Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen

Transkript

1 Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen Vekstkraftige og fremtidsrettede byer og tettsteder Utfordringer, visjoner og handlingsrom

2 Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen Det er du som lokalpolitiker som har fått et folkevalgt mandat til å gi retningen til utviklingen av stedet ditt. Dette forplikter og er en enorm mulighet til å gjøre en forskjell.

3 Målet for folkevalgtdagen: Større forståelse for potensialet til kommunen, og hva som må tas tak i for å realisere det Større innsikt i hva som gir god og vekstkraftig tettsteds- og byutvikling Bevissthet om deres viktige rolle Trygghet på hvilke verktøy som kan og bør brukes for å få det til Motivasjon til å ta et mer offensivt politisk lederskap i lokal samfunnsutvikling

4 Oppbygging: Mål 4 utfordringer Nasjonale føringer Politisk lederskap Viktige prinsipper Hva er et godt sted 10 bud for attraktivitet Virkemidler- verktøy Kommuneøkonomi og dilemmaer Hvordan komme videre? Gode hjelpere

5 Fire store utfordringer: 1. Endret befolkningssammensetning 2. Klimaendringer og det grønne skiftet 3. Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring 4. Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet

6 Utfordring 1 Endret befolkningssammensetning og folkehelseutfordringer Flere eldre, flere som lever alene Innvandring og flyktninger endrer befolkningssammensetningen Helsetilstanden er ulikt fordelt mellom ulike sosiale lag i lokalsamfunnet (fysisk og psykisk helse) Lokaliseres boliger slik at det tilrettelegges for hjemmebasert omsorg og at eldre og funksjonshemmede kan leve et rikt og sosialt liv? Eksperimenteres det med ulike typer bofellesskap som bringer ulike folk sammen? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

7 Utfordring nr. 2 Klimaendringer og det grønne skiftet Utslippsreduksjoner, omstilling til grønn mobilitet og tilpasning til et klima i endring FNs 2-graders mål Stortingets klimaforlik Omstilling til grønn mobilitet Forutsetter en samordnet areal- og transportplanlegging som gjør oss mindre bilavhengige Diskuterer dere hva det grønne skiftet innebærer for din kommune? Arbeider dere aktivt for å redusere behov for bil, lokalisere rett virksomhet på rett sted, og stimulere innbyggere til å gå, sykle og reise kollektivt? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

8 Utfordring nr. 3: Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring Den digitale revolusjonen og det grønne skiftet vil kreve stor omstillingsevne i næringslivet Har dere et vitalt og omstillingsdyktig næringsliv? Tar dere vare på ildsjeler og gründere? Har dere et attraktivt bymiljø for kontor og handelsvirksomhet? Har dere et attraktivt tettstedsog bymiljø for kompetent arbeidskraft? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

9 Utfordring nr. 4 Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet En stor utfordring for tettsteder og byer i dag er at varehandel lokaliseres utenfor sentrum, og at sentrum tappes for handel og aktivitet. Dette skjer både på steder som opplever vekst og fraflytting. Tomme sentrumsområder reduserer stedets attraktivitet, og kan føre til en negativ utviklingsspiral. Er kommunen preget av fraflytting eller tilflytting Hvor er handelstyngdepunktet målt i omsetning Hvor etableres nye kontorbedrifter Er gater og plasser i sentrum attraktive for alle befolkningsgrupper Tar bilene for stor plass i sentrum Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

10 Nasjonale føringer og forventninger om at kommunene skal håndtere utfordringene Et forpliktende samarbeid Fortetting og transformasjon Aktiv sentrumspolitikk Bærekraftig oppvarmingssystemer og energieffektive bygg Boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer Stopper dere uønsket etablering Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt kollektivtransport, sykkel og gange

11 Hva kreves for å møte utfordringene? Handlekraftig politisk lederskap 1. VÆRE OFFENSIV: Sette dagsorden, være innovativ og utvikle felles visjoner og mål for fremtidig lokal utvikling 2. SPILLE SAMMEN: Sørge for et godt samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet Bilder med Hamarordfører gjerne i bymiljøet - og sitater fra ham. 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG: Å gi langsiktig strategisk retning for den lokale samfunnsutviklingen 1. sterk kobling mellom samfunnsdel og arealplan 2. hindre uønsket utvikling 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER: Sikre kollektive goder og kvalitet, bygge, utvikle og styrke lokalsamfunn 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID: Bidra til regional samhandling og forpliktelser 6. SØRGE FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN: Sikre administrativ kapasitet og kompetanse

12 Refleksjonsspørsmål Hvilke sider av politisk lederskap er viktig å styrke i din kommune, sett i lys av de utfordringene dere står overfor?

13 Viktige prinsipper som svar på utfordringene: Knutepunktutvikling, sentrumsutvikling og ABC-prinsippet I Drammen er boliger, kontorarbeidsplasser, forretninger, høyskoler, bibliotek, kunnskapsbedrifter, kunst og kultur i en ny sentrumsbydel. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Økt bruk av kollektiv, sykkel og gange i dagliglivet. Lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABC prinsippet.. Fortetting innenfor tettstedsgrense Klar grense mot omlandet (Hovedbudskapet i Statlig planretningslinje for samordnet bo- areal og transportplanlegging, 2014). Lillehammer, Regional plan, figur: In'By / Civitas Rett virksomhet på rett sted ABC prinsippet Sykkel i Amsterdam, Foto: ØB-H

14 Hva er et godt sted? Et godt sted er: Et levende sted, med gode offentlige rom og bokvaliteter Et trygt sted En bærekraftig by og tettsted En sunn by og tettsted som legger til rette for hverdagsaktivitet (Gehl 2010:17). Vi vil legge til: Et attraktiv sted å etablere seg, for både innbyggere og næringsliv

15 Hvordan skape et godt sted? Ti bud for å gjøre stedet attraktivt

16 1. bud: Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen MED ARBEIDSPLASSER Legg til rette for boliger, handel og kontorarbeidsplasser i sentrum Arbeide aktivt for næringsetablering i og nær sentrum, gjennom samarbeid med næringslivet Arendal, foto: Michael Fuller-Gee Hamar viser hvordan et flerbruks kulturhus med god arkitektur kan bli en aktiv del av torget og byen (Øystein: vis heller et bilde med liv og mennesker rundt!!) MED HANDEL Legg til rette for og stimuler nyetableringer, jobb med tomme lokaler Aktive fasader, første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner MED MENNESKER Gaten tilbake til mennesker legg til rette for ny gatebruk og gateutforming Tilrettelegging av tomter, samarbeid om utbyggingsprosjekter og bruk av planer. Bygg skoler, barnehager, bofelleskap, leieboliger, idrettsanlegg etc. i sentrum Universell tilgjengelighet for alle, eldre som kan ha tøffel- og rullatoravstand til det de trenger

17 2. bud: Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum Ha en tydelig strategi for lokalisering av arbeidsplasser Arbeid aktivt for at kommunens arbeidsplasser, statlige arbeidsplasser og næring lokaliseres i og nær sentrum og kollektivknutepunkt Foto: Michael Fuller- Gee Jobb aktivt opp mot statlige myndigheter, slik at lokaliserer sin virksomhet i tråd med prinsippene om knutepunktutvikling (SPR-BATP) Begrens kjøpesenterutvikling utenfor sentrum og tettsteder, for dette tapper sentrumsområder for handel

18 3. bud: Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter Mangfold av møteplasser torg, møteplasser grøntområder, parker aktivitetsområder, svømmehall bibliotek, kino, kulturhus Møteplasser er viktige Fellesskapsbyggende Inkluderende Toleranse Samfunnsintegrering, unngå ensomhet Må utvikle møteplasser for alle! Byliv kan også stimuleres ved å: Drive kulturplanlegging. Etablere en sentrumsdriver Gi plass til ildsjeler, lag og foreninger og unge gründere i sentrum.

19 4. bud: Sambruk Kommunen går i bresjen for nytenkning Skole som park og bydelssenter Barnehage som offentlig lekeplass Rådhus uten kantine Ulike bofellesskap med folk som kan ha maks nytte og glede av hverandre

20 Bud for stedsattraktivitet 5. bud. Prioritere gange, sykkel og kollektivakser 6. bud. Planlegge for aktiv fysisk og sosial hverdag for alle 7. bud. Være garantist for bomiljø og bokvaliteter 8. bud. Sikre blå/grønne elementer 9. bud. Bygge opp om stedsegen i identitet 10. mangfold i boligmarkedet

21 How to do it? Veier og virkemidler for å få det til

22 Oppbygging: Mål 4 utfordringer Nasjonale føringer Politisk lederskap Viktige prinsipper Hva er et godt sted 10 bud for attraktivitet Virkemidler- verktøy Kommuneøkonomi og dilemmaer Hvordan komme videre? Gode hjelpere

23 Metodikk og materiell Utarbeidet hefte for deltakerne, PP presentasjon, filmsnutter ( fra 1. november) Prosessveileder fra KS som leder dagen, avtalte innlegg fra kommunen Refleksjonspauser, gruppesamtaler underveis, plenumsdiskusjoner Skreddersøm, tilpasset den enkelte kommune NB. Viktig med formøte/planleggingsmøte med politisk og administrativ ledelse Mye deltakeraktivitet Bestilles hos kontaktpersoner ved KS regionene