Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse - gjeldene fra 2013
|
|
- Randi Klausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trude Mathisen Tlf. direkte: E-post: fmnttrm Ikesmannen.no Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2012/6864 Arkivnr: Alle kommunene i NT(23 kommuner) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse - gjeldene fra 2013 Fylkesmannen har revidert retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler. I denne prosessen har vi rådført oss med en arbeidsgruppe nedsatt av KS. I denne arbeidsgruppa deltok følgende personer oppnevnt av KS: Bjørg Tingstad, ordfører Fosnes kommune Ole Tronstad, ordfører Inderøy kommune (fram til kommunevalg 2011) Bjørn Iversen, ordfører Verdal kommune Ola Stene, rådmann Levanger kommune Ottar Bergli, økonomisjef Lierne kommune Einar Jakobsen, KS Nord-Trøndelag Fylkesmannen vil legge sentrale og lokale retningslinjer til grunn for fordelingen av skjønnsmidler. I prosessen med revidering av lokale retningslinjer tok en utgangspunkt i retningslinjene fra 2007 og har vurdert relevansen av disse. I prosessen har også nye skjønnsformål vært diskutert (samhandlingsreformen, barnehage, ressurskrevende brukere mv), uten at dette har resultert nye skjønnsformål for Sentrale retningslinjer for skjønn kan hentes ut fra Kommunal- og regionaldepartementets nettsider under kommuneøkonomi og inntektssystem. En vesentlig endring i de nye retningslinjene er at prosjektsskjønn tildeles 2 ganger i året med søknadsfrister hhv 15. oktober (før budsjettåret) og 1.juni (i budsjettåret). For budsjettåret 2013 settes søknadsfrist for 1. tildeling av prosjektskjønn til 15. desember Tilsagn fra Fylkesmannen vil kunne foreligge i januar Videre er det under utarbeidelse egne søknadsskjema, men disse vil ikke foreligge til søknadsfristen 15. desember og kommunene kan derfor søke på prosjektsskjønn på samme måte som tidligere. Kommunens søknader skal være signert av kommunens ledelse ved rådmann eller ordfører. En annen vesentlig endring er at Fylkesmannen legger opp til en årlig konsultasjonsordning med kommunene gjennom møte med rådmannsutvalget knyttet til identifisering av fokusområder for skjønn i kommende budsjettår. Vi ber kommunene merke seg de nye retningslinjene både i forhold til frister og hvilke formål skjønnsmidler kan gis til. Vi ber også kommunene merke seg retningslinjenes føringer for egenandeler og bæreevne. En god forståelse av retningslinjene vil forhindre at både kommuner og fylkesmann bruker tid og ressurser på saker som ikke er aktuelle for tildeling av skjønnsmidler. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: postmottak@fmnt.no Internett:
2 Side 2 av 13 ' Det er vår målsetting at de retningslinjene skal gi en fordeling av skjønnsmidlene som oppfattes som god og obj ektiv, og at det skal være mest mulig åpenhet om vurderinger og prosesser. Med hilsen Roald Huseth (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Trude Mathisen Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: KomRev Trøndelag IKS avdeling Steinkjer Postboks Steinkjer KS Nord-Trøndelag Postboks Steinkj er
3 Side 3 av 13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse gjelder fra Innledning og bakgrunn Formål Fylkesmannens fordeling av skjønn skal ikke være en politisk prioritering mellom ulike formål. Skjønnsmidlene er en del av rammetilskuddet, og har et eget definert formål innenfor inntektssystemet. Kommunaldepartementet skriver at «skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet» (Kilde grønt hefte 2013) Skjønnsmidler skal ikke brukes til å motvirke inntektssystemets ønskede fordeling, men brukes til å sikre at inntektsfordelingen treffer inntektssystemets mål for god inntektsfordeling. Om endrin er i de n e retnin slidene i fht til de amle. Lokale retningslinjer ble sist revidert i Nord-Trøndelag i Retningslinjene dekker hele skjønnsfordelingen. En vesentlig endring er at prosjektskjønn tildeles 2 ganger i året med søknadsfrister hhv 15. oktober (før budsjettåret) og 1.juni (i budsjettåret), og at Fylkesmannen legger opp til en årlig konsultasjonsordning med kommunene gjennom møte med rådmannsutvalget knyttet til identifisering av fokusområder for skjønn i kommende budsjettår. De nye retningslinjene beskriver nærmere i punkt 2.3 søknadsfrister og årlig konsultasjonsmøte med kommunesektoren i Nord-Trøndelag. 2 Drøfting 2.1 Overordnede hensyn for alle typer skjønn Forholdet mellom sentrale retnin slin'er o lokale retnin slider Sentrale retningslinjer utarbeides årlig av Kommunal- og regionaldepartementet og legger føringer for skjønnsutøvelsen. Det lokale handlingsrommet vil være begrenset innenfor rammene av sentrale føringer. De sentrale føringer kan deles i to typer. Først har vi føringer av mer generell art som angir målsettinger, mens den andre typen består av konkrete skjønnsbeløp beregnet av departementet. Når departementet har omtalt et forhold i kommuneproposisjonen om våren, og senere i året også beregner skjønnsbeløp, oppfattes dette ofte av kommunene som en konkret lovnad fra staten. I retningslinjene brukes derfor begrepet "bundet skjønn" som fellesnevner for skjønnsbeløp som er beregnet av departementet. Skjønn som ikke er bundet skjønn, benevnes "fritt skjønn". Fritt skjønn vil i varierende grad være påvirket av sentrale retningslinjer, først og fremst i fht måloppnåelse, men i sjeldnere tilfeller også til faktisk tildelt beløp. Ved en eventuell konflikt mellom hensynet til sentrale og lokale føringer, må Fylkesmannen være tilbakeholden med å justere bundet skjønn. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan foreligge omstendigheter som gjør at Fylkesmannen må redusere bundet skjønn.
4 Side 4 av 13 Behovet for stabilitet i tildelin av sk'ønnsmidler Det er en utfordring for kommuner å foreta større justeringer av aktivitetsnivå fra ett år til neste. Variasjoner i skjønnstildelinger mellom to år bør derfor ikke være større enn at de er håndterbare i en budsjettprosess. Et motstridende hensyn er at Fylkesmannen også har et kontinuerlig behov for å frigjøre skjønnsmidler til nye skjønnsformål. Det er derfor nødvendig å bygge inn mekanismer som sikrer både ledige midler til omprioritering av skjønn, og et minimum av stabilitet. Det bundne skjønnet bør som nevnt kun unntaksvis avvike fra Kommunal- og regionaldepartementets føringer. Endringer i skjønnsnivået fra et år til et annet bør derfor foretas kun i det frie skjønnet. For å ta hensyn til behovet for stabilitet legger derfor de lokale retningslinjene begrensninger på hvor mye det frie skjønnsbeløp kan endres i forhold til fiorårets nivå. Fylkesmannen bør derfor kun unntaksvis redusere skjønnsmidlene med mer enn 50 prosent av fjorårets nivå for fritt skjønn. Denne regelen gjelder ikke i forhold til skjønn med ettårsbegrunnelse, eller der begrunnelsen for skjønnet har bortfalt. For å oppnå dette tas det hensyn til følgende momenter: Fritt skjønn fra f.joråret som er klassifisert som skjønn med ettårig karakter, trekkes ut fra vurderingsgrunnlaget. Dette fordi denne typen skjønn skal vurderes hvert år, selv om begrunnelsen for skjønnet kan gjelde flere år. Stabilitetsregelen på 50 prosent gjelder derfor kun skjønn som har flerårig begrunnelse, mens stabilitet for ettårige skjønn ligger i en konkret vurdering av om fjorårets skjønn skal forlenges. Fylkesmannen kan unntaksvis justere nivået på det frie skjønn, dersom kommunen etter saklig begrunnelse kan sies å ligge på et feil nivå i forhold til andre kommuner. I tilfeller der det ikke er mulig å følge handlingsregelen fullt ut, søkes målet oppfylt forholdsmessig ved at stabilitetsmålet krympes til en lavere prosentandel. Bundet skjønn påvirkes ikke av disse handlingsregler, da bundet skjønn så langt som mulig følger departementets tilråding uten endringer. Tekniske feil ved bere nin av rammetilskudd I noen situasjoner kan det oppstå redusert utbetaling av rammetilskudd til en kommune som følge av at det er brukt feil tallstørrelse i input-variabler, eller at beregning ut fra en ren teknisk vurdering har gitt helt feilaktig utbetaling av rammetilskudd. Denne typen feil gis en høy prioritet i forhold til skjønnstildeling. Det forutsettes at forholdet er tatt opp med departementet, og at alt er gjort for å rette opp feilen uten bruk av skjønnsmidler. Det presiseres at det her kun tenkes på den type feil der det er udiskutabelt at feilen er av teknisk karakter, og at feilen klart står i strid med hvordan IS(inntektssystemet) har ment at kommunen skal behandles. Politiske oppfatninger om feil og mangler ved IS omfattes ikke av retningslinjenes forståelse av "tekniske feil". Tilbakeholdt sk'ønnsbelø Fylkesmannen skal hvert år avsette en del av skjønnsrammen til utbetaling i budsjettåret. Det tilbakeholdte skjønnsbeløpet skal dekke prosjektskjønn og kriseskjønn. Det kan også være aktuelt å fordele til prosjektskjønn og kriseskjønn i hovedfordelingen av skjønn, noe som kan medføre nedjustering i det beløp som avsettes for utbetaling i budsjettåret.
5 Side 5 av 13 Hovedfordelingen av skjønnsmidler offentliggjøres sammen med statsbudsjettet som legges fram i oktober året før budsjettåret. Hovedfordelingen av skjønnsmidler er derfor kjent når kommunene vedtar budsjettet for påfølgende år, og kommunene kjenner det skjønnsbeløp de skal motta. Unntaket fra dette er de tilbakeholdte skjønnsmidlene, som da trekkes ut av skjønnsrammen og holdes tilbake for fordeling og utbetaling i budsjettåret. Begrunnelsen for at deler av skjønnsrammen holdes tilbake, er at det for enkelte skjønnsformål ikke foreligger oversikt over kommunenes behov i oktober året før budsjettåret. Dette er helt opplagt for krisemidler, da det kun unntaksvis vil være slik at en uventet og uforskyldt krise er kjent før budsjettåret starter. Fylkesmannen vil holde tilbake et beløp som er tilstrekkelig til å møte behov for krisemidler og prosjektskjønn. Tilbakeholdt beløp skal likevel ikke være større enn nødvendig, da tilbakeholdelse av midlene innebærer en likviditetsmessig belastning for kommunesektoren. Bæreevne Kommunenes evne til å til asse se en n økonomisk situas'on Kommunene finansieres av rammetilskudd, øremerkede inntekter og egne inntekter. Inntektene danner en ramme for størrelsen på den kommunale aktivitet. Kommunene har i hht kommunelovens regler om økonomisk balanse, plikt til å tilpasse aktiviteten innenfor rammene. Fylkesmannen må derfor være svært varsom med å bruke skjønnsmidler på en slik måte at det fritar kommunene for eget ansvar for å bygge opp robusthet og reserver i egen økonomi og tjenesteproduksjon. I gitte situasjoner kan en kommune bli utsatt for økte ufrivillige behov, eller reduserte inntekter av en slik størrelse at det på kort sikt vil være svært vanskelig å tilpasse seg til den nye situasjonen. I slike situasjoner har omstillingsbehovet oversteget kommunens bæreevne for tilpasning, og bruk av skjønnsmidler kan vurderes. Retningslinjene definerer den alminnelige bæreevnen som 2% av kommunens totale drifisinntekter. Skjønnssaker der bæreevnen er overskredet gis høy prioritet. Grenseverdien på 2% skal ikke utøves med "millimetermål", men være veiledende for vurdering av sakens alvorlighet og kommunens evne til selv å finne finansiering. Fylkesmannen kan bruke skjønnsmidler også i tilfeller der kommunens bæreevne ikke er overskredet, så fremt retningslinjene åpner for dette. Fleråri tildelin av sk'ønnsmidler Skjønnsmidler skal normalt være av midlertidig karakter, og forutsettes brukt i en overgangsfase. Skjønnsmidlene skal lette kommunens arbeid med å tilpasse seg et nytt nivå. Kommuner kan derfor oppleve at skjønnsmidler trappes ned over år, selv om begrunnelsen for skjønnsmidler er uforandret. Hvis det ikke var slik, ville det etter hvert bli svært vanskelig å frigjøre midler til nye skjønnsformål. Det er også slik at hele inntektssystemet og kommunale inntektsrammer er under kontinuerlig endring, slik at et uheldig utslag det ene året kan oppveies av et heldig utslag noen år senere. Det vil by på store praktiske vansker å holde regnskap over alle "tap og gevinster" over en lengre tidsperiode. Økonomiske roblemer Det gis ikke skjønnsmidler med begrunnelse i at en kommune har et udekket merforbruk. Udekket merforbruk kan ha ulike forklaringer, og det kan ikke utelukkes at manglende tilpasningsevne og tilpasningsvilje er årsak til problemet.
6 Side 6 av 13 Kommuner som har kommet i en situasjon med stort udekket merforbruk kan motta skjønnsmidler til nødvendige prosesser for å komme i økonomisk balanse. En slik bruk av skjønnsmidler forutsetter at det inngås enibrpliktende omstillingsplan der kommunen forpliktes til å iverksette nødvendige omstillingstiltak for å gjenopprette økonomisk balanse. Skjønnsmidler knyttet til forpliktende plan skal alltid ha en avtalt slutt. Det kan ikke gis løfte om skjønnsmidler utover vedtatt økonomiplanperiode. Skjønnsmidler skal kun brukes til å finansiere merutgiftene som ligger i selve omstillingsprosessen. Skjønnsmidler til inndekking av selve merforbruket er kun aktuelt dersom skjønnsbegrunnelsen knyttes til et annet forhold enn selve merforbruket. Dette kan for eksempel være et tilfelle der kommunen av tekniske årsaker har fått beregnet for lavt rammetilskudd, eller at en stor uforutsigbar og uforskyldt ekstrautgift har rammet kommunen. Hvilke saker som er e net for bruk av sk'ønn Det er ikke alle saker som på en god måte lar seg løse ved bruk av skjønnsmidler. I praksis er skjønnsmidlene bare en ren omfordeling mellom kommuner. Det betyr at det i praksis bare er forhold som rammer kommuner ulikt som kan avhjelpes gjennom skjønnsmidler. Et eksempel på dette er at det med dagens system ikke er noe poeng å gi skjønnsmidler i en situasjon med skattesvikt på landsbasis. En slik skattesvikt rammer de fleste nordtrønderkommunene med tilnærmet samme styrke, og en omfordeling av skjønnsmidler internt i fylket vil da gi et nullsumspill uten omfordelingseffekt. Noen søknader om skjønn kan vedrøre forhold som det er vanskelig å kontrollere opp mot situasjonen i andre kommuner. Dette åpner for en utilsiktet forskjellsbehandling ved at kommuner som beskriver en situasjon og søker om skjønn, kan oppnå bedre betingelser enn andre kommuner som har like god grunn til å motta skjønn. I slike saker bør Fylkesmannen vise stor varsomhet både i forhold til om søknaden skal avvises og i forhold til om det er mulig å innhente opplysninger om tilsvarende forhold i andre kommuner. Kommuner som viser sterk til asnin svil'e blir rioritert Fylkesmannen mener det er riktig at sterk tilpasningsvilje skal være et fortrinn når det prioriteres mellom kommuner. Med sterk tilpasningsvilje menes noe mer enn at kommunen "ikke bryter kommuneloven". Fylkesmannen må ha lov å anta at alle kommuner over tid har de samme muligheter til å innrette seg slik at det signaliserer tilpasningsvilje. En slik praksis vil dermed ikke gi noen uønsket omfordeling, men motivere til at alle kommuner utvikler god omstillingsvilje og gode omstillingsprosesser. For å kunne bruke denne praksisen i utøvelse av skjønn, er det viktig at Fylkesmannen måler tilpasningsvilje og tilpasningsevne etter faglige vurderinger som det er stor enighet om, både i kommunesektoren selv og i fagmiljøene. På det økonomiske området vil vi legge vekt på anbefalinger som er gitt for driftsmarginer, fondsmidler, gjeldsnivå og andre relevante måltall. Det forutsettes at måltail er synlig i kommunens plandokumenter i form av forpliktende målsettinger for kommunens økonomi og tjenester. For ordens skyld presiseres at graden av tilpasningsevne og tilpasningsvilje ikke er noe moment i skjønn som utøves i mer tekniske beregningsmodeller. For eksempel vil dette ikke være noe moment i en beregningsmodell som skal ta hensyn til ulempene ved befolkningsnedgang. Her vil skjønnsramme, variablene og beregningsmodellen avgjøre skjønnsfordelingen.
7 Side 7 av Skjønnsformål Bundet sk'onn Bundet skjønn tildeles i regelen i samsvar med departementets beregninger av kompensasjonsbeløp. Bundet skjønn vil stort sett bestå av kompensasjoner som er bevilget for å oppheve eller dempe virkning av endringer i inntektssystemet eller av større utgiftsøkninger. Bundet skjønn vil derfor ofte ha en stabiliserende effekt på kommunenes økonomi og tjenesteproduksj on. Departementet kan unntaksvis gi verbale føringer for enkeltkommuner som legger sterke føringer også for beløpsstørrelse til en enkelt kommune. Også her vil Fylkesmannen være tilbakeholden med å justere beløp i fht departementets forventning. Fri sk'ønnsutovelse For skjønnsformål klassifisert som fri skjønnsutøvelse, gjelder prinsippet om bæreevne. Bæreevne kan være definert som 2 prosent av driftsinntekt, eller etter konkret vurdering i fht prinsippet om at skjønn bare gis til kommuner med helt spesielle utfordringer. Kommuner som ikke får skjønn har da i prinsippet bæreevne. Den frie skjønnsutøvelsen kan deles inn i følgende undergrupper: 1. Lokale utfordringer (økte utgifter, inntektssvikt) Lokale utfordringer av flerårig karakter (avslutning ikke definert) Lokale utfordringer av ettårig karakter 2. Krise 3. Prosjektskjønn mv (økonomisk omstilling, økt kvalitet, kommunesamarbeid mv) Lokale utfordringer av flerårig karakter er en samlebetegnelse for skjønnsbegrunnelser som er av flerårig karakter. Lokale utfordringer dekker i denne sammenheng både ekstraordinære utgifter og inntektssvikt. Innenfor begrepet "flerårig karakter" vil det både være tilfeller der det foreligger en definert slutt på grunnlaget for tildeling av skjønn, og tilfeller der forholdet ikke har en definert slutt. For eksempel vil tildeling av skjønn som begrunnes i regionsenter-problematikk med ekstraordinære behov knyttet til rus og psykiatri, ikke være et forhold som har noen klar tidsmessig avgrensing. Et annet eksempel kan være en kommune som har ekstraordinære barnevernsutgifter i en periode, men det er grunn til å tro at behovet vil avta når utfordringene rundt barnet får en mer varig løsning. Fylkesmannen kan både ta bort og legge til nye kriterier etter nærmere vurdering av behov og skjønnsramme. Innspill fra kommunesektoren og en årlig konsultasjonsordning med kommunene vil gi innspill til slike vurderinger. Lokale utfordringer av ettårig karakter gjelder skjønnsformål som tildeles spesielle forhold som har oppstått i et enkelt år, eventuelt forhold som skal vurderes for et år om gangen.
8 Side 8 av 13 I skjønn som benytter beregningsmodeller skal utforming av modellene drøftes med fagavdelinger hos Fylkesmannen. I helt spesielle tilfeller kan bæreevnen defineres uavhengig av modell eller terskelverdi. Dette gjelder tilfeller der samfunns- og organisasjonsmessige forhold tilsier at det vil være svært belastende å omstille seg i den omstillingstakt som utfordringen krever. Slik ekstraordinær vurdering forutsetter at det er forhold utenfor kommunens kontroll som har utløst situasjonen. For tildelinger som gjøres etter anbefaling fra Miljøvernavdelingen defineres bæreevne uavhengig av kommuneøkonomi. Her er det mer relevant å vurdere hvor store ulemper og bindinger nasjonal politikk legger på lokalsamfunnet. Fylkesmannen utformer og innarbeider nye kriterier som følge av analyser av kommunenes økonomi, og etter innspill og konsultasjon med kommunene. Som eksempel på mulige nye kriterier nevnes skjønn rettet mot hyttekommune, studentkommune, sykehuskommune og økonomiske forhold rundt samhandlingsreformen. Eksempelvis kommuner som opplever store utforutsette utgifter kan også være grunnlag for vurdering av skjønn. Spesielt for skjønn til kriseformål En krise defineres i disse retningslinjer som en situasjon som er uforskyldt, uventet og som overstiger kommunens bæreevne. Endringer som er varslet i statsbudsjettet høsten før budsjettåret, er i regelen ikke å betrakte som en uventet situasjon som skal utløse skjønn. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal i prinsippet fange opp de største reduksjonene i rammetilskudd. I noen tilfeller baseres tildeling av skjønn på beregningsmodeller som er definert for å treffe en bestemt problemstilling, og tildele skjønn etter ensartede prinsipper. I slike tilfeller vil hensynet til bæreevne ofte være bygget inn i beregningsmodellen. Det er heller ikke alltid relevant å stille spørsmål om situasjonen er selvforskyldt og uventet. I noen saker vil det også være viktigere å sikre mest mulig lik behandling av like tilfeller. Anstrengt likviditet, ROBEK-registrering, vanskelig politisk klima for gjenoppretting av økonomisk balanse osv, er ikke definert som krise. Dette er forhold som defineres innenfor kommunens eget ansvarsområde. En annen sak er dersom et uforskyldt og uventet forhold utenfor kommunens kontroll, har utløst en økonomisk krise med påfølgende anstrengt økonomi og ROBEK-registrering. I en slik setting kan det utløsende forhold gi grunnlag for tildeling av kriseskjønn. Kommunene kan søke på kriseskjønn. I tillegg vil også Fylkesmannen følge med på utviklingen i alle nord-trønderkommunenes økonomi på et overordnet nivå, slik at også Fylkesmannen kan bidra til å finne saker som kvalifiserer for tildeling av kriseskjønn. Kriseformål vurderes alltid for ett år av gangen, slik at kriseformål aldri klassifiseres som flerårig skjønnsformål. I de sentrale retningslinjene er Fylkesmannen bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielle høye kostnader til særlig ressurskrevende tjenester, hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordingen for særlig ressurskrevende tjenester. Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester gjelder ikke for brukere over 67 år. Fylkesmannen vil etter kartlegging av omfang og kostnadsforhold til brukere over 67 år, eller andre grupper brukere som faller utenfor regelverket, vurdere behovet for tildeling av skjønnsmidler. I vurderingen tas det hensyn til
9 Side 9 av 13 kostnadenes størrelse og kommunens evne til å bære ekstraordinære kostnader. En god saksbehandling av denne type saker, krever at kommuner melder inn det de mener er ekstraordinære kostnader til Fylkesmannen i form av en søknad. Vi ber om at kommunen i en slik søknad spesifiserer påløpte kostnader på samme måte som i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dvs at eventuelt skjønnstildeling skjer i etterkant av regnskapsåret vurdert opp mot kommunens faktiske påløpte kostnader foregående år. Følgende praksis kan legges til grunn for vurdering av kriseskjønn: 1. En kommune kan i en 4-års periode sende søknad på kriseskjønn der kommunens egen utgift overstiger 1 mill kr. 2. Dersom kommunen søker om kriseskjønn oftere enn hvert fjerde år, gjelder den alminnelige praksis for vurdering av bæreevne. En uventet og uforskyldt krise som utgjør minst 2 prosent av driftsinntekter vil klart være en krise som skal vurderes. 3. Det forutsettes at Fylkesmannen vurderer krisen som uforskyldt og uventet. I tillegg tas hensyn til følgende utfidlende momenter: Dersom Fylkesmannen ikke har satt av tilstrekkelig midler til å innfri alle kriseskjønn over 1 mill kr, prioriteres kommuner som kan vise til at krisen overstiger 2 prosent av driftsinntekter. Kommuner som i liten grad har fått kriseskjønn tidligere år, og som definerer en krise som overstiger 1 mill kr, prioriteres høyt. Pros'ektsk'ønn mv Prosjektskjønn er tilskudd til omstillings- og utviklingsprosjekt i kommunene. Prosjektene skal normalt ha videre formål enn rent lokale utfordringer. Prosjektskjønnet kjennetegnes ved at målsettingen er å forbedre kommunens ytelse på et bestemt område. Dette kan gjelde alt fra gjenoppretting av økonomisk balanse, kvalitet og fornyingsprosjekter. Prosjektskjønn kan brukes både overfor enkeltkommuner og kommunesamarbeider. Gjennom en konsultasjonsordning med kommunene i Nord-Trøndelag kan en identifisere spesielle satsingsområder. Eksempler på dette i dag er: - Interkommunalt samarbeid - Tiltak som kommer alle kommunene i fylket til gode (samhandlingsreformen, tilgjengeliggjøre HUNT data til bruk i kommunal planlegging) - Velferdsteknologi Prosjekter som får tilskudd må ha betydelig islett av nyskapning og innovasjon og forventes å ha overføringseffekt til andre kommuner. Prosjektsskjønn kan benyttes til å fiansiere samarbeidstiltak mellom kommunen i fylket hvor det er enighet med kommunene om at dette er fornuftig. Forpliktende omstillingsplaner I gruppen prosjektskjønn inngår også skjønn til støtte av gjennomføringen av forpliktende omstillingsplaner. Et typisk tilfelle her vil være en fireårig forpliktende plan som har som mål å snu økonomien fra et udekket akkumulert merforbruk i siste regnskap, til en situasjon med økonomisk balanse og nødvendige marginer i år fire. Prosjekter som har overforingsverdi Det skal alltid vurderes om et prosjekt har overføringsverdi. Prosjekter som har en god overføringsverdi skal gis høy prioritering. Det skal i regelen stilles krav til kommunen for
10 Side 10 av 13 hvordan denne overføringsverdien skal komme andre kommuner til nytte. Det legges mindre vekt på kommunens bæreevne for prosjekter som har særlig stor overføringsverdi. Nyskapende/ Innovasjon Et prosjekt som er nyskapende og innovativt prioriteres. Krav til egenfinansiering Alle prosjektskjønn undergis krav om minst 50 prosent egenfinansiering. Egen arbeidsinnsats kan føres som prosjektkostnader, forutsatt at det gjelder arbeidstid som fortrenger tjenesteproduksjon. Dvs at det ikke er anledning til å ta med arbeidstid for ansatte som forventes å jobbe med omstilling i det daglige arbeid. Herunder er rådmann og andre som forutsettes å skulle jobbe med omstilling til vanlig. Profil på prosjektskjønn: Prosjektskjønn skal ikke brukes til å dekke formål som det er mest naturlig å dekke over årlige løpende inntekter. Prosjektskjønn skal derfor i prinsippet gis til et fåtall prosjekter som det vil være krevende å finansiere uten ekstra støtte. Fylkesmannen antar at det sjeldent vil være slik at en enkelt kommune har evne og kapasitet til flere slike prosjekter i løpet av et år. Formelle tildelingsregler for prosjektsskjønn Dersom prosjektet kvalifiserer for bruk av skjønnsmidler ut fra en samlet vurdering av formål, nytteverdi, overføringsverdi og dokumentasjon av egenfinansiering mv, gjelder følgende praktisering: 1. Formål som har en så betydelig kostnad for kommunen at det ikke kan forventes at kommunen makter å finansiere tiltaket med egne midler, kan tildeles skjønnsmidler. 2. Støtte kan gis til prosjekter som ligger innenfor kommunens egen bæreevne dersom prosjektet har særlig stor overføringsverdi til andre kommuner, og det finnes ledige prosjektmidler innenfor avsatt skjønnsramme. 3. Det gjelder likevel en nedre grense for søknader. Det tildeles kun unntaksvis prosjektskjønn for beløp lavere enn kr pr søknad og pr formål. Prosjekter som ikke oppfyller vilkårene forutsettes at kommunene gjennomfører uten støtte med skjønnsmidler, og at disse prosjektene finansieres gjennom den nytte som kommunen uansett har av å drive omstillingsarbeid. Spesielle utfordringer Det kan tenkes helt spesielle situasjoner der en kommune har et stort behov for tilførsel av midler, uten at kommunen makter å oppfylle kravene Fylkesmannen stiller for å motta skjønn. Dette kan for eksempel være en kommune som har gått med store underskudd, som mangler en plan for gjenoppretting av økonomien, men er godt i gang med prosessen fram mot en snuoperasjon. I slike tilfeller kan det være behov for å fravike de alminnelige regler som ligger i retningslinjene. Det skal stilles konkrete krav til kommunen i et slikt tilfelle.
11 Side 11 av 13 Følgende skjønnsformål er vurdert som relevante i fylkesmannens skjønnsutøvelse for Behovet for videreføring og/eller utskifting med nye formål vurderes for hvert år. Formål Rus og psykiatri Barnevern Mikrokommune Nasjonalparker Spesielle forhold Rovdyr Flerårig befolkningstap Geografitillegg Teknisk feil i inntektssystemet(is) Krise Prosjekt Metode Beregningsmodell Beregningsmodell Anbefaling Kommunalavd Anbefaling miljøavd Anbefaling kommunalavd Anbefaling miljøavd Egen beregning. Gjelder spesielle aldersgrupper nedgang over tid. Egen beregning. Spredtbygdhet og naturgitt risiko. Korrekt beregning erstatter ISberegning Egenandel kan likevel være aktuelt Søknad Søknad Flerårig Flerårig Flerårig Flerårig/Ettårig Flerårig/Ettårig Flerårig/Ettårig Flerårig Flerårig Ettårig Ettårig/Flerårig 2.3 Formalia Søknadssk'ema Det skal fylles ut søknadsskjema (utvikles i 2013) for alle typer prosjektskjønn, enten det gjelder omstillingsplan, fornying eller kvalitetstiltak. For andre typer skjønn definerer kommunen selv søknadens utforming. Fylkesmannen vil holde kommunene løpende informert om søknadsskjema og søknadsprosedyrer. Søknaden må inneholde: En klar og definert målsetting som er etterprøvbar Forankring og prioritering hos kommunens ledelse Andel kommunal egenfinansiering Budsjett som i ettertid kan måles opp mot regnskap Beskrivelse av tiltaket som nyskapende (med eventuelle referanser til relevante tidligere erfaringer/tiltak) Overføringsverdi til andre kommuner/regioner Tjenesteområde prosjektet hører inn under Fylkesmannen skal vurdere behovet for å melde fra til kommunen dersom det mangler vesentlig informasjon for behandling av søknaden. Innsending av søknad er ikke noen forutsetning for å motta skjønnsmidler. En rekke skjønnstildelinger gjennomføres uten at det foreligger søknad fra kommunene. Særlig gjelder dette skjønn som er utregnet etter beregningsmodeller. I Gjelder kommuner med lave inntekter uten distriktstilskudd og vektstilskudd, tospråklighet, stort fall i skjønnsmidler, omstillingspakker.
12 Side 12 av 13 Tidsfrister for innsendin inns ill/ søknader Fordeles i statsbudsjettet (høsten før budsjettår) Dette gjelder skjønn som skal fordeles høsten før budsjettåret. Skjønnsbeløpet blir offentliggjort når statsbudsjettet offentliggjøres i oktober året før budsjettåret, og utbetales i budsjettåret over de ordinære terminer for rammetilskudd. Innspill som ønskes vurdert for skjønn (lokale utfordringer ett eller flerårig), spesielle fokusområder for prosjektskjønn må være innkommet før Innspillene blir gjenstand for en drøfting med kommunesektoren gjennom et årlig konsultasjonsmøte i månedsskiftet august/september med rådmannsutvalget Tilbakeholdte skjønnsmidler (fordeles og utbetaks i budsjettåret)) Tilbakeholdte skjønnsmidler gjelder fordeling av det beløp Fylkesmannen har holdt tilbake under fordeling av skjønn høsten før budsjettåret. Skjønnsmidlene fordeles i hovedsak to ganger i året og forholdene det enkelte år vil kunne innvirke på hvordan saksgangen skal være. Siste tildeling av tilbakeholdte skjønnsmidler skjer ved innrapportering av beløp til departementet i oktober i budsjettåret, og beløpet utbetales på gjenværende terminer i budsjettåret. Søkandsfrister for prosjektskjønn: 15. oktober (før budsjettåret) med tildeling desember. 1. juni (i budsjettåret) med tildeling september. Søknadene skal være signert og prioritert av ordfører/rådmann. For skjønnsmidler til kriseformål er søknadsfristen i budsjettåret. Om a'ourhold av retnin slidene Mindre endringer i retningslinjene gjennomføres av Fylkesmannen. KS i Nord-Trøndelag og kommunene orienteres om endringen. Større revisjoner gjennomføres etter at Fylkesmannen har rådført seg med KS i Nord- Trøndelag. Det bør gjennomføres en større revisjon minimum hvert 4. år. 3. Retningslinjer for bruk av skjønnsmidler i Nord-Trøndelag På bakgrunn av drøftingene foran i avsnitt 2, gjelder disse retningslinjer for hvordan Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal fordele skjønnsmidler mellom kommunene i fylket. Fylkesmannen utøver skjønn i hht sentrale og lokale retningslinjer. Lokale retningslinjer drøftes med representanter fra kommunene etter nærmere prosedyrer. Bundet skjønn blir i regelen tildelt i samsvar med føringer fra departement. Det frie skjønnet utøves i forhold til de ekstraordinære behov som til enhver tid inntreffer i nord-trønderske kommuner. Dette krever en dynamisk skjønnsmodell som ajourføres løpende. De lokale retningslinjer er derfor utformet slik at de gir nødvendig fleksibilitet til å omfordele skjønnsmidlene når behovene endres. Endringer i det frie skjønnet balanserer ut hensynet til stabilitet og behovet for å frigjøre skjønn til nye formål. Oppretting av tekniske feil og mangler ved beregning av rammetilskuddet prioriteres høyt.
13 Side 13 av 13 Skjønnet tar utgangspunkt i kommunens bæreevne, slik at kommunal egenandel normalt må overskrides før skjønn kan utbetales. Skjønn fritar ikke kommunen for eget ansvar for å sørge for å bygge reserver og robusthet mot svingninger i inntekter og utgifter. Skjønnsfordelingen skal være en midlertidig hjelp til kommuner som har spesielle behov. Bruk av skjønnsmidler kan på sikt ikke overstyre politiske fordelingsmål som er lagt inn i inntektssystemet. Skjønnsfordelingen for lokale utfordringer kan grovt deles inn i problemstillinger av flerårig karakter og problemstillinger av ettårig karakter. De to hovedtypene behandles metodisk forskjellig. Prosjektskjønn dekker omstillingsprosjekter, fornyingsprosjekter og kvalitetsprosjekter mv. For fornyingsprosjekter og kvalitetsprosjekter er kommuneøkonomi et mindre avgj ørende moment enn for andre typer skjønn. Kravene til formål og dokumentasjon er høyere for flerarige prosjekter. Fylkesmannen kan i helt spesielle tilfeller fravike de generelle regler som ligger i lokale retningslinjer. I slike tilfeller skal det stilles konkrete krav til kommunen. Innspill på skjønnsformål diskuteres i et årlig konsultasjonsmøte med kommunene. Prosjektsskjønn tildeles 2 ganger i året, med søknadsfrister 15. oktober og 1. juni. Søknadsfrist for kriseskjønn er 1. september (i budsjettåret). Nærmere detaljer om regler og prosedyrer for skjønnstildeling og beregning av skjønnsbeløp fremgår av retningslinjenes avsnitt 2.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse gjelder fra 2013
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse gjelder fra 2013 1. Innledning og bakgrunn Formål Fylkesmannens fordeling av skjønn skal ikke være en politisk prioritering
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse gjelder fra 2017
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine lokale retningslinjer for skjønnsutøvelse gjelder fra 2017 Innhold 1. Innledning og oppsummering... 3 Revidering av retningslinjer... 3 Skjønnsmidler og formål... 3 Oppsummering
DetaljerStatsbudsjettet Virkning for kommunene i Nord-Trøndelag Skjønnsmidler 2013
Statsbudsjettet 2013 Virkning for kommunene i Nord-Trøndelag Skjønnsmidler 2013 Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinkjer 09.10.2012 1 Oppgavekorrigert
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 16.09.2016 2016/4942-2 331.2 Deres dato Deres ref. 01.07.2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112
DetaljerIfølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015
Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 14/3665-5 08.07.2014 Fylkesvise skjønnsrammer 2015 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 15/1408-5 29.06.2015 Fylkesvise skjønnsrammer 2016 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen
DetaljerFøringer for skjønnsmidlene og utkast til fordelingsmodell for 2018
Føringer for skjønnsmidlene og utkast til fordelingsmodell for 2018 Fylkesmannens dialogkonferanse 2017 Røros 30.-31. august Stule Lund og Helge Holthe Skjønnstilskuddet «Formålet med skjønnsmidlene er
DetaljerIfølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning
Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 16/1250-6 01.07.2016 Fylkesvise skjønnsrammer 2017 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2018
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2018 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Fylkesmannens skjønnsramme... 2 2.1 Kommunens utgiftsbehov... 2 2.2 Fylkesmannens reservepott... 2 2.3 Oppfølging av
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2017
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Fylkesmannens skjønnsramme... 2 2.1 Kommunens utgiftsbehov... 2 2.2 Fylkesmannens reservepott... 3 2.2 Oppfølging av
DetaljerInformasjon om skjønnsmidler for 2017
Samordningsstaben Kommuner i Akershus Oslo kommune Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres
DetaljerUtlysning av midler - prosjektskjønnsmidler til fornying og innovasjon i 2018
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 25.01.2018 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms Utlysning av midler - prosjektskjønnsmidler til fornying
DetaljerTroms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerRetningslinjer for skjønnstilskudd. Trøndelag
Retningslinjer for skjønnstilskudd Trøndelag Oppdatert juni 2018 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 1 Kompensasjonsskjønn... 4 1.1 Føringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet... 4 1.2 Særskilte
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2018 2018/1398 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerFylkesvise skjønnsrammer 2018
Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/1640-3 Dato 15.06.2017 Fylkesvise skjønnsrammer 2018 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen av
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2010
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2010 1. Innledning... 2 2. Kommunens inntektsgrunnlag... 3 3. Kommunens utgiftsbehov... 3 4. Kommunale investeringsoppgaver... 4 5. Utilsiktede utgifter som følge
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2013
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2013 1. Innledning... 2 2. Kommunens utgiftsbehov....3 3. Økonomisk ubalanse... 4 4. Kommunale investeringer... 4 5. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer...
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
we/ sq? Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref.
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vedlegg: Høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerFordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms
DetaljerStatsbudsjettet 2017
Statsbudsjettet 2017 Virkning for kommunene i Nord-Trøndelag Skjønnsmidler 2017 Seniorrådgiver Helge Holthe Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinkjer 11.10.2016 1 Økonomisk status 2016 Hovedinntrykk: Regnskapet
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2014
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2014 1. Innledning... 2 2. Kommunens utgiftsbehov... 3 3. Økonomisk ubalanse... 4 4. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer... 4 5. Kompensasjon for differensiert
DetaljerBudsjett Økonomiplan Tysfjord kommune
Tysfjord kommune Postboks 104 8591 Kjøpsvik Saksb.: Robert Isaksen e-post: fmnoris@fylkesmannen.no Tlf: 75531612 Vår ref: 2016/8781 Deres ref: 16/663 Vår dato: 29.03.2017 Deres dato: 09.02.2017 Arkivkode:
DetaljerKonsultasjon om skjønnsmidlene
Konsultasjon om skjønnsmidlene Fylkesmannens dialogkonferanse 2016 30.08.2016 Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben Foto: Grethe Lindseth Konsultasjonspunkter Innspill til felles utfordringer og tilhørende
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2011
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2011 1. Innledning...2 2. Kommunens inntektsgrunnlag...3 3. Kommunens utgiftsbehov...4 4. Kommunale investeringsoppgaver...5 5. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer...5
DetaljerStatsbudsjett Lokal virkning av statsbudsjett på kommunene Fordeling av skjønn 2009
Statsbudsjett 2009 Lokal virkning av statsbudsjett på kommunene Fordeling av skjønn 2009 Seniorrådgiver Helge Holthe Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 8,0 Økonomisk balanse NTR og Landet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2014
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2014 1. Innledning... 2 2. Kommunens utgiftsbehov... 3 3. Økonomisk ubalanse... 4 4. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer... 4 5. Kompensasjon for differensiert
Detaljer1 Innledning. 2 Formål mv.
1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring
DetaljerNr. Vår ref Dato H-1/18 17/ Statsbudsjettet for Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner
Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/18 17/907-12 05.01.2018 Statsbudsjettet for 2018 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget
DetaljerStøtte til å drive utviklingsprosjekter
1 Støtte til å drive utviklingsprosjekter Fylkesmannens skjønnsmidler Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/seniorrådgiver Frode Rabben Skjønnsmidler Skjønnsmidler - hva er det? Hvordan brukes/fordeles de? Hvordan
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerSøknadsskjønn oktober 2016 Statens hus. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap. sosialtjenester. opplæring.
Foto: Grethe Lindseth Søknadsskjønn 2017 21. oktober 2016 Statens hus 2 Skjønnstilskuddet Fange opp lokale forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger.
DetaljerTilbakeholdte skjønnsmidler 2017 Nord-Trøndelag 2. tildeling
«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 21.09.2017 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2016/4596 Arkivkode:331.2 Deres ref.: «REF» Tilbakeholdte skjønnsmidler 2017 Nord-Trøndelag 2. tildeling
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks
DetaljerSaksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat
DetaljerRoan kommune Roan kommune
Roan kommune Roan kommune Kommunal- og Regionaldepartementet Pb 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 6136/2008/103/6MUE 26.02.2008 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRINGSUTALELSE Vedlagt oversendes
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket Kommunene i NT
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Rune Saursaunet Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: rsa@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 15.02.2012 Vår ref.: 2012/734 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av
DetaljerSaksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
DetaljerRetningslinjer for skjønnstildelingen 2012
Retningslinjer for skjønnstildelingen 2012 1. Innledning...2 2. Kommunens inntektsgrunnlag...3 3. Kommunens utgiftsbehov...3 4. Kommunale investeringsoppgaver...4 5. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer...5
DetaljerByrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK
Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig
DetaljerL BMAI2B14. Tilsagn om tilskudd Kommunalt rusarbeid 2014 kap 763 post 61 Tiltak Helhetlige tjenester Verran kommune
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndeiagen fylhkenålma ;,2 Verran kommune 7790 Maim MOITATT L BMAI2B14 Ver.tkommiL Sakr,b Arkivnr Vår dato:vår ref.: 26.05.20142014/3270 Arkivkode:733.3 Deres dato:deres
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal atab
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.02.2016 2015/7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, 71 25 84 49 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8
DetaljerVedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse
Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn 2016 2. tildeling Nord-Trøndelag Tittel prosjekt Søker Beskrivelse Bedre å være barn i Nord-Trøndelag. KS N-T Videreutvikling av Ressursteam oppvekst Region Namdal
DetaljerRåde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan
Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet
DetaljerFylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Vår referanse Håvard Rød, 55 57 21 43 (' Ø 2007/12298 008 Deres dato Deres referanse 26.10.2007 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks
DetaljerFylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006
1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - / Saksordfører:
DetaljerNy kommune 2020 Fræna og Eide
Ny kommune 2020 Fræna og Eide Seniorrådgiver Sissel Hol 8. november 2016 Tema Økonomiske virkemiddel Budsjett og økonomiplan Basistilskuddet Basistilskuddet differensiering etter strukturkriteriet Kostnadsnøkkelen
DetaljerNr. Vår ref Dato F-11/
Rundskriv Alle landets kommuner/bydeler og fylkesmenn Nr. Vår ref Dato F-11/2010 201000479 16.03.2010 Skjønnsmidler til drift av barnehager 2010 1. INNLEDNING Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget,
DetaljerFordelingsmodell for basisrammen
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter
DetaljerLevanger kommune Møteinnkalling
Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig
DetaljerFylkesmannens time. Samling Frosta Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe 1
Fylkesmannens time Samling Frosta 27.10.15 Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe 1 Sertifikatlån Kommunalbanken 22% av ksektors gjeld forfaller neste 12 mndr «Banken ser med bekymring
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerDisponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Oslo universitetssykehus HF Trondheimsveien 235 0514 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerDeres ref.: Vårdato: 28.04.2011
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Vår ref.: 2011/1566 Arkivnr: 423.1 Lilli Kristine Gjulem og
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerPlanrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/
Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med
Detaljer~ft) Fylkesmannen i Nordland
~ft) Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Jan-Günter Myrvang, 08.10.2012 2012/4225 331.2 fmnojmy@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse
DetaljerProp. 15 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 15 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Kommunal- og regionaldepartementet Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerDeres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015
Innherred Samkommune Postboks 130 7601 LEVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Tilsagnsnr: KMD-2015-10 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag
DetaljerFor framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.
Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom
DetaljerTildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket
Saksbehandler: Rune Saursaunet Deres ref.: Vår dato: 23.01.2013 Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: fmntrsa@fylkesmannen.no Vår ref.: 2012/5924 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av midler til skogkultur,
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse
DetaljerStatsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge
Statsråden Innovasjon Norge hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 04/3657-25 TIH Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til
DetaljerNy kommunelov Økonomibestemmelsene
Ny kommunelov Økonomibestemmelsene Walter Tjønndal seniorrådgiver Kort oppsummering Lovutvalgets forslag: Forslag om videreføring av grunnstammen Balansekravet, finansiere drift med løpende inntekter,
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Høring om endring i barnehageloven Saksbehandler: E-post: Tlf.: Aud Grande aud.grande@verdal.kommune.no 74048274 Arkivref: 2007/10242 - /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato
DetaljerStatsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren
Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerEldrerådet. Møteinnkalling
Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581
Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.
DetaljerHalden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018
Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018
DetaljerHøringsuttalelse - Reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8129 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato Sak 13/2041 2013/20111-5-383/2014-ANJO 570 02.01.2014 Høringsuttalelse - Reduksjon i amortiseringstiden
DetaljerSvar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter
FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Dearvvašvuođa- ja sosiάlaossodat Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 29.04.2014 Sak 2014/535
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016
DetaljerSvar på søknad om kommunalt kompetanse - og innovasjonstilskudd kapittel 0761 post 68
Svar på søknad om kommunalt kompetanse - og innovasjonstilskudd 2017 - kapittel 0761 post 68 Tilsagn om kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd 2017 over statsbudsjettet kap 0761 post 68 Fylkesmannen
DetaljerVedtak V2015-20 - Morten Sæthre - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond
Mottaker Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norge Morten Sæthre Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-46 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan Gaute Sannarnes Dato: 06.03.2015 Vedtak
DetaljerVedtak V2015-13- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond
Mottaker Samfunns- og næringslivsforskning AS Helleveien 30 5045 BERGEN Norge Kurt Brekke Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-39 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan Gaute Sannarnes Dato: 06.03.2015
DetaljerLovlighetskontroll føring av utbytte fra BKK i driftsregnskap Bergen kommune
Saksbehandler, innvalgstelefon Rune Fjeld, 5557 2018 Vår dato 14.02.2012 Deres dato Vår referanse 2011/14193 323 Deres referanse Bergen kommune Bystyrets kontor Postboks 7700 5020 Bergen Lovlighetskontroll
DetaljerStatsbudsjettet Trøndelag 8. oktober Kommualdirektør Mari Mogstad
Statsbudsjettet 2020 Trøndelag 8. oktober 2019 Kommualdirektør Mari Mogstad 08.10.2019 Nye kommuner og ny kommunedialog Statsbudsjettkonferansen 2019 8. oktober 2019 08.10.2019 08.10.2 019 Nye kommuner
DetaljerHandlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn
Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet
DetaljerRegelverk for tilskudd til utviklings- og samhandlingsprosjekter i barnevernet
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 12 / 2017 Regelverk for tilskudd til utviklings- og samhandlingsprosjekter i barnevernet Innhold Innledning... 3 1.
DetaljerPRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE
Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerInvitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler 2016
Alle kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: 14.04.2016 Deres dato: Vår ref.: 2016/2576 Arkivkode: Deres ref.: Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Ragnhild Torsdatter Grønvold Tlf. direkte: 74 16 80 24 E-post: rgr@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 22.03.2011 Vår ref.: 2010/7797 Arkivnr: 421.4 Ingebrikt Fjerdingen
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 20.09.2010 Vår ref.: 2010/3175 Arkivnr: 423.1 Anne Sofie og Thor Flittig
DetaljerFormannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09
Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800575 : E: 223 C21 : Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr.
DetaljerHøring - Sørheimutvalget - Inntektssystemet for kommunene
Saksnummer Utval /komite Møtedato 008/08 Plan- o økonomiutval et 01.24.2008 ArkivsaklD.: 07/1437 Arkivkode: FE-103 Høring - Sørheimutvalget - Inntektssystemet for kommunene Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerSaksutskrift. Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram
Saksutskrift Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Arkivsak-dok. 17/01620-1 Saksbehandler Emil Schmidt Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2017 38/17 Formannskapets behandling
DetaljerPerspektivmelding
Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027
DetaljerKommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.
Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :
DetaljerSaksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger:
Saksframlegg Trondheim kommunes budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010. Forslag til endringer som følge av St.prp. nr 1 (2006-2007) Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: I henhold til
DetaljerSpørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:
NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens
DetaljerNr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner
Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for
DetaljerUtilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen
Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/5319-33 Dato 6. september 2019 Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen Vi viser til brev av
Detaljer