snakk om komplette tekstbehandlingssystemer av typen Word, OpenOffice, og lignende Nedenfor finner du kort info om tre forskjellige editorer, nemlig pico, joe og vim. De to førstnevnte er relativt enkle å bruke og du kommer derfor raskt i gang med disse. Den sistnevnte som heter vim, er betydelig mer komplisert for nybegynnere, men er desto mer et kraftfullt verktøy for avanserte og erfarne brukere. Editoren vim er den foretrukne editoren blant systemansvarlige. Editoren bruker du når du skal endre på oppstartsfiler, konfigurasjonsfiler, etc. Kort sagt administrere ditt eget brukermiljø på Linux. Omtalen nedenfor er kun en kort introduksjon. Vil du lære mer, må du bruke editorene, få erfaring med dem, bruke hjelpesystemet, etc. Editoren vim er alltid tilgjengelig på Linux da den er inkludert i enhver basisinstallasjon, i motsetning til pico og joe som er tilleggsprogramvare. Dersom kommandoen vim ikke starter en editor kan du prøve kommandoen vi i stedet. Dette er nemlig originale editoren som fulgte med Unix, og vil være tilstede i alle Unix- og Linux-installasjoner pico 3 Du starter opp pico med kommandoen pico minfil.txt 3 På noen systemer heter denne «nano» i stedet for «pico»

16 side 16 av 20 Kommandoskallet i Linux der minfil.txt er filen som skal editeres. Dersom filen ikke finnes fra før, så opprettes den automatisk av pico. Dersom filen finnes fra før, hentes den inn i editoren og er klar til editering. Figuren nedenfor viser pico rett etter oppstart med filen minfil.txt tatt inn. Nå er det bare å sette i gang å skrive. Mange av de samme tastene som f.eks. piltaster, del-tast, backspace-tast, etc. som du sikkert kjenner fra andre editorer, virker helt greit også i pico, så det vil være ganske greit å komme i gang med denne editoren. Nederst i pico-vinduet finner du en del menyvalg formet som kommandoer du kan gi via tastaturet. For å lagre filen trykker du f.eks. CTRL+O, for å avslutte trykker du CTRL+X, etc. Pico er ganske trygg å bruke, da den alltid ber om bekreftelse før kommandoer utføres. Pico er en del av programpakken PINE (PIne COmposer) som er en postklient som følger med på CD-en til de fleste Linux-distribusjonene. 1.7 Omdirigering Vi har tidligere sett hvordan utdata til et program normalt kommer til skjermen, men at de også kan omdirigeres til en fil i stedet, f.eks. slik: ls -l > tullfil der hele utskriften fra ls-kommandoen sendes til filen tullfil, og ingenting vises på skjermen. Det stedet som et program (eller en kommando om du vil) sender utdataene sine kalles for standard utenhet (eng: standard output). Programmet sjøl «vet aldri» eksakt

17 Omdirigering side 17 av 20 hvor utdataene havner. Det eneste programmet vet er at utdataene går til standard utenhet som kan være skjermen, men det kan også være en fil, skriveren eller til en kanal (pipe). I tillegg til standard utenhet snakker vi også om standard innenhet og standard feilenhet. På engelsk benevnes disse som standard output, standard input og standard error Standard utenhet Vi har allerede sett en del på standard utenhet og bruken av den i forbindelse med omdirigering og bruk kanaler. Et typisk eksempel er omdirigering av utdata fra en kommando, slik som vist nedenfor: ls -l > tullfil Et annet eksempel som er med på å demonstrere hva som menes med standard utenhet, er følgende: [kario@gm3 kario]$ cat > karisfil.txt Hei, dette er Kari sin fil. Her kan jeg skrive så mye tekst jeg bare vil. Når jeg er ferdig med å skrive teksten, avslutter jeg med CTRL+D, og innholdet lagres på filen karisfil.txt. CTRL+D I dette tilfellet startes cat-kommandoen, og utdata omdirigeres til filen karisfil.txt. Alt du skriver inn på skjermen, havner nå på den aktuelle filen. Hvordan vil det bli dersom man ikke omdirigerer til filen i dette tilfellet? Jo, da kommer utdata til skjermen, slik som vist nedenfor der teksten skrives ut til skjermen for hver ny linje som skrives inn. [kario@gm3 kario]$ cat Hei, dette er Kari si fil. Her kan jeg skrive så mye tekst Hei, dette er Kari si fil. Her kan jeg skrive så mye tekst jeg bare vil. Når jeg er ferdig med å skrive teksten, avslutter jeg jeg bare vil. Når jeg er ferdig med å skrive teksten, avslutter jeg med CTRL+D, og innholdet lagres på filen karisfil.txt. med CTRL+D, og innholdet lagres på filen karisfil.txt. CTRL+D Standard innenhet Med cat-kommandoen kan vi f.eks. sette opp følgende kommandolinje cat < karisinfil Det betyr at cat henter dataene sine fra filen karisinfil fordi omdirigeringssymbolet peker fra filen og til cat. Bruk av omdirigeringssymbolet på denne måten gir samme resultat som om du skrev filnavnet som en vanlig opsjon på kommandolinja, slik:

18 side 18 av 20 Kommandoskallet i Linux cat karisinfil Men dersom du ønsker å vise tydelig i kommandoen din at her er det snakk om omdirigering av standard inndata, så kan du bruke den førstnevnte metoden. La oss se på et annet eksempel som innbærer sortering av tekstlinjer med kommandoen sort. [kario@gm3 kario]$ cat > s0fil frank per arne kari bodil CTRL-D [kario@gm3 kario]$ sort < s0fil > s1fil [kario@gm3 kario]$ more s1fil arne bodil frank kari per [kario@gm3 kario]$ _ Kommandoen sort henter inndata fra filen s0fil, sorterer disse, og sender de sorterte dataene til filen s1fil. I dette eksemplet har vi demonstrert bruk av standard innenhet og standard utenhet i samme kommando Standardenhetene har nummer Du kan også benytte et nummer for å angi hver av de 3 enhetene utenhet, innenhet og feilenhet. Disse numrene er som følger: 0 Standard innenhet 1 Standard utenhet 2 Standard feilenhet Det betyr at kommandoen kan skrives slik om ønskelig ls -l > tullfil kan byttes ut med ls -l 1> tullfil sort < s0fil kan byttes ut med sort 0< sf0fil Det er versjonene vist til venstre som er de mest brukte. Vi har tatt dette med kun for helhetens skyld og for å forberede bruken av standard feilenhet vist nedenfor, fordi der må vi bruke et tall for å angi enheten.

19 Kanaler side 19 av Kanaler Utdata fra kommandoer kommer vanligvis til skjermen, som vanligvis er standard utenhet. I forrige kapittel så vi hvordan disse dataene kunne omdirigeres til andre enheter ved hjelp av >-symbolet. La oss se på et eksempel: Kommandoen ls -l lager en lang utlisting av filer, slik som vist nedenfor, dvs. ei linje per fil. [kario@gm3 kario]$ ls -l drwxr-xr-x 5 kari regnskap 4096 Apr 30 08:20 Desktop -rw-rw-r-- 1 kari regnskap 301 Apr 18 07:38 kladd.txt -rw-rw-r-- 1 kari regnskap 1083 Apr 18 07:38 oppgave1.txt -rw-rw-r-- 1 kari regnskap 58 Apr 18 07:37 oving.cpp drwxr-xr-x 2 kari regnskap 4096 May 1 20:56 prosjekter Kommandoen wc teller antall tegn, ord og linjer med tekst i inndataene til kommandoen. (wc står for «word count».) Dersom en bruker opsjonen -l, telles kun antall linjer, slik som vist nedenfor, der inndata tas fra fila minfil.txt. [kario@gm3 kario]$ wc -l < minfil.txt 8 [kario@gm3 kario]$ _ Kommandoen wc -l skriver ut 8 som viser at det er 8 linjer med tekst i filen minfil.txt. Ved hjelp av en kanal kan utdata fra en kommando bli inndata til en annen kommando, f.eks. slik: ls -l wc -l der kommandoen ls -l lager en lang utlisting av filer med en fil per linje, og wc -l teller antall linjer i inndatene. Kommandoen er skilt fra hverandre med symbolet som betyr at utdata fra ls -l samtidig er inndata til wc -l. Det betyr at wc-kommandoen teller antall linjer som utskriften fra ls-kommandoen gir. Den totale kommandoen ls -l wc -l teller altså antall filer som befinner seg på mappa. Teknikken med bruk av kanaler brukes svært ofte i forbindelse med kommandoer, og man kan gjerne koble flere slike kanaler etter hverandre. Et annet eksempel er env grep "TERM" der env skriver ut alle miljøvariabler, mens vi kun er interessert i variabelen TERM. Vi kanaliserer derfor utdata fra env-kommandoen til grep som plukker ut kun de linjene som inneholder ordet som er angitt som parameter. Her er det ordet TERM. Dersom utlistingen av filer blir svært lang, kan det være gunstig å sende utdataene via en kanal til kommandoen more, slik:

20 side 20 av 20 Kommandoskallet i Linux ls -l more Da får du bare ei side om gangen og kan trykke på mellomromtasten for å få neste side.

Filer og kataloger, prosesser og jobber

Filer og kataloger, prosesser og jobber Introduksjon til dataanlegget Filer og kataloger, prosesser og jobber Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Filer En l er en samling data som ligger lagret på maskinen

Detaljer

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa $ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755 Praktisk Linux Grunnleggende skall kommandoer Irene Ludvigsen Husa Hva er UNIX / Linux? Unix - En gruppe operativsystem som er

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 20. mai 2003 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): FU Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

Oversikt. Beskrivelse Bash. 1 UNIX shell. 2 Kommandolinje som brukergrensesnitt. 3 Input og output. 4 Bash builtins. 5 Linux utilities.

Oversikt. Beskrivelse Bash. 1 UNIX shell. 2 Kommandolinje som brukergrensesnitt. 3 Input og output. 4 Bash builtins. 5 Linux utilities. Oversikt UNIX shell 1 UNIX shell Beskrivelse Bash 2 Kommandolinje som brukergrensesnitt 3 Input og output 4 Bash builtins 5 Linux utilities Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 30.08.2011

Detaljer

Fjerninnlogging over Internett

Fjerninnlogging over Internett Kapittel 9 Fjerninnlogging over Internett 9.1 Innledning I noen tilfeller har du behov for å kunne foreta innlogging på en Unix-basert fjern-datamaskin for å kunne utføre (operativsystem)kommandoer der,

Detaljer

Oppgaver til forkurs i informatikk dag 1

Oppgaver til forkurs i informatikk dag 1 FAGUTVALGET VED INFORMATIKK Oppgaver til forkurs i informatikk dag 1 Forkurset i informatikk er beregnet på alle studenter som skal følge kurs som går ved Institutt for informatikk (Ifi). Kurset er åpent

Detaljer

Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin.

Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin. Oppstart Denne øvingen er basert på kapittel 15 i boken. Det er ingen innlevering i denne øvingen. Oppstart av Linux Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs.

Detaljer

Unix/Linux for litt viderekomne

Unix/Linux for litt viderekomne Hundrevis av programmer Hvilke program finnes? Unix/Linux for litt viderekomne Institutt for informatikk For å finne alle programmene, snekret jeg dette lille programmet: #! /usr/bin/perl foreach $dir

Detaljer

Unix/Linux for litt viderekomne

Unix/Linux for litt viderekomne Unix/Linux for litt viderekomne Institutt for informatikk Hundrevis av programmer Hvilke program finnes? For å finne alle programmene, snekret jeg dette lille programmet: #! /usr/bin/perl foreach $dir

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

Filterprogrammer og redirigering av I/O

Filterprogrammer og redirigering av I/O Filterprogrammer og redirigering av I/O Linux filterprogrammer Mange kommandoer i Linux er tekstbaserte filtre Leser en strøm av tekst / tegn, linje for linje Gjør noe med ( filtrerer ) tekstlinjene Skriver

Detaljer

Nyttige Linux-kommandoer. Hvordan du kan jobbe mer effektivt Dag Langmyhr

Nyttige Linux-kommandoer. Hvordan du kan jobbe mer effektivt Dag Langmyhr Nyttige Linux-kommandoer Hvordan du kan jobbe mer effektivt Dag Langmyhr Trenger vi kommandovinduer i dag? Svaret er nei for de fleste brukerne, men ikke for ekspertene. Ofte går det fortere å bruke kommandoer

Detaljer

Oppgaver til forkurs i informatikk dag 2

Oppgaver til forkurs i informatikk dag 2 FAGUTVALGET VED INFORMATIKK Oppgaver til forkurs i informatikk dag 2 Emacs Gå inn i «forkurs» katalogen fra i går. Hvis du ikke har denne katalogen må du opprette den nå med mkdir. Åpne så Emacs med kommandoen

Detaljer

Håndtering av filer og kataloger

Håndtering av filer og kataloger Håndtering av filer og kataloger Fil- og katalognavn i Linux Filsystem-kommandoene bruker navn til å identifisere filer og kataloger Filnavn kan inneholde alle tegn untatt / og NULL-tegnet Lengde på filnavn

Detaljer

1 Diverse linuxtips. Innhold

1 Diverse linuxtips. Innhold 1 Diverse linuxtips Innhold 1 Diverse linuxtips 1 1.1 Virtuelle konsoller............................ 2 1.2 Teksteditorer............................... 2 1.3 Filsystemet................................

Detaljer

Filterprogrammer og redirigering av I/O

Filterprogrammer og redirigering av I/O Filterprogrammer og redirigering av I/O Linux filterprogrammer Mange kommandoer i Linux er tekstbaserte filtre Leser en strøm av tekst / tegn, linje for linje Gjør noe med ( filtrerer ) tekstlinjene Skriver

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 16. desember 2004 Varighet: 3 timer Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

Filsikkerhet i Linux

Filsikkerhet i Linux Filsikkerhet i Linux Filer og brukere Standard Linux tilbyr filsikkerhet på brukernivå Alle brukere tilhører en eller flere grupper av brukere, med ett eller flere gruppemedlemmer Alle filer har tilhørighet

Detaljer

Håndtering av filer og kataloger

Håndtering av filer og kataloger Håndtering av filer og kataloger Filsystem-kommandoer i Linux Navigere i katalogstrukturen Lage, slette, kopiere, flytte og endre navn på filer og kataloger Lage linker til filer Finne/lokalisere filer

Detaljer

Linux distribusjoner

Linux distribusjoner Linux distribusjoner http://en.wikipedia.org/wiki/linux_distribution Ubuntu (kommer fra debian) Fedora (kommer fra Red Hat) CentOs (kommer fra Red Hat Enteprise) Hva er forskjellene? Kommersiell, ikke

Detaljer

Humanware Companion.

Humanware Companion. Humanware Companion. Humanware Companion er et Windows basert program. Dette brukes sammen med Victor Reader Stream eller ClassMate avspilleren for å organisere dine bøker, musikk, Podcast, innspille lydnotater

Detaljer

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen Grunnkurs i Windows Utforsker Nordre Land kommune IKT-avdelingen - 2 - Fil- og mappehåndtering med Windows Utforsker Innholdsfortegnelse Introduksjon...- 3 - Generelt om filbehandling...- 3 - Filbehandling...-

Detaljer

Forkurs i informatikk - Onsdag

Forkurs i informatikk - Onsdag Forkurs i informatikk - Onsdag Dagens formål: Få praktisk trening og bli kjent med det kommandobaserte programmet terminalen. Motivasjon: Når man programmerer eller raskt skal manøvrere seg gjennom mapper

Detaljer

Svar: 1. "ls eller ls -l for lang utlisting, "ls -a" for å ta med skjulte filer 2. "ls t*" 3. "ls /etc/??.*"

Svar: 1. ls eller ls -l for lang utlisting, ls -a for å ta med skjulte filer 2. ls t* 3. ls /etc/??.* 1A) Navigere i mapper Oppgave: Naviger til rot-nivå. Vis hvilke mapper du finner på rot-nivå. Naviger til /etc-mappa. List ut innholdet. Mens du står i /etc-mappa skal du ta en lang utlisting av innholdet

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Operativsystemer Operativsystemer Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

1 Diverse linuxtips. Innhold. 1.1 Klipp og lim med musen

1 Diverse linuxtips. Innhold. 1.1 Klipp og lim med musen 1 Diverse linuxtips Innhold 1 Diverse linuxtips 1 1.1 Klipp og lim med musen......................... 1 1.2 Virtuelle konsoller............................ 2 1.3 Teksteditorer...............................

Detaljer

Hvordan jobber vi ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux)

Hvordan jobber vi ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux) Velkommen Hvordan jobber vi ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux) Institutt for informatikk dag@ifi.uio.no Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi har sett enkle datamaskiner. Nå skal vi leke oss med roboter, og finne ut hvordan vi kan få dem til å gjøre forskjellige ting for oss. Steg

Detaljer

Min første tur på Linux med KDE

Min første tur på Linux med KDE Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: Kort introduksjon til KDE, et grafisk

Detaljer

Høgskoleni Østfold. Ny/utsatt EKSAMEN

Høgskoleni Østfold. Ny/utsatt EKSAMEN Høgskoleni Østfold Ny/utsatt EKSAMEN Emnekode: ITF22514 Emne: Operativsystemer og nettverk Dato: 8. januar 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærere: Jan Høiberg, Tore

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

For å sjekke at Python virker som det skal begynner vi med å lage et kjempeenkelt program. Vi vil bare skrive en enkel hilsen på skjermen.

For å sjekke at Python virker som det skal begynner vi med å lage et kjempeenkelt program. Vi vil bare skrive en enkel hilsen på skjermen. Kuprat Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Python Tema: Tekstbasert Fag: Norsk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon I dette kurset skal vi introdusere programmeringsspråket Python. Dette

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den siste av tre

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

MATLABs brukergrensesnitt

MATLABs brukergrensesnitt Kapittel 3 MATLABs brukergrensesnitt 3.1 Brukergrensesnittets vinduer Ved oppstart av MATLAB åpnes MATLAB-vinduet, se figur 1.1. MATLAB-vinduet inneholder forskjellige (under-)vinduer. De ulike vinduene

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF Helser Apprentice ComputerCraft PDF Introduksjon I denne leksjonen skal vi se nærmere på hvordan datamaskinene bruker såkalte helser for å reagere på ting som tastetrykk, museklikk og så videre. Etterhvert

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Skrivebordsflata. Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Skrivebordsflata. Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Filer og mapper i Windows Geir Maribu 7.9.2009 Lærestoffet er utviklet for faget LV299D IT verktøy Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene

Detaljer

Øving 0 - Xcode TDT4102

Øving 0 - Xcode TDT4102 Øving 0 - Xcode TDT4102 Frivillig Øving Mål for denne øvingen: Bli kjent med programmeringsverktøy Lage et første program kun med teksteditor og kompilator Lage et første program med Xcode Denne øvingen

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Linux-kommandolinje for nybegynnere. PVV-kurs 2013-09-19

Linux-kommandolinje for nybegynnere. PVV-kurs 2013-09-19 Linux-kommandolinje for nybegynnere PVV-kurs 2013-09-19 Linux-kommandolinje for nybegynnere Unix PVV-kurs 2013-09-19 Oversikt over kurset Innledning Grunnleggende konsepter Filer og kataloger Prosesser

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

DVD-Kopiering v. 1.1

DVD-Kopiering v. 1.1 DVD-Kopiering v. 1.1 For sikkerhetskopiering av dine DVDer Mac OS X Denne manualen vil vise deg hvordan du kan kopiere en DVD over på maskinen din, for så å brenne den på en tom DVD±R(W)-plate. Det skal

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling NY PÅ NETT Enkel tekstbehandling Innholdsfortegnelse Tekstbehandling... 3 Noen tips for tekstbehandling...3 Hvordan starte WordPad?... 4 Wordpad...4 Wordpad...5 Forflytte deg i dokumentet... 7 Skrive og

Detaljer

Installasjonsveiledning av Faktura Z

Installasjonsveiledning av Faktura Z Installasjonsveiledning av Faktura Z Innholdsfortegnelse INSTALLASJONSVEILEDNING AV FAKTURA Z 1 Innholdsfortegnelse 1 Oppstart av CD 1 Installasjon av Faktura Z 2 Installasjon av database 5 Programinfo

Detaljer

Hvordan velge lov eller forskrift

Hvordan velge lov eller forskrift Hvordan velge lov eller forskrift Bokmerker Klikk på tekstene i dette vinduet for å gå tilbake til hovedmeny, forord eller innholdsfortegnelse. Valg av lov eller forskrift Du kan velge alle lovene og forskriftene

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

Lagring i Linux. 1. Hvordan lagre tekst. Når du er ferdig med heftet skal du:

Lagring i Linux. 1. Hvordan lagre tekst. Når du er ferdig med heftet skal du: Lagring i Linux Når du er ferdig med heftet skal du: 1. Kunne lagre dokument på eget område på nettet. 2. Vite forskjell på å lagre i "priv" (privat) og "pub" (public) mappe. 3. Kunne opprette egne mapper.

Detaljer

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den.

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den. PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den. Steg 1: Velge tilfeldig

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

Digitale eller trykte utgaver av håndboken kan i sin helhet distribueres fritt til alle brukere av EPiServer CMS.

Digitale eller trykte utgaver av håndboken kan i sin helhet distribueres fritt til alle brukere av EPiServer CMS. Copyright Denne håndboken er beskyttet av opphavsrettsloven. Endring av innhold eller delvis kopiering av innhold er ikke tillatt uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.. Digitale eller trykte utgaver

Detaljer

Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er

Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er 18.1.2005, Geir Maribu, TISIP Læringsmål: Laste ned ISO-filer fra nettet, og brenne disse til en bootbar cd. ISO-filer trenger du bl.a dersom du skal installere

Detaljer

Bruk av Domenia Norges AS Webmail

Bruk av Domenia Norges AS Webmail Bruk av Domenia Norges AS Webmail Domenia Norges webmail finner du på adressen http://webmail.domenia.no Hva trenger jeg? Du trenger en e-postkonto, samt brukernavn og passord til denne kontoen. Dersom

Detaljer

Installere programmer, og filhåndtering

Installere programmer, og filhåndtering Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 3.2.2004 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 2 1 2.1 Installere programvare.............................

Detaljer

Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal

Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 2.3 20.03.2012 Beskrivelsene for hvert enkelt skritt er over hvert skjermbilde. Via Hageselskapets

Detaljer

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Av Asle Skauge Dette skal være en bruksanvisning som alle kan følge for å få lagt ut sitt personlige visittkort på internett. Hensikten med et slikt

Detaljer

UNIX/Linux brukerveiledning

UNIX/Linux brukerveiledning Dette bygger på tre artikler i RUN-NYTT 1991 og 1992: UNIX/Linux brukerveiledning UNIX og Linux. En kort oversikt over noen kommandoer Her følger en oversikt over UNIX- og Linuxkommandoer for ulike oppgaver

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 4. Experior - rich test editor for FitNesse - 4.1. Forord Denne rapporten inneholder installasjonsveiledning for Experior. Experior er tilpasset for installasjon i oppdragsgivers utviklingsmiljø. Det er

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

1 Pakkesystemet i Debian-distribusjonen. Innhold. 1.1 Innledning

1 Pakkesystemet i Debian-distribusjonen. Innhold. 1.1 Innledning 1 Pakkesystemet i Debian-distribusjonen Innhold 1 Pakkesystemet i Debian-distribusjonen 1 1.1 Innledning................................. 1 1.2 Enkel bruk av pakkesystemet....................... 2 1.2.1

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Harmonisert KS - ASAK Miljøstein AS

Harmonisert KS - ASAK Miljøstein AS Harmonisert KS - ASAK Miljøstein AS 1. Formål: Beskrive den praktiske bruken av KS-systemet. 2. Omfang: Alle 3. Ansvar: KS-ansvarlig i AM. 4. Gjennomføring: Oppdateres ved behov. 5. Registreringer: Ingen.

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Datamaskinene ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux)

Datamaskinene ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux) Velkommen Datamaskinene ved Ifi (inkludert en kort intro til Unix/Linux) Institutt for informatikk dag@ifi.uio.no Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem

Detaljer

Kom i gang med emedia

Kom i gang med emedia Kom i gang med emedia Rev. 1 IG Solutions, www.ig-solutions.com 1 Innholdsfortegnelse: Fremside 1 Innholdsfortegnelse 2 Hvordan lage plastkort 3 Legg til bakgrunnsbilde 4 Legg til foto 4 Legg til tekst

Detaljer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer Innhold R6.1 Startinnstillinger og utseende...3 R6.2 Tekst og bilder...................................................4 R6.3 Tale og staving...5

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

1. Profiler og variabler

1. Profiler og variabler Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Profiler og variabler Stein Meisingseth 26.05.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI3005 PowerShell 1. Profiler og variabler Resymé:

Detaljer

Crosswords and More. Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström, illustratør Richard Hultgren, programmerer

Crosswords and More. Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström, illustratør Richard Hultgren, programmerer Crosswords and More Av LäraMera Program AB og Leripa AB Pedagogikk og manus Grafikk Programmering Engelsk stemme Musikk Norsk Versjon Ann Truedsson, spesialpedagog Kristina Grundström, illustratør Richard

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Lynkurs i shellprogrammering under Linux

Lynkurs i shellprogrammering under Linux Lynkurs i shellprogrammering under Linux Interaktiv bruk av shell Shell/skall er en applikasjon som lar bruker taste inn tekstlige kommandoer til Linux en og en linje om gangen (leser linjer fra stdin).

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 0 for Mac Frist: Ingen (frivillig øving)

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR»

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på ASKIMNET slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord. 2. Gå i nettleseren (Internet

Detaljer

Brukermanual for TPB Reader 1.0 Norsk

Brukermanual for TPB Reader 1.0 Norsk Brukermanual for TPB Reader 1.0 Norsk Her følger en beskrivelse over hvordan man bruker programmet TPB Reader. Alle funksjoner i programmet samt bruk av hurtigtaster beskrives. Du kan også bruke mus og

Detaljer

Oppgaver del 2 Dokumenthåndtering

Oppgaver del 2 Dokumenthåndtering Oppgaver del 2 Dokumenthåndtering Oppgave 1 Synkronisere dokumentbibliotek med lokal PC (IKKE MAC)... 2 Oppgave 2 Opprette nytt dokument direkte fra SharePoint... 4 Oppgave 3 Opprette nytt dokument fra

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Snurrige figurer. Steg 1: En snurrig figur. Sjekkliste. Introduksjon

Snurrige figurer. Steg 1: En snurrig figur. Sjekkliste. Introduksjon Snurrige figurer Nybegynner Scratch Introduksjon Det er ganske enkelt å lage interessante animasjoner i Scratch. Her skal vi se hvordan vi kan flytte og snurre på figurer for å skape spennende mønstre.

Detaljer

Verktøy for boligkartlegging

Verktøy for boligkartlegging Verktøy for boligkartlegging Rapporter Versjon 3.0 Opprettet 15.05.2005 av Pål Guddal Sist endret 23.01.2007 av André Teig Bli kjent med Bokart- Rapporter Side 2 Hva er filter, og hva brukes de til? Filter

Detaljer

Linux-programmer som bruker regulæruttrykk: grep, sed, awk

Linux-programmer som bruker regulæruttrykk: grep, sed, awk Linux-programmer som bruker regulæruttrykk: grep, sed, awk grep * søking i tekstlige data grep [OPTIONS] REGEX [FILE...] Verktøy som finnes i alle Unix-lignende OS Leser en eller flere tekstfiler, eller

Detaljer

Microsoft. fra Word 2003

Microsoft. fra Word 2003 I denne veiledningen Microsoft Microsoft Word 2010 ser helt annerledes ut enn Word 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for

Detaljer