KLARER IKKE HANKE INN ALLE

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Vår store mor Fotoreportasje 24 Skole på sjøen Frisonen 29 Bandmusikere Realfagskonkurranse 22 En dag vi vil huske for livet OKTOBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Oppfølgingstjenesten KLARER IKKE HANKE INN ALLE

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør oktober 2011 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist 12 Hovedsaken: frafall Før satt Christopher hjemme og spilte dataspill. nå stortrives han i jobben i teie kirkes barnehage i tønsberg, takket være oppfølgingstjenesten. Men i norge var det per juni 7051 ungdommer oppfølgingstjenesten ikke har greid å få kontakt med. Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen I Dumpa barnehage i Oslo blir det ikke stille etter at barna er hentet. Da finner de ansatte fram både tuba og trommer og andre instrumenter. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Innhold Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ane Alvik Markedskonsulent/ korrekturleser aa@utdanningsnytt.no Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Ut i verden 11 Temasaken 12 Kort og godt 18 Aktuelt 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Friminutt 28 Frisonen 29 Aktuelt 30 Bokomtaler 32 Innspill 34 Dilemma 39 Debatt 40 Rett på sak 45 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Minneord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Anne B. Ragde velger seg «frøken» Inger Sivertsen ved Berg skole i Trondheim: - Hun skapte god stemning mellom oss barna, kunne alt, ga oss trygghet, snakket lavt og kjeftet aldri. 2 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 Fotoreportasjen Som elev ved Soon Sjøskole i akershus lar rebecca Zehn Kristiansen seg heises opp i masta allerede første dag ombord på hardangerkutteren M/S Hausten. 22 Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2010: issn: Design Itera Gazette Trykk Aktietrykkeriet abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon forsidebildet Alle fylker har oppfølgingstjeneste som skal finne og hjelpe ungdom som ikke går på skole og ikke har jobb. Det er imidlertid store forskjeller mellom hvor godt fylkene lykkes i dette arbeidet. foto Erik M. Sundt Det nye solidaritetsalternativet Det er fortsatt mange måneder igjen til hovedtariffoppgjøret til våren, men allerede nå er det blitt et viktig tema. Både arbeidstakerorganisasjonene og organisasjonene på motsatt side har startet forberedelsene, og prosenter og tall har svirret rundt en stund. På landsmøtet til Fellesforbundet forrige uke kom statsminister Jens Stoltenberg med et klart signal til dem som måtte ha store forventninger til det kommende oppgjøret: Demp dem! For den økonomiske situasjonen ute i Europa tilsier at det må bli et moderat oppgjør, både for industriarbeidere og oss andre, mener statsministeren. På 1990-tallet ble det snakket mye om solidaritetsalternativet, i særlig grad ble det trukket fram av ledelsen i LO og Arbeiderpartiet. Daværende LO-leder Yngve Hågensen kalte det kollektiv fornuft. Den fornuften gjorde det ifølge tilhengerne mulig å få til reallønnsvekst med relativt små nominelle lønnstillegg samtidig som konkurranseevnen ble styrket. For mange tilsatte i offentlig sektor, blant andre lærere og førskolelærere, ble det nok mer sett på som en hindring i kampen for å få gjennomslag for rettferdige og nødvendige lønnskrav. Først på slutten av 1990-tallet begynte det å løsne igjen. Hovedpoenget til statsministeren er at den økonomiske krisen også kommer til å få følger i Norge. Til dem som mener at regjeringens økonomiske opplegg er kjedelig eller pregløst, anbefalte han en tur til Hellas. Der er det som kjent mer enn nok av spenning for tiden. Ingen må et øyeblikk innbille seg at dette ikke rammer oss. Vi vil merke følgene av et nytt tilbakeslag. Halvparten av det Norge produserer, selges utenlands, sa Stoltenberg til delegatene på Fellesforbundets landsmøte. Vi kjenner ingen som ikke ser at den økonomiske krisen i store deler av Europa og mange andre land vil få konsekvenser her. Selv om vi har olje, gass og laks og penger på bok, lever vi ikke i en isolert og totalt beskyttet del av verden. Når det blir trukket fram store ord som solidaritet, er det likevel mange som stopper opp og spør: Solidaritet med hvem? Altfor ofte er det de som har lite fra før som må betale mesteparten av regningen gjennom nedskjæringer og lønnsfrys- eller kutt. Det må ikke få skje her i landet, aller minst med en rød-grønn regjering ved roret. På noen områder er det også viktig å satse, spesielt i nedgangstider. Vi trenger ikke si noe mer om hvilket område vi tenker mest på. Plattform-premie Fire elever fra videregående skole vant Statoils realfagskonkurranse: helikoptertur til og omvisning på Statfjord A. leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

4 Aktuelt dronning sonjas skolepris 2011 til Moss Malakoff videregående skole i Moss har utviklet et omfattende opplærings- og støtteprogram for en mangfoldig ungdomsgruppe. De vinner derfor Dronning Sonjas skolepris Prisen deles hvert år ut til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Frafall Har ikke tilbud til ungdommene «Flere ansatte hadde funnet ut at det var nytteløst å ringe ungdommene på dagtid. Det var på kvelden de var våkne og tok mobilen.» Halvdan Haugsbakken, forsker oppfølgingstjenesten finner og snakker med ungdom som faller ut av videregående skole, men har ikke så mye å tilby dem, viser en sintef-rapport. tekst Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no I flere tilfeller må ungdommene selv finne seg praksisplass, viser rapporten «På vei mot framtida men i ulik fart?» Oppfølgingstjenesten har ikke endret seg mye fra 2004, sier forsker Halvdan Haugsbakken. Han har samlet inn informasjon fra oppfølgingstjenesten og er én av seks forskere bak Sintef-rapporten. På et punkt har OT endret seg. I 2004 hadde 60 prosent av fylkene egne tilbud til ungdom som falt ut av videregående skole. I 2009 hadde bare 36 prosent egne tilbud. Oppfølgingstjenesten gjør det de skal når det gjelder å forsøke å få tak i ungdommene og kalle dem inn til en samtale. Ressursene de har til å sette inn overfor ungdommene, er imidlertid marginale, sier forsker Halvdan Haugsbakken. I enkelte fylker jobber folk i oppfølgingstjenesten som har gode kontakter i det lokale næringslivet, og som klarer å skaffe ungdommer ett års praksisplass i en bedrift. I mange fylker samarbeidet OT godt med Nav, men ikke i alle. Der OT ikke har noe tilbud til de Til tross for et sterkere søkelys på frafall har oppfølgingstjenesten ikke fått flere ressurser de siste fem årene. ill. -/arkivfoto: tom-egil Jensen unge, baserer de seg på Nav. Det fungerer ikke like bra i alle fylker. Selv om OT følger opp en ungdom, er Nav en selvbetjeningsbedrift, og i mange tilfeller blir det opp til ungdommen selv å skaffe seg praksisplass, sier Haugsbakken. Antall ansatte Rapporten viser forskjeller i antall ansatte i OT. Da tallene ble samlet inn i 2009, varierte antall ansatte fra 4 til 22. Også da toppet Vestfold statistikken, og i dag har fylket nesten dobbelt så mange ansatte. Det er imidlertid ikke situasjonen i resten av landet. Til tross for et økende fokus på frafall har OT ikke fått flere ressurser de siste fem årene. En rapport fra 1998 avslører at det nesten ikke har vært noen økning i ressursene siden den gangen heller. Der hvor man ser man endringer i ressurssituasjonen fra 1998, er de ikke store, sier Haugsbakken. Tabellene antyder at for de fylkene som har fått flere ressurser siden 1998, ligger disse på om lag én til to hele stillinger. Skoletjeneste Rapporten viser også store forskjeller i hvordan fylkene bruker og organiserer OT. Forskerne fant to hovedmodeller for tjenesten. Enten har OT tett kontakt med skolen og rådgivningstjenesten, eller de knytter seg tett til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Tre fylker har til og med felles leder for OT og PPT. Arbeidsinstruksen for OT er klar, men fylkene har lokal frihet til å organisere tjenesten slik de synes den fungerer best, sier Haugsbakken. Sintef fant også store forskjeller i hvor godt OT lyktes i å få tak i ungdommene i målgruppa. OT-ansatte oppgir at det er vanskelig å få kontakt fordi ungdommene bytter bosted ofte, skifter mobilnumre eller ikke ønsker kontakt. Flere ansatte hadde funnet ut at det var nytteløst å ringe ungdommene på dagtid. Det var på kvelden de var våkne og tok mobilen, sier Haugsbakken. Se også side 12 til 17 «På vei mot framtida - men i ulik fart?» Sintef-rapporten formidler resultatene av en evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdanningsog yrkesrådgivning i skolen og oppfølgingstjenesten. De seks forskerne forsøker å svare på i hvilken grad veiledning bidrar til at elevene trives i skolen, opplever mestring og læring samt tar gode utdannelses- og yrkesvalg. 4 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

5 Lær om vurdering på nettet En nettside for den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» skal bistå lærere som vil lære mer om hvordan underveisvurdering kan fremme læring, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. fraråder bruk av gulvteppe Helsedirektoratet gjentar frarådingen om å bruke gulvtepper i skoler og barnehager i et brev til landets kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet har mottatt bekymringsmeldinger fra miljørettet helsevern i kommunene om teppebruk i institusjonene. Tar grep i ungdomsskolen Øker innsats mot frafall Vi må holde orden i eget hus, sa finansminister sigbjørn Johnsen da han la fram forslag til statsbudsjett. Regjeringen vil imidlertid øke innsatsen for å hindre frafall i videregående gjennom tiltak på ungdomstrinnet. tekst og foto Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Vår ungdom er framtidas arbeidskraft. Da er det viktig å få ungdom til å gjennomføre videregående skole, derfor øker vi innsatsen for å hindre frafall gjennom å styrke tiltak på ungdomstrinnet, sa Johnsen i sin tale om statsbudsjettet for 2012 til Stortinget. Varierte valgfag Han varslet mer praktiske og varierte valgfag for å fange opp flere elever. I budsjettet bevilges også ytterligere 20 millioner kroner til «Ny giv», en satsing som skal redusere frafall i videregående skole. Finansministeren snakket også om at finansieringsansvaret for barnehagesektoren nå er overført til kommunene: Det understreker kommunenes viktige ansvar for velferden, sa han. Toåringer får ikke lenger kontantstøtte Maksimumsprisen i barnehagen videreføres uendret. Kontantstøtten for toåringer avvikles, mens støtten for barn mellom 13 og 18 måneder økes fra 3303 kroner til 5000 kroner. På et pressemøte i KS tidligere i uken sa Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, at de var spente på hvordan avviklingen av kontantstøtten til toåringer vil virke på barnehagene. Etterspørselen etter plasser vil da stige ytterligere. All sunn fornuft tilsier at en beregner dette i statsbudsjettet, sånn at det kompenseres, sa Eide. strid om barnehageplasser kuttet i kontantstøtte til toåringer gir et behov for nye barnehageplasser, mener Utdanningsforbundet og ks. feil, sier kunnskapsdepartementet. Striden består i om 80 prosent eller 29 prosent av toåringene ender opp i barnehagen etter at kontantstøtten fjernes for disse. I statsbudsjettet har regjeringen satt av 92 millioner kroner til 1160 nye barnehageplasser. En undersøkelse vi har gjort, viser at 29 prosent av foreldrene til toåringene sier de ønsker seg barnehageplass, det vil si 3130 plasser, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Siden kontantstøtten økes for ettåringene, vil flere foreldre til disse velge kontantstøtte. Når det korrigeres for det, trengs 1160 nye barnehageplasser, ifølge KD. Ifølge Statistisk sentralbyrå får vi neste år toåringer. Skal av disse ha et håp om barnehageplass, er 1160 nye plasser en dråpe i havet, sier leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet til Utdanning. Etter at Sigbjørn Johnsen hadde lagt frem statsbudsjettet, gikk debatten om det egentlig var så stramt som finansministeren ville ha det til. Ifølge Dagsavisen har Utdanningsforbundet regnet med at 80 prosent av foreldrene til toåringene som mister støtten, velger barnehageplass. De har også trukket fra ettåringene man regner med vil motta kontantstøtte etter at den ble økt. Vi venter minst 700 millioner kroner ekstra til nye plasser i revidert statsbudsjett 2012, sier Bjerkestrand i en pressemelding. KS frykter at regjeringen nå velter kostnader over på kommunene som disse ikke får kompensasjon for. Kort om forslag til statsbudsjett for 2012 Realvekst i kommunenes samlede inntekter: 5 mrd. kroner Realvekst i kommunenes frie inntekter: 3,75 mrd. kroner 67 mill. kroner til innføring av valgfag på 8. trinn høsten mill. kroner til ungdomstrinnet mot frafall i videregående opplæring 2600 nye studieplasser i høyere utdanning nye studentboliger Nominell videreføring av foreldrebetaling for barnehageplass økt rammetilskudd: 383 mill. kroner Økt bevilgning til Åpen arena for fremragende forskning på 100 mill. kroner. Kilde: Statsbudsjettet.no 5 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

6 Aktuelt Mange barn har problemer med språk, hørsel, syn eller motorikk ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet sier foreldre til fire av ti femåringer at barna deres har problemer med språk, syn, hørsel, motorikk, utvikling og vansker som umodenhet og lav vekt ved fødsel, skriver vårt Land. Statsbudsjettet Mer praksis øker utgiftene i løpet av en femårsperiode vil lærerutdanningen ha økt sine årlige bevilgninger med rundt 160 millioner kroner. Bedre integrert praksis i utdanningen koster, sier tora aasland. tekst Jørgen Jelstad Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, presenterte 6. oktober deler av statsbudsjettet i Kunnskapsdepartementet i Oslo. Regjeringen viderefører kvalitetsutviklingen i lærerutdanningene. Det innebærer 4 millioner kroner til utvikling av nye rammeplaner som særlig er rettet mot trinn, og en økning av grunnbevilgningen på 28 millioner kroner. I det budsjettet vi er inne i nå, endret vi kategoriplasseringen for studenter som er i lærerutdanning, slik at de kommer inn i en høyere kategori. Det betyr at institusjonene får mer penger for hver lærerstudent de har, sier Aasland. Dette videreføres, og økningen beregnes å bli større og større i løpet av fem år. Til slutt vil lærerutdanningene ha fått rundt 160 millioner kroner mer i året enn før omleggingen. Aasland lovet også at det i overskuelig framtid ikke blir noen studieavgift i Norge. Mange land innfører studieavgift i lys av den økonomiske krisen. Vi skal ha gratis høyere utdanning i Norge, sier Aasland. Når det gjaldt forskning, var statsråden fornøyd med årets statsbudsjett. I et stramt statsbudsjett har regjeringen sikret en realvekst i forskningen, sier hun. Nedleggingen av Forskningsfondet grunnet lav rente fikk oppmerksomhet i media, men Aasland sier at fondet hadde utspilt sin rolle. Statsråd Tora Aasland lovet også at det i overskuelig framtid ikke blir noen studieavgift i norge. Foto JØRGen JeLSTAD Vi måtte gjøre noe for å skaffe mer forutsigbarhet i forskningsfinansieringen, sa hun. Vil ha tydeligere satsing på lærerne Mimi Bjerkestrand etterlyser en tydeligere satsing på personalet i skoler og barnehager. Hun vil også ha flere barnehageplasser og økt satsing på ungdomstrinnet. tekst Marianne Ruud I valgkampen snakket alle politikerne om å satse på lærerne som viktigste innsatsfaktor for en god skole. Vi ser altfor lite til dette i det foreslåtte statsbudsjettet for neste år, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, til Utdanning. Økt lærertetthet er ifølge Utdanningsforbundet det tiltaket som står øverst på lærernes ønskeliste. Regjeringen har nå valgt å sende på høring et forslag til valg av finansieringsmodell. Hva er din kommentar til det? At et forslag til finansieringsmodell skulle sendes på høring, var ventet. Vi er enige i at en lovendring som regulerer lærertettheten, er avgjørende, men arbeidet har tatt for lang tid, sier Bjerkestrand. Vi er veldig fornøyde med at regjeringen satser på etter- og videreutdanning gjennom at avtalen partene inngikk om dette, videreføres på samme nivå. Undersøkelser har imidlertid vist store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvem som får kommunal støtte til videreutdanning. En større statlig andel av finansieringen har vært foreslått, men ikke i forslaget til statsbudsjett Hva mener du om dette? I slutten av oktober skal partene diskutere disse finansieringsproblemene. Vi er inne i en god dialog som skal føre til at midlene kan utnyttes bedre enn i dag, sier Bjerkestrand. Hun er misfornøyd med summen på 67 millioner kroner til nye valgfag på ungdomstrinnet og mener ung- 6 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

7 endret og bedret forsikringsvilkårene Utdanningsforbundet har endret og forbedret vilkårene for utbetaling av uføreforsikringen. Også grunnforsikringen er endret, opplyser medlemsservice i Utdanningsforbundet til Utdanning. Fjerner rangeringslister Fra 10. oktober fjerner den danske barne- og undervisningsministeren, Christine Antorini, listene over skolene med de flinkeste og de dårligste elevene fra departementets nettsted, ifølge avisa Politiken. Karakterene blir fortsatt tilgjengelige, men ikke rangert. Statsbudsjettet Med et lærer-rikt mål kristin Halvorsen står fast ved at hun vil ha på plass en lovendring som sikrer en norm for økt lærertetthet, selv om dette ikke er en post i forslaget til neste års statsbudsjett. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lovfestet norm for flere lærere per elev som mål. ill.-/arkivfoto Anne L. FLAviK domstrinnssatsingen i stortingsmeldingen er underfinansiert. Beløpet er en tredjedel av hva som trengs. Det vil mangle penger til for eksempel utstyr, ekskursjoner og undervisning på andre læringsarenaer, understreker Bjerkestrand. Hun synes også det gjøres for lite for å bedre lærernes arbeidssituasjon på ungdomstrinnet. Det hun er mest fornøyd med i budsjettet, er fortsatt satsing på å forebygge frafall i videregående skole samt videreføring av rentekompensasjonsordningen som sikrer midler til oppussing av skolebygg. Det ligger ikke inne nok midler til kompetanseheving for personalet i barnehagene, sier hun. Når det gjelder likebehandling av finansiering for private og kommunale barnehageplasser, mener Bjerkestrand at opptrappingen til 92 prosent for de private barnehagene er som ventet: Målet er 100 prosent før 2014, men med et stramt budsjett var dette en rimelig prioritering for neste års budsjett. tekst Marianne Ruud Målet om en lovfestet norm for lærertetthet står fast. Både Utdanningsforbundet og jeg er opptatt av at dette må på plass. Men først må vi få svar på høringen om lærertetthet i grunnskolen som ble sendt ut 6. oktober med frist i januar 2012, understreker kunnskapsministeren. I valgkampen snakket alle partiene om å satse på lærerne som viktigste innsatsfaktor for å få til en god skole. Utdanningsforbundet synes ikke det gjenspeiles i budsjettforslaget. Hva er din kommentar til det? Vi viderefører avtalen om etterog videreutdanningsstrategi som Utdanningsforbundet er part i, på det økonomiske nivået som partene er blitt enige om. Strategien inngår som en viktig del av ungdomstrinnssatsingen og satsingen for å hindre frafall i videregående opplæring, sier Halvorsen. Satser på etter- og videreutdanning Mange kommuner følger ikke opp sin del av finansieringen, slik at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder antall lærere som deltar i ordningen. Hva gjør dere med det? Partene har en konstruktiv dialog om finansieringsmodellen, og finner vi fram til en ny fordelingsnøkkel, kan vi diskutere ambisjonsnivået på bevilgningene i framtidige budsjetter, sier Kristin Halvorsen, som bekrefter at det skal være et møte mellom partene om avtalen i slutten av oktober. Ungdomstrinnstiltakene ikke underfinansiert Utdanningsforbundet kritiserer tiltakene i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. De hevder at 67 millioner kroner til valgfag er en tredjedel av hva som trengs. Hva sier du til det? Jeg er totalt uenig i at tiltakene er underfinansiert. Når det gjelder omdisponering av lærertimer til valgfagstimene, vil Utdanningsforbundet ha finansiert valgfagstimene med ekstra midler. I dag har vi ikke nok lærere til å gjennomføre det, sier kunnskapsministeren og legger til: Modellen vi har valgt, var eneste mulige for å få på plass finansiering av både valgfag og økt lærertetthet. Les mer: utdanningsnytt.no 7 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

8 Aktuelt nei til norm for lærertetthet regjeringen har sendt ut på høring forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Hensikten er å lovfeste en norm for lærertetthet i grunnskolen. Det er arbeidsgiversiden KS imot. KS er prinsipielt imot den slags detaljert inngripen i kommunenes muligheter til å organisere undervisningen, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide til Kommunal rapport. Ungdomstrinnsmeldingen Full av selvfølgeligheter en flom av ord. et språklig spill der oppnåelse og bevaring av makt er det primære mål. Lærerne merker fort at orda ikke er til å stole på. tekst Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Egil Børre Johnsen har anmeldt Stortingsmelding 22 «Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomsskoletrinnet» i tidsskriftet Prosa og slakter den. En spraglete ansamling av selvfølgeligheter, gjentagelser og tidvis inkonsekvenser. En uoverskuelighet av hel- og halvklare forbedringselementer, skriver han. Egil Børre Johnsen er lektor og forfatter av en rekke fagbøker om norsk språk, litteratur og skole. Han blir lei seg av å lese meldingen til tross for at det er en «sakprosaisk høysang til fremskrittet». Årsaken er at det i denne meldingen, som i mange andre meldinger, skapes en falsk overbevisning om at noe skjer. Det fins liksom alltid ord som kan ordne opp. Det brukes så mange vassjuke ord at menigmann mister troen på språket og på dem som bruker det, framholder Johnsen. Han eksemplifiserer ordbruken: Strukturfunksjon, gjennomføringsstrategi, lesestrategiskolering, reformimplementering, refleksjonsverktøy, ståstedsanalyse, konsensuspunkter, forklaringskraft, prøvebank, innfasing og organisasjonsbygging. Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet får det glatte lag i en anmeldelse i tidsskriftet Prosa. foto INgEr StENVOLL Det er gjort grundig rede for tilstanden på ungdomstrinnet med henvisning til to hundre titler om temaet samt tabeller, faktarammer etc. Men hvorfor er siste kapittel, «Økonomiske og administrative konsekvenser» på under én side? spør han og harselerer over at det er anslått en totalkostnad for innføring av valgfag på 470 millioner kroner over tre år. Norge har nesten 1200 skoler med ungdomstrinn. Enhver kan regne seg til at her skal det spinkes og spares ikke på ord, men på kroner. Johnsen mener meldingen kan ses på som en mellomting mellom utopi og propaganda. «Den som ønsker fornyelse, må bekjempe sjangeren. I stedet må vi få en statsråd med personlig klasseromserfaring som voksen, en statsråd som i tillegg er klok nok til å ta fatt på fundamentale problemstillinger», skriver han. Hele anmeldelsen står på nettsidene til tidsskriftet Prosa. Ugjennomførbar melding dilemmaet med Ungdomstrinnsmeldingen er om alle de gode intensjonene som står der, og som alle er enige i, lar seg realisere. Kommunene er ikke alltid villige til eller i stand til å gjennomføre dem, sier professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda. Haug er medlem av Statens råd for likestilling av funksjonshemmete, som har kommet med innspill til meldingen. Han understreker at rådet er bejaende til meldingen og til de gode tiltakene som foreslås der. Men det er vanskelig å se sammenhengen mellom tiltakene som foreslås, og ressursene som er satt inn. Når rådet påpeker at vi er kritiske til hvordan kommunene forvalter seg sjøl, og at de ikke alltid gjennomfører tiltak i tråd med intensjoner og regelverk, kommer vi borti et politisk minefelt, sier Haug. Valgfag er underfinansiert Valgfagsordningen som skal innføres høsten 2012, er underfinansiert med 100 millioner kroner. Spørsmålet er om ordningen vil bli innfridd med den finansieringen som det er lagt opp til, sier sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Han sier at Utdanningsforbundet er positivt til hovedretningen og intensjonen med meldingen, men kritisk til mangelen på finansiering som følger med de gode tiltakene. Hvis det ikke bevilges mer penger, er jeg redd innføringen av valgfag vil bli mer symbolpolitikk enn realitet, sier Handal. 8 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

9 Lav lønn fører til iq-dropp En ny studie viser at mennene som har utdannet seg til lærere gjennom de siste tiårene, skåret stadig dårligere på evnetesten da de var på sesjon. Forskere ved Norges Handelshøyskole mener lav lønn har mye av skylden. Men andre forskere advarer mot å sette likhetstegn mellom IQ og gode lærere. nye brannslukningsapparater på plass Oslo kommune har fjernet samtlige CO 2 -brannslukningsapparater fra skolene i byen og erstattet dem med nye, etter at det ble funnet en feil som skapte frykt for at apparatene kunne eksplodere. 13. oktober ble flere tusen elever sendt hjem. Også i Kristiansand erstatter kommunen slike apparater. Politikk Arbeiderpartiet skal bli tydeligere i sin skolepolitikk, og ambisjonene er at læreren skal bruke tiden på å undervise, ikke på papirarbeid. ill.-/arkivfoto: INguNN B. CHrIStENSEN Papirmølla må reduseres arbeidstiden i skolen må balanseres bedre. Vi må diskutere konkret hvordan papirmølla til lærerne skal reduseres, sier aps nestleder Helga Pedersen. tekst og foto Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no skolen må snakkes opp Helga Pedersen sier framsnakking er viktig for å få flere til å ville bli lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle mellom og lærere i 2020 dersom ikke noe gjøres. En utfordring er å få hevet statusen til dem som jobber i skolen. Det gjør vi ved å snakke opp skolen, ikke ned. Det har vært tendenser til svartmaling av yrket. Vi har utfordringer i skolen, men resultatene går rett Sammen med lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, slår Pedersen et slag for skolepolitikken. Arbeiderpartiet skal bli tydeligere i sin skolepolitikk, og ambisjonene er at læreren skal bruke tiden på å undervise. Hvordan skal dere få det til? Lærere og rektorer må få redusert papirmølla. Dessuten skal alle framtidige læreplaner være nasjonale. Vi må diskutere konkret hvordan vi skal fjerne tidstyven, sier Pedersen. Det satses for lite på etter- og videreutdanning av lærere, meldes det fra landets lærerværelser. Hva med å åpne lommeboka skikkelig? I år er det ubrukte etter- og videreutdanningsmidler på budsjettet. Dette skulle være et spleiselag mellom stat og kommune. Det skal det fortsatt være, men jeg mener vi må diskutere modellen for tildeling av disse midlene, sier hun. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk ikke vei. Vi har flere lærere, og flere vil bli lærere, sier Pedersen til Utdanning. Vil ikke høyere lønn lokke flere studenter? Innholdet i skolen og lærergjerningen er like viktig som lønn. Jeg kjenner mange lærere, men de er ikke lenger i skolen. De sier det er for mye møteaktivitet, papirarbeid, læreplanarbeid og mye annet som ikke har med undervisning å gjøre. Her må vi gjøre noe, sier hun. gjennom en norm for lærertetthet i skolen, men sendte i stedet ut på høring et forslag med to alternativer: en fast norm per skole eller en fast norm per kommune. Jeg er åpen for å se på hvordan en slik norm skal fastsettes, sier Pedersen. Hvor mange elever er det forsvarlig for én lærer å ha i et klasserom? Er 25 for mange? Jeg vil ikke komme med et konkret tall. 25 kan være forsvarlig ett sted og uforsvarlig et annet. Det handler om elevsammensetning og fag. Lokale forhold spiller også inn, sier hun. Viktig at ledelsen engasjerer seg Lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, sier til Utdanning at hun setter pris på at Helga Pedersen nå engasjerer seg ekstra i skolepolitikken. Det er veldig fint at alle i ledelsen i Ap engasjerer seg i skolepolitikk. Jeg er like fornøyd når alle lokalpolitikerne gjør det. Når man skal ha et bredt engasjement rettet mot et felt, er det alltid en fordel at partiledelsen er med, sier Aasen. Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/helga Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

10 Aktuelt navn Risikopromotøren Ellen Beate Sandseter misliker lekeplasskontrollører. Nå har hun og kollegaene vunnet en prestisjetung forskningspris for en artikkel om risikofylt lek. tekst Jørgen Jelstad Foto Dronning Mauds Minne Ellen Beate Sandseter (39) Hvem Førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Aktuell Vant Best Published Paper Award EECERJ 2011 (European Early Childhood Education Research Journal) for artikkelen «The Dynamics of Early Childhood Spaces: Opportunities for Outdoor Play?». «Hvis vi fratar barna all mulighet for utfordringer og spenning i leken, er vi på ville veier.» Hva handlet den prisbelønte artikkelen om? Det var en oversiktsartikkel som innledet et spesialnummer om utendørs lek og læring. Dette er et litt nytt forskningsområde, og sjefen i tidsskriftet sa at vår artikkel hadde ligget som den mest leste i veldig lang tid. Så jeg føler vi har fått satt fokus på tematikken internasjonalt. Hvorfor er utendørs lek viktig? Innetiden er gjerne mer regulert og voksenstyrt, mens uteområder, særlig naturen selv, er en fantastisk arena for å oppleve motorisk kompetanse og mestring. Det gir mer handlingsrom for barna, men forskningen viser at dette er en type lek som er i ferd med å forsvinne. I samfunn som USA er barn, i alle fall i urbane strøk, nå på et vis koblet helt fra naturen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Forskeren og psykologen James J. Gibson. Han utviklet en teori om hvordan man tolker sine omgivelser ut fra hva slags funksjon de har for en, noe jeg har brukt i min egen forskning. Ellers er jeg fascinert av Jo Nesbø, som er så til de grader allsidig kreativ. Hvem ville du gitt straffelekse? Til alle de private lekeplasskontrollørene som driver en form for skremselspropaganda overfor barnehageeiere og lekeplasseiere. Dette har blitt en privat business hvor de lager rapporter om alt som er livsfarlig på lekeplasser, ofte steder hvor det aldri har skjedd skader. Vi må holde hodet kaldt når det kommer til sikkerhetshysteriet. Hvis vi fratar barna all mulighet for utfordringer og spenning i leken, er vi på ville veier. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg seiler og er aktiv i Trondhjem Seilforening. Jeg er også med i Den Norske Turistforening og Trondhjem Skiklub, pluss diverse forskningsnettverk. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg leser mye, så jeg rekker som regel å lese det meste av det jeg ønsker. Nå holder jeg på med «Den hemmelige historien» av Donna Tartt. Den handler om eksentriske studenter som studerer klassisk språk på et amerikansk college, ispedd litt mord og mysterier. En blanding av krim og filosofi fra collegemiljøet er selvsagt spennende for en som er innenfor «bransjen». Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? De som kjenner meg, vil antakeligvis si at jeg alltid tar opp frustrasjoner direkte med den det gjelder. Men hvis jeg ikke kan gjøre det, så trener jeg eller gjør noe fysisk. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Et bilde fra morgenen etter vi var kommet opp på hytta på fjellet og våknet til et helt hvitt snølandskap. Og så la jeg ut melding på søndag hvor jeg anbefalte magasinet Fri Flyt sin film-tour, ettersom jeg hadde vært på Oppdal og sett to av deres fantastiske skifilmer. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg er litt systemfreak. Det vil si at jeg skriver lister og liker at det er systematisk rundt meg. Mannen min vil nok si at jeg har litt tvangshandlinger mot smuler og rusk på gulvet. Jeg liker ikke at det knaser under føttene inne, så da er jeg raskt fremme med støvsugeren. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Hvis jeg kan bidra til at barn får litt bedre vilkår for utelek i fremtiden, skal jeg være godt fornøyd. 10 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

11 Ut i verden Arbeid med ord BEGYNNEROPPLÆRINGEN I MATEMATIKK NYHET!! Universitetskåring Vestkysten overtar førsteplassen Ny serie med bøker! Matematikk 1. trinn. * Mange oppgaver * Systematisk oppsett * Tallforståelse * Addisjon/subtraksjon * Mange øvelser i å skrive tall * Egen lærerveiledning * A5 format kr 50,- per bok * Bokmål og nynorsk REPETERT LESING EFFEKTIV LESEMETODE Materiell for barne- og ungdomstrinn, vgs og voksne NYHET!! Repetert lesing ABC 1. og 2. klassetrinn 20 historier + ordtrening Repetert lesing og 4. klassetrinn 20 historier + ordtrening California Institute of Technology ligger i Pasadena utenfor Los Angeles. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Repetert lesing klassetrinn 20 historier + ordtrening California Institute of Technology (Caltech) har gått helt til topps i den årlige rangeringen av verdens universiteter. Harvard University nord for New York må i år dele andreplassen. Rangeringen Times Higher Education World University Rankings utføres av informasjonsselskapet Thomson Reuters. Det er fortsatt amerikanske universiteter som dominerer lista, med sju universiteter blant de ti beste. Den største overraskelsen er at Harvard ikke lenger er nummer én, for første gang på åtte år, men deler andreplassen med Stanford. Det er nå California Institute of Technology (Caltech) som er rangert som verdens ledende universitet. Utenfor USA er det Storbritannia som har flest universiteter på topp 200, representert med 32 universiteter etterfulgt av Nederland og Tyskland med 12 hver. Canada har ni og Australia sju på lista. Når Thomson Reuters har gitt universitetene rangeringer, har de sett på 13 faktorer, blant annet en akademisk undersøkelse og 50 millioner krediteringer verden over. Den høyeste rangeringen utenfor USA og Storbritannia er ETH Zürich Swiss Federal Institute of Technology, på 15. plass. Sveits med sine 8 millioner innbyggere har tre universiteter blant de 70 beste. Italia er ikke representert på lista, mens de fleste universitetene i Frankrike og Irland faller på rankingen. Det høyest rangerte asiatiske universitetet er University of Tokyo på 30. plass. Universitetet i Oslo er rangert som nummer 181, mens Universitetet i Bergen inntar 191. plass. Se lista over de 200 beste universitetene på utdanningsnytt.no. Oppgavemiks. Artikler klassetrinn, vgs, vo 72 artikler i seks hefter Innhold m.m.: Lesing av historier/artikler, to nivå i hver serie Ordtrening av høyfrekvente ord Kopieringsoriginaler Bokmål og nynorsk Pris kr 400,- pr. hefte Dersom digital versjon ønskes, kommer mva. i tillegg. Les mer: Arbeid med ord Læremidler A/S Tlf.: sven@arbeidmedord.no 11 UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011

12 Hovedsaken FRAFALL Trenger oppfølging: finner ikke de skoleløse ungdommene 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Christopher Frost (20) tok selv kontakt med oppfølgingstjenesten. To dager etter var han i jobb. Én av fire ungdommer som var utenfor skole eller arbeidslivet i fjor, ble ikke funnet. Skogstur: Christopher Frost (20) er på skogstur med barna i Teie kirkes barnehage. Etter et halvt år foran dataskjermen på gutterommet hjalp oppfølgingstjenesten ham med å få jobb i barnehagen. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Leder av oppfølgingstjenesten i Tønsberg, Stig Morten Høihilder gjør det han kan for å finne ungdommene som er utenfor skole og arbeidsliv. Haugland, funksjonsleder for oppfølgingstjenesten i Nord- Trøndelag. Inntakskontorene får avbruddsmeldinger fra skolene og sender dem videre til oppfølgingstjenesten. Tjenesten skal finne ungdommene og forsøke å få dem tilbake på skolebenken. Det klarer de ikke alltid. Verken å finne dem eller å få dem tilbake. Før var det vanlig å sende brev. Nå ringer vi, leter i folkeregisteret, på Facebook, googler og gjør alt vi kan for å finne dem, sier leder for oppfølgingstjenesten i Tønsberg, Stig Morten Høihilder. Tilbake på skolen Vestfold er fylket med flest ansatte i oppfølgingstjenesten. I dag har de 45 ansatte. En oversikt fra 2009 viser at enkelte fylker hadde fire ansatte, mens Vestfold også da toppet lista. De ansatte skal finne og veilede ungdommene som ikke går på videregående. Det er ikke bra, verken for ungdommene selv eller for samfunnet, at de faller utenfor skolen. Hovedoppgaven er å sluse ungdommene tilbake til skolen, sier Høihilder. Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Utdanning at de er fornøyde med at ikke enda flere er ukjente. For få år siden var nemlig antall unge OT ikke kom i kontakt med, dobbelt så høyt. Ny giv, Gjennomføring i videregående opplæring, er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og prosjektet skal styrke oppfølgingstjenesten. Ny giv har fokus på både overgangen fra ungdomsskole til videregående og oppfølging av de unge som er på vei til å droppe ut, og prosjektet vil også ha bedre statistikk og oversikt over de unge som er utenfor opplæring og arbeid. De som jobber i OT, ser at det er behov for forbedringer. Vi bruker mye ressurser på å finne disse ungdommene, sier Høihilder. Skoleåret fikk oppfølgingstjenestene i fylkene ikke kontakt med 23 prosent av ungdommene de søkte etter. Det foregående skoleåret var det 30 prosent. I Nord-Trøndelag har man også planer om en mer moderne tilnærming for å få ned tallet på ukjente. Vi skal ha kontakt med Nav, helsesøstre, barnevern og andre som møter ungdommene. Og vi må bruke sosiale medier mer. Men det går en grense for hvor oppsøkende vi skal være. Vi er jo ikke forfølgingstjenesten, sier Toril Haugland. I den eldste aldersgruppa er det flest ukjente. I hele landet er andelen ukjente ungdommer 16 prosent blant unge på 16 og 17 år, 30 prosent for dem på 20 og 21 år. Christopher Frost er i den eldste gruppa og fikk hjelp i siste liten. Lykke for barnehagen I tre lange år holdt Christopher ut på skolebenken. Studiespesialisering var ikke det riktige valget for den unge gutten, men han holdt ut. For å bli russ. - Jeg er ikke glad i skole, men jeg klarte nesten å fullføre, sier Christopher. Han gikk tida ut, men bestod ikke i alle fag. De fem fagene han ikke klarte, skal han forsøke å ta opp igjen som privatist på kveldstid. Noe mer skole blir det ikke. - Jeg skal aldri på en skolebenk igjen, sier Christopher. Etter de tre årene på videregående dro Christopher i militæret. Der fikk han en ryggskade og kom hjem igjen før jul i fjor. Hjemme hadde han verken skole eller jobb å gå til. Det ble en sløv vinter, og etter sommerferien ville han ut i arbeidslivet. Teie kirkes barnehage er takknemlig for det. - Når man får tilbud om å få inn noen gutter, takker man ja. Christopher orker jo å leke med dem på en helt annen måte enn det vi voksne damene gjør, sier Tonje Elisabeth Gjølstad, leder i Teie kirkes barnehage. Å inngå kontrakt med oppfølgingstjenesten i Vestfold er enkelt. Arbeidsgiver betaler ikke lønn til den ansatte, det gjør Nav, og barnehagen kan si opp kontrakten på dagen dersom arbeidstakeren ikke fungerer i jobben. Som > «Det skal jo ikke finnes ukjente. Vi må få tak i dem.» Toril Haugland, funksjonslederen for OT i Nord-Trøndelag 15 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

15 Hovedsaken frafall Én av fire i tiltak I juni 2010 var det 7051 ungdommer som oppfølgingstjenesten ikke hadde fått kontakt med, mens det på samme tidspunkt i 2011 var 4711 ungdommer i denne kategorien. I juni 2011 var totalt 4413 ungdommer i tiltak i regi av Nav. I tillegg var 785 ungdommer i ulike former for opplæringsog praksistiltak i regi av fylkeskommunen ungdommer takket nei til hjelp fra oppfølgingstjenesten skoleåret I tillegg er det ei gruppe ungdommer som oppfølgingstjenesten ikke lykkes med å finne tilbud til, eller som takker nei til tilbudene de får. I skoleåret gjaldt dette 1093 ungdommer. Kilde: Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15. juni 2011 arbeidsgiver forplikter barnehagen seg til å gi Christopher opplæring. «Nå er jeg liksom mer med. Med i livet på en måte.» Christopher Frost Vil ikke på skolen På landsbasis har nær halvparten av ungdommene som OT prøver å få tak i, ikke engang søkt videregående skole av ungdommene i oppfølgingstjenesten slutter i løpet av skoleåret, og 4211 takket nei til plass. Å gi disse ungdommene tilbud om enda mer skole, fører ikke alltid fram. Praksisplass er mer populært, har OT i Vestfold erfart. Kontrakten som er utformet for praksisplasser, gjør det lettere for oss å si ja til å ta imot ungdommer. Når vi får sånne som Christopher, er vi veldig fornøyde, sier Gjølstad i Teie kirkes barnehage. Oppfølgingstjenesten i Vestfold har hatt stor suksess med å plassere ut ungdommer i arbeidslivet. Av alle ungdommene de kontaktet for to år siden, hadde 282 behov for tiltak gjennom OT. I fjor kontaktet OT dem igjen for å høre hva de gjorde. 87 prosent av dem var i det tjenesten definerer som «meningsfylte aktiviteter». Jobb, skole, lærekontrakt, tiltak hos Nav eller OT eller i høyere utdanning. De fleste bedrifter er positive til å få ungdommer fra oss. Og ungdommene er enda mer fornøyde. Veldig mange av dem vi tar kontakt med, har forsøkt skole og ikke fått det til å fungere. Det er vanskelig å få dem tilbake til klasserommet, men etter ett år i jobb får mange en helt annen motivasjon. De ser at de trenger litt utdannelse, sier OT-rådgiver i Tønsberg, Nils Mogensen. Regjeringa har lenge fokusert på frafallet i videregående skole og har startet blant annet prosjektet Ny giv. I en pressemelding har arbeidsministeren sagt at videregående skole er den sikreste veien til arbeid. Sultne hender: Grovbrød med smør smaker godt i skogen. Frafall er kostbart Hvis andelen av et kull som fullfører videregående opplæring, øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Det viser rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» som Senter for økonomisk forskning har gjennomført for Kunnskapsdepartementet. Forskerne finner at personer som ikke har fullført videregående opplæring, generelt klarer seg mye dårligere på arbeidsmarkedet når de er i tjueåra, enn de som har fullført. Sannsynligheten for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for dem som ikke har fullført. Det viser rapporten «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne». Den beskriver omfanget av frafall for elever som gikk ut av grunnskolen mellom 1993 og 2003 og viser de unge voksnes situasjon på arbeidsmarkedet sett i lys av om de har fullført videregående opplæring eller ikke. Hjelperen: Nils Mogensen er rådgiver i oppfølgingstjenesten i Tønsberg. Det tok ham to dager å finne jobb til Christopher. 16 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

16 Fornøyd leder: Leder i Teie kirkes barnehage er glad for å ha fått Christopher og to nye hender i arbeid. Derfor er det viktig å legge til rette for at flest mulig fullfører videregående utdanning. Særlig viktig er det å ta tak i dem som står utenfor både skole og arbeid, og hindre at disse blir stående utenfor over tid, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i en pressemelding i forbindelse med en konferanse om Ny giv. Også næringslivet er med på satsingen på ungdommene. Nils Mogensen i OT i Tønsberg får positive svar når han ber om praksisplass til ungdommene. Det er veldig mange i bedriftene som kjenner seg igjen i ungdommene. Mange har stått der selv, skoletrøtte og uten utdanning. Omsorgen for ungdommene ligger der, sier Nils Mogensen. Han har nettopp fulgt ei ung jente på jobb i en klesbutikk. - Butikksjefen der sa at hun selv hadde begynt i praksisplass der, og nå var hun altså sjef, sier Nils. Med i livet Den årlige undersøkelsen Education at a Glance viser at bare 57 prosent av unge fullførte videregående på normert tid i skoleåret Det er ti prosent under det internasjonale gjennomsnittet i fullføring på videregående skole. Det er særlig på yrkesfaglige programmer Norge har store utfordringer. Likevel klarer Norge å utdanne mange til fagbrev hvert år. Det skyldes blant annet ulike praksisordninger. Etter ett år i praksis slik Christopher er, kan man gå videre i en praksiskandidatordning som gir fagbrev. I skogen er barn og voksne i ferd med å pakke sekkene. Klokka nærmer seg to, og dagen er snart over. Tida går kjempefort. Først er det mandag, og så plutselig er det helg igjen, sier Christopher. Han har bestemt seg for at han vil fortsette å jobbe med barn, også etter at dette praksisåret er over. Han er glad han kom seg ut av gutterommet. Nå er jeg liksom mer med. Med i livet på en måte. «Ny giv» får 20 millioner til I forslag til nytt statsbudsjett vil regjeringa bevilge ytterligere 15 millioner kroner til tiltak på ungdomstrinnet som skal medvirke til lavere frafall i videregående opplæring. Regjeringen vil utvide prosjektet Ny giv til flere kommuner. Allerede på den nasjonale Ny giv-konferansen i Oslo 7. september røpet ministeren at regjeringa kommer til å satse enda mer på å få ungdom tilbake på skolen og holde dem der. På konferansen kom det fram at 2300 tiendeklassinger har fått forsterket opplæring i lesing og regning i vårsemesteret. De har fått oppfølging i overgangen til videregående skole. 650 lærere har fått skolering. Ministrene som deltok på møtet, understreket også hvor viktig det er å sikre de grunnleggende ferdighetene allerede tidlig i grunnskolen. En bør ha arbeidslivet i tankene veldig tidlig, var holdningen. Det er utrolig viktig å sikre en koordinering også på regjeringsplan mellom arbeids- og utdanningssiden, og her kan det nordiske samarbeidet også vise sin verdi, sa Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson på møtet. Rapporten «De nordiske landes indsats mod ungdomsarbejdsløsheden», som lå til grunn for debatten, er bestilt av de nordiske ministerrådene for utdanning og arbeidsliv. Lekekamerat: Kasper Haugen Solvang og Noah Solberg bruker Christopher som klatrestativ. 17 Utdanning nr. 17/21. oktober 2011

17 Hovedsaken FRAFALL Flere tusen unge slutter på videregående denne høsten. I fjor var flere enn unge utenfor opplæring og arbeid. Noen har ikke søkt videregående, andre har ikke møtt, og mange har sluttet. Høsten er høysesong for frafall. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no og Fred-Harald Nilssen FOTO Erik M. Sundt Videregående skole: Frafallstid Christopher Frost (20) deler ut brød til de femten barna som er på skogstur. De sitter på et avsagd tre. En times gåtur fra Teie kirkes barnehage i Tønsberg. Skal du ha enda en? ler Christopher mot en av de sultne fireåringene. Det er høst og fint vær, og barna leker indianer, studerer steiner og klatrer. Christopher er klatrestativ. Han er veldig populær, sier leder Tonje Elisabeth Gjølstad. Hun smiler og ser på barna som omringer den unge gutten. For noen måneder siden var ikke Christopher i skogen, omgitt av barn og trær. Han satt hjemme på rommet. Satt foran datamaskinen om natta, og sov om dagen. Jeg var hjemme et halvt år. Det er jo veldig deilig å kunne sove til ett om dagen, sier han. Men legger til: Men man kan jo ikke fortsette sånn. Og dette er bedre. Ingen skal være ukjent Ikke alle unge er like heldige som Christopher. Ungdommer som ikke søker, som takker nei eller slutter på videregående skole, blir kontaktet av oppfølgingstjenesten. Men det oppnås ikke alltid kontakt. I skoleåret klarte ikke OT å finne 4711 av de ungdommene de forsøkte å få kontakt med. Det er en fjerdedel av ungdommene i gruppa, viser en rapport fra Utdanningsdirektoratet. Oslo, Nord-Trøndelag og Finnmark har hatt minst lykke i jakten. I forrige skoleår fikk OT i de tre fylkene bare tak i litt over halvparten av ungdommene i målgruppa. I Finnmark nådde tjenesten bare ut til 39 prosent av de unge. I Nord-Trøndelag mener OT at noe av grunnen til det dårlige resultatet er registreringsrutiner. Men også arbeidsrutiner. Vi har ringt og sendt brev til ungdommene, men nå har vi gått gjennom rutinene våre. Vi har laget et bedre system for å få tak i dem, sier Toril Haugland, funksjonslederen for OT i Nord- Trøndelag. Dette fylket er registrert med 48 prosent ukjente. Det skal jo ikke finnes ukjente. Vi må få tak i dem, sier Haugland. I Oppland, Agderfylkene, Telemark og Vestfold er færre enn fem prosent ukjente. Slutter til høsten Christopher har gjennomført tre år på videregående skole. Men da han forlot skolen, var det uten papirer. Det var en del fag han ikke bestod. 20 år gammel og uten vitnemål og jobb skjønte han at han trengte hjelp. Oppfølgingstjenesten (OT) i Tønsberg ble redningen. En kamerat av meg fikk hjelp av oppfølgingstjenesten i Tønsberg. Jeg fant ut at jeg kunne prøve, jeg også. Vi hadde et møte en onsdag. To dager senere hadde jeg jobb, sier Christopher fornøyd. Barna ler mot ham. De er også fornøyde med at han fikk praksisplass i barnehagen. Oppfølgingstjenesten skal hjelpe unge som er mellom 15 og 21 år. Og nå er det travelt på kontorene rundt om i landets fylker. Høstferien blir for mange unge de første fem dagene av en lang ferie. Tall fra Vestfold viser at september er den verste frafallsmåneden. I fjor sluttet 105 elever på videregående den høstmåneden. Hordaland fylke har også tall som viser at høsten er høysesong for drop-out. Etter jul er det langt færre som faller fra. Det er før jul at ungdom når den beslutningen at dette går ikke, sier Knut Erik Gissel på inntakskontoret i Hordaland. En av grunnene til at unge slutter i september, er at de har rett på skoleplass fram til de er 21 år, men de har bare rett på tre skoleår. For ikke å bruke opp et skoleår må de som mistrives eller skjønner at de har søkt feil linje, bytte eller slutte før 1. oktober. Det er en del som slutter strategisk, og da forsvinner de nå i disse dager, sier Gissel. Flesteparten av alle som dropper ut, gjør det før jul. Den samme trenden ser man i hele landet. Det er selvsagt flere som slutter i september. De som står i fare for å slutte, velger ofte å gjøre det før oktober, sier Toril Motivert: En praksisplass har motivert Christopher Frost (20) til å ville lære mer om barne- og ungdomsarbeid. 14 UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011

18 Kort og godt «Gi en mann en fisk, og han vil spise hele dagen. Lær ham å fiske, og han vil alltid kunne spise.» Kinesisk ordtak Morsmål Huk, iskay, kimsa! I Andesfjella i Peru får quechuaindianarane undervisning på spansk. Problemet er at dei lærer lite og sluttar skulen. Dermed er det vanskeleg å kjempe seg ut av fattigdom og undertrykking. Hei Verden utdannar tospråklege lærarar og lager skulebøker på quechua. Gjennom kampanjen «Snakk så eg forstår!» inviterer skuleaksjonen Hei Verden norske elevar til å engasjere seg for at quechuaborn skal få gå på skule og lære på eit språk dei forstår. For meir informasjon sjå index.aspx Mobbing Pris til mobbeforsker 5. august mottok mobbeforskeren professor Dan Olweus 2011-prisen for Fremragende bidrag til internasjonal spredning av psykologisk kunnskap (Distinguished Contributions to the International Advancement of Psychology) av det amerikanske psykologforbundet APA. Olweus har arbeidet i 40 år ved Universitetet i Bergen og er nå tilknyttet RKBU Vest, Uni Helse, Bergen. I begrunnelsen for prisen ble det blant annet understreket at Olweus har spilt en avgjørende rolle for forandringen i synet på mobbing som har funnet sted i en rekke land i senere år, heter det i pressemeldingen fra RKBU Vest. Det endrete synet har også nedfelt seg i egen lovgivning mot mobbing i mange land, inklusive Norge, Sverige, England og USA. Regionsenter for barn og unges psykiske helse og Barnevernets utviklingssenter har nå fusjonert til RKBU Vest. Huk, iskay, kimsa, tawa, pichqa, suqta, qanchis, pusaq, isqun, chunka. Hei Verden arbeider for at born som denne jenta i Cusco skal lære å telje til ti på sitt eige språk, quechua, ikkje berre på spansk. Kjelde for tala: Wikipedia. FOTO DONKEET, WIKIMEDIA COMMONS Konkurranse 12 riskorn for hvert rette svar november kan 10.-klassinger over hele landet konkurrere om å gå til topps i kunnskapskonkurransen Freerice, som arrangeres av Verdens matvarefond. For hvert riktige svar betaler sponsorene for 12 riskorn for å avhjelpe sult i fattige land. Konkurransen skjer på Internett, og i konkurranseperioden kan deltakerne spille så mye de vil. De seks kunnskapskategoriene er: engelsk, geografi, språk, matematikk, kunst og kjemi. For mer informasjon se www. freerice.com FOTO SXC Mat og helse Fett nok? Mange kan med fordel kutte ned på fettforbruket sitt for å redusere risikoen for overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er FOTO SXC imidlertid viktig at kroppen får nok fett for å ha nok energi til å konsentrere seg om skolearbeid eller å trene på kveldstid, understrekes det i Fettskolen, et nytt undervisningsopplegg beregnet for 9. trinn. Målet er å gi elevene økt kunnskap om fett og bruk av fett i matlaging. Når elevene har jobbet seg gjennom Fettskolen, enten som undervisningshefte eller på Internett, skal de ha tilegnet seg kunnskap om fett i henhold til kompetansemålene i Læreplanen for mat og helse. Mer informasjon: fettskolen.no Skrivekonkurranse om makt og forpliktelser Amnesty International utlyser en konkurranse der barn og unge inviteres til å skrive om det de har på hjertet, under overskriften «Makt forplikter». I utlysningsteksten skriver Amnesty at norske bedrifter ikke lenger bare opererer i Norge: «De har virksomhet i Kina, USA, Nigeria og mange andre steder i verden. Bedriftene har mye makt og påvirker samfunnsutviklingen. Vi vet dessverre at bedrifter har bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og ødelagt livsgrunnlaget til tusenvis mennesker.» Amnesty viser til Nigeria hvor oljeselskaper har tjent masse på oljeutvinning. «Samtidig har omfattende oljesøl ført til mangel på rent vann og til hudsykdommer og pusteproblemer for menneskene som bor der. Er det sant at makt forplikter? Er det riktig at bedrifter kan tjene penger uten å ta ansvar for hvilke konsekvenser det har for lokalbefolkningen?» Vinnerbidraget blir trykket i desemberutgaven av tidsskriftet «Q barnekultur». Bidraget blir også lest opp på pepperkakeutstillingen Shitty Cities i Oslo i desember, som følger opp fjorårets utstilling «Slum City» som tok opp boforhold i slumbyer. Tre personer vil vinne klær fra kleskjeden Activist. Juryen består fem ungdommer, og alle under 18 år kan bidra i konkurransen. Les mer om konkurransen på amnesty.no/. 18 UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011

19 Aktuelt Lokker lærerstudenter med stipend Evenes kommune i Nordland vil ha flere lærere og lokker studenter med stipend. Pedagogstudentene er skeptiske. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Steinar Sørensen, rådmann i Evenes kommune, sier til Utdanning at studenten forplikter seg til å binde seg til ett år per kroner, maksimalt to års bindingstid. Hvorfor velger dere å gå denne veien for å få nye lærere til kommunen? Vi har en godt voksen lærerstokk, og vi vet at skolesektoren er en storbruker av AFP (avtalefestet pensjon, red.anm.). Skulle det bli et storuttak av AFP og i 100 prosent, har vi ei utfordring når vi ser på søkertilgangen til ledige stillinger, sier han. Det var under et møte i slutten av september at kommunestyret enstemmig vedtok å innføre stipendet, som gis til studenter dersom de binder seg til kommunen, skriver Harstad Tidende. Sørensen sier til Utdanning at dette handler om å kunne drive bedre personalplanlegging. Vi kobler dette til den løpende personalplanleggingen, og vi bruker stipend i den grad vi må for å sikre framtidig arbeidskraft. Konkurransesituasjonen er slik at vi må være på offensiven, sier han. Driver ikke boplikt Så mange titalls tusen kroner kan virke lokkende på ungdom i tenårene eller tidlig i tjueårene. Er det ikke feil å lokke studenter inn i ei utdanning? Nei. Når vi kobler dette opp mot den løpende personalplanleggingen, vet vi nøyaktig hvor mye AFP-avgang vi får om fire år, og dermed vil det i praksis være studenter som allerede har startet med utdanningen. Bidrar dette til at noen blir lærer, skader ikke det. Vi har uansett ikke lokket dem urettmessig, sier Sørensen. Gjelder dette kun studenter fra kommunen? Nei, det gjør det ikke. Vi er ikke opptatt med å drive med boplikt, sier Sørensen. Kommunen har ennå ikke fått noen henvendelser. Enn så lenge har det vært stille, men dette er jo fortsatt nokså nytt, sier han. Ordningen kan tidligst tre i kraft i Studentene er skeptiske Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Ida Sandholtbråten, sier til Utdanning at de er skeptiske til slike ordninger. Dette handler om å gi studenter et økonomisk tilbud i en tid hvor penger betyr mye, og tilbudet vil binde studentene over en lengre periode. Selv om vi ser behovet for tiltak for å rekruttere lærere til de nordligste kommunene, er dette ikke en ønskelig ordning, sier hun. Nordlandskommunen Evenes gir kroner i stipend per år per student som binder seg til å undervise i kommunen etter utdanning. ILL.-/ARKIVFOTO INGER STENVOLL PS-lederen sier det er først og fremst andre arbeidsvilkår og ønsker som bør ligge til grunn når man bestemmer bosted. I tillegg burde låne- og stipendordningen fra Statens lånekasse sørge for at studenter klarer seg gjennom studietiden, ikke enkelte stipendordninger som binder studenter til bosetting, sier hun. I dette tilfellet handler det om å gi støtte til studenter som allerede er i gang med studiene. Vil ikke dette være et godt tilskudd til lån og stipend når det snakkes så mye om at Lånekassen ikke bidrar nok? Det er ikke kommende arbeidsgiver som skal sørge for nok å rutte med i studietiden. Det må sørges for gjennom gunstige ordninger fra Statens lånekasse. Dette er en gulrot som kan virke fristende under studietiden, men som på lang sikt kan bære med seg større forpliktelser enn ønskelig, sier Sandholtbråten. 19 UTDANNING nr. 17/21. oktober 2011

20 Min favorittlærer Anne B. Ragde: Foto LASSE BErrE Hun fikk fram det beste i oss Hun var vår store mor, som visste best og kunne alt, sier forfatter Anne B. Ragde om favorittlæreren sin, «frøken» Sivertsen i klasse på Berg skole i Trondheim. tekst LENA OpSEtH lo@utdanningsnytt.no Ragde forteller videre at sju av jentene og flere av guttene som begynte sammen i 1. klasse, og som fremdeles bor i Trondheim, fortsatt holder kontakten og møtes jevnlig. Vi er venner for livet, sier Ragde på telefon fra hjembyen. Hun var en rolig person som skapte god stemning mellom barna. Roen smittet jo, ler Ragde. Da Ragde begynte i 1. klasse i 1964, var «frøken» Sivertsen den første autoritetspersonen hun møtte utenfor hjemmet. Slik var det for de fleste barna. De hadde ikke gått i barnehage, men vært hjemme hos mor og far. Vi gledet oss voldsomt til å begynne på skolen, til å lære tall og bokstaver. Og vi så opp til «frøken» Sivertsen. Ja, for vi kalte henne det, enda hun var gift og hadde en sønn, ler Ragde. Frøken skrev i minnebøkene deres og limte inn glansbilder. Jeg husker vi var opptatt av hvem som hadde fått glansbilde med glitter. Frøken betydde mye, kunne alt, ga oss trygghet. Hvis noen hadde sett henne i byen, snakket vi om det, lurte på hvor hva hun skulle, hvor hun hadde vært. Aldri kjeft Noe av det Ragde husker best, er roen i klasserommet. Frøken snakket lavt, kjeftet aldri. Jeg kan ikke huske at hun noen gang behøvde å heve stemmen. Når hun gikk rundt i klassen og hjalp oss, var hun utrolig omsorgsfull, hun la hånda på skulderen. Hun hentet fram det beste i oss. Og så var hun snill, legger Ragde til. Hun minnes særlig én episode. Klassen strevde med skjønnskrift og innføring med penn og blekk. Det ble mange blekkflekker som måtte tørkes forsiktig opp med trekkpapir. Frøken holdt nøye regnskap med trekkpapirbruken. Man fikk ikke nytt før det gamle var inspisert og helt oppbrukt! En gutt i klassen var forferdelig fæl til å søle. Jeg husker at «frøken» diskret låste opp skapet og ga ham et nytt trekkpapir i all stillhet. Da tenkte jeg: Det var veldig snilt av henne! Frøken løste alltid problemene i klassen på en god måte. Skjønnskrift og staving Ragde kunne i likhet med de andre i klassen verken lese eller skrive da hun begynte på skolen. Eleven Hvem Forfatter Anne Birkefeldt ragde født i Odda 3. desember Cand.philol. fra Universitetet i trondheim med hovedfag i engelsk. Debuterte som forfatter i Har levd av sitt forfatterskap siden 1988 og skrevet over 40 bøker. Lærer'n Hvem inger Sivertsen, født i trondheim 25. januar Lærer på Hitra Levanger lærerskole Lærer på Berg skole, trondheim, Sluttet som lærer da hun var Utdanning nr. 17/21. oktober 2011