REFERANSE JOURNALNR. DATO LHAU-13/ / Møteinnkalling

Transkript

1 - Til medlemmer og varamedlemmer i Styret for Sølvberget KF og administrasjon REFERANSE JOURNALNR. DATO LHAU-13/ / Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Styret for Sølvberget KF Kiellandrommet, 2. etg. Sølvberget Møtedato: Tid: kl Med dette innkalles til møte. Eventuelt forfall må meldes snarest til utvalgets sekretær, telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Side 27/13 13/12458 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE Innstilling: Protokoll fra møtet godkjennes. 28/13 13/12382 KIELLANDSENTER OG LITTERATURHUS I STAVANGER - AVKLARINGER AV DRIFTSMODELL OG VIDERE FRAMDRIFT Innstilling: 1. Driftsmodellen med et Kiellandsenter som også skal være et litteraturhus (alternativ 1) legges til grunn for det videre arbeid med Kiellandsenter og Litteraturhus i Stavanger. 2. Videre prosjektering og innhold knyttes opp mot forprosjekt for rehabilitering av Kulturbanken, og de økonomiske konsekvensene av begge prosjektene vurderes i Handlings- og økonomiplanen for Saken oversendes rådmannen for videre behandling i Stavanger kommune. 29/13 13/12113 KVALIFIKASJONSKRAV FOR PERSONALE I FOLKEBIBLIOTEK - HØRING Innstilling: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til uttalelse, slik den fremkommer av saksutredningen. 30/13 13/5322 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2013 Innstilling: Styret for Sølvberget KF tar rapport for 2. tertial 2013 til orientering. 31/13 12/11615 REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR ROGALAND - HØYRING Innstilling: Styret for Sølvberget KF godkjenner framlegg til fråsegn, slik det går fram av saksutgreiinga.

3 Sak 27/13 Saksfremlegg SØLVBERGET KF REFERANSE JOURNALNR. DATO LHAU-13/ / Sakens planlagte utvalgsbehandlinger: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 27/ GODKJENNING AV PROTOKOLL STYREMØTE Forslag til vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes.

4 Sak 27/13 REFERANSE JOURNALNR. DATO LHAU-13/ / Møteprotokoll Styret for Sølvberget KF Møtested: Kiellandrommet, 2. etg. Sølvberget Møtedato: Tid: kl Møteleder: Merete Eik Til stede på møtet Medlemmer: Merete Eik, Per A. Thorbjørnsen, Eilef A. Meland og Sigrun Hetland Grøtteland Forfall: Gulale Samiei Varamedlemmer: Ingen møtte Dessuten møtte: Marit Egaas og Lillian Hauge fra administrasjonen Tilhørere: 0 Før møtet var det presentasjon av nytt lederteam, Sissel Dahle, Anne Liv Tønnessen og Roar Houen

5 Sak 27/13 20/13 13/10098 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR STYREMØTE Behandling: Sigrun Grøtteland oppført både tilstede og med forfall. Tilstede slettes Vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes. 21/13 12/13192 DISPONERING AV OVERSKUDD FOR 2012 Behandling: Per A. Thorbjørnsen fremmet et tilleggsforslag punkt Styret mener på et prinsipielt grunnlag at denne form for investeringer jfr. punkt 1. d er Stavanger eiendoms klare ansvar. Det søkes SE om tilbakebetaling av beløpet etter nærmere avtale. Votering: Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Mindre forbruk i driftsregnskapet for 2012, kr disponeres som følger: a Nye Sølvberget kompetanseheving b Sølvberget blir miljøfyrtårn c Åpningsarrangement og markedsføring ny første etasje d Investeringer, klargjøring av kafelokale for utleie e Selvbetjeningsløsning Madla bibliotek (investering) Styret mener på et prinsipielt grunnlag at denne form for investeringer jfr. punkt 1. d er Stavanger eiendoms klare ansvar. Det søkes SE om tilbakebetaling av beløpet etter nærmere avtale. Votering: Enstemmig vedtatt

6 Sak 27/13 22/13 13/4675 ÅRSBUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Behandling: Styreleder fremmet nytt punkt i forslag til vedtak: Kompensasjonen for lønnsoppgjør økes fra 2014, for å rette opp skjevheter i forhold til nabokommunene og andre det er naturlig å sammenligne seg med. Kulturhussjef og styreleder får fullmakt til å beregne en rimelig kompensasjon som oversendes rådmannen som en del av budsjettbehandlingen. Votering: Enstemmig vedtatt Endringsforslag fra Per A. Thorbjørnsen Punkt 1 får prioritet 2 Punkt 2 får prioritet 1 Det fremlegges også egen sak snarest vedr. Obstfelderjubileum 2016, prosjektbeskrivelse og finansiering. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2014 og Handlings- og økonomiplan for Sølvberget KF. 2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med rådmannen. 3. Kompensasjonen for lønnsoppgjør økes fra 2014, for å rette opp skjevheter i forhold til nabokommunene og andre det er naturlig å sammenligne seg med. Kulturhussjef og styreleder får fullmakt til å beregne en rimelig kompensasjon som oversendes rådmannen som en del av budsjettbehandlingen. 4. Budsjettforslag drift: Punkt 2 får prioritet 3, punkt 3 får prioritet 2 Det fremlegges også egen sak snarest vedr. Obstfelderjubileum 2016, prosjektbeskrivelse og finansiering. Votering: Enstemmig vedtatt 23/13 13/10077 UBETJENT BIBLIOTEK PÅ MADLA

7 Sak 27/13 Vedtak: 1. Åpningstidene på Madla bibliotek utvides fra 45 t pr uke til 97 t pr uke. I 52 t pr uke er biblioteket ubemannet. 2. Det investeres i teknologisk løsning for å få dette til. Denne finansieres ved omdisponering av fjorårets overskudd på kr til dette formål. 24/13 13/10096 INTERNASJONALT KULTURNETTVERK - STATUSRAPPORT SEPTEMBER 2013 Vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 25/13 13/10161 VIKTIGE REFERANSEPROSJEKT I ARBEIDET MED "NYE SØLVBERGET" Behandling: Styreleder foreslo å plukke ut enkelte prosjekt til presentasjon på styreseminaret Vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 26/13 13/1934 KULTURHUSSJEFEN ORIENTERER Behandling: Fellesforslag fra styret: Kulturhussjefen får fullmakt til å forhandle med Rune Helgø om forlenging av leieavtale for Valbergtårnet fram til Neste styremøte flyttes til 8. november kl Planlagt styreseminar flyttes til 8. november kl Votering ble enstemmig vedtatt Vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering.

8 Sak 27/13 Kulturhussjefen får fullmakt til å forhandle med Rune Helgø om forlenging av leieavtale for Valbergtårnet fram til Neste styremøte flyttes til 8. november kl Planlagt styreseminar flyttes til 8. november kl Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Stavanger, Merete Eik leder Per A. Thorbjørnsen nestleder Gulale Samiei medlem Eilef A. Meland medlem Sigrun Grøtteland ansattes rep.

9 Sak 28/13 Saksfremlegg SØLVBERGET KF REFERANSE JOURNALNR. DATO ISA-13/ / Sakens planlagte utvalgsbehandlinger: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 28/ KIELLANDSENTER OG LITTERATURHUS I STAVANGER - AVKLARINGER AV DRIFTSMODELL OG VIDERE FRAMDRIFT Forslag til vedtak: 1. Driftsmodellen med et Kiellandsenter som også skal være et litteraturhus (alternativ 1) legges til grunn for det videre arbeid med Kiellandsenter og Litteraturhus i Stavanger. 2. Videre prosjektering og innhold knyttes opp mot forprosjekt for rehabilitering av Kulturbanken, og de økonomiske konsekvensene av begge prosjektene vurderes i Handlings- og økonomiplanen for Saken oversendes rådmannen for videre behandling i Stavanger kommune.

10 Sak 28/13 Saken gjelder Sølvberget arbeider med innplassering av et Kiellandsenter og Litteraturhus i Kulturbanken og muligheter for statlig finansiering av dette. For å komme videre i arbeidet er det behov for avklaringer i forhold til framtidig driftsmodell og videre framdrift. Bakgrunn for saken Formannskapet vedtok i sak 212/12 1. Prosjekt Kiellandsenter/litteraturhus fase 1 blir vidareført til Midlar til vidareføringa vil bli vurdert i handlings- og økonomiplan Det skal i løpet av prosjektperioden utarbeidast eit skisse-/forprosjekt for rehabilitering av Kulturbanken, der ein syner mogleg innpassing av eit Kiellandsenter/litteraturhus i delar av bygget. Kostnadsoppstillinga må i tillegg til det byggtekniske også omfatta oppbygging av utstillingar og eventuell etablering av kafé. 3. Kiellandsenteret/litteraturhusets framtidige innhald og profil, organisering og finansiering må gjerast tydelegare og avklarast i løpet av prosjektperioden, jf. problemstillingar i saksframlegget. Etter vedtaket i formannskapet i sak 212/12 er det gjennomført møter med Kulturdepartementet, MUST, Riksantikvaren og forrige kulturminister, bl.a. for å diskutere muligheter for statlig finansiering. Parallelt har den politiske arbeidsgruppen for Kulturbanken fullført sitt arbeid for å lage en helhetlig disposisjonsplan for bygget. Muligheter for statlig driftstilskudd Kulturdepartementet gir bare driftsstøtte til forfattersentre gjennom museumsmidlene på statsbudsjettet. Det gis ikke driftsstøtte til litteraturhus, fordi departementet mener folkebibliotekene er kommunenes litteraturhus. En «Stavangermodell», der litteraturhuset er knyttet opp mot biblioteket og Sølvberget KF kan likevel være interessant for departementet å se nærmere på - dette på grunn av prosjektets samorganisering, og unike karakter av å være både forfattersenter og litteraturhus. En slik modell vil ha stor overføringsverdi nasjonalt. Det må presiseres at dette er signaler gitt av forrige kulturminister. En samarbeidsmodell med Museum Stavanger (MUST) om drift av Kiellandsenter må ha en sterk museumsforankring dersom den skal kvalifisere til statsstøtte. Det er ikke spesielle midler til forfattersentre på statsbudsjettet, og heller ingen nasjonal politikk på dette feltet. Hvert prosjekt vurderes spesielt, og ofte er det en sterk lokal lobby som arbeider for statlig finansiering (f.eks. Garborgsenteret). Innholdsutvikling og innplassering i Kulturbanken Et Kiellandsenter og litteraturhus er tenkt i Kulturbankens underetasjer, 1. etasje og på mesaninen.

11 Sak 28/13 Riksantikvaren har igangsatt fredningsvedtak for bygget, og det skal behandles som fredet fram til endelig vedtak foreligger. Riksantikvaren ser det som positivt at man ønsker å åpne store deler av bygget for publikum samtidig som byggets særpreg og historie ivaretas. Riksantikvaren stiller seg i utgangspunktet positiv til etablering av en kafe i byggets 1. etasje, og er også i utgangspunktet positiv til tiltak for å sikre toalettfasiliteter og universell utforming. Innplassering i deler av Kulturbanken er nært knyttet opp til framtidig rehabilitering av bygningen. Det er behov for omfattende rehabilitering, spesielt gjelder dette ventilasjonsanlegget og andre tekniske installasjoner. Mange av utfordringene når det gjelder vernebestemmelser er knyttet til første etasje. Utforming av innholdet her og ikke minst, dialog med Riksantikvaren, må knyttes sammen med forprosjektering av rehabilitering for Kulturbanken som helhet. Sølvberget har nedsatt en ekstern referansegruppe for å gi innspill i arbeidet med Kiellandsenter og litteraturhus. Gruppen består av Marianne Hogsnes, lærer, Kristoffer Kinden Endresen, produsent, Remi Nilsen, redaktør, Cecilie Christ, STAS, Kristin Auestad Danielsen, forfatter, Christian Åsbø, arkitekt, Jeanette Jensen, næringsdrivende. Referansegruppen arbeider med spørsmål knyttet opp mot innholdsproduksjon, lokale forfattere og forskere, publikumsbygging og målgrupper for Kiellandsenteret og litteraturhuset. Arbeidet med innholdsutvikling og finansiering av Kiellandsenter og litteraturhus har utkrystallisert tre alternativer for organisering videre. ALTERNATIV 1: Det etableres et Kiellandsenter som også skal være et litteraturhus, og som drives av Sølvberget KF Modellen er i tråd med formannskapets enstemmige vedtak fra september 2009, med bakgrunn i Stavanger kommunes handlingsplan for litteratur og ytringsfrihet fra 2006, Kielland-utredningen fra 2007 og forprosjektet Kiellandsenter fra Formålet er å skape et senter for forfatteren og samfunnsrefseren Kielland, og byens øvrige forfattere, samt et litteraturhus for litteraturformidling, debatt, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det er en viss mulighet for statsstøtte med denne driftsmodellen, men det må gjøres et betydelig arbeid lokalt for å selge dette inn til Kulturdepartementet. Ved siden av mulighetene for statlig driftsstøtte er det mulig å innhente prosjektmidler fra ulike institusjoner og organisasjoner. Gjennom tilknytning til Sølvberget (bibliotek, Kapittel Fribyordningen o.a.), og gjennom å være både forfattersenter og et litteraturhus, er driftsmodellen unik i norsk sammenheng. For Kulturdepartementet er dette presentert som «Stavangermodellen». Det anbefales at denne modellen fortsatt legges til grunn for det videre arbeidet. ALTERNATIV 2: Det etableres et Kiellandsenter som drives av MUST, samlokalisert med et litteraturhus som drives av Sølvberget. Denne modellen ligner på Garborgsenteret på Bryne, men der er museumsforankringen mye sterkere da det også finnes to museumsanlegg knyttet til Garborg. I tillegg er Garborgsenteret et nybygg som har tatt hensyn til at bibliotek og forfattersenter er samlokalisert.

12 Sak 28/13 Mulighetene for statlig støtte med denne modellen anses som usikre, og det må uansett gjøres et betydelig arbeid lokalt for å selge dette inn til Kulturdepartementet. Det er mulig å hente inn prosjektmidler på samme måte som for alternativ 1. Forfattersentre finansieres med museumsmidler, som til nå ikke har gått til samarbeidsprosjekter av denne typen og det er heller ikke lagt til rette for dette i regelverket. MUST stiller seg avventende og vil vurdere saken om de får en henvendelse fra Stavanger kommune. Mest problematisk med denne modellen, er framdriften i prosjektet. Det er usikkert når denne typen senter vil kunne realiseres ettersom MUST har flere andre store satsinger på trappene. Modellen anbefales derfor ikke. ALTERNATIV 3: Det etableres et Kiellandsenter som drives av MUST. Sølvberget fortsetter arbeidet med etableringen av et litteraturhus i Kulturbanken Denne modellen har ikke vært diskutert tidligere. Arbeidet med prosjektet fra 2009 til i dag har vært litterært fundert, og litteratur og tematikk hos Kielland aktualisert gjennom formidling og debatt har stått helt sentralt. Modellen betyr eventuelt etablering av et forfattersenter med sterk museumsforankring et annet sted enn Kulturbanken. Et litteraturhus uten Kiellandsenter vil fortsatt ha fokus på lokale forfattere, men ikke utstillinger o.a. Det er muligheter for statlig støtte til et musealt Kiellandsenter, men et litteraturhus må finansieres med kommunale midler, prosjektmidler og sponsorstøtte. Denne modellen anbefales ikke. Den er ikke tilstrekkelig utredet, og bryter med intensjonene i tidligere utredninger og saker. Innhold i et slikt prosjekt er også nokså uklart. Økonomi og videre framdrift for arbeidet Rehabilitering av Kulturbanken er en betydelig investering. Det er tidligere antydet at det vil koste 30 mill, men det er grunn til å tro at utgiftene blir langt høyere enn dette. Investeringsutgifter knyttet til etablering av Kiellandsenter og litteraturhus er av en helt annen størrelse. Disse er først og fremst knyttet til utstyrspark og utarbeidelse av utstilling. Det er mulig å søke om statlig støtte til dette gjennom både Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet, samt institusjoner som Fritt Ord. Det er trolig også mulig å finne private sponsorer. Et samarbeid med andre institusjoner i regionen, som for eksempel Nasjonalt Garborgsenter er også en mulighet. Det må være et mål å innhente størst mulig andel ekstern støtte og sponsormidler til investeringene. Nasjonalt Garborgsenter innhentet i 2010 hele 9,3 millioner kroner i gaver og sponsormidler. Kiellandsenter og litteraturhus bør ha som mål å innhente støtte i samme størrelsesorden. Når det gjelder årlige driftsutgifter, bør dette ses i sammenheng med total drift av Kulturbanken. Inntjeningspotensialet i et rehabilitert bygg vil være stort, anslagsvis 3 mill kroner årlig, inkludert leietakere og møteroms- og arrangementsutleie. Beløpet er avhengig av profil og strategi for valg leietakere, og dette bør utredes som en del av den videre prosjektering av Kulturbanken. Dette er leieinntekter som kan brukes til å finansiere driften av Kiellandsenter og Litteraturhus.

13 I tillegg til kommunens andel, har Rogaland fylkeskommune signalisert vilje til å gi driftsstøtte. Et eventuell statlig bidrag til driften kommer i tillegg. Prosjektmidler og formidlingsmidler kan også søkes inn til senteret. Sak 28/13 Driften av Kulturbanken koster i dag 2,5 millioner kroner, med en driftsstøtte fra Stavanger kommune på 1,6 millioner kroner. Prosjektering og innholdsutvikling av Kiellandsenter og litteraturhus i Kulturbanken må gå parallelt med utredning om rehabilitering av bygget. Uten et detaljert forprosjekt for rehabilitering av Kulturbanken er både mulighetene og kostnadene ved etablering av Kiellandsenter og litteraturhus svært usikre. Ingen av prosjektene er prioritert i kommunens kulturarenaplan eller gjeldende handlings- og økonomiplan. Det er naturlig å vurdere dette i forbindelse med Handlings- og økonomiplan for SØLVBERGET bibliotek- og kulturhussjef Saksbehandler: Ingeborg Sanner

14 Sak 29/13 Saksfremlegg SØLVBERGET KF REFERANSE JOURNALNR. DATO MEG-13/ / Sakens planlagte utvalgsbehandlinger: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 29/ KVALIFIKASJONSKRAV FOR PERSONALE I FOLKEBIBLIOTEK - HØRING Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til uttalelse, slik den fremkommer av saksutredningen.

15 Sak 29/13 Saken gjelder Kulturdepartementet sendte 27. september ut forslag til ny forskrift med kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek. Frist for uttalelse er 8. november Forskriftene skal erstatte forskrift av 5. januar 1987 nr. 3 om personale i kommunale folkebibliotek som følge av endring i lov om folkebibliotek vedtatt 17. juni Lovendringene og de nye forskriftene vil tre i kraft 1. januar Alle kommuner er i loven pålagt å ha et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef. Lovpålegget om fagutdanning gjelder bare biblioteksjefen. Høringsbrevet viser til personalets kompetanse som den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig forsvarlig bibliotektjeneste, og må ses i sammenheng med de funksjoner et moderne folkebibliotek skal fylle, både som kunnskapsalmenning, kulturarena og for aktiv formidling. De nye forskriftene er en forenkling og tydeliggjøring av de kvalifikasjonskrav som var nedskrevet i tidligere forskrifter med retningslinjer. I høringsbrevet blir det påpekt at med stadige endringer i utdanningsmarkedet og forventninger til utvikling i bibliotekene vil det ikke lenger være mulig å knytte en godkjenning for fagutdanning til spesifikke utdanningstilbud. Departementet mener at forskjellige fagkombinasjoner bør kvalifisere til biblioteksjefstillinger, men at godkjent fagutdanning som hovedregel skal ha minimum bachelorgrad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning. Forslag til uttalelse Kvalifisert personale er en viktig faktor for å ha gode folkebibliotek. En lovpålagt fagutdanning har medvirket til at bibliotekene i de mindre kommunene har fått en bedre kompetanse, selv om en ikke har nådd målet om faglært biblioteksjef i alle kommuner. 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning vil oppfylle kravene om fagutdanning, men det vil ikke være tilstrekkelig med erfaring fra arbeid i bibliotek for å kompensere for manglende formell kompetanse. Det er ulike stillingstyper i bibliotek, og mange av stillingstypene gir liten innsikt i de funksjoner et moderne folkebibliotek skal fylle, eller den strategiske kompetanse som kreves på ledernivå for å gjennomføre en god utvikling av biblioteket. Departementet peker på mulig interkommunalt samarbeid for å kunne få tilstrekkelig kompetanse i bibliotekene. Dette er et svært godt alternativ. Stavanger har et av landets mest aktive og utviklingsorienterte bibliotek, og kommunen vil kunne bidra med bibliotekkompetanse til kommuner i regionen som har vanskeligheter med å skaffe seg den kompetanse som bibliotekloven krever. Det foreslås en forenkling av prosedyrene for at kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse kan ansette biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. Dette defineres til bibliotek som har minst fem ansatte som allerede oppfyller kvalifikasjonskravene. Dette er en grei indikator, og en praktisk forenkling av regelverket.

16 Sak 29/13 SØLVBERGET bibliotek- og kulturhussjef Saksbehandler: Marit Egaas Vedlegg: Høringsnotat fra Kulturdepartementet

17 Sak 29/13 Høring Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek 1. INNLEDNING Kulturdepartementet viser til vedtak i Stortinget av 17. juni 2013 om endringer i lov om folkebibliotek, jf. Prop. 135 L ( ) og Innst. 467 L ( ). Som en følge av lovendringen utarbeides ny forskrift. Lovendringene og den nye forskriften vil tre i kraft 1. januar KVALIFIKASJONSKRAVET 2.1.Bakgrunn Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig forsvarlig bibliotektjeneste, og denne må sees i sammenheng med de funksjonene et folkebibliotek skal fylle. De viktigste elementene i folkebibliotekenes samfunnsoppdrag fremgår av formålsparagrafen å sikre alle fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Formålsparagrafen i den nye bibliotekloven 1 fremhever at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, og at folkebibliotekene skal drive aktiv formidling. Forskriftens krav til bibliotekfaglig kompetanse må derfor reflektere at bibliotekledere skal ha kompetanse til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena på en innovativ og fremtidsrettet måte. Det er også formålstjenlig at biblioteklederen har kompetanse på aktiv formidling for å kunne oppfylle bibliotekets lovpålagte funksjon på en god måte. Den nye bibliotekloven 5 om kompetanse lyder: Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Departementet kan dispensere fra bestemmelsen i særskilte tilfeller og gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. Når det gjelder kompetanse i fylkeskommunen, lyder den nye bibliotekloven 7: Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. Det følger av gjeldende forskrift 3 om kvalifikasjonskrav og dispensasjonsadgang at kommunen skal ha fagutdannet biblioteksjef, og at det ved utlysning av ledig stilling som biblioteksjef skal stilles krav om fagutdanning. Forskriften 2 definerer i dag hvilken fagutdannelse en biblioteksjef må ha: Med fagutdannet biblioteksjef forstås: - kandidat med bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo eller tilsvarende nordisk utdanning; - kandidat med bachelor- eller høyere grad, med minst 120 studiepoeng bibliotekspesifikke fag i fagkretsen, eller tilsvarende utdanning innen eldre gradsstruktur, der 120 studiepoeng tilsvarer 40 vekttall, eller tilsvarende nordisk utdanning. I bestemmelsen henvises det også til bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, nå Høgskolen i Oslo og Akershus, eller tilsvarende nordisk utdanning. Gjeldende forskrift er supplert med veiledende retningslinjer for annen faglig kompetanse som oppfyller kvalifikasjonskravet til fagutdannet biblioteksjef. Det er tidligere ABM-utvikling[1] som har utarbeidet innholdet i retningslinjene. At folkebibliotekenes rolle og innhold er i endring, bør reflekteres i den bibliotekfaglige utdannelsen. Det vil i dag være behov for kompetanse på en rekke nye områder, både knyttet til lederskap, teknologi og formidling. Siden det er mer enn én type utdannelse og flere relevante fagkombinasjoner som i dag vil kunne anses som «fagutdannelse», må dette reflekteres i regelverket. Innholdet i ny forskrift må være oppdatert slik at kvalifikasjonskravet bedre tilpasses dagens utdanningssystem som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp. Høsten 2013 tilbyr følgende utdanningsinstitusjoner bibliotekfaglig utdanning i Norge: Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180 studiepoeng) Årstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (30 studiepoeng)

18 Sak 29/13 Universitetet i Tromsø (UiT) Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor (180 studiepoeng) Medievitenskap Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor (180 studiepoeng) Medie- og dokumentforvaltning Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor, inkludert fordypning 4. og 5. semester i bibliotekrelaterte emner og praksis (180 studiepoeng) Universitetet i Agder (UiA) Skolebibliotekkunnskap bachelor (180 studiepoeng) 2.2.Vurdering Kravene til bibliotekfaglig kompetanse bør tilpasses de endringsprosesser som skjer i bibliotekene og i utdanningen. Da lov om folkebibliotek ble vedtatt i 1985 fantes det bare én utdanning i Norge som ga bibliotekkompetanse. I dag er det flere undervisningsinstitusjoner som tilbyr forskjellige fag som bør anses som relevant fagutdannelse. Forskriftsteksten bør gjenspeile dette. Det er ikke dekkende å kun vise til én bestemt bibliotekarutdannelse. Selv om henvisningen til bibliotekareksamen tas ut vil slik eksamen fortsatt være kvalifiserende som en bachelor eller høyere grad. Ved å fjerne henvisningen til bestemte undervisningsinstitusjoner vil ikke en enkelt utdanningsinstitusjon kunne definere hva som ligger i kravet. Med stadige endringer i utdanningsmarkedet og forventningene til et folkebibliotek i utvikling, vil det ikke lenger være mulig å knytte en godkjenning av kompetanse kun til spesifikke utdanningstilbud. Flere fag vil etter departementets syn være bibliotekfaglig relevante. Eksempler på bibliotekfaglig relevante fag er: - litteraturvitenskap og -formidling - biblioteknettverk, fjernlån og digitale tjenester - bibliotekets samfunnsmessige rolle - formidling overfor spesielle brukergrupper - kunnskapsorganisasjon (katalogisering, klassifikasjon, emneindeksering) - opplysnings- og litteratursøkning - digitale bibliotektjenester - samlingsutvikling - pedagogisk veiledning i bibliotek Videre vil bibliotekrelevante fag som i en bachelorgrad kombineres med andre fag også føre til en relevant utdannelse. Eksempler på andre fag er: - økonomi, administrasjon og personalledelse - IKT - pedagogisk kompetanse - kulturfag I tillegg mener departementet at ulike bibliotekrelevante fagkombinasjoner, ved en påbygning på en bachelorgrad, bør regnes som kvalifiserende ved ansettelse av biblioteksjefstillinger i kommunale folkebibliotek og for bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen. Ved å godta forskjellige fagkombinasjoner som kvalifiserende, vil vi kunne få biblioteksjefer som er godt rustet til kunne møte samfunnsutviklingens krav til bibliotekene. Det vil også være lettere å tilpasse fagutdanningen ved eventuelle endringer i utdanningssystemet i fremtiden. En fagutdannet biblioteksjef bør etter departementets oppfatning som hovedregel ha minimum bachelorgrad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning. Departementet mener at en kandidats praktiske erfaring fra bibliotek også bør kunne vektlegges og til en viss grad erstatte formell fagutdanning. Det er etter departementets syn ikke nødvendig med den bibliotekspesifikke påbygningen når kandidaten kan vise til mer enn for eksempel tre års praktisk erfaring i bibliotek. Kommunen og fylkeskommunen må i det enkelte tilfelle vurdere denne kompetansen opp mot de formelle krav som følger av 2 i forslaget til forskrift. Departementet mener det ikke er behov for henvisninger til nordisk utdanning og eldre gradsstruktur i selve forskriftteksten. Slik kvalifikasjon vil fortsatt oppfylle kompetansekravet da departementet foreslår å gjøre bestemmelsen fleksibel ved at «tilsvarende utdanning» godkjennes. På denne måten avgrenses ikke godkjent utenlandsk utdanning til kun nordisk, men legger til rette for at også studier i andre land oppfyller kravene.

19 Sak 29/13 Gjeldende forskrift 2 inneholder i dag generelle definisjoner av hva som er «godt utbygd bibliotektjeneste» og «bred bibliotekfaglig kompetanse». Departementet mener det ikke er behov for en egen bestemmelse om definisjoner. Departementet foreslår at hva som menes med bred bibliotekfaglig kompetanse fastslås som vilkår for unntak fra kvalifikasjonskravet, jf. forslagets 4 om særlig unntaksadgang. I gjeldende veiledende retningslinjer er samarbeid mellom kommunene og nærmere beskrivelse av kvalifikasjonskravet nedfelt. I departementets forslag til ny forskrift følger dette av selve forskriftsbestemmelsene. Det har vært et mål for departementet å utforme ny forskrift slik at den blir enkel å forholde seg til i praksis. Forslaget er ment å være dekkende slik at eksisterende veiledende retningslinjer blir overflødige. Nasjonalbiblioteket vil fortsatt veilede kommunene ved behov. 2.3.Departementets forslag Departementet legger til grunn et likt kvalifikasjonskrav for den nye bibliotekloven 5 om kompetanse i kommunale folkebibliotek og 7 om fylkeskommunens bibliotekfaglige kompetanse. Departementet foreslår at ny forskrift 2 får navnet «Kvalifikasjonskrav». Videre foreslår departementet at de generelle definisjonene av «godt utbygd bibliotektjeneste» og «bred bibliotekfaglig kompetanse» i gjeldende forskrift 2 ikke videreføres i ny forskrift, men at «bred bibliotekfaglig kompetanse» konkretiseres som et vilkår for unntak fra kompetansekravet. Departementet foreslår at kandidat med bachelorgrad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning også vil oppfylle kvalifikasjonskravet om fagutdanning. Påbygningen er likevel ikke nødvendig der kandidaten kan vise til mer enn tre års praktisk erfaring i bibliotek. Departementet ønsker innspill på om tre års praktisk erfaring er tilfredsstillende for å kompensere for manglende formell kompetanse. Henvisninger til konkrete undervisningsinstitusjoner, nordisk utdanning og eldre gradsstruktur foreslås ikke videreført i ny forskrift. 3. DISPENSASJONSADGANG 3.1.Bakgrunn Det følger av bibliotekloven 5 andre ledd at departementet kan dispensere fra Kompetansekravet i bestemmelsens første ledd i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen er regulert i gjeldende forskrift 3. I første omgang åpnes det for midlertidig dispensasjon etter søknad til Kulturdepartementet der kommunen kan dokumentere at det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker til utlyst biblioteksjefstilling. I slike tilfeller skal dispensasjon normalt gis for to år og under vilkår om at kandidaten gjennomgår et utdanningsopplegg. Stillingen skal lyses ut om igjen etter at de to årene med midlertidig dispensasjon er utløpt. Dersom det fremdeles ikke melder seg en kandidat med formell fagkompetanse, kan det dispenseres for at vedkommende som har vært ansatt i stillingen med midlertidig dispensasjon, kan få fast dispensasjon. Fast dispensasjon gis på vilkår av at vedkommende gjennomgår et mer omfattende utdanningsopplegg. Gjeldende forskrift 3 Kvalifikasjonskrav og dispensasjonsadgang lyder: Kommunen skal ha fagutdannet biblioteksjef. Ved utlysing av ledig stilling som biblioteksjef skal det stilles krav om fagutdanning. Kulturdepartementet kan dispensere fra kravet dersom kommunen dokumenterer at det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker. I slike tilfeller skal dispensasjon normalt gis for to år. En innvilget dispensasjon opphører ved ledighet i biblioteksjefstillingen. Dispensasjonen opphører også dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens folkebiblioteksystem fører til at det opprettes nye stillinger for bibliotekfaglig personale. En forutsetning for dispensasjon er at den som tilsettes, gjennomgår innføringskurs som i tilfelle gjelder stillingen. Dersom en stilling etter endt dispensasjonsperiode lyses ut uten at det melder seg fagutdannet søker, kan Kulturdepartementet godkjenne at den som har hatt stillingen tilsettes fast, på vilkår av at vedkommende forplikter seg til å gjennomgå utdanningsopplegg som Kultur- og kirkedepartementet fastsetter for stillingen. I slutten av 2012 var det 307 kommuner som hadde fagutdannet biblioteksjef, mens 122 ikke

20 Sak 29/13 hadde det. Av de 122 kommunene uten fagutdannet biblioteksjef er de fleste kommuner med færre enn innbyggere. Totalt er det bare mellom 5 7 pst. av befolkningen som bor i en kommune der folkebiblioteket har biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. 62 kommuner har dispensasjon fra kompetansekravet. 3.2.Vurdering Dispensasjonsordningen, med tilhørende utdanningsopplegg, var i utgangspunktet ment som en overgangsordning frem til alle kommuner hadde fått på plass kompetent biblioteksjef. Erfaringen viser at det ofte er de samme kommunene som søker om dispensasjon igjen og igjen. Det følger av den nye bibliotekloven 5 om kompetanse at det skal være anledning til å søke om dispensasjon fra kompetansekravet for kommunale folkebibliotek. Denne adgangen gjelder ikke tilsvarende for kravet til fagkompetanse ved fylkeskommunen, jf. ny biblioteklov 7. Etter lovendringen vil det kun være anledning til å søke om fast dispensasjon, jf. Prop. 135 L ( ). Dispensasjon fra kravet om fagutdannet biblioteksjef vil kun være aktuelt der kommunene har lyst ut stillingen offentlig, uten at det har meldt seg kvalifiserte søkere. Det fremheves i lovforarbeidene at det ved vurdering av dispensasjon vil legges vekt på om kompetansekravet i stedet kan oppfylles ved samorganisering mellom kommuner, eller ved å tilby aktuelle kandidater tilleggsutdannelse. I tråd med regjeringens bibliotekpolitikk, der større og mer robuste enheter er en målsetting, vil interkommunalt samarbeid der flere typer fagkompetanse nyttiggjøres, være ønskelig. Departementet mener vilkåret om obligatorisk opplæring for å innvilge dispensasjon ikke har fungert etter hensikten og har gitt få synlige resultater. Det har i løpet av de siste årene vært synkende deltakerantall og få som fullfører hele utdanningsopplegget. Med lov- og forskriftsendringene vil utdanningsopplegget fases ut. Det å fjerne kravet vil gi kommunene større grad av fleksibilitet og handlingsrom til selv å velge den kandidaten de mener er best egnet til stillingen. Kommunen må selv ta ansvar for videre opplæring av biblioteksjefen, som for alle andre kommuneansatte. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at ansvaret for å vurdere søknader om dispensasjon fortsatt bør delegeres til Nasjonalbiblioteket. Dispensasjoner gitt før ny forskriften trer i kraft vil fremdeles gjelde. Departementet legger til grunn at det kursopplegget som er knyttet til gjeldende dispensasjoner, fullføres etter gjeldende planer. Nasjonalbiblioteket vil informere kommunene og utdanningsinstitusjonene som berøres av endringene i bibliotekloven og den nye forskriften. Der en kommune har ansatt en biblioteksjef etter dispensasjon, vil dispensasjonen i utgangspunktet gjelde så lenge vedkommende er ansatt i sjefsstillingen. Det følger av gjeldende forskrift at dispensasjon opphører dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens folkebiblioteksystem fører til at det opprettes nye stillinger for bibliotekfaglig personale. Dette kunne særlig være aktuelt der biblioteksjefen var ansatt på midlertidig dispensasjon og det senere ble opprettet nye bibliotekstillinger som fikk søkere med bibliotekfaglig kompetanse. På bakgrunn av at det etter endringene i bibliotekloven nå kun er anledning til å søke om fast dispensasjon, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å videreføre denne opphørsbestemmelsen. Innvilget fast dispensasjon vil dermed gjelde helt til stillingen blir ledig og lyses ut på nytt. 3.3.Departementets forslag Det følger av den nye loven at det er anledning til å søke om fast dispensasjon i særskilte tilfeller. Departementet foreslår at dispensasjon kun skal være aktuelt der kommunene først har lyst ut stillingen offentlig uten at det har meldt seg kvalifiserte søkere. Søknad om fast dispensasjon sendes Nasjonalbiblioteket. Det bør i vurderingen av søknaden legges vekt på hvorvidt interkommunalt samarbeid med nabokommunene er vurdert, eller om kompetansekravet kan oppfylles ved etter- eller videreutdanning. Departementet foreslår at kravet om obligatorisk opplæring fjernes og at utdanningsopplegget i Nasjonalbibliotekets regi fases ut når ny forskrift trer i kraft. Påbegynte kurs bør fullføres. Kommunen må selv ta ansvar for videre opplæring av biblioteksjefen. Forutsetningen om at dispensasjonen opphører dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens