Styring i offentlig sektor

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Styring i offentlig sektor"

Hanne Carlsen
7 år siden
Visninger:

1 Styring i offentlig sektor Kristin Clemet Gardermoen,

2 Offentlig sektor Forvaltning vs. produksjon Forvaltning vs. offentlig eide foretak Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Del av staten/kommunen vs. egne rettssubjekter Stat vs. kommune

3 Statsforvaltningen Forvaltningsorganer (= del av staten) 18 departementer + SMK «Svakt» SMK sterke fagdepartementer 61 sentraladministrative organer, direktorater 56 forvaltningsorganer med særskilte fullmakter 4 forvaltningsbedrifter 3 finansieringsinstitusjoner 100 andre ordinære forvaltningsorganer Statlige selskap og foretak (= eid av, men ikke del av staten) 6 særlovsselskap 7 statsforetak 4 helseforetak 27 heleide statsaksjeselskap 18 deleide statsaksjeselskap (over 50 %)

4 Hva slags forvaltning vil vi ha? Effektiv Kompetent Demokratisk Transparent Ukorrupt Tillitvekkende

5 Forvaltningspolitikken Hvordan styre offentlig sektor og styre i offentlig sektor for at offentlig sektor skal kunne løse oppgavene den er tildelt?

6 Forvaltningspolitikken Sentralforvaltningens historie fra 1945: «Forvaltningspolitikk ble bare periodevis et partipolitisk stridstema.»

7 Forvaltningspolitikk «Forvaltningspolitikken skiller seg fra andre politikkområder ved at den er rettet innover mot det administrative apparatet. Forvaltningspolitikken er et virkemiddel for å ivareta verdier som demokratisk politisk styring, rettssikkerhet i offentlig myndighetsutøvelse, effektiv ressursbruk og måloppnåelse. I begrepet politikk ligger et bevisst målrettet forhold mellom mål og virkemiddelbruk.»

Debatten om forvaltningspolitikk siden 1989 90 Stor politisk interesse for å tildele

8 Debatten om forvaltningspolitikk siden Stor politisk interesse for å tildele oppgaver Liten politisk interesse for hvordan oppgavene best kan løses Konsensuspolitikk i det stille

9 «Den seneste tiden har deler av Høyre fått et klart markedsliberalistisk preg. Vi har fått inn Friedman-disipler som Kristin Clemet som sjokkerer det norske folk med å tillyse effektivitetsstudier av kultur-norge og skolevesenet, som om hun drev en bensinstasjon. Jeg tror ikke hun er klar over hvor sterkt hun ryster det norske folk. Vi er ikke vant til dette. Vi er sosialdemokratier.» Hans Skjervheim, 5.mars 1991 «Effektivitetsstudier er en metode for å anslå potensialet for effektivitetsforbedring for offentlige tjenesteprodusenter. I Perspektivmeldingen 2009 ble det referert til anslag på effektiviseringspotensial innenfor ulike offentlige tjenesteområder. Anslagene er basert på en sammenlikning av gjennomsnittlig og høyest kostnadseffektivitet i de enkelte sektorene. Ifølge de refererte anslagene varierer effektiviseringspotensialet fra 10 pst. til 28 pst. innenfor statlige høyskoler, arbeidskontorene, politiet, psykiatri, pleie og omsorg, grunnskole og barnehager. Slike anslag er usikre, men de peker likevel i retning av at bestrebelser på å nærme seg beste praksis innenfor ulike områder fortsatt kan gi økt uttelling innenfor offentlige tjenestetilbud.» Stoltenberg II-regjeringen 2010 Fornyet debatt bl.a. etter 22.julikommisjonen: Hva nå?

10 Utgangspunktet er klart Embetsverket er underlagt politisk styring Rettslig regulert: Statsråden har instruksjonsrett embetsverket har lojalitetsplikt Men påvirkes også av normer, kultur, utviklingstrekk, skjønn Embetsverket skal være politisk nøytralt Embetsverket skal være faglig uavhengig

11 Potensielle rollekonflikter Sekretariat for politisk ledelse vs. uavhengighet, nøytralitet og likebehandling Yte faglig motstand vs. gjennomføre politikk Mediesamfunnets krav til tempo vs. faglig grundighet Politikkens kortsiktighet vs. byråkratiets langsiktighet -> Ikke nytt, men noen uheldige utviklingstrekk nå: Uklar rolledeling politisk ledelse/embetsverk Faglig integritet og kvalitet under press

12 Utviklingstrekk i forvaltningen Høyere tempo Større medietrykk Flere innsynsbegjæringer Flere skriftlige spørsmål Flere Dok.8-forslag Flere politikere Flere kommunikasjonsrådgivere Flere byråkrater og styrket SMK Større samordningsbehov Delegering av forvaltningsoppgaver til direktorater etc. Færre, men også flere oppgaver mer kvalitetssikring Det faglige og politiske mer sammenvevd Mer kontroll og rapportering Redusert autoritet Økt bruk av underutvalget -> Redusert gjennomføringsevne?

13 Spørsmålet er:

14 Svekkes tilliten til staten? Sviktende gjennomføringskraft og tempo Ansvarspulverisering og -transportering Dårlig kommunikasjon og manglende tillit mellom politisk ledelse og embetsverk Ny standard for lederansvar Uklar rolledeling politisk ledelse/embetsverk Faglig integritet og kvalitet under press For omfattende oppgaver?

15 Viktig at offentlig sektor har legitimitet

16 Hva er problemet? For dårlig mål- og resultatstyring? Mangel på adekvate virkemidler? Økonomiske, pedagogiske, organisatoriske, juridiske For mye regelstyring? For mye rapportering, tilsyn og kontroll som ikke leder til forbedring? For mye, for dårlig og for tidlig evaluering? For liten politisk interesse for forvaltningspolitikk? For mange motstridende krav til forvaltningen?

17 Tre viktige problemer For dårlig politisk og administrativ ledelse For dårlige rammebetingelser for god ledelse Mål- og resultatstyringspraksis Incentivstrukturer For svak samordning

18 Noen løsninger Lederutvikling Lojalitet men ikke underdanighet Forsiktighet men ikke styringsvegring og manglende kreativitet God forvaltningsskikk men ikke prosessfiksering Mål- og resultatstyring + kontroll Redusere omfang, kompleksitet, målkonflikter Oppmuntre mer til innovasjon og risikovilje Ansvarliggjøring av ledere Lederlønnssystemer Oppsigelser og omplasseringer Styrke samordningsfunksjonen Prosedyrer, mekanismer, frister Mindre regjering

19 Politisk ledelse Peker ut retning Utmeisler program Sikrer effektiv saksbehandling Stiller kritiske spørsmål Ber om motstand Tar hele departementet i bruk Endrer det som ikke fungerer Respekterer roller Sikrer åpen kommunikasjon Belønner riktig adferd Er til stede «Involverer, informerer og inspirerer» -> Statsrådsskole -> Lederopplæring «Det skjer under din ledelse!»

20 Kommunesektoren Det spesielle: Kommunestrukturen: Penger Demokrati Kompetanse Det generelle: Skolen som eksempel

21 Skolen Klare mål Kunnskap om resultater Styringsverktøy Informasjon: Pedagogisk verktøy Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Læring gjennom sammenligninger over tid/mellom skoler: Hva virker? Unngå fallgruver: Teach to test, tidstyver Lederutvikling Demokrati: Åpenhet

Like dokumenter

Styring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi?

Styring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi? Kristin Clemet Oslo, 20.11.12 Vi ønsker en statsforvaltning som er Effektiv Kompetent Demokratisk Transparent Ukorrupt Tillitvekkende