Hvordan ta vare på byens kvaliteter -småbyer og tettsteder-

Transkript

1 Hvordan ta vare på byens kvaliteter -småbyer og tettsteder- Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Steinkjer september 2014

2 Min småby- og tettstedskompetanse Oppvekst i Hønefoss Jobb i Larviksregionen NIBR-prosjekter i ca. 25 små og mellomstore byer og tettsteder (+bygder)

3 Innhold Hva innebærer å ta vare på? Hva er småby- og tettstedskvaliteter? I dag? Hvordan tenke om det? Perspektiver og forståelser som ligger til grunn Hvem skal samspille om «å ta vare på»? Avslutning: litt om fylkeskommunen som utviklingsaktør i denne sammenheng

4 Å ta vare på stedskvaliteter. Stedskvaliteter, særpreg, atmosfære, identitet X-faktor småby/tettsted i forhold til storbyer Som våre handlingsorienterte stedsanalyser: Styrke/bevare stedskvaliteter Tilføre nye stedskvaliteter Fjerne/redusere negative forhold og faktorer Kompensere for mangler

5 Perspektiver og forståelser

6 Mye har skjedd de siste år Sterkere konkurranse mellom byer Sterkere urbanisering og sentralisering Større oppmerksomhet mot stedsidentitet Synet på bysentrum som bosted endret Synet på hva som er attraktive områder og lokaliseringer (fra skogkant til sentrumsnære lokaliseringer + sjøsider og elvebredder) Klima- og miljøperspektivet (Framtidens byer)

7 Perspektiver og forståelse Tenke helhet og sammenhenger om stedskvaliteter i utviklingsprosjekter og planlegging: Byens/stedets sentrum & områdene rundt Det fysiske & arkitektoniske & estetiske og det sosiale & det kulturelle & fortid/framtid Det synlige og det usynlige

8 Mange som har «hjerte for stedet» = en småbykvalitet = en drivkraft i byutvikling

9 By/stedsutvikling angår mange Eiendomsbesittere Politikere Gårdeiere Kunstnere Kreative Byen vår! Aktører kommune Reiselivsaktører Tilflyttere gjestearbeidere Ungdom Unge voksne Fra sosiokulturell stedsanalyse Florø

10 Småbyens beliggenhet & det sosiale Et eget definert lokalsamfunn

11 Å bli en bydel i Drammen er noe ganske annet enn å være egen kommune.å beholde å utvikle Svelvik som et eget lokalsamfunn, et eget definert sted som folk føler tilhørighet til, er veldig viktig. (Ordfører i Svelvik)

12 Sosiale kvaliteter og særpreg Flertrådede relasjoner Mange som kjenner til hverandre Sosial kapital: tillit, gjensidighet og nettverk Kollektive biografier og felles minner Gamle historier og motsetningsforhold Tydelige sosiale posisjoner

13 et eget definert lokalsamfunn Mye felles bybruk, erfaringer og opplevelser Sosial myldre- og møteplass: Storgata i Lillehammer versus Storgata i Oslo Kulturminner : Minnene sitter i veggene, også i byrommene

14 Rituelle steder og traséer Førdefestivalen

15 FFK + FMV

16 Idrett, friluftsliv, lokalkultur, konserter Ekstremsportveko Voss Foto: Stein Magne Os

17 Kulturhistorisk stedsidentitet: bygningsmiljø Florø

18 Museumsby eller levende by?

19 Kulturarv ressurs i stedsutvikling Ressursen ligger i særegne koblinger: Det historiske & det moderne Det forgagne & det framtidsrettede Minner & muligheter Røtter & vinger

20 Stolthet og forfall

21 Byrom som individuelle og kollektive minnerom Strandgata i Florø: engang byens hovedpulsåre

22

23

24 Har byen et hjerte? Er det et definert sentrumsområde som er lokalsamfunnets hjerte? (torg, plass, område) Magneteffekt? Møteplass? Pulserende liv? Sentrumsområdet som arrangementsarena Ellers sprer det seg utover litt her og litt der?

25 Hva som er sentralt er relativt Ett kvartal eller to bort fra Storgata er uttafor det pulserende området Derfor viktig å tenke helhet: sammenheng mellom soner Samle det som samles kan! Ulike funksjoner, aktiviteter, gjøremål, turveier, sykkeltraseer ++

26 Synet på bysentrum før og nå Blitt mer attraktivt å bo i sentrumsområdet, også på mindre tettsteder Lokalisering av skoler og utdanningsinstitusjoner skjer ikke lenger oppi skogkanten med i sentrum (skaper puls/liv) Seniorer velger enebolig og flytter i leilighet Elvebredder og sjøsider: ny byutvikling

27 2/3 slår seg ned i Hønefoss eller i områder nær byen

28 Boligmarked- og muligheter Boligmangfold i småbyer: mange ulike type boliger å velge i= stedskvalitet Tettsteder /bygdesentrum: mangler boliger til ungdom, unge voksne i før-etableringsfasen, tilflyttere «på prøve» og arbeidsinnvandrere Dvs. leieboliger, borettslagsboliger, rimelige boliger/leiligheter Bomiljøet viktig: samme livsfase & likhet

29 Småbyen/tettstedet + omlandet Småbyen har et omland som sogner til byen: som handels- og servicested som arbeidssted som kultur-og opplevelsessted Det «urban-rurale» oppleves som kvalitet ved småbyer og tettsteder (ref: «Livskraftige kystsamfunn» og «Boligpreferanser i distriktene»)

30 Kystbyen Skjervøy

31 Kyststien Stavern - Helgeroa

32 Norske bykvaliteter: kort vei til marka sjøen eller fjellet

33 Sentrumsnære grøntområder Parker, grønne lunger, løkker, turstier miljøvennlig trivsel fysisk aktivitet sosiale arenaer og møteplasser

34 Sentrumsnære grøntområder X

35 Grøntområder i sentrum - friområder? - leilighetskomplekser? - hva er viktigst for økt boattraktivitet?

36

37 Lekeplasser og aktivitetsområder Fra løkker til ballbinger Fra offroad i skogsterrenget til scateramper Fra klatring i trærne uten tilsyn til klatrevegger Fra enkle sandkasse-og-huskeplasser til?? Lekeplasser med stativer i småbyens sentrum Sandvolleyballbaner og skøytebaner i sentrum

38 Lekeplasser og aktivitetsområder Fra løkker til ballbinger Fra offroad i skogsterrenget til scateramper Fra klatring i trærne uten tilsyn til klatrevegger Fra enkle sandkasse-og-huskeplasser til?? Lekeplasser med stativer i småbyens sentrum Sandvolleyballbaner og skøytebaner i sentrum Fra mangelvare til manglende bruk? Fra lokalisering i boligområder til sentrum?

39 Leke- og klatreaktiviteter i sentrum

40

41 Sykkelløype for småbarn

42 Vindmaskin, (Ålborg universitet)

43 Spør ungdom om bybruk, sentrumskvaliteter, aldersforskjeller, kulturforskjeller og territorielle praksiser

44 Hva med de ubrukte bykvalitetene

45 AHønefoss: Søndre park

46 Florø: det nye torget

47

48 Torgprinsipp I

49

50 Utfordringer og dilemma: aktører Det sosiale: alle vet alt om alle (nesten) Tilflyttere som er for energiske Interesser som er for fragmenterte (som handelsdrivende i sentrum) Gård- og grunneiere som ikke ser eget prosjekt i større helhet og sammenheng

51 Mulige barrierer: - Uklar behovssituasjon - Eiendomsstruktur /samordningsbehov - Normkrav til utearealer og parkering

52 Utfordringer og dilemma: mentalitet Hjemmeblindhet: positive så vel som negative Det er bra nok som det er Det nytter ikke.. Voksevisjoner (no NY) Vi må kunne parkere rett utenfor døra

53 Dilemma: Hva skal Eidfjord være? For hvem? Mange åpne plasser båndlagt for turister

54 Utfordringer og dilemma: offentlige myndigheter Offentlig planlegging begrenset i fht. privat Dispensasjoner gis for lett/prinsipper ryker Liten planleggingskapasitet, varierende kompetanse og fagmiljøer for by og stedsutvikling

55 Ildsjeler i alle sektorer: utviklingsaktører Frivillig sektor Sivilsamf. ILDSJELER Privat sektor Offentlig sektor

56 Å se ildsjeler som utviklingsaktører De personlige egenskapene = ressurs Kombinasjonen: gløder for saken & for lokalsamfunnet = ressurs Kommunen kan trekke veksler på andre kompetanser = ressurs Flere personer og sosiale nettverk aktiveres og utviklingsarbeid er derved noe flere får et eierforhold til = ressurs

57 Gode grep: forutsetninger og dilemmaer Gjensidig tillit som forutsetning for samarbeid Likebehandling i samhandling med ildsjeler Rolleavklaring kommune private og frivillige

58 Ungdom involveres Ungdom tenker barrierefrie tanker Har mer usensurerte blikk på byen Ungdom kan byen på en annen måte Gir et annet bilde av byens fysiske & sosiale landskap Har tanker om betingelser for å etablere seg der Unge voksne tilflyttere og tilbakeflyttere er verdifull ressurs her!

59 Tilfyttere involveres I stedsutviklingen: verdifulle bidragsytere Annerledes øyne og sammenlignende blikk Synliggjør andre behov og interesser Sosial kontrakt for rekrutterte tilflyttere disse er mer offensive i forslag og krav

60 Næringslivet involveres Synliggjøring av fragmenterte aktører og interesser: start for å samles Bevisstgjøring om hva som vil være vinn-vinnforhold Dreining mot større fokus på folk ikke bare bygg, gater og anlegg (funksjoner, aktiviteter)

61

62 Fylkeskommunen som utviklingsaktør/rolle i stedsutvikling Viktige i fht. lokale stedsutviklere Særlig for småkommuner Fylkeskommunens kompetanse og tyngde Faglig støtte og rådgivning Prosess-støtte i knipen mellom mange og ulike stedsinteresser Erfaring: svært ulik praksis overfor kommuner

63 Fra kartlegging kultursektor fylket Høy bevissthet om rollen. Rolleutforming drøftes ofte! Mindre entydig bilde overfor kommunen. Relativt uavklart mange steder I liten grad etablert systematisk samhandling med kommunene om utvikling

64 Fra kartlegging kultursektor fylket Utviklingsaktørrolle mot kommunenivået Et hovedskille mellom fylkeskommunene: Flest reaktive: stiller opp når de blir spurt eller for enkeltkommuner der spesielle (regionale) prosjekter/anlegg er lokalisert Færrest proaktive: arbeider utviklingsorientert løpende og i relasjon til alle kommuner eller kommunenivået generelt

65 Takk for oppmerksomheten