MASTERPLAN FOR SANDNES ØST

Transkript

1 MASTERPLAN FOR SANDNES ØST Langsiktig utviklingsprogram for nye byområder og kriterier for videre planlegging Vedtatt av Sandnes bystyre den Sak 44/10

2 Forord Under utarbeidelsen av gjeldende kommuneplan for perioden påpekte regionale myndigheter bl.a. behovet for omfattende transportutredninger som skulle legges til grunn for prioritering av fremtidige utbyggingsområder. Både fjordkryssing og fremtidige bybanetraséer ble nevnt. Med bakgrunn i dette signaliserte regionale myndigheter at det ikke ville være aktuelt å godkjenne store områder til utbygging på Hana, Vatne, Sviland, Gramstad og Dale i den aktuelle kommuneplanperioden, selv om områdene allerede var utpekt som langsiktige utbyggingsretninger i fylkesdelplanen. Det ble enighet om at planleggingen måtte skje i kommunal regi gjennom en overordnet plan som tok hensyn til infrastrukturbehov og trasé for fremtidig bybane. Sandnes kommune var da allerede i gang med en utredning Konkretisering av utbyggingsretning øst som også skulle omfatte en grov strategi for utvikling av nye byggeområder i Sandnes øst. Strategien omhandlet plan- og utredningsbehov for de planlagte utbyggingsområdene og bl.a. føringer for utvikling av stedskvaliteter, bevaring av miljøkvaliteter, gjennomføringstid og rekkefølge. Denne utredningen ble ikke vurdert som tiltrekkelig underlag for en avsetting av utbyggingsarealer øst i Sandnes i kommuneplanen. Derfor igangsatte Sandnes kommune arbeidet med Masterplanen umiddelbart etter bystyrets egengodkjenning av kommuneplanen med en bred idedugnad om prinsipper, ambisjoner og innhold i planen der bl.a. regionale myndigheter var invitert til å delta. Hensikten var å sikre at planen skulle få det nødvendige fremtidsrettede fokus og ambisjonsnivå. Masterplanen bygger på fylkesdelplanens hovedprinsipper og på resultatene av nevnte utredning. Planen fremstår som et rammeverk og felles utviklingsstrategi for et område som kan romme 30 til nye Sandnesborgere. Planen definerer fremtidige utbyggingsområder til bolig, næring og offentlige funksjoner, teknisk og sosial infrastruktur, tidsfasing og utbyggingsrekkefølge for en periode som strekker seg år fremover. Det hersker i dag en viss usikkerhet om fremtidens transportløsninger på overordna regionalt nivå. Konseptvalgsutredningens (KVU) foreløpige konklusjoner og kommunedelplan for fjordkryssing har så langt ikke maktet å bringe klarhet i dette viktige tema for Sandnes og for utviklingen østover. Lokal politisk behandling av KVU ble gjennomført mars 2010, og statlig behandling er signalisert med sluttbehandling vinteren Kommunedelplan med KU for Gandsfjordkryssingen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av formannskapet Arbeidet med revisjon av retningslinjer i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren har fått midlertidig stopp i arbeidet pga KVU. Revisjonsarbeidet er bebudet at tas opp igjen for fullt og er et prioritert regionalt arbeid i Det er med dette viktig at Masterplanen får en solid forankring i fylkesdelplanens intensjoner og bestemmelser gjennom forestående revisjon og at nødvendig overordnet infrastruktur mht transportsystem til/fra området får avklaringene i KVU. Sandnes bystyre godkjente Masterplan for Sandnes øst langsiktig utviklingsprogram i møtet 27. april 2010 sak 44/10. Utviklingsprogrammet og dets kriterier for videre planlegging skal følges opp med etappevis håndtering i kommende kommuneplanrevisjoner fremover. Godkjent av Sandnes bystyre den , sak 44/10 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Innledning rammebetingelser og planforutsetninger Energi, klima og framtidens byer Fremtidens boliger og bomiljøer Fremtidens næringsområder i Sandnes øst Senterstruktur i Sandnes øst De offentlige bygg og anlegg De nære grøntområder Transportsystem til og fra og i Sandnes øst Vann og avløp Prinsippskisse for arealbruken, inkl. ROS Offentlig styring og gjennomføring Gjennomføring og videre oppfølging Oversikt over vedlegg/kildehenvisninger Endelig vedtak sak 44/10 den

4 Innledning rammebetingelser og planforutsetninger Masterplan for Sandnes øst er i planhierarkiet plassert mellom Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) og kommuneplan- nivået, men er ikke en plan hjemlet i plan- og bygningsloven. Mål og strategier, samt prinsipper for arealutviklingen er ikke juridsk bindende. Planen er en rammeplan og bygger på fylkesdelplanens hovedprinsipper: samordning av byvekst, natur- og landbruksinteresser, sterk arealøkonomisering og samordning av arealbruk og transport for å styrke kollektivtrafikken. Planens hensikt er å fastsette robuste rammer for de kommende kommuneplanene med det målet å oppfylle fylkesdelplanens hovedprinsipper. I så måte vil Masterplanen være et konkret svar på fylkesdelplanens krav om at planlegging av vedtatte langsiktige utviklingsretninger må starte snarest mulig slik at kommuneplaner innrettes med sikte på tilrettelegging av nødvendig langsiktig infrastruktur og tilhørende utbyggingstrategi (FDP-J, s.50). Rammebetingelser og planforutsetninger Usikkerhet knyttet til langsiktig planlegging Tidsperspektivet som legges til grunn er det samme som for fylkesdelplanen, dvs år, noe som innebærer at planleggingen nødvendigvis vil bære preg av stor grad av usikkerhet. Både mål og virkemidler vil kunne endre seg over tid, og det krever kontinuerlig justering av kurs i takt med utviklingstrender fremover. Usikkerheten innebærer at planleggingen må innrettes som en rullerende og kontinuerlig prosess som ikke avsluttes fordi om det blir lagt frem et ferdig plandokument og gjort et vedtak. En innebygd mulighet for justering av kurs vil være selve grunnlaget for planens robusthet og gi mulighet til å korrigere politiske mål, parametere, prioriteringer og valg av virkemidler når situasjonen tilsier det. Til tross for lang planhorisont er det likevel viktig å fastsette ambisjoner og mål for utvikling av Sandnes øst, og tydeliggjøre overordnede retningslinjer for den videre planlegging. Viktige usikkerhetsfaktorer som det i dag er mulig å forestille seg, er: tempo i realiseringen av overordnet infrastruktur sett i forhold til kommunens utbyggingsbehov svingninger i den økonomiske og demografiske utviklingen endringer i politiske prioriteringer om nasjonale interesser sentrale føringer angående klimaendringer endringer i lov og regelverk Utviklingen av Sandnes øst i samsvar med FDP-J vil innebære lokalisering av boliger og servicefunksjoner for en befolkning på personer samt et større antall arbeidsplasser. FDP-J legger opp til betjening av området med en fremtidig bybane og med en bru over Gandsfjorden og tunnel gjennom Ulvanutane. Det er i FDP-J en klar sammenheng mellom valg av overordnet infrastruktur for bil-/ kollektivtransport og arealbruksmønster. Den gode kontakten til sentrum via bybanen og til 4

5 arbeidsplasskonsentrasjonene på Forus/Lura via fjordkryssing, gir en trygghet for at det som bygges østover i Sandnes vil være en utvidelse av bystrukturen og ikke en tradisjonell drabantby. FDP-J inneholder også en klar forpliktelse for statsetatene på fylkesnivå og fylkeskommunen til å følge opp intensjonene i planen. Sammenhengen mellom transportløsninger og arealbruk gir bl.a. en viss garanti for at utbyggingen kan gjennomføres med den nødvendige tettheten som vil sikre kollektivtransporten tilstrekkelig kundeunderlag. Avhengighet av overordnet infrastruktur Masterplanens oppgave er bl.a. å sørge for harmonisering av den fremtidige utbyggingen av bolig- og næringsområder med overordnet infrastruktur slik at den ønskede sammenhengen ikke brytes. Utbygging av infrastrukturen må dessuten skje i takt med etablering av boliger og arbeidsplasser i området, slik at de gode transportvanene etableres fra første stund. Kommer et effektivt kollektivt transporttilbud på plass tidlig i utbyggingsprosessen, vil de nye innbyggerne ta det i bruk og prioritere det fremfor bilen. Blir innbyggerne derimot avhengige av å bruke bil fra innflyttingen av, vil det være vanskelig å endre på transportvanene når det gode kollektivtilbudet kommer. Fjordkryssing og etablering av bybanen østover er nødvendige forutsetninger for en bærekraftig utvikling østover i Sandnes, og tempo i gjennomføringen blir med andre ord helt avgjørende for hvorvidt resultatet blir etter hensikten. Masterplanen har som oppgave å formulere en strategi for gjennomføring av utbyggingen som sikrer at særlig kollektiv transport bygges ut i takt med utviklingen av området. Dette vil være en utfordrende oppgave som vil måtte tilgodese mange hensyn av konflikterende karakter. I løpet av forholdsvis kort tid vil Sandnes kommune være helt avhengig av en utbygging østover for å tilfredsstille sitt behov for bolig- og næringsarealer. Med dagens takt i den demografiske utviklingen vil det være behov for en intensiv utbygging i planområdet, noe som på den ene siden kan være positivt mht kollektivtransporten, men som erfaringsmessig kan virke negativt for en harmonisk og samfunnsøkonomisk riktig utvikling av bomiljøet. Fremtidsrettede løsninger som motvirker negativ utvikling av bomiljøet er derfor sentrale virkemidler i planen. Takten i utbyggingen skal også samstemmes med fremdriften for godkjente uttaksområder av grus og pukk på Kylles og Sviland. Dette innebærer etter all sannsynlighet en grov to-deling av utbyggingen mellom Vatne og Auestad på den ene siden og Skjørestad, Sviland og Kylles på den andre. Robusthet basert på innbyggernes grunnleggende behov Til tross for det lange tidsperspektivet og usikkerheten som følger av dette, er Sandnes kommune sin klare oppfatning at hovedprinsippene i FDPJ skal stå fast. Erfaringsmessig vil mye kunne endres med tiden, som trender og interesser knyttet til å bo og arbeide, ulik vekting av overordnede interesser innen miljø, transport, friluftsliv, kultur og landbruk samt økonomiske konjunkturer. Derfor bør planleggingen tuftes på bestandige og tidsuavhengige verdier så som bærekraft, ressursbesparelse og miljøhensyn, noe som FDP-J legger opp til. 5

6 Innbyggernes grunnleggende behov for sunn livstil, sosial samhørighet, trygghet, krav på omgivelsenes kvalitet og en boligpolitikk som har likhet som grunnleggende verdi, er likeledes bestandige faktorer som bør legges til grunn for planleggingen. Analyseunderlaget I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplan for Sandnes ble det utarbeidet en utredning kalt Konkretisering av utviklingsretning Sandnes Øst med deltakelse fra Fylkesmannen, fylkeskommunen og Vegsjefen. Utredningsarbeidet omfattet i store trekk arealene som i FDP-J var utlagt som fremtidige byutviklingsområder. Ved kartleggingen av utviklingsområder og tilhørende konsekvensutredninger ble det omfattende materialet som er samlet i kommunens miljøplan benyttet, i tillegg til foreliggende analysemateriale for FDP-J. Utvalg og utforming av tema for utredningen tok utgangspunkt i forutsetningene som ble brukt ved generering av fremtidige utviklingsområder i FDP-J og i eksisterende kunnskap om omgivelsene og områdenes beskaffenhet. Kommunens resultatsenheter bidro med sine vurderinger av konsekvensene av utbygging i foreslåtte områder for egne fagområder. Konsekvensanalysen støttet seg til foreliggende utredninger og analyser, til faglige og politiske føringer, til MD s veileder for konsekvensutredninger (T-1177) og Statens vegvesens håndbok 140 for vurdering av ikke prissatte konsekvenser. Konsekvensanalysen omfattet egnethet for utbygging, konsekvenser for miljø, for naturressurser og for landbruk, samfunnsmessige konsekvenser og tilleggsvurderinger iht ROSanalysen. I tillegg ble det vurdert regionale virkninger resipient-konsekvenser rekkefølge av tiltak For hvert av områdene ble det først laget et skjema med en oversikt over konsekvensene og utfyllende kommentarer. Disse skjemaene ble deretter i flere trinn oppsummert for til slutt å danne grunnlag for en samlet fremstilling av mulige utbyggingsområder som kunne brukes til sammenligning og prioritering. Analysen ga også en grov, overordnet vurdering av de største eksterne kostnadene knyttet til utbyggingen av de enkelte områdene. Dette gjaldt hovedsakelig infrastrukturkostnader til vei, vann- og avløpsutbygging. Kostnader knyttet til utbygging av nødvendig sosial infrastruktur ble ikke tatt med i beregningene da disse må baseres på mer detaljert beregning og på valg knyttet til rekkefølge og tempo for utbyggingen. Utredningens konklusjoner for hva angår områder innbefattet av Masterplanen, kan kort oppsummeres slikt: Områdene Vatne og Hana bør prioriteres i tid som en videreutvikling av eksisterende tettsted Utbygging av områdene Sviland og Kylles må koordineres med fremdriften for utnytting av tilliggende massetak Planleggingstiltak: Gramstad og Dale, stedsanalyser Hana og Vatne, kommuneplan/kommunedelplan/områdeplan Sviland og Kylles, Masterplan/kommuneplan/kommunedelplan/ områdeplan Referanseliste over underlagsdokumenter følger som vedlegg til Masterplanen. 6

7 Planområdets avgrensning og egenskaper I samsvar med konklusjonene i utredningen Konkretisering av Utviklingsretning Sandnes Øst, er områdene Gramstad og Dale tatt ut av planområdet. Spørsmål om avgrensning, omfang, utbyggingstempo og tilknytting av disse områdene til fremtidig overordnet transportsystem, vil bli tatt opp gjennom en egen kommunedelplan. Området Kylles, som i FDP-J inngår som en vesentlig del av fremtidig utviklingsområde øst i Sandnes, er foreløpig delvis utelatt i Masterplanen. Dette begrunnes med at store deler av Kylles vil bli liggende utenfor influensområdet til en bybanetrasé slik den er definert i FDP-J. På grunn av dette vil ikke hovedprinsippene for en bærekraftig utvikling, som arealøkonomisering og prioritering av kollektivtransporten, kunne legges til grunn for utvikling av området nå. Masterplanens planområde omfatter derfor deler av Hana og Vatne, Auestad, Skjørestad og Sviland. Planområdet har stor utstrekning og svært varierende egenskaper. Frodig bølget kulturlandskap på Vatneli, flatt og til dels myrlendt landskap på Vatne og Skjørestad, småkupert fjellandskap på Kylles og storslagne østvendte moreneskråninger på Sviland. Utbygging på myrlendt terreng på Vatne og på utfylt terreng etter avsluttet uttak av Velde Pukk-området er utfordrende. Konsekvensutredningen for masseuttak på Torsteinfjellet legger til grunn at planlagt uttak i fremtiden gir byggegrunn for utbyggingsformål. Bebyggelig areal på Auestad er nordvendt og hele Sviland skråner mot øst og får slagskygge fra Vatnefjell. Planområdet har god kontakt med de beste friluftsområdene i regionen: Ulvanutane, Vatnefjell og Lifjell i nord, Lutsi-vassdraget og Riska i nord-øst, Skrussfjellet og Sygno i øst, Vedafjell i vest og Melsheia og Arboretet i sør. Kontinuerlig planarbeid basert på overordnede prinsipper Hensikten med masterplanen er at den blir et fleksibelt hjelpemiddel for utvikling og ikke en klamp om foten for initiativtakere og kommunen. Det gjelder å igangsette en kontinuerlig prosess som ikke avsluttes fordi om det blir lagt frem et ferdig planprodukt og gjort et vedtak. Målet er å holde planleggingsgrunnlaget så godt ved like, at det kontinuerlig gir tilfredsstillende bakgrunn for å fatte viktige vedtak. Rulleringen som vil skje gjennom flere kommuneplanperioder, gir mulighet til å korrigere politiske mål, prioriteringer og valg av virkemidler når en endret situasjon tilsier dette. Men under rulleringen er det viktig å påse at hovedintensjonene i planen blir bevart selv om forutsetningene kan endre seg. 7

8 Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Formålet med retningslinjene er å legge til rette for at arealbruk og transportsystemet skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen for å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter (senterstruktur) Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter ble vedtatt juli Formålet er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentra og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. RPB fastslår at kjøpesenter kun kan etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesdelplaner. Klima Nasjonal politikk for reduksjon av klimagassutslippene vil få økt innvirkning på arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging, jmf stortingsmelding 26 ( ) om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det blir bla annet fulgt opp gjennom kommunens deltakelse og forpliktelser i Fremtidens byer. 8

9 Jordvern Hensynet til jordvernet har fått økt fokus og er et av tre viktige nasjonale mål for arealpolitikken i Stortingsmelding 1 ( ). Den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Seinere er tilført at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og ha fått en særskilt forvaltning innen Nye signaler fra sentralt hold om skjerping av hensynet til jordvern i planleggingen og sterkere fokus på konsentrasjon av utbyggingen langs korridorene for kollektiv trafikk er innarbeidet i Masterplanen. Det innebærer at utbyggingsområdene i Masterplanen er sterkt redusert i forhold til arealene avsatt til fremtidig utvikling i FDP-J. Dette gjelder mesteparten av Kylles og deler av Sviland på østsiden av fylkesveien. Regionale føringer Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J), vedtatt 2000, rullering pågår. Planen legger rammer for arealutviklingen på Jæren fram mot 2040 gjennom et utbyggingsmønster som vektlegger samordning av areal og transportpolitikken, og samtidig ivaretar hensynet til jordvern, kulturminner, naturvern og friluftsliv. Det meste av nyutviklingen skal skje øst i Sandnes. I tillegg er fortetting et bærende virkemiddel i FDP-J og en forutsetning for reduksjon av transportarbeidet og utslippet fra denne sektoren. Planen sikrer en langsiktig grense for byvekst mot landsbruket og viser en overordnet regional grønstruktur. Gjennom byutvikling basert på høy tetthet langs hovedstrengene i kollektivsystemet forventes en sterk arealøkonomisering. Planen er under revisjon, der arealbruk og framtidige byutviklingsretninger ligger fast. Det blir vurdert hvordan enkeltelementer i planen kan forbedres og retningslinjene konkretiseres. I vedtatt planprogram for arbeidet er retningslinjer som sikrer gode bomiljø og bokvalitet et eget tema. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern og Kulturvern (FINK) Planens formål er bla å presentere områder med verneverdi for naturvern og kulturvern, formidle kunnskap om verneområder og verdier for planlegging og arealforvaltning og sikre områder for friluftsliv og idrett. Planen ble vedtatt i juni Fylkesdelplan for universell utforming Planen ble vedtatt i mars Hovedformålet med planen er at universell utforming skal legges til grunn for all offentlig planlegging og utforming av offentlig og privat tjenesteyting, produkter og omgivelser. Kravene er forsterket gjennom formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren Hovedmålet med planen er å sikre regionens behov for egnede byggeråstoff i et langsiktig perspektiv, sikre at forvaltningen av viktige grus- og pukkforekomster skjer koordinert på tvers av kommunegrensene og sikre forutsigbarhet for næringen. To store uttak på hhv Kylles og Sviland driver i dag og inngår som premissgrunnlag for vurderingene i fremtidige uttaksområder. Strategisk næringsplan Dette er en strategisk næringsplan for 16 partnerskapskommuner. Planen gir et uttrykk for kommunenes felles situasjonsoppfatning og nære samarbeid når det gjelder tilrettelegging for økt verdiskaping i regionen. Det en felles forståelse av rollefordelingen mellom de forskjellige 9

10 delene av regionen som gjør det mulig å samle seg om de samme målsettingene og de samme strategiene. På denne måten makter kommunene å stå sammen om en regionalt forankret politikk for næringsutvikling og verdiskaping i et fellesskap. Strategisk Næringsplan er et sentralt virkemiddel i prosessen med å lage en integrert og samlende politikk på tvers av mange kommunegrenser. Planen ble revidert i 2008 og følges opp med et fireårig handlingsprogram for de prioriterte satsingsområdene. Næringsarealer behov og lokaliseringspreferanser Stavanger-regionen næringsutvikling har gjennomført et utrednings- og strategiarbeid knyttet til regionens næringsarealer. Det er gjort kartlegging av rådende situasjon og trender. Sluttrapporten inneholder anbefalte mål og strategier for den samlede utvikling og forvaltning av næringsarealer. Både partnerskapskommunene i Stavangerregion næringsutvikling, næringsforeningen og fylkeskommunen har deltatt i arbeidet. Sluttrapporten er et næringspolitisk innspill til kommuner og regionale myndigheter ved videre planlegging og forvaltning i næringssaker. I tillegg er det et underlag for utforming av retningslinjer for næringsarealer og lokaliseringspreferanser i revisjonen av FDP-J. Framtidens byer Framtidens byer er et forpliktende samarbeid mellom staten og et utvalg kommuner for å utvikle klima- og miljøvennlige byer. Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransporten, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområder og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Intensjonen er å oppnå økt samhandling mellom lokale, regionale og statlige myndigheter og med næringslivet. Sandnes kommune er deltaker i Framtidens byer. Bystyret vedtok i møte handlingsprogram for Framtidens byer. 10

11 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp og bedre miljø. Energi forsvinner ikke, men omdannes ved bruk til nye former. Elektrisitet kan benyttes til mange formål, lys, varme og mekanisk arbeid. Når en energiform har liten anvendelighet sier vi at den har lav kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet fordi den kan anvendes til så mye. Ulike energibrukere setter ulike krav til energikvalitet. Lys ogdrift av mange maskiner krever elektrisitet. Oppvarming kan vi få til ved å benytte energiformer med lavere kvalitet, f.eks: Solvarme ved arkitektur, bygningsteknikk, solceller Overskuddsvarme fra kontormaskiner, belysning og lignende Vannbåren varme er fleksibel i forhold til energibruk, biobrensel, varmepumper o.a. Transportsektoren benytter for det meste fossil energi i form av bensin og diesel. Forbrenning av fossilt drivstoff er årsak til ca 2/3 av klimautslippene i vår region. Økt bruk av kollektiv transport, overgang til mer energieffektive kjøretøyer og økt bruk av fornybare energiformer vil være helt nødvendig for å gjøre transportsektoren mer klimavennlig. Byer er nå hjem for halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede de desidert største forbrukerne av energi og står for 80% av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 % av befolkningen i byer og tettsteder. Byer som klarer å redusere sine utslipp og legge til rette for byutvikling med lavt og miljøvennlig energiforbruk vil gjøre en stor forskjell, dessuten er miljøvennlige byer gode byer. Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes Kommuneplanen og Miljøplanen beskriver mål og strategier bl.a. for: Barn, unge og eldre Fysisk aktivitet Naturressurser og biologisk mangfold Miljøkvalitet i jord, vann og luft Opplevelse og rekreasjon Sandnes bystyre vedtok som en del av Miljøplan for Sandnes en egen energi og klimastrategi for kommunen. Der fremgår det at kommunen skal ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å stimulere til energieffektivisering, energiomlegging og redusert klimautslipp. Energi- og klimastrategien følger som vedlegg. Følgende 2 resultatmål er fastsatt for strategien: 1. Resultatmål utslipp CO2: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden ikke overskride utslippsmengdene i %. Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 ( )). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u- land (Madagaskar) kan evt. regnes inn for Sandnes. 11

12 2. Resultatmål energibruk: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 ( )). Framtidens byer Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene for å ta klimautfordringene på alvor. Det er inngått intensjonsavtaler mellom staten og byene, og byene har vedtatt egne handlingsprogrammer for videre oppfølging. Arbeidet er rettet inn mot fire hovedområder: 1. Areal og transport 2. Stasjonær energi i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Klimatilpassing Godt bymiljø er en del av målsettingen for Framtidens byer. De gode framtidsrettede energi- og klimavennlige løsningene skal også føre til høy livskvalitet i nærmiljøene. Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes har bl.a. følgende målsettinger: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Målsettingene for Sandnes sin deltakelse i Framtidens byer er: 20% reduksjon av klimautslipp innen 2020 (referanseår 1991) I arbeidet med utvikling Sandnes øst skal mål, strategier og tiltak for gode og likeverdige livsvilkår, og tilsvarende for god og bærekraftig miljøforvaltning, legges til grunn. Energi og klima situasjonsbeskrivelse Nedenstående figurer illustrerer fordelingen av stasjonær energibruk i Sandnes i perioden 1994 til Tallene er hentet fra Lyse sin energiutredning for

13 elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet Energiforbruk i GWh Energiforbruk i Sandnes kommune Andre forbrukere Annen industri Offentlig og privat tjenesteyting Private husholdninger Kraftkrevende industri Figuren viser en relativt stabil fordeling av ulike former for stasjonær energibruk i Sandnes. Elektrisitet dominerer, mens nedgangen i bruk av olje/parafin er moderat og tilsvarende er økningen av biobrensel også moderat. I Sandnes fordeler klimautslippene seg på følgende måte: %-vis CO2 utslipp Utslipp i tonn Areal og transport 65% tonn Stasjonær 25% tonn energibruk Forbruk og avfall 10% tonn Totalt 100 % tonn Tabellen viser at transportsektoren står for ca 2/3 av klimautslippene i Sandnes, stasjonær energibruk står for 25%, mens avfall og forbruk representerer ca 10% av klimautslippene. Det er mye å hente på god areal og transportplanlegging, blant annet med høy andel av miljøvennlig transport som sykling, gange og kollektivtransport. Også energieffektive bygg og bruk av fornybar energi vil gi vesentlige bidrag til reduserte klimautslipp. Nedenstående figur illustrerer hvordan nedbørmengdene har økt i Norge i perioden fra 1900 til

14 Sandnes øst - en bydel for framtiden I 2008 ble Sandnes med i Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Framtidens byer er et samarbeid mellom fire departementer og de 13 største byene i Norge. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. En stor del av klimagassutslippene skapes i kommunene. Helhetlige tiltak i kommunene krever innsats fra mange parter, også fra staten. Utfordringene vi står overfor tilsier at arbeidet organiseres i følgende innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Den største utfordringen er utslipp fra veitransporten som stadig øker og er den klart største utslippskilden i de fleste byene. Areal og transport Masterplan Sandnes øst skal gi retningslinjer for hvordan utbyggingen skal gjennomføres, bl.a. når det gjelder avbalanseringen mellom boligbygging, næring, jordbruk og friluftsliv. Store deler av utbyggingsområdene ligger i betydelig avstand fra eksisterende byområder. Utvikling av disse områdene på en fremtidsrettet og miljømessig god måte vil stille særlige krav gode transportløsninger. Kollektivtransport og annen miljøvennlig persontransport som sykling og gange, skal være prioriterte transportløsninger ved utbygging av Sandnes øst. Dette vil være en forutsetning for å utvikle hele området med lave klimautslipp, effektive transportløsninger og for gode levekår for alle. Omfattende og god tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange har stor betydning som helsefremmende arbeid. Barn og unges muligheter til å ferdes til fots eller på sykkel i sitt nærmiljø til venner og til skole fremmer fysisk aktivitet og aktiv livsstil. Gode muligheter for voksne til å sykle, gå eller benytte kollektivtransport til arbeid, fritidsaktiviteter, butikk og lignende fremmer fysisk aktivitet og er godt for miljøet ved at bruken av privatbil blir mindre (mindre utslipp, mindre støy, færre ulykker). 14

15 Energi i bygg I Miljøplan for Sandnes er det en egen strategi for energi og klimautslipp for Sandnes. Strategien omfatter resultatmål for utslipp av CO2 og for energibruk for 5 ulike områder, blant annet nye bygg og utbyggingsområder, utbyggere, næringslivet og innbyggere, og arealplanlegging, transport og byutvikling Ny plan- og bygningslov vil gi kommunene nye muligheter til å stille krav til energi- og klimavennlige løsninger for bygg og utbyggingsområder. Dette gjelder bl.a. krav om vannbåren varme, rekkefølgekrav som forutsetter at energiforsyningen skal være løst før utbygging kan skje o.a. Ved utbygging av Sandnes øst skal det velges klimavennlige energiløsninger. Dette vil innebære en kombinasjon av svært energieffektive bygg og bruk av fornybar energi til oppvarming. Utbygging av aktuell infrastruktur må planlegges tidlig slik at de langsiktige løsningene blir etablert allerede når utbyggingen startes opp. Dette vil kreve godt regionalt samarbeid og nært samarbeid med aktuelle energileverandører. Forbruk og avfall I vår region har det gjennom lang tid vært et godt samarbeid for god avfallsbehandling. Kommunene på Nord-Jæren er blant landets fremste når det gjelder gjenbruksprosent og miljøvennlig behandling av restavfall. Moderne systemer for sortering og oppbevaring av avfall er tatt i bruk og bygges stadig ut. Det ligger godt til rette for at Sandnes sammen med kommunene i regionen fortsatt kan være blant de fremste på dette området. Offentlige og private virksomheter skal drives på en miljøvennlig måte. Miljøsertifisering er et verktøy i arbeidet for å få miljøvennlig drift og Sandnes kommune skal være en aktiv pådriver i dette arbeidet. Det vil være viktig å legge til rette ordninger som stimulerer brukerne, beboerne, næringslivet og offentlige institusjoner til redusert forbruk og høy grad av materialgjenvinning. Borettslag og velforeninger skal tas med i arbeidet for redusert forbruk og avfall i Sandnes øst. Frivillige organisasjoner og lag skal oppfordres og stimuleres til aktivt arbeid for å fremme Sandnes øst som en miljøvennlig bydel for alle. Klimaendringenes innvirkning på landbruket med hensyn til fruktbarhet og produksjon bør utredes. 15

16 Klimatilpasninger Det hersker usikkerhet i forhold til hvordan klimaendringene vil arte seg i ulike deler av landet. I arbeidet med Framtidens byer legges tilrådingene fra blant andre Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret til grunn for arbeidet. For vår del av landet antas klimaendringer å føre til blant annet følgende: Høyere vannstand (0,75 1 m i løpet av dette hundreåret) Mildere vintrer med mer nedbør Høyere temperatur og lengre tørkeperioder i sommerhalvåret Mer ekstremvær i form av sterk vind og høy nedbørsintensitet Kommunen må kartlegge hva dette kan få av betydning for helse, sikkerhet, næringsvirksomhet, landbruk, og natur. Basert på denne kunnskapen må det utarbeides førevar strategier som må legges til grunn for planlegging og utbygging av Sandnes øst. Ekstremvær kan medføre økt risiko for flom i vassdrag, først og fremst Ims-Lutsivassdraget, med fare for skade på infrastruktur, bygninger, landbruk og natur. (Ims-Lutsivassdraget er flomregulert for å redusere risiko for oversvømmelse av jordbruksområder og for å sikre stabilitet i områder med ustabile grunnforhold). Avløpsanlegg kan bli overbelastet ved flom i tettbygde strøk med derpå følgende økt risiko for skade på bygninger, infrastruktur, natur og helse. I planleggingen av Sandnes øst vil det være viktig å benytte naturens egne mekanismer for flomdemping bl.a. ved å ta vare på eksisterende myrer og våtmarksområder. Områdene omkring Grunningen (inklusive Skjørestadmyra som i dag for det meste er drenert og dyrket) og våtmarksområdene omkring Svilandselva (inklusive Vatnemyra) er eksempler på slike naturlige flomsikringsanlegg som kan være følsomme for klimaendringer, men som samtidig på flere måter vil ha en viktig funksjon for å opprettholde balansen i naturen. Mål og retningslinjer for planleggingen av Sandnes øst Formuleringene nedenfor er basert på gjeldende energi- og klimastrategi for Sandnes og Handlingsplan for Framtidens byer. 1. Hovedmål energi: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 ( )). Innen 2020 skal 2. Hovedmål klima: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden ikke overskride utslippsmengdene i %. (Innen 2020 skal utslippene reduseres med 20% ift 1990). Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 ( )). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (Madagaskar) kan evt. Regnes inn for Sandnes. Innen 2020 skal utslippene av klimagasser fra Sandnes reduseres med 20% i forhold til Delmål 1 : Areal og transport Sandnes øst skal være en bydel som preges helse, miljø og trivsel. Bydelen skal utvikles slik at fysisk aktivitet og aktiv livsstil fremmes for alle. 16

17 Sandnes øst skal være en bydel som kjennetegnes av miljøvennlig transport, dvs. høy grad av kollektivtransport, sykkel og gange. Se kap. om transport. Sandnes øst skal defineres som en grønne bydeler/boområder, som skal være fyrtårn for bærekraftig byutvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil utnytte lokale topografiske og klimatiske forhold ved planlegging av byggeområdene i Sandnes øst for å redusere energibehovet i boliger og bygg for næring, offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett. 2. Sandnes vil planlegge boligområder, næringsområder og bygg/anlegg for offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett slik at innbyrdes transportbehov og transportbehovet til andre deler av Sandnes eller regionen blir minst mulig. Kollektivtransport, sykling og gange skal ha prioritet. Delmål 2 : Bygg Sandnes vil at alle bygg i Sandnes øst skal være passivbygg og kunne benytte fornybare energikilder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil legge til rette for etablering av fjernvarmeanlegg basert på fornybare/klimanøytrale energikilder i Sandnes øst. 2. Sandnes vil etablere effektive styringssystemer som inneholder et energioppfyllingssystem i alle offentlige bygg i Sandnes øst. Systemene skal kunne samkjøres mellom byggene. Delmål 3 : Forbruk og avfall Sandnes vil at Sandnes øst skal være en bydel med lavt forbruk, lite avfall, og høy grad av gjenbruk. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil arbeide for etablering av bærekraftige ordninger for innsamling og behandling av plastavfall og næringsavfall i Sandnes øst. 2. Sandnes vil at alle nye bygg for offentlige tjenester og næringsvirksomhet i Sandnes øst skal miljøsertfiseres. 3. Sandnes vil legge til rette for høy miljøbevissthet i boområdene i Sandnes øst gjennom samarbeid med velforeninger og interesseorganisasjoner, som for eksempel Grønn hverdag, og gjennom oppmuntring til deltakelse i kampanjer, som for eksempel Klimaklubben. Delmål 4 : Klimatilpasninger Sandnes vil at klimaendringer skal medføre minst mulig skade på helse og miljø i Sandnes øst. 17

18 Retningslinjer for klimatilpasninger 1. Sandnes vil til en hver tid planlegge og tilrettelegge Sandnes øst basert på mest mulig oppdatert kunnskap om klimendringer og konsekvenser av disse. Temperatur i forhold til innemiljø og helse. Nedbør i forhold til avrenning og risiko for flom, skred o.l. Ekstremvær i forhold til samfunnssikkerhet. 2. Institusjoner for eldre skal ha inneklima som hindrer helseskade som følge av klimaendringer, bl.a. hetebølger. 18

19 2. Fremtidens boliger og bomiljøer Formålet med en Masterplan for områdene øst i Sandnes er å fastsette gode rammer for en prosessorientert planlegging som antakelig vil vare i en generasjon. Det er en rekke forutsetninger og rammebetingelser som kan endres underveis i en slik langsiktig planprosess. Derfor bør planleggingen tuftes på bestandige og tidsuavhengige verdier så som bærekraft og ressursbesparelse, miljøhensyn, beboernes helse og velvære og en boligpolitikk som har likhet som grunnleggende verdi. Dette kapitlet handler om utforming av fremtidige bomiljøer med fokus på innbyggernes fysiske og psykiske helse, trygghet og velvære og under endrede forutsetninger mht overordna infrastruktur, herunder en høyere grad av prioritering av kollektivtrafikken i området og i regionen. Kapitlet formulerer også retningslinjer for planlegging av fremtidens bomiljøer øst i Sandnes med utgangspunkt i innbyggernes grunnleggende behov som forutsettes ikke å endres i vesentlig grad med tiden. Fremtidige innbyggeres grunnleggende behov Bomiljøet er en viktig del av den fysiske rammen omkring vårt liv, rammen for tilfredsstillelse av innbyggernes grunnleggende behov og livskvalitet. Sandnes har lenge ligget i fremste rekke i den internasjonale Sunn-by bevegelsen, og planlegging av utbygging øst vil være en god anledning til å oversette bevegelsens teorier i praksis. Sunn byplanlegging har beboernes livskvalitet, helse og velvære som sentralt mål. Det kan virke som en selvfølge, men det er så mange faktorer og involverte parter i planleggingen, at det sentrale målet som er innbyggernes velvære, ofte kommer i bakgrunnen og mister sin kraft. Sunn byplanlegging har mye til felles med bærekraftig utvikling. Det betyr å fokusere på menneskene, hvordan de bruker sine omgivelser og påvirkes av disse. I sunn byplanlegging står likhetstanken sentralt. Det innebærer å sørge for høy livsstandard og livskvalitet for alle, inkludert utsatte og sårbare grupper, og å rette fokus på ulikheter mellom mennesker mht. alder, kjønn, fysisk og psykisk tilstand, etnisk bakgrunn og økonomisk evne. 19

20 Sunn livstil Bevegelse og mosjon er god medisin mot overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer forårsaket av et stillestående liv og av en stresset livstil. Sunn livstil fremmer mental velvære og påvirker vår fysisk helse. Bomiljøer som baseres på utstrakt bruk av privat bil og store avstander legger ikke opp til en sunn livstil for beboerne. Gjennom god planlegging kan det skapes attraktive, trygge og gode bomiljøer som legger opp til at beboerne kan gå eller sykle til arbeid, til skolen og til annen service. Planen kan sikre gode rekreasjonsmuligheter jevnt fordelt på lett tilgjengelige steder. Sosial samhørighet Arealplanleggingen kan neppe skape tette sosiale nettverk. Likevel kan den sosiale samhørighet legges til rette for ved å skape trygge og gjennomsiktige miljøer med naturlige og uformelle sosiale møtesteder. Blanding av funksjoner i sentrene og i bomiljøene kan øke mulighetene for sosial samhørighet. Gode planløsninger kan motvirke fragmentering av den sammensatte sosiale strukturen som fører til ghetto-dannelse ift. sosial status, alder og rase, eller isolasjon og utrygghet. Ufølsom rehabilitering av bygningsmassen og bygningsformer som truer sosial samhørighet av beboerne skal unngås. Likeledes trafikerte veier som avskjærer den fysiske kontakten innen et bomiljø og skaper barrierer for fotgjengertilgjengelighet. 20

21 Bomiljøets kvalitet Det er sannsynlig at befolkningens boligpreferanser vil variere innenfor den lange utviklingsperioden. Krav til kvalitet og god standard på boliger og omgivelser er derimot mer tidsuavhengig. Tilbud på gode, funksjonelle og rimelige boliger er svært viktig, særlig for unge folk i etableringsfasen. Det er bevist at negative miljøfaktorer i bygningsmasse og uterom kan være årsaken til sykdom og dårlig mental helse. Utilstrekkelig og tettbefolket bygningsmasse bygget med usunne materialer og i farlige omgivelser er skadelige for helsa. Overbefolkning settes ofte i sammenheng med mentale forstyrrelser, fysiske lidelser og ulykker. Dårlig valg av lokalisering, design og orientering av boligbebyggelsen kan støtte situasjoner av kriminalitet og vandalisme. Høye boligblokker kan påvirke beboernes mentale helse, og kombinert med sosial isolasjon, kan føre til depresjon og dårlig helse. Bomiljøets kvalitet kan bli bedret ved å sikre god design, universell utforming, god orientering ift. sol, riktige byggematerialer mv. Tilsvarende kan bygninger tilrettelegges med fleksible løsninger både for skoler og barnehager, lokale helsetilbud etc. som kan vokse eller minske i takt med behovet. Tilgjengelighet Masterplanen og dens boligpolitikk bør satse på god tilgjengelighet. Å redusere avhengigheten av privat bil til arbeid og andre gjøremål inkl. rekreasjon, fører til mer fysisk aktivitet og minsker faren for overvekt og de sykdommene det medfører; faren for hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser. Et økende antall barn går glipp av den daglige mosjonen knyttet til det å gå til skolen pga. avstand, manglende tilgjengelighet eller farlig skolevei, og bruker fritiden til stillesittende aktiviteter. Dette synes å være en av årsakene til en økende trussel om ukontrollert fedme. Det er bevist at mønsteret for fysisk aktivitet utviklet i barndommen er en avgjørende faktor for adferden som voksen. 21

22 Sentralisering av kommunal service som sosiale- og helsetjenester, flytter befolkningens reisemønster. Kombinert med dårlig kollektivtilbud, medfører dette ulemper for grupper som ikke har tilgang til privatbil, som eldre, barn og unger, funksjonshemmede og etniske minoriteter. God planlegging kan legge forholdene til rette for valgmuligheter mellom ulike transportmidler, særlig ved å gjøre kollektivtrafikk og lokal service lett tilgjengelig for gående, syklende og brukere av offentlig transport. Trygge gang- og sykkelveier bør være en selvfølge i nye boligområder, og det bør legges vekt på lav hastighet for den motoriserte trafikken. Trygghet Det skal utformes omgivelser som fremmer trygghet i bomiljøet. Største årsak til ulykker i boligområder er biltrafikken, og de mest utsatte grupper er barn og unge og eldre beboere. Det samme gjelder ulykker i og rundt boligen. Trygghet i gata betyr at beboerne ikke er redde for å ferdes der. Der hvor gangveien føles utrygg, bruker beboerne bilen, noe som reduserer kontakten mellom mennesker i nærmiljøet. Mulughetene for å redusere bilhastigheten i boliggatene og for å prioritere fotgjengere og syklister er i kontinuerlig utvikling. Men selve utformingen av bomiljøet og veinettet er enda viktigere virkemiddel. Utformingen av det interne veinettet skal gjenspeile dets rolle i nærmiljøet og være på de myke trafikantenes premisser. Kriminalitetforebyggende tiltak er et stadig mer aktuelt tema i planleggingen. Detaljert planlegging og design av boligområdene med tanke på trygghetsfølelse, kan sikre en naturlig prosess med sosial kontroll over det offentlige rom som kan fjerne både redselen for mulig overgrep og det aktuelle antall overgrep. Likhet Planleggingen påvirker ikke direkte folks økonomiske evne eller sosiale status, men kan til en viss grad redusere/jevne ut de sosiale og psykologiske problemene knyttet til lav økonomisk evne eller sosial status. Minstepensjonister, unge folk i etableringsfasen, enslige forsørgere greier ikke å takle et overopphetet boligmarked og fanges heller ikke opp av det sosiale tilbudet. Kommunens planlegging kan hjelpe til i prosessen med å skaffe denne delen av befolkningen lav-kost botilbud. Ikke gjennom dannelse av ghetto-lignende boligområder med 22

23 konsentrasjon av mennesker som er økonomisk eller sosialt vanskeligstilt, men gjennom en integrering i bomiljøer der det legges vekt på varierte boligtyper, lokale støttenettverk, lett tilgjengelighet til offentlig og privat service og følelse av tilhørighet til nærmiljøet. Estetikk Et attraktivt bomiljø med god standard øker innbyggernes følelse av velvære. Indirekte fremmer dette også sosial samhørighet og identitetsfølelse. Her er en del subjektive faktorer. Det er allment akseptert, om ikke vitenskapelig bevist, at sterk konsentrert bebyggelse med for knappe utomhusarealer for barn og voksne, med skyggefulle og støyutsatte uterom, med simpel bebyggelse, ikke gir beboerne følelsen av tilhørighet og velvære og ikke innbyr til sosial kontakt i nærmiljøet. Lyd-, luftkvalitet og forhold til elektromagnetiske felt Fordelene ved god luftkvalitet innbefatter redusert forekomst av alvorlige lungesykdommer, astma og allergi særlig hos barn, og hjertesykdommer. Dårlig lyd- og luftkvalitet er som regel resultat av mangelfulle arealbruks- og transportstrategier som lokaliserer boområder for nær sterkt trafikkerte veier og industriområder uten gode nok avbøtende tiltak. Det samme gjelder nærhet til høyspentledninger. I planleggingen er det en viktig oppgave å legge ambisjonsnivået høyt når det gjelder miljøkvaliteter i boligområdene, blant annet ved effektivt å avskjerme boligområdene fra forurensende og støyende industri ved å legge opp til valg av mindre forurensende former for offentlig transport ved å redusere behovet for bruk av privat bil ved å fjerne tungtrafikken fra boligområdene ved å legge til rette for utvikling av energieffektive boliger og bomiljøer ved å legge til rette for bruk av miljøvennlige materialer. Planleggingsprinsipper Omgivelsenes utforming Måten omgivelsene i bomiljøet er utformet på, er avgjørende for tilfredsstillelse av innbyggernes grunnleggende behov: trygghetsfølelsen, identitetsfølelsen, kontaktflaten med menneskene rundt seg og tilgjengelighet til fellesfunksjonene, møtestedene og naturen. Måten boligene plasseres og organiseres på i forhold til gatene, til fellesfunksjonene, til friområdene, bestemmer hvordan fellesskapet kan fungere og i siste instans hvor trivelig bomiljøet er. Konsentrasjon og tetthet En forutsetning for utvikling og vedlikehold av et fellesskap mellom innbyggerne i et bo-miljø er at barrierer av psykisk og fysisk natur unngås i størst mulig grad. Hvor stort et bomiljø er og hvor tett det er utbygd, er viktig i denne sammenhengen. Prioritering mellom teknisk-økonomiske hensyn kontra sosiale hensyn er også viktig. Bruk av begrepet landsby har sammenheng med et valg til fordel for sosiale, myke hensyn. Teknisk-økonomiske hensyn tilsier krav om sentralisering av fellesfunksjoner. Skoler og barnehager for eksempel dimensjoneres som oftest ut fra driftsøkonomiske hensyn mer enn ut fra sosiale hensyn. Fellesfunksjoner og institusjoner lokaliseres samlet i sentre, og 23

24 samlokaliseringen er til en viss grad positiv fordi den gjerne skaper synergieffekter. Men resultat av sentralisering og samlokalisering kan også være at den del av befolkningen som er henvist til å bruke bena, får lange avstander og utrygg vei til fellesanleggene. Prioritering av teknisk-økonomiske hensyn er antakelig mindre egnet som kriterium for utforming av gode og trygge bomiljøer. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren inneholder retningslinjer for hvor tett det skal bygges i gangavstand fra overordna kollektivtrafikkårer. Erfaringen med bruk av retningslinjene har vist at disse bør brukes med forsiktighet fordi ved siden av udiskutable fordeler, innebærer de også ulemper. Tett utbygging er riktig fordi : Det gir rasjonell og bærekraftig arealutnytting Skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder Krever mindre energi til oppvarming Kan gi mindre transportbehov totalt sett Kan gi urbane kvaliteter Kan gi bedre servicetilbud Men det innebærer også : Større press på utomhusarealer og grønne lunger Kan gi uheldige trafikkbelastninger Kan gi redusert bokvalitet Kan gi dårlig soleksponering Kan ødelegge tettstedenes særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk. Spørsmålet når fremtidens bomiljø skal utformes, er hvorledes kravet om høy tetthet og samtidig sikre de nye bosettingene østover i Sandnes høy bokvalitet og trygge og trivelige omgivelser kan oppfylles. Hvordan skal tette omgivelser kunne tilfredsstille innbyggernes grunnleggende behov fullt ut. Det kan vise seg at fylkesdelplanens tetthetskrav ikke alltid er forenlige med gode og trivelige bomiljøer. Bosettingens struktur Gjennom hele planleggingens historie har dimensjonering og utforming av ideelle selvbærende bosettinger vært et stadig tilbakevendende tema. Kommunikasjonsmønsteret har som regel vært styrende for dimensjonering og utforming. Først sjøveien, så jernbanen og så bilen. Sandnes kommune ønsker å utforme fremtidige bomiljøer øst i Sandnes med fokus på innbyggernes helse, trygghet og velvære og under endrede forutsetninger mht overordna infrastruktur, herunder en høyere grad av prioritering av kollektivtrafikken i området og i regionen for øvrig. Sandnes deltar i samarbeidsprosjektet Fremtidens byer og arbeider for reduserte klimautslipp. 60% av klimautslippene i storbyområdet kommer fra biltrafikk. I utkast til handlingsprogram for Sandnes og Stavanger er det lagt særlig vekt på tiltak som prioriterer aktiv lokaliseringspolitikk, konsentrert utbygging, kollektivtransport, gang og sykling. Sandnes kommune har i samsvar med FDPJ en klar ambisjon om å legge til rette for at de nye bosettingene på Vatne, Auestad, Kylles og Sviland dimensjoneres og utformes med hovedkollektivåren (bybanen) som styrende faktor, med kollektivstoppestedet som sentrum og med gang- og sykkelveinettet som hovedtilførselsystem. Det er da en ufravikelig forutsetning at 24

25 nødvendig infrastruktur og særlig bybanetraséen, realiseres samtidig med gjennomføring av bosettingen. Den skjematiske skissen (se nedenfor) er utarbeidet for å vise hvorledes kommunen faglig sett mener de fremtidige bosettingene kan utvikles med bybanestoppested som sentrum, med god tilgjengelighet for fotgjengere mellom boområdene og stoppestedet, og med ekstern betjening med bil fra tilførselsveier som ligger i ytterkantene av bebyggelsen. Skissen viser på en skjematisk måte at det, ved siden av mindre senterdannelser innenfor de enkelte bosettingene, er tenkt en konsentrasjon av senterfunksjoner (institusjoner, virksomheter, offentlig og privat service) rundt bybanens stoppested. I skissen er det lagt opp til høy tetthet i samsvar med fylkesdelplanens (FDP-J) retningslinjer, men det er samtidig vist et romslig nettverk av grøntarealer mellom og inn i boområdene og med kontakt til regional grøntstruktur. Høy tetthet skal sikre stort nok befolkningsunderlag for bybanen, og er en forutsetning for at bybanen kan realiseres i østre deler av Sandnes. MASTERPLAN SANDNES ØST SKJEMATISK FREMSTILLING AV TETTSTEDENE RUNDT ET STOPPESTED FOR BYBANEN Figur : 1 Bosettingenes størrelse Det er flere grunner til at bosettingene ikke bør være for små. I den tradisjonelle bygda lider fellesskapet og enkeltmennesker ofte under for tette relasjoner, for god kjenskap til hverandre. 25

26 Det er vanskelig å trekke seg tilbake til anonymiteten og å unngå den tette sosiale kontrollen. De sosiale relasjonene kan bli for tette og går på bekostning av den individuelle friheten. For å kunne fungere må bosettingen dessuten ha en minimums betjening med elementære fellesfunksjoner som skole, barnehage, nærbutikk, idrettsplass, forsamlingslokaler m.m. Er bosettingen for stor, kan dette gå på bekostning av oversiktligheten, den interne kontakten, identitetsfølelsen og fellesskapet. Skissen (ovenfor) viser et boligområde på litt over en km2 (1200X1200m) organisert rundt et bybanestoppested. Området er inndelt i fire basisenheter eller bosettinger sentrert rundt fellesfunksjoner og i størrelsesorden 800 boliger dvs. ca innbyggere. Slike bosettinger kan gi befolkningsunderlag for en barneskole, dagligvarebutikk, kiosk/bensinstasjon, ballplass, frisør, forsamlingslokaler. Helt i kanten av terskelverdiene er også tannlege, lege, helsesøster, enkelte bransjeforretninger innen detaljhandel som maling, tapetsering, fotograf m.m. Størrelsesorden tilsvarer nordre Lura eller Smeaheia fullt utbygd. Området med 3200 boliger og ca innbyggere som er konsentrert rundt baneholdeplassen, kan gi befolkningsunderlag til et bredt spektrum av offentlige og private fellesfunksjoner. Område er dobbelt så stort som Bogafjell og går utover begrepet landsby. Bosettingen på mellomnivå, med 800 boenheter og ca innbyggere konsentrert rundt barneskolen som institusjon og som åpent forsamlingslokale på kveldstid, er den enheten som best kan identifiseres med landsby-begrepet, dvs. et sted med stor grad av identifikasjon, god sosial kontakt forutsatt fornuftig utforming, god oversiktlighet og tilstrekkelig betjening med fellesfunksjoner. Et lokalsamfunn som innbyggerne kan føle seg knyttet til, men som ikke tvinger dem til for tette relasjoner. I den vedlagte prinsippskissen for arealbruken er vist en illustrasjon av fremtidig bebyggelse på Vatne, Auestad, Skjørestad, deler av Kylles og Sviland, som har tilnærmet samme struktur som den skjematiske skissen (se ovenfor). Her er det vist en banetrasé med i alt åtte stoppesteder hvorav tre er senterstoppesteder, og en bebyggelse rundt disse som gir en utnyttelse av området i samsvar med vårt uttrykte mål om å gi banen en strukturerende rolle. Prinsippskissen for arealdisponering i Masterplanområdet er utformet med grunnlag i gjeldende retningslinjer punkt i FDP-J hvor det fremgår krav om tetthet på 4,5 bol/daa innen 500 m fra baneholdeplass i perifere områder. Grunnstrukturen i prinsippskissen bygger på banestoppet som senter. I en avstand på ca 500 meter på hver side er det etablert et mønster for boligstruktur med tilhørende fellesfunksjoner. Rundt et banestopp er således lagt til rette for boliger og en befolkning på mellom personer, og netto 4 boliger pr. daa. Områdene med radius 500 m rundt banestoppene vil delvis overlappe hverandre og danner et sammenhengende urbant område med gang/sykkeforbindelser til og langs banen, handel, arbeidsplasser, boliger, servicefunksjoner og offentlige funksjoner. I prinsippskissen er dette illustrert som sammenhengende senterområder. Kommunen ser det som en viktig oppgave å beskrive en realistisk, logisk og mest mulig sannferdig etappevis utvikling av fremtidig tettsted, der en parallellitet og samtidighet mellom realisering av bebyggelsen og gjennomføring av en effektiv og moderne kollektivtrafikkåre, vil være hovedmål. Greier en ikke dette, vil det heller ikke være til stede noe logisk grunnlag for å oppnå den ønskede tettheten på Sviland og Kylles. 26

27 Mål og retningslinjer for utforming av fremtidens bomiljøer Overordnet mål med planarbeidet 1. Sandnes vil sikre gode og robuste rammer for fremtidig planlegging og utbygging i planområdet basert på innbyggernes grunnleggende behov. Rammene skal samtidig sikre tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til endringer i samfunn, teknologisk utvikling, hverdagsorganisering og smak. I det følgende er det listet opp retningslinjer for utforming av fremtidige bosettinger gruppert under et sett delmål som er relatert til innbyggernes grunnleggende behov. Delmål 1. Sunn livstil Gjennom overordnet og detaljplanlegging skal det legges opp til en sunn livsstil for innbyggerne. Dette innebærer bl.a. prioritering av kollektivtransport og gang- og sykkelbruk ved utforming av bosettingsmønsteret Retningslinjer 1. I de nye bosettingene legges det til rette for gode og varierte, formelle og uformelle leke- og oppholdsarealer med lett adkomst til sammenhengende park- og naturområder. 2. Det satses på å stimulere til aktivitet, engasjement og skaperglede i nærmiljøet gjennom et uferdig bomiljø med byggelekeplasser, parsellhager m.m. 3. Det skal settes av arealer til felles sykkelparkering med verksted 4. Det skal gis mulighet for dyrehold i nærmiljøet i tilknytting til naturområder/lekeplasser Delmål 2. Sosial samhørighet Bomiljøet skal utformes slik at innbyggerne lett kan komme i kontakt med hverandre, får styrket sin identitetsfølelse og får mulighet for aktiv deltakelse i fellesskapet. Retningslinjer 1. Bomiljøet skal gi åpning for beboere med forskjelligartede livsmønstre, alder, kjønn, utdannelse, arbeid m.m. 2. Uteoppholdsarealene skal utformes med tanke på å skape trygge og gode, formelle og uformelle møtesteder gjerne i tilknytting til bomiljøets fellesfunksjoner. 3. Fellesfunksjoner som skole, barnehage, helsestasjon, flerbrukshus/idrettsanlegg, skal i størst mulig grad være åpne for allmenn bruk både på dags- og kveldstid. 4. Fellesfunksjoner skal samlokaliseres og integreres i den grad dette er tjenlig for å sikre høy grad av samhørighet i bomiljøet. 5. Fellesfunksjonene skal i den grad det er mulig, desentraliseres for å sikre korte gangavstander i bomiljøet og for å styrke lokal samhørighet. 6. Det enkelte boligfelt skal dimensjoneres med tanke på oversiktlighet for alle beboergrupper, med gode innblikks- og utkikksmuligheter. 7. Bomiljøet skal domineres av trygge og konfliktfrie fotgjengerarealer som sikrer god tilgjengelighet mellom boligene og til fellesfunksjonene. 8. Det settes av plass til felles rom for hobby- og sykkelverksted m.m. Delmål 3. Bomiljøets kvalitet Bomiljøet skal utformes slik at det sikres gode og usjenerte leke- og oppholdsarealer av god standard/utførelse og med tilstrekkelig soleksponering. 27

28 Det skal sikres god tilgjengelighet for alle beboergrupper, ved aktiv bruk av universell utforming i bygg og uteområder. Retningslinjer 1. Omgivelsene i bomiljøet skal være lett lesbare og oversiktlige, med klare linjer, tyngdepunkter og kjennemerker. 2. Prinsippet om tilgjengelighet for alle skal i størst mulig grad legges til grunn for all utbygging av boliger og fellesfunksjoner og for tilrettelegging av utomhusarealer 3. Ved detaljplanlegging skal det stilles krav om formingsveileder og kvalitetshåndbok. 4. Offentlige og felles utearealer skal ha soleksponering ved jevndøgn kl på minst halvparten av arealet. Delmål 4. Trygghet og sikkerhet Bomiljøet skal utformes slik at beboerne føler seg trygge i egen bolig og utearealer. Dette gjelder både trafikksikkerhet i bomiljøet, kriminalitetsforebyggende tiltak og risiko- og sårbarhet avhengig av andre faktorer som flom, rasfare osv. Retningslinjer 1. Ved utforming av bomiljøet skal det legges vekt på å sikre oversiktlige og godt opplyste omgivelser. 2. Boliger og fellesfunksjonene skal lokaliseres slik ift. hverandre, at konflikt mellom biltrafikk og fotgjenger/sykkeltrafikk ikke oppstår. 3. Det legges stor vekt på trygg skolevei, barnesikre anlegg/installasjoner og universell utforming. Delmål 5. Likhet Bomiljøet skal utformes med hensyn til ulike gruppers behov og egenskaper, eks. bevegelsesog synshemmede, eldre og gamle. Plassering av boligene og boligområdene ift. andre funksjoner og transport skal vies spesiell oppmerksomhet. Retningslinjer 1. Fellesfunksjoner desentraliseres i størst mulig grad og skal være lett tilgjengelige for beboere uten bil 2. Konfliktfrie fotgjengerarealer med gode møteplasser og god kontakt med kollektivstoppesteder skal være det dominerende elementet i bomiljøet. 3. Det skal settes av areal til servicesentral med plass til ulike nærmiljøtjenester (eks. møtelokaler, vaskeri/renseri, matservering/utbringing, sykestue, dyrehold/dyrlege m.m.) 4. Det skal i alle boområdene prioriteres varierte boligtyper og boligstørrelser, samt en andel av boliger som er for leie og eventuelt med mulighet for eie over tid. Delmål 6. God luft- og lydkvalitet Fremtidige bomiljøer skal utformes slik at støy-, luftforurensing og elektromagnetiske påvirkninger unngås i størst mulig grad i boligen og utearealene. 28

29 Retningslinjer 1. Sentrale retningslinjer for begrensning av luftforurensning og støy skal legges til grunn for all bebyggelse og utearealer. 2. Alle høyspentledninger i området legges i kabel før oppstart av utbyggingen 3. Det legges stor vekt på en effektiv men estetisk og beskjeden utforming av støyskjermingsanlegg. 4. Boligparkering skal i utgangspunktet skje i bygningenes underetasje. Bakkeparkering tillates bare for besøkende og skal være godt avskjermet fra uteoppholdsarealer og lekeplasser. 5. Nedgravde eller andre renovasjonsløsninger skal til en hver tid sikre at det er den beste løsningen som benyttes. 29

30 3. Fremtidens næringsområder i Sandnes øst Dagens utviklingstrekk I dag er etterspørsel etter tilrettelagte næringsarealer vesentlig større enn tilbudet, både i offentlig og privat regi. Dette gjelder særlig arealer i eller i tilknytting til det sentrale storbyområdet. Det pågår også en relokaliseringsprosess der de store industri-, engros- og transportbedriftene blir innhentet av byveksten og søker mot nye områder som kan gi dem tilstrekkelig utviklingsrom og handlingsfrihet (eksempler: AS Betong og Asko til Skurve og Optimera Engros til Stangeland). For det sentrale storbyområdet innebærer dette en mulighet til ytterligere fortetting, men dette har selvsagt sine kostnader. Gapet mellom etterspørsel og tilbud på attraktive næringsarealer vil vedvare i lang tid fremover. På den ene siden vil arbeidsplassintensive virksomheter i større grad måtte kanaliseres langs effektive kollektivakser for å bidra til å styrke det overordna kollektivtransportsystemet. På den andre siden vil arealkrevende virksomheter måtte lokaliseres i utpregede C-områder. Både ledige arealer i tilknytting til overordna - eksisterende og planlagt - kollektivtransportsystem og arealer til arealkrevende virksomheter er i dag mangelvare, og det finnes heller ikke klare perspektiver for en vesentlig forbedring i de regionale planene. Fortetting i eksisterende tettsted Utbyggingsmønsteret i de sentrale næringsområdene går mot en stadig fortetting. Det er spesielt industri- og lagervirksomheter som omdannes til kontor-, service- og handelsvirksomheter. Mye av aktiviteten er knyttet til Forus/Lura-området som allerede i dag er relativt høyt utnyttet. Presset på Forus/Lura vil dermed ha en kortere og kritisk horisont enn for regionen ellers. Her er det to vesentlige elementer som vil kreve sterk styring. 1. Kanalisering av fortettingen langs kollektivtransportårene 2. Begrense fortettingsprosessen i områder fjernere fra kollektivårene Det vil være en krevende prosess å innføre en slik omfattende snuoperasjon etter at det, som følge av krav fra overordna myndigheter, er gjennomført en disposisjons- og reguleringsplanprosess med det målet å oppnå en generell fortetting på Forus/Lura. Områdene der er blitt svært sammensatte både når det gjelder bygningsmasse og type næringer. Planmessig legges det opp til generelt høy arealutnyttelse som på sikt gir et stort potensiale for arbeidsplasser. Det er helt avgjørende at konsekvensene av en slik utvikling for transportsystemets kapasitet blir tilstrekkelig vurdert og at nødvendige tiltak gjennomføres. Etablering av nye områder til arealkrevende virksomheter Potensialet for fortetting i de sentrale områdene i regionen vil i stor grad være avhengig av hvilke alternative lokaliseringer som er tilgjengelige for arealkrevende industribedrifter og av hvor mobile disse vil være. Disse bedriftene sitter på nøkkelen til fortetting i sentrale områder. 30

31 Mulige nye områder vil måtte tilfredsstille disse industribedriftenes krav med basis i behovet i egen virksomhet, omdømme, medarbeidernes preferanser, forhold til kunder/leverandører m.m. Deres behov vil måtte møtes med et utvalg av alternative lokaliseringer som skal være interessant, relevant og ofte også sentralt lokalisert. Tilgang til et bredt tilbud av alternative næringsområder i eller med god tilknytting til sentrale områder (les Forus/Lura) vil være viktig for å utløse nødvendige næringsflyttekjeder i de mest sentrale fortettingsområdene. Arealkrevende bedrifter som flytter fra sentrale områder på Forus/Lura vil også etter all sannsynlighet legge beslag på større arealer i nye områder enn det de bruker i dag, både i økt bygningsvolum og behov for større manøvreringsarealer. Transformasjoner i eksisterende næringsområder som har fortetting som mål, vil derfor innebære større arealforbruk i andre områder. Det er svært begrensede arealer til nyetablering av arealkrevende virksomheter i eller i tilknytting til sentrale områder med basis i arealbruken definert i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. En massiv desentralisering av virksomheter langt utenfor dagens tettsted (eks. Skurve) vil skape uønskede og energikrevende transportmønstre. I rapporten "Strategi for næringsarealer" fra Stavanger-regionen Næringsutvikling, står det at der er behov for daa næringsareal, av disse daa nye næringsarealer i en 40-års perspektiv. Nye arealer må særlig komme i form av områder tilrettelagt for de arealkrevende virksomhetene, som utgangspunkt for ytterligere fortetting i sentrale områder. Den andelen av bedriftsrettede virksomheter som er arealkrevende, forventes å avta sysselsettingsmessig, men øke arealmessig. Rapporten sier videre at nye arealer tilpasset bymessig utbygging må etableres i forbindelse med utvikling av nye bystrukturer (eks. utbygging av Sandnes øst). Følgende egenskaper blir fremhevet i rapporten ved etablering av fremtidige regionale næringsområder: Arealer med nærhet til befolkningskonsentrasjoner Arealer med høy kollektivpotensial Sentrale områder med høy biltilgjengelighet Skjermede industriarealer med høy biltilgjengelighet 31

32 Arealer med størrelse og klyngemuligheter Sjønære arealer med sentral og/eller strategisk viktig plassering Ekspansjonsrom for regionale sentrumsområder/arealer for storskala detaljhandel Rapporten peker på at regionen vil i lang tid fremover være karakterisert av den sterke energiklyngen knyttet til olje- og gassvirksomheten, men også til nye former for fornybar energi. En må regne med at den sterke sysselsettingsveksten og befolkningsveksten i regionen vil vedvare også innenfor det tidsperspektivet som legges til grunn for Masterplanen. Fremtidige næringsområder i Sandnes øst Utviklingen av Sandnes øst i samsvar med FDP-J vil innebære lokalisering av boliger og arbeidsplasser til en befolkning på i planperioden. FDP-J og gjeldende kommuneplan legger opp til betjening av området med en fremtidig bybane og med en bru over Gandsfjorden og tunnel gjennom Ulvanutane og derav god kommunikasjon mot Forus/Lura næringsområde. Innenfor arealet som berøres av masterplanen er det tre områder som klart peker seg ut som fremtidige næringsområder: Området omfattende de flate partiene på Vatne, området som i dag består av uttaks- og deponiområdet Velde Pukk og uttaks- og næringsområdet ved Torsteinfjellet. Vatne I sluttrapporten om Strategi for regionale næringsarealer, utarbeidet av 14 kommuner og fylkeskommunen, er Vatne kategorisert som område av strategisk regional betydning. Med Gandsfjord bru gis området en kort reiseavstand til Forus/Lura området. Dette er sentralt både av hensyn til næringene selv og muligheter for etablering, men også muligheter for utvikling av eksisterende næringsklynger og utviklingen av nye. I nevnte rapport fra SrN er områdene øst i Sandnes spesielt nevnt som områder der fremtidens næringsarealer skal tilpasses bymessig utbygging ifm. utvikling av nye bystrukturer. Dette vil først og fremst gjelde de flate partiene på Vatne. Illustrasjonen i den vedlagte prinsippskissen for arealbruken viser i grove trekk hvorledes de flate partiene på Vatne kan tenkes utnyttet til senterområde og næringsarealer. Med tilknytting til bybane, god kontakt til de regionale næringsområdene på Forus/Lura via fjordkryssing og nærhet til den overordna grøntstrukturen på Vedafjell og Lutsi-vassdraget, vil Vatne fremstå som regionalt næringsområde av meget høy kvalitet og stor attraktivitet. Områdets størrelse er ca. 450 daa. En kjøreavstand på 5-7 min. til Lura og Forus vil i praksis bety nærhet til regionens største konsentrasjon av næringsvirksomhet. Direkte kontakt med fremtidig bybane fra Sviland til Sandnes sentrum vi være et ekstra fortrinn for området. Ifølge definisjonene i SrN og i revidert fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, fremstår området som særdeles godt egnet delvis som område med høy urbaniseringsgrad i tilknytting til Vatne bydelsenter og delvis som område med mangedriftsfordeler, av samme type som finnes på Forus/Lura. På grunn av den spesielle kontakten med naturen vil området skille seg ut fra alle andre som attraktiv for høyprofilerte bedrifter.. Uten den direkte kontakten til Forus/Lura via fjordkryssing, vil området derimot ligge i en bakevje i forhold til de største befolknings- og arbeidsplasskonsentrasjoner i regionen og miste 32

33 storparten av sin attraktivitet selv med fordelen av å ligge i naturskjønne omgivelser. En slik løsning vil dessuten medføre en mye større belastning av sentrumsgatenettet med gjennomkjøringstrafikk fra Vatne og øvrige utbyggingsområder øst i Sandnes. Kylles (Velde Pukk uttaks- og deponiområde) Uttaks- og deponiområdet Velde Pukk er 420 daa stort og har således stort potensial som fremtidig regionalt næringsområde for arealkrevende industri. Tidsperspektivet for sluttføring og tilbakeføring av området skal være 20 år, og det innebærer at området ikke vil være disponibelt som relokaliseringsområde før ca For dette område gjelder i likhet med Vatneområdet at dersom fjordkryssing uteblir, vil en god del av områdets attraktivitet falle bort. Torsteinsfjell uttaks- og næringsområde Områdets størrelse er på totalt ca. 330 daa. I likhet med Velde Pukk er antatt uttaksperiode for området 20 år. Deler av området er allerede regulert til næringsområde, mens det for den resterende delen er KU/reguleringsplanarbeidet igangsatt. Næringsarealer i senterområdene langs bybanekorridoren Det gis rom for etablering av næringsvirksomheter i senterområdene langs bybanetraséen. Det bør dreie seg om næringsvirksomheter knyttet til lokal service som handel og kontor, nisjebaserte næringer m.m. og som kan kombineres med offentlige fellesfunksjoner og innslag av boliger, eldreboliger, sosial boligbygging. I tillegg legger Masterplanen her opp til stor kapasitet og fleksibilitet i korridoren langs fremtidig bybane. Mål og retningslinjer for fremtidens næringsområder Hovedmål 1: Sikre områdenes rolle som fremtidige strategiske næringsområder Retningslinjer 1. Arbeide for optimale og bærekraftige løsninger for bil- og kollektivtilgjengelighet til Sandnes sentrum, til Forus/Lura og til Vagleområdet 2. Rekkefølgekrav om realisering av Fjordkryssing 3. Rekkefølgekrav om etablering av infrastruktur for bybanebetjening Hovedmål 2: Sikre effektivt transportarbeid og legge til rette for at flere arbeidsreiser skjer til fots/sykkel eller via kollektivtransport Retningslinjer 1. Legge til rette for gode og trygge fotgjenger- og sykkeltilknyttinger mellom næringsområdene og omkringliggende boligområder 2. Ved detaljutforming av næringsområdene, sørge for trygge og oversiktlige fotgjengertilknyttinger til stoppestedene for kollektivtrafikken. 3. Senterområdene i bybanekorridoren utformes slik at konflikt mellom bil og myke trafikanter unngås. 4. Det legges til rette for høy grad av tilgjengelighet for fotgjengere og syklister til banestoppestedene. 33

34 Hovedmål 3 : Sikre estetikk og kvalitet i fremtidens næringsområder Retningslinjer 1. Næringsområdene detaljplanlegges under ett for å sikre gjennomgående helhetlig utforming 2. Det utarbeides formingsveileder for detaljplanlegging og gjennomføring 3. Prinsippet om universell utforming legges til grunn for all planlegging 4. Ved detaljutforming av næringsområdene skal det tas hensyn til omkringliggende naturkvaliteter og landskap Hovedmål 4 : Sikre lokalisering av virksomheter i samsvar med retningslinjene i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Retningslinjer 1. Vatne under kategori Næringsområder med høy urbaniseringsgrad Det etableres arbeids- og publikumsintensive virksomheter, eks. kontor, handel og bedrifts- og husholdningsrettede servicetilbud. Høy arealintensitet, dvs tilrettelegging for mange arbeidsplasser eller besøkende pr. daa. Begrenset biltilgjengelighet tilpasset høy kollektivtilgjengelighet og nærhet til større befolkningskonsentrasjoner som legger til rette for høy gang- og sykkelandel. 2. Vatne under kategori for Næringsområder med mangedriftsfordeler Virksomheter med middels arbeids- og besøksintensitet, eks. lager, produksjonsbedrifter, servicebedrifter. Middels arealutnyttelse som muliggjør etablering av virksomheter med relativt høyt arealbehov Biltilgjengelighet tilpasset middels kollektivtilgjengelighet til områdene, dvs tilrettelegging for en høyere andel bilbruk enn i kategori høy urbaniseringsgrad. 3. Kylles. Kategori Næringsområder for arealkrevende industri Virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet, eks. lager, produksjonsbedrifter, transportbedrifter og industri Middels arealutnyttelse som muliggjør etablering av arealkrevende virksomheter dvs virksomheter med et relativt høyt arealbehov pr. arbeidsplass. Ingen restriksjoner for bilbruk. 4. Torsteinfjell. Kategori Næringsområder for arealkrevende industri Virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet, eks. lager, produksjonsbedrifter, transportbedrifter og industri Middels arealutnyttelse som muliggjør etablering av arealkrevende virksomheter dvs virksomheter med et relativt høyt arealbehov pr. arbeidsplass. Ingen restriksjoner for bilbruk. 5. Næringsarealer i bybanekorridoren Det etableres arbeids- og publikumsintensive næringsvirksomheter innen service, handel og kontor, offentlige bydelsfunksjoner og innslag av boliger, eldreboliger og sosial boligbygging. 34

35 4. Senterstruktur i Sandnes øst Forutsetninger I 2008 innførte Miljøverndepartementet nye Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter. Disse blir lagt til grunn for å styrke byens og tettstedenes sentra i revisjonen av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jærens (FDP-J). I hovedtrekk foreslås å videreføre inndeling i hoved-, kommune-, bydels- og lokalsenter og å sikre konkurranse på mest mulig like vilkår for nye og etablerte handelsvirksomheter. Dette skal bidra til sterke regionsentra og god lokal-service med variert tilbud av handel, offentlig og privat service og kulturtilbud. Hensikten er å legge til rette for korte reiseavstander for å få utført daglige gjøremål, miljøvennlige transportvalg og derav å redusere klimagassutslippene. Målet er at sentrene skal utvikles til identitetskapende element med høy miljømessig og estetisk standard. Prioritering av sentrene med best kollektivtilbud og tilgjengelighet for gående og syklende foreslås videreført fra gjeldende plan. FDP-J skal bidra til å nå målene gjennom retningslinjer for lokalisering av handel, privat/ offentlig service og publikumsrettede institusjoner. Handel og servicevirksomhet på lokalt nivå avhenger og av en viss balanse mht lokalisering og omfang av handel. Dette vil ikke være nok alene til å styrke byenes og tettstedenes sentra. Det legges opp til at kommunene i større grad må muliggjøre vekst og utvikling i sentraene og samtidig stimulere til samarbeid mellom aktørene om drift av senterområdene, både når det gjelder åpningstider og service. FDP-J retningslinjer/bestemmelser må vektlegge likebehandling og forutsigbarhet for aktørene i markedet, både nye og eksisterende. Det foreslås en behovsprøving av handelsareal på et regionalt nivå for å sikre koordinering mellom kommunene. Dette vil bidra til at tilveksten av nytt handelsareal skjer balansert mellom kommunene. Eksisterende areal vil i varierende grad romme potensial for effektivisering. Tendenser og utviklingstrekk Byutvikling og reisevaner Senterområdene er regionens viktigste næringsområder. I løpet av de siste 30 årene har det vokst fram en mer polysentrisk bystruktur på Jæren, med utvikling av en rekke sterke sentra med et godt utbygd tjeneste- og servicetilbud. Det innebærer kortere reisetid for å få utført nødvendige tjenester og innkjøp. Reisevaneundersøkelsen viser at viljen til å reise langt for å dekke eget behov er stort. Kollektivtransportens konkurranseflate har blitt svekket Sterk befolkningsvekst og økt kjøpekraft har gitt vekst i varehandelen. En stor del av arbeidsplassveksten er i de seinere årene lokalisert til områder med lav kollektivtilgjengelighet, for eksempel Forus. I Stavanger og Sandnes sentrum har veksten vært minimal. Det geografiske reisemønsteret har endret seg og kollektivtrafikkens konkurranse-flate mot biltrafikken har blitt svekket. Andelen som sykler eller går har til tross for store investeringer i g/s-veier, holdt seg stabilt. For å endre denne trenden må det etableres et høykvalitets kollektivnettverk i regionen kombinert med at det innføres restriktive tiltak. Parkeringspolitikken (parkeringsnorm, antall 35

36 parkeringsplasser i sentrene, nivået på p-avgiftene) vil påvirke konkurranseforholdene mellom kollektiv og bil. I tillegg må forholdene for de myke trafikantene bedres betraktelig. Lokalsentrene svekkes Om lag 1/3 av sysselsettingen ligger i senterområdene. Tettstedenes utbredelse og tetthet øker. Videre ser det ut til at små, lokale sentre taper i konkurransen med andre handlesenter. Bydels- og lokalsentrene i Sandnes øst må lokaliseres i nær tilknytning til banetilbudet mot øst og holdeplassene må integreres som naturlig del av sentrene. Det må fokuseres på tilgjengeligheten til senterområdene og internt, spesielt mht kollektivtransport og myke trafikanter. Kollektivtransporten må tillegges konkurransefortrinn. Overordnete forutsetninger og føringer Forholdet til FDP-J og Fremtidens byer Masterplanen bygger på fylkesdelplanens hovedforutsetninger og intensjoner om å styrke byenes og tettstedenes sentra. Videre følges prinsippene om en hierarkisk oppbygging av senterstrukturen med hhv bydels-/lokalsenter, kravene til arealøkonomisering og arealbruk og transport for å styrke kollektivtransporten. Dog legges det på sikt opp til et større senterområde i Vatnekrossen. Dessuten, ved å stille kvalitets- og miljøkrav til de fysiske elementene; oppbygging av infrastruktur over/under bakken, bygg, grønt, avfallshåndtering osv, ivaretas Sandnes kommunes intensjoner i handlingsplanen for Fremtidens byer, vedtatt i Bystyret i mars Innbyggernes grunnleggende behov skal ligge til grunn for all planlegging Innbyggernes grunnleggende behov og forslag til planprinsipper omtalt i kapittelet om fremtidige boliger og bomiljø, gjelder i hovedtrekk også for utvikling av senter- og næringsområdene. Sentrene må være attraktive for brukerne og gi et variert og godt handels så vel som service-/ tjenestebasert og kulturelt tilbud. Viktige elementer i senterdannelsen vil være interne gater og offentlige møteplasser, kollektivterminal og parkeringsanlegg, bygg for næring, kultur, service og bolig. Sandnes vil planlegge senterstrukturen i øst i tråd med overordnete forutsetninger i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og i samsvar med innbyggernes grunnleggende behov. Lokalisering og senterstørrelse Framtidig senterstruktur i Sandnes øst Gode senterområder kjennetegnes med en viss balanse mellom bydelene med hensyn til lokalisering, omfang og innhold. En skjevfordeling øker pendlingen, og reduserer muligheten for et velfungerende senter i andre områder. Sandnes øst rommer i et langsiktig perspektiv et utbyggingspotensial på inntil innbyggere og et betydelig antall arbeidsplasser. En del av arbeidsplassene vil ligge innenfor 36

37 fremtidige bydels- og lokalsentre. Innenfor planområdet er det 4 områder som peker seg ut som fremtidige senterområder: ett bydelssenter på Hana, ett lokalsenter på Skjørestad og 2 lokalsentre på Sviland, alle konsentrert rundt en baneholdeplass (se prinsippskissen) Forholdet til sentrum Områder og senterdannelser i regionen krever ulike tilgjengelighetsstrategier. Sandnes sentrum skal i følge kommuneplanen være et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel og kultur. Tilrettelegging for vekst og utvikling i Sandnes sentrum har høyeste prioritet. Parallelt må det sikres god service i nærheten av der folk bor, derav muligheten for korte reiseavstander og miljøvennlige transportvalg. Hva skal sentrene tilby? Senterutviklingen i Sandnes øst må tilsvarende som for andre senterområder i kommunen bygge opp om, ikke svekke sentrum. Et levende og trygt senterområde fordrer en fordeling av senterfunksjoner, boliger og næring. Bydels-/lokalsentrene skal i første omgang gi et tilbud som dekker daglige og ukentlige gjøremål mht dagligvarehandel, bank, post, frisør, kafeer, møtesteder osv, men også være arena for bydelsdekkende publikumsrettede fellesfunksjoner, for eksempel helsestasjon, tannlege/lege, institusjoner/bofellesskap, barnehager, skoler, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, kirkelig/livsynsrelatert aktivitet, osv. Det må vises en bredde i tilbudet av handel og tjenester, gjerne i kombinasjon med kultur, arealintensive arbeidsplasser og et innslag av offentlige og private boliger samt en andel kontorer for at innbyggerne skal foretrekke å bruke sitt senter. Gode og utviklede senterområder skaper trivsel og stimulerer næringsutviklingen i positiv retning. Handelsarealet må tilpasses framtidig behov og kvaliteter. Sentrene skal være et supplement til sentrum, ikke konkurrerende enheter. Dess nærmere sentrum, dess større blir utfordringen. Den gode kontakten til sentrum med bybane vil kunne påvirke folks reise- og handlevaner. På den ene siden vil dette skape nærhet til de tilbud og aktiviteter som ligger i sentrum, og dermed gi et mye bedre og større tilbud for befolkningen. På den andre side vil dette kunne føre til redusert fokus på og etterspørsel i eget bydels-/ 37

38 lokalsenter. For å unngå at det oppstår en konkurransesituasjon ift sentrum, vil det være avgjørende at de virksomheter som legges til sentrene først og fremst dekker innbyggernes daglige/ukentlige behov. I Hana senter vil det ut fra dets lokalisering og funksjon kunne bygges opp en nisjebasert næring, gjerne med utgangspunkt i de kvaliteter denne delen av Sandnes har å tilby. Sentrenes størrelse og behov vil variere Når områdene er bygd ut vil det kunne bo i størrelsesorden innbyggere og en varierende antall arbeidsplasser innenfor eller i nærheten av senterområdene. Tilbudet vil måtte variere ut fra senterets funksjon (bydel- eller lokalsenter), innhold og omkringliggende arealer. Siden Hana bydelssenter dels omkranses av et regionalt næringsområde, dels av nye større boligområder, og er knutepunktet for kollektivtrafikken øst-, vest- og nordfra, er det naturlig at senterområdet gis et større areal enn de øvrige sentrene innenfor Masterplanen. For eksempel vil et senter på Hana, pga sin strategiske plassering i Sandnes øst og ift det overordnet vei- og kollektivnett, kunne huse både videregående skole og felles tjenester for flere bydeler i denne delen av Sandnes. Lokalsentrene bør derimot først og fremst dekke nærområdets behov for service og tjenester. Senterets kvaliteter vil være avgjørende for dets omdømme og konkurransekraft. Det må legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Fremtidens sentre i Sandnes øst lokaliseres og avgrenses med sikte på å gi innbyggerne best mulig dekning og variert tilbud på senterfunksjoner, service og lokale næringsvirksomheter. Mangfold og identitet Identitet Størrelse, funksjon og innhold vil variere, men et av de viktige momentene for å lykkes med senterutviklingen underveis er knyttet til identitetsbegrepet. Her er det viktig at det tenkes nyskapende for å kunne oppnå senterområder med egenart. Tilsvarende som for temaet bolig og bomiljø, er trygghetsfølelsen, identitetsfølelsen, kontaktflaten med menneskene rundt seg og tilgjengeligheten til fellesfunksjonene, møtestedene og naturen avgjørende for å tilfredsstille innbyggernes grunnleggende behov. Senterområdene må utformes slik at de som bor og bruker senterområdene kan komme i kontakt med hverandre, får styrket sin identitet og får mulighet til aktiv deltakelse i fellesskapet. Måten byggene plasseres og organiseres, lokalisering av fellesarealene, oppbyggingen av gate- og byrommene, innslaget av grønt vil være avgjørende for hvordan fellesskapet vil fungere og hvor trivelige sentrene vil bli. Sosialisering i en offentlig sammenheng foregår i dag gjerne der store folkemengder samles. Ved planlegging av de offentlige rommene vil utforming, funksjonalitet og estetikk være viktige element. Områdene må gjøres menneskelige og tiltalende, samtidig som funksjonaliteten og fleksibiliteten opprettholdes. Helse, sikkerhet og trygghet er viktige stikkord. Det er en stor utfordring å skape et nytt senter/biotop. Offentlige ressurser må kvantifiseres og proporsjonaliseres, institusjoner og næringsliv må være på plass og infrastrukturen optimalt sett fungere i sin helhet fra førstemann flytter til området. Det må skapes et fellesskap med møteplasser for tilflyttere og helst et fritids- og kulturtilbud fra dag en. Offentlige møteplasser av mange typer er essensielle for trivsel og tilhørighet, for møteplassen er en klubb som alle er 38

39 medlem av og hvor alle hører hjemme. Kultur er et samfunnsmessig bindemiddel og en forutsetning for sammensmeltning av kulturer er dialog. Denne dialogen trives best på offentlig, nøytral grunn. Vi regner med at Sandnes øst vil bli et flerkulturelt samfunn, et viktig aspekt i planleggingen. Tilgjengelighet for alle Senterområdene skal utformes med hensyn til ulike gruppers behov og egenskaper. Barn og unge, eldre, funksjonsfriske og syke, god lokalisering og fysisk tilrettelegging er viktig for hele befolkningen. Barrierer oppleves oftere for de som har nedsatt funksjonsevne. 1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Formålet er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering pga nedsatt funksjonsevne. God til rettelegging av senterområdene vil bidra til at færre opplever funksjonshemming. Områdene skal planlegges med universell utforming, dvs god lokalisering og fysisk tilrettelegging generelt og individuelt og en særskilt plikt på noen utvalgte samfunnsområder. At en utforming er universell betyr og at den er trygg og sikker for brukerne, den skal ha god design og estetiske løsninger. Senterområdet skal planlegges med universell utforming, god lokalisering og fysisk tilrettelegging generelt og individuelt. Økt behov for tilbud for eldre i senterområdene Eldre folk utgjør en større del av befolkningen. Generelt øker levealderen, og helsetilstanden bedres. Utfordringen blir å kunne gi denne gruppen god livskvalitet, bla gjennom kultur-, fritids- og aktivitetstilbud, tilbud for å hindre isolasjon og funksjonssvikt, muligheter for å kunne bo i eget hjem, alternativ tilbud om omsorgsboliger eller sykehjemsplass. En del av disse funksjonene bør legges til senterområdene bla fordi kollektivtransporten kan bidra til velferds og miljøfaktor for denne gruppen. Sandnes vil utvikle levende og attraktive sentre som ivaretar mangfoldet, individet og fellesskapet og gir gode og likeverdige forhold for alle 39

40 Funksjonelle og miljøvennlige sentre Bærekraftig arealforvaltning innebærer ikke bare å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging eller ødeleggelse av verdier, men også bidra til langsiktige løsninger og verdiskapning. I Sandnes øst vil vi gjennom fokus på samordnet areal- og transport-planlegging legge til rette for at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god senter-utvikling og -kvalitet. Det ligger en spesiell utfordring i at områdene generelt og sentrene spesielt skal være trivelige og fungere godt underveis mot et fullt utbygd Sandnes Øst. Et strategisk viktig grep for en mer bærekraftig utvikling vil være å vektlegge et tettere utbyggingsmønster i senterområdene og samtidig tilfredsstille innbyggernes grunnleggende behov. Satsing på høyere tetthet og blanding av funksjoner i kombinasjon med begrenset biltilgjengelighet og en restriktiv parkeringspolitikk, reduserer det innbyrdes transportbehovet og bygger opp om passasjergrunnlaget for bybanen. Dette under forutsetning av rett virksomhet på rett plass. Det betyr at områdene i eller i nærheten av senterområdene blir brukt til publikumsintensive eller arbeidsplassintensive virksomheter med mange arbeidsplasser eller besøkende per m2. Dette krever høy fokus på byutforming og gode arkitektoniske løsninger. Senterets struktur, utnyttelse, formål og fordeling, innhold, etasjehøyder, kvalitetskrav osv må avklares i en mer detaljert plan; kommunedelplan/ områdeplan. Bybanen vil være livsnerven i transportsystemet mot Sandnes øst. Den er styrende for dimensjonering og utforming av senterområdene. Hvert senterområde er tilknyttet et banestopp. Kollektivholdeplassen må være åpen og integrert i bydelssenteret. Det må legges stor vekt på å oppnå god tilgjengelighet til holdeplassene, og senteret skal ha gjennomgående gode og trafikksikre løsninger. Gjennom gode gangforbindelser sikres korte avstander mellom bopel og senteret og god tilgjengelighet til holdeplassene. Innføring av høykvalitets kollektivtilbud mot Sandnes Øst vil alene ikke være tilstrekkelig for å nå målene om samordnet areal- og transportplanlegging og redusert klimagassutslipp. Det må legges til rette for at en vesentlig del av reisene skal kunne skje på sykkel eller til fots. Utvikling av et fullverdig utbygd gang- og sykkelnett er derfor en forutsetning for utviklingen i Sandnes Øst. I tillegg vil det være behov for å innføre alternative virkemidler for å stimulere til endret og mer miljøvennlig transportvalg. Suksessfaktoren ift målet om å redusere transportbehovet og øke andelen miljøvennlig transport avhenger bla av arealbruken internt; tetthet og utnyttelsesgrader, mangfold i arealbruken, lokaliserings- og parkeringspolitikk, tilgjengeligheten for myke trafikanter internt og til/fra, knutepunkts-/holdeplassutvikling, med mer. En slik utvikling vil bidra til økt etterspørsel og en jevnere fordeling av kollektivtilbudet. Satsing på en arealbruk som bygger opp under kollektivtransporten vil samtidig kreve at kollektivtilbudene er på plass ved starten av utbyggingen i en transportkorridor. For å sikre regionale helhetsløsninger må utvikling av senterområdene i tillegg ha særlig fokus på energi- og miljøvennlige løsninger for infrastruktur og bygg. I kapittelet om Energi og klima er det listet opp mål og retningslinjer for bygg/stasjonær energi og avfall/forbruk som viktige satsingsområder for å redusere klimagassutslippet. Der er listet opp mål og retningslinjer for å bedre energi og klima for areal og transport, for bygg og for forbruk og avfall. Alle er fulgt opp med forslag til strategier. Disse vil ligge til grunn for avklaring av arealbruken i senterområdene. 40

41 Sandnes vil utvikle funksjonelle og miljøvennlige sentre som ivaretar prinsippet om bærekraftig utvikling. Sandnes vil bygge opp om sentre som gjennom arealbruk, lokalisering og utforming sikrer høye markedsandeler for et funksjonelt og miljøvennlig kollektivsystem. Oppsummering Hana bydelsenter Hana bydelsenter vil ha en overordnet funksjon for et større omland. Bydelsenteret vil ivareta funksjoner for deler av Sandnes øst gjennom variert offentlig og privat tjenesteyting og service, handel og aktivitetstilbud og arealintensive arbeidsplasser. Det må vises en viss bredde i tilbudet av handel og tjenester, gjerne i kombinasjon med kultur, arbeidsplasser og et innslag av offentlige og private boliger for at innbyggerne skal foretrekke å handle i eget kommunesenter. Handelsarealet må tilpasses framtidig behov og kvaliteter. Senterområdet må planlegges med universell utforming, god lokalisering og fysisk tilrettelegging generelt og individuelt. Satsing på høyere tetthet og blanding av funksjoner krever økt fokus på byutforming og gode arkitektoniske løsninger. Området kan på sikt ut fra sin beliggenhet og funksjon være en attraktiv adresse for videregående skole. Lokaliseringsmessig ligger Hana bydelsenter strategisk plassert i knutepunktet mellom nord, øst og sør. Kollektivholdeplassen må være åpent og integrert i bydelsenteret. Med etablering av et konkurransedyktig kollektivtilbud, vil stoppestedet i bydelssenteret kunne tilby gode overgangsmuligheter og ev park & ride. Tilgjengeligheten til kollektivknutepunktet og utformingen av selve holdeplassområdet er, sammen med utvikling av senterområdet, viktige element for å oppnå en dreining mot mer miljøvennlige reiser. Hana senter omkranses av et større regionalt næringsområde. Med dets gunstige lokalisering ift kollektivknutepunktet og senterområdet og en utnyttelse som bygger opp under målet om en bærekraftig utvikling, vil næringsområdet med sin størrelse og potensial framstå som et viktig næringsområde for regionen. Hana bydelsenter med omkringliggende næringsareal vil på sikt være et viktig område for bydelsfunksjoner og sysselsetting. Samtidig vil Hana senter kunne få en senterfunksjon også for det tilliggende næringsområdet. Skjørestad og Sviland lokalsentre Lokalsentrene vil ha en mindre skala enn bydelsenteret og være utformet og dimensjonert ut fra det lokale behovet. Sentrene skal være identitetskapende element med innslag av detaljhandel, offentlig og privat service og boliger, kontorer og publikumsrettet næring. I tillegg skal nærbutikker kunne tilby dagligvarer i gangavstand fra boligbebyggelsen. Utforming og krav til standard og kvalitet vil være gjennomgående som for utvikling av bydelen forøvrig. 41

42 Mål og retningslinjer for senterstruktur i Sandnes øst Ved utvikling av senterområdene er vi avhengige av å skape en positiv identitet, kjennetegnet ved helhetstenkning ift løsninger, god infrastruktur, arkitektur, materialbruk og miljøvennlige løsninger. Gode utviklete senterområder skaper trivsel og stimulerer næringsutviklingen. Mål og retningslinjer som er beskrevet i kapitlet Fremtidens boliger og bomiljø gjelder gjennomgående for utvikling av senterområdene. Disse er relatert til innbyggernes grunnleggende behov. Tilsvarende gjelder aktuelle mål og retningslinjer for Energi og klima. I tillegg er det nedenfor listet opp spesifikke forslag til retningslinjer for senterutviklingen. Hovedmål 1: Fremtidens sentre i Sandnes øst lokaliseres og avgrenses med sikte på å gi innbyggerne best mulig dekning og variert tilbud på senterfunksjoner, service og lokale næringsvirksomheter. Retningslinjer 1. Hana bydelsenter Senter for administrative funksjoner for bydelen og senter for del av kommunen. Viktige funksjoner på kommunedels-/bydelsnivå skal lokaliseres her. Senteret skal kunne inneholde handels, tjenestetilbud, offentlige og private fellesfunksjoner som er dimensjonert for å dekke omlandets innbyggere samt videregående skole. Bydelsenteret skal også romme boliger og en andel kontorer. Ramme for etablering av detaljhandel skal fastsettes i kommuneplanen. 2. Skjørestad og Sviland lokalsentre Sentre på lokalnivå. Offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud og handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov skal lokaliseres i lokalsenteret. Lokalsentrene skal også romme boliger og en andel kontorer. Ramme for etablering av detaljhandel skal fastsettes i kommuneplanen. 3. Nærservice Nærbutikker med dagligvareprofil som kan etableres i eller i tilknytning til boligområder og skal ikke overskride 1000m2 BRA. Nærbutikken skal lokaliseres slik at butikkens nærområde ikke i vesentlig grad overlapper markedet til andre nærbutikker eller bydels- og lokalsenter. Minste avstand mellom nærbutikker skal være 500m målt i luftlinje. 4. Senteravgrensning og utvikling av senterstrukturen Alle sentre skal avgrenses og vises i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner, og gis en dimensjon som samsvarer med senterets funksjon og naturlige handelsomland. Nye sentre skal planlegges i samsvar med nedfelte mål og retningslinjer i fylkes- og kommuneplaner. Forslag til endring av senterstruktur behandles som del av kommuneplanens arealdel. 5. Boliger i sentrene Det skal legges til rette for boliger i alle typer sentra. 42

43 Hovedmål 2: Sandnes vil utvikle levende og attraktive sentre som ivaretar mangfoldet, individet og fellesskapet og gir gode og likeverdige levevilkår for alle. Retningslinjer 1. Senterområdene skal utformes med gode og trygge arenaer for beboere og brukerne. Det må etableres møteplasser som innbyr til kontakt, styrker identitetsfølelsen og muliggjør aktiv deltakelse i fellesskapet. 2. Senterområdene skal utformens slik at beboere og brukerne føler seg trygge. Dette gjelder både trafikksikkerhet i sentrene, kriminalitetsforebyggende tiltak og risiko og sårbarhet ift andre faktorer. 3. Senterområdene skal utformes med hensyn til ulike gruppers behov og egenskaper. Sentrene skal planlegges med universell utforming gjennom god lokalisering og fysisk tilrettelegging generelt og individuelt. Utformingen skal være trygg og sikker for brukerne, ha god design og god estetisk kvalitet. Hovedmål 3: Sandnes vil utvikle funksjonelle og miljøvennlige sentre som gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, energi- og miljøvennlige løsninger, estetikk og kvalitet, ivaretar prinsippet om bærekraftig utvikling. Retningslinjer 1. Bydels- og lokalsentrene skal lokaliseres i nær tilknytning til banetilbudet. Holdeplassene må integreres som naturlig del av sentrene. Det må fokuseres på tilgjengeligheten til/fra og internt i området, spesielt for gående og syklende. 2. Ved områderegulering for utvikling av bydels- og lokalsentrene, avklares tetthet og struktur, fordeling mellom bolig, handel og næring, byrom, grønt og infrastruktur, lokaliserings- og parkeringspolitikk, tilgjengeligheten for myke trafikanter internt og til/fra, knutepunkts-/holdeplassutvikling med mer. Planen må ha høy fokus på sunn byutvikling som virkemiddel for å oppnå bærekraftig utvikling, gode estetiske og arkitektoniske løsninger og energi- og miljøvennlige løsninger. 3. Det skal utarbeides overordnet felles krav/veileder for å oppnå energi- og miljøvennlige løsninger (anleggsfase, gjennomføring, etterbruk bygg, konstruksjoner og infrastruktur). Hovedmål 4: Sandnes vil utvikle sentre som gjennom arealbruk, lokalisering og utforming bygger opp under høye markedsandeler for et funksjonelt og miljøvennlig kollektivsystem. Retningslinjer 1. Senterområdene skal bygges ut med høy tetthet og en blanding av senterfunksjoner, næringsvirksomheter og ulike typer boliger. Stoppestedene med tilhørende funksjoner må utvikles som en del av senterområdet. 2. Det må sikres gjennomføring av kollektivtiltakene uavhengig av hvem som er utbygger. 3. Det må sikres at kollektivtilbudet er på plass ved starten av utbyggingen. 43

44 5. De offentlige bygg og anlegg Barn trenger barn Barn trenger eldre barn Barn trenger voksne Voksne trenger barn Voksne trenger voksne Folk trenger folk Vi trenger mangfold! Vi må være tilsted i hverandres liv DET SKAL EN LANDSBY TIL FOR Å OPPDRA ET BARN! DET SKAL EN LANDSBY TIL FOR Å SKAPE DET GODE LIV! Trender og utviklingstrekk form og verdier Erfaringer og eksempler hentet fra andre europeiske land viser hvordan det å bo godt og tett er løst ved å planlegge helhetlig, ved at de offentlige anlegg er gitt en sentral rolle for innbygerne. Ikke bare når barn er i barnhagen eller skolen åpen, eller aktiviteter skjer på eldresentret, men hele døgnet. De offentlige anleggene gir rammer for innbyggernes aktiviteter gjennom hvordan bygg og utearealer utformes og plasseres. På denne måten påvirker de hvilken type aktiviteter ulike aldersgrupper og innbyggerne blir en del av. Aktivitetsvalgene avgjør hvem barn, unge, voksne og eldre får kontakt med, påvirkes av og omgås i hverdagen. Økte krav om effektiv arealbruk for å spare produktiv landbruksjord og for å sikre en bærekraftig langsiktig utvikling nasjonalt, har resultert i at stadig flere områder i storbyområdene transformeres til bo- og serviceområder og arbeidsplassintensive næringsområder. Grunnleggende er imidlertid at områdene gis kvaliteter som gjør dem attraktive både for familier og eldre. Det er et uttrykt mål at både barn og ungdom skal gis gode og utfordrende oppvekstvilkår, og at eldre skal kunne oppleve funksjonelle og levende bomiljøer. I oktober 2008 arrangerte Norsk Forum en nordisk konferanse hvor livskvalitet i boområder generelt og barn/ungdom spesielt ble satt i fokus. Her ble erfaringer fra ulike prosjekter lagt frem. Barnehage som har universelt utformet uterom og inngår i grøntområder i det nære boområde og elvepromenaden er et eksempel fra Trondheim. Skateanlegg lagt i tilknytning til universelt utformet og belyst turvei et annet eksempel fra Stockholm. Danske representanter viste hvordan et aktivitetsområde for barn og unge kan være et felles uteareal for eldre- og omsorgsboliger i kombinasjon med familieboliger. Felles for prosjektene er at de vektlegger 44

45 bokvalitet og livskvalitet for alle aldersgrupper kombinert med effektiv arealbruk. Offentlige anlegg og uterom tilrettelagt for allmennheten utgjør basis i løsningene. Dette erfaringsgrunnlaget sammen med det afrikanske ordtaket det skal en landsby til for å oppdra et barn danner verdigrunnlaget for utforming av mål og retningslinjer for de offentlige anlegg i Sandnes øst. Landbyen i Sandnes øst er ingen fast definert størrelse. Den kan være det minste feltet på 200 boliger og et delområde på 800 boliger, eller for noen hele boområdet rundt banestoppet med 3200 boliger. Preferansene avhenger av aktivitet, livssituasjon og alder, men i bunn ligger fundamentet om at det skal en landsby til for å skape det gode liv! Kravene til utvikling av de offentlige anleggene og uteområdene i Sandnes øst er plankrav som det offentlige styrer i form av gjennomføringen av Masterplan. Kommunens ansvar er derav knyttet til tilrettelegging. Innbyggerne i landsbyen må være med å skape det gode liv for hverandre. Sandnes øst forankret i verdigrunnlaget om landsbyen innbærer at områdene og de offentlige anlegg og uteområder skal være kjennestegnet av : Levende Det er aktivitet hele døgnet Funksjonell Tilbyr det du trenger når du trenger det Fleksibel Tilpasningsdyktig i forhold til ulike behov, endring og utvikling Åpen - Ønsker alle velkommen inn Mangfoldig Mennesker, tjenester, aktiviteter, bygg er uensartet Inkluderende Det er behov for alle i fellesskapet Oversiktlig Det er trygge rammer fordi den er logisk og tydelig Trygg Innbyggerne kjenner hverandre og blir sett Tilhørighet - Identitetsskapende med en plass for alle Utfordrende- Det finnes noe å strekke seg etter, appellerer til kreativt og gir opplevelser og spenning Tilgjengelig Universell utforming sikrer at alle deltar på like premisser Offentlige møtesteder - Piazza som sikrer fellesskapet og det naturlige treffpunktet Private rom Patio som sikrer privatlivet Identitet - Bygger videre på stedets historie, omgivelser og særpreg, skaper identitet Planleggingsgrunnlaget Flerbruk og sambruk av bygg og anlegg Offentlige bygg og anlegg skal skape tilhørighet og fellesskap på tvers av alder Et funksjonelt treffpunkt gjør det nødvendig og legitimt å bruke det for ulike grupper av innbyggere. Ved å samlokalisere ulike typer tjenester, skapes det naturlige møteplasser og arenaer for felleskap. Samlokalisering av tjenester gjør også tverrfaglig arbeid i tjenesteytingen til brukerne enklere. Eksempler på tjenester og funksjoner som er godt egnet for sambruk av bygg og anlegg er : Helsestasjon for barn, ungdom og eldre Svømmehall, bibliotek og eldrebolig har felles inngangsdør. Butikk og skatepark på felles område Barnehagen og skolens uteområde er en del av landsbyens felles grøntarealer, og benyttes av familien og beboerne på fritiden. Naturlig møteplass for barn og eldre. 45

46 De offentlige bygg og anlegg skal være fleksible Behovene for offentlige bygg og tjenester endres over tid etter hvert som aldersprofilen i befolkningssammensetningen endrer seg. Tjenestebehovene endrer seg og byggene må være fleksible slik at med små tilpasninger er bygg og anlegg alltid i takt med behovene. Erfaringer viser at dette må det legges til rette for allerede ved utbygging og opparbeidelse for at dette skal være gjennomførbart. Derfor vil fleksibilitet som det må tilrettelegges for i Sandnes øst eksempelvis være : Barnehage, skole og SFO samlokaliseres, mens størrelsen på den enkelte enhet tilpasses i takt med behovene Barnehagen bygges slik at den kan omgjøres til omsorgsboliger/boas eller barnebolig Idrettsanlegg bygges som flerbruksbygg og gjennom felles inngang skapes felles møte- og treffplass. Servicetilbud som frisør, eldresenter, fritidslokaler mv. er aktuelle funksjoner i sambruk med idrettshall I nærhet av idrettshall tilrettelegges utendørs baner, og områder for voksenaktiviteter rettet mot ulike aldersgrupper legges inn i området for eksempel boccia bane. Mellom de nære boområdene, offentlige anlegg, servicefunksjoner og kollektivknutepunkt tilrettelegges sykkelvei og joggeløyper, og turveiene knyttes opp mot offentlige anlegg og gis universell utforming som gjør dem egnet for rullator og barnesykling. Internt veinett i de grønne områdene skal ha en høy attraktivitet, som gjør at gange/sykling er det prefererte transportvalget internt i området for alle. 46

47 Sømløst tjenestetilbud til brukere og innbyggere Utgangspunktet for oppbygging og utvikling av tjenestetilbudet er at brukernes behov og deres ønsker settes i sentrum. Det betyr at over tid vil tilbudet variere i takt med befolkningens alderssammensetning. De demografiske forhold og levekårene avgjør hva slags fagpersonell som arbeider hvor og hvordan tjenestetilbudet er sammensatt og dimensjonert. Innenfor planområdet betyr dette at over tid vil tjenestetilbudet være ulikt sammensatt i de ulike knutepunkt områdene, fordi noen vil være etablerte områder, mens andre er nye områder som er under utforming. Tjenestetilbudet skal uansett være sømløst. Sømløse tjenester utviklet i takt med demografiske forhold, og brukernes behov krever fleksible bygg hvor det enkelt kan foretas tilpasninger i takt med svingende behov. Grunntanken kan konkretiseres slik: Familiens hus med åpen barnehage og ulike tilbud for barn og foreldre Tjenester for eldre Tjenester til personer med oppfølgingsbehov Møteplasser for erfaringsutveksling mellom foreldre-foreldre, eldre-eldre Sømløse rådgivings- og veiledningstjenester 47

48 Det gode liv - mulighet for både nærhet og distanse Innbyggere vil av ulike årsaker ha ulikt behov for grad av nærhet, trygghet og tilhørighet. Alder, livssituasjon, helse og interesser avgjør hvilke miljø en søker kontakt med og identifiserer seg med. Gjennom planleggingen for Sandnes øst skal det gis rom for å velge, og det skal skapes arenaer for ulike typer fellesskap. Bomiljøet skal ikke bli ensartet, men gjenspeile et mangfold av fellesskap. Boområdene utgjør et nettverk, fra den minste enheten som er gatestubben til den største enheten som omfatter områdene rundt et banestopp og utgjør innbyggere. Strukturen på boområdene skal både gi rom for å oppleve trygghet og åpne for muligheten til å velge et mer utfordrende miljø. Plassering av de offentlige anlegg i forhold til boområdene påvirker grad av opplevd nærhet, tilhørighet, frihet, spenning og opplevelse. Følgende kriterier skal legges til grunn for plasseringen av de offentlige bygg og anlegg: a. Tilbud til småbarnsfamilier, syke eldre og andre med stort ønske om stor grad av nærhet, trygghet og tilhørighet: Barnehage, sfo, barneskole, eldresenter, fotballbane og korpslokaler plasseres direkte i nærmiljøet og skaper tilhørighet og et naturlig samlingspunkt. b. Tilbud til ungdommer og andre med ønske om mindre grad av gjennomsiktighet og ønske om nettverksbygging utover det helt nære boområdet i gatestubben og feltet på 200 booenheter: Ungdomsskole, fritidsaktiviteter for ungdom, kulturarenaer og idrettsarenaer med idrettshall og også for enkelte områder svømmeanlegg, plasseres i en større sammenheng og som blir en møteplass for flere boligfelter. c. Tilbud til de som har behov for liten grad av nærhet og tilhørighet eller tilhørighet til en større sammenheng: Videregående skole på Vatne, kinofilial og konferansesenter med ulike muligheter for forestillinger/konserter i Vatnekrossen d. Tilbud til alle om storbyens fasiliteter og opplevelsesarenaer Store konserter og arrangement, teater, opera, ungdomsarena L54, storby fasiliteter med restaurant-og kafe besøk, kunstutstillinger mv. er tilbud som finnes i Sandnes sentrum som enkelt nås av alle ved bruk av høykollektiv banetilbud. 48

49 Mål og retningslinjer for de offentlige bygg og anlegg Hovedmål 1 : Sandnes vil at offentlige bygg og anlegg skal skape tilhørighet og fellesskap på tvers av alder Retningslinjer 1. Offentlige bygg skal romme flere funksjoner rettet mot ulike aldersgrupper og tilrettelegges med felles adkomst for disse. 2. Offentlige anlegg skal plasseres inn i nettverk/ha kontakt med ulike bygg og servicefunksjoner, slik at det signaliserer åpenhet og trygghet for innbyggerne. 3. Uteområder knyttet til offentlige bygg skal gjøres tilgjengelige for allmennheten og fremstå som naturlige uformelle møtesteder for alle 4. Bygg og anlegg skal gis en utfordrende utforming som stimulerer til kreativitet, spenning og gir rom for opplevelser for alle 5. Gjennom synlig prioritering av mangfold og universell utforming skal det sikres muligheter for varierte aktiviteter for ulike befolkningsgrupper. Hovedmål 2 : Sandnes vil at de offentlige bygg skal ha en utforming som gir fleksibilitet Retningslinjer 1. Plassering og utforming av offentlige bygg slik som barnehage og skole skal i størst mulig grad samlokaliseres slik at byggene enkelt kan tilpasses skiftende behov i takt med demografisk utvikling 2. Ved planstart skal det foreligge en vurdering av mulig langsiktig og fremtidig bruk av bygg og anlegg, for eksempel at en barnehage kan omgjøres til omsorgsboliger Hovedmål 3 : Sandnes vil at tjenestetilbudet til brukere og innbyggere skal være sømløst Retningslinjer 1. De offentlige tjenestene skal være fysisk samlet slik at brukere og innbyggere kan henvende seg ett sted til familiens hus 2. Tjenestetilbudet som ytes i familiens hus skal være organisert og løst utfra tanken om opplevelsen av et sømløst tjenestetilbud til bruker dvs at bruker skal gis opplevelsen av å få en helhetlig løsning, og hvor grensene mellom fagprofesjoner oppleves som usynlig og ikke som skott 3. De sømløse tjenestene kan bestå av både kommunale og private tjenester, og det kan omfatte direkte tjenester som for eksempel helsestasjonstjenester og veiledning om samtalegrupper der bruker settes i kontakt med andre som har samme problemstillinger 4. I familiens hus ytes tjenester til alle aldersgrupper, unntatt heldøgnsomsorgstjenester 5. Familiens hus bør lokaliseres i nærheten av frivillighetssentral og eldresenter funksjoner slik at koblingen til frivillighetsarbeidet også fysisk er lagt til rette Hovedmål 4 : Sandnes vil gjennom de offentlige bygg og anlegg legge til rette for muligheter til både nærhet og distanse Retningslinjer 1. Bygg og anlegg som henvender seg til de minste barna og de eldste, slik som barnehage, barneskole, åpne parker og turveger skal det legges til rette for utfra ønsket om stor grad av 49

50 nærhet for bruker. Det betyr at utformingen i seg selv og veien til og fra skal være åpen, oversiktlig og trygg. Disse lokaliseringene skal være det foretrukne og naturlige samlingspunktet i nærområdet 2. Det skal tilrettelegges for etablering av frivillighetssentral, som både gir muligheter for ungdom, voksne og eldre til å gi arbeidsinnsats 3. Frivillighetssenteralen kan også tilrettelegges som en basis for at boområdene har aktive velforeninger. På denne måten kan for eksempel barnehager, skoler, eldresentre, velforeninger og andre danne partnerskapsavtaler om felles aktivitet for å ivareta fellesområdene, mens frivillighetssentralen har utstyr og forestår koordinerigen. Felles innsats på denne måten legger grunnlag for naturlige møteplasser og kontakt på tvers av alder, livssituasjon, bakgrunn og etnisitet 4. For de som søker et utvidet nærområde for nettverksbygging og som i mindre grad ønsker gjennomsiktlighet er det ungdomsskoler, idrettsanlegg, servicefunksjoner og fellesanlegg som for eksempel skatepark som skal vektlegges. Lokaliseringen av slik bygg og anlegg bør legges i grenseområdet mellom flere felter. Plasseringen må imidlertid ivareta at det lett lar seg nå via interne grønne områder og turveier, slik at det stimulerer til gange og sykkel som foretrukne transportløsninger. Forbindelsesveiene må være preget av oversiktlighet. Anleggene må gis en utfordrende utforming, men samtidig appellere til mangfold hva gjelder bruken 5. Behovene for de som søker tilhørighet og fellesskap i en større sammenheng skal prioriteres lagt til rette i felles senterfunksjoner i Vatnekrossen. Det kan være større arrangement som retter seg mot et stort publikum. Tilsvarende bør det innarbeides lokaliseringsmulighet i Vatneområdet for en ny videregående skole. 6. Kvalitet i bygg og anlegg skal vektlegges. Estetikk og form, universell utforming og miljømessig materialebruk er elementer som må innarbeides i formingsveilederen sin krav for å sikre kvalitet i offentlige bygg og anlegg. 50

51 6. De nære grøntområder Bevisstheten omkring hvor viktige omgivelsene er for menneskers helse og trivsel, er økende. Forskning viser at kontakt med naturen har stor betydning. Mennesker er tilpasset et liv i pakt med naturen. Men med vår moderne livsstil har vi fjernet oss langt fra dette utgangspunktet. Vi bor nå i tettbygde områder og tilbringer opp til % av tiden innendørs. Samtidig blir stadig flere grønne arealer i norske byer og tettsteder erstattet med bebyggelse, slik at steder i nærmiljøet hvor folk kan nyte naturopplevelser og dagslys, begrenses. Forskning har vist at nærkontakt med natur kan forebygge utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer i befolkningen. Dessuten er nærmiljøet til boligen den viktigste arenaen for utendørsaktiviteter, særlig for barn, eldre og personer med redusert førlighet. Dersom det i større grad tas vare på og utvikles grønne lunger i bymiljøet, vil det ha stor positiv innvirkning for helsetilstand og generelle trivsel. Mange alvorlige helseplager kan derfor forebygges gjennom bevisst utforming og tilrettelegging av grøntområder. Natur i nærmiljøet hever dessuten den totale livskvaliteten. I tillegg ligger det en betydelig gevinst i å integrere naturelementer i bebyggelsen. Planmessig bruk av natur i tettbebyggelse er utrolig virkningsfullt. Det er vanskelig å tenke seg et enklere og billigere virkemiddel for å forebygge livsstilsykdommer, redusere sykefraværet og bedre lokalmiljøet. Sentrale politiske myndigheter i Norge har gjennom flere stortingsmeldinger pekt på at tilgang til natur- og rekreasjonsområder er viktige faktorer for helse og livskvalitet, og det er også pekt på nødvendigheten av å ha god kvalitet og vedlikehold av grøntområder i tettbygde strøk. Hvordan påvirker naturen oss? Opplevelser De fleste mennesker oppgir det å nyte omgivelsene som viktigste årsak til å oppholde seg i naturen. Lydene og luktene fascinerer oss. Det samme gjør kontakten med plante- og dyrelivet. Overgangen mellom årstidene og endringene i livsløpet hos planter og dyr gir tidsperspektiv og 51

52 følelse av sammenheng. Aktivitet Naturområder i nærmiljøet inspirerer til og gir økt mulighet for fysisk aktivitet. Forskning har vist at 30 minutter i daglig aktivitet gir resultater og det behøver ikke å være sammenhengende. Fysisk aktivitet reduserer bl.a. faren for hjerte- og karsykdom og diabetes. I tillegg bedres vår mentale helse gjennom avreagering av spenninger i kroppen. Selvfølelse og mestring I møte med naturen rehabiliteres vi raskere etter både mental og fysisk belastning, gjennom en opplevelse av økt selvfølelse og mestringsevne. Barns fantasi, motorikk og fysikk stimuleres også bedre gjennom lek i varierte, naturlige omgivelser. Identitet Vi identifiserer oss med og føler samhørighet med våre nærmeste omgivelser. Naturområder i tettbygde strøk er viktige estetiske elementer og forsterker det lokale særpreget. Mange mennesker engasjerer seg når det planlegges trefelling, eller nedbygging av naturområder i nærmiljøet. Samvær med andre Mange familier, venner og barn bruker natur i nærområdet for å tilbringe tid sammen. Naturområder er en viktig arena for å knytte oss mennesker nærmere hverandre. Barn utvikler bedre sosiale ferdigheter gjennom lek i varierte, naturlige omgivelser. Avkobling Mange har et hektisk dagligliv med korte stunder for ro og avkobling. Grønne omgivelser oppleves som fredelige og gir en pause fra travelheten. Støy oppfattes også som mindre plagsomt i naturomgivelser. Tilgang til grønne lunger rett ved boligen gir oss mulighet for pusterom i hverdagen. De fleste av oss føler tilhørighet og trygghet når vi oppholder oss i naturomgivelser. Denne følelsen gjør oss bedre i stand til å håndtere stressende situasjoner og bidrar til at vi raskere kan hente oss inn. 52

53 Redusert forurensning Vegetasjon filtrerer luften for helseskadelig svevestøv og gasser og absorberer forurensning i jord og vann. Dette er en uvurderlig ressurs i tettbefolkede områder hvor tett trafikk, vedfyring, søppelforbrenning og næringsvirksomhet ofte utgjør en alvorlig belastning for miljøet. Sunnere lokalmiljø Vegetasjon gir bedre vannhusholdning og klimaforhold lokalt. Planter reduserer avrenning av overflatevann, gir jevnere temperatur og øker luftfuktigheten. Vegetasjon påvirker altså positivt forhold forbundet med tett bebyggelse. Biologisk mangfold Rikt plante- og dyreliv er minst like viktig i bebygde områder som i naturen for øvrig. Med bevisst utforming og skjøtsel av grønne områder er det mulig å oppnå betydelig artsrikdom midt i tettbebyggelsen. Mer mangfold øker også opplevelsesverdien av nærmiljøet, hvilket bringer oss tilbake til første punkt på lista. Ringen er sluttet, akkurat som i naturens kretsløp. Grønnstrukturen som en del av infrastrukturen Veven av grønne områder benevnes grønnstruktur. Slike områder er i hovedsak parker og friområder, lekeplasser, balløkker, idrettsområder, gravlunder, turveger og grønne korridorer. Grønnstruktur er også kommet inn som nytt arealformål i kommuneplanens arealdel. Grønnstrukturen må gis samme status og oppmerksomhet som øvrig infrastruktur. I denne sammenhengen vil avstands- og arealnormer være viktige for å sikre tilstrekkelige arealer innen rimelig nærhet. Det er også vesentlig å sikre at de grønne områdene henger sammen på en god måte og at de blir attraktive områder. I tilknytning til Sandnes øst, vil grønnstrukturen deles inn i følgende 2 hoveddeler: Overordnet/ regional grønnstruktur Grønnstruktur i tettbebyggelsen Den overordnede grønnstrukturen vil være en del av Sandnesmarkå og det vil bli viktig å etablere gode forbindelser mellom grønnstrukturen i tettbebyggelsen og Sandnesmarkå. Tendenser og utviklingstrekk Skoler og barnehager bruker i større grad enn tidligere nærmiljøet i forbindelse med undervisning og utflukter. Derfor et det viktig å lokalisere skoler og barnehager i tilknytning til grønnstrukturen. Det samme vil gjelde for utendørs idrettsanlegg. En del av de nyere aktivitetene som skating, balløkker, BMX-sykling og sandvolleyball, er alle aktiviteter som krever noe avstand fra bebyggelsen på grunn av at de kan generere støy. Dette krever grøntområder av en viss størrelse. Det er også slik at det dukker opp aktiviteter som krever nye anleggstyper og det vil være viktig å kunne ha plass nok til å fange slike opp. Grøntområdene kan også ha en viktig rolle i forhold til håndtering av overvannet lokalt. Dette kan være i forhold til fordrøyningseffekter, renseparker, overvannsavløp i dagen og annet. Estetisk kan en del av dette representere en berikelse av områdene, forutsatt riktig dimensjonering og vedlikehold. Det krever imidlertid en avklaring av fremtidige ansvarsforhold mellom kommunalteknikk og park og idrett. 53

54 Universell utforming har blitt mye sterkere fokusert de siste årene og er nå forankret gjennom lovverket. Dette må gis den største oppmerksomhet, ikke minst slik at det i områder som inngår i grønnstrukturen, er mulig å legge til rette på tilfredstillende måte. Forbindelser og snarveger øker tilgjengeligheten og vil gi et godt grunnlag for at en velger å ta seg frem til fots eller på sykkel. Vedlikehold av grøntområder er et utfordrende tema. Områdene blir opparbeidet og påkostet av utbyggere, men når det offentlige overtar områdene etter 3 års etableringsvedlikehold, viser erfaringene at de forfaller de raskt som følge av manglende vedlikeholdsmidler. Det er en lite tilfredstillende utvikling for alle parter. I gjennomføringen av utbyggingen i Sandnes øst må derfor avbøtende tiltak vektlegges fra starten. En stadig større del av grøntområdene reguleres som fellesområder. Eksempel fra utbyggingen på Fornebo, viser et stort sentralt parkanlegg som er regulert som fellesomåde, men hvor det skal være åpent og tilgjengelig for alle. Mål og retningslinjer for de nære grøntområdene Hovedmål 1: Sandnes vil legge til grunn entydige avstands- og arealnormer for grønnstrukturen slik at en miljøvennlig tettstedsutvikling sikres i Sandnes øst nye normer skal være bedre enn dagens normer Retningslinjer 1. Det skal utarbeides egne areal- og avstandsnormer for Sandnes øst 2. Areal- og avstandsnormer skal legges til grunn for en overordnet plan for grønnstrukturen 3. I normene skal også inngå dekningsgrad for utendørs idrettsanlegg Hovedmål 2 : Sandnes vil gjennom overordnede planer sikre gjennomføring av avstands- og arealnormer og binde sammen overordnet grønnstruktur med grønnstrukturen i tettbebyggelsen Retningslinjer 1. Det må utarbeides en overordnet plan for grønnstrukturen i tettbebyggelsen 2. Overordnet plan må sikre dekningsgrad gjennom lokalisering og forbindelser 3. Overordnet plan må også sikre forbindelser til overordnet grønnstruktur 4. Det må sikres gjennomføring av planen uavhengig av hvem som er utbygger Hovedmål 3: Sandnes vil gjennom grundig registrering av eksisterende naturkvaliteter, søke disse integrert i grønnstrukturen Retningslinjer 1. Vegetasjon, topografi, kulturlandskap, vann, mulighet for bynært landbruk, eksisterende forbindelser, kulturlandskap og andre forhold av interesse, skal registreres 2. Det skal også kartlegges områder som egner seg for lokal overvannshåndtering samt god landbruksjord som kan egne seg for parsellhager og/eller barnas gård 54

55 3. Registrerte forhold skal legges til grunn for overordnet plan for grønnstrukturen Hovedmål 4 : Sandnes vil legge til rette for at barn og unges behov for naturlige utfordringer og lek, blir ivaretatt tidlig i utbyggingsprosessen Retningslinjer 1. Skole, barnehager og idrettsanlegg må lokaliseres inntil eller som en del av grønnstrukturen 2. Det må sørges for variasjon i arealstørrelse og innhold 3. Utbyggingsrekkefølgen må sikre at større sentrale aktivitetsområder ferdigstilles slik at de blir tilgjengelige for bruk samtidig med innflytting Hovedmål 5: Sandnes vil legge tilrette for at grønnstrukturen skal ha universell utforming og fungere somtransportkorridorer for myke trafikanter Retningslinjer 1. Planlegging og tilrettelegging av et funksjonelt og godt nett av gang- og sykkelveger og turveger skal inngå i grøntstrukturen. 2. Det skal sikres viktige sammenhenger i nærmiljøene, til skoler, idrettsanlegg, butikker, grøntområder osv., i tillegg til en overordnet struktur som binder sammen bydeler, kobler boligområder til arbeidsplassområder, boligområder til marka osv. Hovedmål 6: Sandnes vil sørge for en grønnstruktur som inneholder kvalitet og variasjon Retningslinjer 1. Legge til rette områder for alle aldsgrupper og med universell utforming. 2. Det skal tilrettelegges for varierte aktiviteter for ulike behov. 3. Det skal sikres god kvalitet i materialbruk og opparbeidelse gjennom utarbeiding av en formingsveileder. Hovedmål 7: Sandnes vil sørge for at grønnstrukturen ikke forfaller etter ferdigstillelse Retningslinjer 1. Det skal legges til rette for aktive og velfungerende velforeninger som skal være i stand til å ta seg av fellesområdene 2. Det må etableres et opplegg som sikrer at offentlige grøntområder blir ivaretatt tilfredstillende etter offentlig overtakelse 3. Andelen av fellesområder og offentlige områder må avklares gjennom overordnet plan for grønnstrukturen 55

56 7. Transportsystem til og fra og i Sandnes øst Innledning Masterplanen bygger på FDP-J hovedforutsetninger og intensjonene i Framtidens byer. Her legges det til rette for en bærekraftig utvikling som tilgodeser menneskenes grunnleggende behov, sikrer at økonomi og sosial utvikling og miljøvern knyttes tett sammen og forsterker hverandre. Samordnet areal- og transportplanlegging er et av virkemidlene for at flere skal kunne velge miljøvennlig transportformer i framtiden. I dag skjer om lag ¾ av reisene i Sandnes som fører eller passasjer i bil. Andelen som går, sykler eller kjører kollektivt må øke drastisk dersom målene om bærekraftig utvikling skal være oppnåelige. I Masterplanen brukes ulike virkemidler for å endre folks reisevaner og å legge til rette for en framtidig reell valgmulighet. Det skjer gjennom arealbruk (tetthet, struktur, lokalisering med mer), tilrettelegging for høykvalitets kollektivtilbud (infrastruktur: holdeplasser og linjer+drift), tiltak for gående og syklende internt i områdene og ut av området, parkeringspolitikk og andre eksterne virkemidler knyttet til kostnader med å benytte egen bil. Teknologisk utvikling, trender, osv spiller også inn ift framtidens valg. For kommunen er det først og fremst tilrettelegging av arealbruken (bebyggelse og infrastruktur) som vil påvirke mulig utvikling. Andre aktører har også en viktig rolle, eksempelvis vil investering i kollektivtraseer ha liten nytte dersom det ikke samtidig tilbys et godt kollektivtilbud på strekningen. Sandnes øst skal romme en halvstor norsk by. Det må satses offensivt på tiltak som sikrer folks helse og gir miljøvennlige reisemuligheter. Tilrettelegging for effektive transportårer for syklister, gode gangforbindelser og eksklusive kollektivtraseer og godt tilgjengelige holdeplasser, må prioriteres. Samtidig vil det på et visst tidspunkt også være behov for å investere i bedre kapasitet for biltrafikken. Viktige målpunkt for trafikken fra Sandnes øst er sentrum, Forus/Lura/Risavika/Stavanger, Bybåndet sør/jæren og mot Gjesdal. I løpet av de første årene vil sentrum og næringsområdet på Lura/Forus og nordover til Stavanger være de viktigste målpunktene for arbeidsplassreisene. I tillegg til å tilrettelegge for miljøvennlig transportvalg i de nye områdene må investering av kollektivfelt og gang-/sykkeltiltak mellom Vatnekrossen og sentrum prioriteres høyt og kombineres med tiltak i sentrum for å redusere gjennomkjøringstrafikken. Likeså må firefelts motorvei forlenges til Hovekrysset for å unngå tilbakeblokkering fra motorveien og derav omkjøring via sentrum og boligveier. Gandsfjord bro inkl kollektivfelt vil gi en direkte forbindelse fra Sandnes øst til Forus/Lura og være et gode for både kollektiv-, sykkel- og biltrafikken. Dette vil være en viktig lenke mellom regionens største arbeidsplasskonsentrasjon og regionens største ubebygde utbyggingsområde (bolig/regional næring). Utbyggingen i Sandnes øst medfører behov for å etablere et nytt vegsystem i Sandnes øst. Areal- og transportmessig skal en legge til rette for at kollektivtrafikken blir det sentrale hovedelement i infrastrukturen. Selv om en lykkes i målsettingen om en vesentlig større andel 56

57 som velger miljøvennlige transportmidler slik som buss, bybane, sykkel og gange, vil det som følge av utbyggingen likevel være behov for å oppgradere vegnettet i Sandnes øst. Når det gjelder Gandsfjord bru er det under utarbeidelse en kommunedelplan, hvor høringsforslaget skal foreligge høsten Dette er viktige føringer for Masterplanen. Rv 13 og Fv 334 Skippergata samt Fv 316 Noredalsveien møtes i dag i Vatnekrossen. I gjeldende kommuneplan er det vedtak om at bydelssenteret for Hana skal ligge i området rundt Vatnekrossen. Det er derfor behov for omlegging av dagens vegtraseer for å avlaste bydelssenteret for gjennomgangstrafikk. Eksisterende vegnett vil da kunne bygges om til miljøgater og det kan bedre tilrettelegges for kollektivtrafikken. I gjeldende kommuneplan er det i tråd med fylkesdelplanen planlagt trase for bybane som skal betjene Sandnes øst langs Skippergaten gjennom bydelsenter på Hana og videre trasé gjennom næringsområdet ved Vatnekrossen og langs ny hovedvei (Fv 316 Noredalsveien) til Sviland. I fylkesdelplanen og kommuneplanen er det lagt til grunn at Gandsfjord bru kommer slik at det etableres en indre ringvei rundt Sandnes sentrum. Dagens situasjon Befolkning og arbeidsplasser I dag bor det om lag i Sandnes øst (inkl Hommersåk, Høle med mer). Anslagsvis jobber 1800 innenfor samme område. Disse tilbakelegger om lag turer internt og ut/inn i området. Med en vekst på inntil innbyggere og et stort antall arbeidsplasser, vil transportvolumet og arbeidet øke merkbart. Trafikksituasjonen I dag er det ledig kapasitet i enkelte veglenker mellom Sandnes øst og byområdet. Rv 13 har muligheter for å kunne håndtere en økning på ca kjt/døgn. Denne reserven kan imidlertid ikke nyttes fullt ut da det innenfor tider av døgnet er sprengt kapasitet på E 39. Tilsvarende har heller ikke Fv 334 Austråttveien nådd sin kapasitetsgrense. Dette gjør at en får tilbakeblokkering og økte køsituasjoner på Rv 13 og gjennom sentrum via Austråttveien. I og med at målene er å redusere gjennomkjøringstrafikken gjennom sentrum skal ikke ledig kapasitet gjennom sentrum løse framtidige behov. Dette må skje på overordnet vegnett. Vurderingen av vegnettets kapasitet er basert på en teoretisk vurdering av kapasiteten på de aktuelle veglenkene hensyntatt, standard på kryssløsninger, gangfelt geometrisk standard med mer. Vegnettets kapasitet fra Sandnes øst mot byområdet opererer i dag samlet sett med kapasitetsreserver. Figuren nedenfor viser forholdet mellom faktisk vegnettsbelastning og vegnettets kapasitet. Det må bemerkes at sammenstillingen mellom døgnkapasitet og døgnbelastning ikke gir et tilfredsstillende bilde av rushtidsbelastning på de enkelte deler av vegnettet. 57

58 Nyskapt trafikk pga. S.Ø. (70 % bil) Dagens kapasitet, teoretisk Samlet ny vegkapasitet Samlet trafikkbelastning Sandnes øst Dagens trafikk (2008) Tilleggskap. Ny Rv 13 m/4-felt Tilleggskap. Gandsfjord bru Dagens kapaistet (teoretisk) Vegkapasitet og vegbelastning til og fra Sandnes øst Kollektivtrafikk Arealbruken i Sandnes Øst er i dag organisert slik at kollektivbetjeningen må skje i tre akser, en mot Aspervika og Dale, en mot Hana og Hommersåk og en mot Austrått/Vedafjell. Bussbetjeningen mellom Vatnekrossen og Sandnes sentrum har i dag en frekvens på 2-10 busser i timen, med en timeskapasitet på rundt 550 personer. Pr 2009 er det ikke tilrettelagt med egne kollektivfelt fra Sandnes øst med unntak av to korte strekninger nederst i Skippergata, i Hanaveien og i nordre del av Gravarsveien i retning sentrum. Bussrutene som betjener Sandnes øst hadde i 2008 rundt reisende årlig 1. Dette tilsvarer omlag 2200 passasjerer i døgnet. Gang og sykkeltrafikk Per i dag er det g/s-vei fra Sviland og Hommersåk til Vatnekrossen. Videre mot sentrum er det sammenhengende tilbud for gående og syklende med varierende standard og tilbud. For gående er det stort sett dobbeltsidig fortau. Tilbudet til syklistene varierer mellom langsgående g/s-vei, langs deler av strekningen er g/s-vei kombinert med dobbeltsidige sykkelfelt. Det er finnes to planskilte kryssinger for myke trafikanter ved Vatne/Hana skoler og ved gamle Hana skole. Det er ikke sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Vatnekrossen og Hove og videre langs E39 til Stangeland. Her benyttes Kyrkjevegen som forbindelse. Fotgjengerne har på deler av denne strekningen ensidig fortau. Gjennom Austrått er det stort sett tosidig fortau samt sykkelfelt. Mellom Austråtthallen og Austrått skole er det anlagt en g/s-vei i grensen mot jordbruket. Austråttbakken har tosidig fortau og smale sykkelfelt. 1 Rute 15, 17, 18, 21 og 47 hadde til sammen ca reisende perioden jan-sept 08. Anslått i overkant av årlig. Dette gir følgende anslag for antall kollektivreisende daglig: : 270 YDT = 2200 YDT Buss 58

59 Utsnitt av sykkelkart for Sandnes Reisemiddelfordeling Andelen som velger bil i distriktet er høyt sammenliknet med byområder. Over 70 % reiser enten med egen bil eller er passasjer i bil. Tilsvarende ligger kollektivandelen lavt ((7-12%). Tabellen viser reisemiddelfordelingen i regionen, i Sandnes og til/fra Sandnes sentrum. Område/reisevalg Sandnes Regionen Til/fra Sandnes sentrum Bilfører 67% 63% 63% Bilpassasjer Kollektivreiser Sykkel Fotturer Behov for ny transportkapasitet mot Sandnes øst Masterplanen legger til rette for framtidsrettede, bestandige og miljøvennlige løsninger. Målet er at langt flere enn i dag vil foreta de daglige reisene til fots, som syklist eller med kollektiv. I tillegg, at områdene er selvforsynte landsbyer, derav flere korte interne turer. Dette for å møte klimautfordringene. Å oppnå dette fordrer en helhetlig løsning på transportsystemet: kollektivnett og -tilbud, gang- og sykkelsatsing og begrenset økning av veikapasiteten. Hovedlenkene inn mot Sandnes øst pr. bil er Rv 13 Hove Vatnekrossen, E 39 og Fv 315 og Fv 333 Sviland Bråstein. På sikt vil Gandsfjord bru være en viktig forbindelse mellom to 59

60 viktige arbeids- og boplassdestinasjoner hhv. Sandnes øst og Forus/Lura området og videre mot Stavanger. Gjennom arbeidet med Gandsfjordforbindelsen 2 har en kommet frem til at 40 % av turene fra Sandnes øst vil gå til/fra Sandnes sentrum, 30 % vil gå til/fra Forus/Lura, Stavanger og Sola. De resterende 30 % fordeler seg sør og sørøst for Sandnes sentrum. Dagens vegnett vil ikke kunne betjene det økte transportbehovet i regionen generelt og spesifikt i Sandnes øst uten et radikalt forbedret tilbud for gående, syklende og kollektivreisende samtidig som befolkingen vesentlig endrer sin reiseatferd. Dette er dokumentert gjennom konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren (KVU-Jæren). Økt kollektivtilbud alene vil ikke kunne dekke det fremtidige transportbehovet. Det vil i tillegg være behov for noe økt vegkapasitet, dog ikke for fri fremkommelighet i rushtidsperiodene. Rv 13 fungerer som hovedinnfartsåre til østre deler av Sandnes selv om en del av bilistene velger å kjøre gjennom sentrum til Forus/Lura og Stavanger. Det skaper mye gjennomkjøringstrafikk med tilhørende negative konsekvenser i sentrum og nærliggende bolig-områder. Hanaveien har i dag en trafikkmengde opp mot kapasitetsgrensen i dag. Det legges ikke opp til økt bilkapasitet på dette strekket. Det vil derimot bli etablert en bybanetrasé fra sentrum via Hanaveien og Skippergata mot Sandnes øst. Dette vil være et viktig ledd i et helhetlig kollektivnett i regionen. For å løse framtidens transportutfordringer ift. Sandnes øst og sentrum må det i tillegg til etablering av et høykvalitets kollektivtilbud med bybane, buss og tog, god knutepunktsutvikling samt tilrettelegging for effektive direkte og trafikksikre gang- og sykkelveier, også tilbys økt vegkapasitet ved bro over Gandsfjorden eventuelt kombinert med utvidet Rv 13 mellom Vatnekrossen og Hove. Gandsfjord bru vil være en del av indre ringvei rundt sentrum. Ved etablering av ny Rv 505 fra Skjæveland til Foss-Eikeland - vegforbindelse over godsterminalen samt ny tverrforbindelse fra Rv 505 på Foss-Eikeland/Orstad til E 39 ved Bråstein, vil en også kunne få en ytre ringvei sammen med ny Rv 44 og Fv 315/Fv 333. For å få effekt av den ledige kapasiteten på dagens Rv 13 er det en forutsetning at E 39 utvides til 4 felt frem til og med Hovekrysset slik at dagens flaskehals mellom Sandved og Hove fjernes. Hovekrysset må også være fullt utbygget slik at det har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere økt trafikkmengde fra Sandnes øst. 2 Trafikkberegninger vha. Tass storsonemønster 60

61 Oversikt over de ulike alternative for Gandsfjordforbindelsen I tillegg til behovet for nye forbindelser vil det være behov for utbedringer på eksisterende veinett først og fremst for å bedre trafikksikkerhet, men også for å øke veikapasitet. Dette gjelder bl.a. dagens Fv 315 Svilandsveien og Fv 333 Espelandsveien mellom Sviland og Bråstein som må oppgraderes da den har dårlig standard i dag med bredde under 5,5 meter og er svingete. Det er heller ikke tilbud for myke trafikanter på hoveddelen av vegstrekningen. For å kunne være et bindeledd mot E 39 og eventuelt som del av en ytre ringvei må den oppgrades til fullverdig tofeltsveg med oppmerket midtdeler 3 med langsgående g/s-veg. Dette vil også kunne ivareta økt trafikk til/fra Aboretet som er et regionalt målpunkt for friluftsliv sammen med Melsheia samtidig som nytt hestesportsenter har også nytte av oppgradert vegforbindelse for større kjøretøy. En oppgradering til 4-felt og tilbud for gående og syklende krever en betydelig omlegging av vegen og inngrep i eksisterende landbruks- og friluftsareal. Med en lengde på ca. 7 km vil dette komme på en kostnad på ca. kr 700 mill. 3 Utforming minimum som C4 i vegnormalen (Håndbok 017) 61

62 Kollektivbetjening av Sandnes øst Masterplanen har ambisjoner om en endret reisemiddelfordeling gjennom at flere velger enten å gå eller sykle, eventuelt reiser kollektivt. Dette skal løses gjennom separate kollektivfelt og et høykvalitets kollektivtilbud fra Sandnes øst til sentrum samt direkte ekspressbusstilbud mellom viktige reiserelasjoner, for eksempel over Gandsfjord bro til Lura/Forus næringsområder. Utvikling av gode knutepunktsfunksjoner og park&ride, parkeringspolitikk er viktige virkemidler. Gitt at en rekke av reisene er sentrumsrettet vil det være betydelig potensial for å øke denne andelen. Etablering av kollektivfelt i Hanaveien/Gravarsveien nord kombinert med en videre prioritering av kollektivtrafikken fra Gravarsveien nord og inn mot Ruten (jf. KDP Sentrum) vil bety kvalitetsforbedring for kollektivtrafikken i form av bedre punktlighet og redusert reisetid. Oppnåelse av økte kollektivandeler avhenger av flere faktorer. Kollektivtilbudets kvalitet er avgjørende for konkurransen mot andre transportmidler og utgjør basisen for å oppnå høye andeler kollektivreisende. Komplementære tiltak i transportsystemet kan anvendes for å påvirke antall reisende med kollektivtrafikken i retning av høyere andeler. Parkeringspolitikk, utbygging av ny vegkapasitet og bompenger er eksempler på komplementære tiltak som kan påvirke kollektivandelen i retning høyere andeler. Øvrige samfunnsmessige utviklingstrekk vil og påvirke etterspørselen etter kollektivtransport. Det kan blant annet være velferdsutviklingen, sosiodemografiske trender og arealbruken. For å kunne ivareta målsettingen om 20 % reduksjon i klimagassutslippet i tråd med Fremtidens byer må dagens reisevaner endres betydelig. I utredningen om fremtidig kollektivbetjening av Sandnes øst er det sett på ulike reisemiddelandeler for kollektivtrafikken som kan være mulige å oppnå. Dette er hhv. 9 % (dagens), 13 % (Sintef m/8 min. frekvens) og 18 % (fordobling m/ 4 min. frekvens). Når en etablerer bedre kollektivbetjening av Sandnes øst med et busway-system i starten, vil dette medføre økt behov for terminalkapasitet i sentrum. Det er i utredningen for kollektivbetjening av Sandnes påpekt at holdeplasskapasiteten må økes for å håndtare nye bussanløp pr. rushtidstime (avhengig av 8 eller 4min. frekvens). I dag har Ruten ca. 75 bussanløp i dim. Rushtidstime. Sykkel- og gangtrafikk Sykkelandelen må øke for å møte klimautfordringen. Økt sykling gir både en helsemessig gevinst samt en dreining mot mer miljøvennlig transport. Det fordrer en satsing på tilrettelegging av et helhetlig tilbud for denne trafikantgruppen, da spesielt mot viktige tunge reiserelasjoner (SØ/sentrum/Lura-Forus og bolig-arbeid). Stamvei for sykkel er et slikt tiltak. Som det fremgår er også sykkelandelen lavere enn gjennomsnittet for regionen. Det er i tillegg viktig å styrke andel fotturer. Ved å legge opp til mer selvforsynte landsbyer hvor det legges opp til kortere reiser og mer tilrettelagt for økt bruk av sykkel og gange vil det være betydelig potensial for økt andel gående og syklende. Det må også etableres et godt og sammenhengende 62

63 gang- og sykkelvegnett lokalt og til og fra viktige målpunkt slik som Sandnes sentrum og Forus/Lura. Områdene på Hana/Vatne samt store deler av Auestad/Sviland innenfor en 5 km radius i forhold til sentrum. Disse områdene har stort potensial for økt sykkelbruk. Det må derfor legges til rette for gode sykkelforbindelser til og fra sentrum samt internt i Sandnes øst. Tilbudet bør være separat slik at det er godt tilrettelagt for transportsyklister. Det vil da være aktuelt med sykkelfelt, egne sykkelveier evt. tilstrekkelig bredde på gang- og sykkelvegnettet slik at en kan separere gående og syklende. I dag har sykkel og gange en reisemiddelandel på 16 % i Sandnes som helhet (for regionen er den på 19 % og til/fra Sandnes S. er den 15 %) og med tilrettelegging som beskrevet er det potensial for å øke denne andelen. Dersom en lykkes i tilretteleggingen og landsbysatsingen og får en utvikling i tråd med målsettingene i fremtidens byer, kan det være mulig å oppnå en andel rundt ca. 30 % for sykkel og gange. Potensialet for økt sykling er størst i byer og tettsteder, og det er størst på de korte reisene som i dag foretas med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser kortere enn 5 km, og halvparten av disse utføres med bil. Dette gjelder også for reiser under 1 km. Det er med andre ord mulig med en betydelig reduksjon av korte bilturer. Gjennomsnittslengden på en sykkeltur er 3,3 km. Transportøkonomisk institutt har i TØI-rapport 561/2002 beregnet at det er et potensial for å overføre en tredel av disse bilturene til sykling, og at dette alene vil øke syklingen med 35%. I tillegg kommer nye sykkelreiser dersom man lykkes med å få deler av den generelle trafikkveksten på sykkel. 4 For reiser til og fra Sandnes øst vil det ut fra reiseavstandene være mest aktuelt med kollektiv og sykkel. Gangtrafikk er mer aktuelt lokalt i landsbyen eller mellom landsbyene. Dette fremgår av figur under. Gangtrafikk har høyest andel for reiser kortere enn ca. 900 meter. Det fremgår også at for turer mellom bolig og arbeid som er kortere enn 3 km, jfr. eksempel fra Oslo tettsted, velger over halvparten miljøvennlige transportmidler på arbeidsreisen. Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent 5 Dette er ulike tiltak som vurderes i forbindelse med pågående utredninger og planarbeid på overordnet nivå. Målet er å oppnå en vesentlig endring av reisevanene over til kollektiv, 4 Utdrag fra Nasjonal sykkelstrategi datert mai Kilde: TØI Rapport 858/

64 gang/sykkel. Type tiltak som vurderes er blant annet tilrettelegging for økt bruk samt restriksjoner mhp. bilbruk. Dette kan være innskjerping av parkeringsvedtektene, øke parkeringsavgiftene i sentrum (spesielt bør tiltak på p-plasser knyttet til arbeidssted vurderes), tiltak for å hindre gjennomkjøringstrafikk i sentrum. Ved etablering av økt vegkapasitet vil trafikantbetaling være mest sannsynlig finansieringskilde. Køprising kan på lengre sikt også være et mulig tiltak. Gjennom masterplanen for Sandnes øst har en planlagt at kollektiv- gang og sykkel skal være førstevalget når en velger reisemiddel. Dersom en velger å bruke bil er det lagt til rette for dette i randsonen av bebyggelsen. Bebyggelsen er lagt nær bybanen og banestoppene. Blant annet er høy tetthet, gode gangårer til stoppestedene og park & ride er brukt for å bygge opp om et godt passasjerpotensial og en har lagt til rette for korte reiser internt i landsbyen. Til byområdet nord for Sandnes sentrum I KDP for Gandsfjordforbindelsen fremgår det at 30 % av trafikk til/fra Sandnes øst vil reise vest/nordvest mot Forus/Lura, Stavanger og Sola. Selv om en lykkes og får en stor andel av disse reisende til å bruke kollektivtransport eller sykkel, vil en stor andel skje med bil. I et tidsperspektiv på 10 år vil det, forutsatt økte kollektivandeler og økt gang- og sykkeltrafikk, være tilstrekkelig kapasitetsreserver på Rv 13 til å sikre biltilgjengelighet til byområdet nord for Sandnes sentrum. RV 13 muliggjør omkjøring rundt Sandnes. Det under forutsetning av at E 39 utvides mot krysset med Rv 13, men det vil uavhengig av kapasitet på Rv 13 og Gandsfjord bru ligge en begrensning i avviklingskvaliteten på E 39 i den mer sentrale delen av byområdet (Forus-Lura). Når det gjelder kollektivtilbudet er dette først og fremst dekket opp av tilbudet via Sandnes sentrum og videre mot Forus/Lura, Stavanger og Sola. I tillegg er det foreslått ekspressruter via Gandsfjord bru til Forus/Lura-området. Sykkeltilbudet vil, i tillegg til tilbudet via Sandnes sentrum, styrkes ved at det etableres en overordnet sykkelforbindelse med sykkelstamveistandard. Dette vil være en direkte forbindelse fra Sandnes øst, gjennom Ulvanutene i tunnel og via Gandsfjord bru til Forus/Lura-området. Mot Sandnes sentrum Vegnettet i Sandnes sentrum har begrenset kapasitet til å håndtere økt personbiltrafikk. En styring av trafikken mot Rv 13/E 39 som omkjøring rundt Sandnes sentrum bør og kombineres med økt satsing på miljøprioritert gjennomkjøring i Sandnes sentrum, for å redusere gjennomgangstrafikk. Avvikling av økt trafikk til Sandnes sentrum må derfor primært løses med økt kapasitet for kollektivtrafikken og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. For å kunne håndtere transportbehovet som utbyggingen i Sandnes øst skaper er det er en forutsetning at det tilrettelegges for et høykvalitets kollektivtilbud. Dette må være høyfrekvent og pålitelig med god komfort til en akseptabel pris. I tidligere utredninger er det påpekt at dette kan starte som et busstilbud som siden oppgraderes til et banetilbud. Som busstilbud vil det være av typen busway med egne traseer i form av kollektivfelt eller kollektivgater. 64

65 Som nevnt er det nylig etablert kollektivfelt i Hanaveien og nordre del av Gravarsveien. Denne satsingen må videreføres ved at kollektivtrafikken sikres fri fremkommelighet fra Hanaveien helt frem til Ruten gjennom etablering av kollektivfelt i Gravarsveien fra Havnegata til Ole Bulls gate og etablering av kollektivgate fra Gravarsveien til Holbergsgate (ved å forlenge Ole Bulls gate). Disse tiltakene vil legge til rette for betydelig økt overgang buss/jernbane. Nå som jernbanen fordobler tilbudet til 15 minutters frekvens mellom Sandnes og Stavanger fom 2010 derav en mulig forbedring i punktligheten, bør Ruten framstå som mer attraktiv for omstigning. Det vil dessuten være behov for forlengelse av kollektivfeltet fra Hanaveien videre opp mot Vatnekrossen for å sikre kollektivtrafikken fremkommelighet på hele strekningen. Samlet sett vil dette på kort sikt gi god kollektivtilgjengelighet til/fra Sandnes sentrum og forbedret kollektivtilgjengelighet til de deler av det øvrige byområdet som har/får jernbanebetjening etter etableringen av nye holdeplasser på dobbeltsporet. Ved etablering av ny infrastrukturen for kollektivtrafikken må samtidig dagens sykkelinfrastruktur oppgradere slik at både transportsyklistene blir ivaretatt samtidig som skoleveien blir sikker for elevene som ferdes langs denne traseen. Til Sandnes sør og sørøst I KDP for Gandsfjordforbindelsen fremgår det at 30 % av trafikk til/fra Sandnes øst vil reise sørover sør og øst for sentrum. Selv om en lykkes og får en stor andel av disse reisende til å bruke kollektivtransport eller sykkel vil en stor andel skje med bil. Dette vil skje hovedsakelig via Rv 13 og Fv 315/333 mellom Sviland og Bråstein. Gjennom etablering av ny veglenke mellom E 39 og Fv 330 Hoveveien på Hove vil det kunne gi en forbindelse sørover utenom sentrum men det bør hovedsaklig satses på den nye tverrforbindelsen mellom E 39 og Rv 505 og videre via omlagt Rv 505 mellom Foss-Eikeland og Skjæveland. Når det gjelder kollektivtilbudet er dette først og fremst dekket opp av tilbudet via Sandnes sentrum og videre mot Sandnes sør, Jæren og Gjesdal. Det bør også vurderes om det på sikt ikke bør etableres ekspressruter mellom Sandnes øst og Vagle og bybåndet øst. Sykkeltilbudet vil, i tillegg til tilbudet via Sandnes sentrum, styrkes ved at det etableres et sammenhengende gang- og sykkeltilbud via fylkesveien mellom Sviland og Bråstein. Dette kan på sikt kobles til et tilbud langs en ny tverrforbindelse mellom E 39 og Rv 505. Utbyggingsrekkefølge I forbindelse med planleggingen av nye utbyggingsområder i Sandnes øst engasjerte kommunen International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) for å gjøre en vurdering og komme med forslag til hvordan en bør planlegge for å kunne betjene utbyggingsområdene med et høyverdig kollektivtilbud. Rapporten datert ble lagt fram til orientering i Kommuneplankomiteen sak 15/06. Følgende anbefalinger basert på rapporten ble vedtatt lagt til grunn for videre planlegging: Arealbruken i Sandnes øst konsentreres på Hana, deler av Vatne, Sviland, Vedafjell og Vagle. Korridoren mellom Hana og Sviland utvikles med høye tettheter. I tillegg tilstrebes i samme korridoren en høyest mulig blanding av funksjoner. 65

66 Et høyverdig kollektivtilbud etableres i Sandnes øst i samsvar med rapportens anbefalinger. Ved etablering av broen over Gandsfjord må kollektivtilbudet utvides med et bussbasert tilbud i korridoren Forus - Lura - Hana - Sviland. Kollektivtilbudet i Sandnes øst utvikles trinnvis i tråd med utbyggingen av delområdene. De mest sentrumsnære delområdene bør utvikles først (Hana, deler av Vatne, Vagle og Vedafjell). Deretter bør Sviland utvikles raskt for å sikre et tilstrekkelig passasjergrunnlag i forhold til grunnlagsinvesteringer som må foretas for å få etablert et høyverdig kollektivtilbud. I første fase av utbyggingen bør det satses utelukkende på bussbaserte løsninger som senere konverteres til en banebasert løsning i korridoren Sandnes sentrum - Hana - Sviland. For å bedre konkurranseforholdene for miljøvennlige transportmidler må kollektivtilbudet være på plass fra starten. Dette forutsetter at det tilbys et høyfrekvent kollektivtilbud 6 og sammenhengende sykkel- og gangforbindelser av høy standard. Ved en trinnvis utbygging forutsettes det at kollektivtilbudet i første fase minimum vil bestå i et busway-tilbud med høyest mulig frekvens samt et separat tilbud for transportsyklister gjerne med sykkelstamveistandard mot sentrale målpunkt slik som Sandnes sentrum og Forus/Lura. Det vil imidlertid være behov for økt vegkapasitet når dagens vegkapasitet er utnyttet. Ser en på den nyskapte trafikken som en utbygging på Hana/Vatne vil medføre må en ha en betydelig endring i reisevanene dersom en skal kunne unngå dette i første fase 7. I KVU Jæren anbefales det som strategi på mellomlang sikt dvs følgende: for å møte økningen i transportbehovet til og fra Sandnes øst at kollektivsystemet bygges ut først. Standard og nivå på tilretteleggingen for buss mot Sandnes øst i fasen frem til realisering av bane anbefales vurdert nærmere. Uavhengig av om traseen i forkant av banerealisering, bygges ut med full busway-standard, anbefales det at full fremkommelighet for bussen sikres og at arbeidet med å sikre trase for banefremføring starter tidlig. Kravevalueringen gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å anbefale valg av alternativ for ny vegkapasitet mot Sandnes øst. I Masterplanen legges det opp til ca nye innbyggere i Hana/Vatne området samt ca arbeidsplasser i første byggetrinn. Hana/Vatne-utbyggingen samt vedtatt utbygging i Skaarlia 2 vil da gi en turproduksjon på ca turer pr. døgn. Dagens vegnett har som nevnt en teoretisk ledig kapasitet på ca ÅDT og kan således håndtere noe økt biltrafikk. Dog er det ikke ønskelig å lede gjennomgangstrafikk via Austråttbakken gjennom sentrum. Dette medfører at de reisende med bil vil få fremkommelighetsproblemer på Rv 13 på grensen til ustabil trafikkavvikling dersom kapasiteten på Rv13 utnyttes fullt ut. Ved økt krav til bedre trafikkavvikling bør en fase inn Gandsfjord bru noe tidligere avhengig av utbyggingstakten på 6 Med høystandard /høykvalitets kollektivtransport menes: Et helhetlig og samordnet kollektivtransporttilbud mellom ulike driftsarter i et nettverk som er pålitelig og har en mest mulig konkurransedyktig reisetid med bil. Dette innbærer krav til høy og ensartet systemfrekvens (< 10 min mellom hver avgang) og en relativt høy fremføringshastighet på dedikert infrastruktur (for buss eller bane). Kollektivtilbudet karakteriseres av høy passasjerkomfort, universell tilgjengelighet, lett tilgjengelig ruteopplysning(herunder sanntidsinformasjon) og samordnet takst- og billettering. Et kollektivtransportsystem basert på dedikert infrastruktur gir forutsigbarhet for tilbudet, med tilhørende konsekvenser for tetthet i arealutnyttelse i influensområdet og strukturerende effekt på byutviklingen. 7 Selv med en reisemiddelandel for kollektiv-, gang og sykkel på ca 50 % vil dagens vegnett ha en slik trafikkavvikling at økt vegkapasitet er nødvendig. 66

67 Hana/Vatne. Økt kapasitetutnyttelse av Fv 334 Austråttbakken vil også medføre økt belastning på sentrum, noe som er uønsket dersom dette er gjennomkjøringstrafikk. Når en imidlertid starter utbygging på neste trinn dvs. Auestad og videre mot Sviland vil det være behov for økt vegkapasitet. Da må Gandsfjord bru være på plass. Når det gjelder vegnettet internt i Sandnes øst, vil dagens vegnett kunne håndtere en utbygging på Auestad men det vil være behov for å øke vegkapasiteten mellom Hana Auestad Sviland når en bygger ut Svilandsområdet (dersom det skulle bli aktuelt med utbygging på Kyllesområdet vil dette forsterke seg samtidig som dette også vil kunne medføre økt behov for økt vegkapasitet mellom Lutsi v/foreneset og Hana gjennom Vatne). Den økte vegkapasiteten vil bestå i å utvide vegen til en 4-felts vegforbindelse. I fase 2-4 vil det være krav om at det etableres et banetilbud. Mål og retningslinjer for transportsystemet til/fra og i Sandnes øst Hovedmål 1 : Økt andel kollektiv,- sykkel og gange i tråd med målsettingen i framtidens byer Retningslinjer 1. Etablere høykvalitativt kollektivsystem i tidlig fase (busway) og kravene om kollektivtraseer må fastsettes i kommuneplanene. Første etappe sentrum-vatnekrossen. 2. Tilby god fremkommelighet vha. egne kollektivtraseer 3. Sammenhengende høykvalitativt gang- og sykkelvegnett med separat tilbud for transportsyklister 4. Tilby trafikksikre løsninger 5. Vurdere sykkelforbindelse via tunnel mellom Aspervika og Hana/Vatne Hovedmål 2 : Legge til rette for tilstrekkelig transportkvalitet på vegnettet Retningslinjer 1. Utbygging av vegnettet i tråd med nødvendig behov for økt vegkapasitet 2. Innfasing av ny vegkapasitet i tråd med overordnede planer 3. Etablering av Gandsfjord bru før utbygging på Auestad 4. Utbygging av fylkesveien mellom Sviland og Bråstein ved utbygging på Sviland Hovedmål 3 : Sikre et effektivt transportsystem som medvirker til reduserte utslipp av klimagasser Retningslinjer 1. Legge til rette for korte reiser og bruk av miljøvennlige reisemidler 2. Etablere bybane snarest mulig i tråd med kundegrunnlag og overordnede planer. Rekkefølgetiltak som sikrer fremføring av bybanen fastsettes i kommuneplanene. 3. Legge til rette for gode gang- og sykkelforbindelser til/fra Sandnes sentrum og mellom bolig- og næringsområder i planområdet, samt bred sykkelvei Sviland-Sentrum/Forus 4. Legge til rette for trygge og oversiktlige sykkel- og fotgjengertilknytninger til stoppestedene for kollektivtrafikken 5. Legge til rette for lavest mulig transportarbeid 6. Legge til rette for alternative drivstoffkilder i bolig- og næringsområder 67

68 8. Vann og avløp Vann og avløp er to av de grunnleggende infrastrukturer for utbygging av nærings- og boligområder. Normalt blir disse bygget ut i kombinasjon med offentlig tilrettelegging/ utbygging av overordnet struktur, og private utbyggere i forbindelse med utbyggingsavtaler. Utbygging i området som omfattes av Masterplanen blir ivaretatt i kommunens hovedplaner for henholdsvis vann og avløp. Det er i utgangspunktet en omfattende utbygging, men i forhold til årlig behov ligger dette innenfor kommunens kapasitet og kompetanse. Utbygging av infrastrukturen er i prinsippet en tradisjonell og enkel oppgave. Den vil imidlertid kreve god koordinering, samordning og integrering, spesielt for håndtering av overvannet. Løsninger for overvannet bør blant annet fastsettes i en tidlig fase av reguleringsplanen, da dette kan gi føringer for både grøntdrag og vannveier Trender i utviklingen Tendensen innen vannforsyning er økende krav til sikkerhet og kvalitetskrav. Dette gjelder så vel vannkilde som ledningsnett. Sandnes har gode forutsetninger til å oppfylle også framtidige krav, men det forutsetter at en bygger videre på utvikling av IVARs vannkilde og kvalitet i både bygging og drift av ledningsanleggene. Med bakgrunn i sikkerhet i vannforsyningen må det legges opp til en ny hovedforsyning fra Bråstein via Arboretet til Sviland. I tillegg må det legges ny hovedledning fra Hogstad/Skjørestad til Dale. Tendensen for avløp er større fokus på klimaendringer og bruk av alternativ overvannsdisponering, såkalt LOD. Dette blir forsterket ved at mye av avrenningen skjer til sårbare og vernede resipienter. Sandnes kommune har innført krav med veileder for LOD, men denne trenger å utvikles og tilpasses området spesielt. 68

69 Norge har i likhet med alle andre land i Europa, store utfordringer når det gjelder håndtering av vann i by, ettersom store deler av vår befolkning bor i byer, og vanngjennomstrømningen i byene vil bli sterkt berørt av klimaendringer i forhold til flom og lignende. EUs vanndirektiv har også strenge krav og mål for å bedre vannkvaliteten i bynære vassdrag. En måte å redusere flomfare i og avrenning fra urbane områder er å benytte seg av LOD (Lokal OvervannsDisponering). LOD er i korte trekk følgende prinsipper: 1. Infiltrere den minste nedbøren 2. Forsinke den større nedbøren 3. Trygg bortledning av den store nedbøren Det finnes ulike former for LOD, eksempler er grønne tak, regnbed og permeabelt vegdekke En har ikke kunnskap om avrenning fra snødekte grønne tak eller fra områder med meget stor nedbør, men det planlegges nå forsøk ulike steder i Norge i regi av SAWA (Strategic Alliance for integrated Water management Actions) og NVE. I dette prosjektet inngår også pilotanlegg for regnbed. Sandnes har meldt sin interesse for å delta i forsøket. Spillvannet vil bli ført til IVARs sentralrenseanlegg (SNJ) på Mekjarvik. Ved utbygging av avløp vest langs RV44, via Bærheim til Forus, er det frigitt betydelig kapasitet gjennom sentrum av Sandnes. Det bør likevel legges opp til ny avskjærende hovedkloakk mot Luravika, eller Forusområdet. I forbindelse med ny bro over Gandsfjorden, bør det legges til rette for ny infrastruktur for både vann, avløp og ikke minst fjernvarme fra forbrenningsanlegget på Forus. Sandnes øst God vannkvalitet og sikker forsyning er to grunnleggende prinsipper. Samtidig skal det prioriteres tiltak som bidrar til å redusere forbruket, både i boliger, offentlige bygg og næringsbygg. På samme måten er det et prinsipp for en bærekraftig utvikling av lokalt overvann skal disponeres lokalt. Vannveier i boområder, parker og offentlige anlegg skal utvikles som kvaliteter i områdene. Kortreist forsyning og transport av avløpsvann er sentrale elementer i utformingen av kommunalteknisk infrastruktur i området. Mål og retningslinjer for vannforsyning Hovedmål : Sandnes skal ha en sikker vannforsyning med god vannkvalitet. Det skal være særlig fokus på bærekraftige løsninger og vannbesparende tiltak. Retningslinjer 1. Hovedplan for vann ivaretar vannforsyningen på det overordnede plan, og ivaretar vannforsyning til utbygging øst. Det må umiddelbart legges til rette for ny hovedvannledning fra Bogafjell for å sikre tosidig vannforsyning mot Sviland, samt ny hovedvannledning fra Skjørestad for å sikre tosidig vannforsyning til Dale. 2. Materialvalg for rør og tekniske løsninger skal legge til grunn 100 års levetid, høydebasseng for 48 timers bruk, ringledninger og sikkerhet i forhold til innsug på ledningsnettet. 69

70 3. Utbyggingen må kombineres med datamodeller for beregning av vanngjennomstrømning, lekkasjekontroll og beregning av vannkvalitet i sann tid. Forbruk pr person skal være 80% av dagens forbruk, eller en lekkasjemengde på 15% Mål for og retningslinjer for avløp Hovedmål : Sandnes skal ha en effektiv oppsamling, transport og rensing av avløpsvann, som sikrer livskvalitet og vannmiljø i dag og for kommende generasjoner med særlig fokus på klimaendringen. Retningslinjer for videre planlegging 1. Bro over Gandsfjorden gir mulighet for ny kryssing med avløp. Dette frigir ytterligere kapasitet i sentrum, og forenkler overføring av kloakk fra østre bydeler. Det må tas hensyn til kommunalteknisk infrastruktur i dimensjonering av broa. 2. Sandnes skal bruke og videreutvikle LOD (lokal overvannsdisponering) på en kvalitetsmessig og optimal måte. Sandnes skal delta i et pilotprosjekt gjennom NVE med tverrfaglig deltagelse, for at løsninger i området får de beste løsninger som forskning og utvikling kan gi. 3. Det må i en tidlig fase kartlegges grøntkorridorer i kombinasjon med vannveier. Denne vurderingen må også avklare overvann som skal skilles i en ren del (avrenning fra grønne områder) og en skitten del (avrenning fra urbane asfalterte flater). Den skitne delen må vurderes renset/infiltrert eller ledet til bedre resipient som Gandsjorden. 70

71 9. Prinsippskisse for arealbruken, inkl. ROS Basert på usikkerheten knyttet til langsiktig perspektiv på realiseringen av Masterplanen, må planens arealdel betraktes som en grov prinsippskisse, en illustrasjon av de prinsippene som Sandnes kommune ønsker at skal styre utviklingen i planområdet, sammen med planens retningslinjer. Prinsippene bør stå fast over tid, mens det er naturlig at den detaljerte utformingen av utbyggingen skjer i samsvar med tidens trender og smak samt eventuelle teknologiske nyvinninger. Avgrensningen av utbyggingsområder, senterområdene rundt stoppestedene, veisystemet, nettet av gang- og sykkeltraséer og grøntstrukturen vil med andre ord være retningsgivende og må til en viss grad kunne omformes. Dette fordi utbyggingen vil skje gjennom flere faser med vesentlig tidsforskyvning avhengig først og fremst av den demografiske utviklingen, av realiseringen av overordnet infrastruktur og av tempo i utvinning av pukkressursen i området. Sentraliteten av stoppestedet for fremtidig bybane, konsentrasjon av fellesfunksjonene rundt stoppestedet, prioritering av gangveisystemet rettet mot sentrene og mating med biltrafikk fra utkanten, er derimot prinsipper som bør prege utviklingen over tid og som vil sikre en klar prioritering av kollektivtrafikken i den fremtidige bebyggelsen. Prinsippskissen viser et område som vil kunne gi rom for i størrelsesorden boliger ( innbyggere) og arbeidsplasser med tilhørende fellesfunksjoner, offentlig og privat service, park- og idrettsområder m.m. Det bebygde området er delt i to av et romslig parkdrag som knytter sammen friluftsområdene i Vedafjell, Melshei, Arboretet med Lutsi-vassdraget og Riska. I samsvar med kommuneplanens retningslinjer og konklusjonene i utredningen Konkretisering av Utbyggingretning øst, vil områdene på Hana og Vatne peke seg ut som første byggetrinn øst i Sandnes. Hvis en ser bort fra de to feltene på Hana langs Rv13 som allerede er avsatt til utbygging i gjeldende kommuneplan, er det et område på om lag 370 daa. på Vatneli (bolig), 450 daa. på de flate partiene på Vatne (erverv) og 150 daa. på Auestad (bolig/erverv) som utgjør første utbyggingsetappe og som bør inngå i revidert kommuneplan for Sandnes for perioden ). Det er viktig at hele dette området inngår samtidig i revidert kommuneplan for å oppnå oversiktsplanlegging av området (jfr. området Bogafjell i tidligere kommuneplaner). Områdene på Skjørestad, Sviland og Kylles er naturlige å behandle tilsvarende ved å ta dem inn som naturlig avgrensede enkeltetapper i de etterfølgende kommuneplaner. Hovedtyngden av næringsarealer utenom uttaksområdene ligger på de flate partiene på Vatne og konsentrert langs hele korridoren for bybanen. I denne korridoren er det tenkt en blanding av senterdannelser, offentlige fellesfunksjoner og næringsvirksomheter med forholdsvis høy tetthet. Utenom korridoren er det både på Vatneli og Sviland, lokalisert boligområder ispedt nødvendige desentraliserte fellesfunksjoner som barneskoler, barnehager etc., i samsvar med prinsippskissen i figur 1 foran. 71

72 I prinsippskissen for arealbruken som følger vedlagt, illustreres prinsippet med et nett av gangforbindelser som knytter de enkelte boligfeltene til stoppestedene for bybanen. Det overordnede veisystemet er basert på en ny trasé for Fv 316 som kobles til tunnel under Ulvanutane og Gandsfjord bro. Rv 13 får også endret trasé og føres på sørsiden av ervervsområdene på Vatne. Svilandveien og en ny vei som føres oppunder Vedafjell og på nord-østre kant av Melsheia, vil utgjøre matesystemet for hele utbyggingen på Sviland. Utfallet av det pågående kommunedelplanarbeidet for fjordkryssing vil kunne påvirke strukturen for det overordna veisystemet på Vatne. Slik veisystemet og bybanetraséen er utformet i planskissen, vil banen krysse veisystemet på to punkt: Ett på Vatne og ett på Sviland. På Sviland vil det antagelig pga. topografiske forhold, la seg gjøre å oppnå planfri kryssing. Ellers vil hele Svilandområdet kunne betjenes slik at den sentrale korridoren med bybane og overordnet gang- og sykkelvei ikke krysses av biltrafikken. Konsekvenser for dyrket mark Det er utarbeidet en analyse av konsekvenser for dyrket mark av prinsippskisse for arealbruk, Masterplan Sandnes øst. Analysen viser at av totalt areal på daa. som inngår i planen, er daa. fulldyrket jord, er beiteareal og resten er bebygget areal eller ikke dyrkbart. Kartet på neste side viser arealer som er dyrket innenfor grensen for fremtidige utbyggingsområder i Masterplanen. Dette gjelder deler av Hana, Vatne, Auestad, Skjørestad, deler av Kylles og deler av Sviland, med unntak av de arealene på Kylles og Sviland som allerede er godkjent i gjeldende kommuneplan. 72

73 73

74 Av kartet fremgår at mesteparten av arealene på Hana, Vatne, Auestad og Skjørestad er fulldyrka mark, mens det på Sviland er beite den dominerende bruken. Masterplan Sandnes Øst utarbeides etter krav fra overordna regionale myndigheter og Sandnes bystyre, som en videreutvikling og videredetaljering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Avgang på dyrka mark i Masterplanen må ses i sammenheng med fylkesdelplanens intensjoner. Gjennom fylkesdelplanen skal en søke å ivareta ulike nasjonale føringer med til dels stor innbyrdes konflikt med hverandre. Planens intensjon angår landbruksinteresser er å danne basis for en ny retning for den regionale byutviklingen som sikrer overordnede hensyn om jordvern på lang sikt. Derfor er det i fylkesdelplanen akseptert en viss avgang på verdifull dyrka mark, blant annet i Sandnes øst. Ved godkjenning av fylkesdelplanen uttalte regjeringen bl.a. følgende: Det er viktig at de kompromisser som nå er inngått mht rammene for forbruk av dyrket mark, overholdes innenfor denne aktuelle perioden. Likeledes bør hensynet til jordvernet veie tungt ved detaljplanleggingen i planperioden. Med tanke bl.a. på den siste setningen er det i Masterplanen lagt opp til høy tetthet langs banetraséen gjennom Vatne og Sviland og en sterk begrensning av fremtidige utbyggingsområder som holdes strengt innenfor banens influensområde. Dette innebærer store arealbesparelser i forhold til fylkesdelplanen som kartet på neste side og tabellen nedenfor viser. Plan Områder Areal i Sum daa Fylkesdelplan Hana, Vatne, Vedafjell Auestad, Skjørestad, Kylles, Sviland (3 095) (3 137) Hana 200 Kommuneplan MASTERPLAN SANDNES ØST LNF-områder Ikke tatt i bruk Tallene i parentes er Vedafjell 728 Velde Pukk 622 Torsteinfjellet 327 Sviland (467) (561) Vatne, Auestad Skjørestad, Kylles, Sviland (1 693) (1 571) (antall daa. fulldyrket areal) (antall daa. beiteareal) (2 160) (2132) (935) (1005) 74

75 75

76 Kartet viser med grønn farge de områdene som i fylkesdelplanen er vist som fremtidig utviklingsretning. Med gul kontur vises de områdene som allerede inngår i gjeldende kommuneplan som utbyggingsområder eller uttaksområder for grus og pukk. Med rød kontur vises de områdene som inngår i Masterplan Sandnes Øst. Fulldyrket mark som ligger utenfor Masterplanens planområde er vist med svart skravur. Som tabellen viser i detalj, er det store områder som ligger som fremtidige utbyggingsområder i fylkesdelplanen, som kan tas ut i Masterplanen og forbli landbruksjord og friluftsområder. Av totalt daa. areal vist som langsiktig utviklingsretning i fylkesdelplanen, omfattende Hana, Vatne, Vedafjell, Auestad, Skjørestad, Kylles og Sviland, blir daa. ført tilbake til landbruket. Av disse er 935 daa. fulldyrka i dag og daa. er beite. Den valgte løsningen for Masterplan Sandnes Øst gir en vesentlig besparelse av landbruks-, natur- og friluftsområder i forhold til det utbyggingsmønsteret som er vist i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, samtidig som kravet om en vesentlig utbygging øst i Sandnes basert på effektiv kollektivbetjening, blir oppfylt. Dette synes å være i tråd med regjeringens anbefalinger i forbindelse med godkjenning av planen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS har pva kommunen utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som del av Masterplanen (se vedlegg 1). Her er mulige risikoer identifisert på et overordnet nivå. ROS-analysen beskriver det som må, eller bør tas hensyn til i den videre planprosessen, eventuelt følges opp i senere planarbeid. Analysen er grov og lite kvantifisert, vurdering av konsekvenser og sannsynlighet er usikre. Risiko- og sårbarhetsanalyse er på dette plannivået ikke lovpålagt. Flere av forholdene er regulert via lov, retningslinjer eller politiske vedtak. Særlig sårbare forhold innenfor planområdet er verneverdige vassdrag, kulturminner og landskap, LNF områder, samt viktige regionale turområder. Formålet har vært å kartlegge mulige risikoer som kan oppstå innenfor planområdet, vurdere sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og påfølgende konsekvens. Analysen omfatter ikke forebyggende eller konsekvensreduserende tiltak eller drøfter kriterier for hva som kan aksepteres av uønskede hendeler. I kursiv kommenteres hvordan forholdene er fulgt opp i Masterplanen, eventuelt må legges inn som føring i mer detaljert plan. Forut for analysen ble det gjennomført et møte der aktuelle fagavdelinger/resultatenheter var representert. Møtet hadde til hensikt å kartlegge aktuelle trusler. Det ble lagt særlig vekt på fire momenter i gjennomføringen av ROS-analysen: Fare for liv og helse Miljø Økonomi og næring Omdømme Suksesskriterier for å lykkes med utbyggingen ble identifisert til å være: Helhetlig planlegging og utførelse. Området skal være attraktivt for beboere, næringsliv, arbeidere og andre brukere. 76

77 Et område med bærekraftig utvikling, levende enheter og fremtidsrettede transportløsninger. Gode offentlige tjenestetilbud, eks. vernede boliger, barnehager, skoler, idrettsanlegg, kirker med mer. God infrastruktur Identifiserte uønskede hendelser er blitt lagt inn i eget skjema som også tar for seg årsak til risiko, sannsynlighet og konsekvenser. Skjemaet er lagt ved analysen. Sannsynlighet er vurdert etter en 4-delt skala: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelsen forventes å skje minst en gang hvert år Hendelsen forventes å skje mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Hendelsen forventes å skje mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Hendelsen forventes å skje sjeldnere enn en gang hvert 50. år Siden dette er en grov analyse er det lagt vekt på å ta med de forholdene som er mest kritiske og har størst sannsynlighet for å inntreffe. Analysen har identifisert 62 mulige uønskete hendelser, grovt sortert under temaene vann, kulturminner/-landskap og LNF-områder, næring, infrastruktur og annet. Tabellen i vedlegget oppsummerer resultatene fra analysen, viser den anslåtte sannsynligheten og konsekvensen for de forskjellige risikoene. I teksten følger en oppsummering av uønskete hendelser innenfor Masterplanen. Vann Det er sannsynlig eller meget sannsynlig for at det vil oppstå uønskete hendelser knyttet til vann. Disse vil i hovedsak være relatert til økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer og økt nedbørs- og avløpsmengder som følge av utbygging. Konsekvensene for omgivelsene vil være fare for utrasing av masser og lokal forurensning av vassdrag og grunnvann. Vernet vassdrag er spesielt utsatt. Området Grunningen er naturreservat våtmark og fuglefredingsområde. Det er imidlertid mindre sannsynlig at grunningen gror igjen som følge av redusert avrenning. Deler at planområdet (Vatnekrossen) er myrområder der det er meget sannsynlig at det er ustabilitet i grunnen og en eventuell utbygging kan føre til uønskede setnings- og fuktskader. Hvordan håndtere konsekvensene av økt avrenning er definert i delmål 4: klimatilpasninger i kapitel 1. I kapitel 8 vann og avløp legges premisser for håndtering av lokal overvannsdisponering på en kvalitetsmessig og optimal måte og krav om vannveier som del av grøntkorridorene. Øvrige hensyn må følges opp i mer detaljerte planer etter plan- og bygningsloven. 77

78 Kulturminner / landskap og LNF områder Det er registrert en del kulturminner av ulik klassifiseringer i området. Ved en utbygging er det meget sannsynlig at disse vil kunne bli påvirket, skadet eller ødelagt dersom de ikke hensynstas. Trolig finnes også uavdekte kulturminner. Disse må gjennomgås av fagfolk. Prosessen vil meget sannsynlig være tidkrevende og sannsynlig ressurskrevende. Dersom kommunen ikke tar hensyn til dette i stor nok grad, vil en kunne miste viktige kulturminner for ettertiden, noe som kan sette kommunens omdømme i et dårlig lys. Store deler av områdene nord for Vedafjellet er vurdert i Miljøplanen til å være et verdifullt kulturlandskap. En tilrettelegging for utbygging vil meget sannsynlig kunne føre til inngrep i kulturlandskapet dersom det ikke tas tilstrekkelig hensyn til disse i det videre planarbeidet. I tillegg vil en utbygging av Sandnes Øst meget sannsynlig føre til nedbygging av eksisterende LNF områder. Dette er en sak som vil kunne vekke en verdidebatt i forhold til utbygging kontra bevaring av landbruk, selv om dette er vedtatt i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Debatten, og følgene av den, kan sette kommunens omdømme i et dårlig lys. Kommunedelplan for kulturminner ligger til grunn for planleggingen. Prosessen omkring uavdekte kulturminner blir definert av kulturmyndighetene. Øvrige hensyn må følges opp i mer detaljerte planer etter plan- og bygningsloven og i samsvar med undersøkelsesplikten ihht. Kulturminnelova. Næring Velde Pukk og Østraadt Rør er de største industribedriftene innenfor planområdet. Særlig forårsaker Velde Pukk forholdsvis mye støv og støy, samtidig som de er avhengig av stadig nye områder for å utvikle virksomheten sin i forhold til masseuttak og deponi. Det er meget sannsynlig at dette kan komme i konflikt med en utbygging i området. Det vil forstyrre nye beboere, både gjennom den direkte driften samt gjennom tungtransport til og fra bedriften. På sikt vil avstanden mellom bolig- og næringsområdene kunne føre til restriksjoner på bruken av næringsområdet. Med en utbygging følger etableringen av nye boligområder og ny næringsvirksomhet, noe som meget sannsynlig vil føre til økte støy og støvplager, samt sannsynlig forurensing av luft og vann. I tillegg vil det sannsynlig føre til en økt fare for ulykker med bakgrunn i økt aktivitet i områder. Byggegrunnen på Vatne er dårlig. Byggekostnadene kan bli omfattende pga grunnundersøkelser og masseutskiftning/peling. Tidsperspektivet for sluttføring og tilbakeføring av Velde Pukk området er 20 år. Det innebærer at området ikke vil være disponibelt som relokaliseringsområde før i ca Pga konflikten mellom bolig og næring, bør deler av utbyggingsområdene først bygges ut når driften av masseuttakene går mot slutten. I kapittel 9 er disse områdene foreslått bygd ut sist i perioden. Miljøaspektet er et gjennomgangstema i Masterplanen. Oppfølging av Fremtidens byer legger premisser for utvikling av Sandnes øst. Her settes krav til håndtering av støy og støv. Trygghet og sikkerhet er nedfelt i planprinsippene. Kravet er definert spesifikt i kapittel 2 Framtidens boliger og bomiljø og kapittel 7 transportsystemet til/fra Sandnes. 78

79 På sikt vil avstanden mellom bolig og næring kunne legge restriksjoner på bruken av næringsområdene. Krav til sunn byplanlegging er definert i kapittelet om fremtidens boliger og bomiljøer. Krav til type næring er fulgt opp i kapittel 3 fremtidens næringsområder. Infrastruktur Bybane er det mest sentrale elementet i infrastruktursatsingen. Bygging av bybane vil meget sannsynlig føre til økt støy og større fare for ulykker i utbyggingsperioden. Det er imidlertid et så viktig plantiltak at det vil skade kommunens omdømme dersom utbyggingen først blir profilert og så utsatt, eller i verste tilfelle kansellert. Det siste er vurdert som mindre sannsynlig. Med en utbygging vil der bli en generell økning i trafikken, både privatbilisme og tungtransport, noe som meget sannsynlig vil føre til både økt støy, økte utslipp fra trafikken og flere trafikkulykker. Energi og IT kommunikasjon vil måtte bygges ut i takt med annen bebyggelse. Det er meget sannsynlig at det inntreffer tekniske problemer som vil kunne få konsekvenser for næringsliv og offentlig virksomhet med følger som brann og ulykker og dermed fare for liv og helse. Eksisterende høyspentledninger kan føre til helseplager, og i verste fall øke kreftrisikoen hos befolkningen, dersom boligområdet blir lagt for nær disse. Alternativet blir da enten å legge boligene langt nok vekk fra høyspentledningene eller å flytte høyspentledningene fra den eksisterende traseen og over i en ny trase, bedre tilpasset utbyggingen. I denne sammenheng bør nedgraving vurderes. I et folkehelseperspektiv er det viktig å ta vare på grøntområder og forbindelser til den overordnende grøntstrukturen. Utformingen av de lokale og de overordnede grønne områdene, inkludert forbindelsene, vil påvirke beboernes livskvalitet og brukernes opplevelser av områdene. Bybane er en premiss for og et hovedgrep i prinsippskisse for utvikling av Sandnes øst. Det er liten sannsynlighet for at anlegging av bybane vil føre til mer støy enn øvrig infrastrukturutbygging. Krav til støyhåndtering i byggefaser må angis i mer detaljert plan etter plan og bygningsloven. Tilsvarende må kravet sikkerhet ivaretas både i anleggsfasen og for endelig løsning. Sikkerhet og trygghet er nedfelt i planprinsippene. Kravet er definert spesifikt i kapittel 2 Framtidens boliger og bomiljø og kapittel 7 transportsystemet til/fra Sandnes øst (trafikksikkerhet). Høyspentlinjer begrenser bruken av arealene. Forskriftene setter krav til utbygging av arealene i nærheten av slike linjer. I kapittel 2 er det stilt krav til sunn planlegging. Annet Ved planlagt utbygging er det sannsynlig at faren for brann i bolig, industribygg eller skogbrann er til stede. Deler av området er i miljøplanen definert som risikoområder for radon. Kartleggingen av radonområder er mangelfull innenfor dette området og må undersøkes nærmere før bygging starter opp. Det er meget sannsynlig at dette kommer til å føre til økte kostnader. Dersom 79

80 kartlegging ikke blir gjennomført og tatt hensyn til i det videre arbeidet er det meget sannsynlig at det kan føre til fare for liv og helse. Høy botetthet og boliger plassert i undersolt terreng vil meget sannsynlig forringe livskvaliteten til beboerne ved den utbygging som er skissert. Hjemmeulykker kommer meget sannsynlig til å forekomme. Kriminalitet og rusproblemer kommer sannsynlig til å forekomme med planlagt utbygging. Institusjoner vil sannsynlig komme i konflikt med andre beboere. Dette er faktorer som kommunen må vektlegge ved utbygging og for å i møtekomme de behov befolkningen vil ha er det viktig at kommunene tilrettelegger det tjenestebehovet befolkningen vil trenge for å forebygge og møte de utfordringer som måtte komme med en slik nyetablering. Dersom kommunen ikke tilrettelegger tilfredsstillende tjenestetilbud er det sannsynlig at dett vil påvirke befolkningens lov og helse, samt kommunene omdøme. Store deler av området ligger innenfor støysonen til skytebanen på Vatne. Skyteaktiviteten i Svartemyr øker. Grunningen er i miljøplanen definert som et svært viktig område ift biologisk mangfold. Samtidig er det et naturreservat våtmark (fuglefredingsområde). Den planlagte utbyggingen vil sannsynlig kunne medføre at dyrelivet blir truet og at en reduserer mulighetene for dagens friluftslivsaktiviteter i planområdet. Faren for brann må forebygges. Det ligger generelle krav i byggeforskriftene. I tillegg er det gjennom analysen foreslått diverse tiltak som kan iverksettes for å øke brannsikkerheten gjennom å redusere/eliminere risikoer. Disse kravene bør innarbeides i mer detaljerte planer. Byggforskriftene stiller krav til maks radon i byggeområder. Kravene er strengere i boligområder enn der det skal etableres næring. Det finnes tiltak for å redusere radonen. Konklusjon En risiko og sårbarhetsanalyse søker å identifisere de risikoer, farer og sårbare punkter en vil kunne møte, her ved utbygging av et nytt byområde. De positive elementene ved en utbygging er derfor utelatt i et slikt dokument. Risikovurderingene viser at planleggerne står ovenfor store utfordringer innen flere områder. Det er vektlagt å ta med de forhold som er mest kritiske og med størst sannsynlighet vil inntreffe. Analysen viser at utbyggingen av Sandnes Øst vil føre til fare for hendelser som påvirker liv og helse, miljø, økonomi og det offentlige omdømme, dersom det ikke tas hensyn til risikoene i den videre planprosessen. Særlig peker overflatevann, kulturminner, nedbygging av LNF områder, næringsaktivitet og bybane som spesielt kritiske i den videre planleggingen. Ved en så stor utbygging som denne er det risikofaktorer som alltid vil oppstå ved økt bolig og næringsvirksomhet. Risikoen for trafikkulykker vil være svært høy i en anleggsperiode og fortsette å være forhøyet pga økt bosetting og næringsvirksomhet, risikoen for hjemmeulykker, brann, kriminalitet og rus er også faktorer som vil øke. En må skille mellom hva som er skadelig for miljøet og hva som kan være til fare for liv og helse, i forhold til hva som kan skade kommunens omdømme og kan få økonomiske 80

81 konsekvenser. Forhold som kan skade miljøet og være til fare for liv og helse kan medføre uopprettelige varige konsekvenser, mens de forhold som kan gå utover kommunens omdømme og økonomi kan medføre midlertidige negative konsekvenser som på sikt kan gjenopprettes. Hvorvidt kommunen velger å gjøre inngripen i kulturminnelandskap og LNF områder er en etisk verdivurdering, mens sikring av næringsaktivitet, tilrettelegging i forhold til håndtering av overflatevann, infrastruktur og da spesielt bybane, er forhold som krever risikohåndtering i forhold til et sikkerhetsperspektiv. Hovedmål for arealutvikling Hovedmål : Prinsippskissen sammen med mål og strategier som fremgår i hvert av deltemaene utgjør det langsiktige utviklingsprogrammet for nye byområder i Sandnes øst og de samlede kriteriene for videreplanlegging Oppfølgingsoppgaver vedtatt av Sandnes bystyre , oversendes til pågående revisjon av kommuneplanen : 2. Bystyret godkjenner at følgende to oppfølgingsoppgaver oversendes til pågående revisjon av kommuneplanen: a) Som en del av kommuneplanens konsekvensutredning gjennomføres en utredning basert på bybane, med og uten området i Vatneli. Det skal gjøres en alternativanalyse som innebærer at det tilsvarende arealet som foreslås tatt ut i Vatneli, alternativt lokalisering på Kylles/Sviland øst og, eller området Vedafjell. Dette alternativet skal utredes i samsvar med FDP-J sine retningslinjer, kriteriene i Framtidens byer og kriteriene for passasjergrunnlag i KVU. Utredningen skal gi svar på om slik alternativ lokalisering av Vatneli-arealet er bærekraftig eller ikke. Med resultatene fra denne utredningen, gjennomføres analysen for Vatneområdet mht. valg av bybanetrasé øst eller midtre. Anbefalt løsning må dokumentere at den overholder FDP-J sitt grunnleggende kriterie om å sikre et nødvendig robust passasjergrunnlag for bybanen. Arbeidet må være fullført senest i løpet av september d.å. b) En samlet overordnet avklaring av kulturminnevernet og dets omfang for hele masterplanområdet gjennomføres i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen og fylkesmannen. Arealene i etappe 1 skal ha særlig prioritet i arbeidet. Resultatene inngår som en del av utredningsmaterialet for utarbeidelse ny kommuneplan. Arbeidet må være fullført senest i løpet av september d.å. 81

82 10. Offentlig styring og gjennomføring Overordnet utviklingsstrategi Masterplanen for Sandnes øst er en overordnet utviklingsstrategi for samfunnsutviklingen som skal finne sted i arealene på Sviland, Kylles, Auestad og Vatne. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på, nord-jæren mot år 2040 har av nasjonale og landbruksmessige hensyn valgt disse områdene for langsiktig byutvikling, for på den måten å bevare og sikre høyproduktive matproduksjonsarealer på Jæren. Som omtalt i kapittelet foran om fremtidens boliger og bomiljø legger fylkesdelplan opp til høy arealutnyttelse med rundt 4 boliger pr daa. Befolkningsmengden det skal tilrettelegges for og arealene som skal utvikles er omfattende i norsk og nordisk målestokk. Omfanget betyr at utviklingen og utbyggingen av området vil måtte påregnes å pågå i flere 10 år fremover og skje etappevis. Derfor kreves en helhetlig planlegging og offentlig styring av gjennomføringen. Overordnet transportsystem må være avklart for at ekstern og deretter intern infrastruktur kan prosjekteres og bygges ut. Både samfunnsøkonomiske og utbyggingsøkonomiske forutsetninger må foreligge slik at størst mulig grad av forutsigbarhet skapes. Med en utvikling som strekker seg over så langt tidsrom vil det også være en utfordring at rasjonell og effektiv utbygging kan skje uten at dette forringer etablerte bomiljø og nærområder. Sentralt i å få til en sunn og bærekraftig byutvikling i samsvar med fylkesdelplan sine rammer og retningslinjer er å gjennomføre en helhetlig planlegging der det naturlige transporttilbudet til og fra området er et høyverdig kollektivtilbud. I samsvar med fylkesdelplan for langsiktig byutvikling er det i prinsippskissen for arealbruken i Masterplanen vist en sentralt plassert bybaneløsning fra Sviland, gjennom området og til Vatnekrossen, og derfra med forbindelse videre til sentrum eller videre med buss over Gandsfjordbru. Bybanetraseen er i arealdelen lagt som sentral midtakse i planområdet og med utbyggingsområdene plassert rundt banestoppene. De sentrale interne forbindelsesveiene fra banestopp til boområdene er grønne tverrkorridorer tilrettelagt for gange og sykkel. Hovedveiene for biltransporten er lagt i planområdets ytterkanter i vest og øst, og med koblinger til samleveier til og fra boområdene og senterfunksjoner. Ambisiøse mål for energi og klima er lagt i planen. Dette er grunnet i konseptet om Fremtidens byer en sunn og bærekraftig utvikling som sikrer arealbruken for fremtiden, og hvor livskvalitet og likeverdighet står sentralt for hvordan bomiljøene skal utformes. På denne måten blir både kravene til samordnet areal og transportløsninger og en energi- og klimavennlig trafikkavvikling og utbygging innfridd. Prinsipper for styring Styring og gjennomføring av Masterplanen for Sandnes øst er nødvendig for at det helhetlige plangrepet blir ivaretatt på alle nivå i realisering og gjennomføring av utbyggingen. Sammen med en formingsveileder vil felles plankrav gjøres gjeldende i så vel kommunedelplaner og etterfølgende områdereguleringer, som i detaljregulering av et enkelt felt. Arealdelen av Masterplanen kan skjematisk splittes opp i følgende plannivå : 82

83 Hele planområdet Vatnekrossen og områdene på Vatne, over Auestad og sør på Sviland ned mot krysset for fylkesveiene Vatneområde Banestopp 1 Banestopp 2 Banestopp 3 Næring, senter, bolig ca 3200 boliger, pers Delområdet: 800 boliger og personer. Delt inn i 4 mindre felt á 200 boliger, 600 pers. Skjematisk er minste enheten som Masterplanen opererer med et boområde på 200 boliger og ca. 600 innbyggere. Fire slike felt utgjør til sammen 800 boliger og en befolkning på om lag innbyggere. Dette utgjør ¼ del av influensområdet til et bybanestopp. Hele influensområdet utgjør 1,2 km2 og omfatter 3200 boliger og estimert innbyggertall på opp mot personer. Planleggingen av fellesfunksjoner knyttet til boområdene tar utgangspunkt i tankemønster fra kvaliteter og positive elementer som finnes i en landsby dvs. at minsteenheten for slik planlegging i Masterplanen er boområdet på 200 boliger. I kapittelet foran om de offentlige bygg og anlegg og funksjoner er det gitt nærmere spesifiserte mål og retningslinjer for utforming av disse funksjonene og hvordan disse bør utvikles fra det helt nære området til å dekke behov i et større planområde som for eksempel ¼ del av influensområdet til banestoppestedet. Ulike funksjoner skal dekke ulike behov ift hva befolkningen trenger og som stimulerer til en sunn byutvikling. I tillegg er det oppstilt krav om minimum av fellesfunksjoner som må være oppført samtidig med at boområdene bygges ut. Eksterne rammebetingelser for overordnet infrastruktur Gjennomføring av en utbygging i Sandnes øst krever vilje og evne både regionalt og nasjonalt til en omfattende samfunnsøkonomisk satsing. De mest omfattende infrastrukturtiltakene knytter seg til investeringer i å få på plass det overordnede transportsystemet. Det gjelder investeringer i utvidelse av E39 fra Sandved til Hove, bru over Gandsfjorden utbygd med kollektivfelt, utvidelse til 4-felt på Rv13 Hove-Vatnekrossen og utvidelse av tverrforbindelsen Sviland-Bråstein-E39. Tilsvarende gjelder utbygging av trase for bybanen slik at et banebasert kollektivsystem utgjør kjernen i et velfungerende kollektivtilbud for befolkningen i planområdet. Med det volumet som planområdet skal dimensjoneres for, vil også sammenhengen til overordnet lokalt og regionalt sykkelveinett være sentralt å sikre gjennom plankrav. Gjennom helhetlig planlegging og styring må det legges til rette for at arbeidsplasskonsentrasjonen som det åpnes for i Vatnekrossen prioriterer arbeidsreiser både i området, men også utenfra og til planområdet. Med Gandsfjord bru åpnes opp for vesentlige arealutviklingsmuligheter for Forus/Lura området og reisetiden vil være om lag 5-7 min. Kollektivfelt på Gandsfjord bru vil øke attraktiviteten for områdene som utviklingsmuligheter i fremtiden. Sammen med banetilkomsten vil næringsområdene og senterfunksjonene i få en høy utnyttelsesgrad og være fundamentert på en høyverdig kollektivbetjening. Dette er også sentralt for å kunne utvikle Vatne-området for lokalisering av fremtidig utbygging av videregående skoletilbud og andre regional/høyere utdanningsinstitusjoner. Uten høy kollektivbetjening og godt utviklede senterfunksjoner vil ikke slike lokaliseringer være mulig og ungdom i utdanningsløpet må reise ut av området. 83

84 Området utløser omfattende behov for investeringer innenfor vann- og avløpssektoren, samt innen energiforsyningen. Prioritering av løsninger som medfører stor grad av kortreist energi og lokal gjenbruk av for eksempel overflatevann, er eksempler på løsninger som krever helhetlige løsninger og styring. I tillegg prioriteres fleksible løsninger som muliggjør bruk av ulike energiløsninger. Bærekraftig utvikling fordrer at løsningsvalg for VA+E tiltakene skjer som en del av total overordnet ekstern infrastruktur. Dette må minimum være planmessig avklart før utviklingen av området kan påstartes. Den eksterne infrastrukturen som her er nevnt er offentlige oppgaver og kommunen har ansvaret, i samarbeid med regionale myndigheter og staten. Eksterne anlegg og tiltak som ikke lar seg finansiere via statlige/eksterne midler, bompenger eller andre direkte avgifter/skatter vil måttet inngå i utligningen av anleggsbidraget for arealene som andel eksterne infrastrukturanlegg. Anleggsbidragsituasjonen må derfor være forutsigbar og kjent for aktørene før området åpnes for tomteteknisk opparbeidelse og utbygging. Utbyggingsstrategien - kriterier Planområdet som omfattes av Masterplanen berører mange grunneiere og det er allment kjent at såvel Sandnes tomteselskap KF som private utbyggingsaktører forhandler om erverv av råmark i Sandnes øst. Gjennomføringen fordrer en helhetlig planlegging og håndtering av åpningskostnader ved en etappevis utvikling, samt at offentlige områder, friområder og kulturlandskap blir ivaretatt på en samlet måte for å oppnå best mulig samfunnsutvikling i området. Det er ingen tvil om at råmark innen planområdet i dag blir ulikt vurdert og prissatt. Rene utbyggingsarealer har en høyere attraktivitet enn områder som for eksempel skal sikre kulturlandskap. Suksesskriteriet for å få til en ambisiøs og bærekraftig utvikling i tråd med Masterplanens mål og retningslinjer er at området blir planlagt og utviklet helhetlig. Utbyggingsstrategien for planområdet må derfor favorisere dette og bygge opp under kvalitet i hele planområdet til enhver tid. Sandnes bystyre har lagt til grunn at utbyggingen i planområdet skal skje gjennom modellen med utbyggingsselskap(er). Denne løsningen bør bygge på prinsippet om en samarbeidsmodell der kommunen og private aktører danner arbeidsfellesskap om utviklingen av Masterplanens hovedetapper. Grunnlaget for arbeidsfelleskapet sin virksomhet vil være Masterplanen og kommunedelplaner, samt områderegulering i kommunal regi jfr ny plan- og bygningslov. Kommunens redskap i arbeidsfelleskap og utbyggingen er Sandnes tomteselskap KF. Detaljregulering og intern opparbeidelse vil være oppgaver som da kan utføres av utbyggingsselskap dannet på grunnlag av arbeidsfellesskapet som har vært i funksjon. En endelig utbyggingsstrategi må utformes og konkretiseres og den bør bygges opp utfra kriteriene nedenfor. Utbyggingsstrategien fremmes som egen sak til bystyret parallelt eller i forlengelsen av behandlingen av selv Masterplanen : a) Det må sikres gode helhetlige løsninger i området. Helhet prioriteres framfor særløsninger for enkelteiendommer og delområder b) Fornuftig råmarkspris for grunneierne skal tilstrebes. Utbyggingsselskapet gjør avtale om kjøp av råmark for et større område, som ihht plan omfatter ulike arealformål. Grunneiere vil oppnå trygghet for den markedsmessige riktige prisen. c) Flere utbyggere bør gis en posisjon innen planområdet. Ingen enkelt privat utbygger eller konstellasjoner av utbyggere skal ha en for tung rolle. 84

85 d) Gunstig pris for huskjøper skal tillegges stor vekt. Det betyr at hensynet til huskjøper vektlegges høyt i forhold til andre aktørers interesser. Hensikten er å få til varierte boliger og ulike boligtyper som bidrar til mangfold og livskraftige boområder. e) Kommunens direkte økonomiske risiko knyttet til erverv, ekstern og intern infrastruktur bør begrenses til samferdselstiltak, vann og avløp og eventuelle nødvendige tiltak for å få til fremtidsrettede energiløsninger. Sosial infrastruktur slik som skole, kultur og fritid, omsorgstilbud mv. er kommunalt ansvar som følger av særlovgivningen. f) God offentlig styring av utbyggingen i planområdet må sikres. Kommunens primære redskap vil være Sandnes tomteselskap KF, og foretaket må gis den nødvendige sentrale posisjonen i arbeidsfelleskap og utbyggingsselskap(er). Overordnet planlegging, slik det er hjemlet i ny plan- og bygningslov, vil være kommunens ansvar å utføre. Den 8. september d.å. vedtok bystyret å stifte arbeidsfelleskapet Sandnes Næringspark AS, hvor kommunen og Forus Næringspark AS er deltakere. Selskapet har som formål å utvikle næringsarealene på Vagle og området på Vatne. Vagle er innarbeidet i gjeldende kommuneplan, mens området på Vatne avhenger av Masterplanens behandling og etterfølgende revisjon av kommunenplan. Overordnede krav til planlegging Masterplanen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for det etterfølgende arbeidet som skal skje i kommuneplanrevisjoner fremover. Av Masterplanens arealdel fremgår muligheten for en naturlig etappevis utbygging, hvor første etappe omfatter arealene på Vatne. Neste etappe kan ventes å strekkes seg inn mot Auestad/Skjøretad frem mot den nye adkomstveien som krysser planområdet øst-vest. En tredje etappe kan påregnes å omfatte områdene sørover til grøntdraget som krysser området øst-vest. Fjerde og siste etappen strekker seg utfra dette helt sør i planområdet. Denne etappevise skissen, bygger på at forutsetningen om at banetraseen har stoppested sentralt i området. Beslutninger knyttet til revisjon av kommuneplan avgjør omfanget av arealer som skal inntas og konkretiseres. Sentralt i vurderingene må være at omfanget gir solid samfunnsøkonomisk gevinst og et utbyggingsøkonomisk fundament for at arealer kan realiseres innen ønsket tidsperiode. I kommuneplan hjemles konkrete juridisk bindende bestemmelser for det omsøkte planområdet av Masterplanen. Krav om helhetlig planutvikling sammenholdt med utbyggingsstrategien kan oppsummeres slik: Planlegging plan og bygningsloven Masterplan - samordnet plan for hele området Kommuneplan etapper får arealbestemmelser Ved behov - Kommunedelplan (lokalisering, kvalitet) Arbeidsfellesskap etableres: * samarbeid med kommunen i planutvikling * forberede byggemodning Områderegulering rekkefølge, infrastruktur Detaljregulering - delfelt Tekniske planer - delfelt Utbyggingsselskap stiftes av Sandnes tomteselskap KF og ulike private aktører Utbygging 85

86 PLANKRAV - SKISSEMODELL Hele planområdet Vatnekrossen og områdene på Vatne, over Auestad og sør på Sviland ned mot krysset for fylkesveiene Vatneområde etappe 1 Etappe 2 Etappe 3 Etappe 4 Delområdet: 800 boliger og personer og arbeidsplasser Hvert delområde består av 4 mindre felt á 200 boliger, 600 pers. og arbeidsplasser Til hver etappe (normalt influensområdet til et banestopp), stilles krav om utarbeidelse av kommunedelplan og/eller områderegulering. Konkrete plankrav hjemles i kommuneplanen når området er besluttet tatt inn i kommuneplanen. Sentralt i arbeidet med planlegging av en etappe vil også være å foreta avklaringer mht omkringliggende og fremtidig infrastruktur og sikre den videre forbindelsen, slik at Masterplanen fortsatt fremstår som samlet. Krav om kommunedelplan/områderegulering betyr at den skal utarbeides av kommunen, i dialog/samarbeid med arbeidsfellesskapet for området. Planen er juridisk bindende ihht planog bygningsloven. Influensområdet til et banestopp (en etappe) består av 4 delområder hver med om lag 800 boliger (skjematisk fremstilt). Det stilles krav til utarbeidelse av områderegulering for et slikt delområde. Alternativt kan det bli stilt krav om kommunedelplan for to eller flere delområder, dersom dette er nødvendig for å sikre helhetlig planlegging. I samsvar med ny plan- og bygningslov er det kommunen som har anvaret for utarbeidelse av områderegulering. Dette kan skje i dialog/samarbeid med arbeidsfelleskapet for planområdet. Infrastruktur som utbyggingsselskapet gjennomfører og bekoster vil normalt ha sin kostnadsdekning i et delområde bestående av ca 800 boliger, eventuelt to eller flere delområder avhengig av områdets beskaffenhet og grunnlaget for en sunn utbyggingsøkonomi. Minste planleggingsenheten ventes å være delfeltene på ca 200 boliger hver. Det skal utarbeides detaljregulering for disse i samsvar med ny plan- og bygningslov. Utbyggingsselskapet utarbeider planforslaget, samt tilhørende tekniske planer. Byggesaksbehandling kan gjennomføres samtidig ihht den nye loven. Godkjent detaljregulering med tilhørende tekniske planer gir grunnlag for start av utbyggingen. Intern infrastruktur som utbyggingsselskapet utfører vil ha sin kostnadsdekning innenfor delfeltet. Resultatmålingen av om gunstig pris for huskjøper faktisk er vektlagt skjer på grunnlag av boligprisene i delfeltene. Prinsipper for samordnet sosial infrastruktur og utbyggingstakt Sosial infrastruktur omfatter blant annet grunnskoletilbud, med barne- og ungdomsskoler, boog aktivitetssenter, helsestasjonstjenester og barnehager, samt kultur,- fritid og idrettsanlegg. De fire første funksjoner er lovpålagte oppgaver for kommunen, og det er lagt ned forbud i plan- og bygningsloven mot at slike tiltak kan omfattes av utbyggingsavtale. De tre siste 86

87 funksjonen er ikke-lovpålagte, men allikevel sentrale elementer i å legge til rette for å gode boog oppvekstvilkår, sunn livsstil og livskvalitet for alle innbyggere. I kapittel 5 og 6 er gjort nærmere rede for mål og retningslinjer som skal komme til anvendelse ved detaljregulering og utforming av de offentlige bygg og anlegg. Det styrende prinsippet i strategien for sosial infrastruktur er at den skal bygge på grunnstrukturen om at et banestopp består av fire delfelter, hver på ca 800 boliger og som skal være kjennetegnet av landsby elementer. For småbarnsfamiler, syke eldre og andre med ønske om stor grad av nærhet, trygghet og tilhørighet vil det også være behov for å tilrettelegge offentlige bygg og anlegg i den minste planenheten som er felter på ca 200 boliger. Små balløkker, grønne åpne plasser/aktivitetsområder og barnehager er eksempler på funksjoner som det er naturlig å også etablere i nærområdene. Rekkefølge og tempo i utbyggingsområdene er de to elementene som har størst betydning for omfanget av sosial infrastruktur som må på plass. For kommunen handler dette om reell økonomisk evne til å gjennomføre utbyggingen av den sosiale infrastrukturen, til rett tid og på rett sted. Styring av rekkefølge og utbyggingstempo er avgjørende for å oppnå målet om samtidighet. Basert på et grovt og foreløpig utbyggingsprogram, med en etappevis utbygging ihht prinsippene beskrevet ovenfor, er det gjort et overslag over omfanget av utbyggingsbehovet for sosial infrastruktur og mulig innplassering av bygg og anlegg i prinsippskissen. Barne- og ungdomsskoler, barnehager, idrettsanlegg og bo- og aktivitetssentre er de formålene som er prioritert i denne analysen. I tillegg kommer også offentlige funksjoner som vil ha sin lokalisering innenfor senterområdet i prinsippskissen. Dette kan være lokalisering av familiens hus, frivillighetssentral offentlige/private servicefunksjoner og ulike typer av botilbud. Behovet for og muligheter for helhetlig styring og gjennomføring Krav til kvalitet i boområdene fremgår konkret av mål og retningslinjer i Masterplanens kapittel 2 om Framtidens boliger og miljøer og kapittel 5 De offentlige bygg og anlegg. Hovedmålene og retningslinjene, gir konkret plangrunnlag for videre detaljering i kommuneplanen. Nye virkemidler i plan- og bygningsloven gjør det nå mulig å utforme konkrete bestemmelser og ennå sterkere forankre kommunens eksisterende tjenestesjekkliste og sjekkliste for sunn by, helse og miljø gjennom bestemmelser og vedtekter. Forslagene i masterplanen om krav til kvalitet er et resultat av en bred prosess og involvering i befolkningen, organisasjoner og næringsliv. Arealregnskap med realistisk utbyggingstakt er vist gjennom et grovt utbyggingsprogram for masterplanen og som ligger til grunn for planens kapittel 10 Offentlig styring og gjennomføring. Dette blir utdypet og konkretisert her og innarbeidet i kapittel i 10. Gjennomføringen av utbygging innenfor masterplanområdet er forutsatt å skje i fire hovedetapper dvs. konkretisering gjennom de neste fire kommuneplanrevisjonene. Det er videre nødvendig å styre utbyggingen gjennom krav til rekkefølge, utbyggingstempo og spredning av utbyggingsaktiviteten innenfor planområdet. Rekkefølge og tempo i utbyggingsområdene er de to elementene som har størst betydning for omfanget av sosial infrastruktur som må på plass til rett tid. Å gjennomføre en konsentrert og fullstendig utbygging av første etappen, for deretter å gå i gang med etappe to er ikke en utbyggingsstrategi som er forenlig med utbyggingen av en robust sosial infrastruktur. En slik utbyggingsstrategi vil medføre et stort og samtidig behov for 87

88 tilførsel av nye skolebygg, barnehager mv., for å dekke behovet i utbyggingsfasen og etableringen av hver etappe. Overtid vil behovet for kapasitet reduseres og anleggene vil komme i en situasjon med overkapasitet. Det er nødvendig å styre utbyggingen gjennom krav til rekkefølge, utbyggingstempo og spredning av utbyggingsaktiviteten innenfor planområdet. På denne måten kan det oppnås at parallelt med utbyggingen av landsbyområdet med 800 boliger, oppføres også nødvendig sosial infrastruktur og en når målet om samtidighet. Gjennomføringsstrategien forutsetter at gjennomføres områderegulering/kommunedelplaner, etterfulgt av detaljregulering og tekniske planer for delområder. Deretter følger tomteteknisk opparbeidelse, før selve byggingen kan påstartes. Utbyggingen av et enkelt delområde kan strekke seg fra 2-3 år opp mot 15 år, avhengig av rekkefølgebestemmelser, utbyggingsøkonomi og tempo i utbygging av sosial infrastruktur. Fra kommuneplanvedtak til detaljplanlegging og opparbeidelse er utført, påregnes at det medgår fra 5 8 år, i enkelte tilfelle ennå lengre tid. Dette gir følgende hovedrammer for utviklingen av området: Etappe 1: Besluttes tatt inn i kommuneplanen , bystyre vedtak våren 2011 Områdeplan, detaljregulering og opparbeidelse for de første feltene klar i 2016 Dette forutsetter at ; beslutning om fremføring av bybanen til planområdet foreligger og Gandsfjord bru er sikret gjennomført med avklart fremdrift. Etappe 2 : Bystyret vedtar ny kommuneplan våren 2014 Områdeplan, detaljregulering og opparbeidelse for de første feltene klar i 2019 Etappe 3 : Bystyret vedtar ny kommuneplan våren 2018 Områdeplan, detaljregulering og opparbeidelse for de første feltene klar i 2023 Etappe 4 : Bystyret vedtar ny kommuneplan våren 2022 Områdeplan, detaljregulering og opparbeidelse for de første feltene klar i 2027 I figuren nedenfor er den grovt estimerte boligproduksjonsprofilen vist for hver av etappene og samlet. Virkningen av en utbyggingsstrategi uten styring ift rekkefølge og tempo, kommer klart frem ved at det fremkommer en midtperiode hvor årsproduksjon ligger på over 600 boliger. Med en styrt utbygging vil det være mulig å oppnå en jevnere årsproduksjon og det er nødvendig for å kunne ha sosial infrastruktur på plass i takt med at folk flytter inn. Virkninger av en slik offentlig styring er vist i figuren med rød stiplet linje. 88

89 ant. boliger Grovt estimert boligproduksjonsprofil MP Sandnes øst - pr. år etter 2040 Etappe 4 Etappe 3 Etappe 2 Etappe 1 Krav om offentlig styring av utbyggingsrekkefølge og tempo for å oppnå samtidighet med sosial infrastruktur kan være motsetningsfylt. Utbyggingsøkonomiske er konsentrert og jevn årlig produksjon av påbegynt område det foretrukne. Av hensyn til kommunens økonomiske evner er en moderat og jevn årlig boligproduksjon den mest hensiktsmesse strategien. Måten disse kryssende hensynene kan løses på er at det kan legges til rette for utbygging i to planetapper samtidig. Dette gjør de mulig for utbygger å fullføre delområder og samtidig oppnås en spredning av veksten i behovet for sosial infrastruktur. Resultatet av dette styringsprinsippet er at gjennomføringen av Masterplan Sandnes øst strekkes noe mer ut i tid enn det som fremgår av illustrasjonen ovenfor. Samtidig gir det kommunen mulighet til å bruke den utbygde sosiale infrastrukturen på en kostnadseffektiv måte. Befolkningen som bor og flytter inn i området, opplever at de kommunale tjenestene er etablert og grunnlaget for velfungerende bo- og oppvekstområder for alle, er på plass i Sandnes øst. Flere landsbyområder bygges ut parallelt i hovedetappene I skissen nedenfor er det illustrert hvordan en styrt utbygging av landsbyområder på 800 boliger kan skje parallelt i to etapper, og fortsatt oppnå samordnet utbygging og utvikling av sosial infrastruktur. Det er tatt utgangspunkt i Masterplanens etappe 1, hvor område ved Rv13 i Hana og boligområdene sør i Vatneli utgjør det første landsbyområdet (L1) som bygges ut. Sosial infrastruktur løses ved utvidelse av den eksisterende i området, blant annet utvidelse av Hana skole til 3 paralleller. Mens utbyggingen pågår her, planlegges oppstart av sosial infrastruktur og utbygging av neste landsbysområde som da er lagt i porten til etappe 2, og med bybanesenteret som utgangspunkt. Landsbyområde to (L2) konsentreres rundt bybanetrasene fra senteret og opp til banestoppet rett før det regionale grøntdraget som skiller de to etappene. I dette området tilrettelegges for lokalisering av barneskole som dimensjoneres for 3 paralleller, ungdomsskole med plass til 5 paralleller, idrettshall med utendørsbaner, samt barnhager. Disse offentlige anleggene må være fleksible og kunne takle periodevise svingninger. Samlokalisering mellom barneskole og barnehage prioriteres, for å kunne håndtere nærområde hensyn for de aller minste. Videre sørver langs bybanen i etappe to, etableres noen år senere det tredje landsbyområdet (L3) rundt banestoppet på grensen til etappe 3. Her er det aktuelt å legge barneskole med to paralleller og barnehager, slik at disse dekker fremtidige behovene både sør i etappe 2 og nord i etappe 3 i flere år. Området som ligger sør for næringsområdet på Vatne (L3) kan bygges ut 89

90 parallelt med aktiviteten i landsby nr 3, da det på dette tidspunktet vil være kapasitet i de utbygde nye skoleanleggene. Parallelt med at utbygging pågår i det tredje landsbyområdet, kan det planlegges for å gjennomføre utbygging av de gjenværende utbyggingsområdene i Vatneli fra etappe 1. På dette tidspunktet vil det være mulig å bygge på eksisterende kapasitet i området, med støtte i utbygde anlegg nord i etappe 2 for å takle topper. Området i Vatneli er da det fjerde landsbyområdet (L4) som bygges ut i planområdet. Videre sørover i planområdet utvikles området etter samme modell, og det gjør det mulig å holde en kontinuerlig og jevn boligproduksjon pr år, samtidig som sosial infrastruktur etableres og disponeres. Forutsigbarhet gjennom kommuneplanbestemmelser Offentlig styring og samordning av utbygging og tilrettelegging av sosial infrastruktur krever forutsigbare rammebetingelser. Med grunnlag i prinsippene som er nedfelt her, må det ved fremtidige kommuneplanrevisjoner utformes arealbestemmelser til hver etappe som gir klare plankrav til gjennomføring, rekkefølge og utbyggingstempo. Bestemmelsene må utformes med grunnlag i blant annet kapasitet i eksisterende sosial infrastruktur og et realistisk omfang av nye nybygg og utvidelser. Kommuneplanen vil på denne måten gi nødvendig underlag for videre detaljering av tiltak for innarbeidelse i fremtidige økonomiplanen. Med denne styringsmodellen sikres samsvar mellom Masterplanens mål og kommunens egen evne til å gjennomføre planen. 90

91 L 4 L 1 Etappe 1 L 3 L 2 L 3 Etappe 2 Etappe 3 Etappe 4 91