PSYKIATRITILBUD PÅ HADELAND KOMMUNENS VURDERING AV RAPPORT FRA ØSTLANDSFORSKNING AV

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: G70 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0066/05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Angelika Westby, Tjenesteleder PSYKIATRITILBUD PÅ HADELAND KOMMUNENS VURDERING AV RAPPORT FRA ØSTLANDSFORSKNING AV UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Rapport fra Østlandsforskning av 18. april 2005 tas til etterretning Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, innarbeides i budsjettprosessen Regionrådet bør iverksette kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser. Behandling og avstemming: Rådmannen endret i møtet sin innstilling kulepunkt 2 slik: Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, vurderes innarbeidet i budsjett Repr. Åge Gjesdal fremmet følgende tilleggsforslag, nytt kulepunkt: Regionrådet bør iverksette kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser. Repr. Brita Bollum Mala fremmet følgende endring til rådmannens endrede innstilling kulepunkt 2: Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, innarbeides under budsjettprosessen. Ved alternativ avstemming over rådmannens endrede innstilling kulepunkt 2 og repr. Malas endringsforslag, ble repr. Malas forslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer, avgitt for rådmannens endrede innstilling. Repr. Gjesdals tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens endrede innstilling med vedtatt tillegg og endring ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 Rapport fra Østlandsforskning av 18. april 2005 tas til etterretning Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, vurderes innarbeidet i budsjettprosessen Side 2

3 FAKTA: I november 2003 orienterte prosjektleder Solveig Brekke Skard fra Sykehus Innlandet HF regionrådet om Omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten og framtidig modell for psykiatritilbudet på Hadeland Bakgrunnen for at hun var invitert, var debatten som oppstod som følge av omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet. I Hadelandsregionen kom dette spesielt til uttrykk gjennom diskusjonen omkring nedleggelse av døgntilbudet ved Distrikspsykiatriske senter Hadeland (DPSH). Med utgangspunkt i denne orientering besluttet regionrådet å behandle psykiatritilbudet på Hadeland som egen sak. Det ble utarbeidet mandat for et prosjekt som skulle avklare om psykiatritilbud på Hadeland er tilfredsstillende. Mandatet ble vedtatt i regionrådets møte (sak-03/04) og er presentert på side 3 5 i sluttdokumentet fra arbeidsgruppa ( se vedlegg). Det ble videre vedtatt å benytte kr ,- fra Regional partnerskapsavtale til prosjektet for å leie inn prosjektsekretær / ressursperson. Østlandsforskning v/ Lene Nyhus påtok seg oppgaven som prosjektsekretær / utredningsressurs. Prosjektet ble noe omorganisert og Astrid Bilden, Gran, overtok som prosjektleder. Regionrådet ble orientert om omorganiseringen ( sak-36/04). Den endelige organiseringen med oversikt over representanter i prosjektets arbeidsgruppe, går fram av side 2 i arbeidsgruppas sluttrapport (vedlegg). Prosjektet ble avsluttet i april med: Arbeidsgruppens sluttrapport ( se vedlegg) Rapport fra Lene Nyhus, Østlandsforskning (se vedlegg) Sluttrapporten fra arbeidsgruppa representerer en felles oppfatning av situasjonen på Hadeland. Det skal allikevel påpekes at problemstillingene som har kommet opp ikke er like i alle Hadelandskommunene. Dvs at for eksempel Gran kommune kan oppleve et problem ift. samhandling trenger nødvendigvis ikke bety at Lunner kommune opplever det samme problemet og vise versa. Vurderinger og konklusjoner som er gjengitt i rapporten fra Østlandsforskning v/ Lene Nyhus bygger på sluttrapporten fra arbeidsgruppa samt opplysninger innhentet fra andre informanter ( se side 1 i rapporten). Arbeidsgruppa hefter ikke for de vurderinger og konklusjoner som står i denne rapporten. Disse er gjort av Lene Nyhus, som innleid utredningsressurs fra Østlandsforskning. I regionrådets møte (sak-24/05) ble det fattet vedtak om å sende saken til kommunene til vurdering. Oversendelsesbrev ble utarbeidet i møte mellom ordførere, rådmann og regionkoordinator 13. mai med anmodning til kommunene om en spesiell vurdering på følgende problemstillinger i rapporten fra Østlandsforskning v/ Lene Nyhus: Problemstilling 1: Problemområder På side 3 i rapporten er det presentert flere forhold som er betegnet som problematiske og som trenger forbedring og utvikling. Disse er gruppert i Problemområder innen 1. linjetjenesten og Problemområder som berører både 1. og 2. linjetjenesten. Problemstilling 2: Tilbud til barn / unge og deres familier Det presenteres et behov for å etablere bedre strategier, strukturer og samarbeid knyttet til arbeidet med barn og unge. Det bør først gjennomføres et forprosjekt som definerer nærmere Side 3

4 fokus og avgrensninger for et slikt prosjekt. Dette bør kunne gjennomføres i regi av prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil. I tillegg til det som framkommer på side 4 i rapporten fra Østlandsforskning må forprosjektet også avklare hvem som bør delta i hovedprosjektet og hvordan dette kan finansieres. Problemstilling 3: Samhandling / samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Tiltak 2 og 3 i rapporten fra Østlandsforskning innebærer arbeid hvor både 1. og 2. linjetjenester involveres. Fokuset til begge tiltakene er i stor grad behovet for å bedre forholdene når akutte situasjoner oppstår. Hvilke behov bør prioriteres dersom en skal arbeide videre med disse tiltakene? a) Tiltak 2 Forbedre tverrfaglig og løsningsorientert kommunikasjon og samhandling? b) Tiltak 3 Samarbeid om døgnplasser / trygghetsplasser på Hadeland? Problemstilling 4: Behov, initiativ og økonomi Er det behov for videre arbeid med de problemstillinger som er presentert i rapporten fra Østlandsforskning? Hvem bør i tilfelle ta initiativ til å få dette arbeidet igangsatt? Hvordan bør et slikt arbeid finansieres? Problemstilling 5: Andre forhold Er det andre forhold i de oversendte dokumentene som kommunen ønsker å gi sin vurdering av? VURDERING/DRØFTING: Opptrappingsplanens mål om et helhetlig og integrert tjenestetilbud Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å bedre samordning og samarbeidet i det psykiske helsearbeidet: Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Planen understreker at personer med psykiske problemer må sees som hele mennesker med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Opptrappingsplanen vektlegger med dette at bredden i tjenestetilbudet til innbyggere med problemer relatert til psykisk helse må bli større enn det i mange tilfeller har vært. Behov for bolig, meningsfylt aktivitet, sosial omgang, kulturell og åndelig stimulans nevnes eksplisitt. Disse forholdene sees som vesentlig for å fremme uavhengighet, selvstendighet og mestring. Med flere tjenester involvert i det psykiske helsearbeidet øker også behovet for at de ulike tjenestene samordnes og samarbeider. Samordning må skje både mellom kommunale tjenesteenheter / tjenester og tjenester fra relevante statlige instanser. Opptrappingsplanen inneholder en klar anbefaling om at kommunene ikke skal etablere særtjenester eller særomsorg for denne gruppen av innbyggere. Men erkjenne også at i visse faser av et sykdomsforløp, kan det være behov for å gi et mer spesialisert tilbud i form av akutt-/døgnplasser eller institusjonsplasser. Derimot spesifiserer Opptrappingsplanen ikke hvordan samordning internt i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten skal skje. Opptrappingsplan har en klar intensjon om en integrert tjeneste, dvs. at kommunen ikke bør etablere egne tjenester som bare er rettet mot innbyggere med psykiske problemer. Derimot Side 4

5 bør det psykiske helsearbeidet integreres i eksisterende tjenestetilbud. Planen nevner ingenting hvordan dette skal utformes. Hvorvidt en integrert modell også innebærer et samordnet tjenestetilbud er et åpent spørsmål. NIBR-rapport 2004:12, Tilbudet til mennesker med psykiske problemer (Kommunens arbeid med integrering og koordinering) viser at bare 9% av kommunene hevder å ha psykisk helsearbeid integrert i andre tjenester. 17% har en egen enhet og 68% har en egen psykiatritjeneste innenfor en annen kommunal tjeneste for eksempel pleie og omsorg. Det vises også til, at det kan se slik ut, at de modeller som i størst grad innebærer at psykisk helsearbeid er skilt ut fra andre tjenester har etablert flest samordnende tiltak, fordi en slik særtjeneste vil ha behov for å se utover egen tjeneste for å skape helhetlige tilbud. Organisering, samarbeid og koordinering av psykisk helsearbeid i Lunner kommune Lunner kommune har etablert en egen psykiatritjeneste, med spesialisert personell som arbeider bare med psykisk helsearbeid. I tillegg legges det vekt på å styrke de etablerte tjenestenes arbeid med psykisk helse ved kompetanseutbygging blant ansatte i de ordinære tjenestene. Siden Opptrappingsplanen kom i 1999 har Lunner kommune satset på videreutdanning innen psykisk helsearbeid ift. sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleier, omsorgsarbeider, barn og ungdomsarbeidere, sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger. Integrering av psykisk helsearbeid på tjenestenivå er etablert ift. Barneverntjenesten, Helsesøstertjenesten, PPtjenesten, men også på enheter som Lunner omsorgssenter (inkl. Lunner omsorgsbolig / psyk. bolig) og Miljø / Aktivitet (tilrettelagte tjenester). Med tanke på tverrfaglig samhandling / samarbeid er Familie og Oppvekstenhet etablert. Det er igangsatt med tverrfaglige team over hele kommunen ( 4 soner) og tverrfaglighet total sett er satt på dagsorden. Vurdering av rapport fra Østlandsforskning Problemstilling 1: Problemområder En velger her å ikke tar hvert kulepunkt opp i til egen vurdering men ser alle punktene i drøftingsbiten under ett. Problemområder innen 1. linjetjenesten (kommunene): Som det går frem av ovenstående presisering under Organisering, samarbeid og koordinering av psykisk helsearbeid i Lunner kommune er det satt i gang en omfattende arbeid ift. kommunikasjonsbygging og kompetanseutvikling innad i kommunen. Men en ser også tydelig at ift. integrering av psykisk helsearbeid er noen tjenesteområder lite involvert. Det er spesielt 2 tjenesteområder (yrkesgrupper) som ikke har satset på videreutdanningsmuligheter, men som er vesentlige i helhetstenkning rundt brukerne. Den ene gruppen er skoler / barnehager og den andre gruppen er legetjenesten. Skole / Barnehager Etter Opptrappingsplanens intensjoner burde optimalt sett en god del av skolefaglig / barnehagefaglig personell ha videreutdanning i psykisk helsearbeid for å kunne utøve normaliseringspegrepet fullt ut i egen enhet. Normaliseringsbegrepet er tuftet på oppfatning av at alle personer har lik verdi og samme rettigheter. Målet er å bygge opp mest mulig normale og integrerte livsformer for innbyggere med ulike funksjonshemninger, for å hindre segregering og stigmatisering. Ved å knytte psykisk helsearbeid til enheten vil en kunne ivareta problemstillinger der de oppstår. Allikevel vil en ikke kunne sikre tilfredsstillende kommunikasjon mellom enhetene. Ulempene Side 5

6 med en slik integrert modell kan være at psykisk helsearbeid blir mindre synlig som tjenesteområdene i den kommunale kampen om ressurser, og at mennesker med psykiske lidelser kan tape når de ansatte må prioritere sin bruk av tid. En annen fare er at ansatte i det psykiske helsearbeidet ikke kommer i posisjoner hvor de får øve reell innflytelse på utviklingen av feltet, men må være avhengig av at lederne har den nødvendige faglige innsikten og vilje til å fremme det psykiske helsearbeidets interesser. Men det kan også innebære at ansatte med kompetanse i psykisk helsearbeid spres for tynt utover, slik at fagmiljøet svekkes i betydelig grad. Legetjenesten Siden privatisering av legetjenesten og innføring av fastlegeordningen er et faktum ser en tydelige tendenser til at avstanden mellom kommunale tjenester og legetjenesten øker. Psykiatri som fagemne ser ikke ut til å være ettertraktet og gir ikke status blant likesinnede. Interessen for dette fagfeltet kan betegnes som labert. Samtidig som det er et økonomisk aspekt med i bilde, når en snakker om bruk av tid til møter uten pasienter til stede. Kommunen har gode eksempler på hvor samarbeidet fungerer utmerket, når pasienten er medeier av møtevirksomhet som eksempelvis ansvarsgruppemøter osv. Det som blir fremhevet av 2 linjetjenesten er at legene er vanskelig motiverbar for å få faglig oppdatering, informasjonsformidling via fellesmøter og / eller felles rutineutvikling. For å gjøre tjenestetilbud tilfredsstillende eller god er en nødt til å satse på en forpliktende samarbeid blant alle involverte tjenestene. Dette kan innebærer at kommunen eventuell må ta virkemidler (som økonomi) i bruk for å kunne forplikte eventuelle samarbeidspartner. Fra høsten 2005 er det planlagt, med bakgrunn i en generell satsning fra Rådet for psykisk helse ( i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet) å implementere et undervisningsprogram Alle har en psykisk helse i ungdomsskolene. Oppland fylke er en av fire pilotfylker som er tatt ut til dette programmet som skal gjennomføres i perioden 2005 til 2008 og er tenkt som et kompetansehevende tiltak for lærer og elever. I forhold til kommunale dagtilbud, åpningstider og behovet for differensierte tilbud er det allerede i gang satt diskusjoner mellom kommunene pga innsikten en har kommet til at ingen kommune allene klarer å bygge opp differensierte tilbud kun for et fåtall av personer. Problemområder som berører både 1. og 2. linjetjenesten og samspillet mellom disse: Kommunehelsetjenesteloven ( 6.2) pålegger kommunene å utforme individuell plan for brukere med langvarige og sammensatte behov for tjenester. Hensikten med individuelle planer er å sikre mennesker et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har ansvaret for oppfølgingen av pasienten. Slike planer har også som mål å styrke samhandlingen mellom tjenesteytere innen eller på tvers av forvaltningsnivåene, og mellom tjenesteytere og brukeren, eventuelt også brukerens pårørende. Et viktig moment skal nevnes her som ikke kommer frem fra rapporten til Nyhus at individuell plan er et frivillig tiltak sett fra brukerens side. Ved tvangsinnleggelse skal sykehuset starte arbeidet med individuell plan. Planen kan imidlertid kasseres av pasienten i det øyeblikket vedkommende er utskrevet. Ved frivillig innleggelse skal pasienten gi sitt samtykke til et eventuell ønske om en slik plan. Den samme regelen omfattes også kommunene av. Alle skal få tilbud, men en kan velge å avslå tilbud om individuell plan. Side 6

7 Lunner kommune har individuell plan tatt i bruk som koordineringsverktøy både ift. voksne og barn / unge. Det viser seg dessverre at flertall av de dårligste brukerne avslår et slik tiltak. Som videre følge kan en se klar kommunikasjonssvikt mellom instansene fordi det ikke foreligger en Samtykkeerklæring for informasjonsflyt og dermed må den lov pålagte taushetsplikten overholdes. Som følge av individuell plan er det oppnevnt fra brukers side koordinator. Koordinators viktigste oppgave er å koordinere tiltakene, sammen med bruker - dvs. oppfølging av individuell plan. Problemstilling 2: Tilbud til barn /unge og deres familier I Lene Nyhus sin rapport blir det påpekt at det er et behov for å etablere bedre rutiner, strategier og samarbeid knyttet til arbeidet med barn og unge. I sluttrapporten til arbeidsgruppa blir det redegjort for at Hadelandsprosjektet (et interkommunalt tverrfagl. prosjekt mellom skolene, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten etter Løft metodikk) har hat positiv betydning for samarbeidet på tvers av sektorer og tjenesteområder. Og at det anbefales et nytt prosjekt. Et vesentlig punkt mellom tilbudet til voksne og barn og unge er at organiseringen av 2. linjetjenesten er forskjellig. Ift. voksne er DPS utstyrt med et ambulant team teamet server i stor grad kommunene, det er der samarbeidet skjer mest og best. BUP (Barne / ungdomspsykiatri) har ingen ambulant team, men behandlere følger med i kommunen når barnet skal tilbakeføres til kommunen / skole etter et opphold i institusjon. I utgangspunkt er det etablert faste tverrfaglige møtefora initiert av BUP med barneverntjenesten, helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, psykiatritjenesten. Disse fora er tenkt som kompetansehevende, veiledende men det gis også mulighet til å diskutere individuelle saker. En får ofte tilbakemeldinger om at det gis lite rom for å følge opp slike møter, fordi brukerne har et altfor stort hjelpebehov og tjenesteområdene er underbemannet ift til brukermengden. Per dags dato er arbeide med barn og unge et ansvar som er lagt til fagleder for psykisk helse. En tenker at ved nyrekruttering av psykiatrisk sykepleier i 2005 (etter psykiatriplanen) skal en stilling øremerkes ift. denne type arbeid. Videre har en etablert faste samarbeidsfora knyttet til arbeide rundt barn / unge ( soner), men en kan tenke at det kan være fordelaktig å invitere BUP i disse samarbeidsfora. Prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil er foreslått til å gjennomføre et forprosjekt som skal definere nærmere fokus og avgrensninger for et prosjekt som skal bidra til å forbedre og etablere bedre strategier, strukturer og samarbeid. Ut fra et forebyggings- og samordningsperspektiv kan en tenke at dette fora er egnet til å gjennomføre et slikt forprosjekt. Men en ser også at i så tilfelle en viktig aktør mangler, nemlig en representant fra BUP. Med bakgrunn i denne tenkningen må både de kommunale SLT - nettverksgruppene og prosjektgruppa utvides med en representant fra BUP. Hvor realistisk forslaget er ift. gjennomføring er et åpen spørsmål. Et annet perspektiv er at prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil skal ha en positiv vinkling ift. fritids- og aktivitetstilbud rundt barn og unge og ikke en terapeutisk vinkling som BUP representerer. Side 7

8 Problemstilling 3: Samhandling / samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Akutte situasjoner: Lunner kommune har i de senere årene opplevd flere forhold rundt akutte situasjoner: 1. Brukere av systemet som blir akutt dårlig og har behov for innleggelse 2. Brukere som ikke har vært i systemet tidligere og har et akutt behov for innleggelse, men nekter behandling 3. Brukere som har en truende og event. kriminell bakgrunn som har akutt behov for behandling, men nekter det I forhold til punkt 1 har det tidligere vært brukt døgnplasser på DPS. I forhold til denne gruppen er det absolutt et behov for å lage nye døgnplasser. Her handler det om en brukergruppe som kommunen er i stand til å i vareta sett ut fra kompetansen som finnes i kommunen. I forhold til de to andre ovennevnte punktene er det absolutt påkrevd at DPS og sykehusene tar ansvar for disse brukergruppene. Ansvaret ligger først å fremst ift. utredning, event. medisinering og videre oppfølging( f. eks. langtidsopphold på lukket avdeling). Det skal presiseres her at kommunen ikke har adgang til å utøve tvang overfor sine brukere. Alle tiltak som legger til rette er basert på frivillighet fra brukerens side og kommunen legge ned masse arbeid ift. motivasjon av brukere for å ta i mot et eventuelt tilbud. Rundt brukere som er dømt til psykiatrisk behandling og skal tilbakeføres til kommunen skal kriminalomsorg i frihet være en aktiv samarbeidspartner med kommunen, sammen med politiet og terapeuten. Lunner kommune har lite erfaring ift. slik samarbeid, fordi det er svært få av disse tilfeller som blir dømt til behandling. Erfaringen viser at hvis legene hevder at pasienten er for syk til en framstilling for retten, forhindres det dermed at sakene kommer opp i domstolene. Døgnplasser / trygghetsplasser generell boligsituasjon Lunner kommune har per dags dato 6 omsorgsboliger med døgnbemanning og i følge boligplanen er det planlagt å utvide tilbudet med ytterlige 5 boliger innen opptrappingsperioden. Det foreligger 4 søknader om omsorgsbolig. Alle søkerne har diagnosen schizofreni og er ikke i stand til å ta være på sin egen livssituasjon. I boligplanen ligger det nedfelt ideen om en krisebolig som er tenkt å kunne brukes av a) forskjellige aktører ( tjenester), b) som trygghetsplass ved akutt behov. Som en ser er det behov for å rette fokus på både Tiltak 2 - Forbedre tverrfaglig og løsningsorientert kommunikasjon og samhandling og Tiltak 3 Samarbeid om døgnplasser / trygghetsplasser på Hadeland. Begge tiltakene er viktig for å gi et bedre og helhetlig tilbud til en vanskelig brukergruppe. Siden det vil være snakk om et mindre antall brukere i hver kommune, vil en kunne vurdere et tilbud på tvers av kommunegrenser som hensiktsmessig. (Jfr. problemstilling 4) Problemstilling 4: Behov, initiativ og økonomi Lunner kommune mener bestemt at det foreligge behov for å arbeide videre med de problemstillingene som er presentert i rapporten fra Østlandsforskningen. Lunner kommune er godt på vei med integreringsarbeidet av mennesker med psykiske lidelser, intern i kommunen, men en ser også at det fremdeles er et stykke vei å gå for å oppnå Side 8

9 Opptrappingsplanens intensjoner i henhold til samhandling i mot 2. og 3. linjetjenesten. I sluttdokumentet til arbeidsgruppa og i rapporten til Lene Nyhus påpekes nettopp svakheter rundt samhandling / samarbeid og manglende rutiner mellom forvaltningsnivåene. Med bakgrunn i foreliggende dokument foreslås det at det startes et nytt prosjekt, initiert av regionråd får å lage: a) skriftlige samarbeidsrutiner og samarbeidsavtaler ift. DPS, BUP og sykehus b) kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser Anbefalingen vil derfor bli at regionrådet, ved hjelp av partnerskapsmidler finansierer en ny ekstern prosjektleder som sammen med en nedsatt arbeidsgruppe (f. eksempel sammensatt av politiet, lege, DPS og / eller Sykehus Innlandet og 1 representant fra Familie og Oppvekst) kan få satt i gang og gjennomført et slik omfattende arbeid. Som beskrevet i sluttdokument fra arbeidsgruppa, finnes det faste møtearenaer med DPS. Disse kan over kortere periode omdefineres å brukes effektiv for å lage hensiktsmessige rutiner og igangsette arbeidet rundt samarbeidsavtalen. Samme prosessen burde også gjennomføres ift. BUP. Lunner kommune har diskutert ved flere anledningen oppnevnelse av en kommunal koordinator for funksjonshemmede barn / unge og voksne med sammensatte behov. Kravene om personer som har koordineringsansvar ift. funksjonshemmede brukere med sammensatte behov blir mer og mer påkrevd av både departementet og 2. og 3. linjetjenesten. Erfaringer fra andre kommuner viser at en slik overordnet koordinator innehar den totale ressursmessige oversikten til disse brukere i et livsløpsperspektiv. Dvs. at koordinator bidra til helhetlig planlegging i kommunen ift. ressursbehov i barnehager, skoler og senere bolig og gjør at kommunen bedre kan innarbeide det økonomiske aspektet rundt brukernes behov i budsjettprosesser. Per dags dato ser en ingen annen løsning en å tilsette 1-2 personer som har dette som sine konkrete arbeidsoppgave. Slike koordinatorer kan videreføre / videreutvikle en eventuell startet arbeid via prosjektleder. Problemstilling 5: Andre forhold På side 8 i sluttrapporten til arbeidsgruppa står det under kapittel Historie om døgnplassene på Hadeland at behovet for et gjennomsnitt døgnbehandlingsplasser ligger på 9 pr innbyggere. Videre står det at på bakgrunn av befolkningsgrunnlaget på Hadeland på innbyggere skulle behovet være 20 døgnplasser. En stiller seg undrende til om riktigheten av befolkningsgrunnlaget, selv om tallene referes tilbake til Befolkningsgrunnlaget kan umulig være beregnet ut fra 3 kommuner. Dermed vil totalbehovet for døgnplasser være med 10 plasser større en beregnet dvs. total 30 plasser. Det vil å så tilfelle forklare hvorfor kapasitet er sprengt. 1. Forankring i aktuelt planverk St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet St.prp.nr. 63 ( ) - Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse ( utvidet i 2003) 2. Økonomisk vurdering Side 9

10 Kommunens økonomi forutsetter at tiltakene som er beskrevet hovedsakelig dekkes av rammene som er avsatt til tjenesteområdene. Dette vil innebære en delvis omprioritering ift. arbeidsoppgaver innenfor Kontor for psykisk helse, som kan ha negativ innvirkning ift. kvalitet overfor oppfølging av brukere. Kompetansehevende tiltak i form av videreutdanning i psykisk helsearbeid dekkes / gis kompensasjon for via Opptrappingsplan. En økonomisk kompensasjon til legene, må eventuell finansieres via psykiatrimidler. Det gjøres oppmerksom på at dette tiltaket ikke er innarbeidet i psykiatriplan. I henhold til omsorgsbolig / trygghetsbolig er det utredet i forbindelse med boligplanen et kostnadsoverslag. Dette er ikke oppjustert etter dagens prisnivå. Ved igangsetting av nytt prosjekt med innleid prosjektleder brukes partnerskapsmidler til dette formål Lunner kommune bør opprette 1-2 nye stillinger som kommunale koordinatorer for funksjonshemmede. KONKLUSJON: Sammenfattende kan en si at Lunner kommune har etablert en vel fungerende psykiatritjeneste iht. mennesker med psykiske lidelser. Aktivitetstilbud er av en varierende art og åpen for alle brukergruppene. Det er etablert samarbeidsfora mellom kommunene og 2. og 3. linjetjenesten. Det satses på kompetanseheving innen helse- og sosialfagene for å få psykisk helsearbeid integrert i tjenesteområdene. Allikevel ser en at målene og intensjonen til Opptrappingsplan ikke er nådd. I samfunnet ligger det en klar tendens til at psykiske problemer er økende, både ift. voksne og barn / unge. For å takle utviklingen i befolkningen, men også dagens svakheter i systemet er det påkrevet å fortsette arbeidet med de problemstillingene som er presentert i rapporten fra Østlandsforskning. Lunner kommune har vurdert følgende forslag av tiltak: Prosjektet Alle har en psykisk helse innføres i ungdomsskolene som et pilotstudium Ansatte i skolene / barnehagene tilbys videreutdanning i psykisk helsearbeid En bør vurderes et prosjekt i gang satt av regionrådet som fokuserer på utarbeidelse av samarbeidsrutiner, strategi og struktur (samarbeidsavtaler) ift. alle forvaltningsorganer i henhold til barn / unge og voksne. Prosjektet finansieres av partnerskapsmidler Det tilsettes kommunal koordinator for funksjonshemmede barn / unge og voksne med sammensatte behov (1 2 stillinger) Det utredes interkommunale aktivitetstilbud til brukere med psykiske lidelser Ny stilling i henhold til opptrappingsplan prioriteres til arbeid med barn og unge på Kontor for psykisk helse DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Psykiatritilbud på Hadeland er det tilfredsstillende? Sluttrapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland Psykiatritilbud på Hadeland er det tilfredsstillende? Rapport fra Lene Nyhus, Østlandsforskning 18. april 2005 Side 10

11 Øvrige dokument: Psykiatritilbud på Hadeland - Kommunenes vurdering av rapport fra Østlandsforskning Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Regionrådet Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 11