Vindkraftverk på Frøya:

Transkript

1 Vindkraftverk på Frøya: Konsekvensutredning for hubro og havørn Trond Haugskott Av Magne Myklebust, Norsk Ornitologisk Forening 1

2 SAMMENDRAG I forbindelse med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har stilt krav om tilleggsutredninger for hubro og havørn i planområdet for Frøya vindmøllepark, har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i mars 2005 gjennomført feltregistreringer i området på oppdrag fra Nord-Trøndelag Energiverk (NTE). I tillegg til feltarbeidet i mars dette år er annen eksisterende informasjon innhentet, og det er også tatt med resultater fra et besøk medarbeidere i NOFs Prosjekt Havørn foretok i planområdet 14. juli Utredningen i rapporten følger Statens Vegvesens mal for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 1995). Resultatene tilsier at planområdet på Frøya er av svært stor verdi for havørn. Det er en kombinasjon av tre faktorer som gjør området svært verdifullt: 1. Fravær av menneskelig aktivitet og menneskelige inngrep 2. Nærhet til sjøområder med god tilgang på næring, spesielt nord av Frøya 3. Det kuperte terrenget gir god tilgang på passende reirplasser. Den viltmessige verdien av planområdet settes til stor. Dette grunnet en svært sterk hekkebestand av havørn, men også grunnet fast tilhold av hubro. Tiltaket på Frøya er omfattende i utredningsområdet, der både bestanden av havørn og hubro vurderes å bli påvirket i stort omfang. Konsekvensene i anleggfasen blir for både hubro og havørn vurdert til meget stor negative, all den tid området vil være mindre egnet som hekkeområde for begge arter grunnet forstyrrelse, dessuten også uegnet som jaktområde for hubro. Det kan ikke utelukkes en viss habituering til vindmøllene og assosiert infrastruktur i driftsfasen, men dette forblir spekulasjoner grunnet mangel på langtidsstudier som dokumenterer en slik effekt. Konsekvensene i driftsfasen settes til stor negative for begge arter. Forskning over en lang tidsperiode er nødvendig for å finne ut på en holdbar, faglig måte hvilke effekter et omfattende inngrep av denne typen har på en tett havørnbestand. På naboøya Smøla har en mulighet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Topografi, bestandstetthet av havørn og omfang av inngrep er like nok til at erfaringene er direkte overførbare. 2

3 FORORD I forbindelse med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har stilt krav om tilleggsutredninger for hubro og havørn i planområdet for Frøya vindmøllepark, har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i mars 2005 gjennomført feltregistreringer i området på oppdrag fra Nord-Trøndelag Energiverk (NTE). Magne Myklebust og Tore Reinsborg har gjennomført feltundersøkelsene, mens førstnevnte har skrevet rapporten. I tillegg til feltarbeidet er annen eksisterende informasjon innhentet, og det er også tatt med resultater fra et besøk medarbeidere i NOFs Prosjekt Havørn har foretatt i planområdet 14. juli Vi takker Alv Ottar Folkestad og Espen Lie Dahl for sine bidrag til denne rapporten. Rapporten er kvalitetssikret av Ingar Jostein Øien, fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening. Vi takker NTE og TrønderEnergi for godt samarbeid. Ingar J. Øien, Trondheim 19. august

4 INNHOLD Sammendrag 2 Forord 3 1. Innledning 5 2. Metode og datagrunnlag NVEs krav til undersøkelsens innhold Feltregisteringer Innsamling av eksisterende informasjon Vurdering av verdi 7 3. Statusbeskrivelse og verdivurdering Feltregistreringer Innsamling av eksisterende informasjon Planområdets verdi Konsekvensenes omfang Effekter en oversikt Forstyrrelse Kollisjonsrisiko Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur Omfang av konsekvenser for havørn og hubro Konsekvensenes betydning Oppsummering av konsekvensene Referanser 18 4

5 1. INNLEDNING Fraværet av forurensende utslipp har medført stor interesse for moderne vindkraftteknologi, og resultatet av dette er at vi er i startgropa av en storstilt utbygging av vindmølleparker i kystlandskapet i Norge. I kjølvannet av planene om vindkraftutbygging har spørsmålene om konsekvenser for biologisk mangfold dukket opp. Reitan & Follestad (2001) og Folkestad (1999) gir en oversikt over de utfordringer og spørsmål som bør møtes og besvares hva angår konsekvenser for fugleliv i forbindelse med vindkraftutbygging. I debatten rundt vindkraftverk og eventuelle negative effekter dette har på fugleliv, har det vært hevdet ved flere anledninger fra ikke-biologer at de negative effektene er moderate (se f.eks. Selfors & Sannem 1998). Reitan & Follestad (2001) påpeker imidlertid at dette hittil ikke er dokumentert, og at en slik konklusjon kun kan vises gjennom et nøye opplagt vitenskapelig og etterprøvbart studium. Generelt er studier på langtidseffekten av vindkraftutbygging på biologisk mangfold ytterst få. En annen utfordring man møter på i denne sammenheng, er om de studier som foreligger i andre land uten videre kan overføres til norske forhold. Folkestad (1999) er av den oppfatning at det som foreligger av utenlandske studier av vindmøller og fugl bare i svært beskjeden grad kan overføres til norske forhold. Dette skyldes først og fremst at undersøkelsene er utført i landskapstyper som ofte ikke finnes i vårt land. Som et eksempel nevnes av Folkestad (1999) det flate og kystnære slettelandet langs Nordsjø-kystene, som står i kontrast til det langt mer kuperte kystlandskapet i f.eks. Midt-Norge. Fuglefaunaen langs Nordsjøkystene, primært i hekketida, består av arter som har dratt fordel av kulturlandskapet, og som gjennom naturlig seleksjon gjennom generasjoner har dokumentert at de er i stand til å tolerere de menneskeskapte endringer som deres leveområder har blitt utsatt for. Det er derfor rimelig å forvente at fuglefaunaen i slettelandet ved Nordsjøkystene domineres av arter som er tilpasningsdyktige også overfor nye inngrep og endringer. Dette er erfaringer som ikke uten videre kan overføres til urørt natur (som planområdet på Frøya), der arter som skyr menneskelig nærvær (havørn og hubro) er i fokus. Skal en overføre erfaringer fra utenlandske studier, bør en først og fremst se etter områder som topografisk ligner våre områder i Norge, og primært på arter og/eller artsgrupper som omfattes av norske forhold. Undersøkelsene ved Altamont Pass i California framheves av Folkestad (1999) som spesielt interessante, all den tid de omfatter seilflyvende rovfugler (våker og ørner). Dette er relevant for norske forhold, der både havørn og kongeørn er i fokus i forbindelse med vindkraftutbygging. Menneskeskapte konstruksjoner har nesten alltid effekter på biologisk mangfold. Kraftledninger, tårn, bruer og bygninger m.m. båndlegger arealer og kan ødelegge og fragmentere naturlige habitater. Det er ingen grunn til å anta at dette ikke er tilfeller for vindmøller og den infrastruktur som er assosiert med vindkraftutbygging (som f.eks. kraftledninger). Frøya vindmøllepark er planlagt med inntil 63 møller som gir en total ytelse på inntil 200 MW. For en beskrivelse av planområdet og influensområdet, samt en beskrivelse av tiltaket vises til NTE & TrønderEnergi (2004). 5

6 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Metodikken for vurderinger av konsekvenser følger Statens Vegvesen (1995). Skaleringen av negative konsekvenser er (jf. figur på s. 42 i Statens Vegvesen 1995): ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Minimal/ingen positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Verdisetting av planområdet har tatt utgangspunkt i DN-Håndbok nr. 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996), nasjonal rødliste (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). 2.1 NVEs krav til undersøkelsens innhold NVE har stilt følgende krav om tilleggsopplysninger for hubro og havørn i Frøya vindmøllepark: «1. Det skal gjennomføres feltarbeid for å kartlegge hubro i planområdet (antallet individer og artens bruk av området). Feltarbeidet skal gjennomføres innen utgangen av april. På bakgrunn av feltarbeidet skal det gjøres en særlig vurdering av hvordan tiltaket tenkes å kunne påvirke hubro, herunder en beskrivelse av artens atferd for slik å kunne vurdere hvordan tiltaket kan påvirke denne arten gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både vindturbiner og kraftledninger) og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. 2. Det skal gjennomføres feltarbeid for å kartlegge havørn i planområdet (antallet individer, hekkelokaliteter og artens bruk av området). På bakgrunn av feltarbeidet skal det gjøres en særlig vurdering av hvordan tiltaket tenkes å kunne påvirke havørn, herunder en beskrivelse av artens atferd for slik å kunne vurdere hvordan tiltaket kan påvirke denne arten gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både vindturbiner og kraftledninger) og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen.» 6

7 2.2 Feltregistreringer Hubro ble kartlagt gjennom lytting etter territoriehevdende individer i periodene mars og 28. mars - 1. april Dette er en sjansebetont fremgangsmåte, siden godt etablerte par ofte kan være tause i denne perioden. Det kan gå mange kvelder mellom hver gang hubroene roper, så det er stor sjanse for å underestimere forekomsten. Etter en stund med lytting uten resultat hadde vi med CD-spiller for å framprovosere lydytring fra eventuelle territorielle fugler. Havørn ble kartlagt i samme periode som hubro. I mars-april har havørna et fluktspill over territoriene. Når eggleggingen begynner i april slutter fuglene i stor grad med fluktspillet. Ved å postere på/ved høye punkter i terrenget vil man i perioden før havørnas egglegging best få en oversikt over antall territorielle par i et område. Fuglene har også territorielle lydytringer på denne tiden av året. Vi har også forsøkt å registrere artens generelle bruk av området, f.eks. i forbindelse med næringssøk. I tillegg til det feltarbeid som er registrert har vi også inkludert resultatene fra et besøk medarbeiderne i NOFs Prosjekt Havørn, Alv Ottar Folkestad og Espen Lie Dahl, gjorde i planområdet 14. juli i år. Dette besøkets intensjon var å sammenlikne havørnbestanden i planområdet med havørnbestanden i planområdet på Smøla. 2.3 Innsamling av eksisterende informasjon Det er gjennomført samtaler/intervjuer med følgende personer som har kjennskap til fuglelivet i planområdet for Frøya vindmøllepark: Georg Bangjord. Har kartlagt hubro på Frøya på 1980-tallet. Martin Pearson. Veterinær på Hitra, ringmerker hubrounger på Hitra og Frøya. Bjørn Rangbru. Viltforvalter hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør- Trøndelag. Jan Bekken. Sportsfisker som bruker planområdet mye om sommeren. Ola Vie. Miljøvernkonsulent i Frøya kommune. Intervjuene er gjennomført av Magne Myklebust. 2.4 Vurdering av verdi Skala for verdivurderingene følger Statens Vegvesen (1995). Det er der gjort en inndeling i hovedkategoriene stor - middels - liten verdi. Vurderingene av helhetlige områder blir gjort på denne skalaen, og vist grafisk med en pil, som vist nedenfor: Liten Middels Stor Metoder for verdsetting av områder ut fra verdi av naturmiljøet er gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN). For en utredning om hubro og havørn har vi tatt utgangspunkt i tre kilder: 7

8 Rødlistearter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) Vilt (Direktoratet for naturforvaltning 1996) Naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999b) Den kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for arealet sin samla verdi. Kriterier for verdsetting ifølge de tre håndbøkene er oppsummert i tabell 1. I mange tilfeller er grad av tilbakegang og grad av trussel et viktig kriterium, noe som gir nær kobling mellom verdi og sårbarhet for naturmiljøet. Tabell 1. Verdikriterium for enhetlige områder med verdi liten, middels eller stor i utredningsområdet. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999 b) Naturtyper som får verdi svært viktig Naturtyper som får verdi viktig Naturtyper som får verdi lokalt viktig Vilt DN håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996) Svært viktig viltområde Viktig viltområde Registrerte, lokalt viktig viltområde Rødlista arter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) Arter i kategoriene "direkte trua, sårbar eller "sjelden", eller der det er grunn til å tru at slike finnes Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tru slike finnes Arter som står på eventuelle regionale rødlister DN-Håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996) gir et vekttall (viltvekt) på mellom 1 og 5 for de ulike artene og deres funksjonsområder. Disse vekttallene representerer de aktuelle verdiene på området. Vekttall 1 angir lokal verdi, mens vekttall 5 angir internasjonal verdi. Alle viltområder som har vektsum større enn 3 er svært viktige viltområder. Havørn og hubro er gitt vekttall 3-4 av Direktoratet for naturforvaltning (1996). Direktoratet for naturforvaltning (1999 a) angir truede arter av forskjellig grad; den såkalte rødlisten. De forskjellige kategorier er forklart i tabell 2. 8

9 Tabell 2. Truethetskategorier for rødlistede arter (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): Utryddet (Ex-Extinct) Direkte truet (E-Endangered) Arter som er utryddet som reproduserende i landet. Det vil vanligvis omfatte arter som er forsvunnet for mer enn 50 år siden. Ex? angir arter som er forsvunnet for mindre enn 50 år siden. Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sårbar (V-Vulnerable) Sjelden (R-Rare) Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. Hensynskrevende (DC declining, care demanding species) Bør overvåkes (DM declining, monitor species Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. Kategorien bør overvåkes omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåking av situasjonen. 3. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 3.1. Feltregistreringer Havørn Det ble i perioden 15. mars 1. april registrert 17 par som var innom planområdet med territoriell aktivitet. På figur 1 er territoriene avmerket med rødt. En S innebærer at det var et subadult (ikke helt voksen og utfarget) par som var territorielt. Territoriene til fuglene fra Måsheia (helt i nord) og Ørnberget (helt i øst) ligger stort sett utenfor planområdet, og reirplassene ligger sannsynligvis utenfor planområdet. Det ble funnet 18 reirlokaliteter i perioden 15. mars 1. april, noen lå så tett at de er alternative reir for samme par. Under besøket til NOFs Prosjekt Havørn 14. juli ble det funnet 22 reirlokaliteter i planområdet, og bare med beskjeden overlapp i forhold til 9

10 reir funnet om våren. Basert på antall reir funnet, vurderer Alv Ottar Folkestad antall territorier i planområdet til å være Tettheten av havørn er betydelig i planområdet, og det er tre faktorer som forklarer den sterke forekomsten: 1. Fravær av menneskelig aktivitet og menneskelige inngrep 2. Nærhet til sjøområder med god tilgang på næring, spesielt nord av Frøya 3. Det kuperte terrenget gir god tilgang på aktuelle reirplasser. Atferdsmønster i planområdet: Planområdet ser primært ut til å være et hekkeområde for havørn. Havørnas bevegelser inn og ut av planområdet gikk primært i retning nord-sør. Havørnas bruk av området tilsier at den nordlige delen av planområdet ligger nærmere gode matkilder enn den sørlige delen. For næringssøk ser det ut til at de fleste havørner flyr nordover til sjøen nordvest og nord for planområdet, mens en bevegelse til sjøen på sørsiden er registrert i et mer beskjedent omfang. Til en viss grad er også havørner registrert på næringssøk inne i planområdet, stort sett langs vassdragene i Langdalen, Pedalen og fra Steinsvatnet innover mot Kråkdalsvatnet. Dette næringssøket synes imidlertid å være beskjedent i forhold til næringssøket i sjøen. Dette mønsteret er kjent også fra Smøla: Der næringsterritoriene ligger i sjøen, ligger gjerne hekketerritoriene tettere på land (Arne Follestad pers. medd.). For havørn er planområdet derfor først og fremst et hekkeområde, og kun sekundært et område for næringssøk. Havørnas fluktspill i området så stort sett ut til å ligge i en høyde på meter over bakken, noe som da blir i kollisjonshøyde med rotorbladene på de planlagte vindmøllene. 10

11 Figur 1. Territorier for havørn (markert med rødt) funnet i planområdet for Frøya vindmøllepark våren S angir subadulte par Hubro Hubro: Det ble ikke hørt noen syngende hubroer under undersøkelsene. I skumringen den 30. mars ble imidlertid ett individ sett i det den lettet fra en skrent nederst i Stutvassdalen, og den fløy så oppover i dalen mot Grasdalsvatnet. Som en metodesjekk oppsøkte vi to kvelder også to kjente territorier av hubro lenger vest på Frøya i forhold til planområdet. Det ble heller ikke ved disse kjente territoriene hørt hubro under feltarbeidet. Værforholdene var optimale for hubrolytting under feltarbeidet, og de fire siste dagene var det helt vindstille om kveldene. Atferdsmønster i planområdet: Vår observasjon støtter eksisterende informasjon (3.2) om at planområdet er jaktområde for arten. Hubroen bruker da høyder og de få tørrtrær som står igjen til posteringsjakt om natten Innsamling av eksisterende informasjon Georg Bangjord (GB): jobbet med kartlegging av hubro på Frøya på 80-tallet, og mener at det på bakgrunn av kjente reirplasser og syngende individer er 12 par hubro på Fast-Frøya. Ingen reirplasser eller syngende individer er registrert innenfor planområdet for Frøya vindmøllepark, og tyngdepunktet for hubro ligger vest på Frøya. GB nevnte også at det er flere kjente reir som ligger «i ring» rundt 11

12 planområdet. GB har registrert faste tilholdssteder for hubro sør for Kjerkdalsvatnet- Tuvnesvatnet (i nord) og ved Vobsjøen (i sørøst). Dette er basert på funn av gulpeboller og byttedyr-rester. Martin Pearson (MP): Ringmerker hubrounger årlig på Frøya og Hitra, og kjenner ikke til reirplasser i planområdet for Frøya vindmøllepark. MP oppsøker imidlertid kjente reir, og har i mindre grad lett etter nye reir og lyttet etter syngende individer. MP mener at Vobsjøen-området er interessant for hubro. Bjørn Rangbru (BR): Informerte oss om hvilken informasjon Fylkesmannen har vedr. hubro i og ved planområdet for Frøya vindmøllepark. Mye av denne informasjonen er den som er gitt av GB og MP, men i tillegg kunne BR informere oss om at Asgeir Østvik, veterinær på Frøya, mener at det er fast tilhold av hubro i området Stutvassdalen-Vobsjøen. Jan Bekken (JB): JB nevner at det er fast tilhold av hubro i området fra Stutvassdalen og innover mot Brenna og Blåbærvatnet. Øverst i Stutvassdalen snur kjerreveien vestover og går inn mot Brenna. Her sto det for noen år siden et tørrtre som var fast jaktpost for hubro nattestid. Dette treet står der ikke lenger. JB har også funnet gulpeboller og byttedyr-rester fra hubro ved Brenna og Blåbærvatnet. Ola Vie (OV): Har ikke registrert syngende hubro eller reir av arten innenfor planområdet, men angir Stutvassdalen og Brenna som områder hvor jaktende individer er påtruffet Planområdets verdi Rødlistestatus (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og viltvekt (Direktoratet for naturforvaltning 1996) angis i parentes for de to artene nedenfor. Området er hekkeområde for havørn (DC/3-4). For hubro (V/3-4) vet vi at planområdet er jaktområde, men Jan Bekkens funn fra Brenna og Blåbærvatnet er så interessante at dette området også vurderes som sannsynlig hekkelokalitet for arten. Viltvekt for området basert på disse fire artene er 4, og dersom en fjerner vandrefalk og kongeørn fra vurderingen blir vektsummen fortsatt 4. Planområdet er i begge tilfeller et svært viktig viltområde med nasjonal/internasjonal verdi (Direktoratet for naturforvaltning 1996). I tillegg til de vurderingene som går direkte på vilt og rødlistearter, er store deler av planområdet definert som inngrepsfri natur av Direktoratet for naturforvaltning (INON-basen på Dette er spesielt relevant i denne sammenheng, all den tid havørna er en art som skyr menneskelig ferdsel og inngrep. Forekomsten av havørn er så betydelig i planområdet at den viltmessige verdien blir satt til stor (jf. skala i Statens Vegvesen 1995). Den sterke forekomsten av hekkende havørn er tungtveiende for denne konklusjonen, men jevnlig tilhold av hubro i området er også medvirkende. 12

13 Verdivurdering av planområdet som helhet for omtalte arter: Liten Middels Stor KONSEKVENSENES OMFANG 4.1. Effekter en oversikt Et flertall av de studier som omhandler effekten av vindmøller på det biologiske mangfold har fokusert på konsekvenser for fuglelivet, i mindre grad har studiene fokusert på konsekvensene for flora og annen fauna. Dette har trolig sin bakgrunn i at det har vært mye fokus på kollisjonsrisiko, mens tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur har fått noe mindre oppmerksomhet. Det er viktig å skille mellom trekkende bestander og fugler som lever fast i området når en skal vurdere hvilke konsekvenser vindkraftverk har. Fugler som lever fast i området kan enten være hekkefugler eller fugler som benytter området til næringssøk eller hvile/overnatting. Fugler som lever fast i et område kan tenkes å tilpasse seg de nyetablerte konstruksjonene i større grad enn trekkefugler. For fuglebestander kan vindkraftverk ha tre negative effekter (Langston & Pullan 2004): Forstyrrelse Kollisjon Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur 4.2. Forstyrrelse Hekkebestander av fugl i områder med vindkraftverk vil kunne bli forstyrret både i anleggsfasen og i driftsfasen. Langston & Pullan (2004) gir en oppsummering av den kunnskap som foreligger om forstyrrelse på fuglebestander i forbindelse med vindkraftverk. Effektene av vindkraftverk på fuglebestander er avhengige av art, sesong og sted. Forstyrrelser kan føre til at fugler presses ut av et passende habitat. Generelt er studier av konsekvenser for lokale hekkebestander ytterst få, og studier med langsiktig overvåking mangler nesten helt. Studier av ørn i California gjennom en årrekke viser imidlertid få indikasjoner på habituering til vindmøller, og det er for få studier som har vart lenge nok til å påvise en effekt av habituering (Langston & Pullan 2004). Vi finner derfor ikke noe faglig grunnlag pr. dags dato til å forvente at havørn og hubro blir habituert til en vindmøllepark på Frøya. 13

14 Økt menneskelig aktivitet, spesielt aktuelt i anleggsfasen, vil gi negative utslag for både havørn og hubro. Etter århundrer med jakt og etterstrebelse oppfatter disse artene mennesket som en predator, og for havørna har dette gitt seg utslag i at reirplassering oftest er minst 1 km unna områder med menneskelig aktivitet (bebyggelse, vei). I 1996 gjennomførte NOF en litteraturstudie på hvilke effekter militære skytefelt ville ha på fuglelivet (Edvardsen & Lund 1996). En av konklusjonene var at lyder er mindre forstyrrende enn synet av bevegelige objekter. Mulighetene for habituering til støykilder er derfor trolig bedre enn habituering til f.eks. menneskelig nærvær. Det må imidlertid presiseres at studiene på området er få, og at toleransenivå trolig er artsspesifikt samt kan variere mellom individer av samme art. Det er vår formening at vindmøllene som fysiske objekter og menneskelig nærvær vil slå negativt ut for havørn og hubro, mens vi i større grad forventer en habituering til den støy som produseres av vindturbinene Kollisjonsrisiko En bør forvente at kollisjonsrisiko avhenger av flere faktorer, først og fremst det totale antall møller i en park, vindmøllenes plassering i landskapet, plassering i forhold til hverandre samt deres konstruksjon og størrelse. Kollisjonsrisiko vil også variere mellom ulike fuglearter, samt vær- og vindforhold Havørn Kunnskapsnivået rundt kollisjoner mellom havørn og vindmøller har blitt høyere de siste åra. Alv Ottar Folkestad i Prosjekt Havørn har sammenstilt følgende opplysninger fra Sverige og Tyskland: «Når det gjeld opplysningane om havørn i Tyskland, har eg dei direkte og muntleg over telefon frå Oliwer Krohne, som sit sentralt i havørnarbeidet i Tyskland. Dateringa er ca. 1. april 2005 og er i kortform: Dei siste tre åra er det registrert 15 havørner drept i kollisjon med vindmøller i Tyskland, fleirtalet av dei har vore fullt utfarga. Dette er ikkje resultat av systematiske kollisjonsovervaking, men er fallvilt innsendt for klarlegging av dødsårsak, og der Oliwer Krohne er med i arbeidet, så langt eg forstod. Fallvilt i Tyskland skal, som hos oss, iflg. lovverket leverast inn til styresmaktene, og dei reknar med at det er svært høg oppdagingssjanse for t.d. havørn som skulle bli drept mot vindmøller. I tillegg gav også Björn Helander samtidig opplysning om at to havørner (og ei kongeørn) var registrert drept mot vindmøller i Sverige. Dette er materiale innsamla på tilsvarande måte som i Tyskland.» Ei fem år gammel hunnfugl av havørn kolliderte sommeren 2005 med ei vindmølle på Smøla, og representerer det første funn i Norge av vindmølledrept havørn. Det er ikke overraskende at en seilflygende rovfuglart som havørn er utsatt for kollisjoner med vindmøller. Erfaringene fra Altamont Pass i California, samt Tarifa og Navarra i Spania, tilsier at store, seilflygende rovfugler er utsatte for kollisjoner med vindmøller (Langston & Pullan 2004). Antallet rovfugler som er drept i kollisjon med vindmøller er her betydelig, først og fremst av kongeørn og gåsegribb. 14

15 Når det gjelder kollisjon med kraftledninger, vet vi at ungfugler av havørn er betydelig mer utsatt for kollisjon enn voksne fugler (Folkestad 1994), Stasjonære, voksne fugler ser ut til å lære seg hvor kraftlinjene i territoriet er. Det samme kan trolig ikke overføres til vindmøller: De sirkulære bevegelsene til vindmøllene er en unaturlig bevegelse som voksne havørner ikke lærer seg å tolke (Alv Ottar Folkestad pers. medd.). Dødeligheten er normalt svært lav hos voksne havørner, og noen få prosents økning i dødeligheten som følge av kollisjoner kan gi negative utslag for bestanden (Alv Ottar Folkestad pers. medd.) Hubro Det eksisterer ikke undersøkelser som gir data på kollisjoner mellom hubro og vindmøller. Når det gjelder kraftlinjer er situasjonen en annen. Ugler er mer kollisjonsutsatte enn rovfugler, fordi de er nattaktive og jakter i svakt lys. Kollisjon med kraftlinjer (gjelder både elektrokusjon og kollisjon) utgjør en betydelig tapsfaktor (Bevanger & Thingstad 1988). Også i Møre og Romsdal er flere hubroer blitt drept i kollisjon med kraftledninger (Alv Ottar Folkestad pers. medd.) Kollisjon med vindmøller må derfor betraktes som en reell mulighet selv om aktuelle studier ikke foreligger Tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur Folkestad (1999) angir habitatreduksjon (altså tap av leveområder) som den effekt som har størst konfliktpotensiale i forhold til de mest sårbare fugleartene og fuglesamfunnene, men presiserer samtidig at en ikke skal undervurdere kollisjonseffekten spesielt på fuglearter med lav reproduksjon. Langston & Pullan (2004) angitt tap av leveområder som en signifikant problemstilling spesielt ved store vindmølleanlegg, og på lokaliteter av nasjonal og internasjonal betydning for biomangfold Havørn Erfaringene fra vindmølleutbyggingen på Smøla er at tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur, samt den effekt forstyrrelse har gitt, har medført at det ikke har vært reproduksjon i 2003 (Follestad & Reitan 2004) og 2004 (Arne Follestad pers. medd.) av havørn i et område som tidligere huset en tett hekkebestand. Erfaringene fra Smøla er direkte overførbare til planområdet på Frøya i langt større grad enn noe annet studium. Likhetene mellom Smøla og Frøya er mange: Begge planområdene har en tett havørnbestand før inngrep, topografien er relativt lik (riktignok noe mer kupert på Frøya) og utbyggingen er omfattende begge steder. En har derfor en unik mulighet til å registrere konsekvenser for en tett havørnbestand over tid på Smøla, erfaringer som vil være direkte overførbare til planområdet på Frøya. Follestad & Reitan (2004) presiserer at langtidsstudier er nødvendig for å registrere konsekvensene av en omfattende vindmølleutbygging på en stor havørnbestand. 15

16 4.4.2 Hubro Mens erfaringsgrunnlaget for havørn kan overføres fra Smøla til planområdet på Frøya, har vi ikke noe liknende erfaringsgrunnlag for hubro. Generelt mangler det studier på hva tap av leveområder og kollisjonsrisiko som en følge av vindkraftutbygging medfører for denne arten Omfang av konsekvenser for havørn og hubro Planområdet på Frøya har stor verdi (jf. 3.3). En svært stor hekkebestand av havørn bruker planområdet. Jevnlig tilhold av hubro (3.2) er også indikasjon på at denne arten bruker planområdet som jaktområde og evt. hekkeområde. For både anleggsfasen og driftsfasen vurderer vi omfanget til å være stort negativt for både havørn og hubro (jf. figur på s. 42 i Statens Vegvesen (1995)). 5. KONSEKVENSENES BETYDNING Tiltaket i planområdet er svært omfattende, og havørn og hubro påvirkes i stort omfang. Det er vår vurdering at i anleggsfasen vil planområdet på Frøya være uegnet som hekkeområde for havørn, og uegnet som jakt- og hekkeområde for hubro. For havørn er erfaringene fra Smøla direkte overførbare. Konsekvensene for disse to artene settes til meget stor negativ i anleggsfasen. Forstyrrelsene vil avta noe i driftsfasen, og en kan ikke utelukke en viss habituering til vindmøllene. Vi vet imidlertid ikke hvordan havørnene over en lengre tidsperiode forholder seg til en stor vindmøllepark. Her vil et langtidsstudium på Smøla gi verdifull informasjon for andre utbyggingsplaner. Konsekvensene for de to aktuelle artene settes til stor negativ i driftsfasen. 16

17 6. OPPSUMMERING AV KONSEKVENSENE Tabell 3. Konsekvensskjema for havørn og hubro i planområdet for Frøya vindmøllepark. Fase Verdi Omfang Konsekvens Anleggsfase Liten Middels Stor Negativt omfang omfatter forstyrrelse i form av anleggsarbeid og menneskelig ferdsel. Området vil i anleggsfasen være uegnet som hekkeområde for havørn og hubro, samt uegnet som jaktområde for hubro. St. neg Mid. neg Lite/intet Mid. pos St. pos Meget stor negativt ( ) Driftsfase Liten Middels Stor En viss habituering kan muligens ventes i driftsfase, men dette er bare spekulasjoner før et langtidsstudium kan dokumentere en slik effekt. St. neg Mid. neg Lite/intet Mid. pos St. pos Stor negativt (- - -) 17

18 7. REFERANSER Bevanger, K Bird interactions with utility structures collision and electrocution, causes and mitigating measures. Ibis 136: Bevanger, K. & Thingstad, P.G Forholdet fugl-konstruksjoner for overføring av elektrisk energi. En oversikt over kunnskapsnivået. Økoforsk Utredning 1988:1. Clausager, I. & Nøhr, H Vindmøllers indvirkning på fugle. Status over viden og perspektiver. Danmarks Miljøundersøgelser. 51 s. Faglig rapport fra DMU, nr Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-Rapport Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Edvardsen, E. & Lund, E Effekter av militære skytefelt på fuglelivet. En litteraturstudie. Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr Folkestad, A.O Prosjekt Havørn. Organisering, bestandsforhold, populasjonsdynamikk, forvaltningsproblematikk. Prosjektrapport for perioden Manuskript, 99 s. Folkestad, A.O Vindmøllers innvirkning på fuglar. 17 sider i: NVE: Seminar miljøkonsekvenser av vindkraft. Folkets Hus, Oslo 8. november Seminarhefte, Norges Vassdrags Follestad, A. & Reitan, O Bestands- og reproduksjonskontroll av havørn i 2003 etter utbygging av trinn 1 av Smøla vindpark. Notat fra NINA til Statkraft SF. 10 s. Langston, R.H.W & Pullan, J.D Effects of wind farms on birds. Nature and environment, No Council of Europe Publishing. 89 s. NTE & Trønderenergi Frøya vindmøllepark. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning. 142 s. Reitan, O & Follestad, A Vindkraft i Norge og fugleliv. Vår Fuglefauna 24: 4-9. Selfors, A. & Sannem, S Vindkraft en generell innføring. Norges Vassdragsog energidirektorat Rapport 19/ s. Statens Vegvesen Konsekvensanalyser. Del II a. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Statens Vegvesen Håndbok s. 18