26. APRIL 2013 KU TESTTURBIN SMØLA VURDERINGER FOR TEMAET FUGL NVES Smøla

Transkript

1 26. APRIL 2013 KU TESTTURBIN SMØLA VURDERINGER FOR TEMAET FUGL NVES 6570 Smøla

2 1 KU testturbin Smøla Innhold Sammendrag Innledning Vindkraft og fugl Utbyggingsplanene Metode og kunnskapsgrunnlag Effektvurderinger av tiltaket Havørn Andre arter Vadefugl og spurvefugl Sjøfugl Hubro Lirype Oversikt over rødlistede arter Fugletrekk Mulige avbøtende tiltak Selektiv stopping av testturbin Konklusjon og rangering av alternativer Usikkerheter i vurderingene Konklusjon og rangering av alternativene Referanser... 12

3 2 KU testturbin Smøla Sammendrag Statkraft ønsker å plassere en offshore-turbin på Smøla for uttesting av teknologi i forkant av en utbygging på Doggerbank. NVES har på oppdrag av utbygger vurdert effekter på fugl med bakgrunn i fire ulike lokaliseringsalternativer, to i eksisterende kraftverk og to på strekningen langs veien ut til Veiholmen. Vurderingene er gjort på grunnlag av erfaringer og kunnskap innhenta i Smøla vindpark, samt fra studier av fuglelivet i kommunen gjennom en årrekke. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingene regnes som gode, særlig for alternativene i tilknytning til eksisterende kraftverk. Samtlige lokaliseringsalternativer vil innebære forstyrrelser og kollisjonsrisiko både for havørn og for andre arter. Av de fire foreslåtte lokalitetene for testturbinen vurderes lokalisering på Haugøya eller Hammarøya som de mest konfliktfylte for fugl. Utbygging på en av disse lokalitetene vurderes å være særlig konfliktfylt i forhold til sjøfugl og havørn. Sanering av eksisterende luftlinje fra Hammarøya til Kråkøya vil redusere konfliktnivået noe ved etablering av testturbin på Hammarøy eller Haugøya. Av alternativene i tilknytning til eksisterende vindkraftverk vurderes alternativet i sør-vest (Kvistvåghaugen) som det mest konfliktfylte for fugl. En lokalisering her vil være innenfor 1 km avstand fra to hekkende havørnpar, som vil føre til økte forstyrrelser med risiko for lavere hekkesuksess og potensiell fortrenging fra området. En lokalisering sør-øst i eksisterende vindkraftverk vurderes å være mindre konfliktfylt enn en plassering i sørvest. For vadefugl kan en lokalisering sørøst i dagens vindkraftverk innebære noe større konflikt enn lokalisering i sørvest. Samlet, for alle arter, vurderes likevel en plassering av en ny turbin i sørøst som den lokaliseringen med minst konfliktnivå for fugl av de fire alternative lokaliseringene. Selektiv stopping av turbinen i perioder med høy fugleaktivitet vil være et avbøtende tiltak som reduserer kollisjonsrisiko for fugl.

4 3 KU testturbin Smøla 1 Innledning 1.1. Vindkraft og fugl Fugler kan bli påvirket av vindkraftverk i hovedsak gjennom to prosesser; dødelighet som følge av kollisjoner og gjennom forstyrrelser som potensielt kan føre til fortrengning (de Lucas et al. 2007; Langston and Pullan 2003; Smallwood and Thelander 2008). Konflikten mellom fugler og vindkraft er arts-, steds- og sesongspesifikk, dvs. at grad av konflikt varierer med lokalitet og at ulike arter responderer ulikt til forskjellige tider på året (Bevanger et al. 2011; Drewitt and Langston 2006; Pearce-Higgins et al. 2009a). Frem til og med 2012 er det registrert 49 kollisjonsdrepte havørn i Smøla Vindpark. De aller fleste kollisjonene ble registrert i løpet av en begrenset periode om våren (Bevanger et al. 2011; Reitan 2013). Dahl et al. (2012) fant at andelen vellykkede hekkeforsøk etter utbygging var lavere i området nært vindturbinene sammenligna med områdene lengre fra turbinene. Denne effekten var forårsaket av en kombinasjon av turbindødelighet og fortrengning. Genetikkstudier gjennomført på Smøla viser at voksne havørn som har hekkeplass nært vindturbiner er mer utsatt for kollisjoner enn fugler lengre fra turbinene (Dahl m.fl. under arbeid). Både når det gjelder hekkesukksess og dødelighet avtar med andre ord effekten av vindkraftverket med økende avstand til turbinene Utbyggingsplanene Nasjonalt Vindenergisenter Smøla, NVES, ble presentert for planene om plassering av en testturbin på Smøla for testing av offshore-teknologi i møte med Statkraft 20.mars 2013, samt i samtaler pr. telefon 3.april NVES ble bedt om å vurdere effekten for temaet fugl med utgangspunkt i to ulike områder: i tilknytting til eksisterende vindkraftverk (i utgangspunkt sør for #30, men med mulighet for å foreslå alternativer innenfor planområdet) eller langs veien på strekningen utover mot Veiholmen, med ønsket vurdering av lokalisering sørvest på Hammarøya eller øst på Haugøya (se figur 1). For lokaliseringsalternativene Hammarøya eller Haugøya er det to alternativer for nettilknytning, enten innmating i eksisterende luftlinje eller sanering av eksisterende luftlinje på strekningen Hammarøya Kråkøya og etablering av jordkabel i veigrøft. Etter innspill fra NVES ble også en alternativ lokalisering sørøst i Smøla Vindpark inkludert blant lokaliteter som skulle vurderes (figur 1).

5 4 KU testturbin Smøla Figur 1: Kart med utsnitt av nordlige del av Smøla Kommune med ringer rundt lokaliteter for foreslåtte turbinplasseringer.

6 5 KU testturbin Smøla 2. Metode og kunnskapsgrunnlag Vurderingen som er gjort i denne rapporten er i hovedsak basert på erfaringer gjort i Smøla Vindpark, samt fra litteraturstudier fra andre steder i verden. I tillegg er det foretatt feltbefaringer ved de aktuelle lokaliseringene. Kartanalyser, gjennomført i ArcGIS - ArcMAP (version 10, ESRI, USA), er foretatt for å undersøke nærhet fra hekkeplasser til havørn til foreslåtte lokaliseringer av testturbin. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingene i tilknytning til Smøla Vindpark er gode på bakgrunn i erfaringer fra innhenting og analyser av store mengder data i forskningsprosjekt gjennomført i området; se Bevanger et al. (2011) for detaljer. Havørnbestanden i hele Smøla kommune har vært grundig overvåket de siste årene, derfor er det også i området Hammarøya Haugøya (Dahl et al. 2012), for en art som havørn, et godt datagrunnlag for å gjøre vurderinger. For andre arter er det noe mer begrenset datagrunnlag, men undertegnede har god oversikt over hvilke arter som finnes i dette området. Datagrunnlaget for hvilke arter som hekker, raster og overvintrer er derfor godt for begge områder, særlig for Smøla Vindpark. For fugletrekk er kunnskapsgrunnlaget derimot noe mer begrenset, særlig når det gjelder området ved Hammarøya Haugøya. 3. Effektvurderinger av tiltaket Planene for en testturbin er fleksible slik at man før en eventuell utbygging vil kunne vurdere hvilke tilgjengelige turbintyper som på det aktuelle tidspunktet er mest aktuelt å teste ut. Det planlegges å benytte vindturbiner med en nominell ytelse på mellom 6 og 8 MW. Vindturbiner på denne størrelsen vurderes i dag som optimale for de kommende utbygginger av havvind som den planlagte testturbinen skal gi erfaring til. Turbintype og leverandør vil ikke bli avklart før investeringsbeslutning for anlegget eventuelt fattes. Aktuelle/sannsynlige dimensjoner og produksjonsdata er vist i tabell under: Generatoreffekt: Navhøyde: Rotordiameter: Årlig produksjon: 6-8 MW m m GWh Arealet som rotoren på planlagte testturbin vil sveipe er inntil 4,5 ganger større enn arealet rotorene fra 2,3MW turbinene i eksisterende trinn II sveiper (inntil m 2 vs m 2 ). En spansk studie (de Lucas et al. 2008) fant at kollisjonsrisikoen økte med turbinenes størrelse. Det er foreløpig begrenset med erfaringer på hvordan rotordiameter påvirker kollisjonsrisikoen for fugl, men det er grunn til å anta at kollisjonsfrekvens pr turbin kan øke, selv om det samme ikke nødvendigvis er tilfelle justert for produsert kraftenhet. Rotoren på turbinene i Smøla vindpark (2,3MW, trinn II) sveiper området fra 28,8 111,2 meter over bakken. Rotoren i planlagte testturbin et større område enn turbinene i eksisterende vindkraftverk, hvor mye større er avhengig av valgt turbintype. Dette innebærer at en større del av det lavere luftrommet som benyttes av fugl vil bli berørt. Som for effekten av areal som blir sveipet av rotoren, finnes det lite i litteraturen om effekten av høyde som rotoren sveiper. Men med en større andel av luftsøylen som blir benyttet av fugl berørt, er det likevel grunn til å anta at større rotorer gir økt kollisjonsrisiko. Bruk av høyere turbintårn gir tilsvarende forskyvning i del av luftsøylen som blir berørt. Arter som kun forflytter seg lavt over bakken kan derfor få redusert kollisjonsrisiko hvis høyere tårn benyttes. Bortsett fra lirype, som i stor grad forflytter seg lavt over bakken, vurderes

7 6 KU testturbin Smøla det at ingen arter som finnes ved de aktuelle lokaliseringene vil få vesentlig endret kollisjonsrisiko ved bruk av et høyere turbintårn på testturbinen. Siden konflikten mellom vindkraft og fugl er en artsspesifikk konflikt vil enkelte arter være mer utsatt for effekter enn andre; ofte er dette arter som i utgangspunktet er sårbare for menneskelige forstyrrelser. En enkeltstående turbin, plassert i et område uten inngrep, vil effektivt påvirke et større areal enn en turbin plassert i tilknytning til et allerede eksisterende vindkraftverk, da det allerede eksisterer en forstyrrelse i et etablert vindkraftverk. Plassering på Hammarøya, Haugøya eller sørvest for eksisterende vindpark vil derfor beslaglegge areal som ikke er berørt av vindkraft i samme grad som foreslåtte plassering sørøst i vindkraftverket, der plasseringen vil ligge nærmere eksisterende turbiner enn det som vil være tilfelle ved en plassering sørvest for kraftverket. Under utbyggingsfasen vil forstyrrelsen være større enn under driftsfasen. Det bør derfor vurderes å gjennomføre en eventuell utbygging utenfor hekketid for fugl. Dette gjelder uavhengig av lokaliseringsalternativ. Effektvurderingene for lokalisering på Hammarøya eller Haugøya er gjort både for alternativ med luftledning og jordkabling Havørn Med bakgrunn i erfaringer fra Smøla vindpark er det for havørn mulig å gjøre mer presise konsekvensvurderinger enn for andre arter. Som nevnt i innledninga så påvirkes fugler av vindkraft gjennom to prosesser: forstyrrelse/fortrenging og dødelighet. Havørna i Smøla vindpark blir påvirket gjennom begge prosesser. Undersøkelser viser at par som er etablert i territorier nærmere enn 1 km fra turbiner har dårligere hekkesukksess enn par lengre fra turbiner (Dahl m.fl. under arbeid). For å unngå forstyrrelser som påvirker hekkesuksess negativt bør derfor turbiner plasseres > 1 km fra hekkeplass. En plassering av testturbin sørøst i eksisterende kraftverk vil være den plasseringen som i minst grad påvirker etablerte hekkeplasser. Foreslåtte plassering sørvest i vindparken ligger innenfor 1 km fra to kjente hekketerritorium, i tillegg ligger ytterlige to territorier nært 1 km bufferen. Plassering på Hammarøya eller Haugøya vil begge ligge nært opp til ett kjent hekketerritorium (< 1 km). I tillegg vil en plassering her påvirke 3-4 andre par sine jaktområder innenfor et par kilometers avstand fra foreslåtte turbinlokaliseringer. Sporing av drepte havørn i Smøla Vindpark gjennom DNA-profiler har vist at de drepte individene som har vært mulige å spore alle har hatt hekkeplass nærmere enn 5 km fra turbinene, det vil si at samtlige alternative lokaliseringer av testturbin vil ha flere territorier innenfor denne avstanden og innebære kollisjonsrisiko for havørn. Kollisjonsfrekvensen i Smøla vindpark er ca. 0,1 havørn pr. turbin pr. år (Bevanger et al. 2011). Dette er med turbiner som har langt mindre rotorsveipt areal enn planlagte testturbin. Det er grunn til å anta at større rotordiameter gis større kollisjonsrisiko pr. turbin enn mindre turbiner, uten at det er kjent i detalj hvordan dette vil påvirke kollisjonsrisiko. Tiltak for å redusere kollisjonsrisiko er beskrevet i pkt. 4. I området Hammarøya Haugøya er det vinterstid til dels mye havørn som oppholder seg og vil være utsatt for kollisjonsrisiko med en eventuell vindturbin. Selv om dette er en tid på året da kollisjonsfrekvensen er lav i Smøla vindpark må det forventes at risiko for kollisjon er større på denne tiden av året i skjærgården enn den er inne i dagens vindkraftverk pga. større aktivitet i skjærgården. Fordeling av risiko for kollisjon gjennom året forventes lik ved plassering av turbin i tilknytning til eksisterende kraftverk. En annen faktor som kan tenkes å påvirke kollisjonsrisiko hos havørn er nærhet til nattekvister. Dette er steder hvor ørnene samles for å overnatte, gjerne i en skog eller i en skrent. Fuglene setter seg inn og forlater slike steder i skumringen, og kan derfor være utsatt for kollisjoner med turbiner. Data fra havørn med satelittsendere har gitt god oversikt over hvor slike nattekvister ligger på Smøla. En plassering sørvest for dagens kraftverk vil ligge nært en slik nattekvist (trærne i Kvistvågen) og kan medføre økt risiko for kollisjon.

8 7 KU testturbin Smøla Undesøkelser gjennomført på Smøla har vist at en rekke fuglearter er utsatt for elektrokusjonsrisiko i tilknytning til kraftlinjenettet, særlig 22kV linjer. Elektrokusjon, eller strømgjennomgang, oppstår når en fugl er i berøring med to strømførende faser eller en strømførende fase og jording. Dette skjer særlig når fugler setter seg på traverser, brytere og transformatorer, og grad av risiko varierer med blant annet stolpetype. Sanering av eksisterende luftlinje fra Hammarøya til Kråkøya vil medføre at tre stolpepunkt med elektrokusjonsrisiko blir fjerna: et punkt med bryter på Hammarøya samt en trafo og et punkt med piggisolator på Flatøya. Resten av linja på denne strekninga har hengekjede og har med det mindre elektrokusjonsrisiko for fugl. Sanering av eksisterende luftlinje vil redusere elektrokusjonsrisikoen for havørn noe, det er et kjent funn av eletrokusjonsdrept havørn langs denne strekningen. Samtlige foreslåtte lokaliteter for testturbinen vil medføre kollisjonsrisiko for havørn. Det vil også være tilfelle for alle andre plasseringer på Smøla. Basert på tilgjengelig kunnskap og erfaring vurderes det at en lokalisering i sørøst i tilknytning til dagens vindkraftverk innebærer mindre kollisjonsrisiko for havørn enn de andre lokaliseringene. Det samme gjelder for forstyrrelse av hekkelokaliteter. Lokalisering sørøst i vindkraftverket er det av alternativene som har størst avstand til kjente, aktive hekkeplasser Andre arter Vadefugl og spurvefugl Undersøkelser gjennomført i og ved Smøla vindpark av Bevanger et al. (2011) ga ikke noe entydig svar på hvordan vadefuglen myrsnipe responderte på eksisterende utbygging. I et av forsøksfeltene ble arten funnet lengre fra turbiner enn forventet, mens det i et annet forsøksfelt var motsatt. Disse effektene var trolig relatert til habitattype snarere enn fra turbiner. For heilo derimot fant man en klar unnvikelseseffekt ved at arten ble funnet lengre fra turbiner enn forventet, trolig som følge av økte forstyrrelser. Det samme mønsteret ble funnet for steinskvett. I en studie gjennomført i 12 vindkraftverk i Storbritannia (Pearce-Higgins et al. 2009b) fant man at ulike arter viste ulik grad av unnvikelse. Arter som heilo og enkeltbekkasin var forventet å oppleve en reduksjon i hekketetthet på ca 40 % innenfor 500 meter fra turbiner. Samtlige arter som ble undersøkt i dette studiet viste, til ulik grad, samme tendens, blant annet gjaldt det også for heipiplerke og steinskvett, begge arter som er vanlige i samtlige lokaliseringsalternativer på Smøla. Det er derfor å forvente at en plassering i habitat som i østre deler av kraftverket (myr) vil kunne påvirke vadefugler som småspove, myrsnipe, enkeltbekkasin og heilo, i vestre del av kraftverket er det en annen habitattype (berg, noe kupert) og med dette en noe annen artssammensetning. For eksempel finnes myrsnipe og småspove i mindre grad i denne habitattypen. I området Hammarøya Haugøya finnes vadefuglene storspove, tjeld, rødstilk, enkeltbekkasin, sandlo og steinvender som hekkefugler. I tillegg overvintrer det fjæreplytt i området. En fortrengning av vadefugl og spurvefugl må derfor forventes ved samtlige lokaliseringsalternativer. Søk etter døde fugler i Smøla vindpark (Bevanger et al. 2011) har vist at vadefugler som gruppe er den mest utsatte artsgruppen for kollisjoner etter rovfugl og rype. Det må derfor forventes kollisjoner med vadefugl ved samtlige lokaliseringer, men det er vanskelig å rangere alternativene med tanke på kollisjonsrisiko for vadefugl Sjøfugl I området Hammarøya Haugøya finnes sjøfugl til alle tider av året, med ulik artssammensetning til ulike årstider. Vinterstid ligger det mye skarver, svaner, dykkender, gressender, alkefugl, dykkere og lomer på sjøen på begge sider av veien fra Hopen mot Veiholmen,

9 8 KU testturbin Smøla i tillegg til store måser som finnes i til dels store antall i dette området året rundt. Sommerstid endres artssammensetningen noe: måser finnes fortsatt i gode antall, og særlig svartbak hekker i stort antall i området (Hopagjessingen, Setergjessingen, Tjørnøya mm.). I tillegg er det stort antall rødnebbterner som hekker i dette området i år med god næringstilgang. Sommeren 2012 hekket ca. 100 par rødnebbterner vest for Svinsylta, mens det i sesongene 2009 og 2010 hekket hhv og 150 par rødnebbterner på Setergjessingen. Eksakt plassering av hekkekoloni for ternene kan variere noe mellom år. En studie fra Belgia (Stienen et al. 2008) fant at terner var utsatt for kollisjoner med turbiner under næringssøk i nærheten av hekkekolonier. Selv om det er funnet et fåtall kollisjonsdrepte sjøfugl under turbinene i Smøla Vindpark (Bevanger et al. 2011) er dette unntak, trolig som følge av svært sterke vinder som har ført sjøfuglene inn over land. Lokaliseringene i tilknytning til eksisterende vindkraftverk er derfor klart mindre konfliktfylt når det gjelder sjøfugl. En lokalisering ved Hammarøya Haugøya må forventes å være konfliktfylt for sjøfugl. Det forventes kollisjonsrisiko særlig for måser (til alle årstider) og hekkende terner, men også andre sjøfuglgrupper vil være utsatte for kollisjonsrisiko. I skjærgården og på større myrer inne på Smøla finnes tyvjo som hekkefugl. Både lokalisering av turbiner i området Hammarøya Haugøya og sørøst i eksisterende kraftverk kan komme i konflikt med arten. Selv om det ikke er registrert noen drepte tyvjo i Smøla Vindpark vurderes det at arten kan bli utsatt for kollisjonsrisiko. I tillegg vil andre artsgrupper som skarver og dykkender være utsatt for kollisjonsrisiko, men det er utfordrende å gjøre en vurdering av hvor stor risikoen for kollisjoner er for disse gruppene. Hekkende måser vurderes også som utsatt for forstyrrelse som kan føre til at de som hekker nærmest en turbinlokalisering kan fortrenges fra hekkeplass. Andre hekkende sjøfugl, som for eksempel siland, kan også til dels oppleve forstyrrelse i såpass stor grad et de blir fortrengt fra nærområdet til turbinlokalisering. Som for havørn er også sjøfugl, som for eksempel store måser, utsatt for elektrokusjonsrisiko. Søk etter elektrokusjosdrepte fugl på Smøla har vist at gråmåse og svartbak er særlig utsatt for risiko. Stoplepunktet med bryter på Hammarøya har vist seg å være et av de punktene med flest funn av elektrokusjonsdrepte fugl på Smøla. Her er det gjort en rekke funn av svartbak og kråkefugl, det er også gjort funn av måser og kråkefugl ved to punkt på Flatøya. Sanering av eksisterende luftlinje på strakningen Flatøya Hammarøya vil derfor redusere konfliktnivået for store måser, kråke og ravn Hubro Medio april 2012 ble det hørt en ropende hubro like sør-sørvest for Hammarøya, men til tross for grundige søk våren og sommeren 2012 er det ikke sett spor av hubro etter dette i området. Det kan ikke utelukkes at det er hubro med fast tilhold i området, men det er lite som tyder på at det hekker hubro i dette området; da burde det vært funnet spor som fjær, gulpeboller eller ribb av bytte. Observasjonen i april 2012 er det eneste sikre funnet av hubro i Smøla Kommune på mange år Lirype Lirype av underarten variegatus (smølalirype) finnes på større øyer langs kysten av midt-norge. Dette er den arten som er funnet drept i flest antall ved turbinene i Smøla vindpark (Bevanger et al. 2011). Trolig kolliderer de fleste rypene med selve tårnet og ikke med rotorene. Lokalisering sørøst i eksisterende vindpark vil være den lokaliseringen som innebærer størst kollisjonsrisiko med smølalirype. Risiko for kollisjoner ved lokalisering sørvest for Smøla Vindpark vurderes å ha

10 9 KU testturbin Smøla noe mindre kollisjonsrisiko. Passering ved Hammarøya Haugøya vil ikke være i konflikt med denne arten. Avbøtende tiltak for denne arten skal testes ut som en del av prosjektet INTACT. Undersøkelser gjort i prosjektet BirdWind (Bevanger et al. 2011) viser ingen signifikante forskjeller i rypetetthet og kyllingproduksjon når man sammenligna vindkraftverket og et kontrollområde utenfor kraftverkområdet Oversikt over rødlistede arter Tabell 1 gir en oversikt over forekomst av rødlistede arter (Kålås et al. 2010) i og ved de foreslåtte lokaliseringene, samt for alternative lokalisering øst i Smøla Vindpark (området sør for turbin 68). Oversikten er basert på egne observasjoner og funn gjort av andre ornitologer de siste årene og gir en nokså god oversikt over forekomst av rødlistede arter. Den delvis brakklagte dyrkamarka på Toppmyran (sør for turbin 68) er en mye besøkt lokalitet av feltornitologer, mens området sørvest i Smøla Vindpark er mindre besøkt. Det er likevel god oversikt over hvilke arter som finnes i samtlige områder særlig for hekkende arter. Når det gjelder rødlistearter på trekk er det mer utfordrende å vurdere eksakt i hvor stor grad de foreslåtte lokaliseringene er benyttet. Art Rødliste- Lokalitet kategori H-H SVP-SV SVP-Ø Alke VU T(?), V(2) - - Bergand VU T(?), V(3) - - Bergirisk NT H(2), T(1) H(2) - Brushane VU T(2) - T(1) Dvergdykker NT V (3) - - Fiskemåke NT H(2), T(1) T(2) T(2) Fiskeørn NT - T(3) T(3) Gulnebblom NT T(2), V(3) - - Hubro EN H(?) T(3) - - Hønsehauk NT - T(3) V(2) T(3) V(2) Jaktfalk NT - V(2) V(2) Krykkje EN T(2), V(2) - - Lomvi CR T(?), V(2) - - Lunde VU T(?), V(2) - - Makrellterne VU H(2), T(?) - - Myrhauk VU - - T(3) Sanglerke VU T(?) T(?) H(1), T(2) Sivhauk VU - - T(3) Sjøorre NT T(?), V(1) - - Snøugle EN - T(3) T(3) Storlom NT T(2) - - Storspove NT H(1), T(1) T(2) H(1), T(1) Strandsnipe NT H(2), T(2) H(2), T(2) H(2), T(2) Stær NT Svartand NT T(3), V(2) - - Svarthalespove EN - - T(3) Teist VU T(2), V(1) - - Tyvjo NT H(2), T(2) T(2) H(2), T(2)

11 10 KU testturbin Smøla Vaktel NT - - H(3?) Varsler NT - - H(?), V(2) Vipe NT - - H(2), T(2) Tabell 1: Rødlistearter, deres rødlistekategori og deres status ved de foreslåtte lokaliseringene. H- H: Hammarøya og Haugøya, SVP-SV: Smøla Vindpark sørvest, SVP-Ø: Smøla Vindpark øst (se figur 1). H= hekkende, T=trekk, V= overvintrende. 1=vanlig, 2=fåtallig og 3=sjelden. Usikker status er angitt med spørsmålstegn. I tillegg til de artene som blir behandla i Norsk rødliste (Kålås et al. 2010) finnes det to underarter som er tatt med i vurderingene: lirype av underarten variegatus (smølalirype) og sørlig myrsnipe (underarten schinzii). Kun unntaksvis er det observert andre ryper enn smølalirype på Smøla, mens det ikke er kjent med sikkerhet om det er ssp. schinzii eller nominatformen av myrsnipe (ssp. alpina) som hekker på Smøla Fugletrekk Smøla sin beliggenhet, ytterst på kysten, gjør at den ligger midt i trekkleia til store mengder trekkende fugl. I tillegg har øya en tiltrekningskraft på trekkende fugl gjennom de mange gunstige habitattypene. For eksempel fungerer de oppdyrkede arealene med små vatn som magneter på artsgrupper som ender, gjess, vadefugler, piplerker og erler, finkefugl med mer. I disse oppdyrka arealene (særlig midt inne på øya) finnes store mengder rastende fugl under trekket, både vår og høst. De grunne, næringsrike sjøarealene er også svært gunstige habitater for fugl, og dykkere, lomer, ender, gjess, vadefugler og måser finnes i stort antall til alle tider av året, også under trekket. Listen over arter påtruffet på Smøla er etter hvert lang; over 250 registrerte arter gjør kommunen til en av de fremste i landet. Selv om mye av fugletrekket langs norskekysten er konsentrert til ytterkysten går det, relativt sett, på bred front. Det vil si at trekket ikke kan forventes å passere innenfor et begrenset område, men kan variere med for eksempel værforhold. Vindretning og vindstyrke er kjent å påvirke hvor og i hvilken høyde fugler trekker. Dette gjør at det for de fleste artsgrupper ikke er et bestemt område på Smøla der fugletrekket passerer konsentrert. Sjøfugltrekket som kan observeres fra land er ofte konsentrert langs de ytterste holmer og skjær. I området Hammarøya Haugøya vil det passere en del trekkende sjøfugl, mens det i området Smøla vindpark vil være andre artsgrupper som trekker gjennom. Radardata fra fugleradaren i Smøla Vindpark viser at det meste av det generelle fugletrekket passerer i høyder over rotorene, og at mye av trekket foregår nattestid (Bevanger et al. 2011). Blant fugl som trekker i rotorhøyde er det registrert noe unnvikelse av turbinene. Desholm & Kahlert (2005) undersøkte ved hjelp av radar hvordan ender og gjess trakk gjennom et offshore vindkraftverk utenfor Danmark og fant at de viste en stor grad av unnvikelse, noe mindre om natta enn på dagen. Det meste av fugletrekket forventes derfor å unngå den foreslåtte vindturbinen, uavhengig av lokalisering. Enkelte artsgrupper kan likevel være mer utsatt enn andre, særlig gjelder dette trekkende sjøfugl ved Hammarøya Haugøya, og for fugl generelt under dårlige værforhold. Det er kjent at dårlig vær kan presse trekkende fugl ned til lavere høyder og presse de tilbake inn over land igjen. Under slike forhold kan særlig en turbin plassert ved Hammarøya Haugøya medføre risiko for kollisjoner.

12 11 KU testturbin Smøla 4. Mulige avbøtende tiltak 4.1. Selektiv stopping av testturbin Kollisjoner mellom vindturbiner og havørn i Smøla Vindpark er i hovedsak begrensa til våren, når ca. 75% av alle kollisjoner finner sted. Trolig er det også slik at risikoen for kollisjoner øker på dager med pent og relativt varmt vær. Ved plassering av testturbin øst eller sørvest i Smøla vindpark er det en mulighet å selektivt stoppe testturbinen på våren under værforhold som gir stor aktivitet på fuglene, som et avbøtende tiltak for å redusere antall kollisjoner med havørn. Det samme bør vurderes ved en eventuell plassering på Hammerøya eller Haugøya. Selv om det ikke eksisterer bakgrunnsdata på aktivitetsnivå i dette området er det her observert stor aktivitet på havørn om våren. Også til andre tider av året er det stor havørnaktivitet i dette området, særlig vinterstid. Ved en plassering på Hammarøya eller Haugøya er selektiv stopping av turbinen i perioder med stor aktivitet en mulighet. Dette bør også gjelde ved høy aktivitet på andre arter enn havørn. Av andre kollisjonsoffer enn havørn er det i Smøla Vindpark funnet en rekke arter, vanligst lirype. En stor andel av både lirype og andre arter har blitt funnet om våren (Bevanger et al. 2011). Selektiv stopping i denne perioden kan derfor også begrense kollisjonsrisiko hos andre arter enn havørn. De fleste (alle?) lirypene kolliderer ikke med rotorene, men med selve tårnene på turbinene. Selektiv stopping av turbiner vil trolig derfor ikke påvirke kollisjonsrisiko for arten. Tiltak for å redusere dødelighet hos lirype skal testes i prosjektet INTACT. Både lokalisering av testturbin og avbøtende tiltak bør avklares mot aktiviteter i INTACT. 5. Konklusjon og rangering av alternativer 5.1. Usikkerheter i vurderingene En lokalisering av en enkeltstående turbin i et område som ikke har turbiner fra før gjør det mer utfordrende å vurdere konsekvenser på fuglefaunaen enn lokalisering av en turbin i et område med allerede 68 eksisterende turbiner. Vurderingene gjort for lokalisering i tilknytning til Smøla Vindpark har derfor mindre usikkerhet knyttet til seg enn vurderingene gjort ved lokalisering ved Hammarøya Haugøya. Undersøkelser gjennomført i Smøla Vindpark gir et godt grunnlag for å vurdere effekter av vindturbiner i dette området. Det er likevel noe usikkerhet knyttet til betydningen økt rotordiameter har å si på kollisjonsrisiko hos fugl. Det må antas at den øker med økende rotordiameter, men usikkert hvor mye. En av årsakene til at vurderingene gjort for området Hammarøya Haugøya har større usikkerheter knyttet til seg er at det finnes andre arter i dette området enn i eksisterende vindkraftverk. I tillegg har området en annen økologisk funksjon for arter som også finnes i Smøla Vindpark Konklusjon og rangering av alternativene Samtlige lokaliseringsalternativer innebærer forstyrrelse og kollisjonsrisiko for fugl. Lokalisering ved Hammarøya eller Haugøya forventes å ha størst konfliktnivå for fugl, særlig for sjøfugl og havørn. Sanering av eksisterende luftlinje vil redusere konfliktnivået noe for havørn, måser, kråke og ravn ved lokalisering av testturbin på Hammarøya eller Haugøya. Av alternativene i tilknytning til eksisterende vindkraftverk vurderes sørvestre alternativ som det mest konfliktfylte, særlig for hekkende havørn. Selv om konfliktnivået for vadefugl vurderes å være noe større i sørøstre alternativ, vurderes totalt sett lokaliseringen i sørøst å ha mindre negativ effekt enn lokaliseringen i sørvest.

13 12 KU testturbin Smøla 6. Referanser Bevanger, K., Berntsen, F., Clausen, S., Dahl, E.L., Flagstad, Ø., Follestad, A., Halley, D., Hanssen, F., Hoel, P.L., Johnsen, L., Kvaløy, P., May, R., Nygård, T., Pedersen, H.C., Reitan, O., Steinheim, Y., Vang, R., Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway (BirdWind). Report on findings , p Norwegian Institute for Nature Research, NINA, Trondheim. Dahl, E.L., Bevanger, K., Nygård, T., Røskaft, E., Stokke, B.G., Reduced breeding success in white-tailed eagles at Smøla windfarm, western Norway, is caused by mortality and displacement. Biological Conservation 145, de Lucas, M., Janss, G.F.E., Ferrer, M.e., Birds and Wind Farms. Risk Assessment and Mitigation. Servicios Informativos Ambientales/Quercus, Madrid. de Lucas, M., Janss, G.F.E., Whitfield, D.P., Ferrer, M., Collision fatality of raptors in wind farms does not depend on raptor abundance. Journal of Applied Ecology 45, Desholm, M., Kahlert, J., Avian collision risk at an offshore wind farm. Biol. lett. 1, Drewitt, A.L., Langston, R.H.W., Assessing the impacts of wind farms on birds. Ibis 148, Suppl. 1, Kålås, J.A., Gjershaug, J.O., Husby, M., Lifjeld, J., Lislevand, T., Strann, K.-B., Strøm, H., Fugler, Aves - I: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter 2010., ed. N. Artsdatabanken. Artsdatabanken, Trondheim, Norge. Langston, R.H.W., Pullan, J.D., Windfarms and Birds :An analysis of the effects of windfarms on birds, and guidance on environmental assessment criteria and site selection issues, In Secretariat Memorandum of the Standing Committee, Convention on the conservation of European wildlife and natural habitats,. pp BirdLife International, RSPB, Strasbourg. Pearce-Higgins, J.W., Stephen, L., Langston, R.H.W., Bainbridge, I.P., Bullman, R., 2009a. The distribution of breeding birds around upland wind farms. Journal of Applied Ecology 46, Pearce-Higgins, J.W., Stephen, L., Langston, R.H.W., Bainbridge, I.P., Bullman, R., 2009b. The distribution of breeding birds around upland wind farms. Journal of Applied Ecology 46, Reitan, O., Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2012 årsrapport, In NINA Rapport. p. 25. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim, Trondheim, Norge. Smallwood, K.S., Thelander, C., Bird mortality in the Altamont Pass Wind Resource Area, California. Journal of Wildlife Management 72, Stienen, E.W.M., Courtens, W., Everaert, J., Van de Walle, M., Sex-biased mortality of Common Terns in wind farm collisions. Condor 110,