Innhold. VBL og næringspolitikk. 4 Tak- og fasadetekniker? 6 Trenger utvalg for

Transkript

1 Nr utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Rørt prisvinner Trenger hjelp til å forme ny utdanning Grenseløst samarbeid på tur Ny oldermann har lært seg å leke Nytt forum for debatt på vbl.no side 4 side 10 side 16 side 22

2

3 Innhold Blikkenslageren Nr Redaktør Per Olav Berg: VBL og næringspolitikk Bent Sæthre er en engasjert person som ofte kommer med spennende innspill fordi han har vilje til å tenke høyt. Nå tar han til orde for at VBL bør nedsette et næringspolitisk utvalg som kan fronte hva forbundet mener om viktige spørsmål og hva VBL ønsker å oppnå. Han savner et næringspolitisk apparat som kan drive igjennom politiske saker slik at medlemmenes interesser blir enda bedre ivaretatt. Han etterlyser et mer aktivt VBL i næringspolitiske spørsmål, og foreslår altså et eget utvalg som kan synliggjøre VBLs profil bedre enn hva som gjøres i dag. Jeg syns at VBL, i lys av sin beskjedne størrelse, lykkes godt med å bli hørt der det er nødvendige. Men jeg er enig med Sæthre i at VBL i dag ikke driver politiske prosesser i organisasjonen så godt som forbundet burde gjøre. VBL kan bli enda bedre og lykkes enda mer. På sine interne møter drøfter VBL mange saker som er viktig for medlemmene. Faget utfordres fra flere hold, og det føres mange gode diskusjoner i VBL om fagets fremtid. For å synliggjøre for omverdenen at VBL har sterke meninger om viktige spørsmål, bør det for eksempel vedtas resolusjoner på landsmøtene til VBL. Jeg er ikke sikker på om VBL trenger et eget næringspolitisk utvalg for å gjøre dette. Jeg tror svaret er mye enklere: VBL trenger at styret er bevisst på at det skal vise omverden at VBL har næringspolitiske ambisjoner og at VBL har muskler for å oppnå sine mål. VBL har nok mer behov for en egen informasjonsstrategi fremfor et næringspolitisk utvalg. Sæthre treffer spikeren godt når han sier at hvis VBL ikke synliggjør seg som en næringspolitisk organisasjon, vil vi heller ikke bli tatt hensyn til i næringspolitiske spørsmål. I dag driver det mye godt næringspolitisk arbeid i foreningene til byggmesterne og rørleggerne. Kanskje kan VBL lære noe av metoder og mekanismer herfra. I det sittende styret til VBL er det godt kvalifiserte personer som kan drive næringspolitisk arbeid. Styret kan også bevisstgjøre laugene til å holde et mer aktivt næringspolitisk fokus. Jeg tror forslaget til Sæthre kan være en aldri så liten vekker for å gjøre VBL til en enda sterkere og betydningsfull organisasjon. At VBL er et lite forbund, betyr ikke det samme som at sakene vi kjemper for er bagatellmessige for dem det gjelder. Og som et apropos: Neste år er det valg på ny styreleder i VBL. Jeg håper at kandidatene til vervet vil drive en tydelig og aktiv politikk for det de står for. Her i bladet er døren alltid åpen for engasjerte innlegg eller tips til gode intervjuer. 4 Tak- og fasadetekniker? 6 Trenger utvalg for næringspolitikk år i Rogaland 10 Grenseløst samarbeid 11 Samling på Island 12 Kursen er staket ut 13 Rørt til tårer 14 Tykt, sandblåst og eloksert 16 Profilen: Lært seg å leke 18 Lærlinger til Danmark 20 Blymysterium 22 Nytt debattforum på vbl.no 26 Tilbud om kurs i arbeidsrett 27 VBL-formannen 28 Bråstopp i bygg og anlegg lindab vi forenkler byggingen 044 Antrasitt Metallic - ansiktsløftning fra Lindab Dette tilskuddet i metallic-sortimentet kommer til å bli neste storselger. Den gir et eksklusivt inntrykk som ingen annen farge. Nyhet! Enda en gang går Lindab først og introduserer nye spennende farger - vi gir dere en sjanse til å sette farge på tilværelsen! Vi har løsningene - sortimentet, supporten og logistikken. Velkommen til Lindab blikkenslageren 8-08

4 Kjell Hæggernæs i Bergen trenger gode innspill for å utvikle en treårig videreutdanning innen tak og fasade ved Bergen tekniske fagskole fra neste høst. Tak- og fasadetekniker? Hva du kan kalle deg etter den nye videreutdanningen, er ikke bestemt. Men Kjell Hæggernæs i Bergen er i full gang med å planlegge innholdet i det nye treårige nettbaserte tilbudet som skal starte ved Bergen tekniske fagskole neste høst. Av Per Olav Berg Det nye videreutdanningstilbudet i Bergen vil tilby en spesialisering for utvendig arbeider fra deler av utdanningen til servicetekniker ved teknisk fagskole. Har du svennebrev som rørlegger, blikkenslager eller elektro, har du kunnet søke KEM-tilbudet (klima, energi og miljø) og ta videreutdanning til det som er blitt hetende servicetekniker ventilasjon. Nå skal det hete fagtekniker ventilasjon. Det nye tilbudet i Bergen medfører at du får en tilsvarende treårig utdannelse som fagtekniker innen tak og fasade. Det er ennå ikke bestemt om tittelen etter utdannelsen blir «tak- og fasadetekniker», opplyser Kjell Hæggernæs til Blikkenslageren. Hæggernæs ser for seg at tømrere, glassarbeidere, taktekkere og blikkenslagere nå kan få en formell videreutdanning ut over svennebrevet for å dokumentere kompetanse innen utvendige arbeider. Personer med denne videreutdanningen vil være attraktive for arkitekter, konsulenter, byggherrer og entreprenører, i tillegg til blikkenslagerbedriftene, sier han. Utfordring En KEM-klasse innen ventilasjon opprettes denne høsten ved Bergen tekniske fagskole. Hovedtyngden av de 30 som søker, kommer fra blikkenslagerfaget. Skolen ønsker minimum 30 KEM-studenter hvert år. Utfordringen blir om vi klarer å samle 30 studenter i Bergen, 30 i Oslo, 30 i Trondheim og 30 i Stavanger. Jeg tror vi vil slite med å opprettholde søkermassen til den linjen. Når vi starter opp med å tilby spesialisering innen utvendige arbeider for KEM-studentene, vil vi få en bredere søkermasse til KEM-klassene. Vi kan også lage mindre grupper etter hvert som spesialiseringen skjer mot den utvendige delen, sier Hæggernæs. Studentene som begynner i KEM-klassene nå i høst, kan gå over til den utvendige delen av KEM-utdanningen når den starter neste år, legger han til. Innspill nødvendig Kjell Hæggernæs understreker at det er VBL som er pådriveren for å opprette det nye videreutdanningstilbudet for utvendige arbeider i Bergen. Vi kan forme hva denne utdanningen skal inneholde. Nå må vi lokke frem ressurspersoner i systemet vårt som kan bistå oss med å gjøre tilbudet best mulig, sier han. I dag finnes det ingen formell utdanning for å kalle deg blikkenslagerkonsulent, platekonsulent eller tak- og fasadekonsulent. Hæggernæs peker på at den nye videreutdanningen vil gi denne formelle utdanningen. Personer med slik treårig videreutdanning innen tak og fasade kan utføre kontrollarbeid. Det vil stilles mer og mer krav til ekstern kontroll av utført arbeid. Utdanningen vil dessuten dokumentere kompetanse. Man vil stille sterkere med et papir som dokumenterer kunnskap og ferdigheter; som gir en «autorisasjon» på at du er en fagperson. Nå er det viktig at jeg får innspill fra kolleger og andre, slik at vi kan lage en videreutdanning som er med på å gjøre blikkenslagerbransjen enda mer attraktiv, avslutter Kjell Hæggernæs. blikkenslageren 8-08

5

6 Trenger utvalg for næringspolitikk VBL bør nedsette et næringspolitisk utvalg som kan fronte hva forbundet mener og hva vi vil utrette, sier Bent Sæthre til Blikkenslageren. Han mener det kan øke bevisstheten om at VBL må drive politiske prosesser for å få g jennomslag i viktige spørsmål. Av Per Olav Berg Det har alltid vært mange gode diskusjoner om veivalg i VBL, og nå i det siste også i bladet vårt. Vi har vært gjennom flere mislykkede fusjonsprosesser. Jeg syns det har lært oss at vi burde hatt et utvalg i VBL som kunne fronte diskusjonen; «hvem er vi og hvor skal vi», sier Bent Sæthre. Hvem VBL skal samarbeide med, er et politisk spørsmål som burde vært drøftet bredere. Et næringspolitisk utvalg kunne utnyttet flere ressurspersoner i VBL til å utvikle forbundet videre, legger han til. Bent har hørt mange si at de ikke er interessert i politikk. Han pleier å svare at i organisasjonssammenheng, driver vi mest med politikk, ut over det rent faglige. Vi tar politiske avgjørelser hver dag som er med på å bestemme organisasjonens hverdag. I vårt forbund er det mange personer med bredt nettverk, som bør brukes. Hva konkret skal de brukes til? Vi må definere hva vi vil og hvordan vi så skal nå målene. Et næringspolitisk utvalg vil være nyttig for å stake ut kursen. Det vil gi VBL større styrke som forhandlingspartner. Folk savner oppfølging av et politisk apparat innenfor VBL-systemet i dag for å gjennomføre politiske spørsmål. Et eksempel er samarbeid i BNL og spørsmål som Startbank. Vi må sitte i de fora som tar avgjørelser med «politikere» fra VBL. Mange i VBL er engasjerte og sikkert villige til å jobbe gjennom et næringspolitisk utvalg, tror Bent Sæthre. Fungerer Bent Sæthre fremholder at de andre utvalgene i VBL begynner nå å fungere godt, og tar det som et signal om at et utvalg for næringspolitikk også vil komme til å fungere. Vi ser at ting blir gjort. De forskjellige sakene drives fremover fordi engasjerte personer er opptatt av spørsmålene. Et næringspolitisk utvalg kan også sørge for mer langsiktighet når det gjelder for eksempel samarbeidspartnere og utdanningssystemer. Uansett hva vi velger av alternativer i ulike spørsmål, må vi sørge for å ta vare på det vi Bent Sæthre er en engasjert blikkenslagermester som brenner for VBL. Nå etterlyser han et næringspolitisk utvalg i forbundet. velger. Vi må bli oppfattet utenfra som at vi har en gjennomdrøftet strategi og at vi må bli tatt på alvor, sier han. Sæthre trekker frem at enkelte snakker seg i mellom om at faget bør deles mellom ventilasjon og utvendige arbeider: Et næringspolitisk utvalg kan sørge for at faget som helhet blir tatt vare på, enten vi velger den ene eller den andre løsningen, eller styrker faget slik det er i dag. Hvis ikke VBL har en klar og tydelig politisk profil i slike spørsmål, risiker vi å bli overkjørt av andre, og at faget smuldres opp. Vi blir i verste fall sittende igjen med båndtekking, sier han. Ikke flinke nok Jeg mener at VBL i dag ikke er flink nok til å drive politikk for sitt fag. Vi tenker mest på, nettopp faget, og glemmer hvordan vi skal oppnå resultatene. Vi har lykkes med å bevare faget vårt til nå, noe som viser at vi til en viss grad har drevet politikk. Men vi ser hvordan verden rundt oss er i ferd med å endre seg; nye organisasjoner og nye konstellasjoner er i bevegelse rundt oss, og mye skjer innenfor myndighetskrav, lover og forskrifter. Jeg mener det måtte være gunstig om styret i VBL hadde hatt et utvalg som kunne analysert hvordan verden rundt oss utvikler seg. Et næringspolitisk utvalg må ha mandat til å følge opp viktige henvendelser og spørsmål til VBL, og til å kommunisere utad hva vi mener. Når sendte VBL ut en resolusjon om VBLs mening i sentrale spørsmål? Hvis ikke VBL synliggjør seg som en næringspolitisk organisasjon, vil vi heller ikke bli tatt hensyn til i næringspolitiske spørsmål. Mitt inntrykk i dag er at alt for mange viktige spørsmål forblir uforløst i VBL-systemet. VBL-styret gjør en god jobb, men lykkes ikke med å synliggjøre hva VBL vil i næringspolitiske saker. Andre bransjeorganisasjoner gjør det. VBL risikerer å bli akterutseilt hvis vi ikke gjør noe med dette, understreker Bent Sæthre. blikkenslageren 8-08

7 Etterlatte får 4 mill. De etterlatte etter stillasulykken ved Vår Frue kirke i 2005 får 4 mill. kroner i oppreisningserstatning og tap av forsørger. Samtidig varsler statsadvokaten at han vurderer å endre rutinene i forbindelse med arbeidsulykker med dødelig utgang, melder Adresseavisen. I et års tid har advokatfirmaet Nidaros forhandlet med stillasfirmaet Bautas og forsikringsselskapet til Bautas om erstatningen etter at den 33 år gamle Jan Ove Eidstumo falt ned fra stillaset ved kirken. Undersøkelser avdekket at trelemmene i stillaset var angrepet av råte. Både Arbeidstilsynet og politiet innstilte på henleggelse, men de pårørende anket avgjørelsen til statsadvokaten, som beordret ny etterforskning. Bautas fikk en bot på kr , som ikke ble vedtatt. Saken ble derfor brakt inn for Trondheim tingrett, der Bautas ble dømt til å betale en bot på kr for overtredelse av arbeidsmiljøloven. Advokat Bjørn M. Brauti i advokatfirmaet Nidaros sier at det er paradoksalt at erstatningssummen er 4 mill. kroner for dødsfall, mens Eidstumo kanskje ville fått 12 mill. kroner hvis han hadde blitt lam fra livet og ned. Statsadvokat Helge J. Kaasbøll har ifølge Adresseavisen varslet at han vil vurdere å endre rutinene i forbindelse med arbeidsulykker med dødelig utgang. I denne og tilsvarende saker kom statsadvokaten inn først som klageinstans. Kaasbøll ser for seg at statsadvokaten i slike alvorlige saker kan ha en mer aktiv rolle sammen med Arbeidstilsynet og politiet som etterforsker. Statsadvokaten går inn for å kvalitetssikre avgjørelsene som blir tatt, ta opp med de etterlatte spørsmål om bistandsadvokat, samt se om det kan bli mer bruk av rettsoppnevnte sakkyndige på tekniske områder for å finne årsaken til ulykkene, skriver Adresseavisen. Varaordfører Nygård Jan Henrik Nygård er valgt som varaordfører i Florø for ett år. Nygård er gruppeleder for Venstre i bystyret i sin annen periode. Han erstatter varaordfører Elisabeth Normann som går ut i «barselpermisjon». Det var en stund usikkert om Nygård kunne bli valgt som varaordfører, ettersom reglene ble tolket som at varaordføreren må velges blant de faste representantene til formannskapet. Etter at fylkesmannen ble kontaktet, var det klart at også Nygård kunne velges. Ny kontroll et blindspor RHEINZINK Takrennesystem for liming RHEINZINK har god erfaring med liming av renner fra Danmark, Sverige og Polen. Nå åpner vi for liming av renner også i Norge. Vi har utarbeidet en montasjeveiledning og testet og godkjent følgende lim for liming av våre takrennesystemer. Vulkem 116 Sikaflex-15LM Se vår hjemmeside for mer informasjon. Der kan du også laste ned eller bestille vår montasjeveiledning. En ny uavhengig kontroll i byggesaker er et blindspor som ikke løser problemet med byggefeil og byggskader. Byggmesterforbundet krever i stedet en offentlig godkjenningsordning for alle aktører i byggenæringen og hyppigere kommunalt tilsyn i byggesaker. I kombinasjon med at det offentlige etterlever sine forpliktelser om tilsyn i byggesaker, vil et autorisasjonskrav forhindre at useriøse bedrifter med mangelfull kompetanse får etablere seg og drive virksomhet i næringen, fastslår Byggmesterforbundet i en uttalelse vedtatt på landsmøtet i Longyearbyen 30. mai. Byggmestrene svarer på den måten på forslaget til ny plan- og bygningslov som kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa la fram i begynnelsen av april. Byggmesterforbundet uttaler at den typen feil og skader som kommunalministeren hevder tilsvarer «flere milliarder årlig», ofte skyldes sviktende kompetanse og at disse i stor grad forårsakes av useriøse virksomheter. Når Plan- og bygningsloven behandles i Stortinget, må derfor en godkjenningsordning som gjelder alle bedrifter i næringen, komme inn i stedet for den foreslåtte uavhengige kontrollen, mener Byggmesterforbundet. RHEINZINK Norge Hamang Terrasse 55, 1336 Sandvika, Norway Tlf.: , Fax: info@rheinzink.no, Nyhet blikkenslageren 8-08 RZ_3489-4C-N

8 Helge Bie holdt hovedtalen under jubileumsmiddagen. 100 år i Rogaland Rogaland Ventilasjon og Blikkenslagerlaug, RVBL, feiret sine 100 år på en øy utenfor Stavanger. Jeg føler at lauget fremstår som sterk og vital, med eget sekretariat som leder Opplæringskontoret med 40 lærlinger. Vi ser ut til å ha 100 nye gode år foran oss, sa avtroppende oldermann Øystein Frafjord før fiskesuppen ble servert. Jan Henrik Nygård takket for maten. Avslutningsvis fikk han med tilstedeværende oldermenn med på refrenget til sangen som VBL-styret hadde skrevet til jubilanten. Fra venstre, Torgeir Rønning, Trondheim, Raymond Aarøe, Møre og Romsdal, Øystein Frafjord, Rogaland, Einar Jahnsen, Kristiansand, Erling Solhaug, Bergen, og Henning Carstensen, Drammen, bak. Foran, Jan Henrik Nygård og styremedlem Bjørn Kristian Pedersen. Glade sponsorer omkranser oldermann Øystein Frafjord. Fra venstre, Trygve Jørgensen, Ventistål, Arne Olsen, Olsen Maskin, Morten Lunde, Lindab, Ivar Grønsberg, Norsk Stål, oldermann Frafjord, Leif Ståle Meland, Norsk Stål, Rolf Laursen, Systemair og Lars Berge, Systemair. 8 blikkenslageren 8-08

9 Av Per Olav Berg Fiskesuppen var bare forsmaken på en syv retters buffet i restauranten på Flor & Fjære; et eksotisk sted i Hidlefjorden nord for Stavanger. På øya er det skapt en grønn oase med et 50-talls palmer og andre planter fra fjerne himmelstrøk, som trives og gror fra år til år. Til stede under jubileumsmiddagen var ca 70 personer; medlemmer og gjestende oldermenn med ektefeller, leverandører og andre gjester. Kveldens hovedtaler var Helge Bie. Han trakk tråden tilbake til fattigdom, sosial nød og dårlige arbeidsvilkår som fantes for 100 år siden: Vi glemmer fort hvordan samfunnet var, og vi glemmer også betydningen av arbeidet som gjøres i organisasjoner og foreninger. Det er fellesskap, demokrati og medbestemmelse, foreninger, politikk, sosialt samvær, arbeidstager- og arbeidsgiverforeninger og ikke minst laug som har påvirket vår utvikling. Hvilket samfunn ville vi hatt uten organisasjonene, spurte Bie. Han fortalte at det første dokument fra lauget er fra 8. mai 1908 og er en lønnsavtale mellom mestrene og svennene. Arbeidstiden var den gang 54 timer. Bie minnet også om prisnivået i 1908: 3 damphetter med luker, kr 14,00 1 privét (nattmøbel) kr 3,00 Messinglykt kr 16,00 1 lampe kr 1,40 3 fortinnede øser kr 1,30 62,58 meter takrenne kr 187,74 De siste 30 årene har faget hatt en utrolig utvikling; fra å være kjellerbedrifter til moderne håndverk-, industri- og produksjonsbedrifter med lokaler og maskiner til flerfoldige millioner kroner. Bie trakk frem at lauget i Rogaland alltid har vært toneangivende både lokalt og sentralt og markert faget med fremtredende tillitsvalgte. Vi har påvirket rammebetingelser i samfunnet, faglig utvikling og utdanningssystem. Som aktive deltakere i det offentlige rom kan vi i dag stolte feire vårt 100 års jubileum og se frem til at nye generasjoner vil ta over arven i de neste 100 år. Utviklingen vil nok ikke kunne sammenlignes med den som har vært i de foregående 100 år. Vil vi kanskje Oldermann Øystein Frafjord overrakte blomster til laugsveteran og æresmedlem Jon Eide, 78 år. Eide kom med i lauget i 1964 og har vært oldermann i flere perioder, nestleder i VBL og pådriver for at VBL skulle få et eget sekretariat i stedet for bare en postkasse. om 100 år ha tre dagers arbeidsuke, 8 ukers ferie, timelønn på kroner og pensjonsalder på 50 år? La oss i en iver etter å lage et bedre samfunn og et bedre laug, bruke historien som bevis på at alt er mulig. La oss bruke den kunnskap til alltid å søke nye muligheter for bransjen, lauget og folket, avsluttet Helge Bie. Flor & Fjære utenfor Stavanger er en perle av et hageanlagg med eksotiske planter og trær som er sjelden kost i Norge. «Verdens nordligste palmeøy» kalles stedet. Underholdningen under middagen var upåklagelig og skapte stor latter. Torolf Nordbø (t.h.) og Svein Nordmark er lokale revystjerner med riksdekkende humor i figurene «Han innanté og kameraten». kvalitet, mangfold og godt samarbeid ASTRUP Service-Senter - fra coil til plater etter mål Astrup Service-Senter kan på kort tid levere aluminiumplater ferdig kappet i ønsket format til konkurransedyktige priser. Dette gir mindre svinn, færre skjøter enn fra standard formater og god økonomisk gevinst. Fix-Format plater lengde/bredde Slittet bånd Maks. bredde 1600 mm, avhengig av coilbredde Maks. lengde 6000 mm Min. bredde for slitting 180 mm Aluminium EN AW 1050A (1S), 5052/5754 (57S), 5005 Pålegging av beskyttelsesfolie og papirmellomlegg Andre materialer på forespørsel Kort leveringstid For brosjyre, leveringstid og priser, ring , eller send e-post til astrup@astrup.no. ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Tel: Faks: E-post: astrup@astrup.no For mer info: blikkenslageren 8-08

10 Fem bedrifter, en plåtkonsulent og leverandøren IB Metall var representert på turen fra Malmø til Sogn og Fjordane. Her forteller Bent Sæthre om hvordan det er å drive firmaet i Sogndal. Grenseløst samarbeid Laugsmedlemmer fra Malmø besøkte laugsvenner i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Med innlagte besøk i blikkenslagerverksteder og seminar om samarbeidsprosjekter, gav turen g jennom Sogn og Fjordane atskillig mersmak på fortsatt samarbeid mellom norske og svenske blikkenslagerlaug. Av Per Olav Berg Etter to turer til Malmø med lærlinger fra Sogn og Fjordane, og to turer til Malmø med lauget, var det duket for gjenvisitt i Sogn og Fjordane i juni. I naturskjønne omgivelser var alt lagt til rette for sosiale og faglige opplevelser. Ute i Kalvåg i Nordfjord ventet seminar og tilreisende laugsvenner fra Møre og Romsdal. Men først var det rundreise i et mangfoldig fylke som bød svenske kolleger og deres ledsagere på storslåtte inntrykk. Flyet med svenskene landet i Sogndal, og i Kaupanger bød Karin og Bent Sæthre på omvisning og forfriskninger i sitt verksted. Walther Sæthre & Co. AS har åtte ansatte, og skal nå bygge på for å kunne satse på enda større produksjon av komponenter til ventilasjonsanlegg. Bedriften har en spesiell historie, ved at de utviklet prototypen av en produksjonslinje for avansert trykking på tekstil, en prototyp som senere er eksportert til mange kanter av verden. Kontrasten mellom naturen i Malmø og Sogn og Fjordane er stor. Walaker Hotell i bygda Solvorn har vært drevet av samme familie i over 300 år. Nå var det 9. generasjon som bød på overnatting og kulinariske godbiter, før ferden dagen etter gikk via bremuseet i Fjærland, lunsj i vakre Loen, via verkstedet til Ernst C. Husevåg AS i Nordfjordeid, og endte opp i det fascinerende fiskeværet Kalvåg i Bremanger kommune. I tillegg til seminar og faglig samvær var det lagt opp til havfiske. Men det viste seg at fisken denne dagen ikke samarbeidet verken med nordmenn eller svensker. Les mer på side 12! I Kalvåg bød vertskapet på havfiske, men fisken var lite samarbeidsvillig. Når blikkenslagere er på tur, studeres gjerne utført arbeid. Her er det gesimsbeslaget på Alexandra hotell i Loen som får kritiske svenske blikk. 10 blikkenslageren 8-08

11 Samling på Island Konkrete forslag om felles Nordisk garanti og felles forsikringsordninger legges frem på neste møte med formennene for de nordiske blikkenslagerforbundene. I juni var de samlet på Island for blant annet å diskutere strategien for et godt samarbeid i Norden. Nordiske blikkenslagerformenn på Island, fra venstre, Søren Schmidt, Danmark, Throstur Hafsteinsson, Island, Jan Henrik Nygård fra Norge og Per Andersson fra Sverige. Av Per Olav Berg VBLs Jan Henrik Nygård har presidentvervet i nåværende periode i Nordisk Blikkenslagerforbund. Formennene fra Danmark, Island, Norge og Sverige kom sammen i Reykjavik i juni for å fortsette diskusjonen de har hatt en stund om felles samarbeidstemaer på tvers av landegrensene i Norden. Forsikringsordninger og felles nordisk garanti er gunstige spørsmål å samle seg om. Det er ventet at vi legger frem konkrete forslag på vårt neste møte. FoU-prosjekter vil det også være gunstig å samarbeide om. Det er ikke nødvendig at vi utfører utviklingsarbeid i hvert vårt land innenfor de samme tingene. Samarbeider vi i Norden, får vi utført fire ganger så mange prosjekter, sier Jan Henrik Nygård. Han peker på etablering av flere vennskapslaug som et annet verdifullt resultat av det nordiske samarbeidet. På grunn av beskjedne språkvansker vil laug i Norge, Sverige og Danmark ha mye å tilføre hverandre. For bedriftsledere vil det være inspirerende å komme tilbake til bedriften og gjøre ting bedre enn før, etter at du har fått påfyll fra nordiske kolleger. Når du føler at du kjører deg fast, er det nyttig å komme sammen med andre i hyggelig sosialt og faglig samvær og få positiv energi til å komme deg videre, mener Nygård. Alternativ energi Hovedtema under den nordiske formannssamlingen på Island var alternativ og fornybar energi. Vi ser at både Sverige og Danmark bruker større ressurser enn oss i Norge på å forske på alternative energiløsninger. Vi er for bortskjemte med vannkraften vår. Nabolandene våre føler seg mer tvunget til å lete etter alternativer, derfor har både Sverige og Danmark kommet langt innen vind- og solenergi. Island har naturlig utbytte av geotermisk energi, og bruker ressurser på å videreutvikle denne energikilden. Island henter energi fra sitt varme grunnvann. 80 prosent av energibehovet dekkes av geotermisk energi, forteller Jan Henrik Nygård. ZANDA PROTECTOR kvalitet som synes! Klassisk profi l Doble falser for sikker tetting Overlegen bruddstyrke Gjennomfarget med fargepigment Pakket i pakker à 4 stein Kan løftes på taket med kranbiler fra Lafarge Komplett tilbehørsprogram Rosenholmveien Rosenholmveien 15, 1252 Oslo Tlf.: 15, Oslo 50 Fax webadresse: Tlf.: Fax: e-post: firmapost@roaldsonn.no Roald&Sonn_ann.indd :57:45 blikkenslageren

12 Kursen er staket ut Samarbeidet mellom Malmø og Sogn og Fjordane er bare en begynnelse og et godt eksempel på hvordan praktiske aktiviteter kan være til berikelse på tvers av landegrensene. Dette er noe som også andre laug i Norge og Sverige bør følge opp, sier Jørgen Rasmusson, leder av Malmø-lauget og nestleder i Plåtslagarnas Riksforbund, PLR. Åke Nilsson i IB Metall AB har vært sjenerøs drivkraft i samarbeidsprosjektene med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Han takket oldermennene Jostein Grotle og Raymond Aarøe for viljen til å utvikle et videre samarbeid med en krystallstatuett med motiv fra Øresundbrua; et symbol på samarbeid på tvers av landegrensene. Av Per Olav Berg Malmø-regionen er tungt representert i PLR, med nestleder og sentrale representanter i opplæringsutvalg. Det er dermed et aktivt og viktig svensk laug som de norske laugene har valgt å utvikle samarbeid med. At vi har tatt i mot norske lærlinger og hatt laug på besøk for å vise dem hvordan vi gjør det, og at vi nå er på besøk i Norge, er et viktig ledd i arbeidet med å bli kjent med hverandre, stole på hverandre og finne ut av hva vi kan tilby hverandre i neste omgang, sier Jørgen Rasmusson. Åke Nilsson i IB Metall understreker at blikkenslagere i Sverige og Norge har en rekke felles utfordringer som det bare er tull at man skal finne ut av på egen hånd. Det er mange ildsjeler i Sverige og Norge som bør treffe hverandre i opplegg som dette. I nettverk blir vi sterkere og samler mer kunnskap. Erfaringer om hvordan man gjør det i Norge, kan være viktige i Sverige, og omvendt. Har vi nettverk mellom laugene, har vi enkel mulighet til å utveksle kunnskap og erfaring. Vi har utvilsomt mye å tilføre hverandre, sier Åke Nilsson. Ikke bare lærlinger har nytte av å komme til Sverige for å lære ferdigheter innen områder der vi har lenger erfaring enn i Norge. Også bedriftsledere burde komme sammen i sosiale og faglige omgivelser og høste erfaringer og få inspirasjon rundt de daglige utfordringer og trivialiteter, sier Jørgen Rasmusson. En reise som dette til Sogn og Fjordane vil vare i lang tid for oss fra Malmø. Nå kjenner vi hverandre og kan hjelpe hverandre til å bli bedre blikkenslagere, legger han til. Bent Sæthre ser for seg at lauget i Sogn og Fjordane også kan utveksle svenner i fremtiden; at en svenn kan reise til en Malmøbedrift og være der i to-tre-fire måneder, mens en svenn fra Malmø hospiterer i en bedrift her. På den måten kan vi tilføre hverandre mye som kan komme til nytte i begge bedrifter, sier Sæthre. En sånn har jeg ikke sett før, lød det blant Malmø-gjestene da de besøkte verkstedet til H. Nygård AS i Florø og fikk øye på maskinen hvor de produserer firkantkanaler. Jan Olosson fikk bare en gammel dametruse på fiskekroken, og overrakte «trofeet» i glass og ramme til Bent Sæthre, som representant for vertslauget. Gruppearbeid utendørs i Kalvåg. 12 blikkenslageren 8-08

13 Rørt til tårer Det gir så mye positiv energi å arbeide med ungdommen. De gir og tar i mot. Nå synes jeg at min visjon om samarbeid er virkeligg jort, og ønsker nå at det kan videreutvikles, sa en rørt Åke Nilsson da han mottok Ventilasjonsog blikkenslagerprisen fra lauget i Sogn og Fjordane. Av Per Olav Berg Åke Nilsson som har bygget opp IB Metall AB i Malmø, og som er raus og omsorgsfull mot alle, og som virkelig har engasjert seg med kursing av norske lærlinger, klarte ikke å holde tårene tilbake da han pakket opp prisen fra lauget. Gråten tok det han hadde lyst til å si, og det var flere rundt bordet under festmiddagen som måtte frem med lommetørkleet. Jeg kommer aldri til å slutte å jobbe med ungdommen. De er fremtiden vår, sa Åke Nilsson. I bakgrunnen hans kone, Birgitta Nilsson. Ventilasjons- og blikkenslagerprisen består av mye heder og ære og noe til å henge på veggen, og fem års gratis abonnement på bladet Blikkenslageren. Prisen er aldri tidligere delt ut til en leverandør, men du Åke, er et Åke satte umåtelig stor pris på anerkjennelsen fra lauget i Sogn og Fjordane; en gullsaks. naturlig unntak. De siste fem årene har du vært dypt engasjert med å ta initiativ og bistå slik at lærlinger i Sogn og Fjordane har kunnet reise til Malmø på kurs, sa Bent Sæthre fra Sogn og Fjordane-lauget da han delte ut prisen. Aluminium og sink til tak, fasade og interiør VM ZINC tilbyr to typer forpatinert sink (QUARTZ og ANTHRA) og integrerer begge typene i et program av ferdige produkter. Plater, coils og regnvannsystemer. FALZONAL aluminium til båndtekking. Fargebelagt ved å benytte en 2-lags båndlakkeringsprosess. Tre kriterier er særdeles viktig for å sikre en god falsekvalitet: Legering, mekaniske egenskaper og lakk-kvalitet. OTEFAL Group leverer pulver båndlakkerte aluminiumplater og -coil i alle dimensjoner. Otefal kan levere i de fleste RAL og NCS farger med folie. Alucomat sandwich (composite) paneler til innvendig og utvendig benyttelse. Composite bestående av 0,5 mm aluminium på to sider av en thermoplastikk (polyethylen) kjerne. Liten vekt og stor styrke. Sink og lakkert aluminium på vårt lager i Oslo Skårersletta 50, 1473 Lørenskog Tlf: Fax: post@heleindustri.no blikkenslageren

14 Toppleiligheten har brutte fasader med store overdekte vindusflater som hindrer innsyn fra nabobygget. Tykt, sandblåst og eloksert Aluminiumen fremtrer akkurat slik som vi ønsket; med en egenverdi som beriker kvaliteten i fasaden, sier arkitekt Halgeir Kårstein. Ni bygg i Lillehammer med 68 leiligheter får et tydelig preg av metall, med masse beslag fulle av utfordrende detaljer for blikkenslagerne. Fasadene er fulle av linjer, både vertikale og horisontale, som er beslag av 2 mm tykk aluminium. Av Per Olav Berg Vertikale søyler, etasjeskillere, gesimser og vinduskarmer er beslått med 2 mm tykk sandblåst eloksert aluminium fra Astrup. Elokseringen er gjort ved Bergen Eloksering, slik det ble gjort forrige gang arkitekten brukte samme materiale; til VG-bygget i Oslo. Valget av denne type aluminium til prosjektet i Lillehammer var helt bevisst. Vi ønsket den spesielle legeringen som Astrup leverer, og vi ønsket å prege fasadene med kvalitet og rikhet som ikke er vanlig på boligbygg, sier arkitekt Kårstein. Han legger til at det også var bevisst å velge 2 mm tykkelse. Det gjør beslagene, særlig ved utsatte hjørner, mer stabil. Fasaden vil stå fint over tid, og metallet har en planhet som varer. Sandblåst eloksert aluminium fanger lyset på en flott måte, og bidrar til å understreke bruken av metallisk materiale, sier Kårstein, som har utført prosjektet i Lillehammer i Arbeidsfellesskapet Lund og Kårstein. Holde linjene Mjøsbygg AS er hovedentreprenør, og blikkenslagerarbeidene utføres av Edvin Hansen & Sønn AS. Dette er et spesielt prosjekt. Ikke ofte vi bruker så mye 2 mm tykke plater, og vi har aldri vært bort i et prosjekt med så mye detaljering. Vi er avhengig av å produsere alle beslag på verksted, og alt må passe nøyaktig. Det er ikke lett å bøye 2 mm tykke plater, sier daglig leder Roy Johanstuen. Sønnen, Per Steffen, er bas på prosjektet. Han har med seg fem dyktige blikkenslagere til. I tillegg har to mann fra firmaet utført stålarbeider. Beslagbredder på 193 mm går igjen i 14 blikkenslageren 8-08

15 Beslagene er trukket inn under alle fremspring og balkonger. alle fasadene. Hjørnebeslag er 193 x 193 mm. Vertikale søylebeslag er 193 mm, horisontale dekkebeslag er 193 mm. Men det er ikke alltid at de betongstøpte balkongene er akkurat 193 mm tykke. Her er utfordringen å justere til slik at det ikke synes, og slik at tømrerne ikke får problemer når de skal opp med stående eller liggende panel, forteller Per Steffen. Beslagene festes uten synlige skruer. Noen steder skjules det av panelet, mens mest brukes braketter for skjult innfesting. 2 mm aluminium beveger seg mye, noe vi må ta hensyn til i alle retninger med store nok spalter. Men ikke for store, for da blir det stygt. Et av poengene med fasadene er Blikkenslagerne må være nøye med detaljene. Det ferdige resultatet syns godt. å holde alle linjene. Og når linjene stort sett er beslag, sier det seg at vi har mye å måtte forholde oss til. Men nettopp derfor er dette en spennende jobb, sier Roy og Per Steffen Johanstuen. Nedløp og renner er i fargen aluzinc fra Lindab. Før de gikk i gang med produksjonen for alvor, var de gjennom en måneds tid med prøvemontering, der arkitekten forsikret seg om at bygget vil bli like vakkert som det var på tegnebordet. OLBI.indd :16:39 blikkenslageren

16 Jens Hauge er fersk oldermann i Rogalands-lauget. Lært seg å leke Du blir ikke voksen før du har lært å leke, sier Jens Hauge, ny oldermann i Rogaland. Han mener også at vi ikke kommer langt hvis vi ikke inviterer til samarbeid med åpent sinn. Og han syns enkelte ting ved laugsvesenet kan være for konservativt til å skape nødvendig utvikling. 16 blikkenslageren 8-08

17 Av Per Olav Berg Den nye oldermannen i Rogaland liker å provosere, men ikke for provokasjonens skyld. Han mener at hvis alle tier stille, skjer det ingen utvikling. Hvis vi ikke tør bryne oss på nye ideer, kan det lett bli stillstand, gjerne stikk i strid med det vi egentlig vil. 36-åringen fra Sandnes har mer lyst til å si at han er 26 år. Jens Hauge føler seg ung i forhold til bakgrunn og yrkeserfaring. Og han har lyst til å leke. Jeg vil gjerne være mest mulig gutt og ikke bare en ansvarlig avdelingsleder. En av levereglene mine er å leke og være full av humor, men være dønn seriøs når vi kommer til fag. Mange har nok opplevd meg som useriøs fordi jeg fleiper en del, men i det faglige er jeg alltid seriøs. Vi skal kunne skrive navnet vårt på alt vi gjør. Men vi skal aldri slutte å leke. Vi er ikke voksne før vi har lært å leke, sier han. Åpne alle dører Han tok over oldermannsvervet nå i august. Da han ble spurt, minnet han seg selv på hva han tenkte da han ble bedt om å overta ansvaret for ventilasjon og blikk hos arbeidsgiveren, Teknisk Bureau. Han svarte ja den gang, fordi han liker utfordringer og tror at man kan få til ting hvis man samarbeider og bidrar for hverandre. Det samme håper han nå. For det er en ydmyk oldermann som tiltrer. Uten hjelp, vil jeg ikke lykkes. Jeg trenger støtte. Som sagt føler jeg meg ung. Mange prosesser skal drives videre, og mye nytt skal dras i gang. Alt dette gjør jeg ikke alene, da vil jeg være handlingslammet. Er vi mange sammen, og hvis folk slipper hverandre til med meningene sine, da kan vi få til mye. Jeg har kort fartstid og for lite erfaring. Men på den annen side er det ikke bare negativt å være litt uerfaren. Da stiller du med blanke ark og har ikke vett på annet enn å ha et åpent sinn i de fleste diskusjoner, sier han. Hvilke oppgaver ser du som viktige for lauget? Relasjonsbygging og medlemsverving. Det er en enorm kunnskap der ute, i bedrifter som burde vært medlem i VBL. Kompetansebygging og samarbeid er også viktig. Det er viktig å ta vare på historien vår, men det må likevel ikke forhindre oss i å bli med inn i fremtiden. Generelt er losjevesenet og lausvesenet preget av konservatisme, der noen skal holdes utenfor. Jeg er opptatt av å åpne alle de dører som kan åpnes. Jeg er for å knytte relasjoner og øke samarbeidet på tvers av bransjeforskjeller og tidligere barrierer. Vi må ikke bare være opptatt av hva vi har vært, men like mye hva vi fellesskap kan bli, sier han bestemt. Ta sjansen! I tillegg til å være leken, er en annen av levereglene til Jens å ikke være redd for å ta sjanser. Når ting er i ferd med å skjære seg i en byggeprosess, må vi ta sjansen på løsninger som kan snu det negative til noe positivt. Det betyr ikke at vi skal sjanse i blinde, men at vi skal tørre å lytte til egen erfaring og styrke, tørre å stå opp og si at «dit skal vi gå»! Konflikter skapes ofte når folk har ulike syn, ulik agenda og mål. Da skal vi tørre å spille på vår egen feilbarhet, være åpen på at vi trenger flere synspunkter for å få utvikling i tingene. Hvis man inviterer til diskusjon, men har bestemt seg for fasiten på forhånd, er man ikke alltid like lett å ha med å gjøre, mener Jens. Han liker folk som ikke legger skjul på at de ikke har greie på alt, men som gjerne vil bidra slik at helheten til slutt blir best mulig. Ferdigspikrede oppfatninger og en tro på at «slik det alltid har vært, bør det alltid være», tror han ikke gir fremskritt. Venter sitt første Jens stiller som oldermann i Rogaland som representant for bedriften Teknisk Bureau. Bedriften har ca. 250 ansatte, hovedkontor i Stavanger og avdelinger i Haugesund og Otta. Jens har vært ansatt der i tre år, de siste to som ansvarlig for den 50 mann store avdelingen for ventilasjon og blikk. Svennebrevet som blikkenslager tok han i Han har vært ansatt som verksmester og supervicer på plattform i Nordsjøen. Så var han 18 år i Simex, der han var med på å utvikle produktet Simduct; rustfrie ventilasjonsprodukter for offshore. Simex solgte produktet til Stavangerbedriften GMC, som ikke er den amerikanske bilprodusenten, men en solid aktør innen offshore ventilasjon. På hjemmefronten venter familieforøkelse på nyåret. Kona har en sønn på 16 år fra tidligere. Jeg betrakter han som min egen sønn også, men det blir noe ekstra når man blir far på ordentlig. Det blir unektelig spennende, og jeg ligger noen år etter kompisene mine, smiler Jens Hauge. Bare seks av ti fornøyd med håndverkerne Bare seks av ti som bygde eller kjøpte nytt hus i 2005 er fornøyde med håndverksarbeidet på boligen, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Langt fra godt nok, mener Forbrukerrådet. Byggeundersøkelsen viser at det er stort potensial for forbedringer i byggebransjen, både når det gjelder selve oppføringen, men også knyttet til klageoppfølgingen, sier underdirektør Roger Helde i Forbrukerrådet. Undersøkelsen fra NIBR viser også at 15 prosent rapporterer om vesentlige feil og mangler etter overtakelse, mens hele 70 prosent har oppdaget småskader og feil. På spørsmål om generell tilfredshet ved boligkjøpet, så oppgir 8 av 10 at de er fornøyde, til tross for alle feilene som oppdages. Undersøkelsen tar særlig for seg feil og mangler som beboerne oppdager ved og etter nøkkeloverlevering. For forbrukere flest er feil som oppstår på grunn av dårlig planlegging eller dårlig samkjøring mellom håndverkerne vanskelige å oppdage, med mindre kjøperen har fulgt byggeprosessen tett. Funnene i rapporten understreker behovet for kompetente forbrukere. Med så mye feil og slurv er det viktig at forbrukerne er oppmerksomme og påpasselige med å klage, sier Roger Helde. Over 60 prosent av de spurte oppgir feil og mangler i stue eller oppholdsrom, mens nær halvparten har større eller mindre feil på bad og kjøkken. Det er flest feilene er knyttet til ujevnheter og skjevheter, mens 19 prosent oppgir at det er feil med det elektriske og 16 prosent sier det er feil knyttet til fukt. Nesten alle som opplevde feil eller mangler ved boligen klaget til selger, og tre av fire fikk rettet alle, eller de fleste feilene. Samtidig viser undersøkelsen at det var stor misnøye med selgers oppfølging. At så mange er misfornøyde med klageprosessen, er et varsku til bransjen. Selger er pliktig til å følge opp klagene, og retting skal skje innen rimelig tid og uten ulempe for forbrukeren, sier Roger Helde. For å hjelpe og dyktiggjøre norske huskjøpere har Forbrukerrådet, i samarbeid med bransje og myndigheter, blant annet utarbeidet informasjon på Forbrukerportalen om alle de ulike delene av bygge- og kjøpsprosessen må igjennom når man skal kjøpe, pusse opp eller bygge bolig. blikkenslageren

18 Lærlinger til Danmark Opplæringskontoret i Rogaland tok 11 blikkenslagerlærlinger fra Stavanger og Sandnes med til VM Zinc på Jylland. I to dager fikk de inspirerende kunnskap og opplæring i ferdigheter av Erwin Nielsen. Av Per Olav Berg Stein Erik Sliper ved Opplæringskontoret for blikkenslagere var reiseleder sammen med Tor Raymond Lie. Turen gikk med båt tur retur Egersund- Hanstholm, og med Tor Raymond som sjåfør på innleid minibuss i Danmark. De 11 lærlingene er sisteårs lærlinger, som har jobbet mest med ventilasjon. Nå skulle de få prøve seg med utvendige arbeidsmetoder. Erwin Nielsen fortalte om metaller og metallenes forskjellige egenskaper. Han lærte dem å lodde og de fikk prøve seg på ulike teknikker. For de fleste var det upløyd mark å gi seg i kast med knekking og falsing, men Erwin Nielsens engasjerende og inspirerende pedagogiske egenskaper førte raskt til begeistring for utvendig arbeid. Plutselig VM Zincs Erwin Nielsen underviser lydhøre lærlinger. (Alle foto: Stein Erik Sliper) skjønte lærlingene at også utvendige oppgaver kan være spennende. Det er første gang vi arrangerte en slik tur. Det gav mersmak, og dette har vi lyst til å gjøre en gang i året fremover. Forhåpentligvis er VM Zinc klar også neste år, sier Stein Erik Sliper. Er det ikke dristig å dra på «dansketur» med en gjeng ungdommer? Vi hadde det kjekt under hele turen. Det var en sosialt hyggelig tur, og Erwin Nielsen var med ut om kvelden. Å reise på tur med åringer kan være en prøvelse. Vi gjorde våre tanker på forhånd, men med denne flotte ungdomsgjengen på tur hadde vi ikke noe å bekymre oss for, sier Stein Erik Sliper. Ivrige lærlinger i aksjon. Tor Raymond Lie viser fremgangsmåten for lærling Rene Selnes. Lærling Christina P. Lura lodder. Lærling Kjetil Tveit i gang med lodding. 18 blikkenslageren 8-08

19 Kvalitet kommer alltid først. Resten er opp til deg. En fremsynt virksomhet må hele tiden utfordre sine arbeidsprosesser og metoder for å bli enda bedre. Hos Ruukki utvikler vi kontinuerlig vårt tilbud av metallbaserte produkter, tjenester og helhetsløsninger sammen med våre kunder innen produksjon, bygg og verkstedindustrien. blikkenslageren

20 Blymysterium Hvorfor er det så mange små hull i de gamle blyplatene? Vi fant ingen god forklaring da vi fjernet tekkingen på Søndeled kirke. Kanskje finner vi svaret i «Faglig hjørne» i Blikkenslageren, sier Roy Holt i Vestfold Kobber og Blikkenslagerverksted. Av Per Olav Berg Små hull på størrelse med erter. Noen enda større. Hvorfor er de gamle blyplatene på kirketårnet i Søndeled blitt slik? Først tenkte vi hullene kom av korrosjon på grunn av underliggende spiker eller lignende. Men det var bare treverk under, ikke noe av metall. Sannsynligvis skyldes hullene urenheter i produksjonen av blyplatene i sin tid, tror Roy Holt. Men han er ikke sikker, og vil gjerne ha synspunkter, og mener bladets Faglig hjørne er et velegnet sted for slikt. Utbedret lappverk Søndeled kirke er en korskirke i stein og tre. Den eldste delen er fra 1100-tallet. På tallet ble tårnet bygget. Alle såkalte førreformatoriske bygninger, deriblant alle middelalderkirker, er automatisk fredet kulturminne. Ingen inngrep kan gjøres uten tillatelse fra Riksantikvaren. Tårnet på kirken består av bordkledning samt blytekking. Tekkingen har vært utbedret tidligere flere ganger, men var nå i så dårlig forfatning at det var nødvendig med en større utskifting. Riksantikvaren hadde nok ønsket å beholde deler av den gamle tekkingen, men en rapport fra Metallplan frarådet dette. Rapporten påpekte at blytekkingen fremsto som et lappverk, og med utstrakt bruk av fugemasse. I tillegg hadde falsene glidd fra hverandre og festemidler rustet bort. Innfestingsdetaljer, punkteringer, overganger og sammenføyninger og tretthetsbrudd i materialet medførte at tekkingen var moden for utskifting, noe også Riksantikvaren var inneforstått med. På befaring av tårnet både utvendig og innvendig fant Riksantikvaren at trebordene, som er tekkematerialet på spiret, var av slett utførelse. Utbedringene ble gjort på tallet med impregnerte eller kreosotbehandlede bord. Overliggerne var spikret bare i underliggerne, ikke i spikerslag. Bordene har derfor lett kunnet vri seg og skape store glipper, noe som har ført til råteskader. Riksantikvaren anbefalte bruk av tradisjonelle materialer, som malmet furu, ved utskifting av bord. Hvorfor er det oppstått slike hull, lurer Roy Holt. (Foto: Per Olav Berg) 20 blikkenslageren 8-08