Ja til norsk mat! Forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ja til norsk mat! Forord"

Transkript

1 Ja til norsk mat! Forord Senterpartiets sentralstyre vedtok å opprette en arbeidsgruppe som ser nærmere på hvordan vi kan løfte den matpolitiske delen av vår politikk, med følgende mandat: Senterpartiets program understreker: «Naturressursene, råvarene, vårt nordiske klima og topografi og store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og trygg mat til den norske befolkningen. Matkulturen er i stadig utvikling. Den er et uttrykk for vår felles kulturarv og identitet. I dag etterspørres mat med historie og lokal tilknytning og et mangfold i produktutvalget. Norsk matkultur har blitt et utgangspunkt for innovasjon i matnæringene. Senterpartiet vil gjennom satsing på matproduksjonen og det store mangfoldet av virksomheter som videreforedler råvarene, styrke og videreutvikle Matlandet Norge.» Trygg, sunn og kortreist mat har etter valget og med den blå-blå regjeringen sine forslag, fått stadig større oppmerksomhet. Folk er mer bevisst på hva slags mat de ønsker å spise / gi barna sine, og høstens løpende diskusjon om matsikkerhet har forsterket dette. Senterpartiet må løfte fram sin matpolitikk på en måte som gjør oss til et viktig parti for alle forbrukerne som er opptatt av dette. Hovedoppgaven til gruppa er å utarbeide forslag til konkrete saker, temaer, og retorikk som synliggjør «matpartiet Sp». Gruppa skal også trekke inn internasjonale perspektiver ved matproduksjon, både hva gjelder solidaritet, beredskap og miljø. Frist for arbeidet er Gruppa har bestått av Kathrine Kleveland (leder), Bjarne Undheim, Ane Kismul, Lars Erik Bartnes og Wenche W. Gunnarstorp (sekretær). Kjersti Toppe har deltatt på ett møte og gitt gruppa innspill, men måtte trekke seg fra selve utvalgsarbeidet på grunn arbeidet i Stortinget. Gruppa ønsker å presisere at den har valgt å svare på bestillingen i mandatet med utgangspunkt i forbrukeren. Altså: Hvordan få opp forbruket av norsk mat i Norge? Mer norsk mat i norsk skole, mer norsk mat for norske eldre, mer norsk mat på arbeidsplassen osv. Ja til norsk mat! Senterpartiet er stolte over norsk mat! Det er viktig at vi fortsatt skal ha ren og trygg mat og Norge skal være verdens beste med tanke på dyrevelferd, dyrehelse, smittevern, bærekraft og miljø. Det finnes nesten ikke bedre utgangspunkt for ren og trygg matproduksjon enn det vi har i Norge. Vi har lite, men ren jord og rikelig tilgang på vann. Det er lite skadedyr og sykdommer, blant annet på grunn av vårt kalde klima, derfor brukes det lite plantevernmidler og medisiner. En aktiv landbrukspolitikk gjennom mange år gjør at det er matprodusenter over hele landet slik får vi brukt ressursene der de finnes. Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og vår beliggenhet i nord. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og å skape verdier, og vår lange kyst gir oss et unikt utgangspunkt for matproduksjon i sjø. Norsk mat er en av nøklene til oppslutning i valget Alle har et forhold til norsk mat, og Senterpartiet er Matpartiet med stor M. Mat som tema gir rom for våre kjernesaker. Forbruker er stadig mer opptatt av hvordan maten produseres og hvordan ressursene fordeles her i verden. Matpolitikk er et godt utgangspunkt for å snakke til folks hjerter, men viktig å ikke gjøre sakene for tekniske spesielt når det kommer til selve matproduksjonen.

2 Veldig ofte har produsent og forbruker samme mål. Produsentene har en sterk stolthet knyttet til egne produkter, og er opptatt av at dyra skal ha det godt, at jorda skal drives slik at den kan brukes til matproduksjon også til våre barn og barnebarn og at det fortsatt skal være fisk i havet for generasjonene som kommer etter oss. Dette har Senterpartiet vært opptatt av i alle tider, men vi kan bli enda flinkere til å fortelle om det. Vi må ta eierskap til alle sider av saken, og bli tydeligere på å knytte forbrukeraspektet til våre andre kjernesaker som en aktiv regional- og distriktspolitikk, en fremtidsrettet landbruks- og fiskeripolitikk, en bærekraftig klima- og miljøpolitikk, god folkehelsepolitikk og å sikre sjølforsyning/beredskapspolitikk. Utvalget har valgt ut noen saker som ivaretar mange sider av disse sakene, og har i tillegg til de ordinære matpolitiske spørsmålene også vært opptatt av bl.a. solidaritet og miljø. Utvalget er overbevist om at disse sakene er gode å selge i lokalvalg, som f.eks. skolemat, jordvern og mindre kast av mat. Gruppa har delt inn sine forslag i seks hovedsaksområder: 1. Trygg, norsk matproduksjon Norsk matproduksjon er unik i verden og bør i fremtiden kunne gi garantier om å være det tryggeste alternativet. Norsk mat kjennetegnes nettopp ved at den er produsert under norske forhold. Det være seg norsk landbruk, havbruk eller hentet opp av den norske, tradisjonsrike fiskeflåten. Det norske familielandbruket er en motvekt til det industrialiserte landbruket vi finner i andre deler av Europa og verden for øvrig. Vi skal opprettholde en god dyrevelferd og ha en offensiv politikk på dette området. Norsk mat skal produseres med minimal bruk av medisiner og plantevernmidler og fri for vekstfremmende hormoner. Norske fiskeressurser skal fortsatt foredles i Norge. Senterpartiet skal være tydelige på at alle land har både rett og plikt til egen matproduksjon. Matproduksjon er viktig beredskap, og fiskeri- og landbrukspolitikken må derfor ha langsiktige mål og ta høyde for uforutsette endringer i så vel klima som sikkerhetspolitikk. Hvorfor er norsk mat trygg? Det er et resultat av en villet politikk ikke flaks. Vi har f.eks. et rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Og vi har god dyrehelse og lav medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd. Senterpartiet vil kjempe for at vi fortsatt skal ha en restriktiv holdning til GMO. Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot folks helse i fremtiden. Eneste måte å redusere fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er å redusere antibiotikabruken globalt. Også i matproduksjonen. Tiltak: - Plakater flyers med inspirasjon fra svensk valgkamp. «Närodlad» - Servere/selge kokt mais, og si noe om at vi har GMO-fri mais i Norge, husk popcorn er også mais. Popcornmaskin er investering. - Utspill: Norsk matproduksjon bør/skal bruke minst antibiotika i verden. Foreslå en betydelig satsing på midler til forskning for at dette skal bli mulig. - Utspill: Dele ut dansk og norsk leverpostei (eller annet bedre eksempel) på stand. Folk kan selv velge. Informere om forskjellen på antibiotikaresistens i norsk og dansk matproduksjon - Det Norge vi er glad i: Bannerkampanjer langs noen utfartsårer fra storbyene der folk kjører på vei til hytta, for eksempel på spesielle utkikkspunkter hvor det er særlig fint kulturlandskap. Sånn at folk kan minnes om hvem som holder landskapet i hevd.

3 - Kokebok, med oppskrifter fra fylket, gjerne ny mat laget av norske ingredienser, profilerte kandidater peker på det de mener er det fineste sted i fylket (som er påvirket av jordbruk eller skog eller fisk/hav). Se eksempel fra Oppland Utspill: Kreve at norske myndigheter garanterer for at mat kjøpt i Norge er fri for antibiotika. (Her må det gjøres en jobb med å sjekke regelverk for import.) - Har vi et skikkelig skrekkeksempel? Tenkt eksempel: poteter skyllet i antibiotika Trygg norsk matproduksjon Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet. I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år. Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket med 40 prosent. Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker vi det kun til behandling når det er nødvendig, og kun etter foreskriving fra veterinær. I 2013 kom EU-organet European Medicines Agency (EMA) med en rapport om antibiotikaresistens som hadde samlet inn tall fra 25 land. Der kommer de nordiske landene godt ut, men Sverige har likevel tre ganger så høye forekomster av antibiotika i kjøtt som Norge. Danmark har 10 ganger så mye som Norge og Italia topper med 100 ganger så mye. En ny rapport Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har laget på oppdrag fra Mattilsynet dokumenterer at oppdrettsfisk er trygg å spise. Det er lave konsentrasjoner av medisinrester og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer var langt under grenseverdiene. 2. Mangfold av norsk mat Mat er mye mer enn bare å bli mett. Det er levende lokalmiljø, glede, stolthet og identitet. Med norske råvarer fra fjord, fjell, sjø og land kan vi bidra til bosetting, miljø, vekst og trivsel. Forbruker er heldigvis blitt mer krevende og opptatt av opprinnelse og kvalitet. Dette gir utslag i stadig større tilbud, noe norsk landbruk har klart å møte gjennom ulike måter å produsere mat, distribuere mat og konsumere mat. Kortreist mat er klimavennlig i forhold til mat som fraktes jorden rundt. Kortreist mat er viktig for det lokale næringslivet støttes og arbeidsplasser rundt om i landet. Lokale mattradisjoner holdes i hevd og kan ha en positiv innvirkning på turismen. Alle matproduserende land i vesten gjør det samme beskytter egen matproduksjon og satser på å fremme sine spesialiteter. Det er for eksempel internasjonal aksept for å beskytte geografiske betegnelser. En camembertost kommer fra Camembert-distriktet. En parmaskinke kommer fra Parma-dalen. Der Frankrike har champagne og roquefort, har Norge Eplemost fra Telemark og Kraftkar fra Tingvoll. Der Spania har sin serranoskinke, har Norge eldhusfenalår fra Voss. Når England kommer med sin Stilton og Italia sin Gorgonzola, har Norge Edel Blå fra Innerøya. Matgleden blir veldig tydelig når de ulike matfestivalene åpner. Sommer og høst er høysesong for slike arrangementer. Nesten hvert år sender arrangørene ut melding om besøksrekord. For eksempel er over innom Rådhusplassen i løpet av de to dagene Matstreif arrangeres. Også de som arrangerer Bondens marked, merker stadig økt oppmerksomhet og ikke minst økende salg. Hoteller og restauranter får også øynene opp for alle de spennende lokalproduserte matvarene som finnes. Vi opplever stadig oftere hoteller som nettopp profilerer seg på at de satser på lokale matspesialiteter.

4 Dette er en villet utvikling. Det er en utvikling Senterpartiet i regjering har satset på og som det har blitt brukt ressurser på. Norge har mulighet til å etablere seg som en av verdens beste matnasjoner. Gjennom Lokalmatprogrammet finansiert over jordbruksavtalen, fremmer vi nyskaping innen matområdet. Og hvert år deltar Norge med en stor stand på en av verdens største mat- og reiselivsmesser, Grüne Woche i Berlin. Vi får stadig bekreftelser på at vi produserer råvarer av ypperste verdensklasse. Det er ikke for ingenting at konkurransen som regnes som det individuelle verdensmesterskapet i kokkekunst, Bocuse d'or, svært ofte har benyttet norske råvarer både fisk og kjøtt. Og ingen land utenom Frankrike har vunnet Bocuse d'or så ofte som Norge. Senterpartiet er opptatt av å sikre forbrukerne tilgang til dette matmangfoldet. Tiltak: - Lage «fylkeskokebok» eller «sesongkokebok». Dele ut gulrøtter/suppe - Låne smoothiemaskinsyklene til 4H, ypperlige på stand - Oppsøke markeder / messer / forsøke å samarbeide og ha stand - Ha stafett med beste matoppskrift på Facebook, for å få opp aktivitet på fylkesside/lokallagsside evt nettside. Utfordre andre politiske toppkandidater/kjente personer mm til å si noe positivt om norsk mat! - Bynær matproduksjon: ha plantekurs på torget, ala hvordan dyrke din egen tomatplante på verandaen. Gjerne dele ut potter med en spire i. - Matglede/barn/norsk mat: ha bakeverksted for barn i forbindelse med stand eller andre arrangementer. Lage rundstykker eller pizza og steik på grill. Lite jobb i forhold til hvor godt det smaker:) - Kortreist/regional/lokal mat: Viser fram gode produsenter/produkter, for eksempel lage et kart om hvor man kan kjøpe lokale produkter inni brosjyrer som handler om matproduksjon og på nettsidene til lokallag/fylkeslag eller på partiprogrammene på fylkes- eller kommunenivå. - Opprop for lokal mat - Oversikt over lokale matprodusenter. Løfte frem disse. - Ha stand ved siden av «lokalmatutsalg» - Utspill: Samordning av merkeordningene. Merkeordningene i mat er nødvendig og forbruker må kunne stole på disse. - Utspill: Gourmetaften med lokale produkter på gamlehjemmet - Utspill: Kåre månedens produsent fra kommune/fylke og vise fram på møter, stand, nett, facebook o.l. - Utspill: Offensive på forskning på nye matressurser som gir mat til voksende befolkning - som tang, alger. Utnytte de ressursene vi har. - Utspill: Innovasjon Norge (IN)/ Gode vilkår for matgründere. Regjeringen svekker IN dette vil ramme matgründerne og bremse fremveksten av nye, norske mat- og drikkeskatter. - Utspill: Øke oppmerksomheten rundt ulike merkeordninger for mangfold av norsk mat. Eksempel sak: Matmerk har fått redusert potten til informasjonstiltak om merkeordningene. - Utspill: Kjedemakt hindrer tilgang til matmangfold. Skryte av de som har blitt flinkere. - Utspill: Oppfordre til å gå på skattejakt i butikkhyllene - Utspill: Utfordre Listhaug som mener landbruket bør satse på eksport av matspesialiteter til utlandet. Betalingsevnen finnes jo her hjemme, ikke i et kriserammet Europa. «Selg ikke ut matgullet vårt, Listhaug vi vil beholde våre egne mat- og drikkeskatter.»

5 Norske forbrukere blir mer og mer sultne på lokalmat. Siden 2010 har salget av lokalmat og matspesialiteter i matbutikkene økt fra 2,3 milliarder til rekordhøye 3,5 milliarder i år. Bare det siste året har salget i butikk økt med en halv milliard kroner. Veksten er tre ganger høyere enn for mat og drikke totalt sett. Omsetningsveksten for lokalmat er 16,5 prosent det siste året, imens omsetningen totalt for mat og drikke i dagligvarebutikkene øker med 5,5 prosent. Tallene er utarbeidet av Nielsen og viser kun salg i dagligvarebutikkene. Restaurant og storhusholdning, gårdsbutikker og Bondens Marked er ikke med, og salget av lokalmat i Norge totalt er derfor høyere. Nisje forutsetter volum Uten volumproduksjon blir det ingen kvalitetsmat, nisjemat eller lokal mat. Volumproduksjon er selve grunnlaget for å skape nisjeproduksjon av høy kvalitet, som norsk Jarlsberg og italiensk Parmesan. For å lage god kvalitet trengs det både råvarevolum å sile av og produksjonskapasitet til å foredle produktet. Eks: Parmesanostene Parmigiano-Reggiano og Grana Padano trekkes ofte fram i Norge som er et unikt nisjeprodukt. Det er her norske bønder skal lære å drifte småskala og kvalitet. Knapt noen nevner at ostene har alle kjennetegn på et stort volumprodukt med strenge standardkrav. Faktisk sikrer de to parmesanostene Parmigiano-Reggiano og Grana Padano hver for seg avsetting av en større melkemengde enn den samla melkeproduksjonen i Norge. Et volum så stort at det norske jordbruket og meieriindustrien ikke er i nærheten på produksjonskapasitet. Grana Padano og Parmigiano-Reggiano har hhv et produksjonsvolum på tonn og knappe tonn. Begge ostene har opphavsmerking tilsvarende den norske merkeordningen Beskytta opphav, og eierskapet til benevnelsen Parmesan i EU. La oss holde oss til sistnevnte ost. Produksjonsvolumet på knappe tonn ost, avsetter et råvarevolum på 1,77 mill tonn melk. Melkemengden blir levert av melkekyr. Tilsvarende for Norges største osteprodusent, Tine, var et samla mellkemottak på 1,5 mill tonn mellkekyr leverte det. Over halvparten av det norske mellkevolumet går til osteproduksjon. Tine, som største osteprodusent, hadde et samla produksjonsvolum av hvitost på knappe tonn. Omtrent det halve av Parmigiano-Reggiano. Produksjonsvolumet til disse to ostene på knappe tonn utgjør ryggraden i italiensk melkeproduksjon. De alene sikrer avsetting for om lag 30 prosent av all melkeproduksjon i Italia. Akkurat som produksjonen av Jarlsberg er helt avgjørende for avsetting av norsk melkeproduksjon. Og hovedmarkedet for Parmesan, er ikke verden. Det er det italienske markedet. Det tar 75 prosent av volumet. Akkurat som Jarlsberg har Norge som hovedmarked. Tross det store volumet er disse parmesanostene altså regnet som et nisjeprodukt og småskalaprodukt i en internasjonal kontekst. 3. Forebygge framfor å reparere Maten vi putter i oss har stor effekt på helsa vår. F.eks. gir inntak av mer frukt og grønt redusert fare for kreft. Sunn mat har et stadig større fokus i media og næringsliv - både i butikk og restaurantkjeder. Siste eksempel er vel McDonalds som nå har åpnet en ny filial i Sydney, hvor det kun serveres sunne retter som «tofu og grønnsaker», «kokte egg og babyspinat» og «kylling, gresskar og coleslaw». Mat er helse, og i dagens Norge ser vi flere utviklingstrekk i kostholdet vårt som vil gi redusert helse i fremtiden. Det er ingen hokus-pokus-kur som må til for å redde det norske folk sunt, norsk kosthold kommer nemlig stadig bedre ut i undersøkelser om mat og helse. Senterpartiet vil jobbe for mer frukt og grønt som forebyggende tiltak. Viktige tiltak kan være skolefrukt, økt tilgang på frukt og grønt for barn, ungdom og eldre og å stimulere arbeidsgiver til frukt og grønt-ordning på arbeidsplassen.

6 Tiltak: - Dele ut frukt og grønt, knaskerøtter, sukkererter på stand er sikre vinnere også i år. - Her må vi også ha noe rettet mot barn/barnehager/skoler. Hvis man lærer seg å spise sunn, vanlig mat tidlig i livet er jo mye gjort. - Jobbe for at alle barnehager i kommunen skal få muligheten til å ha ett eller annet matprosjekt, f.eks. lage sin egen mat (dyrke gulrøtter ellet poteter eller lignende), dra på matauk i naturen og videreforedle (tørke sopp, blåbærsaft osv) og la ungene tilberede sin egen varmmat, gjerne hele tiden eller som et avgrenset prosjekt. - Fremme forslag lokalt om hvor det kan bygges skoleparseller/skolehager. - Gjøre noe konkret overfor seniorer. Etterhvert en stor velgergruppe. Oppskriftshefte, konkurranse forslag til premie: matkurv eller stavmiksere. - Utspill: Videreutvikle faget mat og helse. Øke innsats og status. Lærerkompetanse kreve faglærere. - Utspill: Lansere forslag om «Eldrekassa» en kasse med mat a la Adams matkasse. Bidra til at flere kan bo lengre hjemme. Abonnementskasse for eldre, med råvarer og oppskrift. - Utspill: Økt sukkeravgift. - Utspill: Halvere nordmenns gjennomsnittlige inntak av salt fra 10 g til 5 g per dag ved å følge opp Anbefalingene i saltstrategien fra Nasjonalt råd for ernæring. - Utspill: Få en matvenn. Invitere skoleelev inn til eldre for et felles måltid. (Presentere en plan for hvordan eldre kan få muligheten til å spise et måltid i uka sammen med en skoleelev) 4. Skolemat Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og bedre helse på kort og lang sikt. Skolemat handler om forebyggende helse. Et felles, sunt skolemåltid vil forebygge overvekt, diabetes og psykisk sykdom. Senterpartiet ønsker at alle barn i grunnskolen skal få gratis frukt og grønnsaker hver dag, og vil gjeninnføre og utvide ordningen til også å gjelde videregående skole. Senterpartiet skal ha en troverdig og realistisk plan for innføring av et enkelt og sunt måltid i norsk skole. Tiltak: - Mellom 60 og 70 % av befolkningen støtter oss og vil ha skolemat. Her er det rom for gode leserinnlegg med enkelt budskap! - Serverer en av skolene nær deg skolemat på en eller annen måte? Er forsøksprosjekt e.l.? Bruk det for det det er verdt. - Førstekandidat på fylket besøker en skole, treffe elevrådsleder, rektor, helsesøster - Utspill: Presentere en troverdig plan for gradvis innfasing av norsk skolemat. Et enkelt norsk brødmåltid. Kan gjerne gå over flere perioder. Starte i ungdomsskolen der er behovet størst. Lovpålagt fra 2020? - Utspill: Dele ut Sp-pakka på stand. God gammeldags norsk nistepakke. I matpapiret er det skrevet et godt budskap om norsk mat. - Utspill: Foreslå en innfasingsplan lokalt. Kan gjerne gå over flere perioder - Dele ut matpakker til voksne som er på vei til jobb og vise hvilken mat vi mener at ungene fortjener å få på skolen.

7 Sunt kosthold Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene. Før var overvekt hos barn et sjeldent fenomen. Nå er overvekt hos barn et av de mest utbredte problemene i helsevesenet i "velutviklede" land. I USA er ett av tre barn regnet som overvektig, 16% er i gruppen fedme og problemet er økende. I Norge oppgir Helsedirektoratet at gjennomsnittsvekten for en 9 åring har økt med over 3 kg fra 1975 til 2000, tilsvarende er også vist for 15 år gamle gutter. Når vi ser på begge kjønn samlet, har knapt 16 prosent av norske åtteåringene overvekt eller fedme. Det viser barnevekststudien fra For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent. I årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme om lag prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i Andelen med fedme var cirka tre prosent blant gutter og to prosent blant jenter (Helsedirektoratet, 2012). Hos eldre er problemet det motsatte - mange hjemmeboende eldre står i fare for å bli underernært og kvinner er særlig utsatt. Eldre personer med betydelig hukommelsessvikt er spesielt utsatt for vekttap og problemer relatert til måltider. Dårlig kosthold og dehydrering kan gi redusert hukommelse. Det er særlig syke og hjemmeboende pasientene med demenssykdom som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. Inntil 30 prosent av pasienter ved norske sykehus er underernærte. Problemet er størst blant de eldre pasientene, der hele fem av ti er underernærte. Underernæringen fører til f.eks. fallskader og gir økt sykelighet, økt dødelighet, redusert livskvalitet og flere liggedøgn i sykehus. For høyt saltinntak er en av de største helseutfordringene i Norge. Nordmenn spiser mer enn dobbelt så mye salt som anbefalt hver eneste dag. For mye salt kan føre til høyt blodtrykk, og omtrent 1 av 3 nordmenn har høyt blodtrykk i dag. Høyt blodtrykk kan igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge. Salt kan også øke faren for kreft i mage og tarm. Mange kan være tjent med å redusere saltinntaket også som forebyggende tiltak. Det er store individuelle forskjeller på hvor mye salt vi spiser, hvor mye salt vi trenger og hvordan kroppene våre reagerer på salt. Å redusere saltinntaket er bare ett av flere grep vi kan ta for å få bedre helse. Helsedirektoratet anbefaler å ikke spise mer enn 5 gram salt om dagen. Danske forskere har funnet ut at dersom vi reduserer saltinntaket med 3 gram om dagen, vil vi få 1000 færre dødsfall i året. Skolemat 6 av 10 nordmenn er klare og ønsker skolemat i følge en meningsmåling fra Infact. Faktisk er også 6 av 10 Høyrefolk klare for skolemat, på tross av markant motstand sentralt i Høyre, der de også vil kaste skolefrukten ut. Flertallet av lokalpolitikere ønsker også skolemat. Forebygging fremfor reparasjon: Ingen andre OECD-land bruker så lite penger på helseforebyggende arbeid som Norge. Skolemat til alle er et helsefremmende tiltak som for eksempel kunne dekkes over helsebudsjettet. Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der.

8 Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Ferskt apropos: Tall fra Helsedirektoratet viser at 6 av 10 foreldre vil at barna skal få servert all mat i barnehager. Barn som serveres sunn og variert mat har fortrinn, sier ernæringsfysiolog Kvammen ved Oslo Universitetssykehus. Og Anna Biel, forsker ved Folkehelseinstituttet mener sunn og variert mat i regi av barnehager vil minimere inntak av annen mat som fører til overvekt, fedme og sykdom. 5. Kast mindre mat Det vil komme en tid da vi vil tenke på maten vi kastet. Senterpartiet er opptatt av respekt for maten. Mat er en knapp ressurs ikke en selvfølge. Senterpartiet har tro på at den norske forbruker er opptatt av solidaritet for en sultende verden, og at nordmenn ønsker å gjøre noe med det faktum at hver fjerde pose vi bærer ut av matbutikken, havner i søpla. Vi har tro på å stimulere forbruker til å kaste mindre mat uten bruk av pekefinger. Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon tilsier at grovt sett en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, medfører ulike miljøkonsekvenser. Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser. Mye av verdens mat produseres i områder hvor det er knapt med vann. Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres. Globalt fører deponering av matavfall til betydelige metanutslipp. I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder matavfall, og miljøbelastningen fra selve avfallsbehandlingen er liten. Fordi de største miljøkonsekvensene ved maten er knyttet til produksjonen, gir det likevel et atskillig bedre miljøregnskap å forebygge at mat blir avfall enn å sikre riktig behandling i etterkant. Fra et klimaperspektiv er det i størrelsesorden ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle det som avfall og produsere biogass. En stor del av matsvinnet oppstår i husholdningene. Forbrukerrettede tiltak bør derfor være en viktig del av arbeidet med å forebygge matavfall. Tiltak rettet mot forbrukere inkluderer både kommunikasjonstiltak og tiltak for å tilpasse produkter, merking eller emballasje slik at forbrukeren kaster mindre. Tiltak: - Gjøre nøkkelhullmerkingen obligatorisk. Folkehelsemeldinga viser at bedre merking av sunn mat hjelper forbrukeren med å ta bevisste valg. - Gi tips til hvordan man kan kaste mindre mat. Lage ti restemattips, dele ut ruller med plastfolie eller små restematbokser med tips om hvordan du kan ta vare på restene o.l. - Det har vært pekt på svak kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på merking av Siste forbruksdag og Best før. Siste forbruksdag relaterer seg til mattryggheten, mens Best før relaterer seg til kvaliteten på maten. Oppfordre til å vurdere lukt og smak før produkter som altså i følge datostemplingen har sett sine beste dager - blir mat for søplebøtta under vasken. - Utfordre til lokale løsninger for store butikker (à la Matsentralen i Oslo) - Dette er «barnemat» - her må vi få ungene med oss. Veldig appellativt med tegninger, miljø, solidaritet, vi må endre vaner. Tegnekonkurranse på stand? - Utspill: Miljøtiltak at matavfall og den maten som faktisk må kastes er en ressurs i biogassproduksjon. Fornybar energi. - Innføre matavfallavgift for matbutikkene

9 - Høyt utdannede mellom 25 og 40 år kaster mest. Utfordre: Hvordan få barna dine til å kaste mindre mat enn deg? Matavfall Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i Likevel kaster nordmenn nesten tonn mat i året, eller 50 kilo per person. Hver fjerde handlepose med mat går rett i søpla! Det er mange og sammensatte årsaker til at matavfall oppstår, og de ulike aktørene i matverdikjeden må hver ta sin del av ansvaret. Undersøkelser tyder på at de fire viktigste årsakene til at forbrukere kaster mat er at varen har gått ut på dato, at kvaliteten var for dårlig på kjøpstidspunktet, at det var for mye i pakken eller at emballasjen var for dårlig. Det er produsentene som fastsetter holdbarheten på produktene. Merkeforskriften gir rammene for fastsettelse og merking av holdbarhet. Også animalhygieneforskriften er relevant for merking og håndtering av noen typer mat. Det er en forutsetning at hygieneregelverket overholdes gjennom hele næringsmiddelkjeden. Hvordan regelverket praktiseres og hvordan forbrukerne forstår merkingen, kan påvirke hvor mye mat som kastes. Blant annet kan mangel på kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på «siste forbruksdag» og «best før» bidra til matsvinn. Markedsføringsloven regulerer handelspraksis og kan påvirke salg av matvarer og ha betydning for matsvinn. Fastsetting av holdbarhet, informasjon om merkingen og øvrig praktisering av regelverk som har betydning for kasting av mat er områder for samarbeidet mellom bransjen og myndighetene. Regjeringen støtter opp om den gjennomgangen av datomerkingen som næringen og ForMat har initiert. TINE har blant annet endret merkingen på sine søte og syrlige meieriprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før». Videre har Nortura endret merkingen på flere av sine kjøttprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før». Næringen ser også på hvordan holdbarhetstiden fordeles mellom ulike ledd i verdikjeden fram til forbruker. Det er nylig inngått en intensjonsavtale om å utarbeide bransjeavtale om avfallsreduksjon. 6. Vern av norsk matjord I 2011 passerte verden 7 milliarder innbyggere, og mat er mangelvare. I følge FNs matvareorganisasjon FAO, er det omlag 1 milliard av oss som ikke har nok mat. Senterpartiet vil hegne om alle lands rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Med en sårbar situasjon for den globale matproduksjonen og med et mer uforutsigbart klima nasjonalt, trenger vi den dyrkamarka vi har til å produsere norsk mat. Stortinget har bedt regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi. Komiteens merknad: Komiteen vil understreke at strategien må inneholde virkemidler som har effekt for å ta vare på matjord. Komiteen ser frem til at Stortinget får seg forelagt en jordvernstrategi i løpet av våren Senterpartiet vil jobbe for et sterkere nasjonalt vern og grunnlovfeste vern av matjord. Tiltak: - FN har erklært at 2015 er det internasjonale året for vern av matjord. Det bør gi rikelig med anledninger til å sette temaet på dagsorden, kommentere opp saker og komme på i media. - Temaet er svært godt egnet for folkemøter. I Vestfold var dette det arrangementet som samlet flest folk i valgkampen Alle deltagerne fikk et brød med eget «magebelte» om jordvern som takk!

10 - Utarbeide «matjordkalkulator»: Hvis et område på x antall mål skal bygges ned kan man fort finne ut hvor mange brød det tilsvarer de neste 20 årene, eller hvor mange kyr som kunne beitet der e.l. Ett dekar nedbygd matjord kunne gitt 1000 brød. Alle må finne lokale eksempler på aktuelle jordvernsaker. Ta med avisa til de flotteste områdene som er nedbyggingstruet. Fin tall for din kommune i KOSTRA. - Synliggjøre verdien av matjord som rekreasjon, turområde, rasteplass, lekeområde, skolehage osv. - Jordvern er en sak hvor vi har mange allierte: Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender, Spire, Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget osv. Gjør felles utspill sammen med disse! - Utspill: Fortsette å kjøre hardt på halvering av det såkalte halveringsmålet fra 2004 Jordvern Dyrka jord er grunnlaget for all matproduksjon i landbruket, og er en svært liten ressurs i Norge. Bare 3 prosent av det samla norske arealet er jordbruksareal. Det er svært lite sammenlignet med andre land. Gjennomsnittlig jordbruksareal per innbygger på globalt nivå er 2,7 dekar, mens det i Norge bare er 2,1 dekar. Hvert år blir det bygd ned ca dekar med matjord i Norge. Det er like mye som 1550 fotballbaner. Boligutbygging, næringsliv og transport legger beslag på 2/3 av denne jorda. Matjord er en ikke-fornybar ressurs. Dyrka jord er et resultat av tusenvis av år med naturlige jordsmonndannende prosesser, der dyrking og kultivering gjennom flere hundre år har bidratt til å utvikle det vi i dag har av god dyrka jord. Det koster ca til kr per dekar å gjøre om ikke-dyrkbare områder til dyrkamark. Å nydyrke dyrkbare areal koster bare en tidel av dette. Men et dekar nydyrka areal er ikke like produktivt som et dekar som har vært dyrka i mange hundre år. Det Norge vi er glad i er det Norge vi alle kan kjenne smaken, lukten eller synet av: - Lyden av nydelig fårikål når du går i sommerfjellet - Smaken av hjemmelaget ripssaft etter fotballkampen på løkka som barn - Den ubeskrivelige gleden i øynene til et barn som har trukket sin første fisk - Den søte smaken av årets første jordbær med fløtemelk på. - Synet av hoppende kalver som slippes på beite for første gang - Den uforglemmelige lukten av nybakt brød til kveldsmat rundt kjøkkenbordet. Senterpartiet kjemper for det Norge du er glad i!

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Vestfold Fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Stokke, 23.04.2012 HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Jordvernforeningen

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.»

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» HVER LØRDAG 13 SIDER > FOTO: SKJALG BØMER VOLD «Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» Leif Inge Underdal, driver butikken Undredalsbui og turistanlegget

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer