Tilbakeflytting til et utkantdistrikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbakeflytting til et utkantdistrikt"

Transkript

1 Tidsskr. f. samfunnsforskning 1971, bd. L2,99-L22. Tilbakeflytting til et utkantdistrikt Bnnvr NrcrtorsoN Den brede offentlige debatt som har plgltt i flere lr om problemene i utkanten og i pressomrldene i Norge har hatt som gjennomgangstema urbanisering, flytting fra landomr&dene til byene. Den er blitt tatt opp som forskningsobjekt av samfunnsvitere fra forskjellige disipliner p& flere mlter, men hovedsakelig med utgangspunkt i opplysninger fra flyttemeldinger. I arbeider om omrlder som taper befolkning pl grunn av utflytting har oppmerksomheten forst og fremst vert rettet mot utflytterne og hva karakteriserer dem. Salomon, i sin studie av Ytre Senja,l unnlot heilt I se pl andre flyttegrupper, noe som muligens var grunnen til at han forvekslet utflytting og fnflytting. At utflytting bare er en del av bildet, at det skjer ikke st lite flytting fram og tilbake, er velkjent. Blant annet trer det godt fram i oppgavene over flytteretninger fra nord-norske kommuner som var samlet inn av Moo[<,z at da gjerne foreglr mange flyttinger fra og til en enkel kommune i forhold til det endelige flytteutbyttet. Det er sikkert at atskillige tilbakeflyttere er tatt med i summen av alle flyttinger, men det er ikke mulig I skille dem ut. Dette var imidlertid giort av Holt-Jensen i sin studie av Rauland, hvor han konstaterte at 25 7o av innflytterne til kommunen i en ti-lrs periode ogsl var fodt der.s Andelen av innflyttere til Lyngdal i lrene l96l-l963 som var innfodte var enda hagere, blant hovedflyttere var det heile to-tredjedeler.4 Denne undersokelse atgjot en del av et stsffe arbeid om Nord-Troms som ble plbegynt da forfattelen var innehaver av et norsk Statsstipend. Fondet Nord-Norges Universitet ytet et bidrag til feltarbeidsomkostninger. Det blei gitt verdifull assistanse ved Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen under bearbeiding av dataen. Statistisk Sentralbyd gjorde en del upublisert material tilgjengelig. Mesteparten av dataene blei innsamlet i de tre folkeregistrene i lopet av sommeren 1965, det skyldes takk til samtlige tjenestemenn for hjelpsomhet og tllmodighet under den tid.

2 100 BERYL NTCHOLSON Oppgaver over den totale flytting skjuler gjerne det faktum at et noe mindre antall personer egentlig flytter, men noen flytter flere ganger. Antall tilbakeflyttere blir derfor mindre enn man ville anta fra ovenstlende tall. Noen eksempler pl typer av utflytting og tilbakeflytting er beskrevet i en artikkel av Aubert og Karlsen5 om flytting fra to oykommuner. Ved i sammenlikne antall tilbakeflyttere fra <<Byen>> til <<Vestop> med antall utflyttere til <<Byen>>, finner man at knapt 5 % av familieflptere og ca.7 7o av de enslige flyttere vendte tilbake til hjemkommunen.6 Dersom midlertidige tilbakeflyttere ogsi var blitt tatt med, ville nok tallet blitt noe hogere. Dolven fant at heile L6 % av innflytterne til Oslo fra Atrrskog-Holand mellom l9t6 og 1964 flyttet tilbake til Aurskog-Haland igjen ved neste flytting (av innflytterne mellom 1956 og 1958 var det 18,5 %).2 Oet er mulig at dette tall kunne okes ved at noen flytter fsrst til en annen kommune far de flytter tilbake, derimot er det ikke sikkert at tilbakeflyttere blir boende i hjemkornmunen. I tidsrommet L96O-67 i Karasjok var antallet samiske tilbakeflyttere lik 38 % ay de samiske utflyttere i samme perioden, og vel 18 % av alle utflyttere.8 Ingen oppgave blei tatt med over eventuelle ikke-samiske innflyttere som tidligere hadde vrrt bosatt i kommunen. Tilbakeflytting i andre land Det er blitt gjort en del studier i andre land som enten underssker hva slags flyttebevegelser har funnet sted i et avgrenset omrlde mellom bestemte tidspunkter, eller flyttekarridrer til 'bestemte grupper av personer; tilbakeflpting er en av de flyttetyper som forekommer. Innen Skandinavia er ekserhpler pl den farste metoden artiklene til Geschwind og Goldstein, og pe den andre arbeidene til tj7endel og March.9 Pi grunnlag av folketellingsoppgaver, konstaterte Geschwind at av alle svensker som flyttet over en kommunegrense mellom lgrl og I9)i var 6 /o av me{rnene og 7 % au kvinnene igjen ved utgangen av perioden bosatt i samme kornmune som i I de enkelte kommuner kunne tallene variere. \Tendels undersokelse, av alle flyttinger foretatt av en gruppe personer fra en landkommune gjennom et halvt &rhundre, viste at de som bare flyttet to ganger og som etter den andre flytting var igjen bosatt i hjemkommunen utgjorde 8,2 /o av samtlige flyttere.ll Msrch undersokte flyttekarridrene til alle menn mellom 25 og31ttr som var flyttet til Esbjerg i 1967 cg som fortsatt var bosatt der ett &r seinere. Tilbakeflytterne utgjorde 22 % eller mer

3 TILBAKEFLYTTING 101 av totalen, da det var st mange som var fadt i Esbjerg. Av samtlige flyttinger som heile utvalget hadde foretatt, var i alt zi % tlrrttinger tilbake til et sted hvor vedkommende flpter noen gang tidligere hadde bodd. Gjennomsnittlig antall flyttinger per flytter var 3,85 i lapet av ca. ti til tjue tr, men 23 % av alle flyttere hadde flyttet minst fem ganger.t2 Dersom ogs& kvinner var blitt tatt med, ville tallene sannsynligvis blitt noe hagere. Geschwind fant at det gjennomsnittlige antall flyttinger per flytter over bare en fem-lrs periode var 1,0 for menn, og for kvinner I,14. Tallene for aldersgruppen var menn I,7O, kvinner 1,77.13 For & finne ut hvor mange tilbakeflyttere det var blant heile befolkningen, undersskte Goldstein alle flyttebevegelser i de foreglende tolv ir til et utvalg av familier som i 196I var bosatt i Kobenhavn.l4 Av disse hadde 7,9 7o flyttet ut og kommet tilbake igjen innen perioden, tar man ogsl med de som flyttet tilbake etter I flyttet ut tidligere, okes tallet til 10,9 Vo. Derimot, av de som var bosatt i Ksbenhavn blde ved begynnelsen og ved slutten av perioden, eller var fodt der i lopet av den tid, hadde bare 6,6 /o fullfort minst en flytting ut og tilbake.ls Disse tall refererer til en storby, det er godt mulig, dog ikke sikkert, at en tilsvarende undersskelse av en mindre by eller et landomrlde ville vise forskj ellige resultater. Tilbakeflyttingen reiser to hovedsporsmll: 1) Hvordan varierer dens omf ang i forskjellige omrider og til forskjellige tider, forekommer det faktisk variasjoner av betydning? 2) }{va er det som karakteriserer tilbakeflyttere, skiller de seg ut fra utflyttere som helhet, og i sl fall hvordan? De foreglende eksempler retter oppmerksomheten farst og fremst p& det farste sporsmilet. Opplysninger som er relevante for det andre forekommer mer sjeldent: Hertzberg har sett pl yrkestilhorighet og kjonn, Geschwind pl kjann og alder, qg Mook pl alle disse variable og dessuten pl sannsynlige motivasjoner.l6 TilbaAeflytting i Nord-Norge For I se noe nermere pt hva som karakteriserer tilbakeflyttere, er det blitt foretatt en analyse av tilbakeflyttere til tre kommuner i Nord- Norge. Samtlige innbyggere som hadde meldt utflytting siden folkeregistret blei opprettet i 1946, og som i august 196, var bosatt i den kommune de utflptet fra, blei tatt med i analysen. Gruppen omfatter blde innfodte og andre som har flyttet ut og vendt tilbake minst en

4 t02 BERYL NICHOLSON gtrrg siden de fsrst flyttet inn. Til sammenlikning er brukt en utflyttergruppe som omfatter samtlige meldte utflyttere fra de tre kommuner fra Lg62 til og med juni 196r, og dessuten en noe mindre gruppe av innflyttere som flyttet i lopet av den samme perioden.lt I tillegg til disse meldte flptinger, var det ogsl et ukjent antall som flyttet ut uten E melde fra. De fleste av disse er antakelig flyttet tilbake, da de som innser at de kommer til A bli borte, far eller seinere leverer flyttemelding. Dermed er antallet tilbakeflptere noe hagere enn det g3r fran av de data som her er presentert. Erfaringer under feltarbeidet i omr&det tyder pl at denne antakelsen er riktig. De tre kommuner som blei undersskt var Skjervoy, Nordreisa og Kvrnangen, nordligst i Troms. De blei valgt som eksempler pl omrlder med svakt neringsgrunnlag og et folketall som har stagnert siden begynnelsen av femti-lra p& grunn av en stadig netto flyttetap. Innenfor disse kommuner er forskjellige okologiske situasjoner representert. I Nordreisa er det dal- og en del fjordbebyggelse. Kvenangen ligger rundt en stsrre fjord med en fodholdsvis lun indre del og en karcig, noe isolert ytre del. Skjervoy har et fastlandsomride med sundog fjordbebyggelse, og et oyomrtde som kan deles i indre og ytre ayel Det finnes ett litt storre tettsted, kirkestedet Skjervoy, som omfatter alle innbyggerne pl aya av samme navn, i august 196, var det bortimot L 4OO, og to andre i Nordreisa, bare 5 km fra hverandre og med litt over 200 innbyggere hver; i Kvenangen finnes det ingen tettsteder. De fleste bosteder i omddet har veiforbindelse med omverdenen, det er bare i de ytre deler av Kvenangen og Skjervay at det kan sies at folk bor isolert, men selv her bor de aller fleste i fjorder eller pl kyststrekninger med 70 innbyggere eller flere. Forskjeller i tilbakeflyttingsmonstret i de tre kommuner er til dels en falge av i hvilken grad de enkelte okologiske omdder er representert i dem. En analyse av flyttemonstret pl kretsnivlet antyder at det er en viss sammenheng mellom flyttekarakteristika og lokalisering, men tendensene er langfifra enlydige, blant annet er de ulike i de tre tettstedene. For de fleste kretsers vedkommende er tallene ganske sm8, noe som gjar at hvis bare 6n barnerik familie flytter ut eller tilbake, sl forandres bildet temmelig radikalt. Kretser som har en hogere andel av utflyttere enn av kommunens befolkning er for det meste de som ligger langs riksvei 6, og dessuten, kirkestedet Skjervoy. Noen av disse steder har en mindre andel av kommunens tilbakeflyttere enn av utflytterne. Enkelte flr til gjengjeld en stsrre andel av innflytterne

5 TTLBAKEFLYTnNG 103 i forhold til befolkningen, dette gjelder farst og fremst steder med samfunnsmessige anlegg som stsrre skoler, sykehus, osv. som rekrutterer personalet utenfor omr&det. Noe uventet, viste det seg at de fleste isolerte strok pe" ayene og i de ytre kystdistriktene, sarrunen med noen avsidesliggende innlandsstrak, hadde liten utflytting i forhold til folketallet, og tilbakeflytting var hog i forhold til utflyfting. Videre analyse pl kretsniv&et er ikke blitt foretatt. Siden det absolutte antall tilbakeflyttere til de fleste kretser er noksl beskjeden, vil det i det folgende bare bli gitt data for heile kommuner. Utflytting og tilbakeflytting Utflytting fra Nord-Tromsl8 ha4 ifolge den offentlige statistikk, steget fra mellom 220 og 32O per tr i de fsrste femti-lra til gjennomsnittlig noe over 400 ti lr seinere, men da har vrrt store variasjoner mellom tallene for de enkelte lr. Innflytting har ogs8 vist en stigende tendens, i begynnelsen av femti-&ra ll den omkring 200 per lr, vel ti lr seinere var den steget til ca. 300 hvert lr. Siden L96O har denne stigningen hovedsakelig funnet sted i Kvanangen, der et kraftverk var under bygging i denne perioden. Det lrlige netto flyttetap er blitt mer enn fordoblet mellom L95l og L965 (netto tap i flytteulveksling mellom Nord-Troms kommuner er ikke medregnet), men dette representerer bare en stigning fra ca. en fjerdedel av den totale Edige utflytting til omtrent en tredjedel. Innflyttin g :utgjar ikke bare en tallmessig kompensasjon for storparten av utflyttingen, nlr man underssker herkomsten til innflytterne vises det tydelig at en stor andel ml en eller annen gang tidligere ha flyttet ut av disse kommuner. I tabell L glr det fram at innfsdte og de ikke-innfodte medlemmer av familier med minst ett medlem som var fadt i de respektive kommuner utgjorde bortimot halvparten av de meldte innflyttinger. Tabell r. Innfodte og ikke-innfodte innflyttere til Shieruoy, Nordreisa og Koenangen, , Prosent. Skjervoy Nordreisa Kvanangen* Fodt i kommunen Annen familiemdl. fadt i komm. Tilsammen Sum innflptere (- L00 %) * Innflyttere til kraftanlegget ikke medregnet. 34,t 39,2 44,4 L2,7 9,9 L4,8 46,8 4g,L '9,2 36L

6 LO4 BERYL NICHOLSON Andelen av ikke-innfodte innflyttere er storre enn andelene i de respektive kommuners befolkning. Disse var i 1965 L7,7 70 i Skjervoy, L7,8 % i Nordreisa og L6,4 Vo i Kvenangen (nir innflyttere tilknyttet kraftanlegget ikke var regnet med var det ca. 2 % mindre), dette utgjor bare en liten stigning siden L930, da de tilsvarende tall var I5,5 %, I4,2Vo ogl2,3 %.19 Dette betyr at ikke-innfadte innflyttere som regel ikke bosetter seg for godt i omrldet, men flytter ut igjen etter en tid. Blant utflytterne mellom 1962 og L96) var andelen som ikke var fsdt i de respektive kommuner 35,7 % i Skjervoy, 32,t 7o i Nordreisa og 27,8 7o i Kvrnangen. Disse tall er noe mindre enn blant innflytterne, men absolutt er antallet omtrent likt, p.g.a. det storre antall utflptere. Av den'befolkning som var bosatt i omrldet i august 1965, 4903 i Skjervoy, 2,20 i Nordreisa og i Kvenan get,20 hadde henholdsvis 5,4 7o, og 5,9 % og 6,1 % flyttet ut minst en gang. Tilbake flyttere som flyttet ut for forste gang mellom LgrL og 1964 utgjorde IA,25 %,9,3 % og IL,7 Vo av alle utflyttere i disse Lrene.Zr Tar man Lrene L96O til 1964, en periode som kan sammenliknes med den sorn Geschwind undersskte, finner man at henholdsvis Lt,2 %, 8,4 /o og 27,9 % av utflytterne fra Skjervoy, Nordreisa og Kvrnangen var igjen bosatt i disse kommunene i august L965, altsi en noe hogere andel enn i Sverige ti &r tidligere. Kraftverkutbyggingen i Kvenangen som fortsatt p&gikk i 1965 har antakelig plvirket flyttemonsteret i denne kommunen. En tilbakeflytter kan ha foretatt mange flyttinger siden han sist flyttet ut. Dette kan man undersske ved & se pi innflytternes bosteder fsr forrige flytting.z2 Det viser seg at de fleste innfsdte innflyttere flyttet til en annen kommune og ved neste flytting flyttet tilbake til hjemkommunen igjen. Denne gruppe utgjorde bortimot en tredjedel av alle innflyttere til hver kommune. Dessuten var det noen fl fadt i andre kommuner, til dels nabokommuner, som hadde utflyttet fra disse komrnuner og flyttet direkte tilbake. Noen av disse er familiemedlemmer som er vist i tabell 1, men det finnes ogsl enslige flyttere i denne gruppen. Det var relativt fl tilbakeflyttere som flyttet til en tredje kommune (eller flere andre kommuner) far de kom tilbake, og blant disse var det noen tilfelle hvor flytting bare f ra en hybel til en annen hadde medfort kryssing ^v en kommunegrense (f.eks. fra Trornso til Tromsoysund for sammensl&ingen). Dette var ogs& tilfelle blant tid-

7 TILBAKEFLYTTING 105!a \i \c s! o\ a) r's sd $". N's s"$ s-'+\ Sa) t.s Ai qor ss 'ss Nq, in ss SN z $N S5.\-s \s 3y R1 $R s+. \+\ Na) \ oi o -o (n F It QJ o0 c d c 8d M o0h :E *t.2 o0 I'E HLi 'O.i :!E,t Lr v) AA h a b F v) q, EA o J u, 'U gf aa o FA z Un F.\ {.q. \o c\.if \o \if, \s \OO\6\O\ rnoov'\ N o\ d 6OO\ d ni \ir O\ tn \O O F-{ tn ec) Nc\IO\O UaO\F{xil cf]!n r{ \O NF{ N -reooo Cll 6t-{N q ao OF{ e(] en (> f- o\ rrt{ 'qf \O r{ f- ccl ln OrnOrn N.s1{ccrlrrf- "il{oof-!n d C\t N ozu< O^ F{O cc) cc r\ e{ o\ d cn Oa o r-- F{ C\ \ccl c\t Yec) "$ q q c(\ Oa O t-r t-{ v) cn f- c..i rcl rn o\ c.i cc) 6^ eo E v) il F.t c o g lr U o tr qj o0 -.: ;i9 il: I G E-s =.l4 E,. tro J1c (u 900 -o.= tra0 il k ^V $E (nh [do >(a M iltr rrd M c., (d.r.^o.=9c a, -: cl^cl -Yq0 "sz E 'Ell 4,, 8d g &t7 va ^E - 3>, -gs!u.o Efr.v. il F s. Qll >. gd i; ll tr -E kq *

8 106 BERYL NIcHoLsoN ligere utflyttere og blant utflyttere som tidligere hadde flyttet ut. Blant de fsrste hadde en av sju oppholdt seg i mer eon en kornmune under et av sine fravrer, og andelen var det samme i alle tre komrnuner. Av utflpternes samtlige tidligere utflyttinger var det en av ni i Nordreisa og bare en av L4 i Kvrenangen (for Skjeway foreligger ikke data) som omfattet ogsl flytting til en tredje kommune, og det var bare en flytter som gjorde dette to ganger. De enkelte flyttekarridrer kan deles i tre hovedtyper. Det er fmflyttere, som flytter ut og aldri kommer til'bake; det er tilbakeflyttere, som kom,mer tilbake elter & flyttet ut bare en gang og ikke flytter ut igien; og det er <<pendelflyttere>> som flytter ut og tilbake flere ganger, f.ar de endelig blir boende enten ute eller i hjemkommunen (og glr da over i en av de andre typene). Den siste typen forekommer helst som bare en fase i livet til enkelte individer, spesielt blant de yngre aldersgrupper. Det kan'bety at en del av befolkningen i et lokalsamfunn stadig skifter. Kanskje er det alltid noen unge mennesker der, men de er forskjellige til forskjellige tider.2l (Dette medforer ogsl at det er et ustabilt element blant innflytterbefolkningen pa tifflyttingsstedene.) Det blir det endelige valg av bostedet som blir avgjorende for virkningen pl stedets befolkningsstruktur. Resulterer de fleste valg i at pendelflptere blir borte, kan denne fasen betraktes som et steg pl veien ut av omrldet, et mellomstadium. Blir valget det motsatte, betyr det heller at tilflyttingsstedene har spillt en rolle i omrldets okonomi, idet de mulighetene som de har gitt for innflyttere E. ernere seg en tid har supplert omr&dets ressurser der de var knappe. Blant blde utflyttere og tilbakeflptere fantes det noen som fortsatt var i pendelflyuer-fasen, men det er vanskelig E sll fast hvor mange. Tidligere flytteatferd synes I antyde at det dreier seg om mellom ti og tjue prosent av alle flyttere fra disse kommuner. Blant utflyttere hadde Tabell 3 a. Utflyttere fra Nordreisa og Kaenangen etter antall ganger de ltar atflyttet tidligere, etter kionn, Prosent. Antall ganger Sum (_ Loo %) Nordreisa M K Tils. 80,8 L4,g ,9 17,8 5ro 2,3 77,6 L6,t 4,7 L12 Kvanangen M K Tils. 87,6 tln 7L,L 79,2 24,3 Lg,z 4,6 2,6 L82 2t7 40L L29 L73,02

9 TILBAKEFLf:TilNG ,4 % fra Nordreisa og 2I,8 /o fra Kvenangen flyttet ut minst en gaung far (for Skjervoy foreligger ikke data). Flere kvinner enn menn hadde flyttet ut far, og det var flere som hadde flyttet flere garuger. Andelen av tilbakeflyttere som hadde flyttet ut mer enn en gang vlr mindre, men det er E vente at jo flere ganger en flytter forlater hjemkommunen jo mindre er sjansen for at han bosetter seg der igjen. Av samtlige tilbakeflyttere i Skjervoy hadde Lt,5 % flyttet ut mer enn en BmB, i Nordreisa var det 14,2 7o og i Kvrenangen 15,O %.I likhet med utflytterne var det helst kvinner som hadde flyttet mer enn en gmg, og dette var spesielt markert i Kvenangen, men i Nordreisa :var forholdet omvendt. Tabell 3 b. Antall ganger Sum (- rco %) Tid.ligere utflyttere etter antall ganger de kotnmunen, etter kjonn. Prosent. Skjervoy MKTils.MKTils. 97,4 g1,g 84,0 9,0 L4,5 L2,4 i,6 3,6 3,6 Nordreisa 85,9 87,0 86,t 12,7 Lj,o L2,8 L,4 0,7 har foilatt hiem- Kvenanlen M K Tils. 94,8 79,0 85,0 5,2 L7,L Lz,L 4'9 2'9 r.ll t L 77 L L40 Tilbakeflyttere som kan komme til I flytte ut igjen er sannsynligvis de som bare har vert bosatt i hjemkommunen en kort tid siden de sist flyttet inn, da pendelflytternes hjemmeopphold pleier L vme korte. Medianoppholdet av utflyttere i hjemkommunen mellom forrige og siste utflytting var i Nordreisa tjue mlneder og i Kvrnangen bare ti.24 Det var ikke mulig I beregne det tilsvarende tall for Skjervoy, for tilbakeflptere til denne kommunen var medianoppholdet mellom de to seineste utflyttinger L4 mlneder. I Skjervoy hadde L7,3 Vo ay tilbakeflytterne, i Nordreisa 24,3 7o og i Kvenangen l7,l % ennl ikke vert bosatt i hjemkommunen sl lang tid som medianoppholdet siden de sist flyttet inn. Pendelflyttere utgjar et overlappingselement mellom utflyttere og tilbakeflyttere og antakelig gjor delte at forskjeller mellom de to grupper ikke kornmer til t tre fram rned full tydelighet. Det er derfor mulig at det ikke kan trekkes meiningsfulle konklusjoner av dataene som er gjengitt her, men resultatene synes allikevel I gi grunn til generelle slutninger om hvilken utflyttere det er som mer sannsynlig enn andre kommer til I flytte tilbake til hjemkonununen.

10 108 BERYL NICHOLSON Gjennomsnittlig flytter omtrent IO % av alle utflyttere tilbake til hjemkommunen (se side LO4). NEr en bestemt gruppe er like gdt representert blant tilbakeflytterne som blant flytterne, sl ml dette bety at omtrent l0 % av denne gruppen flytter tilbake. Er det en stsrre eller en mindre andel av gruppen blant tilbakeflytterne, sl betyr det at proporsjonelt mer eller mindre enn IO /o av de opprinnelige utflyttere flytter tilbake og boselter seg igjen i hjemkommunen. Folgene av utflyttng fn en kommune er ikke bare avhengig av hvem som flytter ut, men ogsi av hvem som flytter tilbake (og som ikke flytter tilbake). Tilbaheflytting og befolkningsstruktur Kjonns- og aldersstrukturen av en kommunes befolkning blir plvirket av utflytting, rnen virkningen blir modifisert av tilbakeflytting, blde fordi en del av utflytting dermed ikke medfsrer et permanent befolkningstap, og fordi det er ulikheter mellom aldersgruppene i andelen av utflytterne som vender tilbake. Tabell 4. Tidligere atflyttere og hiernrnehorende befolkning 1965 og ut' flyttere etter kjonn. Prosent, Skjervoy Nordreisa Kvanangen Tils. Tils. Tils. M K 1-too%) M K 1-too%) M K 1- roo Vo) Tidl. uttr. 40,l utlf. 3g,g Hi.h. bef. 57,2 59, ,0 52,0 60,L ,4 54,6 42, ,5 46,5 L48 4r,4 58,6 t40 40L 42,7 57, ,9 45,L 2294 Det er flere kvinner som flytter enn menn. Tabell 4 viser at kvinner er overrepresentert i begge flytterkategorier sammenliknet med befolkningen. Dette er ogs& tilfelle, med unntak av Nordreisa, ntr disse kommuner sammenliknes med heile landet; av alle flyttinger i riket i lrene L var nemlig 54,6 % utfsrt av kvinner.25 Mest p&fallende er det at kvinnenes andel blant tilbakeflytterne er slpass lik den blant utflytterne. I ingen av disse kommuner er forskjellen statistisk signifikant og det er heller ikke noen entydig tendens; da i Kvenangen er kvinnenes andel 'blant tilbakeflytterne storre enn blant utflytterne, mens forholdet i de to andre kommuner er det motsatte. Tar man i betraktning at flere kvinner enn menn flytter mer enn en gang, da er de nok overrepresentert blant utflytterne. Ni Personer

11 TILBAKEFLITTING LOg i Nordreisa og atten i Kvenangen meldte utflytting to ganger i lopet av perioden 1962 til midten av L965, og de fleste av disse, henhv. Itte og tretten, var kvinner. (Tilsvarende tall kunne ikke skaffes for Skjervoy.) Det er kjent at flyttere er konsentrert i visse aldersgrupper. I Nord- Troms var over 50 % av utflytterne mellom L 5 og 29 Lr da de flptet, i Kvenangen var tallet over 70 /o. Men ser man pi aldersfordeling av tilbakeflyttere da de farst flyttet ut, viser det seg at unge flyttere Tabell 5. Utflyttere etter alder og tidligere utflyttere 1965 etter alder ued forste utflytting og ettil kjonn. Prosent. utfl. AlderMKMK Over 45 2,6 3,L ,0 7, ,0 6, ,2 L3,) t5-19 4,0 L9,O ,1 10,0 Skiervoy Tidl. utfl. Nordreisa Tidl. utfl. utfl. MKMK 2,9 4,3 4,' 4,3 7,2 6,L 9,5 7,7 9,7 3,6 6,2 7,2 7,2 L4,9 7,2 L2,2 5,4 22,r '7,O L2,7 8,7 8,5 L2,0 10,5 3,4 4,0 9,5 6,L 6,L 4,7 L2,2 L2,2 12,8 23,0 4,0 2,o Kvenangen Tidl. utfl. MK Utfl. L,7 3,0 7,9 4,7 8,6 6,6 L5,2 L8,5 3,O L8,2 6,3 6,3 3,6 4,2 lo,7 4,3 5,0 4,3 LL,4 L3,6 7,9 28,6 2,8,,t 39,9 6O,L 40,L '9,9* 45,4 54,6 48,O 52,O 42,7 57,3 4L,4 58,6 Sum (Loo %) L L L40 * Inklusiv 1 alder ukjent. er enne bedre representert, sjolv om seinere flyttinger, som ogs& stort sett fant sted mens flytterne var i denne aldersgruppe, ikke er regnet med. Ser man pt alle flyttere mellom 15 og 29 Lr under ett, sl er andelen blant tilbakeflytterne starce enn blant utflyttetne i alle tre kommuner. I Kvrenangen er forskjellen u'betydelig, men den er statistisk signifikant i Skjervoy, og i Nordreisa er det en forskjell pl bortimot 20 %. I detalj er tendensen forskjellig i de enkelte aldersgrupper og kommuner, men det er plfallende at aldersgruppen L5-L9 i alle kommuner er bedre representert blant tilbakeflytterne enn blant utflytterne, og dette er tilfelle for begge kjonn. I aldersgruppen &r er derimot tendensen praktisk talt omvendt, men ikke fullt si entydig. Aldersgruppen mellom disse to danner en overgangt med unntak av Kvrenangen, der det allerede er klart at tilbakeflytting har avtatt i forhold til utfly,tting, og ingen tendens trer klart fram. Yngre utflyttere

12 110 BERYL NTCHOLSON kan gjerne betrakte utflpting som en prove, en mulighet til t komme seg ut en tid, og beslutningen til t flytte er ikke ugjenkallelig. En flytter sorn allerede har noen lrs erfaring fn arbeidslivet, og kanskje har hatt mulighet til I lere av erfaringer av jevnaldrende som flyttet tidligere, kan vrre bedre i stand til I vurdere muligheter pt potensielle tilflyttingssteder; han kan ogsl ha mer I tape ved I foreta et feil valg. At barn og voksne over 30 lr er stpass underrepresentert blant tilbakeflytterne sarnmenliknet med utflytterne, er tegn pa ^t en familieflytting er mindre lett E gl tilbake pl enn flytting av en enkel person. Familier som flyttet ut er ferst og fremst de med barn under skolepli'ktig alder, og dette gjelder i enda sterkere grad for de fl familier som flytter tilbake. Nlr barna er begynt pl skolen er det en viktig faktor som taler mot flpting. Dette bekreftes av Boligundersokelsen av L967, som viste at andelen av husholdninger med 'barn i skolepliktig alder som tenkt. pa e flytte var mindre enn for husholdninger i alle andre familiefaser, unntatt de aller eldste husholdninger hvor det ikke var barn.26 Av alle flytte-enheter, dvs. enslige flyttere, ektepar, ektepar eller enslige med barn, horte Lt,7 % av utflytterne fra Skjervoy og Nordreisa og bare LO,t % fra Kvanangen til andre kategorier enn den fsrste, de tilsvarende andeler for tidligere utflyttere da de flyttet var henhv. 12,3 /o, 7,4 % og Ll,O /o, som var mindre, til dels atskillig mindre enn blant utflytterne, unntatt i Kvanangen. Titbakeflytting og giftermhl Av de tidligere utflyttere som i L96, var gift,z7 det var 54,t %,o samtlige i Skjervoy, 48,6 % inordreisa og 4o,7 7o ikvrnangen, var de aller fleste enten sjolv fadt i vedkommende kommung eller de var gift med noen som var det. Det var meget fe gifte tidligere utflyttere sorn ikke hadde denne tilknytting,til kommunen, i Skjervoy var det la,o %, i Nordreisa 6,9 % og i Kvenangen L,8 /o (blant utflytterne var de tilsvarende tall henhv. 34,9 %, 31,4 Vo og 31,7 %).Innfadte som var gift med noen fra samme kommunen utgjorde 23,3 % i Skjervoy, heile 52,8 % i Nordreisa og 35,1 % i Kvanangen (tilsvarende tall for gifte utflyttere var henhv. LL,1 Vo, lo,8 % og 12,2 /o). I de fleste tilfelle hadde ektefellen aldri meldt utflpting fra kommunen. Av innfsdte tidligere utflyttere som i t96, var gif.t med noen fra hjemkommunen, hadde ektefellen til 77,l % i Skjervoy, 67,5 % i Nordreisa og 4O,O Vo i Kvrnangen, ikke noen gang vert bosatt uten-

13 TILBAKEFLY:ffING 111 for kommunen. Av de andre hadde de fleste giftet seg etter at de var kommet tilbake til hjemkommunen, unntatt i Kvenangen; fem av de seks par som hadde flyttet ut derfra gjorde det etter at de var gift. Tilbakeflyttede par'bodde stort sett i tettstedene eller i de mer folksofirme strsk i hver kommune. Tilbakeflyttere som var gift med noen som ikke hadde utflyttet bodde heller i de spredtbebygde strok, og det overveiende flertall var kvinner (60 % i Nordreisa, 75 % i Kvrnangen og heile 96 % i Skjervoy). Det storste antall var bosatt i de ytterste fiskeridistriktene, hvor kvinneoverskuddet blant utflyttere ogsl ll over gjennomsnittet. Derimot var det fl eller ingen jenter som kom tilbake for L gifte seg i de strsk pl fastlandet hvor kvinner hadde en like stor overvekt blant utflyttere. Aubert og Karlsen bemerket at i de oykommuner som de behandlet var graden av forgubbing mindre enn i fjell- og dalbygder i Sor{.{orge.28 Dette kan nok tyde pl at jenter er mer villige til I flytte tilbake til fiskeristrok enn til jordbruksdistrikter. At jenter flytter tilbake til hjemkommunen for t gifte seg gir grunn til I sporr om ekteskapsmotivasjon er sl viktig som utflyttings&rsak som det noen gange\ skjont uten nevneverdig begrunnelse, blir pesteft.29 Noe definitivt svar kan ikke bli gitt uten blant annet I undersske hvem de som blir ute, gifter seg med. Men Dolven fant, for eksempel, at av innflytterne til Oslo sorn var vokst opp i Aurskog- Haland og som var gift, hadde 28 % giftet seg med noen fra hjemkommunen; dette var mer enn fra noen annen enkel kommune.3o Man kan ogsl sporre seg om ikke denne antakelsen har hindret at mer oppmerksornhet er blitt viet andre flytteirsaker. Det er blitt vist at gutter som flytter stort sett har hagere intelligens og har oppnldd en hogere utdannelsesnivl enn de som ikke flytter.3l Til tross f or at jenter flytter hyppigere er de ikke blitt gjenstand for en tilsvarende undersokelse, antakelig fordi data over jenter er mindre lett A fl tak i. En undersokelse i et landomrlde i Irland viste at flere jenter enn gutter, serlig jenter fra bondefamilier, fortsatte med skolegangen etter folkeskolen, og av gutter og jenter med utdannelse av samme niv&, var det jentene som hadde hogeste yrkesaspirasjoner; disse to faktorer, utdannelse og aspirasjoner, var blant de viktigste som farte til utflytting.,z Det er rimelig at skonomiske hensyn ml spille en vesentlig rolle for jenter, som for gutter, de ml, ogsl kunne bevare sin sjolvrespekt. Pt landsbygda utenfor tettstedene er det fl arbeidsmuligheter for jenter, og ((man kan ikkje berre bli glandes heime>> svarte en hus-

14 TL2 BERYL NICHOLSON hi+ meget bestemt, da hun blei spurt hvorfor hun ikke ga opp jobben sin pa et sted hvor hun il&e trivdes.33 Tilbakeflytting og yrke Flytting fra utkantomr&der henger saffimen med at hovedneringene i disse strsk gir tilbake i sin betydning for neringslivet som helhet, mens de ekspanderende neringene er underrepresentert. Utflyttere er for en stor del motivert av ssken etter bedre muligheter til I ernrere seg, og dessuten bedre muli$heter til I bruke sine evner. Disse muligheter forekommer helst i sekunder-, og i ennl hagere grad, i tertierneringer. Men flytting er ogst en seleksjonsprosess, forskjellen mellom muligheter andre steder og hjemme er ikke like stor for alle yrkers vedkommende, dermed blir ikke motivering til e bli ute like sterk hos utovere av forskjellige yrker. En flytter mi ogst vere i stand til L gjore den slags arbeid som er t fl pe. tilflyltingsstedet, jo bedre det lykkes han L klare dette, jo mindre blir antakelig sannsynligheten for at han flytter tilbake til hjemkommunen. Pl flyttemeldingsblanketten er det en rubrikk for yrke for og etter flytting, men den blir i mange tilfelle ikke fullstendig fylt ut, noe som bl.a. kan skyldes usikkerhet hos flytteren. Dessuten kan det ikke utelukkes at flytteren skifter yrke en tid etter flyttingen er funnet sted, og at det oppgitte yrke bare er et utgangspunkt for videre yrkesmobilitet. Data over yrke foreligger for de fleste yrkesaktive utflyttere og'tilbakeflyttere i de tre kommuner, men ikke for alle flyttinger foretatt av hver flytter. Da det finnes knapt et eneste fall hvor oppgavene er fullstendige, er det liten meining i i prove i vise yrkeskarridren til enkelte flyttere. Dataene er derfor samlet i to deler: alle yrker som var oppgitt for alle flyttere i tidsrom da de var bosatt i hjemkommunen, og alle yrker oppgitt for alle flyttere i tidsrom da de var borte. Det er klart at det kan oppst& skjevheter i ubvalget, men hovedtendensene i alle tre kommuner er noksl like, og man kan vel anta at ubvalget er temmelig representativ, dessuten er forskjellene mellom de to flyttegruppene slpass store at de ml ansees t. vrr.e av betydning. Det viste seg i begge flyttegrupper at andelen som var beskjeftiget i primeinminger mens de bodde i hjemkommunen var mindre enn i den totale yrkesaktive befolkning i Dette ml til dels henge sarnmen med aldersstrukluren i primrernrringer, der de yngre lrsklasser, de som flytter hyppigst, er underrepresentert. Andelen av flp,tere i sekundarnreringer var omtrent det samme eller litt hagere enn i den

15 TILBAKEFLYTflNG Lr3 NeringssektoF) Primer Sekunder Tertiar Sum Tabell 6. IJtflyttere og tid.ligere utflyttere 1965 etter yr6_er i hjemkommtlnen, samt yrkesstraktur i haer kommune aed folketellingen i Prosent. Skjervoy Tidl. utfl. utfl LO,4 24,9 46,L L7,6 27,3 18,9 72,O 47,9 3r,o Nordreisa Tidl. utfl. utfl ,7 3r,g 45,7 2L,6 24,5 2i,O 55,7 39,6 3L,3 Kvenangen Tidl. Utfl. udl ,2 L4,3 55,6 2O,2 23,2 L6,9 70,6 62,5 27,5 _ LOO% 26r TL7 L t ) Prirder: Jord-, skogbruk og fiske Sekunder: Industri, bergverk, bygg og anlegg Tertier: Forretningsvirksomhet, samferdsel, tj enesteyting Kilde (for 1960 oppgavene): Folketellingen 1. noaember 1960, kommuneheftene for Skjervoy, Nordreisa og Kvenangen, s. 8 hjemmehorende'befolkning. Men yrker i tertiarsektoren var mye bedre representert blant utflytterne enn i den totale yrkesbefolkningen. I primer- og tertirerneringene kom disse trekk klarest tilsyne blant utflytterne, noe som gir stotte til hypotesen at de som har best mulighet for E klare seg etter utflytting er de som har yrkeserfaring p& et omride som er godt representert i byer. Tallene kan ogs& friste til en annen forklaring, nemlig at de som flyttet tilbake var mer villige til & sli seg til ro med de begrensete yrkesmuligheter som fantes i hjemkommunen enn de som flyttet for godt. Nlr det gjelder sekundernreringer, var andelen yrkesaktive i denne sektoren blant tilbakeflyttere hogere enn blant blde utflytterne og den totale yrkesbefolkningen (derimot var andelen blant utflylterne i to av kommunene ligere enn i heile befolkningen). Det kan synes enten at den erfaring som er I f& innen sekundarneringer i de tre kommuner er av en art som er mindre egnet som forberedelse p& yrkeslivet andre steder enn den som er I fe i tertirernaringer, eller det kan vere at sysselsettingsmuligheter er slik ' at flere kan fl arbeid uten & bosette seg pl et nytt sted. En stor andel av sekundersektoren utgjores av bygg og anlegg, det yar bare i Skjervoy at det utgjorde mindre enn halvparten av sektoren i L96O.34 En del arbeid av denne art er L ft i sjolve omrldet, og det er noksl vanlig at menn tilbringer en god del av vinteren i andre distrikter pl bygnings- eller anleggsarbeid, mens familien blir boende i hjemkommunen. I alle ftyttegrupper, unntatt utflyttere fn Skjervoy, utgjorde by1g og anlegg en enda stsrre andel av sekundarsektoren enn i den

16 LL4 BERYL NICHOLSON totale yrkesaktive befolkning, men i alle kommunet var andelen storst blant tilbakeflyttere, omtrent lo % mer enn blant utflytterne i Kvenangen, vel 2O /o mer i Nordreisa og vel 30 /o mer, dobbelt se. stor, i Skjervoy. Det er ikke bare sektoren som en flytter arbeider i, men ogsl bransjen, som p&virker sannsynligheten for at han flytter tilbake. I tillegg til de yrkesaktive, var det ogsl flyttere som ikke var sysselsatte i hjemkommunen, men var betegnet som hjemmeverende, og sorn tok opp et yrke etter at de flyttet. Det var ogsl noen som flptet tilbake til hjemkofirmunen uten at de hadde noen jobb der, antalld varierte mellom de tre kommuner, men alle var kvinner. Sammenlikner man antall u,tflyttere sorn var hjemmeverende med summen av de yrkesaktive, viset det seg at det i to av kommunene, Skjervly ogkvenan, gen, var en som hadde vart hjemmevrrende for omtrent hver femte utflytter som allerede hadde hatt arbeid. Blant de som flyttet tilbake var det fmre: i Skjervoy lik vei 4 Vo av de yrkesaktive, i Kvenangen var det 9 %, et tall som kan tyde pt at det er noen sorn kommer til I flytte ut igjen. I Nordreisa er forholdet omvendt, det var dobbelt sl mange som var hjemmevrerende blant tilbakeflytterne som blant utflytterne, men tallene er meget sml sammenliknet med de andre kommuner, og det er mulig at en forskjell i registreringspraksis har fsrt til at betegnelsen hjemmevarende ofte er blitt utelaft. Stort sett tyder dataene pl at flyttere som ikke hadde funnet arbeid i hjemkommunen blei borte hyppigere enn de flyttet tilbake. Dette vat t. vente, og det ststter antakelsen om at de fleste yrkesaktive helst flytter tilbake nlr det er mulighet til e fe noenlunde tilfredsstillende arbeid. Narings- seltof) Primer Sekunder Tertiar Sum Tabell Z. Utflyttere og tidligere utllytere 1965 etter yrker pd tilflyttingsiledene, sdtnt yrkesstruktar i riket oed folhetellingen Protent, Skjervoy utr. Tifl 4,L 3,J 24,9 31,0 7t,o 65,t Nordreisa Tidr. Utfl. udl.2) 4,3 7,7 26,6 26,9 6g,t 65,4 Kvanangen Riket Tidt Utfl. utfl. 3,9 6,9 27,7 37,' 68,4 5r,6 tg,5 36,' 43,6 : lo0% j4l L Se Tabelt 6. 2) Meget sml tal[. Kilde (for 1960 oppgavene): aktirc i Norge A fra Statistisk Sentralbyrl nr. Gerd Skoe Lettenstrsm og Gisle Skancke, De yrhetog prognoser for ztaifrlingen fram til 1970, Attikler 10, Oslo, 1964, s. l).

17 TILBAKBFLITIING 11t Ser man pn yrker som utoves etter flytting (Tabell 7), sl var monstret i sine hovedtrekk stort sett lik det fw flytting, men det skjedde en viss forskyvning, idet primarsektoren minket og sekundersektoren sket noe. I tertiersektoren var forandringene noe uensartede, i de tre flyttegrupper hvor tertirre yrker var minst representert far flytting, tilbakeflytterne, blei andelen oket, mens den blant utflytterne blei noe redusert. Allikevel var det fortsatt fmre blant tilbakeflpterne med arbeid i tertirrsektoren enn blant utflyttern, og flere som arbeidet i sekundar- og primernaringer, men forskjeller mellom de to grupper var mindre enn far flytting, noe som kan vere en falge av sysselsettingsmuligheter pl tilflyttingsstedene. En yrkesinndeling etter nering som var det eneste praktiske I bruke her, forteller ikke noe om hvorvidt stillinger som flytterne fikk, rangerte hrgt eller llgt. Dette er en viktig faktor nlr det gjelder I bestemme orn arbeid pl tilflyttingsstedet atgjw et gunstig alternativ, sammenliknet med arbeid som er t, ft. i hjemkommunen, og det vil kunne plvirke tilboyeligha tit & flytte tilbake. En nermere undersokelse av dette sporsmllet er ikke mulig pl grunnlag av de foreliggende data. Det var ogs& noen fl som hadde vert yrkesaktive far de flptet ut, men som oppga at de skulle v re hjemmevarende pt tilflyttingsstedet. Med unntak av en tilbakeflytter som bare hadde flyttet innen Nord- Troms, var alle disse (tolv til sammen) utflyttere. Til tross for at det fra disse tre kommuner reiser ut atskillige personer for I soke arbeid i andre distrikter, kommer det allikevel tto.n ft. fra andre strsk f or t benytte seg av muligheter som forekommer i Skjervoy, Nordreisa og Kvenangen. Men oppholdet blir gjerne kortvarig og er en engangsforeteelse for den enkelte flytter., Tilbakeflytting og tilflyttingssted. I innledningen er det blitt henvist til at flyttrng gjerne blir betraktet i sammenheng med urbaniseringsprosessen, og i fori:glende avsnitt er det blitt plvist hvordan de som utovet <<by-yrker>> syntes I ha det lettere I etablere seg etter at de flyttet. Sl kan en sporre om tilbakeflytting f ra bestemte slags steder eller bestemte omrlder ligger over eller under gjennomsnittet. Fordelingen av tilflyttingssteder ved fsrste utflytting'blant tilbakeflyttere blei sammenliknet med de aktuelle utflyttingssteder blant utflyttere, disse er vist i tabell 8 gruppert etter bosettingsform og lokalisering av tilflyttingsstedet.

18 Lr6 Tabell 8. Tilflyttingssted Bosettingsforml) Landsbygd Tettsted By StorbYzl Landsdel N. Tromss) Tromss Troms ellers Finnmark Nordland Oslo S. og V.landeto) Bergen Utlandet Utflyttere etter tilflyttingsfied og tidligere atflyttere 1965 etter tilflyttingssted aed forste atflytting. Prosent, Skjervoy Nordreisa Kvenangen ut' Tlfl ut' Trfl ut' Tifl 26,2 30,4 26,4 22,7 36,L 37,4 lo,3 8,4 ),2 5,9 L9,9 L9,8 19,8 10,6 15,8 23,4 LO,A ro,3 3,7 4,0 L7,2 15,4 (8,4) (6,5) 9,0 9,5 (2,r) (1,8) 1,0 1,1 23,5 21,6 23,4 tg,6 33,7 3g,g 12,5 8,1 9,6 6,L L2,7 20,9 L3,2 7,5 r3,5 L6,g 13,5 2,0 3,2 2,O 2L,4 25,0 (10,2) (7,4) 6,o 8,9 (2,2) (1,4) 5,7 10,8 tg,2 3o,0 )7,4 26,1 33,8 30,0 9,3 L3,5 6,3 6,4 L7,g L4,) 1.0,j L3,6 20,5 30,0 7,3 7,8 6,6 r,4 18,9 17,9 (7,6) (9,3) 10,9 8,6 (1,7) (3,6) L,3 0,0 Sum : 100 % ) L40 1) Bare innenlandske flyttinger 2) Oslo, Bergen. 3) Skjervoy, Nordreisa, Kvanangen. 4) Nord- og Sor-Trandelag. 6) Ostfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Vestfold, Buskerud, Telemark. 6) 7) Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Inkl. 5 uoppgitte (L,2%). Steder eller omrider som var underrepresentert blant tilbakeflyttere kan antas t vere steder hvor flere utflyttere enn gjennomsnittet slo seg ned eller benyttet som et stadium pl en lengere flyttevei, og omvendt, steder som var overrepresentert blant tilbakeflyttere var helst steder hvor funksjonen som midlertidig oppholdssted, hvor en flytter kunne ernare seg en tid, hadde mer enn gjennomsnittlig betydning. Fordeler man tilflyttingsstedene etter hvilken av disse hovedtyper de tilhorer, st fremkornmer et nokst klart monster. Forskjeller mellom tilbakeflyttere og utflyttere var storst nlr det gjatdt flytting til landomrlder og teitsteder. Flyttere til de siste ser ut til I vere mer tilboye- Iig enn noen andre til e bli borte, blant flyttere til landsbygda var ten-

19 TILBAKEFLYTTING tl7 densen den motsatte. Tilbsyeligheten til & flytte tilbake fra byene sett under ett lfl omkring gjennomsnittet, men det blir klart nlr man skiller ut tallene for Oslo og Bergen fra de avilge byer at det ogs& var variasjoner byene imellom. Det var ogs& regionale forskjeller i tendensen til & flyfte tilbake, som vises i den andre delen av tabell 8. Innen Nord-Norge syntes flyttinger til Finnmark for en stor del E. vrre midlertidige, derimot var flyttinger innen Troms og til Nordland mer permanente. Her er det verdt fl merke seg at Kvenangen skiller seg ut fra de andre kommuner, idet utflytting til de avrige kommuner i Troms er relativt llgere og tilbakeflytting derfra relativt hogere. Muligens henger dette sammen med at det var farst i vinteren 1964-t961 at Kvrnangen fikk heil&rs veiforbindelse sorover og mesteparten av flyttingen som er tatt med her, foregikk i en tid da det var tungvint & komme dit sorfra om vinteren. Ser man pl Sor-Norge under ett, sl ser det ut til at tilboyeligheten til & flybte tilbake ll omkring gjennomsnittet. At utflytting til Trandelag fra Kvanangen var sl mye hagere enn tilbakeflytting skyldes ingen unntak til den generelle tendensen, men heller at uvanlige faktorer var til stede; en stor del av utflytterne var trondere som hadde arbeidet ved kraftutbyggingen. Flytting til utlandet var av beskjeden omfang og gikk nesten utelukkende til Sverige. Det var bare fra Nordreisa at antall fly'ttere var vesentlig, dette skyldes sannsynligvis at noen familier derfra oppholdt seg i Sverige i slutten av krigen og de har holdt kontakter vedlike, blant annet gjennom familiemedlemmer som har sl&tt seg ned derborte. Det ser allikevel ut til at flyttinger til Sverige var mer sannsynlig enn noen andre til fl vrre rnidlertidige, tilboyeligheten til I flytte tilbake var dobbelt s& stor som gjennomsnittet Forskjetler mellom menn og kvinner var sml. Kvinner flyttet tilbake fra byer hyppigere enn menn, men mindre hyppig f.ra landomdder. Innen Nord-Troms viste kvinner en storre tilboyelighet til e flytte tilbake til hjemkommunen enn menn, men innen Nord-Norge var forholdet omvendt, bortsett fru flyfterc fra Kvrenangen. Ved tilbakeflytting fra Sor-Norge var forskjeller mellom menns og kvinners atferd mindre enn mellom flyttere av hvert kjonn fra de enkelte kommuner.

20 118 BERYL NICHOLSON Konhlasion Denne undersskelsen beskjeftiger seg med sporsmll som hittil har vart viet liten opprnerksomhet. Det er derfor ikke mulig I vise med sikkerhet i hvilken grad resultatene reflekterer allmenngyldige tendenser, eller om de bare gjelder for et bestemt omdde til en bestemt tid. Men det er rimelig i tro at faktorer som har vist seg I vere av betydning for tilbakeflytting til Nord-Troms kan plvirke tilbakeflptingstendenser ogst andre steder. Ved I sammenlikne tilbakeflptere med utflyttere kom det fram at tilbakeflytting ogsl er en seleksjonsprosess. Det kan til og med betraktes som en fortsettelse av seleksjonen ved utflytting. Dette kom klarest tilsyne da utflytternes og tilbakeflytternes yrker i hjemkommunen blei sammenliknet med yrkesstrukturen av hver kommunes yrkesaktive befolkning (Tabell 6). Men det kan antas at tilbakeflytting ogs& er avhengig av hensiktene som flytterne hadde ved utflytting, noe som ikke blir registrert i flyttemeldinger, og sorn derfor ikke kom med i denne undersskelsen. Det er, for eksempel, sannsynlig at den forholdsvis hyppige tilbakeflytting i de yngre aldersgrupper kan vises tilbake til at flere blant yngre flyttere enn blant andre ikke anser en flytting som noe permanent. Disse to aspekter, seleksjon og hensikt ved utflytting, p8virker ogst tilbakeflptingstendenser fra de forskjellige tilflyttingssteder, blde nlr det gjelder lokalisering og urbaniseringsgrad. Tilbakeflytting er et vesentlig element i den totale flyttebevegelse, sjolv i et omdde med netto flyttetap som Nord-Troms. Det er ikke nok I se pe summen av flyttinger, netto flytting eller egenskaper av inn- eller utflyttere hver for seg. Pl denne mlten ser man samtlige flyttinger som Pzrsserer et administrativt kontrollpunkt som om de var ensartete engangsforeteelser, mens de faktisk representerer vidt forskjellige etapper i de enkelte flytternes flyttekalridrer. For bedre I forstl heile flytteprosessen, i motsetning til enkelte isolerte stadier i den, me man se flyttingen i sammenheng med flptinger som vedkommende flytter tidligere har foretatt, dvs. rekonstruere en heil serie flyttekarridrer. Undersskelsen av til'bakeflytting er et fsrste forsok pl L gjare dette.

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM 0628 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ME ÅDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbakegående

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRISTAD 0103 STATISTIS SENTRALBYRÅ- OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Flere føder flere. Trude Lappegård

Flere føder flere. Trude Lappegård Flere føder flere Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellinesultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 193 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 1806 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 1806 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SVOLVÆR 806 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERN)ER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående 4 - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AURA 545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 70 STATISTJS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINJER 70 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OSS 004 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tiibakegående tall Prognoser"

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAKER 0412 STATISTISK SENTRALBYRÅ -OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAKER 0412 STATISTISK SENTRALBYRÅ -OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RINGSAER 0412 STATISTIS SENTRALBYRÅ -OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 07 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN i NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 29 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWÆR TIL ART OG TABELLER serien "Tellin:zresultater Tilbakegående - Prognoser" legger

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer