Gjennomgang av høringsuttalelser med kommentarer, vurderinger og anbefalinger.

Transkript

1 1 Gjennomgang av høringsuttalelser med kommentarer, vurderinger og anbefalinger. Bakgrunn og lovgrunnlaget Bakgrunnen for saken er at motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (heretter nasjonal forskrift) ble endret den 19. juni 2015, slik at kommunene nå har adgang til å fastsette forskrift om snøskuterløyper. For Finnmark sin del innebærer lovendringen at kommunene innenfor en overgangsperiode på seks år må behandle eksisterende løyper etter nytt regelverk. I åpne løyper i Nord-Troms og Finnmark har det vært akseptert en sone for rasting på inntil 300 meter fra merkestikkene. Det er åpnet for at denne praksisen kan videreføres dersom den enkelte kommune ønsker det. I Nord-Troms og Finnmark kan kommunene i bestemmelsene også tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste, uavhengig av avstand fra løypa. Nasjonal forskrift angir hvilke krav som stilles til kommunens saksbehandling og hvilke hensyn som skal tas ved fastsetting av snøskuterløyper. Ved utredning av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold med videre, må kommunen ta utgangspunkt i de bestemmelser som er gitt om maksimal kjørelengde ut fra løypene. Forvaltningslovens kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og fastsettelse av snøskuterløyper. Videre skal forslag til snøskuterløyper sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven er klageinstans for kommunens vedtak jf. nasjonal forskrift 4a og høringspart i saken jf. forvaltningsloven 37. Kommunen har laget en grundig utredning i forbindelse med forslaget om forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste. Temaene friluftsliv, støy, naturmangfold og sikkerhet er alle vurdert for det enkelte vann, og arbeidet er godt dokumentert gjennom kart og vurderinger i saksdokumentet. Kommentar: De prosessuelle krav til saksbehandling i plan- og bygningslovens 11-14, forvaltningslovens krav ved fastsetting av forskrift og krav til utredning, høring og hensyn gitt i Nasjonal forskrift 4a er dekkende for kommunestyrets vedtak av «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste». Finnmark Fylkeskommune anser at det er gjort en grundig vurdering av konsekvenser ved å åpne for skuterkjøring på islagte vann i forbindelse med rasting og har selv vurdert den enkelte løype og innsjø og støtter kommunens vurderinger. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark avgir høringsuttalelse etter innspill fra Alta og omegn Turlag og lokallaget av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark. FNF mener eksisterende løypenett må vedtas etter nye regler før Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagtevann for å raste kan vedtas.

2 2 Kommentar: se s uttalelse til bakgrunn og lovgrunnlaget Grunneier Finnmarkseiendommen Den nye motorferdselforskriften stiller strenge krav til prosess, og forutsetter grundige vurderinger av en rekke hensyn knyttet til blant annet reindrift, friluftsliv, støy m.v. Mange av disse hensynene er i stor grad overlappende med de vurderinger FeFo skal gjøre etter Finnmarksloven. Grunneiers samtykke gis under følgende forutsetninger: At bestemmelser om kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste behandles som en sak om endret bruk av utmark etter Finnmarkslovens regler. I dette tilfelle vil det blant annet omfatte vurdering av virkningene for de aktuelle reinbeitedistriktene. Alle som fester hyttetomt på Finnmarkseiendommen og som blir berørt av forslaget til forskrift må få anledning til å uttale seg. FeFo forutsetter at skiklubbene/idrettslagene i kommunen får anledning til å uttale seg. Virkningen av støy og forstyrrelser på dyreliv, samt befolkningens etablerte bruk av området er viktige hensyn. Kommentar: Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Vi vurderer at de prosessuelle krav til saksbehandling er dekkende for saksbehandling etter Finnmarkslovens regler om endret bruk av utmark. Berørte hytteeiere og reinbeitedistrikter er tilskrevet. Bestemmelsene berører ikke områder som tilrettelegges med preparerte skispor. Forslaget berører kun finnmarkseiendommen som grunneier direkte. Grunneiers forutsetninger er innfridd og samtykke fra grunneier er dermed gitt. Naturmangfold Kommunen har i noen tilfeller pekt på registrerte hekkeplasser for sensitive arter som berøres av foreslåtte bestemmelser om rasting, ved at hekkeplasser ligger nærmere de berørte områdene enn det som anbefales i Miljødirektoratets veileder om naturmangfold ved planlegging av snøskuterløyper. Av veilederen og nasjonal forskrift 4a går det frem at kommunen skal ta hensyn til naturmangfold når de skal fastsette løyper for snøskuterkjøring. Kommunen bør med bakgrunn i de aktuelle registreringene derfor vurdere om det kan være enkelte strekninger hvor det ikke skal være tillatt med rasting. Kommentar: Alta kommune har på bakgrunn av tilbakemelding fra gjort ny vurdering av bestemmelser om rasting i forhold til mulig konflikt med registrerte lokaliteter for sensitive arter av rovfugl, jerv og fjellrev. Registreringenes nøyaktige lokalisering er gjennomgått av SNO for å sikre kvalitet i vår vurdering. I veileder fra Miljødirektoratet er varsomhetssonen for fjellrev satt til 300 meter. Ingen lokaliteter er nærmere vannet enn 650 meter. Vi ser da bort fra lokaliteten ved Martinvann som ikke har vært i bruk av fjellrev på mer enn 30 år.

3 3 Veileder fra Miljødirektoratet oppgir enn en varsomhetssone på 2000 meter for jervehi. Det er registrert to ynglingsplasser for jerv som ligger nærmere vannet enn angitt varsomhetssone. Jervelokaliteten i Lille Lerresfjord ligger 1700 meter fra Storvannet, målt i luftlinje. Lokaliteten ligger på motsatt side av Lerresfjorddalen. Dalen er dyp og hiet ligger skjermet til. Bestemmelser om rasting på Storvannet vil derfor ikke være i konflikt med jervelokaliteten i Lille Lerresfjord. Jervelokaliteten i Store Lerresfjord ligger 1200 meter i luftlinje fra Nástejávri. Lokaliteten ligger skjermet til i Store Lerresfjorddalen. Mellom hiet og Nástejávri ligger fjellet Násterášša. Reelt er hiet over to kilometer fra vannet. Denne jervelokaliteten vil ikke være konflikt med bestemmelser om rasting på Nástejávri. Foruten kongeørn og jaktfalk ankommer de andre rovfuglene fra begynnelsen av mai og senere. Der lokalitetene er nærmere enn oppgitt varsomhetssone har Alta kommune gjort ny vurdering av om bestemmelser om rasting på vann kan være i konflikt med aktuell art. Lokalitetene er vurdert i forhold til ankomsttid for aktuell art, topografi, andre naturlige barrierer, avstand til vannet og mulige forstyrrelse som følge av å innføre bestemmelser om fri rasting. Ingen av disse lokalitetene vil være i en konflikt med fri rasting på vann. Kongeørnlokaliteten i Lille Lerresfjord ligger 1000 meter fra Storvannet. Varsomhetssonen for kongeørn er 1500 meter. Lokaliteten ligger topografisk skjermet, og vil ikke bli berørt av fri rasting på Storvannet. FNF Finnmark savner en konsekvensvurdering for naturmangfoldet ved eksisterende motorisert ferdsel. Enkelte arter er nevnt, men belastningen på for eksempel småvilt og store rovdyr er i liten grad gjort rede for. Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper er nevnt i de ulike rasteforslagene. Ordlyden er stort sett lik for de fleste forslagene, og vi etterlyser en mer tilpasset konsekvensvurdering i hvert enkelt tilfelle, samt at NML s 10 om samlet belasting benyttes på alle de nye forslagene til utvidelser og sett under ett. Dette er særlig viktig når en tar i betraktning at eksisterende løyper er åpnet uten dagens krav til konsekvensvurderinger, og at flere av dem allerede gir utfordringer for naturmangfoldet og naturgleden for friluftslivet. Kommentar: Det er gjort vurderinger av konsekvenser for naturmangfoldet tilknyttet det enkelte vann og gitt en vurdering av samlet belastning i utredningen av forskriften hvor vi har bemerket: «Etter gjeldende regelverk er det tillatt å raste på mange vann som løypa går over ved at disse i sin helhet ligger innenfor 300 meters grensa. Utredningen er gjort for 60 vann som løypa går over og som har deler av sitt areal utenfor 300 meters grensa. Det er vår vurdering at en utvidet rett til rasting på islagte vann i Alta kommune totalt sett utgjør en liten utvidelse av støysonen, og at aktiviteten i tilknytning til eksisterende løyper totalt sett ikke utvides mye. I de fleste tilfeller realiseres kun en liten utvidet rett til rasting på vannet sammenliknet med dagens rett til rasting innenfor 300 meters grensa, og aktiviteten flyttes i liten grad inn i støyfrie områder. Det er i dag ikke egne bestemmelser om hastighet ved rasting innenfor 300 meters grensa. Der hvor det anbefales at det gis bestemmelser om rasting vil det gi en reduksjon i støypåvirkning fra støykilden innenfor 300 meters grensa, ved at hastigheten senkes til 40 km/t med de nye bestemmelsene.

4 4 En utvidet rett til rasting vil gi motorferdsel på arealer det i dag ikke er tillatt, men dette vil være en liten utvidet påvirkning på naturmangfoldet. Vi mener samlet belastning totalt sett er akseptabel. Vi bemerker her at ved å vedta bestemmelser om rasting på Iesjávri vil dette alene utgjøre en betydelig utvidelse av støysonen, hvilket vil være en ulempe for naturmangfoldet og således vil samlet belastning blir mye større.» I tillegg vises til vurderinger av sensitive arter i dette dokumentet under kommentar til innspill fra. Friluftsliv En del løyper ligger i influensområdet til viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Kommunen peker i de fleste tilfeller på at områdene enten har sin verdi med tanke på sommerbruk, eller at bruken av området vinterstid har utgangspunkt i en skuterløype. I og med at kommunens forslag gjelder bestemmelser for eksisterende løyper, er det i liten grad foreslått bestemmelser om rasting som vil gjelde for helt uberørte og støyfrie områder. Kommunen har selv pekt på enkelte store vann hvor bestemmelser om fri rasting vil medføre at motorferdsel og støy flyttes inn i nye områder, som i liten grad er berørt i dag. Dette gjelder for eksempel på Joatkajávrrit. I merknadene til nasjonal forskrift 4a står det at kommunene bør søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftområder frie for snøskuterløyper. Det er derfor positivt at kommunen ønsker å ta hensyn til områder som i dag fremstår som støyfrie. Kommentar: kommenteres sammen med innspill fra FNF. Joatkajavri og Iešjávri kommenteres nedenfor. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark. Alta kommune har særskilte kvaliteter hva gjelder variert og vakker natur som bidrar til verdifulle naturopplevelser for allmennheten. Kommunen bør derfor sørge for å avsette tilstrekkelige og attraktive områder for friluftsliv og ikke bare motorisert jakt og fiske. Det er i denne sammenheng grunn til å erkjenne at friluftslivkartlegginga i Alta kommune har store mangler. Selv kjente og mye brukte områder er ikke blitt registrert. FNF og våre tilsluttede organisasjoner påtar oss ansvar for dette da medvirkningen fra vår side ikke har vært god nok. Kommentar: Jf. merknadene til Nasjonale forskrift 4a skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene etter Miljødirektoratets veileder M , og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen bør ikke legge skuterløyper i viktige eller svært viktige frilufts områder. Alta kommune har kartlagt og verdsatt friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M Det er samlet inn tilgjengelig informasjon om friluftslivsområder i kommunen og det er avholdt 20 innspillsmøter med ulike lag og foreninger, i tillegg til egne møter med Altas skoler og barnehager. For å sikre kvaliteten i arbeidet har vi gitt berørte interesser, lag og foreninger mulighet til å gi innspill til resultatet. Resultatet etter kartleggingen ble sendt

5 5 på høring. Konkrete innspill ble tatt med i den videre behandlingen før kommunestyrets vedtak i saken. Vi kan ikke se at vår kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder har store mangler selv om Naturvernforbundet og Alta Turlag har hatt liten innsats i karleggingen. Kunnskapsgrunnlaget er inntatt i miljødirktoratets Naturbase og er tilgjengelig på internett. Alta har unike og store friluftslivsområder. Disse er en stor ressurs for aktivitet og rekreasjon. Det enkelte vanns beliggenhet er i vår utredning sjekket ut mot kartlagte friluftslivsområder, og det er vurdert hvilken effekt det vil bli med en utvidet rett til rasting på hele vannet. Noen vann berører viktige eller svært viktige friluftsområder. Der hvor det er aktuelt er områdets verdi og betydning vurdert opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder slik de fremkommer i vårt kart viser ikke om grunnlaget for verdsetting beror på sommer- og/eller vinterbruk, hvilket i enkelte tilfeller er avgjørende for å kunne vurdere om en utvidet rett til rasting på vann vil være en ulempe for friluftslivet. Vi har god kunnskap om friluftslivsområdene som er synliggjort og vurdert under utredning av det enkelte vann der dette er aktuelt. Forskrift om rasting på vann gir bestemmelser om eksisterende løyper, og vil i liten grad få innvirkning på uberørte og støyfrie områder. Kåfjord JFF uttaler for sitt område (Ongajervi - Haldde) at friluftslivet på vinterstid har vært på grunn av snøskuteren. Bratte løyper gjør at det er svært få andre brukere. De siste årene har også skuterbruken gått ned i området. Støy I mange tilfeller er store deler av de aktuelle vann allerede tilgjengelig innenfor gjeldende praksis hvor det er tillatt å kjøre 300 meter ut fra løypa i forbindelse med rasting. Kommunen har for mange vann konkludert med at en utvidet rett til rasting ikke vil medføre nevneverdig store endringer i støybildet. er enig i at det for mange vann kun er snakk om en liten utvidelse sammenlignet med dagens «300-metersregel». I de tilfellene hvor friluftslivsområder eller støyømfintlig bebyggelse (bolig- og hytteområder) kan bli berørt, har kommunen laget kart med støysoner. Kommunens utredning viser at flere hytter vil bli berørt av støy enn det som er tilfelle i dag. Kommunen foreslår likevel å gi bestemmelser om rasting i mange tilfeller, men det pekes samtidig på at hytteeiere må få uttale seg om dette. legger derfor til grunn at kommunen vil ta hensyn til eventuelle merknader fra berørte hytteeiere. Det som er viktig i kommunens videre arbeid er at eventuelle innspill fra hytte- og boligeiere med tanke på støy blir hensyntatt. vil blant annet peke på at en fartsgrense på 40 km/t i forbindelse med rasting bidrar positivt for å forebygge støyproblemer knyttet til bebyggelse og friluftslivsområder. Kommentar: Samtlige hytteeiere som kan bli berørt av bestemmelser om rasting på vann er tilskrevet. Vi har ikke mottatt negative tilbakemeldinger på forslaget, kun positive. Finnmark Fylkeskommune mener Alta kommune har gjort en god vurdering av støy i forhold til friluftsliv. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark.

6 6 Friluftslivets behov for stille natur er for lite utredet av kommunen, og dermed ikke tilstrekkelig hensyntatt i de mest attraktive friluftslivsområder. Det er viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts - og rekreasjonsområder der forventningene til støyfrie omgivelser er stor. Støygrense på 40 desibel er langt fra stille natur. Alta og omegn turlag AOT har ei populær dagsturhytte Reinbukkelvhytta hvor det kjøres opp og stikker skispor i sesongen (februar - april). Utvidet mulighet til rasting ved løype 11 og 12 vil føre scootertrafikken nærmere skiløypa og hytta som er i influensområdet. Dette gjelder kjøring på vann vest for Nesvannet (s. 95) og Nesvannet. Dette området er i dag scooterfritt, og ett av de få støyfrie områdene for sikker skikjøring i fjellet. FNF mener det vil være i strid med den sentrale forskrift å åpne dette området for skutertrafikk ved å tillate rasting. Det er etter vår mening tilstrekkelig rastemuligheter foruten. Kommunen bør derfor ikke legge ut disse vannstrenger som rasteområder av hensyn til stille natur for friluftslivet. på vann. Kommentar: Den sørlige og nordlige delen av Nesvannet framstår i vårt kart (N-50) som ett sammenhengende vann. Ortofoto vise at nordlig og sørlig del er adskilt med bekk i mellom. Den sørlige delen av Nesvannet vil derfor ikke omfattes av forskrift om rasting på vann. Ved Nesvannet og vannet vest for Nesvannet vil ikke dagens støysone utvides, forutsatt fartsgrense på 40 km/t ved rasting på vann. Reinbukkelvhytta ligger 2870 meter fra skuterløypa. Ved innføring av forskrift om rasting på vann vil lovlig motorferdsel flyttes 340 meter nærmere Reinbukkelvhytta. Støysonen mot Reinbukkelvhytta utvides ikke pga redusert fartsgrense. I omtalen av Løype 10 Jotka Stabbursdalen savner Alta og Omegn Turlag omtale og vurdering av effekter på friluftsliv knyttet til bruk av den ubetjente DNT hytta i Bojobæski. Denne ligger under en kilometer fra ut løpet til Øvre Stabbursvann, men er ikke nevnt i vurderingene. Kommentar: Friluftsliv og støy for området er vurdert i utredningen. DNT hytta er ikke nevnt særskilt da den etter vår vurdering ikke blir nevneverdig berørt av støy som følge av forskrift om rasting på vann. Det er flere vann langs løypa Joatka Stabburdalen hvor det foreslås utvidet mulighet til rasting, noe som vil føre til at scootertrafikken brer seg over et større område hvor også andre friluftsinteresser etterspør stillhet. FNF mener skuterrasting i friluftslivsområder må ikke tillates da det vil være i strid med den sentrale forskrift. Kommentar: Hensyn til friluftsliv er vurdert i utredningen også for dette området og for disse vannene. Det forventes ingen negativ effekt på friluftslivet. Reindrift I Alta kommune flyttes reinen vanligvis inn på vår- og sommerbeite i slutten av april eller begynnelsen av mai. Ved tidlig snøsmelting eller vanskelige forhold på vinterbeite, kan innflyttingen til sommerbeite skje tidligere. Tidlig innflytting vil trolig bli mer vanlig som et

7 7 resultat av klimaendringer. Reinen er ofte svekket etter vinteren og følgelig sårbar for forstyrrelser som medfører økt energibruk og redusert beiteopptak. Snøskuterferdsel medfører allerede en betydelig kilde til forstyrrelse for rein, og enkeltløyper blir til tider stengt av hensyn til reindriften. Med spredning av trafikken til større områder, må en regne med flere krav om stengning av løyper av hensyn til reindriften. Dette gjelder spesielt løyper som ligger i tilknytning til flytteleiene og i år med tidlig innflytting til sommerbeitene. Sametinget er kjent med at skuterløypene i Alta ligger i vår- og sommerbeiteområder og at kommunen har som praksis å stenge løyper etter anmodning fra reindrifta dersom motorferdsel utgjør en negativ påvirkning. Reinbeitedistrikt 26-Lakkonjarga går ikke imot forskrift om kjøring ut av skuterløyper på islagte vann for å raste. Distriktet er for å imøtekomme lokalbefolkningen. Distriktet erfarer imidlertid at rasting ved skuterløyper medfører økt forurensning ved at avfall blir liggende igjen etter rasting. Reinbeitedistrikt 30 B-Guovdajohtolat har ingen merknader til kjøring på islagte vann for rasting fram til 5. mai. Kåfjord JFF uttaler at forholdet til reindrifta er viktig. Her må det være god dialog og vi må innrette oss etter reindriftas behov. Dette har vi klart godt gjennom mange år. Kommentar: Alta kommune har tett dialog med reinbeitedistriktene i vårperioden. Vi er derfor godt orientert om når reinen kommer til kalveområder og sommerbeiter. Kommunen har praksis for å stenge skuterløyper etter anmodning fra reindrifta. Sikkerhet En rekke vann ligger i områder hvor det er registrert utløpsområder for skred. Kommunen har i de fleste tilfeller konkludert med at det likevel kan gis bestemmelser om rasting på de aktuelle vann, men at kommunen og brukerne må være oppmerksom på rasfaren. I merknadene til nasjonal forskrift står det blant annet at enkelte terreng som er markert i kart som utløpsområder for skred kan være relativt trygge under normale forhold, men være utsatte under særlige dårlige og ustabile forhold. I 4 (i kommunens forslag til forskrift) skriver kommunen at den som ferdes på islagt vann har et selvstendig ansvar for selv å påse at isen er trygg, samt være oppmerksom på fare for utløp av snøskred under bratt terreng. vil understreke at kommunen ikke kan fraskrive seg ansvar for sikkerheten ved etablering av løyper og fastsettelse av bestemmelser om rasting. Kommunen er bundet til å følge bestemmelsen i 4a i nasjonal forskrift og vektlegge hensyn til sikkerheten ved etablering av løyper. På under temaet «fastsette snøskuterløyper» punkt 3.7, er sikkerhet nærmere omtalt. Her står det blant annet at dersom løyper unntaksvis legges slik at de krysser steder som kan være skredutsatt under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøskuterførere oppmerksom på dette ved å overvåke og varsle, stenge, skilte eller ved å gi generelle advarsler. Kommunene bør involvere personer med snøskredfaglig kompetanse for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper. Kommentar: På bakgrunn av tilbakemelding fra om kommunens ansvar for sikkerhet, er det gjennomført ny vurdering av sikkerhet på alle vann, (vedlagt).gjennom telefonintervju med et stort kontaktnett er det innhentet erfaringskunnskap om utløpsområder for snøskred og isforhold på alle vann som omfattes av bestemmelser om rasting. Denne kunnskapen er inntatt i forskriften.

8 8 Kommunen tar da nødvendig ansvar for sikkerhet ved å merke og forby motorferdsel i områder hvor en kjenner til at det dannes råker i isen og i utløpsområder for snøskred. Finnmark Fylkeskommune uttaler at en bør være forsiktig med å åpne for kjøring på regulert innsjøer. Fylkeskommunen er også opptatt av sikkerheten til de som oppholder seg på isen og støtter foreslåtte fartsgrense på 40 km/t. Kommentar. Det anbefales ikke å gi bestemmelser om å raste på Kovvatnet, da vannet er har usikker is pga regulering. Foreslåtte fartsgrense på 40 km/t opprettholdes. Kåfjord JFF uttaler at vannene i deres område (Ongajervi - Haldde) er trygge og liten rasfare. De fleste skred som har gått er på grunn av tullkjøring i heng. Kulturminner Finnmark fylkeskommune anser ikke motorferdsel ved rasting på islagte vann som noe problem i forhold til kulturminner. Sametinget kjenner ikke til at tiltaket vil være i konflikt med samiske kulturminner. Landskap Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark. Landskap er en vesentlig del av naturopplevelsen og naturmangfoldet, og er inkludert i vurderingene. Kommentar: Vi har vurdert tiltakets effekt på landskapet. For alle vann er vår vurdering at tiltaket ikke vil ha negativ påvirkning på landskap. Merknader til enkelte vann Kovvatnet Finnmark fylkeskommune uttaler at en bør være forsiktig med å åpne for kjøring på regulerte innsjøer. Kovvatnet anbefales ikke blant vann med bestemmelser om rasting, da vannet er et reguleringsmagasin med usikker is. Vi har ikke mottatt innvendinger til dette. Gamsvannet påpeker at det er foreslått bestemmelser om rasting på Gamasvannet. I følge kart og løypeforskrift går imidlertid løypa ca. 300 meter sør for vannet. Dersom det skal lages bestemmelser om rasting på Gamasvannet må derfor løypa legges om. Dette vil i så fall kreve en ny prosess etter nasjonal forskrift 4a. Kommentar: Etter gjelden løypeforskrift går ikke skuterløypa på Gamasvannet. Kommunen har imidlertid flyttet løype 300 meter over en kort strekning slik at den går over vannet. Dette er gjort da det er lite snø der løypa er beskrevet i løypeforskriften. Alta kommune har antatt at dette er en ubetydelig justering innafor den praksis kommunene har hatt etter gjeldene løypeforskrift. Dersom kommunen vedtar bestemmelse om rasting på Gamasvannet, vil dette gi berettiget grunn til å klage på kommunens vedtak. Det anbefales derfor ikke å vedta bestemmelser om rasting på Gamasvannet. Joatkajavrit kommenter at kommunen i liten grad har foreslått bestemmelser om rasting som vil gjelde for helt uberørte og støyfrie områder. Kommunen har selv pekt på enkelte store vann hvor bestemmelser om fri rasting vil medføre at motorferdsel og støy flyttes inn i nye områder, som i liten grad er berørt i dag. Dette gjelder for eksempel på Joatkajávrrit. I merknadene til nasjonal forskrift 4a står det at kommunene bør søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftområder frie for

9 9 snøskuterløyper. Det er derfor positivt at kommunen ønsker å ta hensyn til områder som i dag fremstår som støyfrie. Kommentar: Joatkajavri omfatter Gaskajavri og Gjerdevann. Joatkajávrit ligger i sin helhet inne i utfartsområdet «Jotka». Området er vurdert til verdi C Registrert. En utvidet rett til rasting vil utvide støysonen betraktelig sørover, på det meste 2500 meter. På det meste flyttes motorferdselen over 3 km sørover, og gjelder et areal på ca daa. Motorferdsel her vil påvirke friluftslivet ved at motorferdselen flyttes inn i et område som ligger lengre unna skuterløypa. I sørenden av Gjerdevann ligger to hytter. Den ene er en eierløs teig. Den andre står på en eier som er død. Utvidet rett til rasting på Gjerdevann vil medføre endret støybilde for hyttene her. Familien til hytteeier er tilskrevet i høringen. Vi har ikke mottatt innvendinger fra hytteeier til å åpne for rasting på Gjerdevann. I merknadene til nasjonal forskrift 4 a står det at kommunen ikke bør legge snøskuterløyper i blant annet viktige- B eller svært viktige- A friluftsområder, og at kommunene bør søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftområder frie for snøskuterløyper. Utfartsområdet «Jotka»er vurdert til verdi C registrert. Utfartsområdet «Jotka» er sterkt preget av snøskuterkjøring om vinteren, og er derfor ikke et område som oppsøkes for stille friluftsliv. Innføring av bestemmelser om rasting på hele Joatkajavri vil derfor ha begrenset betydning for friluftslivet, men gi økt tilgang til et betydelig areal med gode fiskemuligheter og rasting for de som bruker skuterløypa i området. Det anbefales å pne for fri rasting også på Gjerdevann. Iešjávri kommenterer at kommunen anbefaler ikke å åpne opp for fri rasting på de deler av Iešjávri som ligger i Alta kommune, men ønsker likevel innspill på dette. Alta kommune mener at en åpning for fri rasting på Iešjávri vil være til vesentlig ulempe for naturmangfoldet og friluftsliv. For Alta sin del berører kun en liten del av løypa Iešjávri, og vi støtter også kommunens vurdering om at fri rasting i så tilfelle bare kunne blitt gjort gjeldende for en liten del av vannet i vest. Denne delen ligger adskilt fra resten av Iešjávri og uansett innenfor 300 meter av dagens løype. Åpning for fri rasting på Iešjávri vil være mest naturlig å vurdere i forbindelse med tilsvarende prosesser i Karasjok og Kautokeino, da det vil være svært uoversiktlig med forskjellige bestemmelser om rasting på Iešjávri. Området er heller ikke kartlagt med tanke på friluftsliv. Kommentar: Friluftslivsområder er kartlagt for hele kommunen, også for Iesjavri. Det er ikke registrert friluftslivsområder ved Iesjavi, men ut fra områdets beskaffenhet kan vi ikke utelukke en verdi for friluftsliv. Det anbefales ikke å innføre bestemmelser om fri rasting på Iesjávri.

10 10 Kartet viser eksisterende skuterløype med rød strek, og eksisterende «rastegrense» på 300 meters på begge sider av løypa med blå strek Nils Ferdinand Arnesen legger ved GPS-spor av skuterløypa på Iesjávri ved Vattaluokta, og håper at avstanden til kommunegrensa og utstrekningen av landtungen nord for løypa ikke er til hinder for at det kan åpnes for rasting på Altas del av Iesjávri. Kommentar: Se kommentar over. Vann på kommunegrensa kommenterer at kommunen har foreslått bestemmelser om rasting som gjelder noen vann som ligger i flere kommuner. Det er bra at kommunen har presisert at bestemmelsene om rasting kun gjelder i Alta kommune. Det vil imidlertid være noen utfordringer knyttet til hvordan dette skal løses i praksis, og kommunen må finne en løsning for hvordan brukerne kan få tilstrekkelig informasjon om hvilke bestemmelser som gjelder for de ulike vann. Kviby Bygdelaget stiller seg undrende til at Alta kommune ikke har hatt et samarbeid med Kvalsund kommune vedrørende spørsmålet om rasting på Vegvannet slik at det kan tillates rasting over hele Vegvannet (Geaidnojávri). Bygdelaget mener det bør legges til rette for at hele Vegvannet kan benyttes til rasting. Vi ser det som praktisk utfordrende å forholde seg kommunegrensen. Det kan medføre at uoppmerksomhet fører til rasting på områder som ikke er regulert av forskriften. Dette må Alta kommune forsøke å unngå. Anmoder Alta kommune om å tilstrebe samarbeid med Kvalsund kommune i den hensikt at hele Vegvannet kan benyttes til rasting. Ut over dette har ikke Kviby og Leirbotn bygdelag ytterligere kommentarer. Kommentar: Alle våre nabokommuner er orientert og hørt i vårt arbeid med bestemmelser om rasting på vann. Ingen av disse kommunene er i gang med tilsvarende arbeid. Vi har hørt bestemmelser om rasting på 6 vann som ligger på grensen til nabokommuner. Disse vannene er Vegvannet på grensa mot Kvalsund i løype 15, Øvre Stabbursdalvann på grensa mot Porsanger i løype 10, Iesjavre på grensa mot Karasjok og Kautokeino i løype 9, Cappesjavri på grensa mot Kautokeino i løype 6, Avzejavri (Autsivann) på grensa mot Kautokeino i løype 18. Vi har ikke fått motforestillinger fra nabokommuner. Dersom det skal bli tillatt å raste på hele vannet som ligger i flere kommuner må nabo kommunen vedta tilsvarende bestemmelser for sin kommune. Dette vil bli fulgt opp slik at det på sikt kan bli tillatt å raste på hele vannet. Forskriften utformes slik

11 11 at det går klart fram at kjøring ut av skuterløypa for å raste på disse vannene gjelder i Alta kommunes del av vannet. I tillegg skal det skiltes i løypa. Straff Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark. Registrering av ulovlig kjøring utenfor ledene eller brudd på andre regler i denne forskriften og grunneieravtaler vil medføre nedleggelse av den aktuelle leden. Kommentar: Brudd på forskriften behandles av påtalemyndigheten som brudd på motorferdselloven med forskrifter.. Generelle uttalelser Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark er imot gjeldede praksis med at det kan rastes inntil 300 meter fra skuterløypa, og går mot forslaget om at det kan rastes over hele vannet skuterløypa går over. Det påpekes at det i foreslått forskrift benyttes begrepet «rasting» på islagte vann, noe FNF er fornøyd med. Det er avgjørende at det er rasting det gjelder tydeliggjøres, og at det også presiseres iformålet og virkeområdet til forskriften. Slik saken har blitt framstilt i media, har også «fri kjøring» blitt benyttet. Det er svært viktig at denne misoppfatningen ikke får fotfeste. Kvænangen kommune har ikke merknader til forslaget. Langfjordboten JFF er ubetinget for at for at Alta kommune vedtar en slik forskrift. Suoppatjavre og omegn Hytteforening har ikke noen innvendinger til forslaget, og ønsker en slik ordning velkommen. Kåfjord Bygdelag stiller seg positiv til forslag til forskrift om kjøring på islagte vann. Kåfjord jeger og fiskerforening er svært glad for at Alta kommune vil åpne for å raste på islagte vann hvor snøskutløyper går. Dette åpner for at hele vannet kan brukes. KJFF ser i vårt område (Ongajervi - Haldde) ingen problemer med innføring av denne forskriften. Det er få hytter i dette området. Dyre og fuglelivet (spesielt rypa) har økt i de siste årene. Alber Vekve er positiv til forslaget og mener denne endringen ikke gir vesentlige endringer i forhold til verken sikkerhet eller støy. Stein Winter Bogstrand, hytteier ved Storsteinvann, støtter forslaget til forskrift men ønsker i tillegg at besøkende, venner og familie skal kunne kjøre snøskuter de siste meterne fra vannkanten til hytta. Kommentar: Forskriften kan ikke åpne for rasting på land, kun på vann der det er ei godkjent skuterløype. Jon-Håvar Haukland