Vindkraftverk på Frøya:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vindkraftverk på Frøya:"

Transkript

1 Vindkraftverk på Frøya: Konsekvensutredning for hubro og havørn Trond Haugskott Av Magne Myklebust, Norsk Ornitologisk Forening 1

2 SAMMENDRAG I forbindelse med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har stilt krav om tilleggsutredninger for hubro og havørn i planområdet for Frøya vindmøllepark, har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i mars 2005 gjennomført feltregistreringer i området på oppdrag fra Nord-Trøndelag Energiverk (NTE). I tillegg til feltarbeidet i mars dette år er annen eksisterende informasjon innhentet, og det er også tatt med resultater fra et besøk medarbeidere i NOFs Prosjekt Havørn foretok i planområdet 14. juli Utredningen i rapporten følger Statens Vegvesens mal for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 1995). Resultatene tilsier at planområdet på Frøya er av svært stor verdi for havørn. Det er en kombinasjon av tre faktorer som gjør området svært verdifullt: 1. Fravær av menneskelig aktivitet og menneskelige inngrep 2. Nærhet til sjøområder med god tilgang på næring, spesielt nord av Frøya 3. Det kuperte terrenget gir god tilgang på passende reirplasser. Den viltmessige verdien av planområdet settes til stor. Dette grunnet en svært sterk hekkebestand av havørn, men også grunnet fast tilhold av hubro. Tiltaket på Frøya er omfattende i utredningsområdet, der både bestanden av havørn og hubro vurderes å bli påvirket i stort omfang. Konsekvensene i anleggfasen blir for både hubro og havørn vurdert til meget stor negative, all den tid området vil være mindre egnet som hekkeområde for begge arter grunnet forstyrrelse, dessuten også uegnet som jaktområde for hubro. Det kan ikke utelukkes en viss habituering til vindmøllene og assosiert infrastruktur i driftsfasen, men dette forblir spekulasjoner grunnet mangel på langtidsstudier som dokumenterer en slik effekt. Konsekvensene i driftsfasen settes til stor negative for begge arter. Forskning over en lang tidsperiode er nødvendig for å finne ut på en holdbar, faglig måte hvilke effekter et omfattende inngrep av denne typen har på en tett havørnbestand. På naboøya Smøla har en mulighet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Topografi, bestandstetthet av havørn og omfang av inngrep er like nok til at erfaringene er direkte overførbare. 2

3 FORORD I forbindelse med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har stilt krav om tilleggsutredninger for hubro og havørn i planområdet for Frøya vindmøllepark, har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i mars 2005 gjennomført feltregistreringer i området på oppdrag fra Nord-Trøndelag Energiverk (NTE). Magne Myklebust og Tore Reinsborg har gjennomført feltundersøkelsene, mens førstnevnte har skrevet rapporten. I tillegg til feltarbeidet er annen eksisterende informasjon innhentet, og det er også tatt med resultater fra et besøk medarbeidere i NOFs Prosjekt Havørn har foretatt i planområdet 14. juli Vi takker Alv Ottar Folkestad og Espen Lie Dahl for sine bidrag til denne rapporten. Rapporten er kvalitetssikret av Ingar Jostein Øien, fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening. Vi takker NTE og TrønderEnergi for godt samarbeid. Ingar J. Øien, Trondheim 19. august

4 INNHOLD Sammendrag 2 Forord 3 1. Innledning 5 2. Metode og datagrunnlag NVEs krav til undersøkelsens innhold Feltregisteringer Innsamling av eksisterende informasjon Vurdering av verdi 7 3. Statusbeskrivelse og verdivurdering Feltregistreringer Innsamling av eksisterende informasjon Planområdets verdi Konsekvensenes omfang Effekter en oversikt Forstyrrelse Kollisjonsrisiko Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur Omfang av konsekvenser for havørn og hubro Konsekvensenes betydning Oppsummering av konsekvensene Referanser 18 4

5 1. INNLEDNING Fraværet av forurensende utslipp har medført stor interesse for moderne vindkraftteknologi, og resultatet av dette er at vi er i startgropa av en storstilt utbygging av vindmølleparker i kystlandskapet i Norge. I kjølvannet av planene om vindkraftutbygging har spørsmålene om konsekvenser for biologisk mangfold dukket opp. Reitan & Follestad (2001) og Folkestad (1999) gir en oversikt over de utfordringer og spørsmål som bør møtes og besvares hva angår konsekvenser for fugleliv i forbindelse med vindkraftutbygging. I debatten rundt vindkraftverk og eventuelle negative effekter dette har på fugleliv, har det vært hevdet ved flere anledninger fra ikke-biologer at de negative effektene er moderate (se f.eks. Selfors & Sannem 1998). Reitan & Follestad (2001) påpeker imidlertid at dette hittil ikke er dokumentert, og at en slik konklusjon kun kan vises gjennom et nøye opplagt vitenskapelig og etterprøvbart studium. Generelt er studier på langtidseffekten av vindkraftutbygging på biologisk mangfold ytterst få. En annen utfordring man møter på i denne sammenheng, er om de studier som foreligger i andre land uten videre kan overføres til norske forhold. Folkestad (1999) er av den oppfatning at det som foreligger av utenlandske studier av vindmøller og fugl bare i svært beskjeden grad kan overføres til norske forhold. Dette skyldes først og fremst at undersøkelsene er utført i landskapstyper som ofte ikke finnes i vårt land. Som et eksempel nevnes av Folkestad (1999) det flate og kystnære slettelandet langs Nordsjø-kystene, som står i kontrast til det langt mer kuperte kystlandskapet i f.eks. Midt-Norge. Fuglefaunaen langs Nordsjøkystene, primært i hekketida, består av arter som har dratt fordel av kulturlandskapet, og som gjennom naturlig seleksjon gjennom generasjoner har dokumentert at de er i stand til å tolerere de menneskeskapte endringer som deres leveområder har blitt utsatt for. Det er derfor rimelig å forvente at fuglefaunaen i slettelandet ved Nordsjøkystene domineres av arter som er tilpasningsdyktige også overfor nye inngrep og endringer. Dette er erfaringer som ikke uten videre kan overføres til urørt natur (som planområdet på Frøya), der arter som skyr menneskelig nærvær (havørn og hubro) er i fokus. Skal en overføre erfaringer fra utenlandske studier, bør en først og fremst se etter områder som topografisk ligner våre områder i Norge, og primært på arter og/eller artsgrupper som omfattes av norske forhold. Undersøkelsene ved Altamont Pass i California framheves av Folkestad (1999) som spesielt interessante, all den tid de omfatter seilflyvende rovfugler (våker og ørner). Dette er relevant for norske forhold, der både havørn og kongeørn er i fokus i forbindelse med vindkraftutbygging. Menneskeskapte konstruksjoner har nesten alltid effekter på biologisk mangfold. Kraftledninger, tårn, bruer og bygninger m.m. båndlegger arealer og kan ødelegge og fragmentere naturlige habitater. Det er ingen grunn til å anta at dette ikke er tilfeller for vindmøller og den infrastruktur som er assosiert med vindkraftutbygging (som f.eks. kraftledninger). Frøya vindmøllepark er planlagt med inntil 63 møller som gir en total ytelse på inntil 200 MW. For en beskrivelse av planområdet og influensområdet, samt en beskrivelse av tiltaket vises til NTE & TrønderEnergi (2004). 5

6 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Metodikken for vurderinger av konsekvenser følger Statens Vegvesen (1995). Skaleringen av negative konsekvenser er (jf. figur på s. 42 i Statens Vegvesen 1995): ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Minimal/ingen positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Verdisetting av planområdet har tatt utgangspunkt i DN-Håndbok nr. 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996), nasjonal rødliste (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). 2.1 NVEs krav til undersøkelsens innhold NVE har stilt følgende krav om tilleggsopplysninger for hubro og havørn i Frøya vindmøllepark: «1. Det skal gjennomføres feltarbeid for å kartlegge hubro i planområdet (antallet individer og artens bruk av området). Feltarbeidet skal gjennomføres innen utgangen av april. På bakgrunn av feltarbeidet skal det gjøres en særlig vurdering av hvordan tiltaket tenkes å kunne påvirke hubro, herunder en beskrivelse av artens atferd for slik å kunne vurdere hvordan tiltaket kan påvirke denne arten gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både vindturbiner og kraftledninger) og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. 2. Det skal gjennomføres feltarbeid for å kartlegge havørn i planområdet (antallet individer, hekkelokaliteter og artens bruk av området). På bakgrunn av feltarbeidet skal det gjøres en særlig vurdering av hvordan tiltaket tenkes å kunne påvirke havørn, herunder en beskrivelse av artens atferd for slik å kunne vurdere hvordan tiltaket kan påvirke denne arten gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både vindturbiner og kraftledninger) og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen.» 6

7 2.2 Feltregistreringer Hubro ble kartlagt gjennom lytting etter territoriehevdende individer i periodene mars og 28. mars - 1. april Dette er en sjansebetont fremgangsmåte, siden godt etablerte par ofte kan være tause i denne perioden. Det kan gå mange kvelder mellom hver gang hubroene roper, så det er stor sjanse for å underestimere forekomsten. Etter en stund med lytting uten resultat hadde vi med CD-spiller for å framprovosere lydytring fra eventuelle territorielle fugler. Havørn ble kartlagt i samme periode som hubro. I mars-april har havørna et fluktspill over territoriene. Når eggleggingen begynner i april slutter fuglene i stor grad med fluktspillet. Ved å postere på/ved høye punkter i terrenget vil man i perioden før havørnas egglegging best få en oversikt over antall territorielle par i et område. Fuglene har også territorielle lydytringer på denne tiden av året. Vi har også forsøkt å registrere artens generelle bruk av området, f.eks. i forbindelse med næringssøk. I tillegg til det feltarbeid som er registrert har vi også inkludert resultatene fra et besøk medarbeiderne i NOFs Prosjekt Havørn, Alv Ottar Folkestad og Espen Lie Dahl, gjorde i planområdet 14. juli i år. Dette besøkets intensjon var å sammenlikne havørnbestanden i planområdet med havørnbestanden i planområdet på Smøla. 2.3 Innsamling av eksisterende informasjon Det er gjennomført samtaler/intervjuer med følgende personer som har kjennskap til fuglelivet i planområdet for Frøya vindmøllepark: Georg Bangjord. Har kartlagt hubro på Frøya på 1980-tallet. Martin Pearson. Veterinær på Hitra, ringmerker hubrounger på Hitra og Frøya. Bjørn Rangbru. Viltforvalter hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør- Trøndelag. Jan Bekken. Sportsfisker som bruker planområdet mye om sommeren. Ola Vie. Miljøvernkonsulent i Frøya kommune. Intervjuene er gjennomført av Magne Myklebust. 2.4 Vurdering av verdi Skala for verdivurderingene følger Statens Vegvesen (1995). Det er der gjort en inndeling i hovedkategoriene stor - middels - liten verdi. Vurderingene av helhetlige områder blir gjort på denne skalaen, og vist grafisk med en pil, som vist nedenfor: Liten Middels Stor Metoder for verdsetting av områder ut fra verdi av naturmiljøet er gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN). For en utredning om hubro og havørn har vi tatt utgangspunkt i tre kilder: 7

8 Rødlistearter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) Vilt (Direktoratet for naturforvaltning 1996) Naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999b) Den kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for arealet sin samla verdi. Kriterier for verdsetting ifølge de tre håndbøkene er oppsummert i tabell 1. I mange tilfeller er grad av tilbakegang og grad av trussel et viktig kriterium, noe som gir nær kobling mellom verdi og sårbarhet for naturmiljøet. Tabell 1. Verdikriterium for enhetlige områder med verdi liten, middels eller stor i utredningsområdet. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999 b) Naturtyper som får verdi svært viktig Naturtyper som får verdi viktig Naturtyper som får verdi lokalt viktig Vilt DN håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996) Svært viktig viltområde Viktig viltområde Registrerte, lokalt viktig viltområde Rødlista arter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) Arter i kategoriene "direkte trua, sårbar eller "sjelden", eller der det er grunn til å tru at slike finnes Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tru slike finnes Arter som står på eventuelle regionale rødlister DN-Håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996) gir et vekttall (viltvekt) på mellom 1 og 5 for de ulike artene og deres funksjonsområder. Disse vekttallene representerer de aktuelle verdiene på området. Vekttall 1 angir lokal verdi, mens vekttall 5 angir internasjonal verdi. Alle viltområder som har vektsum større enn 3 er svært viktige viltområder. Havørn og hubro er gitt vekttall 3-4 av Direktoratet for naturforvaltning (1996). Direktoratet for naturforvaltning (1999 a) angir truede arter av forskjellig grad; den såkalte rødlisten. De forskjellige kategorier er forklart i tabell 2. 8

9 Tabell 2. Truethetskategorier for rødlistede arter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): Utryddet (Ex-Extinct) Direkte truet (E-Endangered) Arter som er utryddet som reproduserende i landet. Det vil vanligvis omfatte arter som er forsvunnet for mer enn 50 år siden. Ex? angir arter som er forsvunnet for mindre enn 50 år siden. Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sårbar (V-Vulnerable) Sjelden (R-Rare) Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. Hensynskrevende (DC declining, care demanding species) Bør overvåkes (DM declining, monitor species Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. Kategorien bør overvåkes omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåking av situasjonen. 3. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 3.1. Feltregistreringer Havørn Det ble i perioden 15. mars 1. april registrert 17 par som var innom planområdet med territoriell aktivitet. På figur 1 er territoriene avmerket med rødt. En S innebærer at det var et subadult (ikke helt voksen og utfarget) par som var territorielt. Territoriene til fuglene fra Måsheia (helt i nord) og Ørnberget (helt i øst) ligger stort sett utenfor planområdet, og reirplassene ligger sannsynligvis utenfor planområdet. Det ble funnet 18 reirlokaliteter i perioden 15. mars 1. april, noen lå så tett at de er alternative reir for samme par. Under besøket til NOFs Prosjekt Havørn 14. juli ble det funnet 22 reirlokaliteter i planområdet, og bare med beskjeden overlapp i forhold til 9

10 reir funnet om våren. Basert på antall reir funnet, vurderer Alv Ottar Folkestad antall territorier i planområdet til å være Tettheten av havørn er betydelig i planområdet, og det er tre faktorer som forklarer den sterke forekomsten: 1. Fravær av menneskelig aktivitet og menneskelige inngrep 2. Nærhet til sjøområder med god tilgang på næring, spesielt nord av Frøya 3. Det kuperte terrenget gir god tilgang på aktuelle reirplasser. Atferdsmønster i planområdet: Planområdet ser primært ut til å være et hekkeområde for havørn. Havørnas bevegelser inn og ut av planområdet gikk primært i retning nord-sør. Havørnas bruk av området tilsier at den nordlige delen av planområdet ligger nærmere gode matkilder enn den sørlige delen. For næringssøk ser det ut til at de fleste havørner flyr nordover til sjøen nordvest og nord for planområdet, mens en bevegelse til sjøen på sørsiden er registrert i et mer beskjedent omfang. Til en viss grad er også havørner registrert på næringssøk inne i planområdet, stort sett langs vassdragene i Langdalen, Pedalen og fra Steinsvatnet innover mot Kråkdalsvatnet. Dette næringssøket synes imidlertid å være beskjedent i forhold til næringssøket i sjøen. Dette mønsteret er kjent også fra Smøla: Der næringsterritoriene ligger i sjøen, ligger gjerne hekketerritoriene tettere på land (Arne Follestad pers. medd.). For havørn er planområdet derfor først og fremst et hekkeområde, og kun sekundært et område for næringssøk. Havørnas fluktspill i området så stort sett ut til å ligge i en høyde på meter over bakken, noe som da blir i kollisjonshøyde med rotorbladene på de planlagte vindmøllene. 10

11 Figur 1. Territorier for havørn (markert med rødt) funnet i planområdet for Frøya vindmøllepark våren S angir subadulte par Hubro Hubro: Det ble ikke hørt noen syngende hubroer under undersøkelsene. I skumringen den 30. mars ble imidlertid ett individ sett i det den lettet fra en skrent nederst i Stutvassdalen, og den fløy så oppover i dalen mot Grasdalsvatnet. Som en metodesjekk oppsøkte vi to kvelder også to kjente territorier av hubro lenger vest på Frøya i forhold til planområdet. Det ble heller ikke ved disse kjente territoriene hørt hubro under feltarbeidet. Værforholdene var optimale for hubrolytting under feltarbeidet, og de fire siste dagene var det helt vindstille om kveldene. Atferdsmønster i planområdet: Vår observasjon støtter eksisterende informasjon (3.2) om at planområdet er jaktområde for arten. Hubroen bruker da høyder og de få tørrtrær som står igjen til posteringsjakt om natten Innsamling av eksisterende informasjon Georg Bangjord (GB): jobbet med kartlegging av hubro på Frøya på 80-tallet, og mener at det på bakgrunn av kjente reirplasser og syngende individer er 12 par hubro på Fast-Frøya. Ingen reirplasser eller syngende individer er registrert innenfor planområdet for Frøya vindmøllepark, og tyngdepunktet for hubro ligger vest på Frøya. GB nevnte også at det er flere kjente reir som ligger «i ring» rundt 11

12 planområdet. GB har registrert faste tilholdssteder for hubro sør for Kjerkdalsvatnet- Tuvnesvatnet (i nord) og ved Vobsjøen (i sørøst). Dette er basert på funn av gulpeboller og byttedyr-rester. Martin Pearson (MP): Ringmerker hubrounger årlig på Frøya og Hitra, og kjenner ikke til reirplasser i planområdet for Frøya vindmøllepark. MP oppsøker imidlertid kjente reir, og har i mindre grad lett etter nye reir og lyttet etter syngende individer. MP mener at Vobsjøen-området er interessant for hubro. Bjørn Rangbru (BR): Informerte oss om hvilken informasjon Fylkesmannen har vedr. hubro i og ved planområdet for Frøya vindmøllepark. Mye av denne informasjonen er den som er gitt av GB og MP, men i tillegg kunne BR informere oss om at Asgeir Østvik, veterinær på Frøya, mener at det er fast tilhold av hubro i området Stutvassdalen-Vobsjøen. Jan Bekken (JB): JB nevner at det er fast tilhold av hubro i området fra Stutvassdalen og innover mot Brenna og Blåbærvatnet. Øverst i Stutvassdalen snur kjerreveien vestover og går inn mot Brenna. Her sto det for noen år siden et tørrtre som var fast jaktpost for hubro nattestid. Dette treet står der ikke lenger. JB har også funnet gulpeboller og byttedyr-rester fra hubro ved Brenna og Blåbærvatnet. Ola Vie (OV): Har ikke registrert syngende hubro eller reir av arten innenfor planområdet, men angir Stutvassdalen og Brenna som områder hvor jaktende individer er påtruffet Planområdets verdi Rødlistestatus (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og viltvekt (Direktoratet for naturforvaltning 1996) angis i parentes for de to artene nedenfor. Området er hekkeområde for havørn (DC/3-4). For hubro (V/3-4) vet vi at planområdet er jaktområde, men Jan Bekkens funn fra Brenna og Blåbærvatnet er så interessante at dette området også vurderes som sannsynlig hekkelokalitet for arten. Viltvekt for området basert på disse fire artene er 4, og dersom en fjerner vandrefalk og kongeørn fra vurderingen blir vektsummen fortsatt 4. Planområdet er i begge tilfeller et svært viktig viltområde med nasjonal/internasjonal verdi (Direktoratet for naturforvaltning 1996). I tillegg til de vurderingene som går direkte på vilt og rødlistearter, er store deler av planområdet definert som inngrepsfri natur av Direktoratet for naturforvaltning (INON-basen på Dette er spesielt relevant i denne sammenheng, all den tid havørna er en art som skyr menneskelig ferdsel og inngrep. Forekomsten av havørn er så betydelig i planområdet at den viltmessige verdien blir satt til stor (jf. skala i Statens Vegvesen 1995). Den sterke forekomsten av hekkende havørn er tungtveiende for denne konklusjonen, men jevnlig tilhold av hubro i området er også medvirkende. 12

13 Verdivurdering av planområdet som helhet for omtalte arter: Liten Middels Stor KONSEKVENSENES OMFANG 4.1. Effekter en oversikt Et flertall av de studier som omhandler effekten av vindmøller på det biologiske mangfold har fokusert på konsekvenser for fuglelivet, i mindre grad har studiene fokusert på konsekvensene for flora og annen fauna. Dette har trolig sin bakgrunn i at det har vært mye fokus på kollisjonsrisiko, mens tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur har fått noe mindre oppmerksomhet. Det er viktig å skille mellom trekkende bestander og fugler som lever fast i området når en skal vurdere hvilke konsekvenser vindkraftverk har. Fugler som lever fast i området kan enten være hekkefugler eller fugler som benytter området til næringssøk eller hvile/overnatting. Fugler som lever fast i et område kan tenkes å tilpasse seg de nyetablerte konstruksjonene i større grad enn trekkefugler. For fuglebestander kan vindkraftverk ha tre negative effekter (Langston & Pullan 2004): Forstyrrelse Kollisjon Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur 4.2. Forstyrrelse Hekkebestander av fugl i områder med vindkraftverk vil kunne bli forstyrret både i anleggsfasen og i driftsfasen. Langston & Pullan (2004) gir en oppsummering av den kunnskap som foreligger om forstyrrelse på fuglebestander i forbindelse med vindkraftverk. Effektene av vindkraftverk på fuglebestander er avhengige av art, sesong og sted. Forstyrrelser kan føre til at fugler presses ut av et passende habitat. Generelt er studier av konsekvenser for lokale hekkebestander ytterst få, og studier med langsiktig overvåking mangler nesten helt. Studier av ørn i California gjennom en årrekke viser imidlertid få indikasjoner på habituering til vindmøller, og det er for få studier som har vart lenge nok til å påvise en effekt av habituering (Langston & Pullan 2004). Vi finner derfor ikke noe faglig grunnlag pr. dags dato til å forvente at havørn og hubro blir habituert til en vindmøllepark på Frøya. 13

14 Økt menneskelig aktivitet, spesielt aktuelt i anleggsfasen, vil gi negative utslag for både havørn og hubro. Etter århundrer med jakt og etterstrebelse oppfatter disse artene mennesket som en predator, og for havørna har dette gitt seg utslag i at reirplassering oftest er minst 1 km unna områder med menneskelig aktivitet (bebyggelse, vei). I 1996 gjennomførte NOF en litteraturstudie på hvilke effekter militære skytefelt ville ha på fuglelivet (Edvardsen & Lund 1996). En av konklusjonene var at lyder er mindre forstyrrende enn synet av bevegelige objekter. Mulighetene for habituering til støykilder er derfor trolig bedre enn habituering til f.eks. menneskelig nærvær. Det må imidlertid presiseres at studiene på området er få, og at toleransenivå trolig er artsspesifikt samt kan variere mellom individer av samme art. Det er vår formening at vindmøllene som fysiske objekter og menneskelig nærvær vil slå negativt ut for havørn og hubro, mens vi i større grad forventer en habituering til den støy som produseres av vindturbinene Kollisjonsrisiko En bør forvente at kollisjonsrisiko avhenger av flere faktorer, først og fremst det totale antall møller i en park, vindmøllenes plassering i landskapet, plassering i forhold til hverandre samt deres konstruksjon og størrelse. Kollisjonsrisiko vil også variere mellom ulike fuglearter, samt vær- og vindforhold Havørn Kunnskapsnivået rundt kollisjoner mellom havørn og vindmøller har blitt høyere de siste åra. Alv Ottar Folkestad i Prosjekt Havørn har sammenstilt følgende opplysninger fra Sverige og Tyskland: «Når det gjeld opplysningane om havørn i Tyskland, har eg dei direkte og muntleg over telefon frå Oliwer Krohne, som sit sentralt i havørnarbeidet i Tyskland. Dateringa er ca. 1. april 2005 og er i kortform: Dei siste tre åra er det registrert 15 havørner drept i kollisjon med vindmøller i Tyskland, fleirtalet av dei har vore fullt utfarga. Dette er ikkje resultat av systematiske kollisjonsovervaking, men er fallvilt innsendt for klarlegging av dødsårsak, og der Oliwer Krohne er med i arbeidet, så langt eg forstod. Fallvilt i Tyskland skal, som hos oss, iflg. lovverket leverast inn til styresmaktene, og dei reknar med at det er svært høg oppdagingssjanse for t.d. havørn som skulle bli drept mot vindmøller. I tillegg gav også Björn Helander samtidig opplysning om at to havørner (og ei kongeørn) var registrert drept mot vindmøller i Sverige. Dette er materiale innsamla på tilsvarande måte som i Tyskland.» Ei fem år gammel hunnfugl av havørn kolliderte sommeren 2005 med ei vindmølle på Smøla, og representerer det første funn i Norge av vindmølledrept havørn. Det er ikke overraskende at en seilflygende rovfuglart som havørn er utsatt for kollisjoner med vindmøller. Erfaringene fra Altamont Pass i California, samt Tarifa og Navarra i Spania, tilsier at store, seilflygende rovfugler er utsatte for kollisjoner med vindmøller (Langston & Pullan 2004). Antallet rovfugler som er drept i kollisjon med vindmøller er her betydelig, først og fremst av kongeørn og gåsegribb. 14

15 Når det gjelder kollisjon med kraftledninger, vet vi at ungfugler av havørn er betydelig mer utsatt for kollisjon enn voksne fugler (Folkestad 1994), Stasjonære, voksne fugler ser ut til å lære seg hvor kraftlinjene i territoriet er. Det samme kan trolig ikke overføres til vindmøller: De sirkulære bevegelsene til vindmøllene er en unaturlig bevegelse som voksne havørner ikke lærer seg å tolke (Alv Ottar Folkestad pers. medd.). Dødeligheten er normalt svært lav hos voksne havørner, og noen få prosents økning i dødeligheten som følge av kollisjoner kan gi negative utslag for bestanden (Alv Ottar Folkestad pers. medd.) Hubro Det eksisterer ikke undersøkelser som gir data på kollisjoner mellom hubro og vindmøller. Når det gjelder kraftlinjer er situasjonen en annen. Ugler er mer kollisjonsutsatte enn rovfugler, fordi de er nattaktive og jakter i svakt lys. Kollisjon med kraftlinjer (gjelder både elektrokusjon og kollisjon) utgjør en betydelig tapsfaktor (Bevanger & Thingstad 1988). Også i Møre og Romsdal er flere hubroer blitt drept i kollisjon med kraftledninger (Alv Ottar Folkestad pers. medd.) Kollisjon med vindmøller må derfor betraktes som en reell mulighet selv om aktuelle studier ikke foreligger Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur Folkestad (1999) angir habitatreduksjon (altså tap av leveområder) som den effekt som har størst konfliktpotensiale i forhold til de mest sårbare fugleartene og fuglesamfunnene, men presiserer samtidig at en ikke skal undervurdere kollisjonseffekten spesielt på fuglearter med lav reproduksjon. Langston & Pullan (2004) angitt tap av leveområder som en signifikant problemstilling spesielt ved store vindmølleanlegg, og på lokaliteter av nasjonal og internasjonal betydning for biomangfold Havørn Erfaringene fra vindmølleutbyggingen på Smøla er at tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur, samt den effekt forstyrrelse har gitt, har medført at det ikke har vært reproduksjon i 2003 (Follestad & Reitan 2004) og 2004 (Arne Follestad pers. medd.) av havørn i et område som tidligere huset en tett hekkebestand. Erfaringene fra Smøla er direkte overførbare til planområdet på Frøya i langt større grad enn noe annet studium. Likhetene mellom Smøla og Frøya er mange: Begge planområdene har en tett havørnbestand før inngrep, topografien er relativt lik (riktignok noe mer kupert på Frøya) og utbyggingen er omfattende begge steder. En har derfor en unik mulighet til å registrere konsekvenser for en tett havørnbestand over tid på Smøla, erfaringer som vil være direkte overførbare til planområdet på Frøya. Follestad & Reitan (2004) presiserer at langtidsstudier er nødvendig for å registrere konsekvensene av en omfattende vindmølleutbygging på en stor havørnbestand. 15

16 4.4.2 Hubro Mens erfaringsgrunnlaget for havørn kan overføres fra Smøla til planområdet på Frøya, har vi ikke noe liknende erfaringsgrunnlag for hubro. Generelt mangler det studier på hva tap av leveområder og kollisjonsrisiko som en følge av vindkraftutbygging medfører for denne arten Omfang av konsekvenser for havørn og hubro Planområdet på Frøya har stor verdi (jf. 3.3). En svært stor hekkebestand av havørn bruker planområdet. Jevnlig tilhold av hubro (3.2) er også indikasjon på at denne arten bruker planområdet som jaktområde og evt. hekkeområde. For både anleggsfasen og driftsfasen vurderer vi omfanget til å være stort negativt for både havørn og hubro (jf. figur på s. 42 i Statens Vegvesen (1995)). 5. KONSEKVENSENES BETYDNING Tiltaket i planområdet er svært omfattende, og havørn og hubro påvirkes i stort omfang. Det er vår vurdering at i anleggsfasen vil planområdet på Frøya være uegnet som hekkeområde for havørn, og uegnet som jakt- og hekkeområde for hubro. For havørn er erfaringene fra Smøla direkte overførbare. Konsekvensene for disse to artene settes til meget stor negativ i anleggsfasen. Forstyrrelsene vil avta noe i driftsfasen, og en kan ikke utelukke en viss habituering til vindmøllene. Vi vet imidlertid ikke hvordan havørnene over en lengre tidsperiode forholder seg til en stor vindmøllepark. Her vil et langtidsstudium på Smøla gi verdifull informasjon for andre utbyggingsplaner. Konsekvensene for de to aktuelle artene settes til stor negativ i driftsfasen. 16

17 6. OPPSUMMERING AV KONSEKVENSENE Tabell 3. Konsekvensskjema for havørn og hubro i planområdet for Frøya vindmøllepark. Fase Verdi Omfang Konsekvens Anleggsfase Liten Middels Stor Negativt omfang omfatter forstyrrelse i form av anleggsarbeid og menneskelig ferdsel. Området vil i anleggsfasen være uegnet som hekkeområde for havørn og hubro, samt uegnet som jaktområde for hubro. St. neg Mid. neg Lite/intet Mid. pos St. pos Meget stor negativt ( ) Driftsfase Liten Middels Stor En viss habituering kan muligens ventes i driftsfase, men dette er bare spekulasjoner før et langtidsstudium kan dokumentere en slik effekt. St. neg Mid. neg Lite/intet Mid. pos St. pos Stor negativt (- - -) 17

18 7. REFERANSER Bevanger, K Bird interactions with utility structures collision and electrocution, causes and mitigating measures. Ibis 136: Bevanger, K. & Thingstad, P.G Forholdet fugl-konstruksjoner for overføring av elektrisk energi. En oversikt over kunnskapsnivået. Økoforsk Utredning 1988:1. Clausager, I. & Nøhr, H Vindmøllers indvirkning på fugle. Status over viden og perspektiver. Danmarks Miljøundersøgelser. 51 s. Faglig rapport fra DMU, nr Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-Rapport Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Edvardsen, E. & Lund, E Effekter av militære skytefelt på fuglelivet. En litteraturstudie. Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr Folkestad, A.O Prosjekt Havørn. Organisering, bestandsforhold, populasjonsdynamikk, forvaltningsproblematikk. Prosjektrapport for perioden Manuskript, 99 s. Folkestad, A.O Vindmøllers innvirkning på fuglar. 17 sider i: NVE: Seminar miljøkonsekvenser av vindkraft. Folkets Hus, Oslo 8. november Seminarhefte, Norges Vassdrags Follestad, A. & Reitan, O Bestands- og reproduksjonskontroll av havørn i 2003 etter utbygging av trinn 1 av Smøla vindpark. Notat fra NINA til Statkraft SF. 10 s. Langston, R.H.W & Pullan, J.D Effects of wind farms on birds. Nature and environment, No Council of Europe Publishing. 89 s. NTE & Trønderenergi Frøya vindmøllepark. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning. 142 s. Reitan, O & Follestad, A Vindkraft i Norge og fugleliv. Vår Fuglefauna 24: 4-9. Selfors, A. & Sannem, S Vindkraft en generell innføring. Norges Vassdragsog energidirektorat Rapport 19/ s. Statens Vegvesen Konsekvensanalyser. Del II a. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Statens Vegvesen Håndbok s. 18

Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September 2005. Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag)

Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September 2005. Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag) Frøya vindmøllepark Tilleggsutredning September 2005 Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag) Et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS FORORD Denne

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG.

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. MARTIN PEARSON Denne versjonen av rapporten gir eksempel på hvordan et kartleggingsarbeid

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Lista, den 16.1.2007 Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Påklaging av Norges vassdrags- og energidirektorats vedtak om å gi Norsk Energi

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK

NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK NVEs vindkraftseminar juni 2014 Union Scene, Drammen Harald Kristoffersen Prosjektleder Wind Power & Technologies Agenda for 10 min Statkraft kompetent, ansvarlig og

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009. Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Årsrapport 2011 Rapport 2012-1

Årsrapport 2011 Rapport 2012-1 Oppfølging av handlingsplan for hubro Årsrapport 2011 Rapport 2012-1 2 Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Rapport Nr. 2012-1 Tittel: Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2011 Utgiver:

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF RAPPORT 420 kv Namsos Roan Statnett SF Tilleggsutredning Fagtema Naturmiljø September 2008 RAPPORT POSTADRESSE: TELEFON: 970 82 742 TELEFAKS: E-POST: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS Postboks

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Skveneheii vindkraftverk

Skveneheii vindkraftverk Hybrid Tech Skveneheii AS Skveneheii vindkraftverk Fagrapport naturmiljø 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5124075 Skveneheii vindkraftverk Fagrapport naturmiljø Revisjon: 1 Rev. 1 Dato: 31.10.2013 Beskrivelse:

Detaljer

Kopi til: Norges Vassdrag- og energidirektorat, SAE Vind, Sarepta energi, Statnett

Kopi til: Norges Vassdrag- og energidirektorat, SAE Vind, Sarepta energi, Statnett Natur og Ungdom Torggata 34 Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Olje- og energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Kopi til: Norges Vassdrag- og energidirektorat, SAE Vind,

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland

Nordland Fylkeskommune. Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland Nordland Fylkeskommune Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Områder omfattet av vern... 3 1.2 Vurdering av datagrunnlag,

Detaljer

VINDKRAFTVERK PÅ FLATNESET, BERG KOMMUNE. Mulige konsekvenser for fugl og annen fauna.

VINDKRAFTVERK PÅ FLATNESET, BERG KOMMUNE. Mulige konsekvenser for fugl og annen fauna. VINDKRAFTVERK PÅ FLATNESET, BERG KOMMUNE. Mulige konsekvenser for fugl og annen fauna. Tor Harry Bjørn BlO- BJØRN OPPDRAGSMELDING 2-2004 - 1 - Referat Bjørn, Tor Harry. Vindkraftanlegg på Flatneset, Berg

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klage på konsesjon til Frøya vindkraftanlegg, Svarthammeren vindkraftanlegg,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 29. oktober 2010 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Uttalelse til melding om utredningsprogram for

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram. A L Norges vassdrags-og energidirektorat N V E Agder Energi Produksjon AS Lyse Produksjon AS Dalane energi IKS Middeithuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 2295 95 95 Telefaks: 22 95

Detaljer

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Naturvernforbundet er 100

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord- Trøndelag

Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord- Trøndelag Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Pb 132, 7702 Steinkjer E- post: fjellykke@gmail.com NVE Middelthunsgt.29 Pb.5091, Majorstua 0301 Oslo E- post: nve@nve.no Meråker 24.1.2015 Klage på konsesjon gitt

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Skinansfjellet vindpark og rovfugltrekket. - vurdering av konfliktpotensialet

Skinansfjellet vindpark og rovfugltrekket. - vurdering av konfliktpotensialet Skinansfjellet vindpark og rovfugltrekket - vurdering av konfliktpotensialet Stavanger, 16. februar 2007 Skinansfjellet vindpark og rovfugltrekket vurdering av konfliktpotensialet AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Vindkraftverk på Hitra: Mulige konsekvenser for "rødlistede" fuglearter

Vindkraftverk på Hitra: Mulige konsekvenser for rødlistede fuglearter # 9 9 Vindkraftverk på Hitra: Mulige konsekvenser for "rødlistede" fuglearter Ole Reitan Arne Follestad Torgeir Nygård Kjetil Bevanger NINA. NJ,KIJ NINA Norsk institutt for naturforskning Vindkraftverk

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Lorentz Noteng NOF rapport 3-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: NOF@birdlife.no e-post forfatter: lonot@online.no Tel. forfatter: 911 06808 Publikasjon:

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Ytre Sula vindpark. Fagutredning naturmiljø. Sula kraft AS

Ytre Sula vindpark. Fagutredning naturmiljø. Sula kraft AS Ytre Sula vindpark Fagutredning naturmiljø Sula kraft AS JUNI 2011 RAPPORT Kunde: Sula Kraft AS Dato: 30.06.2011 Rapport nr.: 09-192-6 Prosjekt nr.: 09-192 Prosjektnavn: Konsekvensutredning Emneord: Solund,

Detaljer

Vinddalen turvei, Forsand kommune

Vinddalen turvei, Forsand kommune Ecofact rapport 316 Vinddalen turvei, Forsand kommune Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren & Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-314-8 Vinddalen turvei, Forsand kommune

Detaljer

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Ecofact rapport 264 KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Utkast til prinsipprogram for Norsk Ornitologisk Forening

Utkast til prinsipprogram for Norsk Ornitologisk Forening Utkast til prinsipprogram for Norsk Ornitologisk Forening Forslag til NOFs årsmøte april 2016 INNLEDNING: Prinsipprogrammet inneholder overordnede retningslinjer for Norsk Ornitologisk Forening og ble

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Landskap Konsekvensutredning Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Statkraft Development AS Side 37 av 338 Konsekvensutredning Landskap Vedlegg 2.2 Viktige landskapsrom

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006 Brosjyre Juli 2006 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GULAFJORDEN - Kommune GULEN Fylke SOGN OG FJORDANE MELDING Utbygger Fred. Olsen Renewables Antall møller 40-60 Planområde

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Vindkraft Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Zephyr as Oppdraget: Gjennomgang av erfaringer fra etablerte vindkraftverk. Intervjuer med vertskommuner.

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.: 970 089 748 NVA Miljødirektoratet

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Høringsuttalelse til konsesjonssøknad og KU for Namsos - Roan

Høringsuttalelse til konsesjonssøknad og KU for Namsos - Roan Natur og Ungdom Torggata 34 Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Siv Sannem Inderberg Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 15.02.08 Høringsuttalelse til konsesjonssøknad

Detaljer

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget [Dobbelklikk her og skriv inn filnavn]konsekvenser for biologisk mangfoldkonsekvenser for biologisk mangfold Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009

Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009 Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009 Peter Sjolte Ranke, Ingar Jostein Øien, Karl-Otto Jacobsen Bjarne Oddane, Odd Frydenlund Steen & Tomas Aarvak NOF rapport 4-2010 NOF RAPPORTSERIE

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke

Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke Foto: Thor Østbye Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland v/jon Opheim Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland gjennomførte i 2007 en større undersøkelse på jaktfalk

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 136 VILTKARTLEGGING Værøy kommune Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer