Akkelies van Nes HIB TU Del2

Transkript

1 Interna'onale u,ordringer for planlegging Akkelies van Nes HIB TU Del2

2 Hovedbudskapet Vi må først vite hvordan 'ng fak'sk fungerer ang. forholdet mellom fysiske omgivelser og samfunnet Problemet ideologi og realitet Resultater fra forskning og dets u,ordringer 'l å 'lpasse planleggingspraksis

3 Den naturlige urbane transformasjonsprosessen

4 Metoder Space syntax analyser av veineget Spacematrix anayser av bebyggelsesteghet MXI analyser av grad av mul'funksjonell arealbruk

5 Hva er Space Syntax? Et set med definisjoner av space (byrom) Et seg med teknikker for å analyse gate og veineget Et seg med teknikker for å observere hvordan gate og veineget forholder seg 'l arealbruk, trafikkflyt, lokalisering av forretninger, og lokalisering av ulike type sosiale (og an'- sosiale) ak'viteter Et seg med teorier om hvordan byromsnegverket forholder seg 'l sosiale, økonomiske og kogni've faktorer som former byen og som blir påvirket av byenes fysiske form

6 1. Definisjon av SPACE (byrom) Intrinsic proper,es of space: Built form and meaning Volumer, tekstur, form. Vårt språk kan leg beskrive dege fordi det er direkte synlig for oss: en smal gate, et massivt bygg, en åpen plass,.. ect

7

8 Urban morfologi (Muratori, Rossi, Whitehand, Conzen) Byens elementer - artefacts Primær elementer kons'tuerer byens videre utvikling. Eksempel: en stasjon, en plan, en historisk hendelse. Klassifisering av typologien av elementene Søker eger å forstå byen ut fra vik'ge sosiale, økonomiske og tekniske forandringer

9

10

11 Stedsfenomenologene (Norberg- Schulz, Thiis- Evensen, Kevin Lynch) Studier av hvordan interiøret, bygget, og bosebngen forholder seg 'l omgivelsene The architectural exten'onalism Stedskarakter studere/forstå helheten av et sted gjennom elementene bakken/gulvet, himmelen/taket og synsranden Stedskarakteris'ske elementer som kjennertegner et sted (Landmarks, nodes, edges etc)

12 Extrinsic proper'es of space Topologiske forhold Vanskelig å besrive med ord Bruk av modeller Volumer, avstand, størrelser er ikke temaet her. Det dreier seg om rommelige forhold Built form and func'on

13

14 2. Analyseteknikkene The jus'fied graph Basert på graph theory Det dreier seg kun om hvordan et fysisk rom forholder seg 'l alle andre fysiske rom

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Forskjell mellom distanse og radius Topologisk distanse minst antall retningsforandringer Geometrisk distanse minst antall angular devia'on Metrisk distanse den korteste veien

40 Forskjell melloom distanse og radius Topologisk radius antall retningsforandring fra en gate akse Geometrisk radius antall angular devia'on fra en gate segment Metrisk radius metrisk avstand fra en gate segment

41

42 10m

43 10m

44 100m

45 100m

46 Forholdet bygninger - gater The street plinth Jane Jacobs eyes on the streets Jan Gehl livet mellom husene (1971) Forholdet mellom privat rom fra bygninger og det offentlig rommet

47

48

49 Topological depth between private and public space

50

51

52 Constituted and un-constituted streets

53

54

55 Intervisibility and density of entrances

56

57

58

59

60

61

62 3. Forbindelsen 'l sosiale og økonomiske forhold Registreringer ute i de bebygde omgivelsene Sta's'sk data Arkiver etc

63

64

65 Crime RATES and RISK Cul-de sac OR traditional street?

66 Burglaries from dwellings,04,04,04,03,03,03 Woninginbraakrisico,02, Woninginbraakrisico,02,01 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 Woninginbraakrisico 3,1,02,01 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Intervisibiliteit ramen in % Lokale integratie Topologische diepte R 2 =.770, Sign.=.000 R 2 =.519, Sign.=.044 R 2 =.646, Sign.=.016

67 Etniske gruppers bruk av byrom og strukturen på gatene8et

68 RoGerdam global integra'on

69

70

71 Resultat Høy rommelig integrasjon genererer høy grad av sosial interaksjon mellom ulike etniske grupper En godt integrert hovedgate som går igjennom, istedenfor utenom et nabolag, genererer et integrert sosio- økonomisk gateliv Denne hovedgaten må også ha gode forbindelser 'l sidegatene, og ha innganger og vinduer fra bygninger som er direkte forbundet 'l gata.

72 resultater Lav rommlig integrasjon og lav grad av inter- visibility av innganger og vinduer genererer sosial segregasjon Bidrar 'l separering av ulike sosiale grupper og alder. A neighbourhood with a high number of low- income non- western immigrants with these spacal characterisccs gains easily a reputacon as a ghefo (Aghabeick & van Nes 2015)

73 GheGo eller mul'- kulturell nabolag? Et nabolag med høy rommelig integrasjon av hovedgate neget som går igjennom, kombinert med at ALLE lokale boliggater er godt forbundet med hovedgate neget og høy grad av inter- visibility mellom innganger og vinduer I 1. etg genererer sosial integrasjon mellom ulike grupper beboere og besøkende Et nabolag med non- western immigrants med disse rommelige kjennetegnene får le8 et rykte som et mul,- cultural nabolag

74 Rommelig segregering bidrar 'l etnisk segregering Det ser ut som om den rommelige strukturen på veg- og gateneget gir inflytelse på om et nabolag får et rykte som ghego eller et mul'- kulturell bydel/nabolag.

75 4. TEORIBYGGING: To motstridende syn på vegnegets rolle og lokalisering av funksjoner

76 The distor've forces on the theory of the natural movement economy process

77

78 Bruk av Space Syntax i konsekvensanalyser Beregner de rommelige endringene i vegneget i en før- og eger situasjon Gir indikasjoner på potensielle lokaliseringer av forretninger og trafikkvolum(biler og fotgjengere) Gir indikasjoner på om eksisterende forretningsområder vil forbedres eller tape 'lgjengelighet i de nye planforslagene av vei- og gateneget.

79

80

81

82 Space syntax (vegneget) i forhold 'l bebyggelsesteghet og arealbruk Spacematrix og MXI metodene er polygonbaserte data Space syntax er vektorbasert data U,ordringen ligger i å kombinere dem gjennom GIS

83 VeineG, bebyggelsesteghet og grad av diversitet i arealbruk

84

85 Space syntax

86 Spacematrix

87

88

89

90 MXI The func'on mix model

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101 Lærdom av de 40 værste nabolagene i Nederland politically chosen based on socio demographic data...but a spatial diagnosis tool is missing

102 Grad av global integrasjon nabolagets forhold til resten av byen High integration Low integration

103 Grad av lokal angular integrasjon Hvor godt forbundet er nabolaget til andre nabolag Well connected to the vicinity Poorly connected to the vicinity

104 Grad av integrasjon med høy metrisk radius hvorvidt hovedgatenettet går igjennom eller utenom nabolaget 1580m Strongly integrated main route going through the area Weakly integrated main route going a around the area

105 Grad av integrasjon med lav metrisk radius potensialer for lokale sentre inne i nabolaget Area with a well connected local street net Area with a poorly connected local street net

106 Korrelasjonen mellom høy og lav metrisk radius hvorvidt de lokale sentrene er forbundet til hovedgatenettet Topological Choice R7000 metric Topological Choice R1 metric Topological Choice R70000 metric e+007 Correlation between spatial integration with both a high and low metrical radii Topological Choice R25 metric e+008 No correlation between spatial integration with both a high and low metrical radii (scatterplot with an L shape)

107 Grad av inter-visibility mellom bygninger og gata Inter-visible street No intervisible street Both entrances and windows must be on ground floor level, and they must be Like this on both sides of the street before a street is classified as inter-visible

108 Hvorvidt hovedgatenettet er forbundet med innganger og vinduer Inter-visible main route Not inter-visible main route

109 4 rommelige typer av værsting nabolag i Nederland 1. Høye verdier på mikro og makro parameterne av de rommelige analysene 2. Høye verdier på makro parameterne, men lave verdier på mikro parameterne 3. Lave verdier på makro parameterne, men høye verdier på mikro parameterne 4. Lave verdier på mikro og makro parameterne av de rommelige analysene

110 Type 1 Transval, Den Haag

111 Type 2 Nieuw West, Amsterdam

112 Type 3 Doornakker, Eindhoven

113 Type 4 Poelenburg, Zaanstad

114 9 rommelige prinsipper for å generere livlige urban områder. eller for å redusere kriminalitet og anti-sosial oppførsen i urbane rom.

115 1. Godt integrert hovedgatenett. De lokale gatene har 1-2 retningsforandringer fra hovedgata

116 2. Innganger som er direkt forbundet til gata og som er inter-visible

117 3. Unngå vegger uten vinduer og dører, spesielt i gater som er hovedgater.

118

119 4. Strev etter forretninger, kontorer eller boliger i byggenes første etasje. Vinduer og dører må være direkte knyttet til gata

120 5. Strev etter et nettverk struktur istedenfor et tree-struktur, der hvor hovedgata har en sentral lokalisering i forhold til det lokale vegnettet

121 6. Hoved gatenettet bør gå igjennom de lokale sentrene istedenfor utenom dem

122 7. Dersom det er umuligt å lage inter-visible gater, så sørg for at de er konstituert av innganger

123 8. Og sørg for at at det er få eller helst ingen semi private eller semi offentlige rom mellom private og offentlige rom

124 9. En hovedgate som er godt forbundet til alle lokale gater genererer stor variasjon av mikroskala businesses bilbaserte kjøpesentre

125

126 Hvorfor er de fleste moderne byområder antiurban og lite bærekraftig?

127 Urban design feil 1a: Vi bygger urbane motorveier istedenfor urbane boulevarder

128 Urban design feil 1b: Vi bygger bolig parkerings-gater istedenfor boliggater

129 Urban design feil 2a: Vi planlegger mono-funksjonelle områder istedenfor områder med blandede funksjoner

130 Urban design feil 2b: Plan systemet vårt er basert på separasjon av funksjoner

131 Urban design feil 3a: Inngangene til boliger vender seg bort fra gatene

132 Urban design feil 3b: Innganger til forretninger vender seg bort fra gatene

133 Urban design feil 3c: Vi lager komplekse inngangsløsninger mellom privat og offentlig rom

134 Fremtidens utfordringer Vi har bygget mange dårlige byområder de siste 50 årene.. Derfor er det på tide å ta lærdom av disse og studere forholdet mellom fysisk form og sociale aktiviteter fra tradisjonelle byområder som fungerer bra. og å tilpasse denne kunnskapen i planlegging, design retningslinjer, byfornyelse, og arkitektur.

135 Den naturlige urbane transformasjonsprosessen

136 Tusen takk.