Introduksjon Tilflyttingsarbeid i Nome kommune...4 Bakgrunn...4 Hva har Nome gjort så langt?...4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Introduksjon Tilflyttingsarbeid i Nome kommune...4 Bakgrunn...4 Hva har Nome gjort så langt?...4"

Transkript

1 KOM TIL NOME! KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING

2 HØRINGSUTKAST Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon 2. A. B. C. Tilflyttingsarbeid i Nome kommune Bakgrunn Hva har Nome gjort så langt? Planer A. B. C. D. Strategier og tiltak Målgrupper Målsettinger Strategier og tiltak Andre strategier A. B. C. Rollefordeling og prioritering Rollefordeling Prioritering Økonomi Utgiver: Foto: Grafisk design: Trykk: Opplag: Utgivelse: Nome kommune DECOsign as Wera AS 200 eks. Mars

3 1. Introduksjon Denne strategiplanen handler om hvordan tiltak som er knyttet til kultur og kulturbasert næringsutvikling kan bidra til tilflyttingsarbeid i Nome kommune. Strategiplanen er en del av Kulturens Kraft; Kulturplan for Nome I Kulturens Kraft blir det blant annet gjort rede for de strategier og tiltak knyttet til kultur og kulturbasert næringsutvikling, som Nome kommune ønsker å satse på i perioden Tilflyttingsarbeid er et bredt arbeidsfelt. Det handler om å fremme tilflytting til Nome, både fra Norge og utlandet, sikre varig bosetting av innflyttere og hindre fraflytting. Aktivitet og arbeid for et bedre omdømme og økt attraktivitet er del av arbeidsfeltet. Det er gitt flere politiske vedtak om tilflyttingsarbeid i Nome. Søknaden Kom til Nome er en fullstendig prosjektplan for tilflyttingsarbeidet i Nome. Planen danner også grunnlag for søknader om ekstern finansiering til prosjektet. Økonomiske virkemidler knyttet til denne strategiplanen er forankret og gjort rede for gjennom Kom til Nome. Denne strategiplanen er ikke en statisk dokument. Det skal revideres årlig på grunn av praktiske erfaringer og innspill fra ulike fora. Strategiplanen er en ledetråd for å gjennomføre tilflyttingsarbeid i praksis.

4 2. Tilflyttingsarbeid i Nome kommune Nome kommune er en ambisiøs kommune. Det har vært investert mye ressurser i tiltak som på ulike måter øker kommunens attraktivitet. Herunder kan blant annet nevnes investeringer i Lunde Slusepark og amfi, Øvre Verket, Ulefoss kunstgressbane og Sluserock. Kommunen jobber aktivt med bygdeutvikling, fornying og næringsutvikling. Tilflyttingsarbeidet i Nome kommune passer godt til en slik kultur - og næringsstrategi. A. BAKGRUNN Det har ikke vært befolkningsvekst i Nome kommune sett over en 10-årsperiode. I forhold til landsgjennomsnittet har Telemark generelt og Nome spesielt, et stort og økende underskudd i aldersgruppen år. Befolkningen forgubbes sakte. Denne utviklingen kan føre til en negativ spiral der kommunens inntekter reduseres, bedrifter forsvinner, skoler og butikker stenges, unge innbyggere flytter og bygningsmassen står tom og forfaller. Mange typiske distriktskommuner har de siste årene snudd en negativ trend. Fokus på næringspolitikk, rekruttering av innflytere og stedlig attraktivitet har stått sentralt. Stedlig attraktivitet betyr at det finnes gode pendlingsmuligheter, arbeidsplassvekt i naboregioner / kommuner, boligbygging og sosiale møteplasser. Det er beregnet at tilflytting av 100 nye innbyggere, dvs en befolkningsøkning med ca 1,5 %, ville bety rundt 3 mill kr i økt rammetilskudd og skatt for Nome kommune. Befolkningsvekst vil også gi grunnlag for økt etterspørsel og flere lokale arbeidsplasser (kilde: Bosetting, tilflytting og økt attraktivitet Nome kommune, Telemarkforsking 2009). B. HVA HAR NOME KOMMUNE GJORT SÅ LANGT? 1. Etablert avtale med Placement I 2008 vedtok kommunestyret i sak 64/08 å inngå et prosjekt med hovedmål: å sikre tilgang på etablerere og arbeidskraft til Midt-Telemark, herunder bidra til tilflytting av minst 50 personer fra EØS til Midt-Telemark i løpet av 2 år. Prosjektet er et samarbeid mellom Placement AS, MTNU og Drangedal, Nome og Sauherad kommuner. Det er laget en egen prosjektplan for Placement-prosjektet i Nome kommune som er godt redegjort for og forankret i politiske fora. 2. Prosjektstilling tilflytting Gjennom politisk sak Kom til Nome! i desember 2009 vedtok Nome kommunestyre å opprette en treårig prosjektstilling på tilflytting. 3. Etablering av Nome tilflyttingsforum Nome kommunestyret vedtok å opprette et tilflyttingsforum i desember Nome tilflyttingsforum skal være et forum for drøfting og utvikling av tiltak som kan fremme tilflytting, varig bosetting av innflyttere og tiltak for å hindre fraflytting i Nome kommune. 4. Opprettelse av et tilflyttingsfond Nome kommunestyre vedtok i desember 2009 at det skulle opprettes et eget tilflyttingsfond. Kommunestyret har også vedtatt egne vedtekter for fondet. Fondet har en ramme på totalt kr tre millioner i prosjektperioden. Fondet skal brukes til å skape en positiv utviklingstrend gjennom attraksjonsutvikling og økt opplevelseskvalitet. En mer attraktiv bokommune skal føre til økt tilflytting og redusere fraflytting. Fondet skal brukes innenfor følgende kategorier: 1. Kommunens tilflyttingsarbeid, inklusiv Placement; 2. Boligstrategiske tiltak; 3. Tiltak for barn og unge; 4. Private initiativ knyttet til nye tiltak som skaper trivsel og attraksjonskraft 5. Kulturens Kraft I løpet av 1 kvartal 2010 kommer Kulturens Kraft. Kulturplan for Nome kommune til behandling. Planen er omfattende og inneholder også denne strategidelen knyttet til tilflytting sett i lys av øvrig kultur og attraksjonsutviklingsarbeid i Nome. 6. Attraksjonskraft og omdømmebygging Dette har vært et viktig satsningsområde for Nome kommune gjennom flere år. Her nevnes noen tiltak; 4 ::: KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING

5

6 Utvikling av Lunde slusepark og amfi ga kommunen stedsutviklingsprisen for Telemark i Totalt ble det investert 6,5 millioner i anlegget som også inneholder to installasjons kunstverk. Prosjektet Øvre Verket ny næring på historisk grunn ble fullfinansiert og ferdigstilt i 2009 som et av KRDs småsamfunns prosjekter. Totalt ble det investert 2,0 millioner i prosjektet. Det jobbes nå med å finansiere fase 2 av prosjektet. Satsing på kulturtiltak for barn og unge, inklusive gode ungdomshus, oppgradert samfunnshus, investering i Sluserock - en av østlandets største rusfrie rockefestivaler for ungdom, digitalisering av kinodrift, support til festivalen Viser ved Kanalen, osv. C. PLANER Tilflyttingsstrategien i Nome kommune er ikke en frittstående strategi. Politikk og planer på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå fungerer som inspirasjon og anker for tilflyttingsstrategien i Nome kommune. Lokal nivå Tiflytting er et prioritert satsingsområde i Nome kommune når det gjelder kulturbasert næringsutvikling. Derfor er denne strategiplanen en atskilt del av Kulturens kraft. Kulturplan for Nome kommune Kultur spiller en svært viktig rolle i tilflyttingsarbeidet. Et bredt, mangfoldig og kvalitativ godt kulturtilbud øker sjansen for en positiv næringsutvikling og tilflytting. Sosiale møteplasser, som for eksempel biblioteket og museet, men også aktivitetene fra frivillige lag og organisasjoner, er veldig viktig for å gjøre lokalsamfunnet attraktivt. Dessuten spiller frivillige lag og organisasjoner en viktig rolle i integrasjon av nye innbyggere. Regional nivå På regional nivå er Strategisk næringsplan for Midt-Telemark en viktig basis for tilflyttingsarbeidet. Den negative befolkingsutviklingen er definert som største svakhet i regionen. Utviklingsarbeidet i Midt-Telemark fokuserer derfor på økning i folketall og arbeidsplasser. Det skal gjøres innenfor en ramme som sikrer en holdbar og ønsket utvikling. Det er prioritert fire satsingsområder for næringsutvikling i Midt-Telemark: Å profilere og markedsføre Midt-Telemark som én region; Å utvikle attraktive bomuligheter; Å styrke og utvikle kommunikasjoner (kollektivtilbud) i regionen; Å legge til rette for nyetableringer og ekspansjonsmuligheter for eksisterende næringer. Disse satsingsområdene spiller også en svært viktig rolle i Nomes tilflyttingsstrategi, med unntak av styrking og utvikling av kommunikasjoner i regionen. Dette området befinner seg utenfor de avgrensa mulighetene for tilflyttingsarbeidet i Nome kommune. Nasjonal nivå Tilflyttingsarbeid har en sentral plass i Stortingsmelding 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru; Om distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vedgår at mange distriktskommuner sliter med en negativ befolkningsutvikling. Områder og kommuner med små arbeidsmarkeder, nedgang i folketallet og ensidig næringsstruktur har særlige utfordringer. Regjeringen vil sikre reell fridom til bosetting i alle deler av landet både som verdi i seg selv og en hovedstrategi for å holde opp hovedtrekk i bostedsmønster. I planen redegjøres det for initiativ, verktøy og forventinger til lokalt samfunnsutviklingsarbeid. Noen er særlig viktig i sammenheng med kultur, kulturbasert næringsutvikling og tilflyttingsarbeid: Kommunene som førsteline for næringsutvikling og kommunale næringsfond. Kommunene har flere roller som er viktige for å fremme næringsutvikling. En av disse rollene er å drive aktivt næringsutviklingsarbeid overfor entreprenører og bedrifter. Ømdømme- og identitetsbygging. Særlig distriktskommuner har ofte et dårligere omdømme enn det de fortjener. Kulturbasert lokal samfunnsutvikling. Utvikling av lokale kulturuttrykk og kulturaktiviteter kan være viktig i stedog byutvikling. Kultur er uttrykk for verdigrunnlag og tradisjoner som binder et samfunn sammen i et sosialt fellesskap. Kunst, kultur, idrett og frivillig arbeid gjør samfunnet rikere og er avgjørende for fellesskap, livskvalitet og utviklingen til menneske. Kulturaktiviteter er også en viktig del av arbeidet for øke toleranse og forståing på tvers av kulturer og folkegrupper. Frivillig sektor. Regjeringen mener at kommunene gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner kan være bedre i stand til å mobilisere til frivillig innsats til beste for den enkelte og for fellesskapet, og dermed styrke grunnlaget for utvikling av attraktive steder. 6 ::: KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING

7 o 3. Målsettinger og strategier Arbeidsfeltet med hensyn til tilflyttingsarbeid i Nome kommune består av: å fremme tilflytting fra EØS land / Placement-prosjekt; å fremme tilflytting fra ikke EØS land; å fremme tilflytting fra andre deler av Norge / de som har bodd i Nome før; å varig bosetting og hindre fraflytting. A. MÅLGRUPPER På grunn av Placement-prosjektet er det prioritert EØS innbyggere som målgruppe for tilflyttingsarbeidet i Nome. Det gjelder primært innbyggere fra Nederland, Belgia og Tyskland. Tilflyttingsforumet i Nome jobber spesielt med nordmenn som målgruppe for tilflytting, særlig mennesker som har bodd i Nome før. Når det gjelder aldersgruppe og livssituasjon prioriteres: voksne folk i aldersgruppe år; voksne folk som har en relevant utdanning og relevant arbeidserfaring for arbeidsmarkedet i Nome og omgivelser; voksne folk som har allerede begynt å lære seg norsk i hjemlandet sitt. B. MÅLSETTINGER Målet med tilflyttingsarbeidet er tredelt: A. Å øke attraktivitet av Nome kommune / Midt-Telemark slik at flere ønsker å flytte hit og blir boende her og slik at de som allerede bo her ønsker å bli boende her; B. Å forbedre omdømme av Nome / Midt-Telemark slik at Nome blir kjent hos folket utenfor Nome. De som allerede bor her kan bli enda stolt av å bo i Nome slik at de ønsker å bli boende i Nome; C. Å fremme integrering i lokalsamfunnet slik at alle innbyggere (både nykommere og nåværende innbyggere) føler seg en verdifull del av lokalsamfunnet og ønsker å bli boende i Nome. Det kreves en kontinuerlig satsing for å jobbe med disse målene. Målet i det hele er å øke befolkningsantall fra cirka i 2009 til i C. STRATEGIER OG TILTAK Det finnes tre strategier med hensyn til kultur og kulturbasert næringsutvikling som kan fremme tilflytting i Nome kommune: 1. Å stimulere kulturbasert lokal samfunnsutvikling 2. Å fremme forståelse blant nåværende innbyggere 3. Å fremme integrasjon av nykommere i lokalsamfunnet Strategi 1. Å stimulere kulturbasert lokal samfunnsutvikling Kommunen må jobbe kontinuerlig med å bygge opp et attraktivt lokalsamfunn med attraktive sentra, gode møteplasser og varierte kulturaktiviteter. Å stimulere kulturbasert lokal samfunnsutvikling skal ha en positiv påvirkning på varig bosetting / hindring av fraflytting. Dessuten kan det hjelpe med å fremme tilflytting. Tiltak A: Attraktive sentrumsområder Samarbeid mellom de frivillige ressursgruppene i Vakre Lunde og Vakre Ulefoss, Nome kommune, handelsstanden og bedrifter for å lage trivelige sentra skal videreføres i 2010 og videre. Det handler om å holde sentra i Lunde og Ulefoss attraktivt med hjelp av plassering av avfallsdunker, søppelplukking, planting av blomster, stell av busker og trær osv. Tiltak B: Merkevarebygging knyttet til identitetsskapende arrangementer og tiltak Mange kommuner har kulturelle arrangementer som fungerer som en ren merkevarebygger av kommunen, som for eksempel bluesfestivalen i Notodden, Dyrsku n i Seljord kommune og eplefesten i Sauherad kommune. Nome har arrangementer som kan bidra og videreutvikles som merkevarebyggere og dette bør gjøres i planperioden. Festivalene Viser ved Kanalen og Sluserock kan bygges ut / videreutvikles slik at de kan fungere som profil arrangementer i enda større grad enn i dag. Mulighetene for økt profilering og markedsføring er viktig. Det skal også sees på muligheten for å støtte opp under andre aktiviteter og arrangementer som setter kommunen på kartet og skaper liv og røre mellom husene. KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING ::: 7

8

9 Denne strategi passer til strategien i Kulturens Kraft om: Viser ved Kanalen: Nome kommune skal bistå Viser ved Kanalen slik at festivalen fortsatt skal være et av de største og viktigste kulturarrangementene i regionen. Lunde sluseamfi: Lunde sluseamfi sitt potensial må optimaliseres som arena for større kulturarrangementer.. Tiltak C: Kanalstipend og tilflytting Et stipend er et viktig middel for en kunstner for å bygge opp en CV, for å selge verker, for å få publisitet og skaffe seg et nettverk. Særlig for kunstnere som ikke har et nettverk ennå i Nome og omgivelser (som kunstnere fra utlandet eller fra andre deler av Norge) kan det være veldig viktig å få et stipend for å bygge opp en kunstnerpraksis i Nome. Derfor anbefales det å knytte Kanalstipendet minst en gang / ett år til tilflytting i planperioden. Kunstnere blir likevel alltid først og fremst selektert på grunn av kunstnerisk nivå og kvalitet. Utenlandske kunstnere eller kunstnere fra andre deler av Norge som har en påviselig interesse for å bosette seg varig i Nome kommune, skal foretrekkes i det året som Kanalstipend knyttes til tilflytting. Denne strategi passer til strategien i Kulturens Kraft med hensyn til Kanalstipend: Kanalstipendet kan i planperioden knyttes nærmere opp mot prosjekter som Telemarkskanalen som regionalpark og kommunens økte innsats knyttet til tilflytting. Strategi 2. Å fremme forståelse blant nåværende innbyggere Integrering er en toveisprosess der hver enkelt innbygger har et ansvar for å tilpasse seg andre innbyggere, både nykommere og nåværende innbyggere. Det betyr at det å ønske tilflyttere velkommen også betyr å ønske forandring velkommen, selv om det er den norske samfunnsstrukturen som er utgangspunkt og grunnlag for Nomes lokalsamfunn. Den tilpasningen som man gjør i Nome for å bli åpnere for utenlandsk tilflytting vil også kunne bidra til at Nomes samfunn blir åpnere for tilflytting fra resten av Norge, slik at de som har vokst opp i regionen velger å flytte tilbake etter å ha sett verden utenfor. Tiltak D: Kulturell utveksling gjennom å bruke Telemarksbiblioteket og Ulefos Hovedgaard som arenaer Det skal arrangeres møter med Telemarksbiblioteket og Ulefos Hovedgaard for å drøfte om de kan arrangere publikumsaktiviteter som kan fremme gjensidig forståelse. Eksempler på tiltak kan være aktiviteter om utenlandske forfattere i Telemarksbiblioteket og en utstilling om relasjonen mellom bondegård i Norge og noen europeiske land i Ulefos Hovedgaard. Det skal også undersøkes om kommunen kan hjelpe Telemarksbiblioteket og Ulefos Hovedgaard, for eksempel med koordinering av prosjekter og tilskudd som fremmer gode sosiale og kulturelle møteplasser. Denne strategien passer godt til strategien fra Kulturens Kraft om Ulefos Hovedgaard: Nome kommune skal være en aktiv bruker av Ulefos Hovedgaard. Arkitektur, bilder, bøker og tekstiler kan brukes som fordyping innenfor opplæring og formidling.. Tiltak E: Kulturell utveksling i Nome kulturskole En kulturell utveksling mellom Nome kulturskole og en eller flere kulturskoler i utlandet kan være veldig lærerikt og fremme gjensidig forståelse, både av lærere og elever. Norsk kulturskoleråd oppfordrer og støtter internasjonal kulturell utveksling av norske kulturskoler. I planperioden skal Nome kulturskole ta initiativ til å arrangere et kulturelt utvekslingsprogram med en kulturskole eller flere kulturskoler i EØS-land. Tiltak F: Kulturell utveksling av ungdommer i UKM og Sluserock Det skal undersøkes om kommunen kan bruke kommunale arrangementer for å fremme gjensidig forståelse. Det kan for eksempel inviteres deltakere på Ungdommens Kulturmønstring (UKM) i Nederland til UKM i Nome og / eller Sluserock. Denne strategien passer godt til strategien fra Kulturens Kraft om: Ungdommens Kulturmønstring: UKM Nome skal være et kvalitativt godt og påkostet arrangement og videreutvikles som sosial og kulturell møteplass.. Sluserock: Sluserock skal videreutvikles i planperioden ift innhold, samarbeidspartnere og merkevarebygging knyttet til tilflyttingsarbeid. KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING ::: 9

10 Strategi 3. Å fremme integrasjon av nykommere i lokalsamfunnet Nykommere fra utlandet eller fra andre deler av Norge skal bli kjent med den norske kulturen / Nomes kultur med jobb, skoler for barna, deltakelse i kulturelle aktiviteter og kulturelle lag og foreninger og kirke etc. En skal ikke undervurdere hva slags tøff jobb det er. Nykommere ønsker generelt sett å ta aktiv del i lokal samfunnet, men ofte er dette vanskelig. Nykommere utenfra Nome kjenner ikke veien, de har ingen nettverk og det vet ikke en gang hva som finnes her når det gjelder for eksempel idrettsanlegg, kulturelle institusjoner og kulturelle lag og foreninger. Kommunen har derfor et ansvar for tiltak som stimulerer integrasjon av nykommere i Nomes lokalsamfunn. Tiltak G: Unge ambassadører Vi ønsker å søke Unge ambassadører og kople dem til familier / ungdommer som skal kanskje flytte til Nome. Unge ambassadører er ungdommer i Nome mellom 13 og 18 år som kan snakke engelsk og som ønsker å få kontakt med jevnaldrende fra utlandet eller andre deler av Norge, som kanskje skalflytte hit. Det kan hjelpe ungdommer fra utlandet eller andre deler av Norge å bli integrert i skolen / lokal samfunnet når de allerede kjenner noen ungdommer i Nome før de flytter hit. For ungdommer fra Nome kan det være gøy å snakke med ungdommer fra andre land eller andre deler av Norge. Tiltak H: Tilrettelegging av frivillige lag og foreninger for nykommere Frivillige lag og foreninger spiller en svært viktig rolle i integrasjon av nykommere. Nykommere er også potensielle nye medlemmer for frivillige lag og organisasjoner. Erfaringer viser likevel at det er ikke så lett for nykommere å bli en aktiv medlem i et lag eller organisasjon. For å få nye medlemmer må frivillige lag og organisasjoner legge seg til rette for nykommere. Røde Kors kan hjelpe frivillige lag og foreninger med dette. Røde Kors har årelang erfaring med å hjelpe og veilede folk i samfunnet. Røde Kors kan bruke disse kunnskapene for å vise frivillige lag og foreninger hva som de kan gjøre for å legge seg til rette for nye medlemmer som kommer utenfra bygda. Røde Kors skal få et oppdrag til å jobbe aktivt med rollen til frivillige lag og foreninger i tilflyttingsarbeidet. Dette prosjektet er innarbeidet i søknaden Kom til Nome!. Denne strategi passer godt til strategien fra Kulturens Kraft om: kultur og grupper med spesielle behov: Nome kommune skal bistå de frivillige organisasjonene for å kunne skape en optimal integrering av alle grupper.. frivillig virksomhet: Kommunen skal hjelpe lag og foreninger til å kunne drive et godt arbeid i lokalsamfunnet.. Tiltak I: Fremme deltakelse av nykommere i Nome kulturskole, Telemarksbiblioteket og Ung i Nome Det skal arrangeres møter med Nome kulturskole, Telemarksbiblioteket og Ung i Nome om hva de kan gjøre for å fremme deltakelse / medlemskap av nykommere. Det skal også undersøkes om kommunen kan hjelpe disse organisasjonene, for eksempel å tilby hjelp med å få kontakt med nykommere og annonsering av aktiviteter. Denne strategi passer godt til strategiene fra Kulturens Kraft med hensyn til Nome Kulturskole: Tydelig, synlig og tilstede i lokalmiljøet, en aktiv samarbeidspartner og en naturlig kulturaktør. Kulturskolen skal være en kreativ ressurs for skoleverket, voksenopplæringen, helse- og sosialetaten eller andre kommunale tjenesteområder, for lag og organisasjoner, i tilflyttingsarbeid, næringsliv med mer.. Ung i Nome: Ung i Nome skal være en samarbeidspartner for andre som jobber med barn og unge.. D. ANDRE STRATEGIER Strategier med hensyn til kultur og kulturbasert næringsutvikling uten spesiell knytting til tilflytting. Mange av strategiene i Kulturens Kraft kan ha en positiv påvirking på tilflytting. Noen av de viktigste strategiene er: Strategi med hensyn til Telemarkskanalen: Telemarkskanalen skal være kommunens hovedsatsningsområde innenfor kulturbasert næringsutvikling. Forklaring: opplevelser og turisme stimulerer økonomien og næringslivet i bygda, som kafeer, salg av suvenirer, utleie av sykler osv. Strategi med hensyn til Øvre Verket Håndverkstun: Øvre Verket Håndverkstun skal videreutvikles slik at bedriften får en bærekraftig vekst og utvikling. Fase 2 av Ny næring på historisk grunn, med glasstilbygg og nytt bakstehusbygg skal settes i drift i planperioden.. Forklaring: Øvre Verket Håndverkstun er en viktig kulturell opplevelse i Nome hele året rundt (både vinter og sommer). Det bidrar til attraktiviteten av Ulefoss sentrum og det stimulerer turisme i hele kommunen. Strategi med hensyn til Ulefoss samfunnshus: I planperio- 10 ::: KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING

11 den skal Ulefoss sentrum utvikles til et attraktivt og mangfoldig kultur- og idrettssentrum. Sammen med Ulefoss idrettspark skal samfunnshuset og idrettshallen oppleves som et allsidig og attraktivt sentrum for aktivitet og rekreasjon, et aktivum for Nome kommune.. Kulturelle aktiviteter bidrar til et godt kulturelt klima med liv i sentrumet, også på kveldstid og i helgen både om sommeren og om vinteren. Tilflyttingsstrategier uten spesiell knytting til kultur og kulturbasert næringsutvikling Det finnes også strategiene med hensyn til tilflyttingsarbeidet som har ikke spesiell knytting til kultur og kulturbasert næringsutvikling. De er derfor ikke utarbeidet i denne strategiplanen, men de finnes i prosjektplanen Kom til Nome!. Det gjelder: Å stimulere arbeidsmarkedet og næringsliv i Nome. Meningen er å bidra til å skape nye jobber i nåværende bedrifter og å stimulere etablering av nye bedrifter med de avgrensa ressursene og midlene som kommunen har til disposisjon. Å bli en boligtilflyttingsvennlig kommune. Meningen er å forbedre balansen mellom tilbudet på bosteder og etterspørsel. Å tilby profesjonell hjelp og veiledning til (potensielle) tilflyttere. Det er svært viktig å tilby personlig hjelp og veiledning til de som er interessert i å flytte hit. Tilflytting påvirker alle deler av det vanlige livet, som for eksempel jobb, bolig, skoler for barna, trivsel, kommunikasjoner, osv. Å utvikle profileringsmaterial. For å kunne markedsføre seg må kommunen ha profileringsmaterial som kan brukes til ulike tiltak, som for eksempel messer både i utlandet og i Norge. Å markedsføre Nome / Midt-Telemark aktivt til prioriterte målgrupper. Det er viktig at Nome samarbeider med andre kommuner i Midt-Telemark for å markedsføre seg til de prioriterte målgruppene. Nome er ukjent hos folk flest både i utlandet og i Norge. Det betyr at det blir for kostbart å markedsføre Nome som enkelt kommune. Denne strategien passer godt til strategien fra Kulturens Kraft om markedsføring: Markedsføring og merkevarebygging av Nome skal videreutvikles systematisk som en del av vår tilflyttingsarbeid.. 4. Rollefordeling, prioritering og økonomi A. ROLLEFORDELING Prosjektleder for tilflytting jobber daglig med tilflyttingsarbeidet. Hun har mye erfaring som rådgiver med hensyn til samfunnsutvikling. Dessuten snakker hun nederlandsk og hun har sine egne erfaringer med tilflytting til Norge. Hun skal jobbe med det praktiske, daglige tilflyttingsarbeidet for å oppnå konkrete resultater med hensyn til de ulike strategiene. Nome tilflyttingsforum spiller en viktig rolle når det gjelder: Rådgiving og strategi: deltakere i forumet kan fordype seg i spørsmål med hensyn til tilflytting og kan derfor gi råd på strategiske nivå; Nettverk: deltakere i forumet har gode nettverk i Nomes lokalsamfunn som de kan være nyttig i tilflyttingsarbeidet; Penger: tilflyttingsforumet gir råd til kommunestyret / formannskapet om pengeinnsats og bruk av samfunnsutviklingsfondet / tilflyttingsfondet. B. PRIORITERING Det er viktig å gjennomføre de ulike strategiene i en bestemt rekkefølge. I denne strategien er det satt spesiell fokus på å stimulere kulturbasert lokal samfunnsutvikling. Strategiene for å fremme forståelse blant nåværende innbyggere og å fremme integrasjon av nykommere i lokalsamfunnet er strategier på lang sikt. En kan bare forvente konkrete resultater etter en lengre periode. Dessuten er disse strategiene bare aktuelt når flere mennesker flytter først til Nome. C. ØKONOMI De økonomiske rammene som ligger til grunn for denne strategien er alle bakt inn i prosjektplanen Kom til Nome og redegjort for her. KULTUR- OG NÆRINGSSTRATEGI FOR ØKT TILFLYTTING ::: 11

12

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2011-2014

Søknadsskjema for Bolyst. 2011-2014 Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Kom til Nome! 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Nome kommune 3. Søknadsbeløp: KRD: 3.100.000,- TFK: 1.385.000,- 4. Når skal prosjektet gjennomføres

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18. Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.oktober 2012 Brev til fylkeskommunene fra KRD 14.12.2009 Distriktssentret skal

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015 Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet Bibliotek i forandring? Karen Espelund Fylkesdirektør kultur og kommunikasjon Sør-Trøndelag fylkeskommune To tilnærminger

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Reell frihet til bosetting Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Befolkningsvekst avhenger av integrering (inkludering) og mangfold gir styrke

Befolkningsvekst avhenger av integrering (inkludering) og mangfold gir styrke Folk møter folk Befolkningsvekst avhenger av integrering (inkludering) og mangfold gir styrke Kommuner og regioner som ser innvandring som en mulighet for å oppnå god samfunnsutvikling vil lykkes best

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.

Detaljer

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon for organisering av tilbud ved kulturskolen/ koordinert fra kulturskolen Rammeplanen Breddeprogrammet og produksjon Utfordringer Norsk kulturskoleråds

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Forslag til terminologi

Forslag til terminologi MÅL Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til terminologi Mål noe som er et mål i seg selv Strategimål Mål for strategien Strategi en vei til å nå målet Tiltak Tiltak en konkret

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Torsdag 17.03.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Frivillighetsstrategi

Frivillighetsstrategi ' ' -lr!. if f". "* «= ' % :*:-» [,A l' MARKER. / xi..- _ KOMMUNE. «- j,".-.)..» 1... "'t.. '. *YG' - 'a kia.. Frivillighetsstrategi 2018-2021 kf'.: -..,!. :0; q" Ve rd ie r l ', ' Trygghet,....- = Trivsel

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 2 Herøy kommune Med bakgrunn i problemene så søkte kommunen Fylkesmannen i Nordland om økonomisk støtte til et prosjekt økt bosetting,

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2016 2030 ULLENSAKER KOMMUNE HØRING I BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE 14.3.16 Det var viktig at flere barn og unge skulle få uttale seg om planutkastet, slik at kulturplanen også er

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 15.02.2012 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier. Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær

Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier. Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær Kommuneregioner i Telemark Kart fra fylkesdelplan for senterstruktur. Vest-Telemark 15 993

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) 3. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Ekte Landsbyliv a) Forprosjekt X Hovedprosjekt

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Søknad Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Kort beskrivelse Iverksette tiltak som bidrar til at næringslivet

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Trondheim. Mål og strategiplan VEDTATT KF

Kirkelig fellesråd i Trondheim. Mål og strategiplan VEDTATT KF Mål og strategiplan 2018 2021 VEDTATT KF 06.02.19 Om Mål og strategiplanen Mål og strategiplan for perioden 2018 2021 er en videreføring av Mål og strategiplan for perioden 2014 2017. Vi har og har hatt

Detaljer

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013-2020 Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013 2020 - høringsutkast Side 1 Innholdsfortegnelse: Forord s. 3 Visjon s. 5 Overordnet målsettinger

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Vedlegg 2: Handlingsdel

Vedlegg 2: Handlingsdel Vedlegg 2: Handlingsdel Redegjørelse for oppfølging av kommuneplanens satsningsområder 2019-2030 Høringsforslag Dato: 04.06.2019 Sak: XX/ XX 1 Bilde på første side er fotografert av: Trine Ruud Bråten

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Tjeldsund kommune Plan for Den kulturelle skolesekken 2017-2020 VEDTATT PLAN i kommunestyremøte den 21.06.2012, rullert 21.06.2017. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hva planen gjelder Hva er Den kulturelle skolesekken?

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 3. Desember 2013 Susanne Søholt Innvandringens bidrag til befolkningsveksten 2008

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. formannskapsmøte

I N N K A L L I N G. til. formannskapsmøte I N N K A L L I N G til formannskapsmøte Det innkalles til formannskapsmøte på Kommunehuset torsdag 23. september 2010 kl. 17.30. MERK TIDEN! Til behandling: F-SAK 42/10 INNFLYTTERPROSJEKT OPPNEVNING AV

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018 Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Perspektiver for regional utvikling

Perspektiver for regional utvikling Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer