Utredning av forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste

Transkript

1 Utredning av forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste Alta kommune Miljø, park og idrett 2016

2 Innhold Innledning... 5 Hjemmelsgrunnlag og formalkrav... 5 Kommunestyrets myndighet... 5 Hensyn... 5 Grunneier... 5 Lovkrav... 5 Høring... 6 Overordnet om utredningstema... 6 Sikkerhet... 6 Snøskred... 6 Andre forhold... 6 Støy... 7 Friluftsliv... 7 Naturmangfold... 9 Reindrift... 9 Bolig- og hytteområder Kulturminner og kulturmiljø Landskap Verneområder Samtykke fra grunneier Utredning av islagte vann Generelt Hastighet og kjøretid Gjeldende skuterløyper Løype 1 Tappeluftløypa Kovvannet moh Løype 2 Langfjordløypa Eidevannet (Goahtemuorjávri) 556 moh Vesterkråvannet 562 moh Laksevannet (Geinnodatjávri) 659 moh Storsteinvannet (Goundánjávri) 604 moh Villreinvannet (Goddejávri) 659 moh Nordre Holmvatn (Suolojávrrit) 581 moh Kvartpååttevannet (Guhkesjávri) 632 moh Løype 3 - Talvikløypa Svartvann (Čáhppesjávri) 425 moh Geinnodatvákkejávrrit 632 moh Løype 4 - Mathisdalløypa Tverrelvvannet (Buoidatjávri) 632 moh Fiskarvannet (Oaggojávri) 472 moh Rundvannet (Coagesjávri) 492 moh

3 Løype 5 Eibyløypa Flomvannet moh Skredvannet 696 moh Stuevann (Skoađđojávri) 585 moh Del av Bielvvannet (Loahccajávri) 624 moh Hellevannet (Ravdojávri) 605 moh Søndre del av Rávdoluobbalat 587 moh Gaskkamus Čuorvunjávri 667 moh Stuora Čuorvunjávri (Sandåsvannet) 658 moh Čuorvunluoppal 653 moh Løype 6 Beskadesløypa Del av Mørkvannet (Čáhppesjávri) 528 moh Løype 7 Detsika-Romsdal, Bollohøyden-Gamasvarri Gamasvannet (Kaamasjärvi) 346 moh Løype 8 Stilla-Jotka Stuorajávri 383 moh Joatkajávrrit 382 moh Vuolitjávri 384 moh Løype 9 Joatka-Iesjávri Del av Iesjávri 391 moh Løype 10 Joatka-Stabbursdalen Del av Stabbursdalsvannet (Rávttošjávri) 366 moh Vann nord for Krokvann 427 moh Vann øst for Skarvannet 444 moh Skarvannet (Njoaskejávri) 445 moh Lássejunjávri 404 moh Løype 11 Stilla-Sopas Suohpatjávri (Veivannet) 390 moh Vann vest for Nesvannet 519 moh Vann øst for Repvannet 482 moh Løype 12 Nesvannet-Stabbursdalen Nesvannet 525 moh Løype 13 Storekorsnes-Nyvoll-Komagfjord-Lamvik Bajimus Fielvuonjávri 294 moh Bollevannet (Boallojávri) 356 moh Viessojávri 335 moh Skillefjordvannet (Vuolimus Skirvvejávri) 320 moh

4 Løype 14 Rafsbotn-Sopas Annevannet (Ánnejávri) 302 moh Bajemus Gearddošjávri 372 moh Sørelvvannet (Láhtejávri) 360 moh Øvre Sørelvvannet (Sieinnosgobijávri) 483 moh Flatvannet (Doulbajávri) 446 moh Martinvann (Márttejávri) 410 moh Ráhtalanluoppal (Ramletjønna) 399 moh Løype 15 Lille Lerresfjord Storvannet 168 moh Løype 16 Store Lerresfjord Snárttaljávri 277 moh Nástejávri (Stjernevann) 327 moh Løype 17 Kvibyløypa Skillefjordvatna (Skirvvejávrrit) 333 og 335 moh Lagešluoppal 348 moh Del av Vegvatnet (Geaidnojávri) 372 moh Holevatnet (Biedjojávri) 448 moh Liksebiđđinjavri 468 moh Vann nord for Havvojávrrit 537 moh Havvojávrrit 544 moh Kvanndalsvann 175 moh Løype 18 - Autsivann Del av Trangdalsvatn (Ávzejávri) 292 moh Oppsummering og konklusjon Vurdering av samlet belastning Konklusjon Vedlegg 1: Oversikt over vann Vedlegg 2: Oversiktskart - Støysoner Vedlegg 3: Forslag til forskrift

5 Innledning I skuterløyper i Nord-Troms og Finnmark har det vært etablert praksis for at det kan rastes inntil 300 meter fra løypa. Kommunene her kan i tillegg åpne for at det kan kjøres ut av løypa for å raste på islagt vann, uavhengig av avstand til løypa. Kommunestyret vedtok 21. september 2015 at det skulle tilrettelegges for rasting på de vann som skuterløyper berører. Vedtakets pkt. 1 lyder: «Kommunestyret viser til mange års praksis med løypenett over islagte vann og sender ut en forskriftsendring på høring som tillater kjøring på hele vannet som løypene krysser.» Vi utreder her nødvendige tema slik at forslag til bestemmelser for rasting på islagte vann kan sendes på høring. Det er ikke utredet vann som i sin helhet ligger innenfor 300-meter til gjeldende løyper. For disse vann vil det være tillatt å raste på hele vannet innenfor gjeldende regelverk. Hjemmelsgrunnlag og formalkrav Kommunestyrets myndighet Kommunestyret fastsetter bestemmelser om bruk av skuterløyper ved å vedta en lokal forskrift med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Kommunen har hjemmel til å fastsette bestemmelser om kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste, jf. 4a andre ledd. Kjøring ut fra løypa betyr kjøring i mest mulig rett linje ut fra løypa til rasteplassen. Videre gir en bestemmelse om rasting på islagte vann mulighet til å raste på hele vannet frem til bredden, uavhengig av avstand til løypa. Der hvor løypa ikke går over vann kan vi ikke gi slike bestemmelser. Kommunen har heller ikke hjemmel til å tillate såkalt fri kjøring på islagte vann. Hensyn Forskriften 4a fastsetter en rekke krav til saksbehandlingen. Ved fastsetting av løyper og bestemmelser om bruk av løyper skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Løypene skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Grunneier Kommunestyret kan ikke treffe vedtak etter nasjonal forskrift 4a før grunneier har samtykket. Lovkrav Prosessuelle krav i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om bruk, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark 4a tredje ledd. De grunnleggende kravene i forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring skal altså være oppfylt. 5

6 Kommunestyrets vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Kommunestyrets vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Høring Før det fattes vedtak i kommunestyret skal det gjennomføres høring og offentlig ettersyn som beskrevet i plan- og bygningsloven Av kommunestyrets vedtak skal det fremgå hvordan innkomne høringsuttalelser til forslaget og konsekvensene av snøskuterløype med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering av hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljøer og sikkerhet. Overordnet om utredningstema De utredningstema som her er beskrevet er vurdert i utredning av hvert enkelt vann. Her følger en overordnet beskrivelse og vurdering. Sikkerhet Snøskred Jf. merknadene til den nasjonale forskriftens 4a bør løyper ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. I forbindelse med snøskred nyttes gjerne begrepet «bratt terreng» for terreng brattere enn 30. De aller fleste snøskred utløses i områder brattere enn 30. Snøskred kan imidlertid unntaksvis også starte i moderat bratt terreng (25 30 ), særlig ved dårlige vær- og stabilitetsforhold. Med «skredutsatte områder» menes områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred. Kommunen har benyttet NGUs aktsomhetskart for snøskred for å finne bratt og skredutsatt terreng. Enkelte terreng som er markert i kart som utløpsområder for skred kan være relativt trygge under normale forhold, men skredutsatt under særlig dårlige og ustabile forhold. I de tilfeller hvor det gis bestemmelser om rasting til tross for at vannet ligger i utløpsområde for snøskred, vil det være aktuelt å gjøre snøskuterførere oppmerksom på snøskredfare gjennom overvåkning og varsling, stengning, skilting eller generelle advarsler. Flere av vannene i denne utredningen berøres av utløpsområder for snøskred. Kartutsnitt fra aktsomhetskartet er vist i utredning av det enkelte vann der skred er et aktuelt tema. I enkelte tilfeller har vi kunnskap og erfaring med at mindre markeringer av utløpsområder på kart ikke er reelle modelleringer av risiko. Dette er da kommentert i de enkelte tilfeller. Andre forhold Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved snøscooterkjøring, f.eks. små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter og lignende. Av andre spesielle sikkerhetsforhold har vi kunnskap om usikker is for enkelte vann. Temaet inngår i vurderingen av sikkerhet for det enkelte vann. For øvrig bemerker vi at 6

7 bestemmelsene om rasting på islagt vann gjelder først når kommunen har åpnet eksisterende løype. Løypene åpner når isen er sikker, og ved usikkerhet om isen er trygg foretas det målinger av istykkelse. Støy Vi har vurdert om en utvidet rett til rasting på det enkelte vann vil gi en støypåvirkning for bolig- og hytteområder (støyømfintlig bebyggelse) og for friluftslivet. Ved gjeldende skuterløyper er det tillatt å raste inntil 300 meter fra løypa. Det vil si at vi i dag har en støypåvirkning fra motorferdsel langs løypa, men også fra motorferdsel helt ut til 300 meters grensa for rasting. Med bakgrunn i Miljødirektoratets «Veiledning støy snøskuterløyper» (som ligger på nettsiden Miljøkommune) har vi utarbeidet et oversiktskart for støysoner rundt løypenettet i Alta kommune (vedlegg 2), for å vurdere påvirkning på friluftslivet. Støysonekartet viser både eksisterende støypåvirkning langs løypa, samt potensiell utvidelse av støysonen. Vi har tatt utgangspunkt i en hastighet på 60 km/t, jf. veiledningens tabell 3. Støysonen er målt ut i 1400 meters avstand fra eksisterende 300 meters rastegrense. Vi mener dette blir mer riktig i forhold til å vise avstand fra løypas senterlinje. I tillegg er det tegnet inn ny støysone fra vannkanten som skal vise potensiell utvidelse av støysonen ved en åpning for rasting på hele vannet. Vi legger her til grunn at det fastsettes bestemmelser om hastighet 40 km/t ved kjøring ut fra løypa for å raste på vann, hvilket gir støysonen en avstand på 800 meter ut fra vannkanten. Ny støysone på 800 meter fra vannet er kun tegnet inn på kartet der hvor denne utvider eksisterende støysone. Det er i tillegg vurdert påvirkning i influensområdet ved full akselerasjon. Der hvor en åpning for rasting på hele vannet påvirker viktige eller svært viktige friluftslivsområder er dette vist på egne kartutsnitt og vurdert for det enkelte vann under temaet friluftsliv. Vi har og gått gjennom alle vann for å se om det ligger boliger eller hytter ved vannet. Der hvor en åpning for rasting på hele vannet påvirker fritidsbebyggelse er det vist egne kart med gul og rød støysone, dvs. soner ut fra vannkanten digitalisert etter Kartverkets N250, samt at påvirkningen er vurdert. Det er vurdert hvor og hvordan støy påvirker fritidsbebyggelse. Friluftsliv Jf. merknadene til den nasjonale forskriften 4a skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene etter Miljødirektoratets veileder M , og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen bør ikke legge skuterløyper i viktige eller svært viktige friluftsområder. Vi har kartlagt og verdsatt friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M , og kunnskapsgrunnlaget ligger på internett: Friluftslivsområdene er avgrenset på kart og benevnt med en «områdetype» som reflekterer den viktigste bruken. Hvert enkelt område er gitt en unik ID og verdsatt ved hjelp av et sett kriterier som vektes fra 1 til 5. De syv hovedkriteriene er brukerfrekvens, regionale og 7

8 nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. Fem tilleggskriterier er støttende i en helhetsvurdering av området. Disse støttekriteriene er kunnskapsverdier, lydmiljø, inngrep, utstrekning, tilgjengelighet og potensiell bruk. Det er viktig å være klar over at ikke alle kriteriene må brukes for alle områder. Når alle relevante kriterier er vurdert gjøres en endelig vurdering av verdi, slik at området verdsettes i en av fire kategorier: A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde D Ikke klassifisert friluftslivsområde For å sikre kvaliteten i arbeidet har vi gitt berørte interesser, lag og foreninger mulighet til å gi innspill til resultatet i en høring, og kartet er justert etter innspill. Kunnskapsgrunnlaget er vedtatt i Alta kommunestyre 21. april Alta har unike friluftslivsområder, og disse er en stor ressurs for aktivitet og rekreasjon. Det enkelte vanns beliggenhet er i utredningen sjekket ut mot kartlagte friluftslivsområder, og det er vurdert hvilken effekt det vil bli med en utvidet rett til rasting på hele vannet. Noen vann berører viktige eller svært viktige friluftsområder. Der hvor det er aktuelt er områdets verdi og betydning vurdert opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Det er viktig å presisere at selv om flere området omslutter skuterløyper eller barmarksløyper så er ikke motorferdsel del av verdsettingsbegrunnelsen. Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder slik de fremkommer i vårt kart viser ikke om grunnlaget for verdsetting beror på sommer- og/eller vinterbruk, hvilket i enkelte tilfeller er avgjørende for å kunne vurdere om en utvidet rett til rasting på vann vil være en ulempe for friluftslivet. Vi har utførlig kunnskap om friluftslivsområdene som er synliggjort og vurdert under utredning av det enkelte vann der dette er aktuelt. 448 områder er kartlagt. 32 områder er kategorisert som svært viktig, 132 er kategorisert som viktig og i tillegg er 277 områder registrert. 7 områder er ikke klassifisert. I utredningen er det kommentert spesielt berørte utfartsområder. Vi har kartlagt 81 utfartsområder i kommunen, og av disse er 5 verdsatt til verdi svært viktig, og 30 verdsatt til verdi viktig. I tillegg er 46 registrert. Det er i tillegg store utmarksområder rundt Alta, både nært bebyggelse og langt til fjells som ikke er registrert, men som vi ikke kan utelukke at kan ha en verdi for friluftslivet i bygda. Der hvor støysonen strekker seg ut over kommunegrensa er det sjekket ut i Naturbase om det er kartlagte friluftsområder i andre berørte kommuner. Midlertidig privatisering Hensetting av gompi, bu, campingvogn eller annet byggverk tilrettelagt for transport med snøskuter er vanlig ved flere vann som eksisterende skuterløyper krysser. Aktiviteten fører til en midlertidig privatisering av området, og vil oppleves ulikt av ulike brukere. Ved å tilrettelegge for fri rasting på islagte vann tilgjengeliggjøres flere attraktive områder hvor problematikken kan oppstå. Mange gompibrukere rydder opp etter seg og aktiviteten er lite 8

9 sjenerende utover at det plasseres byggverk midlertidig i utmarka. I enkelte tilfeller hensettes avfall og paller etter at gompien er fraktet ned fra fjellet. For å unngå midlertidig privatisering av områder mener vi det er riktig å ta inn en bestemmelse i forskriften om at hensetting av gompi i forbindelse med rasting ikke er tillatt. Naturmangfold Det fremgår av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Våre vurderinger etter 8-12 er synliggjort under utredning av hvert enkelt vann. Vi har tatt hensyn til forvaltningsmålene i 4 og 5. Videre er det gjort en vurdering av samlet belastning i oppsummeringskapittelet til slutt i utredningen. I utredningen har vi benyttet Miljødirektoratets Naturbase, samt kartdata fra Fylkesmannen om sensitive arter. For sensitive arter har vi vurdert Miljødirektoratets varsomhetssoner iht. veilederen «Naturmangfold og planlegging av snøskutertraseer». Fjellrev (kritisk truet-cr), snøugle (sterkt truet-en) og rovfugl utpeker seg som sensitive arter/grupper som forstyrres av menneskelig aktivitet inn i fjellheimen. Vi har gjennom Fylkesmannens sensitive arter-data oversikt over registreringer av fjellrev og rovfugl. Disse er kommentert under utredning av det enkelte vann. Generelt bemerker vi at i fjellområdene rundt Alta er av god beskaffenhet for både fjellrev og ulike rovfugl-arter. Selv om vi ikke har yngling av fjellrev i kommunen kan fjellreven benytte gamle hi, og det kan derfor ikke utelukkes en viss aktivitet eller mulig fremtidig re-etablering av fjellrev. Aktivitet/re-etablering vurderes som mer sannsynlig vest for Alta enn østover mot Porsanger. Dette begrunner vi med at det i nyere tid er observert aktivitet på hilokaliteter vest for Alta. Når det gjelder snøugle finner vi få registreringer av arten, men spesielt fjellområdet øst for Alta er av en slik naturtype at det kan benyttes av snøugle. Ved flere vann er det gjort botaniske registreringer. En utvidet rett til rasting vil foregå på islagt vann og være begrenset til innenfor bredden. Det forventes derfor ingen negativ påvirkning på flora ved islagte vann. Reindrift Som kunnskapsgrunnlag har vi benyttet NIBIO sin offentlig tilgjengelige kartinformasjon om arealbruk i reindrifta ( Vi har og benyttet kommunens kunnskap og erfaringer i forbindelse med forlenget åpning av skuterløyper der vi har årlig kontakt med reindriftsinteresser i forbindelse med forlengelse. I Alta kommune har vi vår/kalvingsområder, sommer- og høstbeite, og vi har derfor ingen konflikter med reindriftsinteresser på vinterbeite. Gjennom den årlige kontakten med hver enkelt siida som berøres av skuterløypene i Alta kommune har vi kunnskap om når de aktuelle siidaene ankommer kalvingsområder/vårbeite. En utvidet rett til rasting på islagte vann vil ikke være til skade eller ulempe for reindrifta. I de tilfeller hvor motorferdsel utgjør en negativ påvirkning for reindrifta har kommunen som praksis å stenge løypa etter anmodning fra reindrifta. 9

10 Bolig- og hytteområder Det er ingen vann i denne utredningen som ligger i nærheten av boligområder. Ved noen vann ligger det hytteområder eller enkelte fritidshytter. Vi har benyttet kommunens egen database med godkjente plan- og bygningstiltak (byggbase) samt matrikkeldata for å se om rasting på vann påvirker bolig- og hytteområder, samt vurdert påvirkningen. Byggbasen er sammenstilt med støysonekart i rød og gul sone. For kontrollmåling av avstand mellom fritidshytte og vannkanten har vi benyttet ortofoto der hvor hytta lett kan sees, alternativt er festepunkt målt opp mot vannkanten på ortofoto. Hytteeiere i influensområdet tilskrives i høring. Kulturminner og kulturmiljø Vi har utredet temaet ved å benytte for å finne registrerte kulturminner ved de aktuelle vann. Kulturminner vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen, og kjøring med skuter for å raste vil foregå på islagt vann innenfor bredden. Vi mener derfor at en utvidet rett til rasting på hele vannet ikke vil ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap Vi har vurdert tiltakets effekt på landskapet. For alle vann er det vår vurdering at tiltaket ikke vil ha negativ påvirkning på landskapsbildet. Verneområder Alle vann som er utredet ligger utenfor verneområder, men Iesjávri ligger i et foreslått verneområde. Det er verneområder i influensområdene til noen vann. Temaet er beskrevet og vurdert nærmere under aktuelle vann. Samtykke fra grunneier Alle vann som er utredet ligger på Finnmarkseiendommens grunn. Det må innhentes tillatelse fra FeFo før kommunestyret kan gjøre vedtak. Utredning av islagte vann Generelt I utredning av det enkelte vann er det brukt kartutsnitt fra Kartverkets N50-kart. Det er ikke utredet vann som i sin helhet ligger innenfor 300-meter til gjeldende løyper. For disse vann vil det være tillatt å raste på hele vannet innenfor gjeldende regelverk. For vann som krysser kommunegrensa er det utredet influensområdet også over kommunegrensa. Navn på vann er hentet fra Kartverkets N50 kart. For alle vann er det angitt hvilken løype de hører til, og det er angitt vannets høyde over havet (moh meter over havet). Oversikt over alle vann som er utredet finnes i denne utredningens vedlegg 1. Hastighet og kjøretid Kommunen skal gi bestemmelser om bruk, og et minimumskrav er at bestemmelsene omfatter hastighet og kjøretid. 10

11 Veitrafikklovens bestemmelser om hastighet/fartsgrense for snøskuter i utmark er maks. 70 km/t, med slede uten passasjer 60 km/t og med slede med passasjer 40 km/t. Vi mener det vil være et avbøtende tiltak for omkringliggende natur- og friluftsområder, samt fritidshytter at fartsgrensen for rasting på vann settes til 40 km/t. Dette vil senke lydnivået og støypåvirkning til omgivelsene sammenliknet med høyere fartsgrense. Rasting vil være aktuelt i forbindelse med motorferdsel i eksisterende løypenett. Det er derfor naturlig at det tillates kjøring ut av løypa for å raste så lenge den aktuelle løypa er annonsert åpnet på kommunens hjemmeside, samt entydig merket i terrenget. Alle kommunens løyper er etter åpning tillatt brukt hele døgnet. Gjeldende skuterløyper Gjeldende skuterløyper er vedtatt i forskrift om snøskuterløyper, Alta kommune, Finnmark (FOR ). Bruk av merkede løyper kan skje på vinterføre, jf. kart datert Fylkesmannen i Finnmark 22. januar Følgende løyper gjelder: Løype 1 Tappeluftløypa Løype 2 Langfjordløypa Løype 3 Talvikløypa Løype 4 Mathisdalløypa Løype 5 Eibyløypa Løype 6 Beskadesløypa Løype 7 Detsika-Romsdal, Bollohøyden-Gamasvarri Løype 8 Stilla-Joatka Løype 9 Joatka-Iesijavri Løype 10 Joatka-Stabbursdalen Løype 11 Stilla-Sopas Løype 12 Nesvannet-Stabbursdalen Løype 13 Storekorsnes-Nyvoll-Komagfjord-Lamvik Løype 14 Rafsbotn-Sopas Løype 15 Lille Lerresfjord Løype 16 Store Lerresfjord Løype 17 Kvibyløypa Løype 18 Autsivann Løype 19 Isnestoften 11

12 Kartet viser godkjente skuterløyper i Alta kommune. Tall angir løypenummer. Alle vann i utredningen er avmerket på kartet med mørk blå skravur. Detaljert løypekart finnes på kommunens hjemmeside: 12

13 Løype 1 Tappeluftløypa Kovvannet moh Kartet viser utstrekning av Kovvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Kovvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er utløpsområde for snøskred både på nordsiden og sørsiden av vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatte deler av vannet. Kovvannet er oppdemmet med en reguleringshøyde på 20 meter i henhold til manøvreringsreglementet. Dette vil medføre at isen kan være usikker i lange perioder, noe som støttes av Alta kraftlag. Friluftsliv 13

14 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og potensiell utvidelse av støysonen med mørkere grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Koven-Livlevaggi» med lys gul skravur inntil Kovvannet. Friluftslivsområdet «Rivarbukteidet» ligger ned mot Rivarbukt med mørkere gul skravur. Kovvannet ligger i utfartsområdet «Koven - Livlevaggi». Området er vurdert til verdi C Registrert. Kartutsnittet over viser støysone fra 300 meters grensa og samtidig hvordan en utvidet rett til rasting på vannet vil utvide støysonen østover. Med en utvidet rett til rasting på vannet vil støysonen utvides 1800 meter mot øst. Motorferdselen flyttes på det meste med 2400 meter mot øst. Det realiseres et utvidet rastbart areal på ca daa. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. Mot Rivarbukt ligger et utfartsområde «Rivarbukteidet» vurdert til verdi B Viktig. Avstanden er 1600 meter fra vestenden av Kovvannet til grensen til friluftslivsområdet. Området omfatter trase for skuterløype og ligger således i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. Hvis vi ser på den endring en utvidet rett til rasting vil gi for dette friluftslivsområdet ser vi at ved full akselerasjon på Kovvannet vil støysonen være 2800 meter og dermed berøre dette friluftslivsområdet. Trolig vil ikke dette ha noen praktisk påvirkning i form av endret støybilde for friluftslivsområdet. Vi ser og at Kovnasen ligger som en høyde/buffer mellom friluftslivsområdet og Kovvannet, hvilket vil gi redusert lydeffekt, samt at det er skutertrafikk gjennom friluftslivsområdet i dag etter skuterløypa. Rivarbukteidet er ett av mange utfartsområder i Alta kommune. Vi har kartlagt 81 utfartsområder i kommunen, og av disse er 5 verdsatt til verdi svært viktig, og 30 verdsatt til verdi viktig. I tillegg er 46 registrert. I området Rivarbukt har vi kartlagt 4 utfartsområder. Det er i tillegg store utmarksområder rundt Rivarbukt, både nært bebyggelse og langt til fjells 14

15 som ikke er registrert, men som vi ikke kan utelukke at kan ha en verdi for friluftslivet i bygda. Naturmangfold Sensitive arter-data viser at det er registrert sterkt truet flora ved siden av vannet. En utvidet rett til rasting på vannet vil kun foregå på islagt vann, og være begrenset til innenfor bredden. Det forventes ingen negativ påvirkning på flora ved vannet. Et søk i Naturbase viser at det er registrert leveområde for oter (rødlistekategori sårbar VU) vest for vannet, samt lirype (rødlistekategori nær truet NT). Ut over det er det ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på hele vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Kovvannet ligger innenfor distrikt 27 Joahkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kalver ikke i området, men kommer med oksene og fjordårskalvene rundt 18. mai til området. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Det står fire bygninger sørøst for Kovvannet mot Innerkoven. Vi kjenner ikke bruken av disse men de to nærmeste er registrert i byggbasen som «våningshus benyttes som fritidsbolig». Da avstanden mellom vannet og bygningene er 360 meter anses disse som utenfor anbefalt minsteavstand, og dermed ikke berørt i slik grad at dette må utredes nærmere. Flybildet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. En hytte vest for Kovvannet er markert med rød ring. 15

16 Ved vestenden av Kovvannet står ei fritidshytte 15 meter fra vannkanten, jf. ortofoto over. Denne er innenfor 300 meters grensa fra skuterløypa, det er i dag tillatt å raste rundt hytta. Ved en utvidet rett til rasting vil hytta berøres ved at det da kan rastes på vannet sør for hytta i større utstrekning enn i dag. Det er 55 meter fra hytta til 300 meters grensa, og hytta ligger da i gul sone, dvs. innenfor 100 meter til utvidelsen. Også fullt gasspådrag vil representere en endring i støybildet, ved at denne nå i større grad kan gjøres sør for hytta. Likevel mener vi endret støybildet ikke vil være for stor, det anbefales redusert hastighet 40 km/t ved rasting på vann. Hytteeier tilskrives i høring for uttalelse. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 3/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Etter en samlet vurdering anbefales det ikke at Kovvannet inntas blant de vann med fri rasting. Dette begrunner vi med hensyn til sikkerhet, dvs. reguleringsforhold som gir usikker is på vannet. Kovvannet inntas likevel i forslag til forskrift for å få innspill på dette. Løype 2 Langfjordløypa Eidevannet (Goahtemuorjávri) 556 moh Kartet viser utstrekning av Eidevannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv 16

17 Bubbelen Kartet viser Eidevannet med mørk blå skravur og eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises flere friluftslivsområder i Bognelvdalen. Jf. kartutsnittet over er det ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 170 meter mot øst, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 24 daa. Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger flere friluftslivsområder i Bognelvdalen. Av disse har et område verdi A - Viktig, og dette er «Bubbelen» som er avgrenset som et særlig kvalitetsområde. Bubbelen er en underjordisk elv som kommer sprutende opp fra bakken, og høy verdi er gitt som følge av sommerbruk. Området ligger 2400 meter fra Eidevannet, men ligger også innenfor minsteavstanden selv med dagens rett til rasting innenfor 300 meters grensa. «Bubbelen» er ett av 12 særlige kvalitetsområder i Alta kommune, og det eneste i Bognelvdalen/Langfjordbotn. Det er således viktige opplevelseskvaliteter her. Vi mener likevel enkelthendelser med full gasspådrag på Eidevannet, ikke vil virke negativt på «Bubbelen». Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf

18 9, 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Eidevannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 6/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Vesterkråvannet 562 moh Kartet viser utstrekning av Vesterkråvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv 18

19 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 300 meter mot vest, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 76 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vesterkråvannet (562) ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. 19

20 Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 6/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Laksevannet (Geinnodatjávri) 659 moh Kartet viser utstrekning av Laksevannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 400 meter mot sør og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på 222 daa. Utfartsområdet «Bognelvdalen» ligger 1400 meter fra utvidelsen. 20

21 «Bognelvdalen» er verdsatt til verdi C Registrert. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Laksevannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Det er noen hytter nord for vannet, ved Paulvannet, de nærmeste ca. 500 meter fra Laksevannet. Hyttene her ligger utenfor gul og rød sone, og også utenfor angitt minsteavstand ved full akselerasjon. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 6/1 og 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. 21

22 Storsteinvannet (Goundánjávri) 604 moh Kartet viser utstrekning av Storsteinvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Storsteinvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er utløpsområde for snøskred på sørsiden av vannet. Informasjon fra kjentfolk viser at det har forekommet ras her, og at dette har akkurat strekt seg frem til vannkanten. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på den skredutsatte delen av vannet. Friluftsliv Storsteinvannet ligger inntil utfartsområdet «Bognelvdalen». Området er vurdert til verdi C Registrert, og omslutter stien opp til hyttefeltet her som brukes om sommeren. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase, jf. kartutsnitt under, blir støysonen noe utvidet i nord, på det meste med 200 meter. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 750 meter mot nord, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 309 daa. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. 22

23 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen utenfor 300 meters grensa med lys grønn skravur. En utvidelse av støysonen er vist med mørkere grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Bognelvdalen» med lys gul skravur. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Storsteinvannet ligger innenfor distriktene 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. En siidaandel av Lákkonjárga kalver på Noaidi ved Bognelvdalen. Kalveområdet berøres ikke av en rastekjøring på vannet. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Det er et hyttefelt ved vannet, innenfor støysonen til skuterløypa. Hyttefeltet vil berøres av tiltaket da støyen fra motorferdsel vil flyttes nordover. For å utrede nærmere hvordan 23

24 støyen påvirker disse hyttene har vi laget kart med rød og gul støysone ut fra vannkanten, jf. kartutsnitt under. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Rød og gul støysone er vist fra vannkanten for å finne støypåvirkede hytter. Hyttene er merket med røde ringer og gitt et tall som referanse. Støysonekart med rød og gul sone viser to hytter (nr. 3 og 5) i rød sone, og tre hytter (1, 2 og 4) i gul sone. Kontrollmåling av avstand fra hyttene i rød sone til vannkanten viser at hytte 3 ligger 23 meter fra vannkanten og hytte 5 ligger 38 meter fra vannkanten. Flere hytter ligger utenfor gul sone, men nært nok til å ligge innenfor angitt minsteavstand ved full akselerasjon. Vi mener her det må forventes støy i området av eksisterende skutertrafikk langs løypa, og at terskelen for å ikke anbefale rasting som følge av influensområdets utstrekning ved full akselerasjon må være høyere enn om området hadde vært støyfritt. Hytte nr. 6 og 7 vil få bedret støybilde ved at det gis redusert hastighet 40 km/t mot dagens maks. 70 km/t. Hytteeierne i influensområdet må få anledning til å uttale seg, og disse tilskrives i høring. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. 24

25 Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 6/1 og 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet, men hytteeiere i influensområdet må få anledning å uttale seg. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for rasting i utsatte områder. Villreinvannet (Goddejávri) 659 moh Kartet viser utstrekning av Villreinvann med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 300 meter mot vest, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 57 daa. Naturmangfold 25

26 Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Villreinvannet ligger innenfor distriktene 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. En siidaandel av Lákkonjárga kalver på Noaidi ved Bognelvdalen. Kalveområdet berøres ikke av en rastekjøring på vannet. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Skutertraseen går midt på og over hele vannet. Det er noen hytter ved vannet i øst, og det er i dag tillatt å raste inntil disse hyttene. Avstand fra utvidelse til nærmeste hytte er 560 meter. Vi mener en utvidet rett til rasting ikke berører hyttene. Ved en utvidet rett til rasting vil det anbefales redusert hastighet 40 km/t gjeldende for rasting på hele vannet hvilket vil gi et bedre støybilde totalt sett. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Hyttene vises øst for vannet med røde ringer. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. 26

27 Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Nordre Holmvatn (Suolojávrrit) 581 moh Kartet viser utstrekning av nordre Holmvatn med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Holmvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er utløpsområde for snøskred på nordsiden av vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på den skredutsatte delen av vannet. 27

28 Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 80 meter mot øst, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 7 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Nordre del av Holmvatna ligger innenfor distriktene 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Det står ei reindriftshytte ved vannet tilhørende reinbeitedistrikt 26, men denne benyttes ikke når det ikke er rein i området. 28

29 Ortofoto viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Vi ser ei reindriftshytte nord for vannet markert med rød ring. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for rasting i utsatte områder. Kvartpååttevannet (Guhkesjávri) 632 moh Kartet viser utstrekning av Kvartpååttevannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet 29

30 NGUs skredkart viser Kvartpååttevannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er utløpsområde for snøskred på vestside og nordside av vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatte delene av vannet. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Ongajarvi» med mørk gul skravur. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 500 meter mot sør, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 79 daa. Jf. kartutsnittet over er det ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger utfartsområdet «Ongajarvi» med verdi B Viktig. Området ligger 2100 meter øst for Kvartpååttevannet. Utfart til området på 30

31 vinter har utgangspunkt i skuterløype. Det er utstrakt brukt om sommer, området verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i sommerbruk, og det er dermed ikke konflikt med friluftslivet. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Kvartpååttevannet ligger innenfor distriktene 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. En siidaandel av Lákkonjárga kalver på Noaidi ved Bognelvdalen. Kalveområdet berøres ikke av en rastekjøring på vannet. Distrikt 40 kommer ikke til området før etter St. Hans. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Det ligger ei hytte omtrent 500 meter vest for Kvartpååttevannet og 800 meter fra løypa. Hytta ligger utenfor influensområdet. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for rasting i utsatte områder. Løype 3 - Talvikløypa Svartvann (Čáhppesjávri) 425 moh 31

32 Kartet viser utstrekning av Svartvann med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Svartvann med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er utløpsområde for snøskred på vestside av vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på den skredutsatte delen av vannet. Verneområder Vannet ligger 530 meter fra Vassbotndalen landskapsvernområde og 2400 meter fra Vassbotndalen naturreservat. Verneområdene ligger i influensområdet til vannet. Det går skuterløype gjennom landskapsvernområdet i dag. Det forventes ikke negativ effekt av å tillate rasting på Svartvann, da utvidelsen er forholdsvis liten, og støysonen ikke utvides. 32

33 Kartet viser eksisterende skuterløype med tynn rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Løypa går inn i Vassbotndalen landskapsvernområde markert med rød skravur. Den røde tykke streken inne i landskapsvernområdet markerer grensen til Vassbotndalen naturreservat. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Vassbotndalen» med rød skravur. Jf. kartutsnittet over er det ikke registrert friluftslivsområder nært vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 600 meter mot vest, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 337 daa. 33

34 Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger et friluftslivsområde med verdi A svært viktig, og dette er «Vassbotndalen» som er avgrenset som et særlig kvalitetsområde. Området ligger 1000 meter fra Svartvann. Det går skuterløype gjennom dette friluftslivsområdet i dag. «Vassbotndalen» er ett av 12 særlige kvalitetsområder i Alta kommune, og er sammen med «Småvannet» eneste i Talvikområdet. Det er viktige opplevelseskvaliteter her, men vi mener likevel enkelthendelser med full gasspådrag på Svartvann ikke vil virke negativt på «Vassbotndalen». Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Sensitive arter- data viser hekkeplass for fjellvåk over 2 km fra vannet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på hele vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Svartvann ligger innenfor distrikt 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til vår- og sommerbeite. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Det står ei reindriftshytte ved vannet tilhørende reinbeitedistrikt 26, men denne benyttes ikke når det ikke er rein i området. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 12/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. 34

35 Geinnodatvákkejávrrit 632 moh Kartet viser utstrekning av Geinnodatvákkejávrrit med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 92 meter mot øst, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 12 daa. Verneområder Vannet ligger 2400 meter fra Vassbotndalen landskapsvernområde. Det går skuterløype gjennom landskapsvernområdet i dag. Det forventes ikke negativ effekt av å tillate rasting på Geinnodatvákkejávrrit. 35

36 Kartet viser eksisterende skuterløype med tynn rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Løypa går inn i Vassbotndalen landskapsvernområde markert med rød skravur. Geinnodatvákkejávrrit er markert med rød ring. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 16/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. 36

37 Løype 4 - Mathisdalløypa Tverrelvvannet (Buoidatjávri) 632 moh Kartet viser utstrekning av Tverrelvvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Tverrelvvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et lite utløpsområde for skred sør på vannet. Risiko for å bli tatt av skred ved rasting på vannet vurderes som liten. Friluftsliv 37

38 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet Ongajarvi med mørk gul skravur. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdsel kan flyttes på det meste 40 meter mot sør, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 9 daa. Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger et friluftslivsområde med verdi B - Viktig, og dette er «Ongajarvi» som er avgrenset som et utfartsområde. Området ligger 2200 meter vest for Tverrelvvannet. Utfart til området på vinter har utgangspunkt i skuterløype. Det er utstrakt brukt om sommer, området verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i sommerbruk. Det er ikke konflikt med friluftsliv. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift 38

39 Vannet ligger innenfor distrikt 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 15/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Fiskarvannet (Oaggojávri) 472 moh Kartet viser utstrekning av Fiskarvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet 39

40 NGUs skredkart viser Fiskarvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et stort utløpsområde for snøskred på deler av vannet i vest. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatt deler av vannet. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og potensiell utvidelse av støysonen med mørkere grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet Ongajarvi med mørk gul skravur. 40

41 Fiskarvannet ligger i utfartsområdet «Ongajarvi». Området er vurdert til verdi B Viktig. Kåfjord JFF har ei foreningshytte her. Området er mye brukt både på vinteren og sommeren. Utfart til området på vinteren har utgangspunkt i skuterløype. «Ongajarvi» omfatter trase for skuterløype og ligger således i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. «Ongajarvi» er verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i sommerbruk. En utvidet rett til rasting på vannet vil utvide støysonen sørover med 350 meter. Motorferdsel kan flyttes 900 meter sørover, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 467 daa. Vi mener det ikke er negativ effekt for friluftslivet om det tillates rasting her. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Kåfjord JFF har ei foreningshytte her helt inntil eksisterende skuterløype. Utfart til hytta om vinteren har utgangspunkt i skuterløypa, og det er i dag tillatt å raste rundt hytta. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke berøre hytta. Ortofoto viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Hytta er markert med rød ring. 41

42 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 15/1 og 17/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. Rundvannet (Coagesjávri) 492 moh Kartet viser utstrekning av Rundvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Rundvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. 42

43 NGUs skredkart viser at det er et utløpsområde for snøskred nord på vannet, og et sør på vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatt deler av vannet. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og potensiell utvidelse av støysonen med mørkere grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet Ongajarvi med mørk gul skravur. Rundvannet ligger i utfartsområdet «Ongajarvi». Området er vurdert til verdi B Viktig. Kåfjord JFF har ei foreningshytte ved Fiskarvannet. Området er mye brukt både på vinteren og sommeren. Utfart til området på vinter har utgangspunkt i skuterløype. «Ongajarvi» omfatter trase for skuterløype og ligger således i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. «Ongajarvi» er verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i sommerbruk. En utvidet rett til rasting på Rundvannet vil ikke utvide støysonen, men motorferdsel på vannet kan flyttes 150 meter nordover. Motorferdsel kan flyttes 174 meter nord, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 45 daa. Vi mener det ikke er negativ effekt for friluftslivet om det tillates rasting her. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på 43

44 naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda og 26 Lákkonjárga. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 15/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. Løype 5 Eibyløypa Flomvannet moh Kartet viser utstrekning av Flomvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet 44

45 NGUs skredkart viser Flomvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et utløpsområde for snøskred vest på vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatt deler av vannet. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Ongajarvi» med mørk gul skravur rundt Fiskarvannet. Jf. kartutsnittet over er det ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Ved en utvidet rett til rasting blir ikke støysonen utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 240 meter mot sør. Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger et friluftslivsområde med verdi B - Viktig, og dette er «Ongajarvi» som er avgrenset som et utfartsområde. Området ligger 750 meter øst for Flomvannet. Motorferdsel kan flyttes 200 meter mot sør, eller 140 meter nord, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 118 daa. Utfart til «Ongajarvi» på vinter har utgangspunkt i skuterløype. Det er utstrakt brukt om sommer, og området er verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i sommerbruk. 45

46 «Ongajarvi» omfatter trase for skuterløype og ligger således i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. Vi mener det ikke er negativ på virkning for friluftslivet. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 15/1, 16/1 og 17/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. 46

47 Skredvannet 696 moh Kartet viser utstrekning av Skredvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Skredvannet med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. Da navnet på vannet er Skredvannet er det grunn nok til å være oppmerksom på skredfare her. I tillegg viser NGUs skredkart at det er et utløpsområde for snøskred vest på vannet. Friluftsliv 47

48 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med 55 meter mot vest, det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 3 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier 48

49 Vannet ligger på gnr/bnr 17/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. Stuevann (Skoađđojávri) 585 moh Kartet viser utstrekning av Stuevann med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Stuevann med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et utløpsområde for snøskred sør på vannet. Med bakgrunn i skredkartet kan det være risiko forbundet med rasting på de skredutsatt deler av vannet. Friluftsliv 49

50 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur og potensiell utvidet støysone med mørk grønn skravur. Friluftslivsområdet «Mattisdalen-Kvænangen» er vist med lys gul skravur. Stuevann ligger inntil utfartsområdet «Mattisdalen-Kvænangen», en sti som brukes til turgåing om sommeren. Området er vurdert til verdi C Registrert. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen noe utvidet, på det meste med omkring 1000 meter mot vest. Motorferdselen flyttes på det meste med 1700 meter mot vest, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 440 daa. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort nyere registreringer av yngleområder siden Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Sensitive arter-data viser nærmeste fjellrev-yngleområde registrert 896 meter fra vannet. Det er innenfor varsomhetssonen på 1000 meter anbefalt av Miljødirektoratet. Registreringen er ca meter fra løypa (datert 13. august 2003). En utvidet rett til rasting vil utvide støysonen nærmere yngleområdet, dvs. til 896 meter fra vannet, hvilket kan gi en negativ effekt. Gjennom kommunens kjennskap til området vet vi at det ikke har vært aktivitet på dette fjellrevhiet på lang tid. Det vil imidlertid kunne være en mulighet for reetablering av fjellrev i området da det er gjort registreringer av yngleområder lengre sør mot kommunegrensa hvor det også er observert aktivitet på hi. Det er likevel vår 50

51 totalvurdering at den aktivitet som vi her legger til rette for på Stuevann ikke vil utgjøre en nevneverdig tilleggsbelastning på fjellreven. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Det er registrert ei hytte sør for vannet, inntil eksisterende skuterløype. Hytta vil ikke berøres av tiltaket da støysonen vil utvides vestover. Det er i dag tillatt å raste rundt hytta i 300 meters omkrets. Fester er Alta Kraftlag. Ortofoto viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Hytta er markert med rød ring. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 17/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon 51

52 Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Kommunen og brukerne av løypa må være oppmerksom på rasfaren her. Ved rasfare kan det stenges for fri rasting i utsatte områder. Del av Bielvvannet (Loahccajávri) 624 moh Kartet viser den del av Bielvvannet som ligger i Alta kommune med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Verneområder Kartet viser eksisterende skuterløype med tynn rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Støysonen er vist med lys grønn skravur. Løypa går inntil Kvænangsbotn landskapsvernområde markert med rød skravur. Vannet ligger helt inntil Kvænangsbotn landskapsvernområde i Kvænangen kommune. Verneområdet ligger dermed i influensområdet til vannet. Det forventes ikke negativ effekt 52

53 av å tillate rasting på Bielvvannet, da utvidelsen er liten, og støysonen ikke utvides (se mer om støysonen under friluftsliv). Friluftsliv Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 438 meter mot vest og 250 meter mot øst, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 247 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder rundt vannet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite og høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 17/1 og 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på vannets areal i Alta kommune. 53

54 Hellevannet (Ravdojávri) 605 moh Kartet viser utstrekning av Hellevannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste 600 meter mot sør, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 116 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i 54

55 Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder rundt vannet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda og distrikt 30 B Guovdajohtolat. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite og høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Søndre del av Rávdoluobbalat 587 moh Kartet viser utstrekning av søndre del av Rávdoluobbalat med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. 55

56 Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med 166 meter mot nord og 120 meter mot øst, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 62 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder rundt vannet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 40 Orda og distrikt 30 B Guovdajohtolat. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til sommerbeite og høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. 56

57 Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Gaskkamus Čuorvunjávri 667 moh Kartet viser utstrekning av Gaskkamus Čuorvunjávri med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Friluftsliv 57

58 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen kan maksimalt flyttes 65 meter mot nord, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 4 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Sensitive arter-data viser nærmeste fjellrev-yngleområde registrert 990 meter fra vannet, men ikke på den siden av vannet som en utvidet rett til rasting vil få effekt. Registreringen er ca meter fra løypa (datert 8. august 2006). Vannet ligger nesten i sin helhet innenfor gjeldende 300 meters buffer fra løypa. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke utvide støysonen nærmere yngleområdet, og det forventes derfor ingen negativ effekt her. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 30 B Guovdajohtolat. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode 58

59 på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Stuora Čuorvunjávri (Sandåsvannet) 658 moh Kartet viser utstrekning av Stuora Čuorvunjávri med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Friluftsliv 59

60 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen kan flyttes 350 meter mot nordvest, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 370 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: boltit, havelle og temmincksnipe. Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Sensitive arter-data viser nærmeste fjellrevyngleområde registrert 1400 meter fra vannet (samme registrering som for Gaskkamus Čuorvunjávri). En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke utvide støysonen, og det forventes derfor ingen negativ effekt her. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 30 B Guovdajohtolat. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder 60

61 Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Čuorvunluoppal 653 moh Kartet viser utstrekning av Čuorvunluoppal med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for snøskred. Friluftsliv 61

62 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste 78 meter mot sør, og det kan realiseres et utvidet rastbart areal på ca. 7 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet vest for Alta finnes eldre registreringer av yngleområder for fjellrev. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 30 B Guovdajohtolat. Vannet ligger innenfor areal som er avgrenset til høstbeite. Kommunen mener det ikke er konflikt mellom reindriftsinteresser og en eventuell økt motorferdsel på vannet, da området brukes til reindriftsformål i en periode på året der det ikke er motorferdsel med snøskuter. Dersom eventuell konflikt oppstår kan kommunen stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i eller ved vannet. 62

63 Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 18/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Løype 6 Beskadesløypa Del av Mørkvannet (Čáhppesjávri) 528 moh Kartet viser den delen av Mørkvannet som ligger i Alta kommune med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Jf. kartutsnittet under er det ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen utvidet med 300 meter. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 800 meter mot sør, og gjelder et areal på ca. 533 daa. Innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) ligger et friluftslivsområde med verdi svært viktig, og dette er «Gargialia-Beskades» som er avgrenset som et utfartsområde. Området ligger 2400 meter fra Mørkvann. Det går skuterløype gjennom dette friluftslivsområdet i dag. «Gargialia-Beskades» er ett av mange utfartsområder i Alta kommune. Vi har kartlagt 81 utfartsområder i kommunen, og av disse er 5 verdsatt til verdi svært viktig, og 30 verdsatt til verdi viktig. I tillegg er 46 registrert. Det er i tillegg store utmarksområder rundt Alta, både nært bebyggelse og langt til fjells som ikke er registrert, men som vi ikke kan utelukke at kan ha en verdi for friluftslivet i bygda. «Gargialia-Beskades» omfatter trase for skuterløype og ligger således i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. «Gargialia-Beskades» verdsatt til høy verdi med utgangspunkt i 63

64 sommerbruk. Vi mener det ikke er negativ effekt for friluftslivet om det tillates rasting på Mørkvann. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og utvidet støysone med mørk grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet «Gargialia-Beskades» med rød skravur. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at Mørkvannet ikke har registrerte arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet rundt Mørkvannet har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder, siste registrering fra Sensitive arter-data viser nærmeste fjellrev-yngleområde registrert 650 meter fra vannet (datert 23. august 1996). Det er innenfor varsomhetssonen på 1000 meter anbefalt av Miljødirektoratet. Registreringen er ca meter fra løypa. Det er vår totalvurdering at omfanget av aktiviteten som vi her legger til rette for ikke vil virke negativt på en eventuell re-etablering av fjellrev i området. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. 64

65 Reindrift Vannet ligger i distrikt 41 Beskades. Det er oppsamlingsområde, samt vårbeite, sommer og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Bolig- og hytteområder berøres ikke av tiltaket. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 21/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på vannets areal i Alta kommune. Løype 7 Detsika-Romsdal, Bollohøyden-Gamasvarri Gamasvannet (Kaamasjärvi) 346 moh Kartet viser Gamasvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Jf. kartutsnittet under er det ikke registrert friluftslivsområder ved vannet, men flere litt lengre unna. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over 65

66 vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 169 meter mot nord, og gjelder et areal på ca. 67 daa. Nalganas Bollo Kufotfjellet Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdene Bollo, Nalganas og Kufotfjellet som alle ligger i influensområdet. Det er registrert et friluftslivsområde 650 meter fra vannkanten, Nalganas» verdsatt til verdi C Registrert. Området ligger innenfor støysonen til skuterløypa, og en utvidet rett til rasting vil ikke endre støybildet her. Videre er det innenfor minsteavstanden ved full akselerasjon (2800 meter) to utfartsområder, hhv. «Kufotfjellet» med verdi C registrert (1923 meter fra vannkanten), og «Bollo» med verdi B Viktig (2600 meter fra utvidelsen/vannkanten). Vi mener enkelthendelser med full gasspådrag på Gamas ikke vil virke negativt på friluftslivsområdene. «Nalganas», «Kufotfjellet» og «Bollo» er ett av mange utfartsområder i Alta kommune. Vi har kartlagt 81 utfartsområder i kommunen, og av disse er 5 verdsatt til verdi svært viktig, og 30 verdsatt til verdi viktig. I tillegg er 46 registrert. Det er i tillegg store utmarksområder i Alta, både nært bebyggelse og langt til fjells som ikke er registrert, men som vi ikke kan utelukke at kan ha en verdi for friluftslivet i bygda. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig 66

67 godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Det er registrert en hytte i kommunens kartgrunnlag. Hytta ligger 400 meter fra løypa. For å utrede nærmere hvordan støyen påvirker hytta har vi laget kart med rød og gul støysone ut fra vannkanten, jf. kartutsnitt under. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Rød og gul støysone er vist fra vannkanten for å finne støypåvirkede hytter. Hytta er avmerket som en grå firkant. 67

68 Støysonekart med rød og gul sone viser en hytte i gul sone. Hytta ligger 42 meter fra vannkanten. Vi mener det må forventes støy i området av eksisterende skutertrafikk langs løypa, og at terskelen for å ikke anbefale rasting må være høyere enn om området hadde vært støyfritt. Hytteeier må få anledning å uttale seg og tilskrives i høring. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 35/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet, men hytteeier må få anledning å uttale seg. Løype 8 Stilla-Jotka Stuorajávri 383 moh Kartet viser Stuorajávri med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet 68

69 NGUs skredkart viser Stuorajávri med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et lite utløpsområde for skred nord på vannet. Risiko for å bli tatt av skred ved rasting på Stuorajávri vurderes som helt ubetydelig. Friluftsliv Urvannet Jotka Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Utvidet støysone vises med mørk grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdene Urvannet og Jotka i influensområdet. Stuorajávri ligger i utfartsområdet «Jotka». Området er vurdert til verdi C Registrert. 600 meter nord for Stuorajávri ligger utfartsområdet «Urvannet» med verdi C Registrert. En 69

70 utvidet rett til rasting vil utvide støysonen 340 meter i nord. På det meste flyttes motorferdselen 1000 meter mot nord og 700 meter mot vest, og gjelder et areal på ca daa. Vi mener en utvidet rett til rasting på Stuorajávri ikke vil medføre ulemper for friluftslivet. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: tvillingsiv, smalstarr, gulmjelt, bjørkefink, blåstrupe og polardvergmåler. Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. Sensitive arter-data viser fjellvåkregistrering hhv. 1800, 600 og 900 meter fra vannet. De to registreringene med kortest avstand ligger nært skuterløypa. De vil ikke påvirkes fordi motorferdselen ikke kommer nærmere. Registreringen 1800 meter fra vannet ligger utenfor varsomhetssonen som Miljødirektoratet anbefaler på 1000 meter. Det er en registrering av jerv 2081 meter fra vannet, aktsomhetssone er 2000 meter. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden 2003, og det er ingen registreringer rundt vannet. Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Området nord og vest for Hoalgir brukes som kalveområde og vårbeite av siidaer i disrikt 23. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Det er et hyttefelt ved vannet. Hyttefeltet vil berøres av tiltaket da støyen fra motorferdsel vil flyttes nordover. For å utrede nærmere hvordan støyen påvirker disse hyttene har vi laget kart med rød og gul støysone ut fra vannkanten, jf. kartutsnitt under. 70

71 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Rød og gul støysone er vist fra vannkanten for å finne støypåvirkede hytter. Berørte hytter i gul og rød sone er merket som små røde ringer og gitt et tall som referanse. Støysonekart med rød og gul sone viser to hytter (nr. 2 og 10) i rød sone, og åtte hytter (1, 3,4,5,6,7,8 og 9) i gul sone. Kontrollmåling av avstand fra hyttene i rød sone til vannkanten viser at hytte 2 ligger 36 meter fra vannkanten og hytte 10 ligger 9 meter fra vannkanten. Når det gjelder de tre hyttene (11, 12 og 13) i rød sone innenfor gjeldende 300 meters grense ligger disse hhv. 218, 171 meter og 135 meter fra utvidelsens nærmeste punkt. Nr. 13 er kun et festepunkt, det står ingen hytte der. Vi anser disse som ikke berørt. Flere hytter ligger utenfor gul sone, men nært nok til å ligge innenfor angitt minsteavstand ved full akselerasjon. Vi mener her det må forventes støy i området av eksisterende skutertrafikk langs løypa, og at terskelen for å ikke anbefale rasting som følge av influensområdets utstrekning ved full akselerasjon må være høyere enn om området hadde vært støyfritt. Berørte hytteeiere må få anledning å uttale seg, og disse tilskrives i høring. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert 10 kulturminner rundt vannet. Dette er fangstlokalitet, bosetningaktivitetsområde og gravfelt. Disse vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap 71

72 Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 35/1 og 37/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet, men hytteeiere må få anledning til å uttale seg. Joatkajávrrit 382 moh Kartet viser Joatkajávrrit med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser Joatkajávrrit med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. 72

73 NGUs skredkart viser at det er to små utløpsområder for skred nord på vannet. Risiko for å bli tatt av skred ved rasting på Joatkajávrrit vurderes som helt ubetydelig. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og potensiell utvidelse av støysonen med mørkere grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet Jotka med lys gul skravur. Joatkajávrrit ligger i sin helhet inne i utfartsområdet «Jotka». Området er vurdert til verdi C Registrert. En utvidet rett til rasting vil utvide støysonen betraktelig sørover, på det meste 2500 meter, jf. kartutsnitt under. På det meste flyttes motorferdselen over 3 km sørover, og gjelder et areal på ca daa. Motorferdsel her kan påvirke friluftslivet ved at motorferdselen flyttes inn i et område som ligger lengre unna skuterløypa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert en art av særlig stor forvaltningsinteresse ved vannet: polarmåler. Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. Sensitive arter-data viser en fjellvåkregistrering 1900 meter fra vannet, samt to registreringer helt inntil vannet. Registreringen 1900 meter fra vannet ligger utenfor varsomhetssonen som Miljødirektoratet anbefaler på 1000 meter. Den ene registreringen av fjellvåk nord for løypa påvirkes ikke fordi motorferdselen utvides sørover og dermed motsatt vei. Den andre registreringen helt inntil vannet vil påvirkes ved at det ved utvidet rett til rasting kan rastes enda nærmere, og helt inntil reirlokaliteten. Lokaliteten ligger i dag under 73

74 500 meter fra løypa, og 172 meter fra 300 meters grensa. Den ligger innenfor støysonen til løypa. Det er vår vurdering at en utvidet rett til rasting ikke vil bety stor endring i aktivitet i forhold til dagens tilstand med løypa like ved. Det er en registrering av jerv 1100 meter fra vannet, aktsomhetssone er 2000 meter. Støysonen vil ikke utvides mot dette registrerte yngleområdet, men motorferdselen flyttes nærmere. Likevel mener vi at områdets beskaffenhet er av en slik art at rasting på vannet ikke vil påvirke lokaliteten negativt. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Området sør og nord for Gjerdevann brukes som kalveområde og vårbeite av siidaer fra distrikt 23. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Det er to hytter sør for vannet. Den sørligste av disse er en eierløs teig, jf. matrikkelen. Den nordligste står på en eier som er død. Hytta brukes av familien. Kontrollmåling på ortofoto viser at den sørligste ligger 115 meter fra vannkanten, dvs. ikke i rød eller gul sone. Den nordligste ligger 47 meter fra vannkanten, dvs. i gul sone. Disse ligger langt fra eksisterende skuterløype og utenfor støysonen til løypa. En åpning for fri rasting på vannet vil medføre at støysonen utvides vesentlig, omkring 2,5 km sørover. En utvidet rett til rasting vil medføre endret støybildet her. Det er den nordligste hytta som berøres iht. gul støysone, og en mulighet er å ta ut sørlige del av Jotkajavrrit, dvs. Gjerdevann fra bestemmelsene. Familien til hytteeier tilskrives i høring. 74

75 Rød ring markerer plassering av hytter, sorte prikker. Rød ring markerer plassering av den sørligste hytta. 75

76 Rød ring markerer plassering av den nordligste hytta. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert 15 kulturminner rundt vannet, noen av disse er de samme som ligger ved Stuorjávri (eidet mellom vannene). Dette er fangstlokalitet, bosetning-aktivitetsområde og gravfelt. Disse vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 35/1 og 36/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet, men hytteeiere må få anledning til å uttale seg. Vuolitjávri 384 moh Kartet viser Vuolitjávri med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet 76

77 NGUs skredkart viser Vuolitjávri med utløpsområde for snøskred i lys grå skravur. Eksisterende skuterløype er vist med rød strek. NGUs skredkart viser at det er et lite utløpsområde for skred nord på vannet. Risiko for å bli tatt av skred ved rasting på Vuolitjávri vurderes som helt ubetydelig. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Videre vises friluftslivsområdet Jotka med lys gul skravur. Vuolitjávri ligger i utfartsområdet «Jotka». Området er vurdert til verdi C Registrert. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med omkring 172 meter mot sør, og gjelder ca. 10 daa. «Jotka» omfatter trase for skuterløype og Vuolitjávri ligger i sin helhet inne i støysonen til skuterløypa. Det forventes ingen negativ effekt på friluftslivet. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. Naturmangfold 77

78 Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av stor nasjonal forvaltningsinteresse ved vannet. Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Jotka fjellstue ligger inntil skuterløypa, mellom Vuolitjávri og Øvrevannet, og den ligger slik til at tiltaket ikke berører fjellstua. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert 1 kulturminne ved vannet. Dette er fangstlokalitet. Denne vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. 78

79 Løype 9 Joatka-Iesjávri Del av Iesjávri 391 moh Kartet viser den delen av Iesjávri som ligger i Alta kommune med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Kommentar: Iesjávri er Finnmarks største innsjø med areal 68 km 2, og ligger i kommunene Alta, Kautokeino og Karasjok. Det er over 14 kilometer fra nord til sør. Alta kommunes del av innsjøen er omtrent 13 km 2. Eksisterende skuterløype i Alta kommune går over en minimal del av vannet Iesjávri. Den delen av vannet i Alta kommune som skuterløypa berører er adskilt fra hoveddelen av vannet med landområder, dvs. at det ved åpning for fri rasting bare er tilgang til en liten del av vannet i vest. Om det skulle tillates fri rasting på hele vannet, må det lages tilsvarende bestemmelser i Kautokeino kommune for at den nordlige delen av vannet skal bli tilgjengelig. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. 79

80 Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen mye utvidet, på det meste med omkring 6,5 km mot nordøst. I og med at vannet er så stort, over daa, og at det ligger i et tilnærmet urørt naturområde, kan vi ikke utelukke at området kan ha kvaliteter og verdi for friluftsliv. Om man for eksempel er på tur i de nordligste delene av vannet er man så langt borte fra skuterløypa at man er langt utenfor støysonen. Med en utvidet rett til rasting på hele vannet vil støysonen utvides til å få en stor geografisk utvidelse. Vår vurdering er at selv om området ikke er kartlagt og verdsatt i kommunens kunnskapsgrunnlag om friluftsliv, vil en utvidet rett til rasting på hele vannet være en så stor endring ift. dagens tilstand (med støy kun i tilknytning til skuterløypa), at det er grunn til å være føre-var mtp. å bevare store naturområder inngreps- og støyfrie. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, og potensiell utvidelse av støysonen med mørkere grønn skravur. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert utvalgte eller viktige naturtyper. Det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet (rødlistekategori i parantes): fjellvåk, snøugle (sterkt truet), sædgås (sårbar), polarsisik, heipiplerke, svartbak, havelle (nær truet), boltitt, sivspurv (nær truet), lappspove, havørn, brushane (sterkt truet), temmincksnipe, stjertand (sårbar), lappspurv (sårbar), lirype, bjørkefink, blåstrupe (nær 80

81 truet) og gjøk (nær truet). Av disse er det særlig fjellvåk, sneugle havørn, og lirype som kan bli berørt. Sensitive arter-data viser at vannet ligger i/ved et viktig område for en rødlista art av rovfugl, og ved en utvidet rett til rasting på hele vannet vil motorferdselen komme inn i anbefalt varsomhetssone for arten. Kommunen har i tillegg kunnskap om at vannet ligger nært inntil et av dverggåsas hekke- og myteområder. Dverggåsa er kategorisert som kritisk truet i rødlista, og anses som en av de mest trua fugleartene innenfor arktisk Eurasia. Vi har kunnskap om at dverggåsa ankommer området etter skutersesongen. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ikke registrert aktivitet av fjellrev i området rundt Iesjávri. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet vil ha kunne ha negativ effekt på naturmangfold da det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse, spesielt er det registrert et viktig område for en sensitiv rovfuglart. En mulighet er å sette sluttdato for når rasting kan skje, iht. sårbar periode på våren. 9, 11 og 12 tillegges ikke vekt. Verneområder Forslag til verneområdet Iesjávri naturreservat markert med lilla skravur. Kilde: Naturbase. Vannets areal i Alta kommune ligger i sin helhet i et område foreslått vernet som Iesjávri naturreservat. Området omfatter våtmarksområdene på nord- og østsiden av Iesjávri, og er av de rikeste vadefuglområdene i landet. Iht. nasjonal forskrift 4a fjerde ledd skal ikke løyper legges foreslåtte verneområder. Oppstart av verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark, som forslag om Iesjávri naturreservat er en del av, ble kunngjort i

82 Virkningene av kunngjøringen (jf. naturmangfoldloven 44) ble forlenget til 2013, jf. forskrift om forlengelse av myrvern (FOR ). Virkningen av kunngjøringen er utløpt, og forslag til vern er derfor formelt ikke til hinder for å gi bestemmelser om rasting på Iesjávri, jf. merknadene til nasjonal forskrift for motorkjøretøyer 4a fjerde ledd. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Det står ei koie ved kommunegrensa (betegnet som «skogs- og utmarkskoie» i byggbasen), 123 meter fra dagens skuterløype, og 173 meter fra nærmeste punkt for utvidelse. Den står på en eierløs teig, vi kjenner ikke bruken av koia. Denne berøres ikke av tiltaket. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert 1 kulturminne ved vannet. Dette er bosetning-aktivitetsområde. Denne vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Eksisterende skuterløype i Alta kommune går over en minimal del av vannet Iesjávri. Den delen av vannet i Alta kommune som skuterløypa berører er adskilt fra hoveddelen av vannet med landområder, dvs. at det ved åpning for fri rasting bare er tilgang til en liten del av vannet i vest. Om det skulle tillates fri rasting på hele vannet, må det lages tilsvarende bestemmelser i Kautokeino kommune for at den nordlige delen av vannet skal bli tilgjengelig. Omfanget av rødlista arter, sammen med hvor stort geografisk omfang en utvidet rett til rasting vil ha, er vurdert til å kunne forstyrre dyre- og fuglelivet over et stort område. Etter at prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, finner vi at en åpning for fri rasting på Alta kommunes del av Iesjávri vil kunne være en vesentlig ulempe for naturmangfoldet og områdets mulige verdi for støyfritt friluftsliv. Etter en samlet vurdering anbefales det ikke at Iesjávri inntas blant de vann med fri rasting. Iesjávri inntas likevel i forslag til forskrift for å få innspill på dette. 82

83 Løype 10 Joatka-Stabbursdalen Del av Stabbursdalsvannet (Rávttošjávri) 366 moh Kartet viser den delen av Stabbursdalsvannet som ligger i Alta kommune med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Utfartsområdet «Urvannet» er vist med lys gul skravur. 83

84 Det er ikke registrert friluftslivsområder ved vannet. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med 130 meter mot sør, og gjelder et areal på ca. 4,7 daa meter sør for vannet ligger et utfartsområde «Urvannet» vurdert til verdi C Registrert. Vi mener det ikke er negativ effekt for friluftslivet ved en utvidet rett til rasting på hele vannet. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: svartbak, havelle, boltitt, lappspove, brushane, temmincksnipe, stjertand, lappspurv, lirype, bjørkefink, blåstrupe og gjøk. Vannet ligger i et viktig område for en rovfuglart (sensitive arter-data). Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil utgjøre noen nevneverdig forskjell fra dagens situasjon, og at det den lille delen av vannet som gis tilgang til ikke har negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Tiltaket berører ikke bolig- eller hytteområder. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 37/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på vannets areal i Alta kommune. 84

85 Vann nord for Krokvann 427 moh Kartet viser vann nord for Krokvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur. Utfartsområdet «Urvannet» er vist med lys gul skravur. Det er ikke registrert friluftslivsområder. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste med 186 meter mot øst, og gjelder et areal på ca. 5 daa. 85

86 2400 meter nord for vannet ligger et utfartsområde «Urvannet» vurdert til verdi C Registrert. Vi mener det ikke er negativ effekt for friluftslivet ved en utvidet rett til rasting på hele vannet. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: svartbak, havelle, boltitt, lappspove, brushane, temmincksnipe, stjertand, lappspurv, lirype, bjørkefink, blåstrupe og gjøk. Vannet ligger i et viktig område for en rovfuglart (sensitive arter-data). Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Tiltaket berører ikke bolig- eller hytteområder. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 og 37/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. 86

87 Vann øst for Skarvannet 444 moh Kartet viser vann øst for Skarvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste 293 meter mot sør, og gjelder et areal på 36 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: svartbak, havelle, boltitt, lappspove, brushane, temmincksnipe, stjertand, lappspurv, lirype, bjørkefink, blåstrupe og gjøk. Vannet ligger i et viktig område for en 87

88 rovfulart (sensitive arter-data). Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Tiltaket berører ikke bolig- eller hytteområder. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 og 37/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. 88

89 Skarvannet (Njoaskejávri) 445 moh Kartet viser Skarvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste 450 meter nordover, og gjelder et areal på ca. 284 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det er registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse rundt vannet: svartbak, havelle, boltitt, lappspove, brushane, temmincksnipe, stjertand, lappspurv, lirype, bjørkefink, blåstrupe og gjøk. Vannet ligger i et viktig område for en rovfuglart (sensitive arter-data). Det er ikke registrert utvalgte eller viktige naturtyper. I

90 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde Tiltaket berører ikke bolig- eller hytteområder. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 og 37/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Lássejunjávri 404 moh Kartet viser utstrekning av Skarvannet med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. 90

91 Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er fare for skred. Friluftsliv Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Det er ikke registrert friluftslivsområder. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen ikke utvidet. Motorferdselen flyttes på det meste 430 meter mot sør, og gjelder et areal på ca. 86,5 daa. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at det ikke er registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet ikke vil ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger i distrikt 30 C Nuorttabealli. Det er flyttleier samt vårbeite og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde 91

92 Tiltaket berører ikke bolig- eller hytteområder. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner ved vannet. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. Grunneier Vannet ligger på gnr/bnr 36/1 hvor FeFo er grunneier. Konklusjon Det kan gis bestemmelser om rasting på hele vannet. Løype 11 Stilla-Sopas Suohpatjávri (Veivannet) 390 moh Kartet viser utstrekning av Suohpatjávri (Veivannet) med mørk blå farge. Skuterløype er vist med rød strek. Sikkerhet NGUs skredkart viser at det ikke er snøskredrisiko i området. Friluftsliv Suohpatjávri ligger innenfor utfartsområdet «Sopas-Langvannet». Området er vurdert til verdi C Registrert, og brukes sommer og vinter av hytteeiere og andre. Vinterbruk er knyttet til adkomst med skuter langs løypa. Sammenliknet med støysonen for eksisterende trase for skuterløypa over vannet blir støysonen noe utvidet mot vest, på det meste med omkring 700 meter. Det realiseres et utvidet rastbart areal på 1220 daa. Det er ikke konflikt mellom dagens friluftsliv og eksisterende skuterløype. 92

93 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Videre vises støysonen målt fra 300 meters grensa med lys grønn skravur, potensiell utvidelse med mørk grønn skravur. Utfartsområdet «Sopas-Langvannet» er vist med lys gul skravur. Naturmangfold Et søk i Naturbase viser at Suohpatjávri ikke har registrerte arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. I 2015 ble det dokumentert 40 fjellrevynglinger i Norge, ingen av disse i Finnmark (NINA rapport ). I fjellområdet øst for Alta mot kommunegrensa til Porsanger har det tidligere vært fjellrev, og det finnes eldre registreringer av yngleområder. Det er ikke gjort registreringer av yngleområder siden Det er i dag ingen aktivitet av fjellrev i området. Fjellreven er rødlistet i kategori kritisk truet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig godt, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vurderer at en utvidet rett til rasting på vannet til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Det er ikke fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt, jf , 11 og 12 tillegges ikke vekt. Reindrift Vannet ligger innenfor distrikt 23 Seainnus/Návggastat og distrikt 30C Nuorttabealli. Det går flere flyttleier i området og det brukes som oppsamlingsområde. Det er vårbeite rundt vannet, sommerbeite på vannets nordside og høstbeite i området. Det kan tenkes at om reindrifta benytter området på våren så vil rein bli forstyrret av rasting på vannet. Ved konflikt mellom reindriftsinteresser og motorferdsel på våren har kommunen praksis med å stenge løypa etter forespørsel fra reindrifta. Bolig- og hytteområde 93

94 Det er et hyttefelt ved vannet som berøres av tiltaket. For å utrede nærmere hvordan støyen påvirker disse hyttene har vi laget kart med rød og gul støysone ut fra vannkanten, jf. kartutsnitt under. Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense», en 300 meters buffer på begge sider av løypa med blå strek. Rød og gul støysone er vist fra vannkanten for å finne støypåvirkede hytter. Berørte hytter i gul og rød sone er merket som små røde ringer og gitt et tall som referanse. Støysonekart med rød og gul sone viser to hytter (nr. 3 og 4) i rød sone, og fem hytter (1, 2, 5 og 12) i gul sone. Kontrollmåling av avstand fra hyttene i rød sone til vannkanten viser at hytte 3 ligger 12 meter fra vannkanten og hytte 4 ligger 37 meter fra vannkanten. Nr. 13 er et naust. Når det gjelder de hyttene (6, 7, 8, 9, 10 og 11) i gul eller rød sone innenfor gjeldende 300 meters grense anses disse som ikke direkte berørt av utvidelsen, men de kan være berørt av minsteavstand ved full akselerasjon. Seks hytter ligger utenfor gul sone, men nært nok til å ligge innenfor angitt minsteavstand ved full akselerasjon. Vi mener det må forventes støy i området av eksisterende skutertrafikk langs løypa, og at terskelen for å ikke anbefale rasting som følge av influensområdets utstrekning ved full akselerasjon må være høyere enn om området hadde vært støyfritt. Berørte hytteeiere må få anledning å uttale seg, og disse tilskrives i høring. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert 5 kulturminner rundt vannet. Disse er plassert på land og vil være dekket av snø så lenge løypa er åpen. En utvidet rett til rasting på vannet vil ikke ha negativ effekt på kulturminner eller kulturmiljø. Landskap Tiltaket har ingen påvirkning på landskapet. 94