MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget Lunner rådhus, formannskapssal

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget Lunner rådhus, formannskapssal Når utvalget behandler saker etter Plan- og bygningsloven, opptrer det som fast utvalg for plansaker. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0065/05 Sak 0066/05 Sak 0067/05 Sak 0068/05 Sak 0069/05 Sak 0070/05 Referater utviklingsutvalg Psykiatritilbud på Hadeland Kommunens vurdering av rapport fra Østlandsforskning av Rutetilbudet på Gjøvikbanen - Furumo holdeplass mv Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Gruaenga - Plan /40 Klage på delegert vedtak. Oppføring av terasse Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0065/05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Randi Kvamme, Utvalgssekretær REFERATER UTVIKLINGSUTVALG UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 Ref.nr.: 29/05 Oversikt over delegerte vedtak utviklingsutvalg Vedlagt. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3

4 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: G70 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0066/05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Angelika Westby, Tjenesteleder PSYKIATRITILBUD PÅ HADELAND KOMMUNENS VURDERING AV RAPPORT FRA ØSTLANDSFORSKNING AV UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Rapport fra Østlandsforskning av 18. april 2005 tas til etterretning Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, innarbeides i budsjettprosessen Regionrådet bør iverksette kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser. Behandling og avstemming: Rådmannen endret i møtet sin innstilling kulepunkt 2 slik: Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, vurderes innarbeidet i budsjett Repr. Åge Gjesdal fremmet følgende tilleggsforslag, nytt kulepunkt: Regionrådet bør iverksette kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser. Repr. Brita Bollum Mala fremmet følgende endring til rådmannens endrede innstilling kulepunkt 2: Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, innarbeides under budsjettprosessen. Ved alternativ avstemming over rådmannens endrede innstilling kulepunkt 2 og repr. Malas endringsforslag, ble repr. Malas forslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer, avgitt for rådmannens endrede innstilling. Repr. Gjesdals tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens endrede innstilling med vedtatt tillegg og endring ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Rapport fra Østlandsforskning av 18. april 2005 tas til etterretning Forslag til tiltak, oppført under konklusjon, vurderes innarbeidet i budsjettprosessen Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 Side 5

6 FAKTA: I november 2003 orienterte prosjektleder Solveig Brekke Skard fra Sykehus Innlandet HF regionrådet om Omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten og framtidig modell for psykiatritilbudet på Hadeland Bakgrunnen for at hun var invitert, var debatten som oppstod som følge av omorganiseringen innen spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet. I Hadelandsregionen kom dette spesielt til uttrykk gjennom diskusjonen omkring nedleggelse av døgntilbudet ved Distrikspsykiatriske senter Hadeland (DPSH). Med utgangspunkt i denne orientering besluttet regionrådet å behandle psykiatritilbudet på Hadeland som egen sak. Det ble utarbeidet mandat for et prosjekt som skulle avklare om psykiatritilbud på Hadeland er tilfredsstillende. Mandatet ble vedtatt i regionrådets møte (sak-03/04) og er presentert på side 3 5 i sluttdokumentet fra arbeidsgruppa ( se vedlegg). Det ble videre vedtatt å benytte kr ,- fra Regional partnerskapsavtale til prosjektet for å leie inn prosjektsekretær / ressursperson. Østlandsforskning v/ Lene Nyhus påtok seg oppgaven som prosjektsekretær / utredningsressurs. Prosjektet ble noe omorganisert og Astrid Bilden, Gran, overtok som prosjektleder. Regionrådet ble orientert om omorganiseringen ( sak-36/04). Den endelige organiseringen med oversikt over representanter i prosjektets arbeidsgruppe, går fram av side 2 i arbeidsgruppas sluttrapport (vedlegg). Prosjektet ble avsluttet i april med: Arbeidsgruppens sluttrapport ( se vedlegg) Rapport fra Lene Nyhus, Østlandsforskning (se vedlegg) Sluttrapporten fra arbeidsgruppa representerer en felles oppfatning av situasjonen på Hadeland. Det skal allikevel påpekes at problemstillingene som har kommet opp ikke er like i alle Hadelandskommunene. Dvs at for eksempel Gran kommune kan oppleve et problem ift. samhandling trenger nødvendigvis ikke bety at Lunner kommune opplever det samme problemet og vise versa. Vurderinger og konklusjoner som er gjengitt i rapporten fra Østlandsforskning v/ Lene Nyhus bygger på sluttrapporten fra arbeidsgruppa samt opplysninger innhentet fra andre informanter ( se side 1 i rapporten). Arbeidsgruppa hefter ikke for de vurderinger og konklusjoner som står i denne rapporten. Disse er gjort av Lene Nyhus, som innleid utredningsressurs fra Østlandsforskning. I regionrådets møte (sak-24/05) ble det fattet vedtak om å sende saken til kommunene til vurdering. Oversendelsesbrev ble utarbeidet i møte mellom ordførere, rådmann og regionkoordinator 13. mai med anmodning til kommunene om en spesiell vurdering på følgende problemstillinger i rapporten fra Østlandsforskning v/ Lene Nyhus: Problemstilling 1: Problemområder På side 3 i rapporten er det presentert flere forhold som er betegnet som problematiske og som trenger forbedring og utvikling. Disse er gruppert i Problemområder innen 1. linjetjenesten og Problemområder som berører både 1. og 2. linjetjenesten. Problemstilling 2: Tilbud til barn / unge og deres familier Det presenteres et behov for å etablere bedre strategier, strukturer og samarbeid knyttet til arbeidet med barn og unge. Det bør først gjennomføres et forprosjekt som definerer nærmere Side 6

7 fokus og avgrensninger for et slikt prosjekt. Dette bør kunne gjennomføres i regi av prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil. I tillegg til det som framkommer på side 4 i rapporten fra Østlandsforskning må forprosjektet også avklare hvem som bør delta i hovedprosjektet og hvordan dette kan finansieres. Problemstilling 3: Samhandling / samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Tiltak 2 og 3 i rapporten fra Østlandsforskning innebærer arbeid hvor både 1. og 2. linjetjenester involveres. Fokuset til begge tiltakene er i stor grad behovet for å bedre forholdene når akutte situasjoner oppstår. Hvilke behov bør prioriteres dersom en skal arbeide videre med disse tiltakene? a) Tiltak 2 Forbedre tverrfaglig og løsningsorientert kommunikasjon og samhandling? b) Tiltak 3 Samarbeid om døgnplasser / trygghetsplasser på Hadeland? Problemstilling 4: Behov, initiativ og økonomi Er det behov for videre arbeid med de problemstillinger som er presentert i rapporten fra Østlandsforskning? Hvem bør i tilfelle ta initiativ til å få dette arbeidet igangsatt? Hvordan bør et slikt arbeid finansieres? Problemstilling 5: Andre forhold Er det andre forhold i de oversendte dokumentene som kommunen ønsker å gi sin vurdering av? VURDERING/DRØFTING: Opptrappingsplanens mål om et helhetlig og integrert tjenestetilbud Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å bedre samordning og samarbeidet i det psykiske helsearbeidet: Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Planen understreker at personer med psykiske problemer må sees som hele mennesker med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Opptrappingsplanen vektlegger med dette at bredden i tjenestetilbudet til innbyggere med problemer relatert til psykisk helse må bli større enn det i mange tilfeller har vært. Behov for bolig, meningsfylt aktivitet, sosial omgang, kulturell og åndelig stimulans nevnes eksplisitt. Disse forholdene sees som vesentlig for å fremme uavhengighet, selvstendighet og mestring. Med flere tjenester involvert i det psykiske helsearbeidet øker også behovet for at de ulike tjenestene samordnes og samarbeider. Samordning må skje både mellom kommunale tjenesteenheter / tjenester og tjenester fra relevante statlige instanser. Opptrappingsplanen inneholder en klar anbefaling om at kommunene ikke skal etablere særtjenester eller særomsorg for denne gruppen av innbyggere. Men erkjenne også at i visse faser av et sykdomsforløp, kan det være behov for å gi et mer spesialisert tilbud i form av akutt-/døgnplasser eller institusjonsplasser. Derimot spesifiserer Opptrappingsplanen ikke hvordan samordning internt i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten skal skje. Opptrappingsplan har en klar intensjon om en integrert tjeneste, dvs. at kommunen ikke bør etablere egne tjenester som bare er rettet mot innbyggere med psykiske problemer. Derimot Side 7

8 bør det psykiske helsearbeidet integreres i eksisterende tjenestetilbud. Planen nevner ingenting hvordan dette skal utformes. Hvorvidt en integrert modell også innebærer et samordnet tjenestetilbud er et åpent spørsmål. NIBR-rapport 2004:12, Tilbudet til mennesker med psykiske problemer (Kommunens arbeid med integrering og koordinering) viser at bare 9% av kommunene hevder å ha psykisk helsearbeid integrert i andre tjenester. 17% har en egen enhet og 68% har en egen psykiatritjeneste innenfor en annen kommunal tjeneste for eksempel pleie og omsorg. Det vises også til, at det kan se slik ut, at de modeller som i størst grad innebærer at psykisk helsearbeid er skilt ut fra andre tjenester har etablert flest samordnende tiltak, fordi en slik særtjeneste vil ha behov for å se utover egen tjeneste for å skape helhetlige tilbud. Organisering, samarbeid og koordinering av psykisk helsearbeid i Lunner kommune Lunner kommune har etablert en egen psykiatritjeneste, med spesialisert personell som arbeider bare med psykisk helsearbeid. I tillegg legges det vekt på å styrke de etablerte tjenestenes arbeid med psykisk helse ved kompetanseutbygging blant ansatte i de ordinære tjenestene. Siden Opptrappingsplanen kom i 1999 har Lunner kommune satset på videreutdanning innen psykisk helsearbeid ift. sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleier, omsorgsarbeider, barn og ungdomsarbeidere, sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger. Integrering av psykisk helsearbeid på tjenestenivå er etablert ift. Barneverntjenesten, Helsesøstertjenesten, PPtjenesten, men også på enheter som Lunner omsorgssenter (inkl. Lunner omsorgsbolig / psyk. bolig) og Miljø / Aktivitet (tilrettelagte tjenester). Med tanke på tverrfaglig samhandling / samarbeid er Familie og Oppvekstenhet etablert. Det er igangsatt med tverrfaglige team over hele kommunen ( 4 soner) og tverrfaglighet total sett er satt på dagsorden. Vurdering av rapport fra Østlandsforskning Problemstilling 1: Problemområder En velger her å ikke tar hvert kulepunkt opp i til egen vurdering men ser alle punktene i drøftingsbiten under ett. Problemområder innen 1. linjetjenesten (kommunene): Som det går frem av ovenstående presisering under Organisering, samarbeid og koordinering av psykisk helsearbeid i Lunner kommune er det satt i gang en omfattende arbeid ift. kommunikasjonsbygging og kompetanseutvikling innad i kommunen. Men en ser også tydelig at ift. integrering av psykisk helsearbeid er noen tjenesteområder lite involvert. Det er spesielt 2 tjenesteområder (yrkesgrupper) som ikke har satset på videreutdanningsmuligheter, men som er vesentlige i helhetstenkning rundt brukerne. Den ene gruppen er skoler / barnehager og den andre gruppen er legetjenesten. Skole / Barnehager Etter Opptrappingsplanens intensjoner burde optimalt sett en god del av skolefaglig / barnehagefaglig personell ha videreutdanning i psykisk helsearbeid for å kunne utøve normaliseringspegrepet fullt ut i egen enhet. Normaliseringsbegrepet er tuftet på oppfatning av at alle personer har lik verdi og samme rettigheter. Målet er å bygge opp mest mulig normale og integrerte livsformer for innbyggere med ulike funksjonshemninger, for å hindre segregering og stigmatisering. Ved å knytte psykisk helsearbeid til enheten vil en kunne ivareta problemstillinger der de oppstår. Allikevel vil en ikke kunne sikre tilfredsstillende kommunikasjon mellom enhetene. Ulempene Side 8

9 med en slik integrert modell kan være at psykisk helsearbeid blir mindre synlig som tjenesteområdene i den kommunale kampen om ressurser, og at mennesker med psykiske lidelser kan tape når de ansatte må prioritere sin bruk av tid. En annen fare er at ansatte i det psykiske helsearbeidet ikke kommer i posisjoner hvor de får øve reell innflytelse på utviklingen av feltet, men må være avhengig av at lederne har den nødvendige faglige innsikten og vilje til å fremme det psykiske helsearbeidets interesser. Men det kan også innebære at ansatte med kompetanse i psykisk helsearbeid spres for tynt utover, slik at fagmiljøet svekkes i betydelig grad. Legetjenesten Siden privatisering av legetjenesten og innføring av fastlegeordningen er et faktum ser en tydelige tendenser til at avstanden mellom kommunale tjenester og legetjenesten øker. Psykiatri som fagemne ser ikke ut til å være ettertraktet og gir ikke status blant likesinnede. Interessen for dette fagfeltet kan betegnes som labert. Samtidig som det er et økonomisk aspekt med i bilde, når en snakker om bruk av tid til møter uten pasienter til stede. Kommunen har gode eksempler på hvor samarbeidet fungerer utmerket, når pasienten er medeier av møtevirksomhet som eksempelvis ansvarsgruppemøter osv. Det som blir fremhevet av 2 linjetjenesten er at legene er vanskelig motiverbar for å få faglig oppdatering, informasjonsformidling via fellesmøter og / eller felles rutineutvikling. For å gjøre tjenestetilbud tilfredsstillende eller god er en nødt til å satse på en forpliktende samarbeid blant alle involverte tjenestene. Dette kan innebærer at kommunen eventuell må ta virkemidler (som økonomi) i bruk for å kunne forplikte eventuelle samarbeidspartner. Fra høsten 2005 er det planlagt, med bakgrunn i en generell satsning fra Rådet for psykisk helse ( i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet) å implementere et undervisningsprogram Alle har en psykisk helse i ungdomsskolene. Oppland fylke er en av fire pilotfylker som er tatt ut til dette programmet som skal gjennomføres i perioden 2005 til 2008 og er tenkt som et kompetansehevende tiltak for lærer og elever. I forhold til kommunale dagtilbud, åpningstider og behovet for differensierte tilbud er det allerede i gang satt diskusjoner mellom kommunene pga innsikten en har kommet til at ingen kommune allene klarer å bygge opp differensierte tilbud kun for et fåtall av personer. Problemområder som berører både 1. og 2. linjetjenesten og samspillet mellom disse: Kommunehelsetjenesteloven ( 6.2) pålegger kommunene å utforme individuell plan for brukere med langvarige og sammensatte behov for tjenester. Hensikten med individuelle planer er å sikre mennesker et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har ansvaret for oppfølgingen av pasienten. Slike planer har også som mål å styrke samhandlingen mellom tjenesteytere innen eller på tvers av forvaltningsnivåene, og mellom tjenesteytere og brukeren, eventuelt også brukerens pårørende. Et viktig moment skal nevnes her som ikke kommer frem fra rapporten til Nyhus at individuell plan er et frivillig tiltak sett fra brukerens side. Ved tvangsinnleggelse skal sykehuset starte arbeidet med individuell plan. Planen kan imidlertid kasseres av pasienten i det øyeblikket vedkommende er utskrevet. Ved frivillig innleggelse skal pasienten gi sitt samtykke til et eventuell ønske om en slik plan. Den samme regelen omfattes også kommunene av. Alle skal få tilbud, men en kan velge å avslå tilbud om individuell plan. Side 9

10 Lunner kommune har individuell plan tatt i bruk som koordineringsverktøy både ift. voksne og barn / unge. Det viser seg dessverre at flertall av de dårligste brukerne avslår et slik tiltak. Som videre følge kan en se klar kommunikasjonssvikt mellom instansene fordi det ikke foreligger en Samtykkeerklæring for informasjonsflyt og dermed må den lov pålagte taushetsplikten overholdes. Som følge av individuell plan er det oppnevnt fra brukers side koordinator. Koordinators viktigste oppgave er å koordinere tiltakene, sammen med bruker - dvs. oppfølging av individuell plan. Problemstilling 2: Tilbud til barn /unge og deres familier I Lene Nyhus sin rapport blir det påpekt at det er et behov for å etablere bedre rutiner, strategier og samarbeid knyttet til arbeidet med barn og unge. I sluttrapporten til arbeidsgruppa blir det redegjort for at Hadelandsprosjektet (et interkommunalt tverrfagl. prosjekt mellom skolene, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten etter Løft metodikk) har hat positiv betydning for samarbeidet på tvers av sektorer og tjenesteområder. Og at det anbefales et nytt prosjekt. Et vesentlig punkt mellom tilbudet til voksne og barn og unge er at organiseringen av 2. linjetjenesten er forskjellig. Ift. voksne er DPS utstyrt med et ambulant team teamet server i stor grad kommunene, det er der samarbeidet skjer mest og best. BUP (Barne / ungdomspsykiatri) har ingen ambulant team, men behandlere følger med i kommunen når barnet skal tilbakeføres til kommunen / skole etter et opphold i institusjon. I utgangspunkt er det etablert faste tverrfaglige møtefora initiert av BUP med barneverntjenesten, helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, psykiatritjenesten. Disse fora er tenkt som kompetansehevende, veiledende men det gis også mulighet til å diskutere individuelle saker. En får ofte tilbakemeldinger om at det gis lite rom for å følge opp slike møter, fordi brukerne har et altfor stort hjelpebehov og tjenesteområdene er underbemannet ift til brukermengden. Per dags dato er arbeide med barn og unge et ansvar som er lagt til fagleder for psykisk helse. En tenker at ved nyrekruttering av psykiatrisk sykepleier i 2005 (etter psykiatriplanen) skal en stilling øremerkes ift. denne type arbeid. Videre har en etablert faste samarbeidsfora knyttet til arbeide rundt barn / unge ( soner), men en kan tenke at det kan være fordelaktig å invitere BUP i disse samarbeidsfora. Prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil er foreslått til å gjennomføre et forprosjekt som skal definere nærmere fokus og avgrensninger for et prosjekt som skal bidra til å forbedre og etablere bedre strategier, strukturer og samarbeid. Ut fra et forebyggings- og samordningsperspektiv kan en tenke at dette fora er egnet til å gjennomføre et slikt forprosjekt. Men en ser også at i så tilfelle en viktig aktør mangler, nemlig en representant fra BUP. Med bakgrunn i denne tenkningen må både de kommunale SLT - nettverksgruppene og prosjektgruppa utvides med en representant fra BUP. Hvor realistisk forslaget er ift. gjennomføring er et åpen spørsmål. Et annet perspektiv er at prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil skal ha en positiv vinkling ift. fritids- og aktivitetstilbud rundt barn og unge og ikke en terapeutisk vinkling som BUP representerer. Side 10

11 Problemstilling 3: Samhandling / samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Akutte situasjoner: Lunner kommune har i de senere årene opplevd flere forhold rundt akutte situasjoner: 1. Brukere av systemet som blir akutt dårlig og har behov for innleggelse 2. Brukere som ikke har vært i systemet tidligere og har et akutt behov for innleggelse, men nekter behandling 3. Brukere som har en truende og event. kriminell bakgrunn som har akutt behov for behandling, men nekter det I forhold til punkt 1 har det tidligere vært brukt døgnplasser på DPS. I forhold til denne gruppen er det absolutt et behov for å lage nye døgnplasser. Her handler det om en brukergruppe som kommunen er i stand til å i vareta sett ut fra kompetansen som finnes i kommunen. I forhold til de to andre ovennevnte punktene er det absolutt påkrevd at DPS og sykehusene tar ansvar for disse brukergruppene. Ansvaret ligger først å fremst ift. utredning, event. medisinering og videre oppfølging( f. eks. langtidsopphold på lukket avdeling). Det skal presiseres her at kommunen ikke har adgang til å utøve tvang overfor sine brukere. Alle tiltak som legger til rette er basert på frivillighet fra brukerens side og kommunen legge ned masse arbeid ift. motivasjon av brukere for å ta i mot et eventuelt tilbud. Rundt brukere som er dømt til psykiatrisk behandling og skal tilbakeføres til kommunen skal kriminalomsorg i frihet være en aktiv samarbeidspartner med kommunen, sammen med politiet og terapeuten. Lunner kommune har lite erfaring ift. slik samarbeid, fordi det er svært få av disse tilfeller som blir dømt til behandling. Erfaringen viser at hvis legene hevder at pasienten er for syk til en framstilling for retten, forhindres det dermed at sakene kommer opp i domstolene. Døgnplasser / trygghetsplasser generell boligsituasjon Lunner kommune har per dags dato 6 omsorgsboliger med døgnbemanning og i følge boligplanen er det planlagt å utvide tilbudet med ytterlige 5 boliger innen opptrappingsperioden. Det foreligger 4 søknader om omsorgsbolig. Alle søkerne har diagnosen schizofreni og er ikke i stand til å ta være på sin egen livssituasjon. I boligplanen ligger det nedfelt ideen om en krisebolig som er tenkt å kunne brukes av a) forskjellige aktører ( tjenester), b) som trygghetsplass ved akutt behov. Som en ser er det behov for å rette fokus på både Tiltak 2 - Forbedre tverrfaglig og løsningsorientert kommunikasjon og samhandling og Tiltak 3 Samarbeid om døgnplasser / trygghetsplasser på Hadeland. Begge tiltakene er viktig for å gi et bedre og helhetlig tilbud til en vanskelig brukergruppe. Siden det vil være snakk om et mindre antall brukere i hver kommune, vil en kunne vurdere et tilbud på tvers av kommunegrenser som hensiktsmessig. (Jfr. problemstilling 4) Problemstilling 4: Behov, initiativ og økonomi Lunner kommune mener bestemt at det foreligge behov for å arbeide videre med de problemstillingene som er presentert i rapporten fra Østlandsforskningen. Lunner kommune er godt på vei med integreringsarbeidet av mennesker med psykiske lidelser, intern i kommunen, men en ser også at det fremdeles er et stykke vei å gå for å oppnå Side 11

12 Opptrappingsplanens intensjoner i henhold til samhandling i mot 2. og 3. linjetjenesten. I sluttdokumentet til arbeidsgruppa og i rapporten til Lene Nyhus påpekes nettopp svakheter rundt samhandling / samarbeid og manglende rutiner mellom forvaltningsnivåene. Med bakgrunn i foreliggende dokument foreslås det at det startes et nytt prosjekt, initiert av regionråd får å lage: a) skriftlige samarbeidsrutiner og samarbeidsavtaler ift. DPS, BUP og sykehus b) kartlegging av behov, lokalisering og finansiering av interkommunale døgnplasser Anbefalingen vil derfor bli at regionrådet, ved hjelp av partnerskapsmidler finansierer en ny ekstern prosjektleder som sammen med en nedsatt arbeidsgruppe (f. eksempel sammensatt av politiet, lege, DPS og / eller Sykehus Innlandet og 1 representant fra Familie og Oppvekst) kan få satt i gang og gjennomført et slik omfattende arbeid. Som beskrevet i sluttdokument fra arbeidsgruppa, finnes det faste møtearenaer med DPS. Disse kan over kortere periode omdefineres å brukes effektiv for å lage hensiktsmessige rutiner og igangsette arbeidet rundt samarbeidsavtalen. Samme prosessen burde også gjennomføres ift. BUP. Lunner kommune har diskutert ved flere anledningen oppnevnelse av en kommunal koordinator for funksjonshemmede barn / unge og voksne med sammensatte behov. Kravene om personer som har koordineringsansvar ift. funksjonshemmede brukere med sammensatte behov blir mer og mer påkrevd av både departementet og 2. og 3. linjetjenesten. Erfaringer fra andre kommuner viser at en slik overordnet koordinator innehar den totale ressursmessige oversikten til disse brukere i et livsløpsperspektiv. Dvs. at koordinator bidra til helhetlig planlegging i kommunen ift. ressursbehov i barnehager, skoler og senere bolig og gjør at kommunen bedre kan innarbeide det økonomiske aspektet rundt brukernes behov i budsjettprosesser. Per dags dato ser en ingen annen løsning en å tilsette 1-2 personer som har dette som sine konkrete arbeidsoppgave. Slike koordinatorer kan videreføre / videreutvikle en eventuell startet arbeid via prosjektleder. Problemstilling 5: Andre forhold På side 8 i sluttrapporten til arbeidsgruppa står det under kapittel Historie om døgnplassene på Hadeland at behovet for et gjennomsnitt døgnbehandlingsplasser ligger på 9 pr innbyggere. Videre står det at på bakgrunn av befolkningsgrunnlaget på Hadeland på innbyggere skulle behovet være 20 døgnplasser. En stiller seg undrende til om riktigheten av befolkningsgrunnlaget, selv om tallene referes tilbake til Befolkningsgrunnlaget kan umulig være beregnet ut fra 3 kommuner. Dermed vil totalbehovet for døgnplasser være med 10 plasser større en beregnet dvs. total 30 plasser. Det vil å så tilfelle forklare hvorfor kapasitet er sprengt. 1. Forankring i aktuelt planverk St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet St.prp.nr. 63 ( ) - Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse ( utvidet i 2003) 2. Økonomisk vurdering Side 12

13 Kommunens økonomi forutsetter at tiltakene som er beskrevet hovedsakelig dekkes av rammene som er avsatt til tjenesteområdene. Dette vil innebære en delvis omprioritering ift. arbeidsoppgaver innenfor Kontor for psykisk helse, som kan ha negativ innvirkning ift. kvalitet overfor oppfølging av brukere. Kompetansehevende tiltak i form av videreutdanning i psykisk helsearbeid dekkes / gis kompensasjon for via Opptrappingsplan. En økonomisk kompensasjon til legene, må eventuell finansieres via psykiatrimidler. Det gjøres oppmerksom på at dette tiltaket ikke er innarbeidet i psykiatriplan. I henhold til omsorgsbolig / trygghetsbolig er det utredet i forbindelse med boligplanen et kostnadsoverslag. Dette er ikke oppjustert etter dagens prisnivå. Ved igangsetting av nytt prosjekt med innleid prosjektleder brukes partnerskapsmidler til dette formål Lunner kommune bør opprette 1-2 nye stillinger som kommunale koordinatorer for funksjonshemmede. KONKLUSJON: Sammenfattende kan en si at Lunner kommune har etablert en vel fungerende psykiatritjeneste iht. mennesker med psykiske lidelser. Aktivitetstilbud er av en varierende art og åpen for alle brukergruppene. Det er etablert samarbeidsfora mellom kommunene og 2. og 3. linjetjenesten. Det satses på kompetanseheving innen helse- og sosialfagene for å få psykisk helsearbeid integrert i tjenesteområdene. Allikevel ser en at målene og intensjonen til Opptrappingsplan ikke er nådd. I samfunnet ligger det en klar tendens til at psykiske problemer er økende, både ift. voksne og barn / unge. For å takle utviklingen i befolkningen, men også dagens svakheter i systemet er det påkrevet å fortsette arbeidet med de problemstillingene som er presentert i rapporten fra Østlandsforskning. Lunner kommune har vurdert følgende forslag av tiltak: Prosjektet Alle har en psykisk helse innføres i ungdomsskolene som et pilotstudium Ansatte i skolene / barnehagene tilbys videreutdanning i psykisk helsearbeid En bør vurderes et prosjekt i gang satt av regionrådet som fokuserer på utarbeidelse av samarbeidsrutiner, strategi og struktur (samarbeidsavtaler) ift. alle forvaltningsorganer i henhold til barn / unge og voksne. Prosjektet finansieres av partnerskapsmidler Det tilsettes kommunal koordinator for funksjonshemmede barn / unge og voksne med sammensatte behov (1 2 stillinger) Det utredes interkommunale aktivitetstilbud til brukere med psykiske lidelser Ny stilling i henhold til opptrappingsplan prioriteres til arbeid med barn og unge på Kontor for psykisk helse DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Psykiatritilbud på Hadeland er det tilfredsstillende? Sluttrapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionrådet på Hadeland Psykiatritilbud på Hadeland er det tilfredsstillende? Rapport fra Lene Nyhus, Østlandsforskning 18. april 2005 Side 13

14 Øvrige dokument: Psykiatritilbud på Hadeland - Kommunenes vurdering av rapport fra Østlandsforskning Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Regionrådet Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14

15 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/ MØTEBOK Ark.: Q62 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 0067/05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Knut Nordstoga, Rådgiver RUTETILBUDET PÅ GJØVIKBANEN- FURUMO HOLDEPLASS MV UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: 1. Lunner kommune vil på det sterkeste protestere mot det reduserte tilbudet på Gjøvikbanen. Spesielt gjelder dette tilbudet ved Furumo stoppested og Lunner stasjon, behovsstopp på Bjørgeseter stasjon og stoppmulighetene på Kjelsås og i Nydalen i Oslo. NSB anmodes om å vurdere tog tilbudet på nytt. 2. Lunner kommune ber Jernbaneverket sette fortgang i utbedring av jernbanetrassèen Oslo- Gjøvik, samt sanere planoverganger. Lunner kommune tar initiativ overfor NSB med tanke på en avklaring av fremtidig(e) stoppested(er) på Harestua. Behandling og avstemming: Repr. Gro Jensen fremmet følgende tillegg til innstillingens pkt. 1 siste setning: ----Lunner stasjon,samt behovsstopp på Bjørgeseter stasjon. Repr. Ulf Rogneby fremmet følgende tillegg til samme setning: og stoppmulighetene på Kjelsås og i Nydalen i Oslo Repr. Halvor Bratlie fremmet følgende tillegg, nytt pkt. 2: Lunner kommune ber Jernbaneverket sette fortgang i utbedring av jernbanetrassèen Oslo- Gjøvik, samt sanere planoverganger. Repr. Jensens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Repr. Rognebys tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Repr. Bratlies tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte tillegg ble enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

16 1. Lunner kommune vil på det sterkeste protester mot det reduserte tilbudet på Gjøvikbanen. Spesielt gjelder dette tilbudet ved Furumo stoppested og Lunner stasjon. NSB anmodes om vurdere togtilbudet på nytt. Lunner kommune tar initiativ overfor NSB med tanke på en avklaring av fremtidig(e) stoppested(er) på Harestua. Side 16

17 Saksutredning: FAKTA: NSB Anbud skal overta driften av Gjøvikbanen fra neste sommer. Da blir tilbudet redusert. Antall togavganger vil øke, men stopptilbudet på flere stasjoner vil bli vesentlig dårligere. Spesielt gjelder dette rutetilbudet på Furumo stoppested og Lunner stasjon, som benyttes av mange pendlere. På Harestua skal det bygges nytt boligfelt med ca 100 boenheter i gangavstand til stoppestedet. På Lunner er det også under planlegging nytt boligfelt. Som vedlagte rutetabell viser er rutetilbudet til Oslo-området svært magert. Et annet forhold er at Gjøviktogene, som stopper på Roa, Grua og Harestua, ikke stopper på Kjeldsås og Nydalen i Oslo. Her finnes trafikknutepunkt og mange arbeidsplasser. Barer ett tog pendler over til Nasjonalteateret og Skøyen VURDERING/DRØFTING: 41% av arbeidstagerne i Lunner kommune pendler til Oslo-området. Togtilbudet har svært stor betydning for innbyggerne i kommunen. Antall pendler har økt opp gjennom årene, og vil antagelig forsette å øke. Resultatet er at stadig flere benytter privatbil på jobben. Toget taper konkurransen mot bilismen, noe som er en uheldig samfunnsutvikling, og som kan gi redusert livskvalitet for mange pendlere. Som nevnt er det veldig mange pendlere som bor i gangavstand fra Furumo stoppested. Dette gjelder både eksisterende og nye boligfelt. Dersom det ikke er mulig å opprettholde mer enn et stoppested på Harestua, bør derfor Furumo velges. Dette vil også være i tråd med forslaget til ny kommuneplan til for Harestua. Her det er lagt til rette for parkeringsareal nær stoppestedet og boligområder på Lunner Almennings grunn like i nærheten. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: NSB Anbud AS rutetabell for Gjøvikbanen Øvrige dokument: Brev fra Kari Monrad og Elin Skovly datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: NSB NSB Anbud Jernbaneverket Side 17

18 Oppland fylkeskommune Gran kommune Regionkoordinator Edvin Straume Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 18

19 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN 68-1e Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0068/05 Utviklingsutvalget /05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trond Henriksen, Leder arealforvaltning MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKØIEN SØNDRE UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 vedtar Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre i henhold til vedlagt plandokument datert Utviklingsutvalgets vedtak kan påklages innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 15, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby fremmet alternativ B i utredningen som sitt forslag til vedtak. Ved alternativ avstemming over rådmannens innstilling og repr. Rognebys forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 stemmer, avgitt for Rognebys forslag. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 vedtar Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre i henhold til vedlagt plandokument datert Utviklingsutvalgets vedtak kan påklages innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 15, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

20 Saksutredning: FAKTA: Erling Wold har i brev datert 8. juni 2005 fremmet forslag om mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre. Planområdet ligger på Kalvsjø mellom Riksveg 35 og Kalvsjøtjernet som vist på oversiktskartet nedenfor. Forslaget til endring dreier seg om sammenføyning av tre tomter til ett delområde B5, samt bygging av tre tomannsboliger på dette delområdet. Det er også foreslått å kunne bygge tomannsbolig på tomten innenfor B4. I gjeldende reguleringsplan er det kun tillatt å bygge enebolig m/evt. hybel på alle tomtene innenfor Skøien Søndre. I tillegg har Lunner kommune gjort noen mindre justeringer av planen med bakgrunn i at det nå er foretatt oppmåling i området. Dette for å få samsvar mellom reguleringsplan og faktiske eiendomsgrenser spesielt mot eiendommen 104/2. Forslag til endret reguleringsplan følger vedlagt med plankart og planbeskrivelse/- bestemmelser. Forslag til mindre vesentlig endring ble trukket av rådmannen i Utviklingsutvalget den Årsaken er at det var kommet inn en merknad som ikke var vurdert. Merknaden er fremmet innen fristens utløp. Merknader Naboer er varslet med brev datert og det har kommet inn 1 skriftlig merknad til endringsforslaget. Merknaden er kort referert og kommentert. Merknaden er i sin helhet vedlagt saken. Merknad fra Hugo Hallum med flere, datert Berørte naboer har tidligere gitt merknad til planforslaget og er i utgangspunktet positiv til reguleringsplanen. Det er likevel noen forhold som er viktig å ivareta. Dette gjelder følgende: Opparbeidelse og standard på vei fra fv 35 frem til boligfeltet. Det er viktig at utbyggingsprosessen er i overenskomst med tidligere inngåtte private avtaler ang. bruk av vei. Viser til at de endringene som foreslås er mer enn "mindre vesentlige endringer". Naboer mener at konseptet har fått en helt annen profil enn det opprinnelige. Dette ved at søker har gitt uttrykk for at 7 av tomtene kan bebygges med tomannsboliger. Ser det som uheldig at det søkes om dispensasjon fra en plan som allerede er vedtatt politisk. Side 20

21 Tomannsboliger er noe helt annet enn en enebolig med eventuelt hybel. Trafikkmengden vil øke betraktelig. Dette har sammenheng med at tre tomannsboliger vil utgjøre 6 boenheter, men tre eneboliger utgjør 3 boenheter. En boenhet vil også indirekte generere betydelig større trafikk enn for eksempel en hybel, hvor hybelbeboer ofte søker ut av området Siden søker har gitt uttrykk for et ønske om at 7 tomter skal utbygges med tomannsboliger, må en ikke se bort fra at det på et senere tidspunkt kan være aktuelt på ny om å søke bygging av tomannsboliger på de gjenværende tomtene. Kommunestyret la til grunn at eneboliger med de krav til blant annet estetikk som ligger i reguleringsplanen ville virke positivt på det etablerte boligområdet. Kommentar: Kommunen forutsetter at det er enighet om eventuelle privatrettslige avtaler som gjelder bruk og utvidelse av adkomstveg. I reguleringsbestemmelse er det tatt med en rekkefølgebestemmelse 5 som sier "Adkomstveg fra Fv 4 (Fjellsvingen) til og med svingen med eiendommen 104/84 skal asfalteres før anleggsarbeider innen planområdet kan påbegynnes". Det er ikke stilt krav til hvor bred vegen skal være. Forholdet til "mindre vesentlige" er et begrep som fremgår av plan- og bygningsloven Hva som inngår i "mindre vesentlige" endringer er i stor grad opp til et skjønn å vurdere. Viktige forutsetninger for å gjennomføre planen skal ikke forandres nevneverdig dersom endringen skal kunne behandles som "mindre vesentlig". Endring av reguleringsformål og endring av planens funksjonelle innhold. f.eks. ved å utelate et reguleringsformål betraktes som regel som en vesentlig endring, mens mindre justeringer av formålsgrenser vil være mindre vesentlig endringer. Dersom det faste planutvalget er i tvil om endringen er vesentlig, bør saken behandles som vesentlig. I denne saken har en vurdert den foreslåtte endringen til å være mindre vesentlig. Fra naboer vises det til at trafikkmengden vil øke betraktelig. Dette er vanskelig å si noe konkret om dette ettersom ingen vet hvem som flytter inn og hvilken livssituasjon de nye beboerene befinner seg i. Antall boligenheter vil være det samme dersom eneboligen skulle bli oppført med hybel. Det er likevel usikkerhet hvor mange boliger som vil bli bygget med hybel og hvordan dette vil utvikle seg over tid. Antagelig vil trafikkmengden øke noe ved tomannsboliger. En eventuell mindre vesentlig endring for å bygge 4 tomter med tomannsbolig binder ikke opp kommunen til automatisk å gi tillatelse til å utnytte ytterlige tre tomter til tomannsbolig. Saken behandles som en "mindre vesentlig" endring og ikke en dispensasjon etter 7. Dispensasjon er et avvik fra planen, mens en "mindre vesentlig" endring er en endring av gjeldende plan. Når det gjelder forholdet til kommunestyre og tidligere vedtak er det uheldig at det relativ kort tid etter vedtak av endelig plan søkes om endring av planen. Dette gir mindre forutsigbarhet for hva naboer og andre berørte parter kan forvente seg. VURDERING/DRØFTING: 1. Forankring i aktuelt planverk/spørsmål om dispensasjon fra gjeldende plan Side 21

22 Endringen ses delvis på som en praktisk tillemping av gjeldende plan, der vi oppnår at større områder kan ses på samlet og prosjekteres under ett. Resultatet vil forhåpentligvis bli en mer enhetlig stil på utbyggingen og en større fleksibilitet i plassering av bygninger innenfor område B5. Utnyttingsgraden eller det potensielle antall boenheter som kan bygges i planområdet, endres ikke som følge av dette planforslaget. Den foreslåtte endringen er relativt lik en endring som tidligere ble gjennomført på Helgelandsbråten. Her ble hhv tre og to tomter slått sammen til delområder som senere ble prosjektert og utbygd med tomannsboliger samlet. Resultatet i det tilfellet må sies å være vellykket. Å åpne opp for noen tomannsboliger i området medfører at mindre boenheter bygges, og at utvalget av type boliger i denne delen av Lunner blir større. Positivt er det at det blir en blanding av eneboliger og tomannsboliger i området, slik at området rekrutterer fra et bredere utvalg av befolkningen (enslige, mennesker i etableringsfasen, eldre etc.). 2. Tema for skjønnsutøvelse (politiske avveininger) Lunner kommune kan velge å opprettholde dagens reguleringsplan med enkelttomter og tillate kun eneboliger m/evt. hybel eller vedta en endring som åpner for bygging av totalt fire tomannsboliger innenfor B4 og B5. 3. Alternative løsningsforslag Alternativ A I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 vedtar Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre i henhold til vedlagt plandokument datert Alternativ B I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 avslår Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre vedtatt av kommunestyret (sak 83/03). Begrunnelse for avslag: Utviklingsutvalget anser at en endring av planen vil være til vesentlig ulempe for tilgrensende naboer og ønsker området bebygd med eneboliger i tråd med vedtatt plan. 4. Konklusjon med begrunnelse Administrasjonen anbefaler at mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre blir vedtatt: Dette for å oppnå en mer fleksibel plan som sikrer helhetlige løsninger innenfor delområdene B4 og B5. Bygging av tomannsboliger vil gi er mer variert boligtilbud i denne delen av kommunen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 05/ , Forslag til mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Skøien Søndre, plankart med planbeskrivelse og bestemmelser. Merknad fra naboer datert Merknad fra Erling Wold datert Øvrige dokument: Side 22

23 05/ , Søknad om endring av reguleringsplan for Skøien Søndre 05/ , Forslag til endring av reguleringsplan for Skøien søndre Foreløpig svar 05/ , Forslag til mindre vesentlig endring av reg.plan for Skøien Søndre Nabovarsling 05/ , Forslag til mindre vesentlig endring av reguleringsplan Tilbakemelding på foreløpig svar Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Aud Egge og Kristen Rustad, Søndre Skøien veg 58, 2730 LUNNER Aud Irene Hovsveen Hallum og Hugo Hallum, Søndre Skøien veg 25, 2730 LUNNER Erling M. Wold, Disenveien 19, 0587 OSLO Espen Engh, Vestsideveien 321, 3400 LIER Gurli Høeg Ulverud, Kastanjeveien 8B, 0487 OSLO Gøran Engen, Søndre Skøien veg 18, 2730 LUNNER Ester Gretel van Vliet og Gustav Christie Heiberg, Søndre Skøien veg 54, 2730 LUNNER Inger Bjørmo Storstrøm, Nestoppen 34, 1344 HASLUM Pål Engen, Søndre Skøien veg 12, 2730 LUNNER Siri Aslaksen, Søndre Skøien veg 61, 2730 LUNNER Siv Engen Soug og Morten Soug,, 2730 LUNNER Stein Nebell, Prost Stabells vei 406, 2019 SKEDSMOKORSET Svein Erik Ulverud, Søndre Skøien veg 22, 2730 LUNNER Terje Lien, Søndre Skøien veg 26, 2730 LUNNER Turid Haraldseth, Schjongs gate 6, 3510 HØNEFOSS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN 52-1e Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0069/05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trond Henriksen, Leder arealforvaltning MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR GRUAENGA - PLAN 52 UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 vedtar Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Gruaenga vedtatt (K 7/01). Byggegrense som vist i reguleringsplan på eiendommen 67/461 fjernes. Utviklingsutvalgets vedtak kan påklages innen tre uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 15, jfr. forvaltningsloven kap VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 28-1 nr. 2 vedtar Utviklingsutvalget mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Gruaenga vedtatt (K 7/01). Byggegrense som vist i reguleringsplan på eiendommen 67/461 fjernes. Utviklingsutvalgets vedtak kan påklages innen tre uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 15, jfr. forvaltningsloven kap VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 FAKTA: Reguleringsplan for Gruaenga ble vedtatt av kommunestyret (sak 7/01). I vedtatt plan er det tegnet inn en byggegrense over eiendommen 67/461 som medfører at det er vanskelig å utnytte eiendommen som ønskelig. Byggegrensen ønskes redusert fra 15 meter til 7 meter fra grense til tomt 67/604. VURDERING/DRØFTING: Søknad om mindre vesentlig endring har ikke vært sendt på høring til naboer ettersom disse ble varslet i forbindelse med byggesøknaden. Søknaden har ikke vært sendt på ekstern høring. I gjeldende reguleringsplan er det tegnet inn en byggegrense på 15 meter fra eiendommen 67/604. Når reguleringsplanen for Gruaenga ble vedtatt var det opprinnelig to eiendommer 67/110 og 67/461. Eiendommen 67/110 er sammenføyd med eiendommen 67/461, i tillegg er det foretatt grensejustering av eiendommen 67/604. Eiendommen 67/145 ligger uten adkomst, og er ikke mulig å benytte som egen boligeiendom slik den ligger i dag. Denne eiendommen samt de tilgrensende eiendommene 67/602 og 602 har felles grunneiere. Se utsnitt av vedtatt plan for Gruaenga under (pilen peker på byggegrensen). Dagens eiendomssituasjon ser slik ut. Side 25

26 KONKLUSJON: Årsaken til byggegrense ble tegnet inn i reguleringsplanen skyldes at eiere av 67/604 krevde at en fremtidig bolig på eiendommen 67/461 skulle ligge lengst mulig unna deres bolig. Nå er det ønskelig å redusere den opprinnelige byggelingen på 15 meter til 7 meter. Eiere av 67/604 har ikke merknader til denne reduksjonen. I reguleringsplanen er byggegrensene ikke tegnet inn for hver tomt men følger parallelt eksisterende veger. For å oppnå en mer enhetlig plan er det hensiktsmessig å fjerne byggegrensen eiendommen 67/461 fra gjeldende reguleringsplan for Gruaenga. Det vil da være det generelle regelverket i plan- og bygningsloven 70 kap.2 som er gjeldende. Generell avstandskrav til nabogrense er 4 meter. Forslag til endring vil ikke endre formålet med planen. Med overstående opplysninger og vurderinger anbefales det en mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Gruaenga vedtatt der byggegrensen for eiendom 67/461 fjernes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 1. Søknad om mindre vesentlig endring av reguleringsplan. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 26

27 Anna og Tom Hallangen, Gruaenga 12, 2742 GRUA Cathrine Martens, Trondheimsveien 51B, 0560 OSLO Frank Paulsrud og Mona Molteberg, Myllavegen 29B, 2742 GRUA Hadeland Bygg- og eiendomsutvikling, Postboks 18, 2717 GRUA Hans Martin Gjerde, Postboks 72, 2717 GRUA Monica Hallangen, Granveien 33, 2742 GRUA Monica Larsson og Jim Yngvar Myhre, Myllavegen 29A, 2742 GRUA Morten Bruvold AS, Grua, 2742 GRUA Nordbohus AS, Granåsveien 1, 7048 TRONDHEIM Nordbohus HLV AS, Stenberggården, 2711 GRAN Trude Elisabeth Engum og Gjermund Lindstad, Gruaenga 8, 2742 GRUA Venåsen Rørservice AS, Postboks 62, 2711 GRAN Vigdis Merete Berg Ringen, Myllavegen 31A, 2742 GRUA Yvonne Smestad, Myllavegen 29C, 2742 GRUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27

28 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 00/ Ark.: GNR 116/40 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0070/05 Utviklingsutvalget /05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Yngve Bakken, Byggesaksbehandler 116/40 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK. OPPFØRING AV TERASSE UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Alternativ 1: Klagen fra Margaret I.N. og Fartein Svergja innholder ikke ny opplysninger som medfører at kommunen tar den til følge. Kommunen opprettholder sitt vedtak av (UTV 0092/05) om å gi igangsettingstillatelse for bygging av veranda. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: Klagen fra Margaret I.N. og Fartein Svergja innholder ikke ny opplysninger som medfører at kommunen tar den til følge. Kommunen opprettholder sitt vedtak av (UTV 0092/05) om å gi igangsettingstillatelse for bygging av veranda. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

29 Saksutredning: FAKTA: 1. BAKGRUNN FOR SAKEN Bakgrunn for saken er at administrasjonen ga igangsettingstillatelse til å utvide terrassen på eiendommen 116/40 utover det som var gitt i den opprinnelige byggesøknaden dette er blitt påklaget av eierne av naboeiendommen 116/41. Den opprinnelige byggetillatelse for bolig med garasje på gnr/bnr. 116/40. ble gitt den I forbindelse med bygging på naboeiendommen med gnr/bnr. 116/45 ble gulvet på bygget 80 cm høyere en det som det var gitt tillatelse til. Den inngikk eierene av eiendommene med gnr/bnr. 116/40 og 116/45. en avtale om at ferdig gulv på boligen kunne komme 80 cm. høyere en byggeanmeldt. Eieren av gnr/bnr. 116/40 får tillatelse til å trekke ut sin veranda, slik at den kan ligge 0.5 meter fra grensen mot gnr/bnr. 116/45. Vilkåret var at eieren av gnr/bnr. 116/40 sender tegninger av verandaen til kommunen før arbeidene starter. Eiendommenes plassering er vist på kartutsnitt (NGO-M ). Den motok kommunen tegninger av verandaen fra tiltakshaver og nabomerknad fra Margaret I. N. Svergja som eier av eiendommen med gnr/bnr 116/41. Naboen protesterer i nabomerknaden på et hvert brudd på lovens krav til avstand til nabogrenser i forbindelse med tilbygg av veranda. Med bakgrunn i at det var kommet inn nabomerknad behandlet administrasjonen saken som en søknad og ga igangsettingstillatelse gjennom delegert vedtak UTV 0092/05 den Side 29