Ja til norsk mat! Forord

Transkript

1 Ja til norsk mat! Forord Senterpartiets sentralstyre vedtok å opprette en arbeidsgruppe som ser nærmere på hvordan vi kan løfte den matpolitiske delen av vår politikk, med følgende mandat: Senterpartiets program understreker: «Naturressursene, råvarene, vårt nordiske klima og topografi og store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og trygg mat til den norske befolkningen. Matkulturen er i stadig utvikling. Den er et uttrykk for vår felles kulturarv og identitet. I dag etterspørres mat med historie og lokal tilknytning og et mangfold i produktutvalget. Norsk matkultur har blitt et utgangspunkt for innovasjon i matnæringene. Senterpartiet vil gjennom satsing på matproduksjonen og det store mangfoldet av virksomheter som videreforedler råvarene, styrke og videreutvikle Matlandet Norge.» Trygg, sunn og kortreist mat har etter valget og med den blå-blå regjeringen sine forslag, fått stadig større oppmerksomhet. Folk er mer bevisst på hva slags mat de ønsker å spise / gi barna sine, og høstens løpende diskusjon om matsikkerhet har forsterket dette. Senterpartiet må løfte fram sin matpolitikk på en måte som gjør oss til et viktig parti for alle forbrukerne som er opptatt av dette. Hovedoppgaven til gruppa er å utarbeide forslag til konkrete saker, temaer, og retorikk som synliggjør «matpartiet Sp». Gruppa skal også trekke inn internasjonale perspektiver ved matproduksjon, både hva gjelder solidaritet, beredskap og miljø. Frist for arbeidet er Gruppa har bestått av Kathrine Kleveland (leder), Bjarne Undheim, Ane Kismul, Lars Erik Bartnes og Wenche W. Gunnarstorp (sekretær). Kjersti Toppe har deltatt på ett møte og gitt gruppa innspill, men måtte trekke seg fra selve utvalgsarbeidet på grunn arbeidet i Stortinget. Gruppa ønsker å presisere at den har valgt å svare på bestillingen i mandatet med utgangspunkt i forbrukeren. Altså: Hvordan få opp forbruket av norsk mat i Norge? Mer norsk mat i norsk skole, mer norsk mat for norske eldre, mer norsk mat på arbeidsplassen osv. Ja til norsk mat! Senterpartiet er stolte over norsk mat! Det er viktig at vi fortsatt skal ha ren og trygg mat og Norge skal være verdens beste med tanke på dyrevelferd, dyrehelse, smittevern, bærekraft og miljø. Det finnes nesten ikke bedre utgangspunkt for ren og trygg matproduksjon enn det vi har i Norge. Vi har lite, men ren jord og rikelig tilgang på vann. Det er lite skadedyr og sykdommer, blant annet på grunn av vårt kalde klima, derfor brukes det lite plantevernmidler og medisiner. En aktiv landbrukspolitikk gjennom mange år gjør at det er matprodusenter over hele landet slik får vi brukt ressursene der de finnes. Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og vår beliggenhet i nord. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og å skape verdier, og vår lange kyst gir oss et unikt utgangspunkt for matproduksjon i sjø. Norsk mat er en av nøklene til oppslutning i valget Alle har et forhold til norsk mat, og Senterpartiet er Matpartiet med stor M. Mat som tema gir rom for våre kjernesaker. Forbruker er stadig mer opptatt av hvordan maten produseres og hvordan ressursene fordeles her i verden. Matpolitikk er et godt utgangspunkt for å snakke til folks hjerter, men viktig å ikke gjøre sakene for tekniske spesielt når det kommer til selve matproduksjonen.

2 Veldig ofte har produsent og forbruker samme mål. Produsentene har en sterk stolthet knyttet til egne produkter, og er opptatt av at dyra skal ha det godt, at jorda skal drives slik at den kan brukes til matproduksjon også til våre barn og barnebarn og at det fortsatt skal være fisk i havet for generasjonene som kommer etter oss. Dette har Senterpartiet vært opptatt av i alle tider, men vi kan bli enda flinkere til å fortelle om det. Vi må ta eierskap til alle sider av saken, og bli tydeligere på å knytte forbrukeraspektet til våre andre kjernesaker som en aktiv regional- og distriktspolitikk, en fremtidsrettet landbruks- og fiskeripolitikk, en bærekraftig klima- og miljøpolitikk, god folkehelsepolitikk og å sikre sjølforsyning/beredskapspolitikk. Utvalget har valgt ut noen saker som ivaretar mange sider av disse sakene, og har i tillegg til de ordinære matpolitiske spørsmålene også vært opptatt av bl.a. solidaritet og miljø. Utvalget er overbevist om at disse sakene er gode å selge i lokalvalg, som f.eks. skolemat, jordvern og mindre kast av mat. Gruppa har delt inn sine forslag i seks hovedsaksområder: 1. Trygg, norsk matproduksjon Norsk matproduksjon er unik i verden og bør i fremtiden kunne gi garantier om å være det tryggeste alternativet. Norsk mat kjennetegnes nettopp ved at den er produsert under norske forhold. Det være seg norsk landbruk, havbruk eller hentet opp av den norske, tradisjonsrike fiskeflåten. Det norske familielandbruket er en motvekt til det industrialiserte landbruket vi finner i andre deler av Europa og verden for øvrig. Vi skal opprettholde en god dyrevelferd og ha en offensiv politikk på dette området. Norsk mat skal produseres med minimal bruk av medisiner og plantevernmidler og fri for vekstfremmende hormoner. Norske fiskeressurser skal fortsatt foredles i Norge. Senterpartiet skal være tydelige på at alle land har både rett og plikt til egen matproduksjon. Matproduksjon er viktig beredskap, og fiskeri- og landbrukspolitikken må derfor ha langsiktige mål og ta høyde for uforutsette endringer i så vel klima som sikkerhetspolitikk. Hvorfor er norsk mat trygg? Det er et resultat av en villet politikk ikke flaks. Vi har f.eks. et rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Og vi har god dyrehelse og lav medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd. Senterpartiet vil kjempe for at vi fortsatt skal ha en restriktiv holdning til GMO. Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot folks helse i fremtiden. Eneste måte å redusere fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er å redusere antibiotikabruken globalt. Også i matproduksjonen. Tiltak: - Plakater flyers med inspirasjon fra svensk valgkamp. «Närodlad» - Servere/selge kokt mais, og si noe om at vi har GMO-fri mais i Norge, husk popcorn er også mais. Popcornmaskin er investering. - Utspill: Norsk matproduksjon bør/skal bruke minst antibiotika i verden. Foreslå en betydelig satsing på midler til forskning for at dette skal bli mulig. - Utspill: Dele ut dansk og norsk leverpostei (eller annet bedre eksempel) på stand. Folk kan selv velge. Informere om forskjellen på antibiotikaresistens i norsk og dansk matproduksjon - Det Norge vi er glad i: Bannerkampanjer langs noen utfartsårer fra storbyene der folk kjører på vei til hytta, for eksempel på spesielle utkikkspunkter hvor det er særlig fint kulturlandskap. Sånn at folk kan minnes om hvem som holder landskapet i hevd.

3 - Kokebok, med oppskrifter fra fylket, gjerne ny mat laget av norske ingredienser, profilerte kandidater peker på det de mener er det fineste sted i fylket (som er påvirket av jordbruk eller skog eller fisk/hav). Se eksempel fra Oppland Utspill: Kreve at norske myndigheter garanterer for at mat kjøpt i Norge er fri for antibiotika. (Her må det gjøres en jobb med å sjekke regelverk for import.) - Har vi et skikkelig skrekkeksempel? Tenkt eksempel: poteter skyllet i antibiotika Trygg norsk matproduksjon Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet. I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år. Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket med 40 prosent. Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker vi det kun til behandling når det er nødvendig, og kun etter foreskriving fra veterinær. I 2013 kom EU-organet European Medicines Agency (EMA) med en rapport om antibiotikaresistens som hadde samlet inn tall fra 25 land. Der kommer de nordiske landene godt ut, men Sverige har likevel tre ganger så høye forekomster av antibiotika i kjøtt som Norge. Danmark har 10 ganger så mye som Norge og Italia topper med 100 ganger så mye. En ny rapport Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har laget på oppdrag fra Mattilsynet dokumenterer at oppdrettsfisk er trygg å spise. Det er lave konsentrasjoner av medisinrester og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer var langt under grenseverdiene. 2. Mangfold av norsk mat Mat er mye mer enn bare å bli mett. Det er levende lokalmiljø, glede, stolthet og identitet. Med norske råvarer fra fjord, fjell, sjø og land kan vi bidra til bosetting, miljø, vekst og trivsel. Forbruker er heldigvis blitt mer krevende og opptatt av opprinnelse og kvalitet. Dette gir utslag i stadig større tilbud, noe norsk landbruk har klart å møte gjennom ulike måter å produsere mat, distribuere mat og konsumere mat. Kortreist mat er klimavennlig i forhold til mat som fraktes jorden rundt. Kortreist mat er viktig for det lokale næringslivet støttes og arbeidsplasser rundt om i landet. Lokale mattradisjoner holdes i hevd og kan ha en positiv innvirkning på turismen. Alle matproduserende land i vesten gjør det samme beskytter egen matproduksjon og satser på å fremme sine spesialiteter. Det er for eksempel internasjonal aksept for å beskytte geografiske betegnelser. En camembertost kommer fra Camembert-distriktet. En parmaskinke kommer fra Parma-dalen. Der Frankrike har champagne og roquefort, har Norge Eplemost fra Telemark og Kraftkar fra Tingvoll. Der Spania har sin serranoskinke, har Norge eldhusfenalår fra Voss. Når England kommer med sin Stilton og Italia sin Gorgonzola, har Norge Edel Blå fra Innerøya. Matgleden blir veldig tydelig når de ulike matfestivalene åpner. Sommer og høst er høysesong for slike arrangementer. Nesten hvert år sender arrangørene ut melding om besøksrekord. For eksempel er over innom Rådhusplassen i løpet av de to dagene Matstreif arrangeres. Også de som arrangerer Bondens marked, merker stadig økt oppmerksomhet og ikke minst økende salg. Hoteller og restauranter får også øynene opp for alle de spennende lokalproduserte matvarene som finnes. Vi opplever stadig oftere hoteller som nettopp profilerer seg på at de satser på lokale matspesialiteter.

4 Dette er en villet utvikling. Det er en utvikling Senterpartiet i regjering har satset på og som det har blitt brukt ressurser på. Norge har mulighet til å etablere seg som en av verdens beste matnasjoner. Gjennom Lokalmatprogrammet finansiert over jordbruksavtalen, fremmer vi nyskaping innen matområdet. Og hvert år deltar Norge med en stor stand på en av verdens største mat- og reiselivsmesser, Grüne Woche i Berlin. Vi får stadig bekreftelser på at vi produserer råvarer av ypperste verdensklasse. Det er ikke for ingenting at konkurransen som regnes som det individuelle verdensmesterskapet i kokkekunst, Bocuse d'or, svært ofte har benyttet norske råvarer både fisk og kjøtt. Og ingen land utenom Frankrike har vunnet Bocuse d'or så ofte som Norge. Senterpartiet er opptatt av å sikre forbrukerne tilgang til dette matmangfoldet. Tiltak: - Lage «fylkeskokebok» eller «sesongkokebok». Dele ut gulrøtter/suppe - Låne smoothiemaskinsyklene til 4H, ypperlige på stand - Oppsøke markeder / messer / forsøke å samarbeide og ha stand - Ha stafett med beste matoppskrift på Facebook, for å få opp aktivitet på fylkesside/lokallagsside evt nettside. Utfordre andre politiske toppkandidater/kjente personer mm til å si noe positivt om norsk mat! - Bynær matproduksjon: ha plantekurs på torget, ala hvordan dyrke din egen tomatplante på verandaen. Gjerne dele ut potter med en spire i. - Matglede/barn/norsk mat: ha bakeverksted for barn i forbindelse med stand eller andre arrangementer. Lage rundstykker eller pizza og steik på grill. Lite jobb i forhold til hvor godt det smaker:) - Kortreist/regional/lokal mat: Viser fram gode produsenter/produkter, for eksempel lage et kart om hvor man kan kjøpe lokale produkter inni brosjyrer som handler om matproduksjon og på nettsidene til lokallag/fylkeslag eller på partiprogrammene på fylkes- eller kommunenivå. - Opprop for lokal mat - Oversikt over lokale matprodusenter. Løfte frem disse. - Ha stand ved siden av «lokalmatutsalg» - Utspill: Samordning av merkeordningene. Merkeordningene i mat er nødvendig og forbruker må kunne stole på disse. - Utspill: Gourmetaften med lokale produkter på gamlehjemmet - Utspill: Kåre månedens produsent fra kommune/fylke og vise fram på møter, stand, nett, facebook o.l. - Utspill: Offensive på forskning på nye matressurser som gir mat til voksende befolkning - som tang, alger. Utnytte de ressursene vi har. - Utspill: Innovasjon Norge (IN)/ Gode vilkår for matgründere. Regjeringen svekker IN dette vil ramme matgründerne og bremse fremveksten av nye, norske mat- og drikkeskatter. - Utspill: Øke oppmerksomheten rundt ulike merkeordninger for mangfold av norsk mat. Eksempel sak: Matmerk har fått redusert potten til informasjonstiltak om merkeordningene. - Utspill: Kjedemakt hindrer tilgang til matmangfold. Skryte av de som har blitt flinkere. - Utspill: Oppfordre til å gå på skattejakt i butikkhyllene - Utspill: Utfordre Listhaug som mener landbruket bør satse på eksport av matspesialiteter til utlandet. Betalingsevnen finnes jo her hjemme, ikke i et kriserammet Europa. «Selg ikke ut matgullet vårt, Listhaug vi vil beholde våre egne mat- og drikkeskatter.»

5 Norske forbrukere blir mer og mer sultne på lokalmat. Siden 2010 har salget av lokalmat og matspesialiteter i matbutikkene økt fra 2,3 milliarder til rekordhøye 3,5 milliarder i år. Bare det siste året har salget i butikk økt med en halv milliard kroner. Veksten er tre ganger høyere enn for mat og drikke totalt sett. Omsetningsveksten for lokalmat er 16,5 prosent det siste året, imens omsetningen totalt for mat og drikke i dagligvarebutikkene øker med 5,5 prosent. Tallene er utarbeidet av Nielsen og viser kun salg i dagligvarebutikkene. Restaurant og storhusholdning, gårdsbutikker og Bondens Marked er ikke med, og salget av lokalmat i Norge totalt er derfor høyere. Nisje forutsetter volum Uten volumproduksjon blir det ingen kvalitetsmat, nisjemat eller lokal mat. Volumproduksjon er selve grunnlaget for å skape nisjeproduksjon av høy kvalitet, som norsk Jarlsberg og italiensk Parmesan. For å lage god kvalitet trengs det både råvarevolum å sile av og produksjonskapasitet til å foredle produktet. Eks: Parmesanostene Parmigiano-Reggiano og Grana Padano trekkes ofte fram i Norge som er et unikt nisjeprodukt. Det er her norske bønder skal lære å drifte småskala og kvalitet. Knapt noen nevner at ostene har alle kjennetegn på et stort volumprodukt med strenge standardkrav. Faktisk sikrer de to parmesanostene Parmigiano-Reggiano og Grana Padano hver for seg avsetting av en større melkemengde enn den samla melkeproduksjonen i Norge. Et volum så stort at det norske jordbruket og meieriindustrien ikke er i nærheten på produksjonskapasitet. Grana Padano og Parmigiano-Reggiano har hhv et produksjonsvolum på tonn og knappe tonn. Begge ostene har opphavsmerking tilsvarende den norske merkeordningen Beskytta opphav, og eierskapet til benevnelsen Parmesan i EU. La oss holde oss til sistnevnte ost. Produksjonsvolumet på knappe tonn ost, avsetter et råvarevolum på 1,77 mill tonn melk. Melkemengden blir levert av melkekyr. Tilsvarende for Norges største osteprodusent, Tine, var et samla mellkemottak på 1,5 mill tonn mellkekyr leverte det. Over halvparten av det norske mellkevolumet går til osteproduksjon. Tine, som største osteprodusent, hadde et samla produksjonsvolum av hvitost på knappe tonn. Omtrent det halve av Parmigiano-Reggiano. Produksjonsvolumet til disse to ostene på knappe tonn utgjør ryggraden i italiensk melkeproduksjon. De alene sikrer avsetting for om lag 30 prosent av all melkeproduksjon i Italia. Akkurat som produksjonen av Jarlsberg er helt avgjørende for avsetting av norsk melkeproduksjon. Og hovedmarkedet for Parmesan, er ikke verden. Det er det italienske markedet. Det tar 75 prosent av volumet. Akkurat som Jarlsberg har Norge som hovedmarked. Tross det store volumet er disse parmesanostene altså regnet som et nisjeprodukt og småskalaprodukt i en internasjonal kontekst. 3. Forebygge framfor å reparere Maten vi putter i oss har stor effekt på helsa vår. F.eks. gir inntak av mer frukt og grønt redusert fare for kreft. Sunn mat har et stadig større fokus i media og næringsliv - både i butikk og restaurantkjeder. Siste eksempel er vel McDonalds som nå har åpnet en ny filial i Sydney, hvor det kun serveres sunne retter som «tofu og grønnsaker», «kokte egg og babyspinat» og «kylling, gresskar og coleslaw». Mat er helse, og i dagens Norge ser vi flere utviklingstrekk i kostholdet vårt som vil gi redusert helse i fremtiden. Det er ingen hokus-pokus-kur som må til for å redde det norske folk sunt, norsk kosthold kommer nemlig stadig bedre ut i undersøkelser om mat og helse. Senterpartiet vil jobbe for mer frukt og grønt som forebyggende tiltak. Viktige tiltak kan være skolefrukt, økt tilgang på frukt og grønt for barn, ungdom og eldre og å stimulere arbeidsgiver til frukt og grønt-ordning på arbeidsplassen.

6 Tiltak: - Dele ut frukt og grønt, knaskerøtter, sukkererter på stand er sikre vinnere også i år. - Her må vi også ha noe rettet mot barn/barnehager/skoler. Hvis man lærer seg å spise sunn, vanlig mat tidlig i livet er jo mye gjort. - Jobbe for at alle barnehager i kommunen skal få muligheten til å ha ett eller annet matprosjekt, f.eks. lage sin egen mat (dyrke gulrøtter ellet poteter eller lignende), dra på matauk i naturen og videreforedle (tørke sopp, blåbærsaft osv) og la ungene tilberede sin egen varmmat, gjerne hele tiden eller som et avgrenset prosjekt. - Fremme forslag lokalt om hvor det kan bygges skoleparseller/skolehager. - Gjøre noe konkret overfor seniorer. Etterhvert en stor velgergruppe. Oppskriftshefte, konkurranse forslag til premie: matkurv eller stavmiksere. - Utspill: Videreutvikle faget mat og helse. Øke innsats og status. Lærerkompetanse kreve faglærere. - Utspill: Lansere forslag om «Eldrekassa» en kasse med mat a la Adams matkasse. Bidra til at flere kan bo lengre hjemme. Abonnementskasse for eldre, med råvarer og oppskrift. - Utspill: Økt sukkeravgift. - Utspill: Halvere nordmenns gjennomsnittlige inntak av salt fra 10 g til 5 g per dag ved å følge opp Anbefalingene i saltstrategien fra Nasjonalt råd for ernæring. - Utspill: Få en matvenn. Invitere skoleelev inn til eldre for et felles måltid. (Presentere en plan for hvordan eldre kan få muligheten til å spise et måltid i uka sammen med en skoleelev) 4. Skolemat Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og bedre helse på kort og lang sikt. Skolemat handler om forebyggende helse. Et felles, sunt skolemåltid vil forebygge overvekt, diabetes og psykisk sykdom. Senterpartiet ønsker at alle barn i grunnskolen skal få gratis frukt og grønnsaker hver dag, og vil gjeninnføre og utvide ordningen til også å gjelde videregående skole. Senterpartiet skal ha en troverdig og realistisk plan for innføring av et enkelt og sunt måltid i norsk skole. Tiltak: - Mellom 60 og 70 % av befolkningen støtter oss og vil ha skolemat. Her er det rom for gode leserinnlegg med enkelt budskap! - Serverer en av skolene nær deg skolemat på en eller annen måte? Er forsøksprosjekt e.l.? Bruk det for det det er verdt. - Førstekandidat på fylket besøker en skole, treffe elevrådsleder, rektor, helsesøster - Utspill: Presentere en troverdig plan for gradvis innfasing av norsk skolemat. Et enkelt norsk brødmåltid. Kan gjerne gå over flere perioder. Starte i ungdomsskolen der er behovet størst. Lovpålagt fra 2020? - Utspill: Dele ut Sp-pakka på stand. God gammeldags norsk nistepakke. I matpapiret er det skrevet et godt budskap om norsk mat. - Utspill: Foreslå en innfasingsplan lokalt. Kan gjerne gå over flere perioder - Dele ut matpakker til voksne som er på vei til jobb og vise hvilken mat vi mener at ungene fortjener å få på skolen.

7 Sunt kosthold Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene. Før var overvekt hos barn et sjeldent fenomen. Nå er overvekt hos barn et av de mest utbredte problemene i helsevesenet i "velutviklede" land. I USA er ett av tre barn regnet som overvektig, 16% er i gruppen fedme og problemet er økende. I Norge oppgir Helsedirektoratet at gjennomsnittsvekten for en 9 åring har økt med over 3 kg fra 1975 til 2000, tilsvarende er også vist for 15 år gamle gutter. Når vi ser på begge kjønn samlet, har knapt 16 prosent av norske åtteåringene overvekt eller fedme. Det viser barnevekststudien fra For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent. I årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme om lag prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i Andelen med fedme var cirka tre prosent blant gutter og to prosent blant jenter (Helsedirektoratet, 2012). Hos eldre er problemet det motsatte - mange hjemmeboende eldre står i fare for å bli underernært og kvinner er særlig utsatt. Eldre personer med betydelig hukommelsessvikt er spesielt utsatt for vekttap og problemer relatert til måltider. Dårlig kosthold og dehydrering kan gi redusert hukommelse. Det er særlig syke og hjemmeboende pasientene med demenssykdom som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. Inntil 30 prosent av pasienter ved norske sykehus er underernærte. Problemet er størst blant de eldre pasientene, der hele fem av ti er underernærte. Underernæringen fører til f.eks. fallskader og gir økt sykelighet, økt dødelighet, redusert livskvalitet og flere liggedøgn i sykehus. For høyt saltinntak er en av de største helseutfordringene i Norge. Nordmenn spiser mer enn dobbelt så mye salt som anbefalt hver eneste dag. For mye salt kan føre til høyt blodtrykk, og omtrent 1 av 3 nordmenn har høyt blodtrykk i dag. Høyt blodtrykk kan igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge. Salt kan også øke faren for kreft i mage og tarm. Mange kan være tjent med å redusere saltinntaket også som forebyggende tiltak. Det er store individuelle forskjeller på hvor mye salt vi spiser, hvor mye salt vi trenger og hvordan kroppene våre reagerer på salt. Å redusere saltinntaket er bare ett av flere grep vi kan ta for å få bedre helse. Helsedirektoratet anbefaler å ikke spise mer enn 5 gram salt om dagen. Danske forskere har funnet ut at dersom vi reduserer saltinntaket med 3 gram om dagen, vil vi få 1000 færre dødsfall i året. Skolemat 6 av 10 nordmenn er klare og ønsker skolemat i følge en meningsmåling fra Infact. Faktisk er også 6 av 10 Høyrefolk klare for skolemat, på tross av markant motstand sentralt i Høyre, der de også vil kaste skolefrukten ut. Flertallet av lokalpolitikere ønsker også skolemat. Forebygging fremfor reparasjon: Ingen andre OECD-land bruker så lite penger på helseforebyggende arbeid som Norge. Skolemat til alle er et helsefremmende tiltak som for eksempel kunne dekkes over helsebudsjettet. Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der.

8 Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Ferskt apropos: Tall fra Helsedirektoratet viser at 6 av 10 foreldre vil at barna skal få servert all mat i barnehager. Barn som serveres sunn og variert mat har fortrinn, sier ernæringsfysiolog Kvammen ved Oslo Universitetssykehus. Og Anna Biel, forsker ved Folkehelseinstituttet mener sunn og variert mat i regi av barnehager vil minimere inntak av annen mat som fører til overvekt, fedme og sykdom. 5. Kast mindre mat Det vil komme en tid da vi vil tenke på maten vi kastet. Senterpartiet er opptatt av respekt for maten. Mat er en knapp ressurs ikke en selvfølge. Senterpartiet har tro på at den norske forbruker er opptatt av solidaritet for en sultende verden, og at nordmenn ønsker å gjøre noe med det faktum at hver fjerde pose vi bærer ut av matbutikken, havner i søpla. Vi har tro på å stimulere forbruker til å kaste mindre mat uten bruk av pekefinger. Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon tilsier at grovt sett en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, medfører ulike miljøkonsekvenser. Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser. Mye av verdens mat produseres i områder hvor det er knapt med vann. Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres. Globalt fører deponering av matavfall til betydelige metanutslipp. I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder matavfall, og miljøbelastningen fra selve avfallsbehandlingen er liten. Fordi de største miljøkonsekvensene ved maten er knyttet til produksjonen, gir det likevel et atskillig bedre miljøregnskap å forebygge at mat blir avfall enn å sikre riktig behandling i etterkant. Fra et klimaperspektiv er det i størrelsesorden ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle det som avfall og produsere biogass. En stor del av matsvinnet oppstår i husholdningene. Forbrukerrettede tiltak bør derfor være en viktig del av arbeidet med å forebygge matavfall. Tiltak rettet mot forbrukere inkluderer både kommunikasjonstiltak og tiltak for å tilpasse produkter, merking eller emballasje slik at forbrukeren kaster mindre. Tiltak: - Gjøre nøkkelhullmerkingen obligatorisk. Folkehelsemeldinga viser at bedre merking av sunn mat hjelper forbrukeren med å ta bevisste valg. - Gi tips til hvordan man kan kaste mindre mat. Lage ti restemattips, dele ut ruller med plastfolie eller små restematbokser med tips om hvordan du kan ta vare på restene o.l. - Det har vært pekt på svak kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på merking av Siste forbruksdag og Best før. Siste forbruksdag relaterer seg til mattryggheten, mens Best før relaterer seg til kvaliteten på maten. Oppfordre til å vurdere lukt og smak før produkter som altså i følge datostemplingen har sett sine beste dager - blir mat for søplebøtta under vasken. - Utfordre til lokale løsninger for store butikker (à la Matsentralen i Oslo) - Dette er «barnemat» - her må vi få ungene med oss. Veldig appellativt med tegninger, miljø, solidaritet, vi må endre vaner. Tegnekonkurranse på stand? - Utspill: Miljøtiltak at matavfall og den maten som faktisk må kastes er en ressurs i biogassproduksjon. Fornybar energi. - Innføre matavfallavgift for matbutikkene

9 - Høyt utdannede mellom 25 og 40 år kaster mest. Utfordre: Hvordan få barna dine til å kaste mindre mat enn deg? Matavfall Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i Likevel kaster nordmenn nesten tonn mat i året, eller 50 kilo per person. Hver fjerde handlepose med mat går rett i søpla! Det er mange og sammensatte årsaker til at matavfall oppstår, og de ulike aktørene i matverdikjeden må hver ta sin del av ansvaret. Undersøkelser tyder på at de fire viktigste årsakene til at forbrukere kaster mat er at varen har gått ut på dato, at kvaliteten var for dårlig på kjøpstidspunktet, at det var for mye i pakken eller at emballasjen var for dårlig. Det er produsentene som fastsetter holdbarheten på produktene. Merkeforskriften gir rammene for fastsettelse og merking av holdbarhet. Også animalhygieneforskriften er relevant for merking og håndtering av noen typer mat. Det er en forutsetning at hygieneregelverket overholdes gjennom hele næringsmiddelkjeden. Hvordan regelverket praktiseres og hvordan forbrukerne forstår merkingen, kan påvirke hvor mye mat som kastes. Blant annet kan mangel på kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på «siste forbruksdag» og «best før» bidra til matsvinn. Markedsføringsloven regulerer handelspraksis og kan påvirke salg av matvarer og ha betydning for matsvinn. Fastsetting av holdbarhet, informasjon om merkingen og øvrig praktisering av regelverk som har betydning for kasting av mat er områder for samarbeidet mellom bransjen og myndighetene. Regjeringen støtter opp om den gjennomgangen av datomerkingen som næringen og ForMat har initiert. TINE har blant annet endret merkingen på sine søte og syrlige meieriprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før». Videre har Nortura endret merkingen på flere av sine kjøttprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før». Næringen ser også på hvordan holdbarhetstiden fordeles mellom ulike ledd i verdikjeden fram til forbruker. Det er nylig inngått en intensjonsavtale om å utarbeide bransjeavtale om avfallsreduksjon. 6. Vern av norsk matjord I 2011 passerte verden 7 milliarder innbyggere, og mat er mangelvare. I følge FNs matvareorganisasjon FAO, er det omlag 1 milliard av oss som ikke har nok mat. Senterpartiet vil hegne om alle lands rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Med en sårbar situasjon for den globale matproduksjonen og med et mer uforutsigbart klima nasjonalt, trenger vi den dyrkamarka vi har til å produsere norsk mat. Stortinget har bedt regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi. Komiteens merknad: Komiteen vil understreke at strategien må inneholde virkemidler som har effekt for å ta vare på matjord. Komiteen ser frem til at Stortinget får seg forelagt en jordvernstrategi i løpet av våren Senterpartiet vil jobbe for et sterkere nasjonalt vern og grunnlovfeste vern av matjord. Tiltak: - FN har erklært at 2015 er det internasjonale året for vern av matjord. Det bør gi rikelig med anledninger til å sette temaet på dagsorden, kommentere opp saker og komme på i media. - Temaet er svært godt egnet for folkemøter. I Vestfold var dette det arrangementet som samlet flest folk i valgkampen Alle deltagerne fikk et brød med eget «magebelte» om jordvern som takk!

10 - Utarbeide «matjordkalkulator»: Hvis et område på x antall mål skal bygges ned kan man fort finne ut hvor mange brød det tilsvarer de neste 20 årene, eller hvor mange kyr som kunne beitet der e.l. Ett dekar nedbygd matjord kunne gitt 1000 brød. Alle må finne lokale eksempler på aktuelle jordvernsaker. Ta med avisa til de flotteste områdene som er nedbyggingstruet. Fin tall for din kommune i KOSTRA. - Synliggjøre verdien av matjord som rekreasjon, turområde, rasteplass, lekeområde, skolehage osv. - Jordvern er en sak hvor vi har mange allierte: Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender, Spire, Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget osv. Gjør felles utspill sammen med disse! - Utspill: Fortsette å kjøre hardt på halvering av det såkalte halveringsmålet fra 2004 Jordvern Dyrka jord er grunnlaget for all matproduksjon i landbruket, og er en svært liten ressurs i Norge. Bare 3 prosent av det samla norske arealet er jordbruksareal. Det er svært lite sammenlignet med andre land. Gjennomsnittlig jordbruksareal per innbygger på globalt nivå er 2,7 dekar, mens det i Norge bare er 2,1 dekar. Hvert år blir det bygd ned ca dekar med matjord i Norge. Det er like mye som 1550 fotballbaner. Boligutbygging, næringsliv og transport legger beslag på 2/3 av denne jorda. Matjord er en ikke-fornybar ressurs. Dyrka jord er et resultat av tusenvis av år med naturlige jordsmonndannende prosesser, der dyrking og kultivering gjennom flere hundre år har bidratt til å utvikle det vi i dag har av god dyrka jord. Det koster ca til kr per dekar å gjøre om ikke-dyrkbare områder til dyrkamark. Å nydyrke dyrkbare areal koster bare en tidel av dette. Men et dekar nydyrka areal er ikke like produktivt som et dekar som har vært dyrka i mange hundre år. Det Norge vi er glad i er det Norge vi alle kan kjenne smaken, lukten eller synet av: - Lyden av nydelig fårikål når du går i sommerfjellet - Smaken av hjemmelaget ripssaft etter fotballkampen på løkka som barn - Den ubeskrivelige gleden i øynene til et barn som har trukket sin første fisk - Den søte smaken av årets første jordbær med fløtemelk på. - Synet av hoppende kalver som slippes på beite for første gang - Den uforglemmelige lukten av nybakt brød til kveldsmat rundt kjøkkenbordet. Senterpartiet kjemper for det Norge du er glad i!