Retura Val-Hall AS. Organisering av næringsrenovasjon i Hallingdal og Valdres

Transkript

1 KOMMUNEREVISJON IKS - Valdres og Hallingdal Selskapskontrollrapport fra Kommunerevisjon IKS Retura Val-Hall AS (RVH): Organisering av næringsrenovasjon i Hallingdal og Valdres Område: Retura Val-Hall AS Kommune: Kommunene i Hallingdal og Valdres Utført i perioden: Oktober 2013 mars 2014 Dato: 12. juni 2014 Revisor: Elin D. Myhre og Dagny Thon Hovrud

2 - Valdres og Hallingdal Side 2 av 24 Innhold Oppsummering Innledning Bakgrunn og formål Problemstillinger og avgrensning Revisjonskriterier Arbeidsprosessen og sentrale dokumenter Selskapets og eierrepresentanters kommentarer Konkurranseregelverket Informasjon om konkurranseregelverket Informasjon om virksomheten i RVH Informasjon om behandling av næringsavfall i eierselskapene Informasjon om forholdet mellom RVH og eierselskapene Informasjon om klage til Konkurransetilsynet Revisjonens vurdering Revisjonens vurdering av klagerisiko Revisjonens konklusjon Risiko Informasjon om risiko som årsak for å etablere aksjeselskap Revisjonens vurdering av risiko Revisjonens konklusjon Hvilke merverdier skaper RVH på inntektssiden Informasjon om formålet å skape merinntekter Informasjon om dekkende avfallstilbud til alle Revisjonens vurdering av formålet dekkende avfallstilbud Informasjon om formålet å øke kundemassen Revisjonens vurdering av formålet å øke kundemassen Informasjon om å utnytte synergieffekter Revisjonens vurdering av formålet å utnytte synergieffekter Revisjonens konklusjon Kostnadseffektivitet Informasjon om formålet effektiv ressursutnyttelse Revisjonens vurdering av kostnader som følge av utskillelsen av RVH Revisjonens konklusjon Overskuddsformål Informasjon om vedtekter, overskudd og skatt Revisjonens vurdering Revisjonens konklusjon Konklusjon og anbefaling om veien videre Det var ikke nødvendig å etablere selskapet Organisering og eierstyring Evaluering av RVH etter oppstart Bør selskapet avvikles? Kommunene bør vurdere framtidig organisering av næringsavfallet... 24

3 - Valdres og Hallingdal Side 3 av 24 Oppsummering I Retura Val-Hall AS (RVH): Et rent salgsselskap RVH eies av Hallingdal Renovasjon IKS (HR) (50%) og Valdres Kommunale Renovasjon IKS (VKR) (50%) (eierselskapene). Selskapet ble etablert i forbindelse med at behandling av næringsavfall ble konkurranseutsatt i Formålet var å sikre mest mulig næringsavfall til HR og VKR. Ledelsen i renovasjonsselskapene mente at konkurranseregelverket krevde at virksomhet relatert til konkurranseutsatt næringsavfall måtte foregå i et eget selskap, og etablerte derfor i fellesskap RVH. De fleste andre renovasjonsenheter i Norge etablerte også egne aksjeselskaper til å håndtere salg til næringslivskunder. RVH er et rent salgsselskap som inngår avtaler om henting av næringsavfall hos bedrifter i Hallingdal og Valdres. RVH hverken henter eller behandler avfall. Det er HR og VKR som henter og behandler næringsavfallet med sine biler, personell og renovasjonsanlegg. HR og VKR henter næringsavfall (konkurranseutsatt virksomhet) og husholdningsavfall (monopolvirksomhet) på de samme bilene og behandler avfallet i de samme anleggene, slik de gjorde før konkurranseutsetting av næringsavfallet. RVH har eksistert i 10 år, og kontrollutvalgene i Hallingdal og Valdres har bedt Kommunerevisjon IKS vurdere om det var nødvendig og hensiktsmessig å organisere salgsvirksomheten for næringsavfall i eget selskap med mål om å tilfredsstille konkurranseregelverket, begrense risiko og skape merverdier for eierne. II Konklusjon: Det var ikke nødvendig å etablere selskapet Etter vår vurdering var det ikke nødvendig eller hensiktsmessig å organisere salgsvirksomheten for næringsavfall i eget selskap hverken av hensyn til konkurranseregelverket (jf. pkt. a nedenfor), risiko (jf. punkt b nedenfor) eller merverdier (jf. punkt c nedenfor). I vår konklusjon har vi lagt til grunn at om RVH ikke var blitt etablert, ville eierselskapene fått franchiseavtale med Retura Norge AS, noe som er av betydning for å få og beholde kjedetilknyttede kunder. Dette har vi imidlertid ikke kunnet fastslå med sikkerhet, og det er det til enhver tid sittende styret i Retura Norge AS som beslutter hvem som får franchiseavtaler. Vi mener imidlertid det er mest sannsynlig at HR og VKR som aksjonærer i Retura Norge AS ville fått franchiseavtale, også uten at RVH hadde blitt etablert. a) Eget selskap er ikke et krav etter konkurranseregelverket (jf. kap. 3) Det er tillatt å drive med både husholdnings- og næringsavfall innen ett selskap slik HR og VKR gjør i dag, og de kan også ha RVHs salgsvirksomhet i sine selskaper. Konkurranseregelverket anbefaler å skille den konkurranseutsatte virksomheten ut i eget selskap, men det er ikke et krav, og heller ikke noe poeng eller praktisk gjennomførbart hvis HR og VKR skal behandle både husholdnings- og næringsavfall på sine anlegg. Salgsvirksomheten er bare en liten del av virksomheten tilknyttet næringsavfall. HR og VKR transporterer og behandler både husholdnings- og næringsavfall, slik de gjorde før etableringen av RVH, hvilket er hensiktsmessig og kostnadseffektivt for kundene. Det kommer både husholdninger og næringsliv til gode at renovasjonsselskapene får god utnytelse av biler, anlegg og personale. b) Etablering av RVH kan ikke begrunnes i risikobegrensning (jf. kap. 4) Det foreligger ikke vesentlige risikoforhold som gjør det nødvendig å organisere salg av næringsavfall i eget aksjeselskap. Eventuelle risikoelementer, knyttet til f.eks. forurensning eller skader på kunders eiendom, ligger i produksjonsapparatet i HR og VKR.

4 - Valdres og Hallingdal Side 4 av 24 Det er ikke sannsynlig at kommunene vil la tredjepart lide et økonomisk tap som følge av eventuelle økonomiske problemer i RVH. c) Selskapet RVH gir ikke merverdier for eierselskapene (jf. kap. 5 og 6) Vi kan ikke se at det er dokumentert at RVH har skapt merinntekter for eierselskapene i forhold til om eierselskapene selv hadde nedlagt samme ressurser i markedsarbeid mot næringslivet. Inntektene har økt, men markedsandelen er redusert etter etableringen av RVH. Vi mener at det avgjørende for inntektene er omfang og kvalitet på salgsarbeidet, opplevd tjenestekvalitet og kostnader for kunden, og i liten grad hvordan salgsapparatet er organisert. Kommunenes mål om å gi et seriøst og dekkende avfallstilbud til alle næringslivskunder i regionene kunne like gjerne vært tilfredsstilt med salgsapparat organisert som en del av eierselskapene. Synergieffekter for å øke inntektene i eierselskapene utnyttes direkte i et samarbeid mellom HR og VKR, uten at RVH har noen rolle. Det er kostnadsdrivende å ha salgsfunksjonen i eget selskap. Spesielt gjelder dette administrative funksjoner, som IKT, lokaler, regnskap, økonomi, herunder mye tidsbruk på fakturering mellom HR/VKR og RVH samt andre interne prosesser. Etter vår vurdering bør ikke kommunalt eide selskaper opprette datterselskaper dersom det ikke foreligger tungtveiende grunner for det. Underselskaper skaper avstand til kommunestyret og kommuneadministrasjonen, og følgelig reduseres gjerne informasjonsflyten og styringsmulighetene. Det er som regel også kostnadsdrivende å ha flere selskaper. Videre stiller vi spørsmål ved hvorfor eiere og styret legger opp til å tjene penger i RVH, når det legges opp til selvkostvirksomhet i eierselskapene. Det gir liten mening at RVH skal ha overskudd og betale skatt, når eierne ikke kan ta ut overskuddet. III Bør selskapet avvikles? Det er eieres ansvar å sikre en organisering og selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold, konkurranseregelverk og hensyn til effektiv drift. Like viktig som å beslutte å etablere et selskap er vurderinger om å avvikle det når forutsetningene for å ha selskapet ikke er til stede. Etter vår vurdering forelå det ikke tungtveiende grunner for å opprette RVH i 2004: Selskapets eksistens kan ikke begrunnes i konkurranseregelverket, risikovurderinger eller at selskapet skaper merverdier. Vi mener våre vurderinger og konklusjoner også er gyldige i dagens situasjon. Underselskaper skaper avstand til kommunestyret og -administrasjonen, og følgelig reduseres gjerne informasjonsflyten og styringsmulighetene. Disse forholdene kan tilsi at selskapet bør legges ned eller at organiseringen bør endres. Det finnes også argumenter for å opprettholde RVH, når det først er etablert. Organiseringen er i tråd med vanlig anbefaling og praksis i bransjen. Et felles selskap for Hallingdal og Valdres kan være formålstjenlig og ha betydning for franchiseavtale med Retura Norge AS. Ledelsen i RVH mener selskapet bør opprettholdes. De vektlegger at salgssamarbeidet mellom HR og VKR i RVH gir et større og proffere salgsmiljø og en mer synlig markedsaktør, og at selskapet reduserer risikoen for at andre aktører ønsker å etablere seg i regionen. Det vil alltid være ulike meninger om hvordan virksomheter skal organiseres. Hvilken organisasjonsform den enkelte mener er best vil avhenge av hvilke faktorer som vektlegges.

5 - Valdres og Hallingdal Side 5 av 24 IV Fremtidig organisering av næringsavfallet bør vurderes Kommunene er eiere og har ansvaret for å vurdere organiseringen av næringsrenovasjonen, og i hvilken form samarbeidet mellom HR og VKR skal videreføres i et avfallsmarked hvor det kan forventes restruktureringer. Vi ser for oss følgende alternativer mht. organisering av næringsrenovasjonen: A. Tilbakeføre RVHs virksomhet til eierselskapene. Administrasjonen samordnes på hensiktsmessig vis med administrasjonen i eierselskapene. Samarbeidet mellom selgerne kan videreføres som i dag med felles avdelingsleder ansatt i HR eller VKR. Dersom det er nødvendig for å kunne videreføre franchiseavtalen med Retura Norge kan RVH beholdes som aksjeselskap, med kun et minimum av virksomhet, omtrent slik selskapet var de første fire driftsårene. B. Videreføre salgsvirksomheten i RVH som i dag. Det kan spares kostnader ved at selskapet ikke har egne administrative funksjoner, men kjøper tjenester knyttet til økonomi, regnskap, IKT, lokaler osv. fra eierselskapene. C. Fusjonere de tre selskapene HR, VKR og RVH til et stort renovasjonsselskap som yter tjenester både til private og til næringslivet. D. Etablere et felles morselskap for HR og VKR, med kommunene i Hallingdal og Valdres som eiere. Virksomheten i dagens RVH legges inn i dagens IKS-er. Alle fellesfunksjoner (overordnet ledelse, IKT, merkantile funksjoner) inngår i morselskapet. Uavhengig av organisering mener vi det er viktig at kommunene i Hallingdal og Valdres har klare strategier for hva de vil med renovasjonsselskapene sine, både mht. husholdnings- og næringsavfall. Det er også viktig å sette klare rammer for virksomhet som eventuelt er skilt ut i egne selskaper. Dette gjelder tilfellet HR/VKR, og i andre selskaper der kommunene er sentrale eiere.

6 - Valdres og Hallingdal Side 6 av 24 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Hallingdal Renovasjon IKS (HR) og Valdres Kommunale Renovasjon IKS (VKR) (eierselskapene) etablerte Retura Val-Hall AS (RVH) i 2004, i forbindelse med at behandling av næringsavfall ble konkurranseutsatt. Ledelsen i renovasjonsselskapene mente at konkurranseregelverket krevde at virksomhet relatert til næringsavfallet måtte foregå i eget selskap. For å sikre mest mulig avfall på egne anlegg mente ledelsen det var hensiktsmessig at HR og VKR samarbeidet om et felles salgsselskap for næringsavfall. De fleste andre renovasjonsenheter i Norge etablerte også egne aksjeselskaper til å håndtere salg til næringslivskunder. RVH er et rent salgsselskap som inngår avtaler om henting av næringsavfall hos bedrifter i Hallingdal, Valdres, og de senere år også Krødsherad. RVH hverken henter eller behandler avfall. Det er HR og VKR som henter og behandler næringsavfallet med sine biler, personell og renovasjonsanlegg. HR og VKR henter næringsavfall (konkurranseutsatt virksomhet) og husholdningsavfall (monopolvirksomhet) på de samme bilene og behandler avfallet i de samme anleggene, slik de gjorde før konkurranseutsetting av næringsavfallet. De første årene ble RVH drevet fra eierselskapene med deres ansatte. Fra 2008 fikk RVH egen daglig leder, egne ansatte og lokaler i hhv. Hallingdal og Valdres. RVH har eksistert i 10 år, og kontrollutvalgene i Hallingdal og Valdres har bedt Kommunerevisjon IKS vurdere om det var nødvendig og hensiktsmessig å organisere salgsvirksomheten for næringsavfall i eget selskap med mål om å tilfredsstille konkurranseregelverket, begrense risiko og skape merverdier for eierne. 1.2 Problemstillinger og avgrensning Med denne bakgrunn har vi definert følgende todelte problemstilling: Var det nødvendig eller hensiktsmessig å organisere RVH som eget aksjeselskap, med bakgrunn i formålene om: o Tilfredsstille konkurranseregelverket? (kap. 3) o Begrense risiko? (kap. 4) o Skape merverdier for eierne på inntektssiden? (kap. 5) o Kostnadseffektivitet? (kap. 6) o Ha overskuddsformål? (kap. 7) Hvilke alternative organisasjonsformer kan innfri formålene? (kap. 8) Prosjektet er avgrenset til å vurdere hensiktsmessigheten av organiseringen. Vi har ikke undersøkt om eierne har rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser, eller om de har fulgt opp sine eierinteresser i selskapet i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Vi har ikke i stor grad vurdert ressursbruken i selskapet. 1.3 Revisjonskriterier Vi har vurdert problemstillingene i forhold til følgende revisjonskriterier: Eiernes formål i beslutningsgrunnlaget av og eierselskapenes selskapsavtaler. Konkurranseregelverket. Mest sentrale kilder har vært: Konkurranseloven 10 og 11. Konkurransetilsynets vurderinger bl.a. i sak: Konkurranseloven 9 første ledd e) påpekning av konkurransebegrensende virkninger av dagens organisering av BIR AS og anbudsregimet, 10.oktober 2005, og i sak: Ragn-Sells AS konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gripe inn mot TH Paulsen AS. KS sin Anbefaling om kommunalt eierskap, selskapsledelse og kontroll av

7 - Valdres og Hallingdal Side 7 av 24 kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak nr. 5. Rapporten «Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler» utarbeidet av ALT advokatfirma AS på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet desember Relevant er også lov om offentlige anskaffelser og EØSavtalen, og deler av regelverket er utviklet av EU-domstolen gjennom flere dommer, utviklingen pågår fortløpende. Effektiv ressursutnyttelse. De løsningene som gir lavest ressursbruk for å nå riktig kvalitet skal velges (jf. kommuneloven 77, forarbeider til kommuneloven NOU 1990:13 kap. 16 og NOU 2004:13, St.prp.nr. 46 ( ), 3.2). 1.4 Arbeidsprosessen og sentrale dokumenter For å belyse problemstillingene og gjøre våre vurderinger, har vi basert arbeidet på følgende arbeidsprosess: Intervjuer med daglig leder og styreleder i RVH og daglig leder i VKR. Kortere samtaler med daglig leder i HR, styrelederne i eierselskapene, Valdres sin representant i RVHs generalforsamling, økonomiansvarlig i VKR og økonomiansvarlig i HR. Gjennomgang av dokumenter o Beslutningsgrunnlag for opprettelse av Retura Val-Hall AS Valdres og Hallingdal av utført av ekstern konsulent fra Trøndelag på oppdrag fra eierselskapene. o Evaluering av selskapet av oktober 2007, utført av ekstern konsulent fra Trøndelag på oppdrag fra RVH. o Vedtekter og selskapsavtaler for RVH og eierselskapene. o Aktuelt regelverk, styringsdokumenter, avtaler, regnskaper (2012), brev og rapporter fra revisor og rådgivere, enkelte styreprotokoller. o Revisjonsbrev til RVH. Sammenstilling av informasjon, vurderinger og konklusjon. 2 Selskapets og eierrepresentanters kommentarer Daglig leder i RVH og den/de som utøver kommunens eierfunksjon har iht. 15 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner m.v. av 15. juni 2004 blitt gitt anledning til å uttale seg om de forhold som framgår av rapporten. Kommentarene fra daglig leder og styre i RVH følger nedenfor, og er også innarbeidet i rapporten der det er hensiktsmessig. Tilfredsstille konkurranseregelverket: Dagens organisering av RVH er klart i henhold til Konkurransetilsynets og KS Eierforum sine anbefalinger. Det er totalt 25 selskap med franchise avtale i Retura Norge AS. Disse har tilsvarende organisering og eierskap. Samme organisering finnes også utenfor Retura kjeden - og eksempel å se til finnes i våre nabokommuner: SIMAS - Sogn interkommunale miljø- og avfallselskap, som i disse dager jobber med å etablere et eget selskap for næringsrenovasjon. Begrense risiko: Det er RVH som er den juridiske part i enhver avtale om avfallshåndtering inngått med næringslivet i Hallingdal og Valdres. Eierne har ikke direkte kundeforhold, økonomiske forpliktelser, eller har stilt noen form for garantier til RVH sine kunder. Skape merverdier for eierne på inntektssiden: Rapporten viser ikke til beregninger eller fakta, om at den valgte felles organisering av tilbud om avfallshåndtering til næringslivet i Hallingdal og Valdres, gir høyere eller lavere merverdier på inntektssiden, enn alternativ organisering. Ser man på selskapets økning i salget fra kr 6.6 mill. i 2004 til kr 24.6 mill. i 2010, viser tallene positiv utvikling og et godt fotfeste i markedet.

8 - Valdres og Hallingdal Side 8 av 24 I 2011 økte den lokale konkurransen kraftig, ved blant annet etablering av nye private mottak for næringsavfall i Hallingdal. I Valdres kom sentrale aktører sterkere inn i lokal markedet. Retura Val-Hall AS har tilpasset seg den økte konkurransen i Valdres og Hallingdal, og har i 2013 en omsetning på kr 22,3 mill. Retura Val-Hall AS har over tid opparbeidet seg en positiv egenkapital. Kostnadseffektivitet: Rapporten viser ikke til beregninger eller fakta, om at den valgte felles organisering av tilbud om avfallshåndtering til næringslivet i Hallingdal og Valdres, gir høyere eller lavere kostnadseffektivitet, enn alternativ organisering. Ha overskuddsformål: At RVH kan ha overskuddsformål på sin virksomhet er ikke direkte i strid med eiernes virksomhet, og dagens gjeldende vedtekter og praksis i eierselskapene. Eierstyring: Er ivaretatt av selskapets styre. Styre er utpekt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen består av to personer, som igjen representerer alle eierkommunene. I styre i RVH, som består av fem personer, sitter også de daglige lederne i eierselskapet. Generalforsamlingen har vedtatt at de daglige lederne i eierselskapene er ansvarlige for å informere egne styrer om drift av RVH. Daglig leder og styreleder i RVH er disponible for eiernes styrer og representantskap, og har ved flere anledninger deltatt på forespørsel. Dagens organisering er ikke til hinder for sterkere eierstyring, snarere tvert i mot. Dagens organisering av RVH gir eiernes eiere (kommunene) mulighet til å styre et stort forretningsområde, en konkurranseutsatt og viktig næringsvirksomhet, som en egen enhet på siden av den ordinære offentlige forvaltningen. Dette kan gi bedre styring, kontroll og reduserer faren for utilbørlig rolleblanding og kryss-subsidiering, ovenfor andre aktører. Både generalforsamlingen og styre i RVH kan om ønskelig styrkes med flere representanter. 3 Konkurranseregelverket 3.1 Informasjon om konkurranseregelverket En hovedårsak til etableringen av RVH var å tilfredsstille krav i konkurranseregelverket om å skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Sentralt konkurranseregelverk er oppsummert nedenfor (kilder, se kap.1.3). Konkurranseloven angir at det er forbudt at et eller flere foretak utilbørlig utnytter sin dominerende stilling, jf. 11. Samtlige vilkår i 11 må være oppfylt for at det skal kunne konstateres en overtredelse. Konkurranseloven 10 gjelder samarbeid mellom to eller flere selskaper. Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt. Mange offentlige selskaper er tildelt oppgaver i egenregi eller har enerett til å utføre visse oppgaver, og har derfor monopol på noen tjenester samtidig med at de konkurrerer på andre tjenester, f eks kommunale renovasjonsvirksomheter. Konkurransetilsynet mener at det i utgangspunktet er positivt at offentlige selskaper konkurrerer med private selskaper. Det kan bidra til at den offentlige bedriften utnytter sine ressurser bedre, for eksempel ved å utnytte kapasitet som ellers ville stått ledig, noe som kan komme alle dets kunder til gode. Hensynet med regelverket er bl.a. å sikre at offentlig eide leverandører som opererer i et marked har like konkurransevilkår som andre leverandører. Et offentligrettslig organ tildelt kontrakt / enerett etter selvkostprinsippet kan drive med annen virksomhet av forretningsmessig karakter, og det er ikke noe krav til at tjenesten i hovedsak skal rettes mot oppdragsgivere (slik kravet er ved egenregi), jf. rapport med juridiske betenkninger fra 2011, utarbeidet på oppdrag fra Avfall Norge og arbeidsgruppen for juridiske spørsmål, av Hanne Torkelsen, Torkelsen & Kinn DA, tidligere advokat hos KS Bedrift.

9 - Valdres og Hallingdal Side 9 av 24 Essensielle krav i regelverket Det skal ikke foregå kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Det er ikke i seg selv ulovlig å ha muligheten til å kryssubsidiere, kun å faktisk gjøre det. Det er ikke lov å utilbørlig underprise. Det er ikke nødvendigvis ulovlig å prise næringsrenovasjon lavt. Det er imidlertid ulovlig å opptre i det konkurranseutsatte markedet på en måte som er tapsbringende. Om en faktisk utilbørlig underpriser et oppdrag, og dekker tapet ved økte gebyrer på husholdningsrenovasjon, vil det klart være brudd på konkurransereglene. Det må være regnskapsmessig skille mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet. Anbefaling om eget selskap: Konkurransetilsynet har anbefalt og påpekt at konkurranseutsatt kommunal virksomhet bør organiseres i egne juridiske enheter som har eget personell og egen ledelse, som er fysisk atskilt fra den skjerma virksomheten. Egen daglig leder og skille mellom selskapene når det gjelder styresammensetning er nevnt som eksempler som vil gi et tydeligere skille mellom konkurranseutsatt og lovpålagt virksomhet. Det vil medvirke til mer ryddige konkurranseforhold og til å redusere faren for og mistanken om ulovlig konkurranseskadelig adferd i konkurranseutsatte markeder. KS har i tråd med dette gitt flere anbefalinger for å hindre brudd på regelverket og / eller hindre mistanke om rolleblanding, herunder: Selv om konkurranseloven ikke har lovfestet at man skal skille ut virksomheter som driver i konkurranse med private fra monopolvirksomhet, anbefales det at dette som hovedregel gjøres der det er mulig for å unngå mistanke om rolleblanding og kryssubsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt det er mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk adskilt fra monopolvirksomheten. Utskilling i egne selskaper må skje på en måte som gjør at selskapene er utsatt for samme driftsrisiko som private. Slik unngår man mistanke om ulovlig offentlig støtte, kryssubsidiering og annen misbruk av markedsmakt. Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Dersom datterselskap yter tjenester til morselskap i konkurranse med andre bør det være ledelsesmessig og funksjonelt skille mellom selskapene for å unngå inhabilitet og rolleblanding i anbudsprosesser. Oppfyller man ikke dette må det være en bevissthet om hvorfor. Unntak bør bare gjøres der det kan godtgjøres samdriftsfordeler som tilsier at man må ha felles organisering. I utgangspunktet vil etterlevelse av selvkostprinsippet umuliggjøre kryssubsidiering og underprising av den del av virksomheten som konkurrerer med private. Slike selskaper er pliktig å føre eget selvkostregnskap. ALT advokatfirma AS på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet kom i desember 2013 med en ny rapport «Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler». Selskapsorganisering er et av virkemidlene som drøftes i rapporten om hvordan kommuner som opererer i et marked bør gå fram for å overholde EØS-avtalens bestemmelser. De skriver bl.a. «Når det offentlige driver slik blandet virksomhet, bør man i det minste operere med et regnskapsmessig skille mellom aktivitetene». «I mange tilfeller bør (en) vurdere å ta skrittet fullt ut ved å opprette et selskapsmessig skille mellom den skjermede og konkurranseutsatte delen av virksomheten.» Praksis, utvikling o l Det er totalt 25 selskap med franchiseavtale i Retura Norge AS, hvor RVH er ett av dem. Ifølge RVH har også disse skilt ut salg av næringsrenovasjon i egne selskaper. Samme organisering finnes også utenfor Retura-kjeden. Et eksempel i RVHs nabokommuner er SIMAS (Sogn interkommunale miljø- og avfallsselskap), som i disse dager arbeider med å etablere et eget selskap for næringsrenovasjon. Eftas overvåkingsorgan ESA er opptatt av norske kommunale monopol-renovasjonsselskaper, og mener de må pålegges å føre adskilte regnskap for innsamling av husholdningsavfall og annen økonomisk aktivitet, og sørge for at det ikke forekommer kryssubsidiering mellom husholdningsavfall og annen økonomisk aktivitet.

10 - Valdres og Hallingdal Side 10 av 24 ESA har også krevet at alle norske kommunale renovasjonsselskaper som tilbyr tjenester i det konkurranseutsatte markedet må bli skattepliktige, da de mente skattefritak for visse organisasjonsformer utgjør offentlig støtte i strid med EØS-avtale vil kunne gi uheldig konkurransevridning. Konkurransehensynet og henvendelse fra ESA er bakgrunnen for at skattelovens 2-5 er endret med virkning fra Fra 2014 er inntekt / økonomisk aktivitet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering skattepliktig virksomhet uavhengig av organisering. Avfallsselskaper organisert som del av kommunens virksomhet er nå blitt skattepliktig. Renovasjonsvirksomheter organisert som aksjeselskaper og interkommunale selskaper har vært skattepliktige i alle år. Det finnes krefter som arbeider for å oppheve kommunenes monopol på husholdningsrenovasjon og kommunenes plikt til å ha anlegg for og ta i mot husholdningsavfall. Skulle det skje vil kommunene fortsatt kunne velge å behandle husholdningsavfallet i egenregi eller konkurranseutsette oppgaven. 3.2 Informasjon om virksomheten i RVH RVHs virksomhet omfatter salg og markedsføring av næringsavfallsløsninger ut mot bedriftsmarkedet i Hallingdal, Valdres og Krødsherad (eierkommunene i HR og VKR). De første årene ble RVH drevet fra eierselskapene med deres ansatte. Fra 2008 fikk RVH egen daglig leder, egne ansatte og lokaler i hhv. Hallingdal og Valdres. Selskapet har nå fem fast ansatte - to selgere / kundekonsulenter, en daglig leder (som også er selger), en markedssekretær / kundebehandler (som også har IKT og HMS tillagt stillingen) og en økonomiansvarlig / kundebehandler. De ansatte er fordelt i egne leide kontorlokaler i Hallingdal og Valdres. RVH har ikke avfallsanlegg, biler eller personell til fysisk håndtering av næringsavfallet. De faktiske tjenestene som selges inntransportering og behandling av avfallet gjøres av eierselskapene. Det kjøpes også noen tjenester fra private aktører, herunder all krokkjøring i Hallingdal. 3.3 Informasjon om behandling av næringsavfall i eierselskapene HR og VKR utfører i all hovedsak de faktiske renovasjonstjenestene til bedriftskunder på oppdrag fra RVH. Selskapene driver lovpålagt husholdningsrenovasjon (monopol) på vegne av kommunene, samt næringsrenovasjon (konkurranseutsatt). HR og VKR har avfallsanlegg, deponi, forbrenningsanlegg, biler, og personell for transport, mottak og behandling av avfall. Avfallsanleggene er dimensjonert for større mengder avfall, og for å få akseptabel effektivitet i sin drift ønsker de mest mulig næringsavfall. HR og VKR henter husholdningsavfall og næringsavfall på samme biler, behandler det i samme avfallsanlegg og med samme personell. Slik får de utnyttet ledig kapasitet og samdriftsfordeler på bil, anlegg og personale på vakt. En stor del av kostnader og inntekter i selskapene er dermed felles for ulike virksomhetsområder. Næringsavfallet utgjør mellom 16 og 53% av eierselskapenes virksomhet. Styreleder i RVH har tidligere spurt Konkurransetilsynet om det er i tråd med regelverket at husholdningsrenovasjon kjøres på samme bil / rute som næringsavfall, også i sentrale strøk. Svaret var ja, da det kommer både næring og husholdning til gode. For å skille monopoldel og konkurranseutsatt del i eierselskapene føres avdelingsregnskaper iht. selvkostregelverket, med fordelingsnøkler for felleskostnader og -inntekter og intern fakturering av varer og tjenester mellom virksomhetsområdene. Monopolvirksomheter (husholdningsrenovasjon) er pålagt å følge selvkostregelverket. Selvkost- / avdelingsregnskaper og fordelingsprinsipper er gjenstand for kontroll bl.a. av selskapets revisor. 3.4 Informasjon om forholdet mellom RVH og eierselskapene Av avtaler mellom selskapene foreligger stiftelsesdokumentet og aksjonæravtalen for RVH. Forutsetningen bak etableringen var å skaffe avfall til eierselskapene. RVH skal kjøpe tjenester fortrinnsvis fra sine eiere til konkurransedyktige priser, og begge eierselskapene må ha incentiver for å anbefale RVH. Inntjening for eierne fra RVH skulle være i form av utbytte, utleie av utstyr og personell.

11 - Valdres og Hallingdal Side 11 av 24 Det foreligger ingen skriftlig avtaler ut over dette for tjenesteytingen fra eierselskapene til RVH. Imidlertid vedtar eierselskapene årlig prislister med utgangspunkt i selvkost, og vurderer rabatter. Markedet nå er til tider slik at det i mange tilfeller er mer lønnsomt for RVH å sende avfallet til f eks Sverige enn å levere til eierne til deres selvkostpriser. Overskuddet i RVH er påvirket av priser oppnådd i markedet og prising av tjenester som kjøpes fra eierselskapene. Det er styret som har ansvaret for RVHs forvaltning, herunder organisering, planer, budsjetter, kontroll. Styret i RVH er utnevnt av HR og VKR. Styret har siden oppstarten hovedsakelig bestått av daglige ledere, styreledere og styremedlemmer i eierselskapene. Styreleder i RVH mener det er viktig og positivt at daglige ledere og en del av styremedlemmene i eierselskapene sitter i styret i RVH, av hensyn til det omfattende samarbeidet som selskapene har. 3.5 Informasjon om klage til Konkurransetilsynet HR og RVH mottok i februar 2011 klage fra en konkurrent for brudd på konkurranseloven 11. HR svarte i oktober 2012 på klagen på vegne av HR og RVH. Påstandene i klagen omhandlet kundekontrakter, underbying av konkurrent, samkjøring av nærings- og husholdningsavfall på samme rute utgjør kryssubsidiering, generell atferd i markedet. I januar 2013 mottok selskapet avslag fra Konkurransetilsynet på anmodningen om å gripe inn. Etter en helhetsvurdering fant de ikke grunnlag for å prioritere ytterligere ressurser til videre behandling av saken. 3.6 Revisjonens vurdering Det er anbefalt å skille ut konkurranseutsatt virksomhet i eget selskap dersom det er mulig. Et selskap / en egen juridisk enhet medfører normalt et skott, en armlengdes avstand, mellom selskapene. Det forutsetter at den konkurranseutsatte virksomheten fysisk skilles ut, har egen ledelse og styre, og at evt. samarbeid foregår ved frivillige kjøps- og salgsavtaler basert på reelle forhandlinger og markedsprising, slik at selskapet er utsatt for samme driftsrisiko som private konkurrenter (jf. regelverket). Disse forutsetningene er imidlertid ikke til stede her. Det er neppe interessant for eierselskapene å endre på det å skaffe mest mulig næringsavfall til eierselskapene var et viktig formål ved etableringen av RVH. Etter vår vurdering var det ikke nødvendig eller hadde noen hensikt å etablere eget selskap av hensyn til konkurranseregelverket. Konkurranseregelverket anbefaler å skille den konkurranseutsatte virksomheten ut i eget selskap, men det er ikke et krav, og heller ikke noe poeng eller praktisk gjennomførbart hvis HR og VKR skal behandle både husholdnings- og næringsavfall på sine anlegg. I tilfellet RVH er det kun salgsapparatet som er skilt ut i eget selskap, og det er bare en liten del av virksomheten tilknyttet næringsavfall. Hovedvirksomheten, dvs. transport og behandling av avfall, foregår fortsatt i eierselskapene. HR og VKR transporterer og behandler både husholdningsavfall og næringsavfall, slik de gjorde før etableringen av RVH. Dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt for kundene. Det kommer både husholdninger og næringsliv til gode at renovasjonsselskapene får god utnytelse av biler, anlegg og personale. Det er tillatt å drive med både husholdnings- og næringsavfall i ett selskap slik HR og VKR gjør i dag. De kan også ha RVHs salgsvirksomhet i sine selskaper. HR og VKR tilfredsstiller konkurranseregelverket gjennom avdelingsregnskaper med kostnadsfordeling og etterfølgelse av selvkostprinsippet, herunder fordeling av felleskostnader og -inntekter mellom husholdnings- og næringsvirksomheten i eierselskapene.. Dette skal dokumentere at de ikke subsidierer næringsrenovasjon på bekostning av husholdningsrenovasjon.

12 - Valdres og Hallingdal Side 12 av Revisjonens vurdering av klagerisiko Det er på landsbasis en del klager til Konkurransetilsynet på renovasjonsområdet. Klagene går ofte på muligheten for kryssubsidiering når et selskap driver med både konkurranseutsatt og monopolvirksomhet, og konkurranseskadelig underprising. Etter vår vurdering er ikke klagerisikoen redusert for næringsrenovasjon i Hallingdal og Valdres ved å etablere RVH som eget selskap. Konkurranseloven 10 gjelder ved samarbeid mellom selskaper. Ved å ha virksomheten inne i samme selskap risikerer en ikke å bli anklagd etter denne bestemmelsen, men det gjør en ved å skille ut virksomhet i eget selskap. I og med at HR / VKR og RVH har bindende samarbeid og særvilkår på utføring av avfallstjenestene er denne konkurransebestemmelsen heller et argument for at en ikke bør ha RVH som eget selskap. Konkurranseloven 11 gjelder når et eller flere foretak utilbørlig utnytter en dominerende stilling. Vår vurdering er at klagerisiko heller ikke for denne bestemmelsen er betydelig redusert med etablering av RVH. Merk at det var HR som fikk klagen, etter at RVH var etablert og utskilt. Klagen HR mottok inneholdt påstander om kundeavtaler med binding og underbying ifht. konkurrent. Klagen er rettet mot den som henter og behandler avfall, og mot salgsavtaler - klagerisiko er dermed ikke redusert med å ha etablert et ekstra selskap. Når det gjelder samkjøring av nærings- og husholdningsavfall på samme rute, er det uttalt fra Konkurransetilsynet at det er i tråd med regelverket, da det kommer både næring og husholdning til gode. Når det gjelder kryssubsidiering er det, som HR svarte, slik at en skiller næringsdelen fra selvkostdelen med selvkostregnskap og fordeling av felleskostnader / -inntekter. Det skal gi tilfredsstillende skille mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet. For at det skal kunne konstateres en overtredelse av konkurranseloven 11 må samtlige vilkår være oppfylt (utilbørlig utnytte dominerende stilling). RVH / HR har godt under 50 % markedsandel i Hallingdal. Om de utilbørlig underpriser er ikke avhengig av om RVH gjør salget eller om HR gjør salget, men av om den prisen som faktisk gis ved salg medfører tap på næringsrenovasjon, jf. vurderingene over. Selv om klagerisiko på området er forholdsvis stor, skal det etter vår vurdering en del til for å bli dømt for brudd på konkurranseloven, jf. vurderingene ovenfor. Det har vært hevdet at andre kan oppfatte at utskilling i eget selskap gir tilfredsstillende skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopol, slik at klagerisiko blir redusert. Vi er av den oppfatning at aktører innen næringsrenovasjon kjenner bransjen så godt at de forstår realitetene, og at det sentrale fortsatt er hvordan renovasjonsselskapene håndterer fordelingen mellom nærings- og husholdningsavfall (avdelingsregnskap / fordelingsnøkler), og faktisk prising ut til kunde. Selskapene må uansett organisering være bevisste ifht. dette regelverket, kunne dokumentere at de tilfredsstiller de faktiske kravene og kunne svare på spørsmål som oppstår. 3.8 Revisjonens konklusjon Etter vår vurdering var det ikke nødvendig eller hadde noen hensikt å etablere eget selskap av hensyn til konkurranseregelverket. Det er tillatt å drive med både husholdnings- og næringsavfall innen ett selskap slik HR og VKR gjør i dag, og de kan også ha RVHs salgsvirksomhet i sine selskaper. HR og VKR tilfredsstiller konkurranseregelverket gjennom avdelingsregnskaper med kostnadsfordeling og etterfølgelse av selvkostprinsippet. Konkurranseregelverket anbefaler å skille den konkurranseutsatte virksomheten ut i eget selskap, men det er ikke et krav, og ikke noe poeng eller praktisk gjennomførbart hvis HR og VKR skal behandle både husholdnings- og næringsavfall på sine anlegg. Salgsvirksomheten er bare en liten del av virksomheten tilknyttet næringsavfall. HR og VKR transporterer og behandler både husholdnings- og næringsavfall, slik de gjorde før etableringen av RVH, hvilket er hensiktsmessig og kostnadseffektivt for kundene. Det kommer både husholdninger og næringsliv til gode at renovasjonsselskapene får god utnytelse av biler, anlegg og personale.

13 - Valdres og Hallingdal Side 13 av 24 4 Risiko 4.1 Informasjon om risiko som årsak for å etablere aksjeselskap Generelt er det et viktig argument for å velge aksjeselskap (AS) som organisasjonsform at en ønsker å begrense risiko, og dette har vært nevnt av daglig leder i RVH. Jf. KS Kommunalt eierskap Nr 4: Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. RVH selger henting av næringsavfall. Virksomheten er omfattet av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med forskrifter. Den ansvarlige for forurensningen eller avfallet har ansvar for tiltak, beredskap, erstatning m.m. iht. forurensningsloven 2, 7, 40, 55. Den ansvarlige er generelt den som forurensningen skriver seg fra, den som har nærmest tilknytning til årsaken til forurensningen og kan treffe nødvendige tiltak, normalt eieren / driveren av anlegget, bilen osv. (iht. kommentarer i Gyldendal rettsdata). De som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse iht. 29. I en tillatelse settes det ofte som vilkår at det blir stilt sikkerhet for mulig erstatningsansvar iht. 63. RVH inngår avtale med sine kunder om å ivareta deres næringsavfall. Ethvert krav om skade / erstatning fra selskapets kunder vil rettes mot den juridiske part i avtalen, som er RVH. RVH må så rette sine krav mot den som i oppdrag for selskapet har voldt skade. RVH kjøper tjenestene fra eierselskapene, og det er de som driver avfallsanlegg og biler som transporterer og behandler avfallet. Eierselskapene har ansvar for at avfallet behandles i tråd med regelverket og for erstatningsansvar. Større bedriftskunder krever gjerne garanti fra den som faktisk frakter og behandler avfallet. Et argument for aksjeselskap er også om de kommunale eierne ønsker å ta inn private eiere i tillegg. Som det går fram av aksjeloven kan et aksjeselskap eies av en eller flere kommuner eller private rettssubjekter, og eierne har begrenset ansvar. RVH har ikke private eiere. 4.2 Revisjonens vurdering av risiko Skal risikobegrensning i seg selv være en grunn for å skille ut virksomhet i eget selskap, forutsetter det: at selskapet driver med forretningsvirksomhet som medfører risiko for større økonomiske tap, og at eierne er villige til å la datterselskapet gå konkurs Selskapene har uttalt at det neppe er realistisk at de kommunale eierne vil la selskapet gå konkurs og la tredjepart lide et økonomisk tap som følge av eventuelle økonomiske problemer i RVH, med de negative konsekvenser det måtte ha for kreditorer og omdømme. Om eierne likevel ville slå RVH konkurs, er det ikke risiko for større tap i RVH enn det eierne allerede har risikert i form av egenkapitalinnskudd og fordringer, ut fra risikoområdene RVH har vurdert, jf. punktene nedenfor. De ville begrenset sine tap til maksimalt å utgjøre summen av egenkapitalen i RVH (2,155 mnok pr 2012, herav innskutt 1 mnok) og sine eventuelle fordringer på RVH. Største risiko er ifølge daglig leder å miste stor markedsandel og grunnlag for videre drift. Det medfører tap av næringsavfall og dårligere utnyttelse av anleggene til eierselskapene framover. Dette er ikke en risiko for vesentlig betalingsforpliktelser som en kan begrense med etablering av aksjeselskapet. Risiko for forurensning, erstatningskrav og bøter og ansvar ifht. forurensingsloven vil i all hovedsak ligge hos HR eller VKR, som vil bli vurdert som den ansvarlige etter regelverket, selv om RVH er den juridiske part i avtaler med næringslivet. Den ansvarlige er den som forurensningen skriver seg fra, den som har nærmest tilknytning til årsaken til forurensningen og kan treffe nødvendige tiltak, normalt eieren / driveren av anlegget. Eventuelle risikoelementer, knyttet til f.eks. forurensning eller skader på kunders eiendom, ligger i produksjonsapparatet i HR og VKR. Det foreligger ikke kontrakt eller annet som begrenser ansvaret til eierselskapene, og de vil etter vår vurdering heller ikke ha mulighet til å begrense ansvaret sitt i etter forurensningsloven i vesentlig grad. Det er vanskelig å se for seg tilfeller hvor RVH vil få ansvar. Ettersom RVH kun er et salgsselskap og HR og VKR utfører all

14 - Valdres og Hallingdal Side 14 av 24 avfallshåndtering vil ikke RVH bli sittende med risiko av noen betydning ifht. forurensingsloven. Eierselskapene har etter vår vurdering ikke begrenset sitt ansvar ved å etablere RVH. RVH fakturerer sine krav løpende. Enkeltkrav kan komme opp i 0,2 mnok. Selskapet vurderer selv at det er de minste kundene som utgjør den største betalingsrisiko, men her er beløpene hver for seg små. Selskapet vurderer at de ikke har vesentlig kredittrisiko. Det er heller ikke vurdert andre vesentlige risikoområder i selskapet. Vi kan ikke se vesentlige risikoforhold knyttet til driften til RVH, som ikke eierselskapene uansett vil måtte ta. Det foreligger dermed ikke risikoforhold som gjør det nødvendig å organisere salg av næringsavfall i eget aksjeselskap. 4.3 Revisjonens konklusjon Etablering av RVH kan ikke begrunnes i risikobegrensning. Det foreligger ikke vesentlige risikoforhold som gjør det nødvendig å organisere salg av næringsavfall i eget aksjeselskap. Eventuelle risikoelementer, knyttet til f.eks. forurensning eller skader på kunders eiendom, ligger i produksjonsapparatet i HR og VKR. Det er ikke sannsynlig at kommunene vil la tredjepart lide et økonomisk tap som følge av eventuelle økonomiske problemer i RVH. 5 Hvilke merverdier skaper RVH på inntektssiden 5.1 Informasjon om formålet å skape merinntekter Et viktig formål med å etablere RVH var å skape verdier for eierne på inntektssiden, jf. beslutningsgrunnlaget side 1. Selskapet skulle: gi et seriøst og dekkende avfallstilbud til alle kunder / næringslivet i regionen (kap. 5.1 og 5.2), øke kundemassen i det konkurranseutsatte markedet (kap. 5.3 og 5.4) og utnytte synergieffekter i begge eierselskapene til å skape økte inntekter (kap. 5.5 og 5.6). Hensiktene iht. beslutningsgrunnlaget, var å: ta vare på kommunenes interesser i de verdiene som avfallet representerer (side 3), ta vare på arbeidsplasser (side 1 og 4), og skaffe mest mulig avfall og transport til eierselskaper, for opprettholdelse av eksisterende infrastruktur og ivaretakelse av utstyr og kompetanse i selskapene (side 1), dvs. å gi best mulig utnyttelse av deres avfallsanlegg, transport, utstyr og personell (tolkning av beslutningsgrunnlaget side 1, 4 og 6). 5.2 Informasjon om dekkende avfallstilbud til alle Kommunene (og deres renovasjonsselskaper) har ingen lovpålagt plikt til å sørge for tilbud om næringsrenovasjon for (alle) næringskunder, slik de har for husholdningsrenovasjon. Markedet gir i utgangspunktet mindre tilbud og høyere priser til utkantene. Det kan være avsidesliggende kunder som det ikke er praktisk eller lønnsomt å betjene, og som renovasjonsselskaper / konkurrenter ikke ønsker å betjene. For et aksjeselskap med resultatkrav vil det generelt ikke være hensiktsmessig å levere ulønnsomme tjenester til enkeltkunder. Et slikt samfunnsansvarlig formål må eventuelt styres fra eiere. Eierselskapene i RVH har stilt slike krav ved å slutte opp om beslutningsgrunnlaget for etablering av selskapet. RVH følger opp formålet fra eierne, og selger tjenester til alle næringsdrivende. RVH foretar også prisutjevning ved at det tilbys lik pris på tømming i utkanter som i sentrale strøk, selv om det avviker fra markedspriser og kostnad ved å levere tjenesten. Dette gjøres ifølge ledelsen etter uttalte ønsker fra eierne.

15 - Valdres og Hallingdal Side 15 av Revisjonens vurdering av formålet dekkende avfallstilbud Eiernes krav om å gi et seriøst og dekkende avfallstilbud til næringslivet i regionene er etter vår vurdering tilfredsstilt. RVH foretar også prisutjevning mellom avsidesliggende og sentralt beliggende kunder, også dette angivelig etter ønske fra eierne. Slik eierstyring er generelt enklere jo færre selskaper, styrer, ledere og avtaler en må styre gjennom. Etter vår oppfatning er slik eierstyring i utgangspunktet minst like enkelt om næringsrenovasjon hadde vært solgt direkte fra kommunenes renovasjonsselskaper (eierselskapene), som når det selges via et datterselskap med overskuddsfokus (RVH). Det gis et seriøst og dekkende avfallstilbud til alle kunder i regionene i tråd med formålet i beslutningsgrunnlaget for etablering av RVH. Etter vår oppfatning oppnås imidlertid ikke målet som følge av at RVH ble etablert. Dette kunne like gjerne vært tilfredsstilt ved fortsatt virksomhet innenfor eierselskapene. 5.4 Informasjon om formålet å øke kundemassen I beslutningsgrunnlaget var det et formål å øke kundemassen i det konkurranseutsatte markedet (side 1). Ifølge RVH tilbyr selskapet i dag håndtering av flere typer næringsavfall og har et bredere spekter av tjenester, til flere kunder enn ved oppstarten. Omsetningen i RVH var 6,6 mnok i 2004, og 22,5 mnok i I løpet av denne perioden har en eierkommune kommet til, Krødsherad. Ved oppstarten i 2004 overtok RVH alle næringskundene i Hallingdal og Valdres fra eierselskapene. Før 2004 hadde HR og VKR monopol/enerett. Markedsandelen var likevel ikke fullt 100%, fordi industriavfall også kunne håndteres av andre aktører. Markedsandelen er nå redusert vesentlig i begge dalfører. Ledelsen mener etableringen av selskapet RVH har vært avgjørende, se momentene nedenfor. Fleksibel prising fra kunde til kunde er nødvendig for å få nok oppdrag. Fra selskapets side har det vært hevdet at IKS ikke kan ha tilsvarende fleksibel prising ut til enkeltkunder eller prisutjevning. Ledelsen sier at alle kunder har gitt positivt bidrag i RVH. Fokus. Virksomheten skjermes fra kommunal drift og ledelse i eierselskapene, slik at de kan fokusere fullt ut på salg i konkurransemarkedet. Overskudd som formål er en viktig motivasjonsfaktor, det ville de ikke hatt i eierselskapene, da formålet der er å drive næringsavfall til selvkost. Retura-avtale. RVH har samarbeid med Retura Norge AS, Norges største avfallssamarbeid, som en av 25 franchisetakere. Avtalen medfører at selskapet får salgsavtale med en del kjedetilknyttede selskaper som velger Retura, og som har virksomhet i Hallingdal, Valdres og Krødsherad. Samarbeidet vurderes av ledelsen viktig for å unngå at konkurrenter får for stort fotfeste i distriktet. Retura Norge bidrar med markedsføring, fagkunnskap m.m. I dagens franchiseavtale står det som krav bl.a. at franchisetakere skal være blant de selskaper i sitt distrikt med høyest markedsandel, dekke hele markedssegmentet Retura Norge opererer innenfor, og ha en salgs- og driftsorganisasjon dimensjonert for å kunne gjennomføre kravene i Retura Norge sine kundeavtaler. Retura-logo må benyttes i markedsføringen. Retura Norge er stiftet og eid av et større antall interkommunale, kommunale og private avfalls- og gjenvinningsselskaper, herunder HR og VKR. Det er styret i Retura Norge som velger samarbeidspartnere. De velger hovedsakelig ut fra geografi og størrelse, ifølge styreleder i RVH, som har sittet i styret i Retura Norge. Det ble i samling for RVH stilt spørsmål om eierselskapene ville kunne fått tilsvarende avtale, og dette ble det svart bekreftende på ifølge omtale i revisjonsbrev av Styreleder er usikker på om eierselskapene hver for seg ville fått franchiseavtale med Retura Norge, han er redd de hver for seg er for små. HR og VKR er aksjonærer i Retura Norge og største aktører i sine regioner. Det er ingen kommuner eller interkommunale selskap som har direkte franchise-avtale med Retura Norge AS. Det er derimot mange kommuner eller interkommunale selskap med selvstendige aksjeselskap for næringsrenovasjon som har franchiseavtaler med Retura Norge AS. Om en franchisetaker opphører, eller ikke kan innfri sine forpliktelser, vil normalt en annen franchisetaker først få tilbudet om å overta det aktuelle området, ifølge daglig leder i RVH. Blir en for liten for en franchiseavtale kan en bli underleverandør til de regionale selskapene.

16 - Valdres og Hallingdal Side 16 av 24 Størrelse. Det er store og proffe aktører som ønsker å få tak i næringsavfall. Et samarbeid mellom dalførene gir et større og proffere salgsmiljø og en mer synlig aktør, noe som reduserer risiko for at andre selskaper ønsker å etablere seg i stedet for å samarbeide. 5.5 Revisjonens vurdering av formålet å øke kundemassen RVH har hatt en stor vekst i omsetningen siden starten i Trekker en fra vanlig konsumprisindeksregulering har omsetningen øket med 219%, dvs. indeksjusterte inntekter er mer enn doblet. Årsakene kan være at området er utvidet med Krødsherad kommune, økning i forbruk og avfallsmengde totalt i samfunnet, økning i antall kunder, og at RVH tilbyr håndtering av flere typer næringsavfall og tjenester. Markedsandelen er imidlertid vesentlig redusert som følge av konkurranseutsettingen, som åpenbart har medført risiko for å tape oppdrag. Det er umulig å fastslå hvordan markedsandelen til hhv. HR og VKR ville vært om de hadde håndtert næringsavfall direkte i stedet for gjennom RVH i denne perioden. Våre kommentarer til ledelsens momenter: Fleksibel prising. Vi mener regelverket gir full anledning til fleksibel prising til sluttkunde også om eierselskapene driver virksomheten. Forutsetningen er at de totale kostnader til næringsrenovasjon dekkes inn over tid, slik at en ikke belaster tap på andre områder i selskapet, som husholdningskunder (jf. kap. 3). Fokus. Selgerne kan etter vår oppfatning skjermes like godt innen eierselskap og andre selskaper som innen RVH, det avhenger av ledelsen. Noe løpende dialog mellom selger og ansatte i renovasjonsselskap er nødvendig uansett organisering, av hensyn til å løse tjenesten til enkeltkunder. Denne dialogen er det naturlig å tenke at gjøres aller mest smidig innenfor eierselskapet. Eierselskapene har ikke overskuddsformål, så innen denne organiseringen ville en ha måttet finne andre motivasjonsfaktorer. Det finnes mange ulike motivasjonsfaktorer. Retura-avtale. Samarbeidsavtale med Retura Norge AS er av betydning for å få og beholde kjedetilknyttede kunder. Det er styret i Retura Norge AS som beslutter hvem som får franchiseavtaler, og vi har ikke kunnet fastslå med sikkerhet om eierselskapene ville fått franchiseavtale om RVH ikke hadde blitt etablert. Vi mener imidlertid det er mest sannsynlig at eierselskapene ville fått franchiseavtale, evt. underleverandøravtale, bl.a. med bakgrunn i at eierselskapene er aksjonærer i Retura Norge AS. Størrelse. Overfor konkurrenter og for franchiseavtale med Retura Norge kan størrelse ha betydning. For kundene og selgerne spiller det etter vår oppfatning liten eller ingen rolle. Arbeidsstokken i RVH er forholdsvis liten i utgangspunktet, og når den er splittet på to fysiske lokasjoner også under RVH, vil det i realiteten være lite felles arbeidsmiljø og fellesskap. De jobber i dag hovedsakelig i hvert sitt distrikt, men bistår hverandre noe. Vi ser ikke at løsningen nødvendigvis er bedre enn om de hadde sittet i hvert sitt eierselskap. Det viktige for kundene og omsetningen er etter vår oppfatning: Den faktiske tjenesten. Den leveres fra eierselskapene, uansett organisering. Opplevd tjenestekvalitet for kunde ville neppe vært dårligere om eierselskapene selv hadde solgt og inngått avtale med kundene. Vi opplever også at en del kunder tenker at det er eierselskapet som er leverandør, selv om de gjør avtale med RVH, og forstår ikke helt forskjell på RVH og VKR / HR. Pris til kunde. Det er ingenting i veien for at prisene kunne vært de samme fra eierselskapene som fra RVH. Omfang på salgsinnsatsen. Ressursbruk på salg og markedsføring kunne vært like stor i eierselskapene som i RVH. Den kunne faktisk vært større, da en ved slik organisering, med felles systemer, rutiner, fakturerings- og økonomifunksjon o.l. hadde frigjort ressursbruk (jf. kap. 6) som kunne vært brukt til økt salgsinnsats i stedet. Kvalitet på salgsinnsatsen. Den avhenger i stor grad av personene som jobber med dette og hvordan de agerer, samt ledelsen, uavhengig av selskapsform. Selger er nå et ledd mellom kunde og leverandør (eierselskap), noe som i enkelte tilfeller kan vanskeliggjøre god service overfor kunden i