Fylkesmannens time. Samling Frosta Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe 1

Transkript

1 Fylkesmannens time Samling Frosta Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe 1

2 Sertifikatlån Kommunalbanken 22% av ksektors gjeld forfaller neste 12 mndr «Banken ser med bekymring på ksektors økende bruk av kortsiktig finansiering til langsiktige velferdsordninger.» Ingen rapportering pr i dag (føres som LG, og notekrav i KRS 6 ikke optimalt) Økende i Nord-Trøndelag? Kortsiktig gjeld Refinansieringsrisiko

3 En orientering om offentlig privat samarbeid (hovedvekt på OPS kontrakter) v/ adv Erna M. Larsen

4 Samarbeidsformer ved offentlig privat samarbeid Etablere AS eller annet selskap (stiftelse osv) eller Avtalebaserte samarbeid (ikke etablering av egen organisatorisk enhet) Kjøp av tjenester «Spleiselag» Forskuttering

5 Hvorfor offentlig privat samarbeid (OPS)? Ikke nytt: Private har i alle år samarbeidet med det offentlige om å løse samfunnsoppgaver. Eks. har private bygd skoler og offentlige bygninger på vegne av det offentlige. Det nye er at private aktører har overtatt flere og flere oppgaver som tidligere var forbeholdt det offentlige. Hvorfor økning?

6 Hvorfor økning i offentlig privat samarbeid? Internasjonal trend og har skjedd på ulike måter. Delvis skyldes det pålegg gjennom EØS-avtalen anskaffelsesregelverket Særlig resultat av nasjonale, politiske valg Behov for raskere gjennomføring eks. OPS på vegbygging særlig samarbeid der private forskutterer

7 Hva menes med OPSsamarbeid? Partnerskap hvor offentlige og private deler risiko med ambisjon å utføre en offentlig tjeneste best mulig. Samarbeidet bør være balansert Fremstå som attraktivt for begge parter Partnerskap understreker den gjensidigheten i forpliktelsen bedre enn ordet samarbeid. Tettere relasjon enn samarbeid

8 Hva går et OPS-samarbeid ut på? Det offentlige har ansvaret for å definere tjenestene og kvaliteten på tjenestene. Den private part har ansvaret for at tjenestene blir levert, finne den mest hensiktsmessige måten å levere tjenesten på, skaffe til veie kapital (ikke alltid), gjennomføre utbyggingen, vedlikeholde og drifte tjenesten. Hovedregel knyttet til infrastruktur: Veibygging, skolebygg, sykehus, omsorgsboliger, renseanlegg osv.

9 Hva kjennetegner et OPSsamarbeid? Noe mer enn en ordinær teknisk spesifisert kontrakt, eks entreprisekontrakt. Behov for «goodwill», fleksibilitet og et høy nivå av tillit fra begge parter er viktig. Kontrakten er styringsdokumentet. I tillegg til å regulere samarbeidet og fordele ansvar, regulerer kontrakten risikodeling som gir begge parter et insentiv til å lykkes i å utarbeide best mulig tjeneste. Kontrakten er fleksibel og justerbar for å møte utfordringer som vil prege et langsiktig partnerskap Langvarig tidsperspektiv

10 Hva oppnår vi med et OPS samarbeid? Kostnadseffektivt? Ofte stor usikkerhet knyttet til kostnadssiden Liten erfaring i Norge Fordelen for det offentlige privat part tar større del av risikoen Eks. veiutbygging E-39 Grimstad Kristiansand fortsatt tvist om oppgjør. Privat part tok for høy risiko For dårlige undersøkelser av grunnforholdene Oppnås bedre tjenester enn om det offentlige selv utfører tjenesten? Bedre kvalitet? Privat part opptatt av mest mulig vedlikeholdsfrie bygg gjelder ikke det også det offentlige?

11 Hva oppnår vi med et OPS samarbeid? forts. Får gjennomført raskere utbygging Billigere tjenester? Usikkert ikke nødvendigvis offentlig part betaler mer for risikoen privat part tar på seg. Innsparingspotensialet avhenger av flere faktorer: - Hvor effektivt det offentlige selv produserer tjenester i dag - Hvor stor konkurransen er om prosjektet - hvor dyktig det offentlige er til å forhandle kontrakter - Avhengig av hvilken sektor store variasjoner

12 Fra diskusjon om OPS i GKRS Hva om den private tar for høy risiko Konserngaranti Private som tapper OPS Tar ut nøkkelpersonell «Internfakturere» rente, admkostnader Behovet for kontroll Ha majoritet eller vetorett Tilstrekkelig innsyn Ikke greit at kontrakt endres tidlig i fasen Bryter konkurranseregler Mvaproblematikk

13 Statsbudsjettet 2016 Virkning for kommunene i Nord-Trøndelag Skjønnsmidler 2016 Seniorrådgiver Helge Holthe Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinkjer

14 År 2016 PROGNOSE FRIE INNTEKTER. Oppdatert med grønt hefte for statsbudsjett 2016 År 2016 PROGNOSE FRIE INNTEKTER. Grønt hefte tabellref Innbygger tilskudd Samlet innbyggertilskudd Regionalpolitiske tilskudd Utgifts utjevning INGAR (Inntektsgaranti) Saker med særskilt fordeling Namdals tilskudd 2K Kol 1 2K kol 2 2K kol 5 2K Kol 3 1K Kol 3 Rest distriktstilskudd og vekst-tilskudd 1K Kol 2+4,5,6 Skjønnsmidler Skønn FM Skjønn KMD som tapskomp IS Sum ramme tilskudd Skatt og inntekts utjevning Frie inntekter 1K kol 7 1K kol 8 1K kol 9 Prognose 3K kol 3 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Summer Tilbakeholdt skjønnsmidler omstilling og krisepott Total inkl tilbakeholdte midler Tall i 1000 kr Frie inntekter = rammetilskudd + skatt (prognose) Innbyggertilskudd +/- Utgiftsutjevning INGAR Regionalpolitisk Skjønn = Rammetilskudd Utjevnet skatt = Prognose skatt + prognose utjevning Skatt og utjevning virker sammen for kommuner under landssnitt skatt pr innbygger Merk KSprognose 3-års alternativet 14

15 Differanseanalyse fra 2015 til 2016 Tall i 1000 kr - Nominell vekst uten oppgavekorrigering (ren kronevekst) Differanseanalyse - Ukorrigert vekst frie inntekter 2015 til 2016 Differanseanalyse - Ukorrigert vekst frie inntekter 2015 til 2016 Grønt hefte tabellref Innbygger tilskudd Målt i fht statsbudsjettprognosen - grønt hefte 2015 Endret innbyggertilskudd Endret distrikts tilskudd og vekst tilskudd Utgifts utjevning INGAR (Inntektsgaranti) Saker med særskilt fordeling Namdals tilskudd 2K Kol 1 2K kol 2 2K kol 5 2K Kol 3 1K Kol 3 Rest distriktstilskudd og vekst-tilskudd 1K Kol 2+4,5,6 Differansene er ukorrigert kronevekst Info fra 2015 Målt i fht siste oppdaterte prognose Endret skjønnsmidler Tillegg RNB og etterjust Endret Skønn FM Skjønn Endret Endring Fra skatt og KRD som ramme frie 2016 er inntekts tapskomp IS tilleggene tilskudd inntekter utjevning inkludert i rammetilskudd 1K kol 7 1K kol 8 og skatt. 1K kol 9 Prognose 1K kol 3 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Utgiftsutjevning Kommentarer Frosta Skjønn diff arbeidsg.avg Leksvik Skjønn diff arbeidsg.avg Levanger Verdal Distriktstilskudd + Ingar Verran Namdalseid Innbyggertilskudd Snåsa Ingar Lierne Røyrvik Flere innbyggerrelaterte Namsskogan Innbygertilskudd Grong Ingar Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Utgiftsutjevning og skjønn Vikna Nærøy Flere negative Leka Inderøy Summer Tilbakeholdte skjønnsmidler Total inkl tilbakeholdte midler

16

17 Fra KOMPROP: Fordeling selskapsskatt skal regnes av vekst lønn i privat sektor Dept har ikke beregnet virkning. FM har derfor kun laget en illustrasjon av lønnsveksten. Store variasjoner mellom år Skal inngå i inntektsutjevning Nytt inntektssystem fra 2017 Effekt skatteutjevning? Gitt dagens inntektssystem vil 90-95% av effekten forsvinne i utjevning (for minsteinntektskommuner) Snittvekst er beregnet til snittet av vekst og Beregning gir en indikasjon på hvem som har vekst, og vekstnivået for landet. I flg dept er lønnsvekst 2011 til 2012: 6.7% 2012 til 2013: 5.6% Tabell: 10442: Lønnssum i privat sektor Kommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Snitt% Steinkjer ,6 % Namsos ,2 % Meråker ,5 % Stjørdal ,2 % Frosta ,8 % Leksvik ,7 % Levanger ,8 % Verdal ,1 % Verran ,3 % Namdalseid ,6 % Snåase Snåsa ,8 % Lierne ,4 % Raarvihke Røyrvik ,6 % Namsskogan ,4 % Grong ,1 % Høylandet ,7 % Overhalla ,3 % Fosnes ,4 % Flatanger ,5 % Vikna ,1 % Nærøy ,3 % Leka ,9 % Inderøy ,6 % Nord-Trøndelag ,9 % Nord-Trøndelag 9,8 % 4,1 % Landet 6,8 % 6,5 % Snitt vekst

18 Selskapsskatt: Ny prognose fra KS v Børre Stolp Lønnssum i privat sektor (mill. kr) benyttet i beregning ny skatt fra lokal verdiskapning Lønnssum 2011 Lønnssum 2012 Lønnssum 2013 Lønnssum 2014 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endringer fra periode 1 til 2 Korr av kommuner med negativ endring Nivå ny skatt: Ny skatt fra lokal verdiskapning, 1000 kr kr per innb Innbyggere Andel Steinkjer , , Namsos , , Meråker Stjørdal , , Frosta , , Leksvik , , Levanger , , Verdal , , Verran Namdalseid , , Snåase Snåsa , , Lierne , , Raarvihke Røy Namsskogan , , Grong , , Høylandet , , Overhalla , , Fosnes , , Flatanger , , Vikna , , Nærøy , , Leka Inderøy , , De gule var de vi gjettet på som «vinnere» i kom.prop-presentasjonen

19 Retningslinjer for skjønn 2016 Nasjonale retningslinjer - ikke vesentlig endret Brev fra KMD - Presisering av handlingsrom - Krav innovasjon og fornying - Ikke drift og ordinært kommunalt utviklingsarbeid Kommunene er den sentrale part Kommunereformen - Seminarer og konferanser - Utrede spesielle problemstillinger Differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) - påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører stor reduksjon fra et år til neste - Vi tolker denne som mer generell enn DAA Justert praksis skjønn Praktisering av gjeldende lokale retningslinjer i Nord-Trøndelag fra 2013 er noe justert, basert på de endringer som ble foretatt i 2014/15. Konsultasjonsmøte med rådmannsutvalget Ingen vesentlige endringer foreslått.

20 Utvikling skjønnsmidler Tillegg for å bremse nedgang Flatanger Fosnes 200 Frosta 200 Leka 200 Leksvik 200 Ikke noe mål at skjønn skal øke med lavt innbyggertall! Men større sannsynlighet for høyt skjønn i liten kommune. OBS! Tallene gjelder skjønnsmidler fordelt i statsbudsjettet. Ikke tilbakeholde skjønnsmidler

21 Skjønn 2016 og 2015 Tall i (..) er fordeling i 2015 Statsbudsjett Tilbakeholdt skjønn Bundet skjønn 0 (0) Kun sentrale føringer For tiden ingen! Gamle nedtrappes i det frie skjønnet. 0 Skjønn Ikke aktuell kombinasjon Fritt skjønn 34.3 (34.3) Sentrale føringer Lokale utfordringer Ettårig eller flerårig begrunnet 55.8 (55.8) 21.5 (21.5) Krise (lokale utfordringer) Prosjekt (sentrale og lokale) Omstilling, forpliktende plan Kommunereformen

22 A Potter Kommentarer Endring Bundet skjønn Tap av lav arbeidsgiveravgift Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Til C i 2015 B Fritt skjønn - flerårig begrunnelse Levekår og regionsenter I samarbeid med helseavd % Barnevern I samarbeid med helseavd Mikrokommune Fosnes, Leka, Manglende distriktstilskudd, lav inntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Langvarig befolkningsnedgang Omstilling til lavere innbyggertall % Øytillegg Geografi, 5 kommuner, 2 klasser Spredtbygdhet Geografi, 5 kommuner, gradert % Naturgitt risiko Geografi, score 4 kriterier Flatangerpakken, forpliktende omstilling Nedtrappingsdel + fryst nivå skjønn Avsluttet i 2015 Miljø, rovdyr, nasjonalpark (flerårig) Miljøvernadvelingen fordeler B Totalt fritt skjønn - flerårig C Fritt skjønn - ettårig begrunnelse - Miljø, rovdyr, nasjonalpark (ettårig) Miljøvernadvelingen fordeler % Tospråklig Snåsa, Røyrvik % Konkret vurdert stabilitet enkeltkommunebegrense nedgang skjønnsmidler Flatanger + 4 Tap av lav arbeidsgiveravgift, nedtrapp Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Siste 1/3 i 2016 Nedtrapping distriktstilskudd lavinntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Siste 1/2 i 2015 Totalt fritt skjønn - ettårig D Stabilitetsgaranti og avrunding 0 Stabilitetsgaranti flerårig Ikke tape mer enn 50% stabilt nivå Avrunding/saldering Saldering og avrunding Stabilitetsgaranti og avrunding A-D Totalt fordelt i statsbudsjettet Utbetales over 10 terminer E Tilbakeholdt skjønn Utbetales når bestemt av FM Kriseformål, prosjektskjønn, samarbeid Totale skjønnsmidler

23 Skjønnsmidler for Nord-Trøndelag 2015 Oppsummeringsark alle kriterier Variabler som brukes i simulering Bundet skjønn jf beregninger fra KRD - 0 % Skjønnspott totalt Fritt skjønn % Herav tilbakeholdt skjønn Tilbakeholdt skjønn (omstilling, utvikling, krise mv) % Minstenivå fritt skjønn i % av fjoråret 50 % Totalt fordelt skjønn % Årstall 2015 Alle tall i 1000 kr Bundet skjønn totalt Levekår og regionsenter Barnevern (flerårig) Andre flerårige forhold Lokal skjønnsutøvelse Ettårige saker Miljø rovdyr nasjonal park Geografi og naturgitt risiko Stabilitetsgaranti og sluttsaldering Fritt skjønn totalt Totalt skjønn fritt + bundet Sluttsaldering Evt korreksjon og diff avrunding Total Minste nivå totalt skjønn Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Summer Bundet skjønn - Dept tildeling til NTR - Tilbakeholdt skjønn Vår tildeling - Totalt skjønnsmidler Differanse mellom fordeling og pott

24 Ressursportal Kontrakt Mer innhold på økonomi Tips fra dere på innhold økonomi

25 Økonomirådgiverne hos Fylkesmannen BRUK OSS! Økonomiplan Økonomibestemmelser Kostra Inntektssystem Trude Sigrid Helge