Nordland Fylkeskommune. Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland

Transkript

1 Nordland Fylkeskommune Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland

2

3 Innhold 1 Innledning Områder omfattet av vern Vurdering av datagrunnlag, verdi og konfliktpotensial Datagrunnlag UNESCOs verdensarv Ramsarområder Vern etter naturvernloven Vedtaksfreda kulturminner Verna vassdrag Oppsummering Temakart for ulike typer vern Verdivurdering Konfliktvurdering Bakgrunn for konfliktvurdering vindkrafts påvirkning på omgivelsene Påvikning på fugl Visuell påvirkning UNESCOs verdensarv Ramsarområder Vern etter naturvernloven Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvern (dyre-/plantelivsfredning og dyrefredningsområder) Naturminner Foreslåtte naturvernområder Kulturminner Vedtaksfreda kulturminner Foreslått freda kulturminner Verna vassdrag Sumvirkninger Oppsummering Kart over områder med konflikt mellom vern og vindkraft Oppsummering Referanser

4 Figurliste Figur 1: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i nordlige del av Nordland fylke.. 10 Figur 2: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i midtre del av Nordland fylke.. 11 Figur 3: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i sørlige del av Nordland fylke..12 Figur 4: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i nordlige del av Nordland fylke Figur 5: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i midtre del av Nordland fylke...15 Figur 6: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i sørlige del av Nordland fylke. 16 Figur 7: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i nordlige del av Nordland fylke Figur 8: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i midtre del av Nordland fylke...25 Figur 9: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i sørligedel av Nordland fylke...26 Tabelliste: Tabell 1.1: Datagrunnlag... 4 Tabell 1.2: Konfliktvurdering... 4 Tabell 2.1: Kilder og datagrunnlag... 7 Tabell 4.1: Verdivurdering Tabell 5.1: Konflikt i og nær de ulike typene vern Tabell 6.1: Oppsumerende tabell over verdi, datagrunnlag og konflikt for områder omfattet av ulike former for vern

5 1 Innledning Nordland Fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en fylkesdelplan for vindkraft i Nordland fylke. Hensikten med planen er å angi områder der etablering av vindkraftverk vurderes som spesielt konfliktfylt eller akseptabelt, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer. Konfliktvurderinger i forhold til ulike typer vern er et av flere temaer som skal utredes i den forbindelse. Temaet er utredet i tråd med føringene i følgende dokumenter: Fylkesrådsak 115/07 Fastsettelse av planprogram for Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland (Nordland Fylkeskommune, 2007) Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland, høring forslag til planprogram (Nordland Fylkeskommune) Veileder for regionale planer for vindkraft (Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, høringsutkast Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, 2007). Der det er sprikende føringer i de ulike dokumentene er de fulgt etter rekkefølgen over. I retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftverk anbefales det at planområdet avgrenses ut fra visse kriterier. Nordland fylkeskommune har valgt å se på hele landarealet innenfor fylkesgrensen som aktuelt for vindkraftutbygging. 1.1 Områder omfattet av vern Følgende områder omfattet av vern er kartlagt for hele Nordland fylke: Områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (inkludert definerte bufferområder og områder vurdert søkt om verdensarvstatus) Ramsarområder (våtmarksområder med internasjonal status i henhold til Ramsarkonvensjonen) Områder vernet etter naturvernloven (inkludert områder under utredning for vern). I Nordland finnes følgende typer: o Nasjonalpark o Naturreservat o Landskapsvernområde (evt. med dyrelivsfredning eller plantelivsfredning) o Dyrelivsfredning/dyrefredningsområde (i praksis innebærer de det samme) o Naturminne Vedtaksfreda kulturminner (inkludert områder/objekter under utredning for vedtaksfredning). Områder med biotopvern etter viltloven (ingen slike områder er i dag vernet i Nordland fylke, og denne typen vern er derfor ikke beskrevet videre i utredningen) Verna vassdrag 1.2 Vurdering av datagrunnlag, verdi og konfliktpotensial Vurderinger av datagrunnlag, verdi og konflikt er gjort på generelt grunnlag for hver type vern. Det er ikke gått inn på noen enkeltområder eller enkeltobjekter. For å finne verdi og forskrifter knyttet til et spesifikt verneområde/-objekt henvises det til kildene knyttet til hver verneform. Disse er beskrevet nærmere i kapittel 2 og 3. Data om verneområdene ble hentet inn fra ulike allment tilgjengelige databaser og fra offentlige myndigheter. Datagrunnlaget for de ulike typene vern ble vurdert på en skala fra 0 til 3, der 3 er godt datagrunnlag og 0 er ikke eksisterende datagrunnlag (tabell 1.1). 3

6 Tabell 1.1: Datagrunnlag Klasse Beskrivelse 3 Godt datagrunnlag 2 Middels godt grunnlag 1 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 0 Ikke eksisterende datagrunnlag I kapittel 4 er det gjort en verdivurdering av de kartlagte områdene på bakgrunn av verneform. Områdene omfattet av vern ble plassert i kategoriene stor, middels og liten verdi ut fra grunnlaget for og hensikten med de ulike typene vern. I kapittel 5 er potensialet for konflikt med vindkraft i de verna områdene vurdert. Dette er også gjort for områder foreslått verna eller som er under utredning for vern. Konfliktvurderingene er basert på verneverdiene i de forskjellige typene verna områder, samt bakgrunnen for og hensikten med de forskjellige vernetypene. Konfliktpotensialet i buffersonen til verna områder er også vurdert. Om det er konflikt med vindkraftutbygging utenfor verneområder, og eventuelt størrelsen på denne, vil avhenge av hva slags verdier som er verna og avstanden til vernet. Bufferavstander der det vil være potensiell konflikt med vindkraft utenfor verna områder er satt på bakgrunn av typen vern, verneformål, tilgjengelig kunnskap om vindkrafts påvirkning på omgivelsene og faglig skjønn. Konfliktpotensialet er vurdert på en skala fra 0 til 3, der 3 er potensielt stor konflikt, mens 0 er ingen konflikt (tabell 1.2). Tabell 1.2: Konfliktvurdering Klasse Beskrivelse 3 Stor konflikt 2 Middels konflikt 1 Liten konflikt 0 Ingen konflikt Det ble utarbeidet kart som viser verdi og konflikt i GIS-verktøyet Arc View 9.3. Digitale data for områder omfatta av vern ble enten mottatt/lastet ned i shape-format, eller i SOSI-format og deretter konvertert til shape. I konfliktanalysen ble bufferanalyse benyttet for å finne konfliktavstander fra de verna objektene. 4

7 2 Datagrunnlag 2.1 UNESCOs verdensarv I Nordland er det i dag kun Vegaøyan som står på UNESCOs verdensarvliste. I tillegg kommer en opprettet buffersone i tilknytting til dette området. 4 kommuner i Lofoten vurderer også å søke om verdenarvstatus. Det er imidlertid ikke avgjort om det skal søkes eller ikke per dags dato. Informasjon om områder omfattet av UNESCOs verdensarv er funnet på hjemmesidene til Direktoratet for Naturforvaltning (DN, og Miljøstatus i Norge ( Verdensarvområdet Vegaøyan har også en egen hjemmeside med mye informasjon ( Generell informasjon om UNESCOs verdensarv finnes på UNESCOs hjemmesider ( Supplerende informasjon om verdensarvområdene i Nordland, samt digitale data er mottatt fra DN gjennom Gaute Sønstebø (pers. medd.). Datagrunnlaget for Vegaøyan verdenarvområde, med tilhørende buffer, vurderes til å være godt (3). Lofotenområdet, som er under planlegging, har ikke fått endelige grenser enda, og grensene angitt i denne rapporten må kun ansees som arbeidsgrenser. Det er heller ikke avgjort om det i det hele tatt skal søkes om verdensarvstatus for Lofoten. På bakgrunn av dette vurderes datagrunnlaget til å være middels godt (2) for Lofoten-området. 2.2 Ramsarområder Det er tre våtmarksområder i Nordland som i dag omfattes av vern i henhold til Ramsarkonvensjonen (Bliksvær er det sørligste, Karsløyvær ligger litt lenger nord, og Skogvoll lengst nord ved grensen til Troms). Informasjon om disse områdene er hentet fra hjemmesidene til Ramsarkonvensjonen ( og Miljøstatus i Norge ( /Norske-Ramsaromrader-/). Alle de tre ramsarområdene er også vernet som naturreservat, og digitale data for disse er fått fra Fylkesmannen i Nordland. DN er spurt om supplerende informasjon om ramsarområdene (Øystein Størkersen, pers. medd.). Datagrunnlaget for ramsarområdene i Nordland vurderes til å være godt. 2.3 Vern etter naturvernloven I Nordland finnes følgende typer vern etter naturvernloven: nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde, landskapsvernområde med dyrelivsfredning, landskapsvernområde med plantelivsfredning, dyrelivsfredning/dyrefredningsområde og naturminne. Informasjon om verneområder er funnet på DNs hjemmesider ( og i databasen Naturbase ( Sistnevnte inneholder kart over områder vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven og tilhørende informasjon om hvert enkelt område (blant annet nærmere beskrivelse av området, verdier i området, grunnlag/formål for vernet og link til verneforskrift). Det er mulig å laste ned digitale data fra Naturbase, men på grunn av at Fylkesmannen i Nordland hadde mer oppdaterte data tilgjengelig ble digitale kartdata overlevert av dem (Sveinung B. Råheim, pers. medd.). Unntaket var digitale data for naturminner, som ble lastet ned fra Naturbase. Fylkesmannen i Nordland har også bidratt med annen innformasjon om naturvern i fylket. 5

8 Datagrunnlaget for alle områder vernet etter naturvernloven vurderes til å være godt (3). For områder som er under utredning for vern ansees datagrunnlaget for å være middels godt (2), i og med at myndighetene ikke har avgjort om det er grunnlag for vern her. 2.4 Vedtaksfreda kulturminner Informasjon om områder fredet ved særskilt vedtak etter kulturminneloven ble hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden ( Nordland fylkeskommune har bidratt med supplerende informasjon, samt digitale data for kulturminner under utredning for fredning (Geir Davidsen pers. medd.). Det er 179 enkeltminner som er freda etter vedtak i Nordland, og disse er fordelt på 39 forskjellige lokaliteter. På 22 av lokalitetene er også et mindre areal rundt enkeltminnene fredet etter vedtak. Datagrunnlaget for vedtaksfreda kulturminner vurderes å være godt (3). Datagrunnlaget for kulturminner under utredning for fredning vurderes til å være middels godt (2), med bakgrunn i at myndighetene ikke har avgjort om det er grunnlag for vern. 2.5 Verna vassdrag Informasjon om verna vassdrag i Nordland er funnet på NVEs hjemmesider ( =18). Her er det et oversiktskart over alle områdene omfattet av vern og en beskrivelse av hvert av dem, samt lenke til enda mer detaljerte beskrivelser av verneverdier i hvert vassdrag. I NVEs karttjeneste NVE-atlas ( er det også mulig å få opp nedbørsfeltene for verna vassdrag. Digitale kartdata for nedbørsfeltene til verna vassdrag ble overlevert fra NVE (Astrid Voksø, pers. medd.). Datagrunnlaget for verna vassdrag vurderes til å være godt (3). 2.6 Oppsummering I tabell 2.1 er datagrunnlaget for de forskjellige typene vern oppsummert, sammen med kilde for det digitale kartgrunnlaget. 6

9 Tabell 2.1: Kilder og datagrunnlag Type vern Antall i Nordland Kilde for digitale kartdata Datagrunnlag Unesco verdensarv 1 DN 3 Unesco verdensarv buffer 1 DN 3 Unesco under planlegging 1 DN 2 Ramsar 3 Fylkesmannen i Nordland 3 Nasjonalpark 5 Fylkesmannen i Nordland 3 Naturreservater 194 Fylkesmannen i Nordland 3 Landskapsvernområde 5 Fylkesmannen i Nordland 3 Landskapsvernområde med dyrelivsfredning 9 Fylkesmannen i Nordland 3 Landskapsvernområde med plantelivsfredning 4 Fylkesmannen i Nordland 3 Dyrefredningsområde/ dyrelivsfredning 10 Fylkesmannen i Nordland 3 Naturminne 11 Naturbase (DN) 3 Foreslått naturvernområde 46 Fylkesmannen i Nordland 2 Vedtaksfreda kulturminne 39 lokaliteter (179 enkeltminner) Askeladden (Riksantikvaren) 3 Foreslått verna kulturminne 11 lokaliteter Nordland Fylkeskommune 2 Verna vassdrag 64 NVE 3 De forskjellige vernefomene er kun behandlet på generelt grunnlag i denne utredningen og enkeltområder eller enkeltobjekter er ikke navngitt eller beskrevet nærmere. For å finne mer informasjon om for eksempel verdi og forskrifter knyttet til et spesifikt verneområde/-objekt henvises det til kildene under. Vern etter naturvernloven (naturreservat, nasjonalpark, landskapsvernområde, plantelivsfredning, dyrelivsfredning/dyrefredningsområde, naturminne, foreslått vern): o Naturbase: kartinnsyn med beskrivelse av hvert område Verdensarv (Vegaøyan med buffer): o Vegaøyan verdensarvområde: beskrivelse og kart o DN - verdensarv: beskrivelse o Miljøstatus i Norge - verdensarv: beskrivelse o UNESCO - verdensarv: beskrivelse o For informasjon om Lofotenområdet, som er under planlegging, kontakt Direktoratet for Naturforvaltning Ramsarområder: o Naturbase: kartinnsyn med beskrivelse o Miljøstatus i Norge - Ramsar: Ramsaromrader-/, beskrivelse og kartinnsyn o Ramsarkonvensjonen: beskrivelse 7

10 Vedtaksfreda kulturminner: o Askeladden: kartinnsyn med beskrivelse o For informasjon om kulturminner foreslått freda kontakt Nordland Fylkeskommune Verna vassdrag: o NVE-atlas: kartinnsyn o NVEs hjemmesider: ylkeid=18, kart og beskrivelse 8

11 3 Temakart for ulike typer vern Figur 1, figur 2 og figur 3 viser kart over alle verna områder/objekter i Nordland fylke, delt inn etter tema. 22 av lokalitetene med vedtaksfreda kulturminner har også et område rundt kulturminnene som er freda etter vedtak. Disse arealene er utelatt fra temakartene, på grunn av at de er så små at de blir uleselige. Alle områdene vises imidlertid på kartet gjennom enkeltobjektene de er knyttet til. 9

12 Figur 1: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i nordlige del av Nordland fylke. 10

13 Figur 2: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i midtre del av Nordland fylke. 11

14 Figur 3: Temakart over områder/objekter omfattet av ulike former for vern i sørlige del av Nordland fylke. 12

15 4 Verdivurdering Alle områder som er omfattet av vern etter norsk lov, eller der Norge har forpliktet seg til vern etter internasjonale avtaler, må ansees for å være av stor verdi. Foreslåtte naturvernområder skal etter naturvernloven behandles som om de der verna, og slike områder vurderes derfor også til å ha stor verdi. Det er da naturlig å la det samme gjelde for foreslått verna kulturminner. Når det gjelder Lofoten settes verdien til middels på grunn av at det ikke er avklart om det skal søkes om verdensarvstatus enda. Dermed har alle vernetemaene som er kartlagt stor verdi, med unntak av Lofotenområdet som er under planlegging, og bufferen til Vegaøyan verdensarvområde. Sistnevnte vurderes til å være av middels verdi på grunn av sin rolle som innfallsport til verdensarvområdet. Verdien til de forskjellige typene vern er oppsummert i Tabell 4.1. Tabell 4.1: Verdivurdering Vernetema Unesco verdensarv Unesco verdensarv buffer Unesco under planlegging Ramsar Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder dyrefredningsområder/dyrelivsfredning Naturminner Foreslåtte naturvernområder Vedtaksfreda Kulturminner Foreslåtte freda kulturminner Verna vassdrag Verdi Stor Middels Liten x x x x x x x x x x x x x Det er kun de verna objektene det er satt en verdi på i denne utredningen. Det kan imidlertid diskuteres om ikke også områdene rundt har en verdi i egenskap av å ligge nært et verneområde. Enkelte av verdiene i verna områder vil kunne påvirke områder også utenfor vernets grenser. Hvor stor verdi et slikt omkringliggende område i så fall har, og hvor langt ut vernet eventuelt påvirker, vil imidlertid være svært forskjellig fra lokalitet til lokalitet. Det vil avhenge av blant annet typen vern, hva slags verdier som er vernet, topografi i området og tilstanden til det omkringliggende området (f.eks. hvor preget det er av inngrep). Det er derfor sett bort fra en slik nær-vern-verdi i denne utredningen. Under følger kart som viser verdien på områdene og objektene omfattet av vern i Nordland fylke (figur 4, figur 5 og figur 6). 13

16 Figur 4: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i nordlige del av Nordland fylke. 14

17 Figur 5: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i midtre del av Nordland fylke. 15

18 Figur 6: Kart som viser verdi på områder/objekter omfattet av vern eller som er under utredning for vern i sørlige del av Nordland fylke. 16

19 5 Konfliktvurdering 5.1 Bakgrunn for konfliktvurdering vindkrafts påvirkning på omgivelsene Vindkraftverk medfører et direkte arealbeslag i området for kraftverket (pga. veganlegg, bygninger, turbiner m.m.), i tillegg til et større inngrep i anleggsfasen. I områder omfattet av vern vil slike inngrep i all hovedsak ikke være forenelig med retningslinjene for bruk og forvaltning av områdene, og anlegging av vindkraft er vurdert som utelukket i verneområder. Vindkraft kan imidlertid også påvirke verneverdier negativt selv om anlegget ikke er i direkte arealkonflikt med verna områder eller objekter. I denne sammenheng er det spesielt visuell/estetisk påvirkning på omgivelsene og påvirkning på fugleliv som kan føre til konflikt. Avstandspåvirkning på annen fauna er lite studert, men den er antagelig mindre enn for fugl (NVE, Riksantikvaren, DN, 2003) Påvirkning på fugl Fugl er en dyregruppe som kan være i spesielt stor konflikt med vindkraft. Direkte kan vindmøller påvirke fugleliv ved kollisjoner. Dette kan få negative konsekvenser for fuglelivet i et nærliggende freda område. Mange undersøkelser viser at det for de fleste arter er liten fare for kollisjon (Naturvärdsverket, 2008, Petersen m.fl., 2006). Antagelig er kollisjonsfaren med kraftlinjer i forbindelse med et kraftanlegg like stor som faren for kollisjon med vindturbinene. Visse arter, og da spesielt større rovfugl, har imidlertid en økt risiko for kollisjon med vindturbiner. Havørn er studert over flere år på Smøla, og her har vindkraft vist seg å virke negativt på havørnbestanden gjennom blant annet økt dødelighet som følge av kollisjon (Follestad m.fl. 2007). Bredden på buffersonen omkring et vindkraftverk som påvirker havørnbestanden negativt er usikkert og lite studert, men 2 drepte havørn på Smøla tilhørte territorier 1-1,5 km og 8 km unna (Bevanger m.fl., 2008). I forbindelse med forskning på konflikt mellom vindkraft og fugl langs norskekysten er det er også funnet annen fugl (bl.a. lirype) drept som følge av kollisjon med vindturbiner. Det er imidlertid foreløpig for lite data og for tidlig å si om andre fuglebestander påvirkes negativt (Bevanger m.fl., 2008). Indirekte kan vindparker påvirke fugleliv negativt gjennom forstyrrelse av hekking, rasting eller trekk. I hvilken avstand fra viktige hekkeområder, territorier, trekkleier og rasteområder vindmøller kan påvirke fuglebestander er lite kjent. Undersøkelsene på Smøla viste at det var redusert hekkeaktivitet av havørn i utbygd område for vindkraft og lavere ungeproduksjon både i og utenfor vindparken (Follestad m.fl. 2007). Generelt vil havørn gjerne sky områder m fra menneskelig aktivitet, og på Smøla ser det ut til at hekkende ørn opp til 2-3 km unna forstyrres (Arne Follestad, pers. medd.). Lokale topografiske variasjoner spiller en viktig rolle når det gjelder påvirkningen vindkraft har på fugl (Drewitt og Langston, 2006). I flatt åpent landskap (som på Smøla) kan forstyrrelseseffekten virke på lenger avstand, mens vindturbiner i kupert terreng antagelig kan være lokalisert nærmere hekkeplasser uten å forstyrre (Arne Follestad, pers. medd.). Påvirkningen avhenger sannsynligvis også av bestandstetthet og størrelse på territoriene. Er det tett bestand og små territorier har fuglene mindre mulighet for å flytte lenger unna kraftverket. Det er også viktig for eventuell påvirkning om kraftverket plasseres i et området hvor fuglene beveger seg ofte. For eksempel vil en lokalisering mellom reirlokalitet og lokalitet for næringssøk, eller nær sørvendte lier der fuglene benytter varme luftstrømmer til oppdrift, kunne øke kollisjonsfaren og forstyrrelseseffekten (Arne Follestad, pers. medd.). Pedersen m. fl. (2006) viste at offshore vindkraft hadde en påvirkning på enkelte fuglearter på flere kilometers avstand. Eldre studier har vist at noen fuglearter synes å reagere negativt på vindturbiner ved rasting (når fuglene hviler eller spiser) (Selfors og Sannem, 1998). Innenfor 250 m fra møllene faller gjerne rasteaktivitetene 17

20 betydelig, og det er registrert negative virkninger ut til 800 m avstand. Forstyrrelsene for hekkefugl og trekkfugl virker å være mindre, men noen fugler ser ut til å benytte området nærmere enn 200 meter mindre til hekking (Selfors og Sannem, 1998). Enkelte sårbare fuglearter, som for eksempel havørn, vil kunne påvirkes av vindkraft på lange avstander. Påvirkning på fugl varierer imidlertid mye avhengig av artens biologi, topografi i området og områdets funksjon. Det er derfor vanskelig å sette en konkret bufferavstand der et vindkraftverk ikke vil være i konflikt med fuglelivet. På bakgrunn av de mulige konfliktene og avstandene som er nevnt over, samt faglig skjønn, er det likevel foreslått generelle buffersoner med avtagende konfliktnivå rundt områder omfatta av vern der fugleverdier er en del av verneformålet. Det er vurdert at etablering av et vindkraftverk vil være i konflikt med fugleliv ut til ca 1000 m fra viktige fugleområder (middels konflikt fra m og liten konflikt fra m). Det presiseres imidlertid at dette vil variere til dels mye fra lokalitet til lokalitet, og påvirkning og konflikt må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Avhengig av lokale forhold og hvilke arter som berøres kan det være liten eller ingen konflikt med fugl utenfor et viktig fugleområde, eller det kan være konflikt på flere kilometers avstand Visuell påvirkning Foruten påvirkningen på fugl er det i hovedsak den visuelle virkningen av et vindkraftanlegg som vil gi konflikt utenfor sleve anlegget. Virkningen avtar erfaringsmessig med avstand fra turbinene (NVE, 2007). Selfors og Sannem (1998) deler den visuelle virkningen inn i tre soner: Visuelt territorium er den sonen inntil en vindturbin hvor den visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Her må du løfte blikket for å se hele turbinen. Denne avstanden tilsvarer tre ganger høyden på vindturbinen. Visuell dominanssone er sonen der vindturbinen ikke lenger fyller hele synsfeltet. Denne er ganger høyden på vindturbinen. Visuell influenssone er området som strekker seg ut dit vindmøllene ikke lenger er synlige. Ut til ca 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene, mens på større avstand enn 6 km vil de sjelden være spesielt fremtredende. Disse inndelingene er imidlertid over ti år gamle, og vindkraft har utviklet seg mye på ti år. Erfaringer fra Hitra og Smøla viser at avhengig av siktforhold kan vindkraftanlegg sette preg på opplevelsen av landskapet opp til ca km unna, og at det under spesielle forhold er mulig å oppfatte turbiner på opptil km avstand (NVE, 2007). Vindkraft vil imidlertid ofte ikke kunne sees på avstander større enn 20 km (Trond Simensen, pers. medd.). Dersom man ser vindturbiner på nært hold vil man de nærmeste meterne måtte løfte blikket for å se hele turbinen. Ut til 2-3 km fra et vindkraftanlegg vil turbinenes store dimensjoner tydelig kunne oppfattes, og et vindkraftanlegg vil kunne dominere landskapsbildet (NVE, 2007). På bakgrunn av de mulige konfliktene og avstandene som er nevnt over er det satt generelle buffersoner med avtagende konfliktnivå rundt områder omfattet av vern der opplevelses- og landskapsverdier er viktig. Det påpekes imidlertid at visuell virkning av et vindkraftanlegg vil variere med blant annet størrelse på kraftverk og turbiner, topografi i området, værforhold/sikt og andre inngrep i området. Påvirkning og konflikt må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle der det planlegges vindkraft nært verna områder. 5.2 UNESCOs verdensarv Vegaøyan er innskrevet som verdensarvområde på grunn av unike landskapskvaliteter (med hovedfokus på kulturlandskap). Tekniske tiltak med stor landskapspåvirkning vil ikke være forenelig med forvaltning av områder innskrevet på grunn av slike landskapskvaliteter, og vindkraft innenfor verdensarvområdets grenser er vurdert å føre til stor konflikt. På bakgrunn av den visuelle påvirkningen vindkraft har (beskrevet over) vurderes det også å være stor 18

21 konflikt med vindkraft ut til 2,5 km fra grensene til verdensarvområdet. Det vurderes å være middels konflikt fra 2,5-11 km, og liten konflikt fra km fra verdensarvområdet. Den definerte buffersonen for Vegaøyan er innfallsporten til verdensarvområdet, og den skal sikre at det ikke gjennomføres tiltak som påvirker verneverdien i verdensarvområdet negativt. I komitévedtaket for Vegaøyan verdensarvområde er det nevnt at de visuelle påvirkningene fra en stor radiomast ved verdensarvområdet bør forsøkes minimert. Dette betyr at slike anlegg ikke er ønskelig like utenfor selve verdensarvområdet, og det vurderes å være stor konflikt ved etablering av vindraft i det definerte bufferområdet for Vegaøyan. Det settes ikke ytterligere buffersoner med avtagende konfliktsnivå utenfor den definerte buffersonen. En del av grunnlaget for at Lofoten vurderes søkt som verdensarvområde er landskaps- og naturverdiene i området. Tekniske tiltak med stor landskapspåvirkning vil ikke være forenelig med forvaltning av områder innskrevet på grunn av slike landskapskvaliteter. Med bakgrunn i råd og retningslinjer om oppfølging av verdensarvkonvensjonen vurderer DN det som uaktuelt å anbefale at Norge sender en søknad for Lofoten som inkluderer arealer med store vindkraftanlegg innenfor grensene av søknadsområdet. Realisering av vindkraftplaner i området vil derfor innebære at anleggsområdet og visuelt influensområde for dette trekkes ut av en eventuell søknad. Unntaket er for Røst, der sikker strømforsyning er kritisk for videreføring av aktiv kystkulturarv. Det er derfor sagt at i tilfelle det ikke finnes andre løsninger for å gi Røst-samfunnet sikker strømforsyning så må en kunne vurdere vindkraft til tross for konsekvensene for landskapsverdiene. Generelt er det ideelt med et mest mulig sammenhengende og helhetlig søknadsområde. (Gaute Sønstebø, pers. medd). På bakgrunn av dette vurderes det å være stor konflikt med vindkraft i området som vurderes søkt som verdensarvområde i Lofoten. Buffersonene med avtagende konflikt er tilsvarende som for Vegaøyan; stor konflikt ut til 2,5 km, middels fra 2,5-11 km og liten fra km. 5.3 Ramsarområder Norge har forpliktet seg til å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. Alle de tre områdene i Nordland (Bliksvær lengst sør, Karlsøyvær i midten og Skogvoll lengst nord) beskrives som viktige for fugl (sjøfugl eller ande- og vadefugler) og botaniske verdier (Naturbase, Miljøstatus i Norge). Bygging av vindmøller i disse områdene vil direkte berøre botaniske verdier og gi konsekvenser for fugl, og dermed påvirke verdien av områdene negativt. Alle de tre områdene er også vernet som naturreservater, og oppføring av vindkraftanlegg med de inngrep det medfører er ikke mulig etter vernebestemmelsene. Det vurderes å være stor konflikt med vindkraft i ramsarområdene. I og med at alle tre ramsarområdene er viktige for fugl (to av dem, Bliksvær og Karlsøyvær, nevnes også som viktige for havørn), vurderes det å være middels konflikt med vindkraft ut til 500 m fra vernegrensene, og liten konflikt fra m. 5.4 Vern etter naturvernloven Nasjonalparker Bakgrunnen for å opprette nasjonalparker er å forhindre inngrep i store urørte naturområder, samt å verne om landskap med planter, dyreliv og natur- eller kulturminner. Alle inngrep som kan skade verneverdiene er forbudt, noe som ikke gjør bygging av vindkraftanlegg mulig innenfor nasjonalparkgrensene. Det vurderes å være stor konflikt med vindkraft i nasjonalparker. 19

22 Vindkraftanlegg like utenfor nasjonalparkgrensene vil påvirke opplevelsen av villmarkspreget og uberørt natur inne i nasjonalparken. På bakgrunn av dette og avstandene nevnt i kapittel 5.1.2, vurderes det å være middels konflikt ut til 2,5 km og liten konflikt fra 2,5-11 km fra nasjonalparkgrensene Naturreservater Naturreservater omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype. Det er ikke lov å skade eller ødelegge vegetasjon og dyreliv i naturreservater, og tiltak som kan endre naturmiljøet er ikke tillatt. Bygging av vindkraftanlegg i naturreservater vil derfor i all hovedsak ikke være mulig etter vernebestemmelsene. Det vurderes å være stor konflikt med vindkraft i naturreservater. Hvilken påvirkning anlegging av vindkraft utenfor reservatgrensene har på vernet avhenger av hva slags verdier som er vernet. For naturreservater er det hovedsakelig de biologske verdiene som er vernet - det er sjelden knyttet opp mot opplevelse eller landskap. Visuell påvirkning holdes derfor utenom i denne vurderingen. Det er dermed hovedsakelig vern som inkluderer viktig fugleliv som vil få konflikt med vindkraft også utenfor vernegrensene. Slike naturreservater er derfor trukket ut og for disse er det vurdert at det er middels konflikt ut til 500 m fra naturreservatgrensene og liten konflikt fra m. For øvrige naturreservater er det vurdert å ikke være konflikt mellom verneverdier og vindkraft utenfor vernegrensene Landskapsvernområder Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. Restriksjonsnivået er gjennomgående lavere enn for de andre verneformene, men det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan skade eller forringe landskapet. Bygging av vindkraftanlegg vil etter all sannsynlighet ikke være mulig etter vernebestemmelsene. På bakgrunn av dette vurderes det å være stor konflikt med vindkraft i landskapsvernområder. Vindkraftanlegg nært landskapsvernområder vil kunne påvirke opplevelsen av landskapet i et slikt område. Avstanden vil imidlertid variere svært mye avhengig av hva slags verdier landskapsvernet omfatter. Generelt er det likevel satt en middels konflikt ut til 2,5 km og liten konflikt fra 2,5-11 km. Dette vil imidlertid kunne variere til dels mye avhengig av hva slags område som er vernet Biotopvern (dyre-/plantelivsfredning og dyrefredningsområder) Biotopvern innebærer vern av leveområdet til dyre og/eller planteliv, og restriksjonene er normalt mindre strenge. I nordland er planteliv kun fredet i sammenheng med landskapsvernområder, og faller derfor inn under vurderingene gjort for disse. Dyrelivsfredning og dyrefredningsområde innebærer samme type fredning. Alle slike områder i Nordland nevner bevaring av fugleliv som formålet eller et av formålene for vernet. Dette innebærer at fuglelivet er fredet mot skade og ødeleggelse av en hver art, og fuglelivet skal heller ikke forstyrres unødig. Anlegging av vindkraft vil ikke være mulig etter vernebestemmelsene i slike områder, og det vurderes å være stor konflikt med vindkraft i biotopvernområder. Anlegging av vindkraft utenfor disse områdene vil kunne påvirke de verna fugleverdiene. Det vurderes derfor å være middels konflikt ut til 500 m og liten konflikt fra m fra vernegrensene. 20

23 Det finnes flere landskapsvernområder som også har dyrelivsfredning. Her vil vurderingene gjort for både landskapsvernområder og dyrelivsfredning gjelde, og avstandene for konflikt vil bli som for landskapsvernområder ettersom disse innebærer visuell konflikt som går lenger ut Naturminner Naturminner er knyttet til geologiske, botaniske eller zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse. I Nordland er det grotter og spesielle trær som er vernet som naturminner. Disse kan etter vernebestemmelsene ikke berøres direkte av vindkraftanlegg, og det vurderes å være stor konflikt med vindkraft for objektene som er vernet. For grotter vurderes det ikke å være konflikt utenfor selve lokaliteten der grotten er. For spesielle trær vil imidlertid verdien kunne påvirkes av vindraft nært inntil. Det vurderes å være liten konflikt ut til 350 m fra naturminner i form av trær Foreslåtte naturvernområder Foreslåtte naturvernområder, enten de foreslått som nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde eller dersom vernetype er usikker, vil alle innebære stor konflikt med vindkraft innenfor sannsynlige grenser for vernet. Påvirkning fra vindkraft utenfor grensene til foreslåtte naturvernområder vil variere mye, avhengig av hva som er formålet med vernet. Det hovedsakelig skog som er verneformålet for de foreslåtte naturreservatene (B. Råheim, pers. medd.). Her vil det være liten/ingen konflikt med vindkraft utenfor vernegrensene, og det settes derfor ingen buffersoner utenfor foreslåtte naturreservater. For foreslåtte nasjonalparker og landskapsvernområder settes de samme grensene som for slike områder som allerede er vernet (middels konflikt ut til 2,5 km og liten konflikt ut til 11 km). For områder der verneform er usikker er det satt en middelverdi mellom grensene for naturreservat (uten fugleverdier) og vern der opplevelse/landskap er viktig. Dette gir middels konflikt ut til 1,25 km og liten konflikt fra 1,25-5,5 km fra vernet. Det presiseres at dette kun er veiledende konfliktgrenser og at påvirkning og konflikt må vurderes nøye i forhold til de enkelte områdenes verdier dersom vindkraft planlegges nær disse. 5.5 Kulturminner Vedtaksfreda kulturminner Vedtaksfreda kulturminner er bygninger eller anlegg freda ved vedtak etter kulturminneloven. I tillegg kan områder rundt freda enkeltobjekter fredes for å beskytte virkningen på det fredede enkeltobjektet. Helhetlige kulturmiljøer kan også fredes som et samlet kulturmiljø. Det er ikke mulig å bygge vindkraftanlegg innen grensene til freda områder eller kulturmiljø, eller dersom det berører freda enkeltobjekter. Det vurderes å være stor konflikt med vindkraft på lokaliteter med vedtaksfreda kulturminner. De vedtaksfreda kulturminnene framstår ofte som en del av et større landskapsbilde. Bygging av vindkraft nært vedtaksfreda kulturminner kan derfor virke negativt på det freda objektet. På bakgrunn av dette og avstandene diskutert i kapittel er det vurdert til å være middels konflikt med vindkraft ut til 2,5 km fra et vedtaksfreda kulturminne, og liten konflikt fra 2,5-11 km. Dette vil imidlertid variere mye, avhengig av hva slags kulturminne det er snakk om og topologiske forhold i området. 21

24 5.5.2 Foreslått freda kulturminner Kulturminner som er inne i en fredningsprosess vil være i stor konflikt med vindkraft. De samme vurderingene for konflikt rundt kulturminnene gjelder for foreslåtte som for dem som er freda. Det vurderes altså å være middels konflikt ut til 2,5 km og liten konflikt fra 2,5-11 km. 5.6 Verna vassdrag Vassdragsvern innebærer i hovedsak vern mot vannkraftutbygging, men også for andre tiltak skal det legges vekt på å unngå konflikt med verneverdiene. Retningslinjene for verna vassdrag gjelder vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse, samt andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. De verna vassdragene har ulik toleranse for inngrep, avhengig av type vassdrag, type inngrep og grunnlaget for vern i det enkelte vassdraget. I de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag differensieres forvaltningen av områdene ettersom hvor berørte de er av inngrep og menneskelig aktivitet. Konfliktnivå for vindkraftutbygging i verna vassdrag vil derfor både variere mellom ulike vassdrag og også innad i et område. Verneverdier og bakgrunn for vern må gjennomgås og konfliktnivå vurderes i hvert område for seg. Naturkvaliteter som gjerne ligger til grunn for vassdragsvernet vil ofte tilsi at en også skal være forsiktig med andre inngrep enn vannkraftutbygging, og utbygging av vindkraft i nedbørsfeltet til verna vassdrag bør så langt det er mulig unngås (Selfors og Sannem, 1998). På bakgrunn av dette vurderes det at det er middels konflikt med vindkraft i nedbørsfelt for verna vassdrag, og det settes ingen konflikt utenfor nedbørsfeltet. Enkelte verna vassdrag har fått betegnelsen type- og referansevassdrag. Dette er gjerne spesielt representative og/eller uberørte vassdrag. Konflikten i slike vassdrag kan tenkes å være større enn i de andre verna vassdragene. Det finnes imidlertid ingen oversikt over slike vassdrag (Jon Arne Eie, pers. medd.), og en må gå inn på beskrivelsen av hvert enkelt for å se om dette tilhører kategorien. I denne utredningen er denne vurderingen derfor holdt utenfor, og alle verna vassdrag har fått lik konflikt. Det påpekes imidlertid at konflikt vil variere fra vassdrag til vassdrag og også innad i vassdrag. 5.7 Sumvirkninger Dersom flere vindkraftanlegg planlegges nær samme verna område kan dette gi uheldige sumvirkninger og konflikten kan bli større enn om det sees isolert på anleggene hver for seg. Et anlegg som påvirker flere verneområder i nærheten vil også være mer konfliktfylt enn om det ligger nært bare et verna område. Slike virkninger er svært avhengig av blant annet lokale forhold, verneverdiene involvert og avstanden mellom vindkraftanleggene, og er vanskelige å generalisere. Eventuelle sumvirkninger er derfor ikke tatt med i konfliktanalysen, men det gjøres oppmerksom på at slike kan oppstå og at det må vurderes dersom vindkraft planlegges nært vern. 5.8 Oppsummering Tabell 5.1 viser en oversikt over hvilke konfliktgrader som er satt i og nær områder eller objekter omfattet av ulike typer vern. Det presiseres at alle avstandene og konfliktvurderingene er basert på generelle vurderinger ut fra vernetype. Avhengig av verneverdier og verneforskrifter vil konflikt og avstand kunne variere (til dels mye) for hvert spesifikke verneområde eller verneobjekt. Størrelse og utstrekning på vindkraftanlegg som legges nært vern vil også være bestemmende for konfliktgraden. 22

25 Tabell 5.1: Konflikt i og nær de ulike typene vern Middels konflikt (buffersone) Liten konflikt (buffersone) Type konflikt utenfor verna objekt/område Type vern Stor konflikt Vernet område + Unesco verdensarv ut til 2,5 km 0-11 km km visuell Unesco verdensarv buffer Bufferområde - - visuell Unesco under planlegging Planlagt område + ut til 2,5 km 0-11 km km visuell Ramsar Vernet område m m fugleliv Nasjonalpark Vernet område 0-2,5 km 2,5-11 km visuell Naturreservater* Vernet område m (kun fugl) m (kun fugl) fugleliv Landskapsvernområde Vernet område 0-2,5 km 2,5-11 km visuell Dyrefredningsområde/ dyrelivsfredning Vernet område m m fugleliv Naturminne Vernet objekt m (kun trær) visuell Foreslått naturvernområde** Foreslått område 0 m / 0-1,25 km / 0-2,5 m 0 m / 1,25-5,5 km / 2,5-11 km visuell/ fugleliv Vedtaksfreda kulturminne Vernet område/objekt 0-2,5 km 2,5-11 km visuell Foreslått verna kulturminne Foreslått område/objekt 0-2,5 km 2,5-11 km visuell Vernet vassdrag - Nedbørsfelt - - * Det er i hovedsak for naturreservater med viktig fugleliv det vil være konflikt med vindkraft utenfor vernet. Reservater der fugl er nevnt som verneformål er derfor trukket ut og gitt en avtagende konfliktavstand. For andre naturreservater er det satt ingen konflikt utenfor selve verneområdet. ** Konflikt utenfor foreslått verna område vil avhenge av hva slags verneformsom er planlagt og verdier i området. Grensene gjelder for henholdsvis: planlagt naturreservat /ukjent verneform/nasjonalpark og landskapsvernområde 5.9 Kart over områder med konflikt mellom vern og vindkraft Under følger kart som illustrerer områder der vindkraft potensielt vil være konflikt med verneverdier i Nordland fylke (figur 7, figur 8 og figur 9). Kartene er utarbeidet på bakgrunn av dataene i tabell 5.1. Flere steder er det overlappende konflikter, og her vil det høyeste konfliktnivået i området vises på kartet (dersom det er liten konflikt med et verneområde og stor konflikt med et annet, vil det markeres som stor konflikt på konfliktkartet). For å regne ut konfliktavstand fra naturreservater med fugleliv måtte digitale data oversendt fra fylkesmannen i Nordland benyttes (Sveinung B. Råheim, pers. medd.). Dette fordi slik informasjon om hvert enkelt naturreservat ikke kan lastes ned fra naturbase. Alle reservater der fugl var nevnt spesifikt i verneformålet ble trukket ut. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det kan være fugleverdier i naturreservater uten at det stod spesifikt i verneformålet (f.eks ved at formålet var dyreliv, ikke fugl spesifikt). Det er derfor mulig at enkelte reservater som skulle hatt en konfliktbuffer rundt seg ikke har fått det. 23

26 Figur 7: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i nordlige del av Nordland fylke. 24

27 Figur 8: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i midtre del av Nordland fylke. 25

28 6 Figur 9: kart som viser potensiell konflikt mellom verdier knyttet til verna områder/objekt og vindkraft i sørlige del av Nordland fylke. 26

29 Oppsummering Tabell 6.1 viser oppsummering av verdivurdering, datakvalitet og konfliktvurdering for de ulike områdene omfattet av vern (områder utenfor vernegrensene er ikke inkludert her). Tabell 6.1: Oppsumerende tabell over verdi, datagrunnlag og konflikt for områder omfattet av ulike former for vern. Vernetema Verdi Datagrunnlag Konflikt Stor Middels Liten 0 til 3 0 til 3 Unesco verdensarv x 3 3 Unesco verdensarv buffer x 3 3 Unesco under planlegging x 2 3 Ramsar x 3 3 Nasjonalparker x 3 3 Naturreservater x 3 3 Landskapsvernområder x 3 3 dyrefredningsområder/dyrelivsfredning x 3 3 Naturminner x 3 3 Foreslåtte naturvernområder x 2 3 Vedtaksfreda Kulturminner x 3 3 Foreslåtte freda kulturminner x 2 3 Vernet vassdrag x

30 7 Referanser Muntlige kilder/brev Arne Follestad. Forsker terrestrisk avdeling NINA. Forespurt om opplysninger rundt vindkrafts påvirkning på havørn. Astrid Voksø. Senioringeniør ved seksjon for geoinformasjon, NVE. Oversendt digitale kartdata for verna vassdrag fra NVE. Gaute Sønstebø. Seniorrådgiver ved nasjonalparkseksjonen, DN. Forespurt om informasjon rundt verdensatvområder i Nordland. Geir Davidsen. Rådgiver ved kultur- og miljøavdlingen, Nordland Fylkeskommune. Forespurt om informasjon rundt freda kulturminner. Jon Arne Eie. NVE. Forespurt om informasjon rundt verna vassdrag. Sverinung B. Råheim. Seniorrådgiver miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Nordland. Forespurt om informasjon rundt naturvernområder. Øystein Størkersen. Seniorrådgiver ved seksjon for biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap, DN. Forespurt om informasjon rundt ramsarområder i Nordland. Litteratur Bevanger, K., Clausen, S., Dahl, E. L., Flagstad, Ø., Follestad, A., Gjershaug, J. O., Halley, D., Hanssen, F., Hoel, P. L., Jacobsen, K.-o., Johnsen, L., May, R., Nygård, T., Pedersen, H. C., Reitan, O., Steinheim, Y. og Vang, R., Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway. Progress Report NINA Report 409. Drewitt, A. L. og Langston, R. H. W., Assessing the impacts of wind farms on birds. Ibis: 148, Follestad, A., Flagstad, Ø., Nygård, T., Reitan, O. og Schulze, J., Vindkraft og fugl på Smøla NINA rapport 248. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Veileder for regionale planer for vindkraft høringsutkast. Naturvardsverket, Vindkraftens Miljöpåverkan. Resultat från forskning inom kunskapsprogrammet Vindval. Nordland Fylkeskommune, Fylkesrådsak 115/07 Fastsettelse av planprogram for Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland, Møtedato: Nordland Fylkeskommune. Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland. Høring forslag til planprogram NVE, Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder NVE, Riksantikvaren, DN, Vindkraft og miljø en erfaringsgjennomgang. Rapport fra et utredningsprosjekt. Mai Petersen, I. K., Christensen, T. K., Kahlert, J. Desholm, M. og Fox, A. D., Final results of bird studies at the offshore wind farms at Nysted and Horns Rev, Denmark. NERI Report. Selfors, A. og Sannem, S Vindkraft en generell innføring. NVE Rapport Databaser/nettsteder DN - Naturbase: DN - naturvernområder: DN - verdensarv: Lovdata: 28

31 Miljøstatus i Norge - verdensarv: Ramsarkonvensjonen: Riksantikvaren - Askeladden: UNESCO - verdensarv: Vegaøyan verdensarvområde: Miljøstatus i Norge Ramsar: Ramsaromrader-/ 29