Brannsikringsplan for Ona og Husøya
|
|
- Tore Thomassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kim Andrè Breivik Brannsjef 1. Utkast - dat. Vedtatt av Sandøy kommunestyre xx.xx.2015
2 1 Kortfatta samandrag - konklusjonar Sandøy kommune har to områder med tett verneverdig trehusbebyggelse, Onagarden og Husøygarden. Brann i slik bebyggelse har eit stort potensiale til hurtig spredning, og vil medføre tap av miljømessige og historiske verdiar. Det finst mange eksempel på slike brannar opp igjennom historia, no seinast i Lærdal. Målet med planen er å forhindre tap av uerstattelige nasjonale kulturverdiar. Dette kan vi oppnå gjennom auka lokal bevisstgjering hos bygningseigarar og brukarar. Planen inneheld oversikt over aktuelle tiltak. Nokre viktige konklusjonar kan oppsummerast slik: Det er viktig at brannvesenet og kommunen bidreg i arbeidet med å sikre denne kulturarven mot brann. Brannvesenet må utarbeide innsatsplaner for områda med tett trehusbebyggelse. Det er behov for høg hyppigheit på eltilsyn. Det er behov for innføring av tvungen feiing og tilsyn i alle bygg med eldstad. Det er behov for å involvere bebuarar i brannsikkerheit for å finne gode løysingar for avfallshandtering, aktsom bruk av open eld, fyrverkeri og brennbart opplag i tilknyting til bygningar. Informasjon til bebuarar er spesielt viktig i slike område med lang innsatstid. Tidleg varsel kombinert med utstyr for tidleg og effektiv brann-nedkjemping gir økt brannsikkerheit i områda med verneverdig tett trehusbebyggelse. Aktuelle tiltak kan vere: Automatisk brannvarsling Varmesøkande kamera for branndeteksjon i eit større område Innsatsplaner for områder med tett verneverdig trehusbebyggelse Etablering av ein brannpost på Husøya Oppgradering av brannpost på Ona Bruk av brannhemmande måling Krav om brannsikringstiltak innafor krava i FOBTOT 2-1 ved tiltak Registrering som særskilt brannobjekt etter 13-4 i brann- og eksplosjonsvernlova Planen skal vere ein del av kommunen sitt beredskapsarbeid, og skal i 2015 sendast ut på brei høyring til regionale instansar, bebuarar, velforeining, samarbeidspartnarar osb. før vedtak i kommunestyret. Det er utført ei ROS-Analyse for brann i tett trehusbebyggelse som dannar grunnlag for denne planen. Ros-analysa følgjer som vedlegg til brannsikringsplanen.
3 2 Innhald Kortfatta samandrag - konklusjonar... 1 Innhald... 2 Om Ona... 3 Om Husøygarden... 4 Førebyggande tiltak... 6 Brannvernopplæring og øvingar for eigar og bebuar... 6 Sikring av elektriske anlegg... 6 Tvungen feiing og tilsyn med eldstader... 6 Sikring mot påtenning... 7 Regulering av bruk av fyrverkeri... 7 Slokkevasskapasitet... 7 Brannførebyggande tilsyn... 7 Brannbegrensande tiltak... 8 Deteksjon og alarmering... 8 Konklusjonar andre stader... 8 Vanntåkeanlegg på loft... 8 Fasadesprinkling... 8 Kompenserende tiltak... 9 Brannvesenets innsats Tilgjengelige støttestyrker Vedlegg... 11
4 3 Om Ona Ona er kjent som Noregs sydlegaste fiskevær. Etter andre verdskrig var det det om lag 370 fastbuande på dei to øyane Ona og Husøya. I dag er det om lag 20 fastbuande. Kulturmiljøet er kjenneteikna av svært tett bebyggelse av frittståande bustadhus, uthus, grisehus og naust. Midt i Onagarden er det etablert ein brannpost der det i ein betongkum ligg ferdig kopla 50 m Ø38 brannslange. Kummen viser nedst til høgre på bilete nedanfor. Det er betonglokk på kummen, og det kan vere for tungt å få opp aleine. Kommunen ynskjer difor å bygge ei lita oppvarma bod med betonggolv for oppbevaring av slangar etc. Sjå vedlagt teikning. Brannsikringsplanen gjeld for alle bygningar innafor det fargelagde området. Det er ca. 75 bygningar innafor brannsmitte området på Ona, medrekna uthus og naust. I dette området ligg Ona havstuer med restaurant og hotelldrift. Ona Havstuer er registrert som særskilt brannobjekt i medhald av 13 i brann- og eksplosjonsvernlova. I tillegg ligg det ein keramikkverkstad og den einaste vegforbindelsen til Husøya inne i området. Bustadhusa er for det meste to og tre etasjers trebygningar utan brannseksjonering, brannveggar eller brannhemmande materialer. Eit tiltak kan vere å pålegge bruk av brannhemmande måling ved utvending målingsarbeid.
5 4 Om Husøygarden Husøygarden er eit tett bebygd område på vestsida av Husøya, med ca. 35 bygningar innafor brannsmitteområdet. Området er ikkje like tettbygd som Ona, men likevel so tett at det er fare for hurtig brannspreiing. Det vart i 2010 bygd ut ny småbåthamn i området, dette har gjeve lettare tilgang for pumping av sjøvatn til slokkevatn. I Husøygarden ligg «Steffogarden» det eldste huset på øya som drive som eit museum og no er ein del av Romsdalsmusset. Brannsikringsplanen gjeld for alle bygningar innafor det fargelagde området.
6 5 OVERSIKTSKART FOR ONA OG HUSØYA BRANNDEPOT
7 6 Førebyggande tiltak Førebyggande tiltak er retta mot å forhindre at brann oppstår, samt forhindre at branntilløp får utvikle seg til en større brann. I forhold til en eventuell områdebrann vil det være meir lønnsomt å redusere mulige truslar enn å sikre det som er spesielt verdifullt. Ulempa med slike tiltak er at det kan være tungt å oppretthalde tilstrekkelig kontinuitet og pålitelegheit av tiltaka over tid. Førebyggande tiltak bør derfor supplerast med aktive brannbegrensande tiltak. Brannvernopplæring og øvingar for eigar og bebuar Det er viktig at eigar og bebuarar er aktivt med på brannøvelser, både for at dei skal opptre på en slik måte at sannsynligheita for at brann oppstår reduserast, og at de skal være forberedt i en brannsituasjon og dermed handle riktig, samtidig som brannvernarbeidet skal bli meir synlig. At bebuarane er forberedt og kan handtere et brannsløkkingsapparat eller en brannslange, kan være avgjørande for at en brann skal bli slokt i en tidlig fase. For å gjøre bebuar og eigar kjent med de vanligste brannårsakene og hvordan en kan forhindre at branner oppstår, er det svært viktig å gjennomføre teoretisk og praktisk brannvernopplæring. Med brannvernopplæring menes i dette tilfellet grunnleggande innføring i: - Branners fysiske og kjemiske eigenskapar og særskilte risikoar ved å bo i tette trehusmiljø (korleis utviklar en brann seg og hvilke gassar utvikles). - Passive og aktive brannsikringstiltak som allereie inngår og som skal innføras i bebyggelsen. - Nytte og forventa effekt av førebyggande tekniske og organisatoriske brannverntiltak i bebyggelsen. - Innføring i den enkeltes ansvar og plikter. - Grunnopplæring i bruk av slokkemidler, evakuering av personer, varsling og strakstiltak for å hindre røyk- og brannspredning. - Brannsikringsplanen. Brannvernopplæring og øvingar bør gjennomførast i regi av brannvesenet i samarbeid med lokal velforeining og eventuelt andre aktuelle etatar. Sikring av elektriske anlegg Ser vi på statistikk over brannårsaker, er feil bruk av elektrisk utstyr / apparater og feil på elektriske anlegg, årsak til hele 40 % av bygningsbrannene i Norge. For nye elektriske anlegg foreligger det krav om jordfeilbryter / jordfeilvarsler, overspenningsvern og automat-sikringer. Kravet kan også gjøres gjeldene for eksisterende bygninger. Sandøy energi har innført tilsyn med elektrisk anlegg i alle bygninger på Ona og Husøya kvart femte år. El-tilsynet vil på denne måten fange opp eventuelle feil og mangler ved elektriske anlegg samt feil bruk av disse og elektrisk utstyr. Tvungen feiing og tilsyn med eldstader Brannsjefen anbefaler at det blir innført tvungen feiing annakvart år og tilsyn med eldstader for alle bygg med fungerande fyringsanlegg kvart fjerde år. I 17 forslaget til ny «forebyggendeforskrift» er det lagt opp til tvungen feiing for alle røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, uavhengig av bustad eller
8 7 fritidsbruk. Dersom denne forskrifta blir vedtatt som framlegget blir dette punktet oppfylt fra sentrale myndigheiter. Sikring mot påtenning Dei fleste påtente branner forekommer der det er lett tilgang til brennbart materiale på stedet. For Ona og Husøya er det etablert eitt felles innsamlingspunkt for avfall, slik at problematikken med påtenning av søppeldunkar inntil bygningar er ikkje relevant i dette området. Regulering av bruk av fyrverkeri Det er ikkje innført forbod mot avbrenning av fyrverkeri, eit totalt forbod for Ona og Husøya bør inn som brannførebyggande tiltak. Slokkevasskapasitet Vassledningsnettet på Ona og Husøya er ikkje dimensjonert for brannslokking. Det er eit mindre hydroforanlegg med ein dagtank på 67 m3. Dette vil ikkje kunne levere tilstrekkeleg brannvatn, men vil med kunne forsyne ein Ø38 brannslange i ein første fase, og gje langt betre kapasitet enn hageslangar eller handslokkarar. For brannslokking er ein heilt avhengig av pumping av sjøvatn. Brannførebyggande tilsyn Trehusbebyggelsen er ikkje registrert som særskilt brannobjekt. Kommunestyret har heimel til å vedta ei lokal forskrift i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova Dersom innføring av lokal forskrift, kan det bli tilsyn med alle bygg kvart fjerde år. I 2 1 i Forebyggendeforskriften er det en oppgraderingsplikt i forhold til bestående brannobjekter. Dagens regelverk stiller krav til atkomst for brannvesenet til, og i byggverket, samt en oppgraderingsplikt i forhold til bestående brannobjekter. En oppgradering av bestående bebyggelse på dette området kan komme i strid med bevaringshensyn. Det vil også være langt utenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Vanlig praksis for retting av branntekniske avvik vil da være å finne løsninger som kan kompensere for ovennevnte avvik gjennom en såkalt analyseløsning. En del av de brannbegrensende tiltakene som er beskrevet nedenfor er tiltak som skal kompensere for den store brannsmittefaren. Disse tiltakene forutsetter at brannvesenet blir tidlig varslet og kommer raskt frem til skadestedet for å aktivisere disse.
9 8 Brannbegrensande tiltak Brannbegrensande tiltak skal forhindre at en brann sprer seg videre i bebyggelsen. Deteksjon og alarmering Det er svært viktig at en brann i tett verneverdig trehusbebyggelse detekteres tidlig, samt at brannvesenet alarmeres så raskt som mulig. Dagens krav til deteksjon: Det er berre Ona Havstuer som pr. i dag har installert brannalarmanlegg med alarmoverføring. Dagens regelverk stiller krav til deteksjon ut i fra bygningens risikoklasse (bruk). Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 4 (bolig), må ha røykvarslere som plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 (salgslokale, forsamlings-lokale, overnattingssted) er det krav om brannalarmanlegg med noen unntak ref. VTEK Konklusjonar andre stader Både i Mandal, Kristiansand (Posebyen) og Sogndalstrand har de komme frem til at den viktigaste forutsetningen for at brannvesenet skal klare å handtere en brann i tett trehusbebyggelse er at det installerer brannalarmanlegg i hver boenhet med direkte varsling til 110- sentralen. Vanntåkeanlegg på loft Vannets rolle i en brannsituasjon er som kjent å frarøve brannen mest mulig energi på en effektiv måte. Vanntåkeanlegget utnytter disse egenskapene optimalt. De små dråpene i vanntåke gir stor kontaktflate mellom vannet og de varme branngassene og fører til en meget stor kjøleeffekt. Vanntåke er mest effektiv mot branner som er store i forhold til rom-volumet, hvor vannet raskt fordamper og går over til vanndamp. Vanntåke kjøler branngasser i rommet effektivt og vil relativt raskt senke temperaturen i rommet og slik hindre / forsinke brannspredning til nabobygg. Man kan effektivt hindre overtenning på loftet dersom man tilfører vanntåke tidlig i branntilløpet. Brannspreding mellom sammenhengende bygninger skjer vanligvis som følge av flammespredning i randsoner, ofte ved loft, takfot og takkonstruksjoner. Fasadesprinkling Erfaringsmessig vet vi at avstand mellom en bygning som brenner og nabobygningen er avgjørende for i hvilken grad nabobygningen vil være truet av brannen. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden er mindre enn 8 meter. Brannspredning mellom bygningene kan forebygges ved å etablere tilstrekkelig avstand mellom bygningene, slik at varmestråling og nedfall av brennende bygningsdeler ikke antenner nabobygningen, eller benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brann-motstand, tetthet, bæreevne og stabilitet.
10 9 Hensikten med fasadesprinkling er å hindre brannsmitte fra en bygning som brenner til en annen. Fasadesprinkling skal kompensere for brennbare fasader som i tillegg ligger altfor nær hverandre. Slike anlegg er ikke spesielt kostbare, og fulldekning av et trehusmiljø vil bli svært synlig på bygningen. Med dagens vassforsyning er det ikkje tilstrekkelig tilgang til vatn til å anbefale montering av slike anlegg. Ei analyse / simulering av vannforsyningen er derfor nødvendig del av beslutningsgrunnlaget dersom man vurderer å installere fasadesprinkleranlegg i den tette trehusbebyggelsen, og tilførsel av slokkevatn må då sikrast gjennom enten et sjøvassbasert fast pumpesystem, eller ved bygging av reservoar for slokkevatn med tilstrekkelig rørsystem. Kompenserende tiltak Brannalarmanlegg med direkte varsling til 110-sentralen kan vere døme på tiltak som kompenserer for manglende avstand / manglende brannmotstand mellom bygningene. Passiv brannsikringstiltak kan ha ulike formål, som å: - hindre gjennombrenning av skiller (tak, gulv og vegger) - hindre spredning av branngasser som kan antennes utenfor rommet der det brenner - hindre antennelse på grunn av stråling fra en brann - hindre brannspredning på grunn av glødende eller brennende biter som fraktes i luften (flyvebrann). Passiv brannsikring medfører ofte store bygningsmessige inngrep, og det er derfor viktig å vurdere slike tiltak i forhold til bevaringshensyn. Eksisterende seksjoneringsvegger / brannvegger bør vurderes nærmere og eventuelt oppgraderes til dagens krav.
11 10 Brannvesenets innsats Brannvesenets innsats er det viktigste tiltaket for å forhindre at en brann utvikler seg til en områdebrann. Alle de foreslåtte brannsikringstiltakene støtter opp om brannvesenets innsats, slik at den skal bli best mulig effektiv. Brannvesenet er ofte helt avhengig av slike tiltak for å kunne håndtere en brann og bidra til at brannen ikke utvikler seg til en storbrann. Ona og Husøya har ikkje eigne brannmannskap, ein er heilt avhengig av utrykking med båt frå Steinshamn og evt. Molde. Det er 17 deltidsbrannmannskaper på Harøya som vil bli alarmert, men for å oppretthalde beredskap på Harøya og Finnøya må det minst vere att fem mannskaper. Sandøy brannvesen har bistandsavtale med industrivernet hos I. P. Huse AS, som kan stille med inntil fjorten mannskaper. Sandøy brannvesen har ikkje eigen båt, og er avhengig av tilgang på ambulansebåten Øyvon ved hendingar på øyane. Molde brannvesen fekk i 2014 den nye brannbåten FFC, og vil kunne vere framme på Ona før mannskap frå Harøya i tilfelle der Øyvon er ute på ambulanseoppdrag, og Sandøy anmoder Molde om bistand. Det er eitt branndepot på Husøya (markert på oversiktskart side 6) med ein ombygd Toyota pickup (bilde side 1) med påbygg for brannpumpe, slanger, gren, strålerør og håndslokkere. Brannvesenet har avtale med ein av dei fastbuande for ettersyn og kontroll av utstyret. Han har også ein handholdt nødnetterminal til bruk i beredskapssituasjonar. Med dagens situasjon er det ikkje sannsynleg at brannvesenets innsats kan forhindre ein storbrann på Ona og Husøya der det meste av bygningsmassen vil gå tapt dersom brann oppstår i tørt og vindfullt vær. Meteorologisk institutt har målestasjon på Husøya. Siste 10 åra har den målt eit gjennomsnitt av middel på vindfart på 20, 3 m/s og sterkaste vindkast på 64,4 m/s. I ein gitt brannsituasjon med sterk vind er det dermed ikkje sikkert at det er muleg å komme seg til Ona med båt. Når dominerande vindretning er sørvest vil sannsynlegvis Ona hamn vere utilgjengeleg på grunn av røy og gnistar. Den nye småbåthamna i Husøyvågen er for grunn og har for urein innsegling til at det er muleg å komme seg inn der med Øyvon. Det finnast ei gamal kai på sydvestsida av Husøya ved Salen som kan brukast av mindre båtar. (sjå bilde) I tillegg er det under planlegging ei ny hamn sør på Husøya, PE-Hamna. Denne vil auke mulegheitene for landing med større småbåtar.
12 11 Kai, Salen Molde brannvesen - FFC Flyfoto frå 2010 Tilgjengelige støttestyrker Avtaler med nabobrannvesen: Sandøy har ikkje skriftlege avtalar med nabobrannvesen, men i brann- og eksplosjonsvernlovens 15 tredje ledd står det følgende: Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap, og etter samtaler med Molde brann og redning er dette tilstrekkelig for at dei skal kunne bistå oss ved hendingar på øyane. Vedlegg ROS-Analyse for tett trehusbeyggelse på Ona og Husøya dat Teikning av brannpost dat Kart med plassering av ny brannpost på Husøya dat
Brannsikringsplan for Ona og Husøya
Kim Andrè Breivik Brannsjef dat. 4. Mai 2016 Vedtatt av Sandøy kommunestyre 26.05.2016 1 Kortfatta samandrag - konklusjonar Sandøy kommune har to områder med tett verneverdig trehusbebyggelse, Onagarden
DetaljerBrannsikringsplan Hauen-området
1 Brannsikringsplan Hauen-området 2012 Vedtatt av Eigersund kommunestyre xx.xx.12 2 Forord Brannsikringsplanen for Hauen-området inneholder konkrete brannsikringstiltak som bør iverksettes for å redusere
DetaljerBrannsikring av områder med verneverdig tett trehusbebyggelse
Resultater fra spørreundersøkelse 14 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av Om rapporten Nedenfor følger resultater fra en spørreundersøkelse om brannsikkerheten i verneverdig tett trehusbebyggelse
DetaljerInternasjonalt nettverk for det gode liv i byene
Sikring av tett trehusbebyggelse Levanger kulturmiljø RAPPORT Levanger kommune Innherred Brann og redning Cowi Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL Eldre, tett trehusbebyggelse er en del av norsk
DetaljerSaksbehandler: Ane Steingildra Alvestad Arkiv: 614 M70 Arkivsaksnr.: 12/1886
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ane Steingildra Alvestad Arkiv: 614 M70 Arkivsaksnr.: 12/1886 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø 09.04.2019 Formannskapet 29.04.2019 Kommunestyret 13.05.2019 BRANNSIKRINGSPLAN
DetaljerLOKAL FORSKRIFT OM TILSYN MED OBJEKT SOM IKKJE ER REGISTRERT SOM SÆRSKILTE BRANNOBJEKT I KOMMUNANE LUSTER, SOGNDAL, LEIKANGER, BALESTRAND OG VIK
LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN MED OBJEKT SOM IKKJE ER REGISTRERT SOM SÆRSKILTE BRANNOBJEKT I KOMMUNANE LUSTER, SOGNDAL, LEIKANGER, BALESTRAND OG VIK Dato: xx.xx.2017 Ikrafttredelse: xx.xx.2017 Heimel: Lov
DetaljerBrannvernkonferansen 2014
Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi
DetaljerROS-analyse for den tette verneverdige trehusbebyggelsen i Onagarden og Husøyvågen, Sandøy kommune
ROS-analyse for den tette verneverdige trehusbebyggelsen i Onagarden og Husøyvågen, Sandøy kommune Rapporten inneholder: Oppsummering Arbeidsmetode Kommentarer til analysen Planlegging og oppstart Forutsetninger
DetaljerKapittel 1. Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde
DetaljerForskrift om brannforebygging
Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer
DetaljerForskrift om brannforebygging
Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for
DetaljerVedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging
Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og
DetaljerLOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE
LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE Lovheimel: heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges
DetaljerForskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Stranda kommune.
Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Stranda kommune. 1.Formål Forskrifta har som formål å regulere gjennomføring av
DetaljerBAKGRUNN OG INNLEDNING
BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense
DetaljerVeileder. Bybrannsikring. Utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren
Veileder Bybrannsikring Utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren Bybrannsikring Innhold Forord.......................................................................................
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
DetaljerBRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE
BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot
DetaljerVeileder. Bybrannsikring. Utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren
Veileder Bybrannsikring Utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren Bybrannsikring Innhold Forord.......................................................................................
Detaljer12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk
Vedlegg 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [...] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
DetaljerSøknad om tilskudd til verneverdig tett trehusbebyggelse Send skjemaet elektronisk med nødvendige vedlegg til
SØKNAD OM TILSKUDD TIL VERNEVERDIGE TETTE TREHUSMILJØER År: 2016 For behandling av søknader om økonomisk tilskudd til brannsikring av verneverdige tette trehusmiljøer må skjemaet fylles ut. Send skjemaet
DetaljerRIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER
3. Bygninger og anlegg 3.13.1: Brannsikringsstrategi Dette informasjonsbladet omhandler brannsikring av fredete og verneverdige bygninger og skal være til hjelp for alle som eier og bruker slike bygninger.
DetaljerBærum kommune Eiendom. Søsterboligene
Bærum kommune Eiendom Søsterboligene Brannteknisk notat med tiltakplan v/ Espen Viksjø 16.11.2015 Sammendrag Dette notatet beskriver de branntekniske løsningene som er lagt til grunn for prosjektet; videreføring
DetaljerLov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker
DetaljerSaksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Øyvind Ousdal /
Brann og redning UL Hatlestrendingen v/leiar Yanka Hauge Hatlestrandsvegen 760 5635 HATLESTRAND Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Øyvind Ousdal 97074594 2017/3976-2 25.10.2017
DetaljerLokal forskrift om tilsyn i brannobjekt
Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Lokal forskrift om tilsyn med brannobjekter i Namsos kommune. Fastsatt av Namsos kommunestyre...(dato)... med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,
DetaljerNy forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging
DetaljerLokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Seljord kommune
Side 1 av 6 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Seljord kommune Med verknad frå: 01.01.2018 Gjeld for : Seljord kommune Heimel: l LOV-2002-06-14-20,
DetaljerLokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Modalen kommune
Side 1 av 6 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Modalen kommune Med verknad frå: 01.01.2018 Gjeld for Modalen kommune Heimel: l LOV-2002-06-14-20, FOR-2015-12-17
DetaljerHVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY
HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?
DetaljerNy forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser
DetaljerTILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN
DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store
DetaljerDet er DEG det kommer an på!
Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens
DetaljerPåbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.
Brannteknisk Notat Dato: 07.04.2010 1. Innledning PROSJEKT: Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. ADRESSE:
DetaljerDIN TRYGGHET VÅRT OPPDRAG
BRANNFOREBYGGENDE KURS 2018 Agenda for dagen Program 08.30-11.15 Forebyggende brannvern - Brannvesenets organisering - Forebygging av brann - Brannårsaker og statistikk - Brannteori og sikkerhetsinnretninger
DetaljerKongsvinger kommune Øvrebyen Brannsikringsplan
Øvrebyen Brannsikringsplan COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Rev Dato Tekst Saksb Kontr Godkj B 13122010 ENDRINGER OPPSETT/LAYOUT TOV TOV A 16112010 DIV ENDRINGER
DetaljerSJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet
Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:
DetaljerInvestering i høyderedskap
ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Sandøy kommune Tilsynsdato: 23.11.2017 Rapportdato: 22.01.2018 Innhald 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FØREMÅL OG HEIMELSGRUNNLAG...
DetaljerBRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE
1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte
DetaljerDisposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning
Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen
Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen
DetaljerGodkjent av Side Erstattar HMS Rektor 1 av 6 Ny
HMS Rektor 1 av 6 Ny 1. Formål Alle bygg og tekniske anlegg ved NTNU skal vere sikra mot brann. Brannførebyggjande tiltak skal gjennomførast slik at liv, helse og materielle verdiar blir verna. 2. Omfang
DetaljerFOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING. (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember Versjon 1.
FOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember 2016 Versjon 1. Fosen Fjord Hotel Side 1 1 Innholdsfortegnelse: Innledning side 3 Beskrivelse av bygningen
DetaljerKrav til kontroll av brannsikringsanlegg Brannvernkonferansen, Hamar 8. mai 2012
Krav til kontroll av brannsikringsanlegg Brannvernkonferansen, Hamar 8. mai 2012 Lars Haugrud senioringeniør Oppdraget For at brannsikringsanlegg i bygg skal fungere etter hensikten, må eierne sørge for
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 2019 HAR DU KONTROLL PÅ BRANNBEREDSKAPEN
HAR DU KONTROLL PÅ BRANNBEREDSKAPEN Litt historie, før 1991 Krav om vedlikehold av brannsikkerhetsinnretninger og ryddige rømningsveier. Ingen krav til organisering eller dokumentasjon. Ikke krav til opplæring
DetaljerBranner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS
1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
DetaljerIvaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse
DetaljerOppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.
Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...
DetaljerForskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon.
1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker
Detaljer11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
DetaljerFelles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
DetaljerTiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.
SIDE 2/5 Risiko for brannspredning i slike områder er stor. Dette som følge av at de fleste byggene er oppført i tre og at det ofte er mangelfulle brannskiller mellom byggene. Det vil være utfordrende
DetaljerBRANNTEKNISK VURDERING
BRANNTEKNISK VURDERING Prosjektnamn: Lambertseter Gård Dato: 08.11.12 Prosjektnummer: Oppdragsgjevar: Oslo kommune Sign.: Tiltakshavar: Oslo kommune Jorolv Rivedal Bakgrunn: HR Prosjekt AS er engasjert
DetaljerNedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat
Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning
Detaljer4.2 Brannbeskyttelse
Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners
DetaljerHØRING - LOKAL FORSKRIFT OM FYRVERKERIFORBUD I RÅKVÅG, RISSA KOMMUNE
Kultur og Fritid «MOTTAKERNAVN»«MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 16648/2015//3006INRO 04.06.2015 HØRING - LOKAL FORSKRIFT OM FYRVERKERIFORBUD I RÅKVÅG,
DetaljerTrondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av
Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig
DetaljerOKTOBER 2015 VESTBY KOMMUNE BRANNSIKRINGSPLAN TETT TREHUSBEBYGGELSE SON
OKTOBER 2015 VESTBY KOMMUNE BRANNSIKRINGSPLAN TETT TREHUSBEBYGGELSE SON ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2015 VESTBY KOMMUNE BRANNSIKRINGSPLAN
DetaljerRapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
DetaljerFor Grønstad & Tveito AS
BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.
DetaljerGENERELLE OPPLYSNINGER
GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,
DetaljerRapport. Rapport. Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse
Rapport Rapport Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Innhold Forord........................................................................................
DetaljerØksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS
Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav
DetaljerA. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5
A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger
Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og
DetaljerBUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE
BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig
DetaljerBrannsikre bygg riktig prosjektering
Brannsikre bygg riktig prosjektering Roller og ansvar for brannsikkerhet Senioringeniør Lars Haugrud 6. juni 2016 Driftsfasen sett gjennom øynene til ny forskrift om brannforebygging Virkeområde Forskriften
DetaljerRapport. Rapport. Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse
Rapport Rapport Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Innhold Forord........................................................................................
Detaljer2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg
2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.
VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3
Detaljer7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og
DetaljerTromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
DetaljerBrannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten
Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske
DetaljerBrannsikringsplan for Åsgårdstrand
Brannsikringsplan for Åsgårdstrand Tett trehusbebyggelse C 21.12.16 Rapport levert oppdragsgiver PN TAB PN B 02.12.16 Til gjennomsyn hos oppdragsgiver PN TAB PN A 30.11.16 Sidemannskontroll PN TAB PN REV.
DetaljerGruppearbeid Brannsikring av kirkebygg
Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,
Detaljer1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
DetaljerRapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Sauda kommune 1. juni 2017
Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Sauda kommune 1. juni 2017 Tidsrom for tilsynet: 1. juni Kommunens adresse: Sauda kommune, Postboks 44, 4201 Sauda Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator
DetaljerDeres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/ GNR 23/ HAMA
Lunner kirkelige Fellesråd Lunnerlinna 43 A 2730 LUNNER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1028-3 GNR 23/143 16.06.2016 HAMA 23/143 - REVIDERT RAPPORT - BRANNTILSYN 2016 - LUNNER KIRKE Lunner - Gran
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008
Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR
DetaljerSAKSDOKUMENT. Lokal forskrift om forbodssone for oppskyting av privat fyrverkeri - Straume
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2017/4335-20851/2017 Sakshandsamar: Trine Marlen Wang Øren Dato: 14.08.2017 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Lokal forskrift om forbodssone for oppskyting
Detaljer1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen
Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering
DetaljerDOKUMENTASJON AV BRANNVESENET I VEFSN KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE INNENFOR FAGOMRÅDET BRANN
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Tor-Åge Holand Tlf: 75 10 18 52 Arkiv: M81 Arkivsaksnr.: 12/4457-4 DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET I VEFSN KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE INNENFOR FAGOMRÅDET BRANN Rådmannens
DetaljerLokal forskrift om forbudssoner for avfyring av fyrverkeri i den tette trehusbebyggelsen i Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Til: Fra: Byrådsleders avdeling - Felles v/ Robert Rastad Bergen brannvesen Saksnr.: 201403004-44 Emnekode: ESARK-6550 Saksbeh: TRKO Kopi
DetaljerTolking av regelverk. Vårt ønske
Tolking av regelverk Direktoratet for byggekvalitet (DIBK) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har blitt enige om hvordan avstandsregler mellom campingenheter skal tolkes. Vårt ønske
DetaljerBedre brannsikkerhet i bygninger
Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven
DetaljerRettleiing tilrettelegging for innsats
FØRDE BRANNVESEN Rettleiing tilrettelegging for innsats 2017 Forfattar: Magnus Pilskog Stein og Torill Anita Segtnan Dato: 07.09.17 Revisjon: Status: Ferdigstilt INNLEIING Denne rettleiinga er utarbeidd
DetaljerLYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse
Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA
DetaljerNorsk brannvernforening gjennom 87 år
BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre
Saksframlegg Feie- og gebyrforskrift Spydeberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Erik Flobakk FA - M79 17/41 Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS 24.01.2017 PS Kommunestyre
DetaljerBRANNSIKKERHET I BOLIG
BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.
DetaljerBruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.
Prosjektnavn: Dølerudveien 19, Hallingby Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. V309 Dato: 22.12.2015 Oppdragsgiver: Ringerike boligstiftelse v/erik Karlsen Ansv. Mikhail Antonov Sign.: KS: 22.12.2015 Tore Bratvold
DetaljerLeilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.
KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan
Detaljer