RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksnr Innhold PS 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Risør vekst og utvikling (RUV) Digital partneravtale med Visit Sørlandet AS Utredninger til kommunereformen PS 5/15 Mottak av masseoverskudd fra ny gang- og sykkelvei langs fv 416 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 Tilskudd til etablering av Risør Trebåtfestival (under stiftelse) Fritak fra politiske verv - Søknad fra Inger N. Raahauge, Ap Søknad om fradeling av kommunal tilleggstomt til eiendommen gnr. 16 bnr Hjemmelshaver: Risør Kommune Kjøper: Anne Lise og Tom Solli Minnestøtta på Solsiden Lokalisering av ny videregående skole i Tvedestrand - høring Midlertidig fritak fra politiske verv - Søknad fra Pernille Anette Arndt, Fremskrittspartiet -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-93 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/118-1 Arkiv: L00 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Risør utvikling og vekst (RUV) Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre ber rådmannen opprette en 2-årig prosjektlederstilling for Risør utvikling og vekst, med mulighet for forlengelse. Stillingen evalueres etter 1 og 2 års varighet. Mandat: Prosjektet skal fremme utvikling og vekst gjennom å jobbe for økt boligbygging, evt. næringsutvikling, i hele kommunen. Arbeidet kan omfatte prosjektgjennomføring, kjøp og salg av eiendom samt utvikling av eiendommer gjennom regulering, også i samarbeid med private grunneiere. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide prosjektbeskrivelse og stillingsbeskrivelse. Stillingen finansieres gjennom prosjektgjennomføring (som del av investeringskostnadene) samt salg av regulerte områder slik: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp 10XXX Lønn 071 Enhet for planog 3010 Plan Risør utvikling og byggesak vekst (Inv) Låneopptak 181 Felles innt/utg 8800 Fin.inv 9990 Fin.inv

5 Vedlegg: 1 Ulike organisasjonsformer Kort resymé Risør bystyre har gitt rådmannen ulike oppdrag i flere vedtak som det etter rådmannens oppfatning er ønskelig å vurdere samlet. Dette gjelder følgende saker: 1. Risør Vekst 2. Klargjøring av salg av spesifiserte områder på Randvik i samsvar med ny kommuneplan 3. Arealanalyse/opparbeidelse av kyststi fra Flisvika til Randvik. Rådmannen anbefaler at det opprettes et prosjekt i regi av kommunen. Prosjektet skal bidra til å nå kommunens hovedmålsetting Vi skal vokse. Prosjektkostnadene finansieres ved prosjektgjennomføring (som del av investeringskostnadene) og ved salg av ferdig regulerte områder og eiendommer. Det anbefales også at prosjektet kan benyttes til å bistå private grunneiere med å regulere sine områder i samarbeid med kommunen. Prosjektet bør i første omgang ha en varighet på 2 år, men med mulighet for forlengelse dersom det viser seg som en vellykket arbeidsform. Saksopplysninger Det er fattet tre ulike vedtak av Bystyret i løpet av 2013 og 2014 som er bakgrunnen for at rådmannen fremmer denne saken for politisk behandling. 1. Risør vekst Risør bystyre vedtok Handlingsprogram/økonomiplan for , herunder to utredninger som rådmannen skal ha ansvar for å lage (HP/ØP Risør Vekst, jmf. bystyresak 112/13 og HP/ØP Kyststi se pkt. 3): Rådmannen gjør en enkel utredning for etablering av Risør Vekst der formålet er å sikre kapital og investeringslyst for mer boligbygging, og eventuelt næringsutvikling, særlig i distriktene i kommunen. Også andre tiltak som kan bidra til å styrke en miljø- og samfunnsnyttig boligbygging utredes. Det forutsettes at næringens erfaringer og råd tas inn i utredningsgrunnlaget. I vurderingene står det at det ikke er knyttet midler til tiltaket og at det er behov for å utrede Risør Vekst nærmere. 2. Klargjøring av salg av spesifiserte områder på Randvik i samsvar med ny kommuneplan Bystyret gjorde et enstemmig vedtak om et tilleggsforslag til saken som omhandlet salg av bebygd og ubebygd kommunal eiendom (sak 122/14, Vurdering av salg av bebygd og ubebygd kommunal eiendom, ). Rådmannen igangsetter uten ugrunnet opphold et arbeid med klargjøring av salg av Randvikområdet i forlengelsen av Flisvika (B6, B7 og B8 på arealplankartet) til boligformål. Rådmannen vurderer hvorvidt det er mest hensiktsmessig med salg av områdene uregulert eller regulert og kommer tilbake til bystyret med en sak på dette. Områdene B6, B7 og B8 er tegnet inn som framtidige boligområder i den nylig vedtatte kommuneplanen. Områdene er en utvidelse av boligområdene mellom Randvik og Flisvika, og ligger fint til i forhold til terreng, sol og utsikt, og er i nærheten av skole, butikk, kollektivakser og friområder. 3. Arealanalyse/opparbeidelse av kyststi fra Flisvika til Randvik HP/ØP Arealanalyse Leideren/Flisvika inkludert kyststi, jmf. bystyresak 55/13 (U) Det innhentes ny arealanalyse for området Leideren Flisvika ihht tidligere vedtak. Vurdering av mulighetene for universelt utformet kyststi fra Flisvika til Randvik tas inn i utredningen. -5-

6 Det ble i vurderingene anbefalt å sette av kr ,- til arbeidet i 2015 og vist til inntatt formål i ny kommuneplan samt konkludert med at det ville være nødvendig å leie inn konsulent til arbeidet. Det ble imidlertid ikke avsatt midler til utredningen i budsjettet for Det vil ventelig være omfattende investeringskostnader med realisering av kyststiprosjektet, men det mulig å søke om noe offentlig støtte. Organisasjonsformer Det er ulike måter å organisere et utviklingsprosjekt på. De fleste kommuner har dette som en del av organisasjonen, men noen kommuner oppretter kommunale foretak, andre har stiftelser eller kommunale aksjeselskap. I vedlegg 1 er det laget en oversikt over de ulike organisasjonsformene, deres fordeler og ulemper. Rådmannen foreslår at det opprettes en intern prosjektorganisering med egen prosjektleder. Prosjektkostnadene finansieres ved prosjektgjennomføring (som del av investeringskostnadene) og ved salg av ferdig regulerte områder og eiendommer. Prosjektet kan også benyttes til å bistå private grunneiere med å regulere sine områder. I forbindelse med kommuneplanen er det vedtatt en rekke nye boligområder i kommunen. Mange av grunneierne har liten/ingen erfaring med tomteutvikling, og behøver veiledning og gode råd fra kommunen. Mange trenger også konkret bistand for å realisere prosjektene sine. Dette kan eksempelvis løses ved at kommunen inngår avtaler/kontrakt med grunneier (f.eks gjennom etablering av et aksjeselskap) eller annet forpliktende samarbeid for realisering av prosjektet. Økonomi Rådmannen foreslår å etablere en prosjektstilling som lånefinansieres. Det er to inntjeningsmuligheter: 1. Salg av prosjektene. Kommunen planlegger selv prosjektene og selger dem. Kostnadene ved planleggingen finansieres gjennom salg av prosjektene. Planleggingskostnadene for de nye boligområdene ved Randvik vil finansieres når prosjektet selges. 2. Prosjektfinansiering. Kostnadene ved stillingen fordeles som en del av investeringskostnadene. Kommunen har god erfaring med dette fra andre kommunale prosjekt, hvor den ansattes arbeidstid inkluderes i investeringskostnadene, slik en ville gjort det med annet konsulentarbeid til prosjektet. Planlegging av Kyststien mellom Flisvika og Randvik må tas som en del av investeringskostnadene. Lønnsutgifter og andre utgifter må allikevel finansieres midlertidig fra disposisjonsfond før inntektene kommer. Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp 10XXX Lønn Låneopptak Kommuneplan 071 Enhet for plan- og byggesak 3010 Plan Risør utvikling og vekst (Inv) Felles innt/utg 8800 Fin.inv 9990 Fin.inv Kommuneplanens hovedmål er Vi skal vokse. Dette skal skje gjennom satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet. Alle de tre vedtakene fra Bystyret griper inn i kommuneplanens hovedmål samt satsingsområdene regional utvikling og attraktivitet. I tillegg er de relevante på ulik måte for de gjennomgående temaene folkehelse og levekår og klima og miljø. -6-

7 Formålet med Risør Vekst er bl.a. å sikre kapital og investeringslyst for mer boligbygging, og eventuelt næringsutvikling, særlig i distriktene i kommunen. Også andre tiltak som kan bidra til å styrke en miljø- og samfunnsnyttig boligbygging utredes. Dette vil være et bidrag til å nå hovedmålet og satsingsområdene attraktivitet og regional utvikling fordi det er snakk om å øke boligbyggingen og investeringen i kommunen som helhet. Boligbygging skal også skje i distriktene. Avhengig av hva man definerer som distrikt i denne sammenhengen så vil uten tvil boligbygging nær E18/Søndeled/Moen-Akland være viktig i en regional sammenheng med stor nærhet til et felles arbeidsmarked, men også boligbygging andre steder i kommunen vil være innen rekkevidde av et større arbeidsmarked. Opparbeiding av kyststi fra Flisvika til Randvik vil bidra til å øke kommunens attraktivitet både for fastboende og for turister. Dette tiltaket vil også være et positivt bidrag til økt folkehelse i form av turmuligheter for hele befolkningen i og med at den skal være universelt utformet. Kyststien kan benyttes av alle uavhengig av økonomi og vil kunne bidra til bedre levekår i form av møteplasser for alle. En bedret tilgjengelighet mellom byen og Randvik vil til en viss grad ha positiv effekt også for klima og miljø fordi det vil bli mulig å gå/sykle/trille mellom byen og stranda istedenfor å kjøre bil. Etablering av kyststi vil være positivt for utviklingsprosjekter i sentrum, spesielt for boligprosjektet i Flisvika. Utbygging av boligområdene mellom Flisvika og Randvik vil kunne gi svært attraktive boligtomter og vil kunne bidra til økt innflytting til kommunen. Boligtomtene vil være relativt sentrumsnære og ligge nær skole og barnehage hvor det er aktivitet både på dag- og kveldstid. Det er også gangavstand til sentrumsfunksjoner. Kollektivtrafikk er lokalisert relativt nær, langs fylkesveien over Viddefjell. Vurderinger Rådmannen mener de tre vedtakene henger nøye sammen og derfor bør sees i sammenheng. Rådmannen foreslår at det opprettes et internt prosjekt som får navnet Risør Utvikling og Vekst (RUV). Prosjektet skal bidra til å nå kommunens hovedmålsetting Vi skal vokse. RUV skal sørge for utvikling i kommunen på mange måter, både gjennom plan- og tomteutvikling, men også tiltak for å gjøre det mer attraktivt å bo i kommunen (eksempelvis kyststi). Ved at det opprettes en egen prosjektorganisering med prosjektleder, får kommunen en dedikert medarbeider som jobber med utviklingsprosjekter. Bortsett fra at RUV skal ha egen prosjektleder, vil RUV fungere på tilsvarende måte som Koordinerende Enhet (KE, fra 2006) og Boligkoordinerende Enhet (BKE, fra 2014). BKE ledes av rådmannen, men består i tillegg av fagpersoner fra ulike enheter. BKE har vist seg å være en effektiv og god måte å løse oppgaver innen komplekse fagområder. Ved at en utnytter den tverrfaglige kompetansen som finnes i organisasjonen, bidrar en til økt kompetanse i kommunen. Det vil være behov for å få noe bistand fra konsulent bl.a. til utarbeidelse av arealanalyse og deler av reguleringsplanleggingen. Vi ser for oss at prosjektleder jobber sammen med flere innad i kommunen, både fra Rådmannens stab, Enhet for eiendom og tekniske tjenester, Enhet for plan- og byggesak og rådmannens ledergruppe etter behov. Ved å organisere prosjektet internt, opprettholder en samtidig den politiske styringen ved at RUV må rapportere til bystyret jevnlig, i tillegg til at plansaker behandles på vanlig måte i de politiske organene. Økonomisk sett innebærer organiseringen at en muligens øker risikoen noe, spesielt sammenlignet med et aksjeselskap. For å begrense den økonomiske risikoen kan det være aktuelt å opprette aksjeselskap for enkelte prosjekt, f.eks for private boligprosjekt hvor kommunen og grunneier samarbeider. -7-

8 I sak 122/14 vedtok Bystyret at rådmannen skulle komme tilbake med en vurdering om kommuneplanområdene B6, B7 og B8 og redegjøre for om det er mest hensiktsmessig med salg av områdene uregulert eller regulert. Rådmannen mener utvikling av områdene bør være en naturlig del av RUV. Tomtene vil være veldig attraktive og ligger samtidig i et krevende landskap. Det bør foretas en arealanalyse for å sikre en god landskapstilpasning og planarbeidet vil kunne bli utfordrende fordi det dreier seg om en fortetting og bygging i områder som kan ta utsikt fra bakenforliggende eiendommer. Planarbeidet i disse områdene bør i tillegg sees i sammenheng med kyststien like nedenfor. Her vil det være gevinster å hente i form av at områdene kan analyseres og reguleres samtidig. Det er også gjennom egen regulering at kommunen får en best mulig kontroll med arbeidet. Rådmannen mener dette vil være en fordel da det er store samfunnsinteresser og mange private interesser i form av naboer inne i bildet. De ferdigregulerte områdene eller tomtene kan så selges til privat utbygging og vil da ha en mye større verdi enn om de selges uregulert, med den usikkerheten det innebærer for kjøper. Rådmannen ser for seg at man gjennom inntekter fra regulerte områder kan finansiere en prosjektlederstilling. Dette vil kunne gi muligheter for å vurdere kjøp og salg av aktuelle eiendommer for regulering, herunder tilfeller hvor private grunneiere har liten gjennomføringskraft, kapital eller kompetanse og ønsker å regulere i samarbeid med kommunen mot en fordeling av inntekter i etterkant. Det ligger f.eks. områder både på Hope/Sandnes, Moen-Akland og på Søndeled hvor dette kan være en mulighet og bidra til å gi en raskere vekst og utvikling i kommunen. Rådmannen mener RUV vil gjøre kommunen bedre rustet til å nå hovedmålet i kommuneplanen, Vi skal vokse. Prosjektet bør i første omgang ha en varighet på 2 år, men med mulighet for forlengelse dersom det viser seg som en vellykket arbeidsform. Dersom Bystyret støtter rådmannens vurdering i saken og ønsker å opprette en prosjektlederstilling for å jobbe med utvikling og vekst i kommunen, bes det om at rådmannen gis fullmakt til å utarbeide en mer detaljert prosjektbeskrivelse basert på Bystyrets tidligere vedtak som nevnt ovenfor. I tillegg må det utarbeides en stillingsbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen bør innbefatte en detaljert beskrivelse av hovedmål, delmål og hovedarbeidsområder samtidig som det må være noe rom for fleksibilitet for at arbeidet skal kunne tilpasses framdriften i prosjektet. Rådmannen foreslår følgende struktur for prosjektbeskrivelsen: Organisering: Risør utvikling og vekst (RUV) Rådmann Prosjektleder RUV Næringssjef Samfunnsplanlegger Leder plan og byggesak Leder eiendom og tekniske tjenester -8-

9 Hovedmål Bidra til å nå kommuneplanens hovedmål Vi skal vokse gjennom å drive prosjektet Risør utvikling og vekst. Delmål Jobbe for å utvikle/regulere/selge boligområder og utvikle/regulere attraktive fellesarealer og næringsarealer etter behov. Arbeidsområder (ikke uttømmende) Være ansvarlig for å utarbeide kommunale reguleringsplaner og arealanalyser Vurdere kjøp og salg av områder for regulering Bistå private grunneiere med reguleringsplaner hvor kommunen er medregulant Utvikle/regulere attraktive fellesarealer Drive informasjons- og markedsføringsarbeid utad Rådmannen ser svært positivt på å styrke kommunens utviklingsarbeid for å bidra til å nå kommunens hovedmål. Arbeidet vil være spennende for utviklingen av kommunen og regionen og det anses som viktig å beholde en slik kompetanse internt framfor å etablere eksterne selskap eller leie inn konsulenter i hver enkelt sak om regulering. Dersom det i framtida blir kommunesammenslåinger vil Risør kommunes bidrag inn i en større kommune være en styrke for regionen. Rådmannens konklusjon Det opprettes en prosjektstilling for 2 år med mulighet for forlengelse for å lede arbeidet med Risør utvikling og vekst. Stillingen finansieres gjennom prosjektfinansiering og salg av regulerte områder/eiendommer. -9-

10 Vedlegg 1: Organisering av Risør utvikling og vekst (RUV) ulike alternativ I forbindelse med denne utredningen er det sett på ulike organiseringsmodeller. 1. Forbedring av dagens organisering, opprettelse av Risør utvikling og vekst (RUV) 2. RUV som kommunalt foretak (KF) 3. RUV som stiftelse 4. RUV som aksjeselskap (AS) Det anbefales å gå videre med modell 1, det vil si opprettelsen av en intern prosjektorganisering med egen prosjektleder. Denne er omtalt i saksframstillingen. Nedenfor vil det gjøres en vurdering av fordeler og ulemper med de ulike organisasjonsformene stiftelse, aksjeselskap og kommunalt foretak. Samtlige organisasjonsformer vil innebære en bestiller-utfører-modell. 1. Kommunalt foretak (KF) Et kommunalt foretak er en organisasjon internt i kommunen. Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende enn for stiftelse og aksjeselskap. Foretaket er en del av kommunens regnskap og underlagt kontrollutvalgets ordinære ansvar for kommunen, og kommunen hefter for foretakets forpliktelser. Foretaket ledes av et eget styre med daglig leder, med vedtekter som er politisk gitt. Styret er valgt av bystyret. Etter kommuneloven 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder, men kan be om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Rådmannen har mulighet til å komme med sine synspunkter i saker som skal behandles av bystyret. Det forutsettes at oppgavene/ansvaret i stiftelsen vil være de samme som for kommunen selv (med planlegging, utviklingsprosjekt, bruk av konsulent, veiledning). Finansiering: I prinsippet skal stiftelsen være selvfinansierende, dvs at inntekter og avkastning fra investeringer og salg dekker utgiftene (inkl konsulentarbeid, lønnsutgifter, renter/avdrag osv). For mange foretak er en imidlertid periodevis avhengig av tilskudd fra kommunen for å dekke kostnadene, spesielt i de tilfellene hvor det går lang tid fra investering til salg/inntekter (tomteutvikling krever en langsiktig planleggingshorisont). Fordeler Hensikten med foretaket er å effektivisere ressursbruken i tjenesteytingen. Et foretak skaper et tydeligere og mer ryddig ansvarsforhold fordi det synliggjør ressursbruk og økonomi. Forskning viser at foretakene opplever en god balanse mellom politisk styring og frihet for styre og ledelse (IRIS 2012). Foretaket gir en mulighet for både å ivareta forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn (KS). Kommunen eier det kommunale foretaket, noe som gjør det unødvendig med virksomhetsoverdragelse med dertil overføring av arbeidsgiveransvar for de ansatte

11 Ulemper Kommunen ved politikere og administrasjon må gi slipp på noe av kontrollen mot å oppfylle målet om å gi styre og ledelse frihet til å kunne effektivisere og utvikle virksomheten. Innebærer en bestiller-utfører-funksjon som muligens kan medføre en byråkratisering og forsinkelse i utførelsen. Vanskelig å realisere fordi oppgavene som i dag utføres innen utviklingsprosjekt og planlegging er fordelt på mange enheter og personer som ikke enkelt kan flyttes over i foretaket. Konklusjon Opprettelse av kommunalt foretak anbefales ikke. Det oppleves som uheldig å fjerne utviklingsprosjekt fra den brede kommuneorganisasjonen fordi kommunen da blir en driftsorganisasjon som mister kompetanse og prosjekter innen utvikling. Det er uheldig å fjerne den politiske og administrative styringen som i dag finnes for utviklingsprosjekt. 2. Stiftelse Opprettelse av en kommunal stiftelse innebærer at stiftelsen kjøper/får overført de aktuelle områder/tomter/prosjekt fra kommunen, og forvalter disse ut fra vedtatte formål og vedtekter. Stiftelsen eier seg selv og har et eget styre med valgt leder. Styret kan bestå av politikere eller representanter valgt av bystyret. Stiftelsen er en egen juridisk enhet. Den kan ha egne ansatte, eller kjøpe tjenester fra andre. Det forutsettes at oppgavene/ansvaret i stiftelsen vil være de samme som for kommunen selv (med planlegging, utviklingsprosjekt, bruk av konsulent, veiledning). Finansiering: I prinsippet skal stiftelsen være selvfinansierende, dvs at inntekter og avkastning fra investeringer og salg dekker utgiftene (inkl konsulentarbeid, lønnsutgifter, renter/avdrag osv). Noen stiftelser er imidlertid avhengig av et årlig tilskudd fra kommunen for å dekke kostnadene, spesielt i de tilfellene hvor det går lang tid fra investering til salg/inntekter (tomteutvikling krever en langsiktig planleggingshorisont). Mange stiftelser har en stor låneportefølje som krever kommunale lånegarantier for å få gunstige lånebetingelser. Fordeler Et salg av områder til en stiftelse frigjør kommunale midler som kan brukes til kommunale investeringer og/eller nedbetaling av gjeld. Opprettelse av stiftelse kan bidra til en effektiv organisasjon for utvikling av tomter fordi en får rendyrket utviklingsperspektivet. Ulemper En stiftelse innebærer at kommunen har liten grad av eierstyring over områdene/prosjektene. Beslutninger tas av styret, som er valgt av bystyret. Bystyret utformer vedtekter og stiftelsens formål. Kommunen kan ikke styre stiftelsen, og derfor kan en heller ikke vedta prinsipper for eierstyring. Kommunen kan heller ikke hente ut midler fra stiftelsen. På grunn av at en stiftelse vil være en selvstendig juridisk enhet, må de kommunale tomtene/områdene som skal selges konkurranseutsettes. Det kan være lite tjenlig at en del av kommunens ressurser (verdier) er låst i en stiftelse som er et system uten påvirkning av kommunen direkte. Verdiene i stiftelsen og verdier som stiftelsen skaper forblir i stiftelsen, og kan ikke omdisponeres til andre formål dersom kommunen skulle ønske det

12 Kommunen kan ikke oppløse stiftelsen, ettersom kommunen ikke eier stiftelsen eller har styringsrett. Ved utskilling av virksomhet til en stiftelse vil ikke lenger kommunens lønns- og avtaleforhold gjelde for stiftelsens ansatte. Innebærer en bestiller-utfører-funksjon som muligens kan medføre en byråkratisering og forsinkelse i utførelsen. Konklusjon Opprettelse av stiftelse anbefales ikke. Det oppleves som risikofullt å selge områdene/prosjektene/tomtene til en stiftelse hvor kommunen mister styringsretten, og fordi kommunen ikke selv kan vedta å legge ned stiftelsen. 3. Aksjeselskap Et kommunalt aksjeselskap innebærer opprettelsen av et selskap hvor kommunen har 100 % av aksjene (det er ikke ønskelig med et AS hvor andre kan kjøpe aksjer fordi kommunen ønsker å ha mest mulig kontroll over områdene/prosjektene). Lov om aksjeselskap gjelder, noe som innebærer at en rekke formaliteter må være i orden og følges opp. Eiendommene overføres til aksjeselskapet, og generalforsamlingen velger styre og leder. Miste aksjekapital er kr. Selskapet er en egen juridisk enhet. Det forutsettes at oppgavene/ansvaret i stiftelsen vil være de samme som for kommunen selv (med planlegging, utviklingsprosjekt, bruk av konsulent, veiledning). Finansiering: I prinsippet skal selskapet være selvfinansierende, dvs at leieinntektene og avkastning på investeringer og salg dekker utgiftene (inkl vedlikehold, lønnsutgifter, renter/avdrag osv). For mange selskaper er en imidlertid periodevis avhengig av tilskudd fra kommunen for å dekke kostnadene, spesielt i de tilfellene hvor det går lang tid fra investering til salg/inntekter (tomteutvikling krever en langsiktig planleggingshorisont). Mange selskap har en stor låneportefølje som krever kommunale lånegarantier for å få gunstige lånebetingelser. Fordeler Et salg av områder/prosjekter/tomter til et aksjeselskap frigjør kommunale midler som kan brukes til kommunale investeringer og/eller nedbetaling av gjeld. Opprettelse av aksjeselskap kan bidra til en effektiv organisasjon for utvikling av prosjekt/planer, og det kan også være en effektiv organisasjon for kjøp/salg. Hvis kommunen har 100 % av aksjene, har kommunen full kontroll i selskapet. Hvis selskapet skal ta større investeringer og operere i et risikofylt marked, kan aksjeselskap være en god løsning fordi eierne/kommunen ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Kommunen kan legge ned aksjeselskapet hvis det er ønskelig, og alt tilbakeføres da til kommunen. Ulemper Kommunen vil miste mye av den direkte kontrollen over eiendommene, siden aksjeselskapet har eget styre og generalforsamling. Kommunen rår ikke fritt over selskapets inntekter/formue. Dersom eier ønsker å hente ut midler og bruke disse til annet formål, må det skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte (inkl skatt). Ved utskilling av virksomhet til et selskap vil ikke lenger kommunens lønns- og avtaleforhold gjelde for selskapets ansatte

13 Innebærer en bestiller-utfører-funksjon som muligens kan medføre en byråkratisering og forsinkelse i utførelsen. Konklusjon Opprettelse av aksjeselskap anbefales ikke. Det er ønskelig å opprettholde utviklingsprosjekt og kompetanse internt i kommuneorganisasjonen, noe som også gir politikere best kontroll over prosjektene

14 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/ Arkiv: U64 Saksbeh: Kamilla Solheim Dato: Digital partneravtale med Visit Sørlandet AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre inngår en digital partneravtale med Visit Sørlandet AS. Avtalen har en årlig kostnad på kr ,- eks. mva. Kostandene dekkes innenfor budsjettet til Risør Turistkontor. -14-

15 Vedlegg: 1 Tilbud om key account avtale med Visit Sørlandet AS Kort resymé Besøks- og opplevelsesnæringen er i endring. På få år har internett blitt kundens hovedkilde til informasjon og som besøksdestinasjon er det viktig at Risør er med på utviklingen som skjer innenfor digitalt vertskap. Visit Sørlandet AS har inngått en ny avtale med Innovasjon Norge AS og blir dermed partner på internettplattformen VisitNorway.com. Visit Norway har som målsetting å gi turister informasjon om hele Norge og har i dag 22 millioner årlige besøk. Visit Sørlandet tilbyr dermed landsdelens regionale og lokale reisemål mulighet til å inngå partneravtaler med Visit Sørlandet, hvor Visit Sørlandet tar ansvar for at et geografisk område er godt representert og sørger for at informasjonen er korrekt, troverdig, informativ, selgende og til enhver tid oppdatert. Saksopplysninger Visit Sørlandet AS har som en av sine hovedoppgaver å koordinere, planlegge og gjennomføre overordnet markedsføring og profilering av Sørlandet som reisemål i inn- og utland. Selskapet er et kompetansesenter i forhold til markedskunnskap, trender og digital kommunikasjon. Selskapet ble stiftet av Aust- og Vest Agder fylkeskommune høsten 2009 og fra 2011 gikk 28 av landsdelens kommuner inn på eiersiden av selskapet, deriblant Risør kommune. Til sammen eier kommunene 25 % av Visit Sørlandet AS. Etter en lengre prosess har Visit Sørlandet valgt å inngå et samarbeid med Innovasjon Norge AS og Visit Norway om felles webplattform. Alle reisemål som har vært en del av Sørlandets felles webplattform har fått tilbud om å gå over til ny løsning. I denne forbindelse har Visit Sørlandet AS utarbeidet et tilbud om digital key account, en digital partneravtale som her tilbys til Risør kommune. Per i dag har Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Kristiansand inngått slike partneravtaler med Visit Sørlandet og Arendal har signalisert at de også ønsker å inngå en slik avtale. For Risørs del har det lenge vært behov for å oppjustere dagens webplattform, i forhold til gjeldende og fremtidig teknologisk utvikling. Digital partneravtale Gjennom en partneravtale tilbyr Visit Sørlandet å ta ansvar for en webside som utgjør kommunens reiselivsside. Dette vil bli etablert i samarbeid med visitsorlandet.com innenfor webplattformen til visitnorway.com. Visit Sørlandet tar redaktøransvar og ansvar for innholdsproduksjonen, i tillegg vil Visit Sørlandet ta ansvar for viktige digitale flater ut over websiden. En partneravtale med Visit Sørlandet har som mål å bidra til å profesjonalisere og øke synligheten av Risør kommunes reiselivstilbud på nett. Risør kommune får ansvar for eierskap og generelle driftskostnader av eksisterende Tellus database, som i dag. Visit Sørlandet tar ansvar for en felles kvalitetsheving av informasjonen i basen, noe som vil skje i tett samarbeid med kommunens lokale vertskapsansvarlige, det være seg Risør Turistinformasjon eller Risør By as. Den lokale kontakten vil ha ansvar for registering av arrangement, oppdateringer av kontaktinformasjon og enkle justeringer i databasen. -15-

16 Visit Sørlandet inviterer Risør kommunes reiselivskoordinator, eller daglig leder av Risør By as, til 2-3 årlige kompetansekurs for vertskapsansvarlige i kommunene. Her vil det være fokus på markedsutvikling, digitale trender, målsetting for standard på kvalitet og prioriteringer for lokal informasjon. Ved å inngå en digital partneravtale med Visit Sørlandet, vil Risør få en dedikert ressurs i Visit Sørlandets organisasjon som får hovedansvar for å følge opp Risør kommune. I tillegg vil øvrige ressurser i Visit Sørlandet bidra i forhold til å sikre en best mulig leveranse til enhver tid, det være seg tekst, foto og andre leveranser. Økonomi Etablering, drift og utvikling av nettsider for Risør gjennom en digital partneravtale med Visit Sørlandet har en kostnad på kr ,- + mva. pr år. Etableringen og opparbeidelse av nettsiden, samt en god organisering av de andre digitale plattformene inngår i denne prisen for første driftsår Det er lagt inn en oppsigelsestid på ett år, etter dette kan Risør kommune velge å ta over det redaksjonelle ansvaret selv og betale en årlig drifts / lisensinntekt til Visit Sørlandet, eller trekke seg ut av hele samarbeidet og utvikle sin egen nettløsning. Dersom Risør kommune ønsker å overta det redaksjonelle ansvaret selv krever Visit Norway at Risør har en webredaktør i minimum 50 % stilling. Vedkommende må kurses og sertifiseres av Visit Norway for å få tilgang til å jobbe med nettsidene i denne strukturen. I dag ivaretar Risør kommune en digital vertskapsfunksjon for Gjerstad og Vegårshei. Ved å videreføre dette samarbeidet kan de årlige kostnadene til den digitale partneravtalen reduseres noe. Kommuneplan Kommuneplanen for har hovedmålet Vi skal vokse. Det er vedtatt tre satsningsområder hvor kommunen ønsker å ha spesielt fokus i kommuneplanperioden og det er kunnskap, regionalt samarbeid og attraktivitet. Under attraktivitet har kommunen satt seg to delmål, hvor det ene delmålet er Risør skal ha mer besøk. Risør skal benytte sine lokale fortrinn for å ta del i veksten innen reiselivsnæringen nasjonalt og internasjonalt. Potensialet ligger i å synliggjøre og tilgjengeliggjøre Risørs lokale fortrinn. For å være synlig og få gjestenes oppmerksomhet, både før, under og etter et besøk til Risør, er det avgjørende å være synlig på digitale og søkbare plattformer. Det blir avgjørende for Risør å delta i den digitale utviklingen på dette området. Risør kommune ønsker å øke synligheten av sine reiselivsprodukter ved å være en aktiv medspiller i Visit Sørlandet og dra nytte av kompetansen Visit Sørlandet besitter på området. Vurderinger Det er flere fordeler ved å inngå en partneravtale med Visit Sørlandet. For det første blir Risør en del av det redaksjonelle samarbeidet med Visit Norway hvor det er strenge krav til kvalitet, utvikling og oppfølging. Redaksjonshåndbok, sertifisering og kursing bidrar til kvalitetssikring av innhold på nettsidene. En annen fordel ved samarbeidet er at man er en del av Innovasjon Norge og Visit Norways portalrammeverk som er et felles publiseringssystem, hvor utviklingen av teknologi skjer i et samarbeid mellom Innovasjon Norge, som nasjonal utviklingsaktør, og Visit Sørlandet og andre -16-

17 landsdeler som inngår i samarbeidet. Det betyr at Risør blir en del av et utviklingsarbeid på et område hvor det er kostnadskrevende å være i front som liten aktør. En tredje fordel er at Visit Sørlandet gjennom en slik partneravtale får et tettere kjennskap til Risør som destinasjon. Visit Sørlandet vil være mer oppdatert på både aktiviteter og arrangementer. Ved å inngå en digital partneravtale med Visit Sørlandet vil Risør kommune beholde sitt domene og siden vil bli en integrert del av Risørs side på visitnorway.com og visitsorlandet.com. Det betyr at Risør kun får ett nettsted å oppdatere og at informasjonen derfra automatisk blir søkbart i visitnorway.com. Fordeler ved en partneravtale med Visit Sørlandet Risør får tilført digital kompetanse og ressurser Risør blir en del av en digital utvikling på nasjonalt nivå Risør oppnår topp synlighet i digitale søk Risør og bedrifter i Risør blir en integrert del av markedsarenaen Visit Norway Informasjon om Risør som destinasjon blir tilgjengelig på flere språk Kunnskapen og kjennskapen om Risør blir større hos Visit Sørlandet Det etableres et tettere samarbeid mellom Risør og Visit Sørlandet gjennom en hovedavtale, dette fører til økt oppmerksomhet om Risør og økt synlighet av Risør som destinasjon Risør må selv ta ansvar for følgende: Videreføre drifts- og kostander med Tellus databasen som benyttes i dag Ansvar for vertskapsfunksjonen som blir hovedkontakten i samarbeidet mellom Risør og Visit Sørlandet. Denne funksjonen ivaretas i dag av Risør Turistinformasjon og kan i framtiden ivaretas av personer ansatt i Risør By as. Det vil være en fordel om både Gjerstad og Vegårshei ønsker å fortsette sitt samarbeid med Risør og fortsatt være synlig på de nye nettsidene slik som eksempelvis Hægebostad har valgt å være synlig på Lyngdal sine reisemålssider. Rådmannens konklusjon Risør bystyre inngår en digital partneravtale med Visit Sørlandet AS. Avtalen har en årlig kostnad på kr ,- eks. mva. Kostandene dekkes innenfor budsjettet til Risør Turistkontor. -17-

18 Til Risør kommune Tilbud om leveranse av Key Account tjenester fra Visit Sørlandet til Risør kommune Kristiansand, 20.mai 2014 Bakgrunn Visit Sørlandet som et av sine hovedansvar å koordinere, planlegge og gjennomføre overordnet markedsføring og profilering av Sørlandet som reisemål i inn- og utland. Videre er selskapet et kompetansesenter i forhold til blant annet markedskunnskap, trender og digital kommunikasjon. Siden 2007 har landsdelen hatt en felles webplattform/løsning (først via Sørlandet Reiseliv, deretter som del av Visit Sørlandet). Det har vært behov for å gjøre oppjusteringer av felles webplattform i henhold til gjeldende og fremtiden teknologiske utvikling. Etter en lengre prosess har Visit Sørlandet valgt å inngå et samarbeid med Visit Norway om felles webplattform. Alle reisemål som har vært en del av landsdelens felles webplattform har fått tilbud om å gå over til ny løsning. I denne forbindelse har Visit Sørlandet AS utarbeidet et tilbud om digital key account leveranse som her tilbys til Risør kommune. Key Account leveranse Visit Sørlandet ønsker med dette å tilby Risør kommune en såkalt Key Account leveranse i forhold til profesjonalisering og økt synlighet av kommunens reiselivstilbud på nett, gjennom utvikling og redaksjonelt ansvar for risor.no, synlighet av Risør i søkemotorer, viktige digitale kanaler og større reiselivs- og webportaler. Visit Sørlandet tilbyr seg å ta ansvar for websider for presentering av kommunens reiselivssider. Dette vil bli etablert i samarbeid med visitsorlandet.com innenfor webplattformen til visitnorway.com. Visit Sørlandet tar redaktøransvar og ansvar for innholdsproduksjon, i tillegg til ansvar for viktige digitale flater utover websiden. Dette er nærmere beskrevet i vedlegget. -18-

19 Risør kommune har ansvar for eierskap og generell driftskostnader av eksisterende Tellus database. Visit Sørlandet vil ta ansvar for en felles kvalitetsheving av informasjonen i basen, noe som også vil skje i tett samarbeid med kommunens lokale vertskapsansvarlige. Kommunen vil ha ansvar for registering av arrangement, oppdateringer av kontaktinformasjon og enkle justeringer i basen. Visit Sørlandet vil invitere til 2-3 årlige kompetansekurs for vertskapsansvarlige i kommunen. Her vil vi ha fokus på markedsutvikling, digitale trender, målsetting for standard på kvalitet og prioriteringer for lokal informasjon. Kostnad og ressursbruk Dersom det er interesse fra Risør kommune til å benytte seg av Visit Sørlandets tjenester som skissert, vil Visit Sørlandet ha en dedikert ressurs i sin organisasjon med hovedansvar (key account ansvar) for å følge opp Risør kommune. I tillegg vil øvrige funksjoner/ressurser i Visit Sørlandet bidra i forhold til å sikre en best mulig leveranse. Key Account leveranse Risør kr , + mva pr. år* *forbehold om pris/indeksjustering. Etablering, drift og utvikling av nettsider for Risør som reisemål. Redaktør- og innholdsansvar på nettsidene. Fortløpende oppdatering og kvalitetssikring av produktoppføringer i Tellus databasen. Søkemotoroptimalisering, synlighet digitale kanaler (eks Trip Advisor, Google+ m.m.) Vedlagt finner dere en oversikt som skisserer hvilke oppgaver Visit Sørlandet gjør i dag og som kan gjøre som del av key account modellen, samt hvilke oppgaver som vil være et ansvar på lokalt nivå (kommune). Visit Sørlandet vil ha anledning til å starte opp med leveranse så snart man får en positiv tilbakemelding fra kommunen. Vi håper på en positiv tilbakemelding på vårt tilbud, og ber dere om å ta kontakt dersom dere ønsker en ytterlig presentasjon av tilbudet. Med vennlig hilsen Heidi Sørvig Daglig leder Visit Sørlandet -19-

20 Vedlegg: NÆRMERE BESKRIVELSE AV KEY ACCOUNT LEVERANSE - RISØR KOMMUNE Digital synlighet og kommunikasjon Nettsider for presentasjon av kommunens reiselivsprodukt Synlighet i søkemotorer og relevant informasjon for tilreisende er i dag avgjørende for å kunne kommunisere med eksisterende og potensielle kunder. Visit Sørlandet har inngått samarbeid med Visit Norway om felles webplattform. Visit Sørlandet vil ta ansvar for oppretting av nettsider som presenterer kommunens reiselivstilbud. Her vil vi sammen med lokal vertskapsansvarlig ta utgangspunkt i definerte spydspisser, og ha fortløpende vurderinger i forhold til hvilke reisemål og opplevelser som er viktigst for å skape trafikk og interesse for kommunen som reisemål. Det presiseres at nettsiden har som hovedmål å skape reiselyst for potensielle feriegjester gjennom blant annet en tydelig kommunikasjon av spydspissene i regionen. Nettsider vil være en del av den nasjonale portalen visitnorway.com og visitsorlandet.com. Dette vil gi økt synlighet for kommunens reiselivstilbud i nasjonal sammenheng, i tillegg til å bli en integrert del av kommunikasjonen på visitsorlandet.com. Nettplattformen visitnorway.com har i dag ca. 20 millioner årlige besøkende. En integrering i denne plattformen vil gi reiselivsnæringen i kommunen en tilstedeværelse og synlighet på en av Norges viktigste reiselivsportaler. Sosial medier Visit Sørlandet vil ta ansvar for å sikre tilstedeværelse og dialog av kommunen som reisemål i de viktigste sosiale mediekanalene for reiselivsbransjen. Disse vil variere i henhold til hva som ansees som viktige markedsarenaer. Pr vil det være hovedfokus på TripAdvisor (verdens største reisenettsted med mer enn 260 millioner unike måndelige brukere), Facebook og Instagram. Kommunens vertskapsansvarlige vil ha ansvar sammen med Key Account ansvarlig i Visit Sørlandet i forhold til å sørge for aktivitet og oppmerksomhet i definerte digitale kanaler. Det vil sikres gjennom nevnte kompetansekurs gjennom felles målsetting, og fortløpende dialog mellom vertskapsansvarlig og Key Account ansvarlig. -20-

21 Bildebase Visit Sørlandet har en felles bildebase for Sørlandet. I samarbeid med kommunen vil vi ta ansvar for at basen har oppdaterte og riktige bilder som er viktige for å sikre synliggjøring og markedsføring av kommunen som reisemål. Bildebasen er tilgjengelig for internt og eksternt bruk, noe som gjør det enkelt for kommunen, eksterne samarbeidspartnere m.m. til å få tilgang på gode bilder som markedsfører og profilerer kommunen. Visit Sørlandet dekker løpende kostnader i forbindelse med driften av bildebasen. Visit Sørlandet vil fortløpende definere fotobehov i samarbeid med kommunen. Kommunen må påberegne kostnader knyttet til fotooppdrag som går utover behov definert i Visit Sørlandet. Oppdatering og kvalitetssikring av lokal produktdatabase I dag er det TellUs produktbase som benyttes på Sørlandet. Risør kommune vil fortsatt ha eierskap og ansvar for databasen. Visit Sørlandet vil ta hovedansvar for at informasjonen i basen til enhver tid leverer på de krav som stilles til oppdateringer, kvalitet på informasjon og riktig publisering. Kommunen må ha lokal vertskapsansvarlig som kan ha daglig ansvar for oppdatering av arrangementer, fortløpende enkle endringer i forhold til produktinformasjon (endringer åpningstider, kontaktinformasjon o.l). Vertskapsansvarlig må også delta på felles kompetansekurs i regi av Visit Sørlandet AS. Vertskapsansvarlig vil være kommunens faste kontaktpunkt med Key Account ansvarlig i Visit Sørlandet. -21-

22 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Utredninger til kommunereformen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet /15 Bystyret Rådmannens innstilling: I forbindelse med kommunereformen vil det i Risør kommune gjøres utredninger om følgende alternativer: 1. Opprettholdelse av dagens kommunestruktur uendret (inkludert vurdering av mindre grensejusteringer) 2. Sammenslåing av alle åtte kommunene i Østre Ager, det vil si Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Arendal, Froland og Grimstad -22-

23 Kort resymé I forbindelse med kommunereformen har hver kommune et utredningsansvar. I Østre Agdersamarbeidet er det gjort et vedtak hvor hver kommune skal utrede to alternativ: ett alternativ som innebærer opprettholdelse av dagens struktur uendret, og ett som innebærer sammenslåing av alle åtte kommuner. Saksopplysninger Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S, ) sier at alle kommuner vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Alle kommuner har et utredningsansvar. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen og KS regionalt. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter (fra regjeringens nettsider kommunereform.no). Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget til kommunereformen, som leverte sin sluttrapport i desember 2015, sier at dersom kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet, må den føre til en kommunestruktur hvor kommunene fremdeles har råderett over eget areal, og samtidig ivaretar helhetlige areal- og transportløsninger. Utvalget mener videre at det vil være hensiktsmessig med kommunesammenslåinger eller grensejusteringer i områder der mindre tettsteder deles opp av kommunegrenser. Utvalget har som utgangspunkt at fylkesgrensene ikke skal være et hinder for kommunesammenslåinger. Involverende prosesser er viktig for å utvikle tillit, gjensidig forståelse, identitet, eierskap og felles engasjement for framtidig utvikling. For å få en god prosess må den forankres både i kommunestyret, blant medarbeiderne og i befolkningen. Det er viktig at kommunepolitikerne ansvarliggjøres og at innbyggerne involveres gjennom alle faser i prosessen. Bystyret gjorde følgende vedtak (sak 88/14): Med bakgrunn i kommunereformen og tidligere vedtak er bystyret åpen for sonderinger med andre kommuner. Det nedsettes et ad-hoc utvalg som skal sondere mot nabokommunene og komme med tilbakemelding til bystyret underveis i prosessen. På bakgrunn av dette kan bystyret ta stilling til videre arbeid med en eventuell utredning av en ny kommune. Utvalget starter arbeidet sammen med Gjerstad kommune, og er åpne for at flere kommuner kommer med etter hvert. Ad-hoc utvalget skal bestå av Per Kristian Lunden, Ap (leder), Knut Henning Thygesen, R, Ragni MacQueen Leifson, Ap, Stian Lund, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, kommunalsjef Aase S. Hobbesland, en representant fra Fagforbundet og en representant fra de andre fagforeningene i kommunen. Risør kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet Regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte august 2014 og vil fortsette til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene i kommunene meldes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmennene. En samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil -23-

24 fremmes for Stortinget De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden, det vil si innen utgangen av Iverksetting av sammenslåing vil være seinest 1. januar Ad-hoc-utvalget har hatt ett møte, i desember 2014 (referatet ligger på kommunens hjemmeside). Det planlegges nytt møte sammen med ad-hoc-utvalget i Gjerstad kommune i løpet av januar Østre Agder Det ble gjort vedtak i Østre Agders styremøte 28. november 2014 (utdrag): Styret mener det er viktig å komme hurtig i gang med utredningsarbeidet som må bygge på grundige lokale prosesser preget av åpenhet og involvering. For å gi kommunene nødvendig tid til sitt arbeid gjøres det en endring i anbefalt tidsplan fra rådmennene slik at fristen for kommunenes behandling er utgangen av april, og at en tar sikte på å samle folkevalgte i løpet av mai 2015 i regi av Østre Agder. Administrasjonen i de deltakende kommuner skal kunne samarbeide om deler av utredningsarbeidet når dette er hensiktsmessig. Slikt samarbeid forutsettes gjort åpent og skriftlig arbeid skal gjøres tilgjengelig for alle som har interesse av det. Styret eller enkeltkommuner kan legge premisser for slikt arbeid hvis det er ønskelig. Styret anbefaler at kommunenes utredninger inneholder ett alternativ som innebærer opprettholdelse av dagens struktur uendret, og ett som innebærer sammenslåing av alle 8. Ut over dette må hver kommune på fritt grunnlag vurdere andre løsninger ut fra egen situasjon. Økonomi Det er ikke satt av økonomiske midler til utredningsarbeid i Risør kommune, men rådmannen bruker egne ansatte og deres kompetanse. Østre Agder vil samlet søke fylkesmannen om utredningsmidler for temaer som gjelder samtlige kommuner og alternativet som omhandler èn felles kommune. Kommuneplan Risør bystyre vedtok kommuneplanen i september En viktig erkjennelse i kommuneplanen er at en kommune som Risør er en del av et større hele, både en region og en landsdel. Planen tekker inn regionale perspektiver på en systematisk måte både i beskrivelse og veivalg videre. Regional utvikling er ett av tre satsingsområder. Det er to delmål som særlig skal bidra til regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Mye av innholdet til kommunereformen og de konkrete bestillingene har kommet etter at kommuneplanen ble skrevet. Imidlertid kan det sies at kommuneplanen viser en framoverlent og offensiv kommune som ønsker å bidra til en sterk region: Utvikling av interkommunalt samarbeid, regionalt samarbeid og eventuelt kommunesammenslåing blir stadig viktigere når kommunenes ansvar utvides og blir mer komplisert. Hovedmålsettingen (Vi skal vokse), satsingsområdene og delmålene bygger opp under dette. Vurderinger Det anses som vesentlig at Risør kommune utformer gode utredninger til kommunereformarbeidet. Utredningene skal gi statusbeskrivelser av dagens situasjon, peke på viktige utfordringer og muligheter framover. Tjenesteproduksjon (inkl økonomi), myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokrati er sentrale temaer, jfr verktøykassa som regjeringen har stilt til rådighet under arbeidet for å ivareta -24-

25 utredningsplikten. Utredningen om 0-alternativet vil være et viktig sammenligningsgrunnlag i den videre prosessen. Risør kommune har mye grunnlagsmateriale siden vi nylig har vedtatt kommuneplan, laget et utfordringsdokument og har utarbeidet en solid indikator-/statistikk-database. Det pågår også arbeid med en omfattende folkehelseoversikt. Gjennom Østre Agder-samarbeidet har Risør kommune pekt på viktigheten av at det gjøres grundige utredninger. Så langt er det to alternativer som skal utredes (0-alternativet og 8-kommunesløsningen), men administrasjonen er forberedt på at flere alternativer kan bli aktuelle. Rådmannens konklusjon I forbindelse med kommunereformen vil det i Risør kommune gjøres utredninger om følgende alternativer: 1. Opprettholdelse av dagens kommunestruktur uendret (inkludert vurdering av mindre grensejusteringer) 2. Sammenslåing av alle 8 kommunene i Østre Ager, det vil si Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Arendal, Froland og Grimstad -25-