Kommunedelplan for avløp Nordkapp kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for avløp Nordkapp kommune 3 2 Kommundelplan avløp JGT 1 Kommunedelplan avløp TP JGT REV. BESKRIVELSE DATO UTARB. KONTR. GODKJ. Rambøll Norge AS OPPDRAG OPPDR. NR. DOKUMENT NR. N-9510 Alta Fax Kommunedelplan avløp A

2 Revidert: Side 2 (36) 0 Sammendrag Innledning Kommunedelplan for avløp skal være kommunens redskap for styring av investeringer og drift innenfor avløpssektoren. Planen omfatter alle kommunale og private avløpsanlegg, samt spredt bebyggelse i kommunen. Rammebetingelser og planforutsetninger Sentrale lover og forskrifter samt foreliggende utslippstillatelser ligger til grunn for revideringen av hovedplanen fra Regelverket på avløpssiden har vært gjenstand for en rekke endringer de siste 10 årene. Fra 1. januar 2007 er den nye avløpsdelen i Forurensingsforskriften det overordnede og styrende regelverket for avløp i Norge. Den nye forskriften har til hensikt for å gi en helhetlig og mer effektiv regulering av avløpsområdet. Dette innebærer endringer for både Fylkesmannens og kommunens arbeid innen avløpsområdet. En viktig endringene er at kommunen får økt forurensingsmyndighet, og er nå forurensingsmyndighet for utslipp av avløp inntil pe til sjø og inntil 2000 pe for ferskvann- og elvemunningsresipient. Den nye avløpsforskriften medfører omfattende tiltak på avløpssiden for Nordkapp kommune, med krav til rensing og håndtering av alt avløpsvann, både fra kommunale og private anlegg. Status Nordkapp kommune hadde pr en befolkning på i underkant av 3300 personer, med følgende fordeling på de ulike tettstedene: Honningsvåg/Storbukt ca personer Nordvågen " 410 personer Kamøyvær " 140 personer Skarsvåg " 100 personer Gjesvær " 190 personer Repvåg " 10 personer Sarnes " 15 personer Avløpsvannet fra tettstedene i kommunen føres i dag urenset ut i sjøen ved flere kommunale og private utslipp. Storparten av de private utslippene samt en del av de kommunale, ender opp i fjæresonen over LLV med forurenset strandsone som resultat. Nordkapp kommune startet oppryddingsarbeidet på avløpssiden på slutten av 90-tallet, med avskjæring og samling av kommunale og private avløp i Honningsvåg. Innen utgangen av 2008, vil avløp til indre havn i Honningsvåg og østover til Menes være samlet i et felles utslipp på Klubben industriområde. Resipienten for kommunen er Porsangerfjorden mot syd og Nordishavet i nord, med utslipp til lokale fjordarmer. Det ble i utført nye resipientundersøkelser i kommunen. Undersøkelsene konkluderer med tydelig påvirkede forhold i Nordvågen, Kamøyvær og Kuvika. Honningsvåg indre havn, Repvåg, Skarsvåg og Skipsfjorden viste seg å være påvirkede lokaliteter, med gode utskiftningsforhold i vannmassene. Konklusjonen for Storbukt, Russehavna ved Kamøyvær samt Gjesvær, er at dette er resipienter med relativt upåvirkede forhold. Målsetning Nordkapp kommunes overordnede mål på avløpssiden er at alle kommunale avløpsanlegg skal tilfredsstille myndighetenes krav. Målene nås ved gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i kommundelplanens tiltaksplan. Perioden for gjennomføring av tiltak er satt fra

3 Revidert: Side 3 (36) Utfordringer Samling av rensing av avløpsvann er en av de største kortsiktige utfordringene for Nordkapp kommune på avløpssiden. På lengre sikt vil drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet bli et viktig arbeidsområde på grunn av forfallet i ledningsnettet. For å kunne drive med systematisk vedlikehold og sikre beslutningsprosessene bør Nordkapp kommune etter hvert ta i bruk EDB baserte systemer (Driftskontrollanlegg, digitalt ledningskartverk etc) i den daglige driften av avløpsanleggene. De største utfordringene knyttet til avløpssektoren for Nordkapp kommune er knyttet til: Samle utslipp og bygge renseanlegg Håndtering av slam fra renseprosesser Rehabilitere og sanere ledningsnett Redusere fremmedvann i avløpsnettet Bygge driftskontrollanlegg Foreslåtte tiltak på innenfor avløpsområdet er synliggjort i kommundelplanen og på vedlagte tiltakskart. Tiltak og investeringer Saneringstiltak innenfor avløpssektoren er samlet i en tiltaksplan, hvor tiltakene er kostnadsberegnet og gitt tidsmessig prioritering i forhold til realisering. I forbindelse med prioritering av tiltak, er miljømessige faktorer vektlagt i tillegg til kost/nytte vurderinger av tiltak. Prioritering av tiltakene sett under ett, må utføres av kommunen gjennom årlige revisjoner. Hovedposter for investeringer og årskostnader i tiltaksplanen er vist i tabellen under Investeringskostnader Driftskostnader Annuitetkostnader Årskostnader Utslippsanlegg Renseanlegg Ledn.anl. og P-stn Rehab. Tiltak Sum avrundet Som planperiode for gjennomføring av tiltakene er forutsatt 11 år, hvilket medfører et investeringsbehov på vel ca 6,1 mill kr pr år. Årskostnadene er beregnet til ca 8,9 mill kr etter full utbygging. Da er det ikke medregnet årskostnader for eksisterende anlegg, som pr i dag etter budsjettet er på ca kr 2,3 mill kr. Etter gjennomføring av tiltakene må det påregnes en betydelig økning i kloakkavgiften for den enkelte beboer. Dersom dagens avgiftssystem beholdes, er den fremtidige kloakkavgiften beregnet til ca kr 5.200,- pr husstand, ved full inndekning. Det er da sett bort fra eventuelle tilskudd.

4 Revidert: Side 4 (36) INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 6 2 RAMMEBETINGELSER LOVER/FORSKRIFTER AVLØPSBELASTNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING GRUNNLAGSMATERIALE/REFERANSER 8 3 TILSTAND OG SITUASJONSBESKRIVELSE BIDRAGSYTERE TIL FORURENSINGSUTSLIPP AVLØPSSONER TILSTANDSBESKRIVELSE GENERELL TILSTANDSVURDERING LEDNINGSNETT ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE FORHOLD FOR AVLØPSSEKTOREN I KOMMUNEN 20 4 MÅL OG RESULTATOMRÅDER GENERELT MYNDIGHETENES KRAV KOMMUNALE MÅLSETNINGER OG KRAV 21 5 UTFORDRINGER OG VALG AV HOVEDLØSNINGER RENSEKRAV OG UTSLIPPSMYNDIGHET AKTUELLE RENSEMETODER FOR NORDKAPP KOMMUNE SLAMHÅNDTERING UTSLIPP TILTAK EKSISTERENDE NETT SEPARATSYSTEM ELLER FELLESSYSTEM METODER FOR REHABILITERING AV LEDNINGSNETTET FRITIDSBEBYGGELSE OG PRIVATE AVLØPSANLEGG I SPREDT BEBYGGELSE (< 50 PE) STØRRE PRIVATE AVLØPSANLEGG OLJE- OG FETTUTSKILLERE SD-ANLEGG 26 6 TILTAKSPLAN TILTAK INNENFOR DE ULIKE AVLØPSSONER KOSTNADER OG FINANSIERING 31 7 FORSLAG TIL PRIORITERING AV TILTAK PRIORITERING AV TILTAK FORELØPIG PRIORITERING ENDELIG PRIORITERINGSREKKEFØLGE 35 8 VEDLEGGSOVERSIKT 36

5 Revidert: Side 5 (36) OPPLYSNINGER OM OPPDRAGSGIVER OG PLANLEGGER Oppdragsgiver: Nordkapp kommune Rådhusgata 12, 9750 Honningsvåg Tlf Fax Kontaktpersoner: Teknisk sjef Leif Gustav Olsen Rådgivere: VA-teknikk: Rambøll Norge AS, region Nord, 9510 Alta Fax Prosjektansvarlig: Siviling. Jørn G. Thomassen Saksbehandler: Ing. Trond Paulsen

6 Revidert: Side 6 (36) 1 INNLEDNING Kommunedelplan for avløp er en del av kommuneplanen. Planen viser sammenhengen mellom mål og tiltak med tilhørende kostnader for avløpssektoren. Planen er et politisk styringsverktøy og er retningsgivende for arbeidet innen avløpssektoren. Planen omfatter alle kommunale og private avløpsanlegg, samt spredt bebyggelse i kommunen. Kommunedelplan for avløp vil inngå både i kommuneplanens langsiktige del med mål for utvikling i kommunen, og i langtidsbudsjettet, samt i den kortsiktige delen med sektorens virksomhet de nærmeste år. I mars 1973 ble det fremlagt en rammeplan for Honningsvåg og Nordvågen, i februar 1975 forelå avløpsrammeplan for tettstedene Skarsvåg, Kamøyvær og Gjesvær. Pga endringer i kommunens arealdisponeringsplan, er rammeplanene av 1973 og 1975 ikke lenger i overensstemmelse med dagens situasjon. Ny hovedplan for avløp ble utarbeidet og ferdigstilt i februar Siden den gang har miljøvernmyndighetenes krav til utslipp av avløpsvann endret seg. Ut i fra dette og gjennomførte tiltak, er planen revidert i I 2006 kom det nytt avløpsregelverk på avløpssiden, i form av ny avløpsdel i Forurensingsforskriften. Det nye regelverket trådte i kraft for fullt fra 1. januar Det nye regelverket medfører endringer i forhold til hvem som har forurensingsmyndighet og til hvilke rensekrav som gjelder. Som følge av det nye regelverket er avløpsplanen revidert på nytt i Revisjonen har omfattet følgende hovedpunkt : 1. Sentrale lover og forskrifter som gjelder for avløpsektoren er oppdatert. 2. Forurensningssituasjonen er oppdatert. 3. Resultater fra resipientundersøkelse er trukket inn i rapporten. 4. Tiltaksplan og investeringsbudsjett er revidert, og integrert i kommundelplanen til et plandokument.

7 Revidert: Side 7 (36) 2 RAMMEBETINGELSER Hovedplanens rammebetingelser er gitt i myndighetenes lover og forskrifter, retningslinjer og rundskriv, krav fra Fylkesmannen, samt lokale betingelser og pålegg gitt av kommunen selv. 2.1 Lover/forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for utforming av kommunedelplanen for avløp : Forurensingsloven av 13. mars Loven slår fast at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. EU s avløpsdirektiv av 21. mai Avløpsdirektivet omfatter rensing av avløpsvann fra byområder. Det settes spesifikke rensekrav og tidsfrister for utslipp av avløpsvann som går til ferskvannsforekomster, elvemunninger og kystfarvann. Avløpsdelen i Forurensingsforskriften. Deler av forskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2006, hele forskriften ble gjort gjeldene fra 1. januar Forskriften regulerer hvem som har forurensingsmyndighet og angir rensekrav for utslipp av avløpsvann. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 (med endringer). Lov om vassdrag og grunnvann av 24 nov Avløpsbelastning og befolkningsutvikling Fra er det innført Norsk Standard for fastsetting av avløpsbelastning, NS9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. Antall pe oppgitt i kommunedelplanen er beregnet på bakgrunn av denne standarden. Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned med et biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr døgn. Dette er en definisjon benyttet i EU s avløpsdirektiv som nå er implementert i Norge. Pe-belastningen beregnes ut fra hvor mange personer som er bosatt i en tettbebyggelse, inkludert bidrag fra turister og tilskudd/fradrag fra eventuelle pendlere. Avløpsbelastningen i personekvivalenter (pe), benyttes for å bestemme: størrelse på tettbebyggelsen størrelse for avløpsanlegg. Størrelsen på tettbebyggelsen er avgjørende for hvilke rensekrav, analyse- og rapporteringskrav som vil være gjeldende for avløpsanleggene tilknyttet tettbebyggelsen. Med avløpsanlegg tilknyttet tettbebyggelsen, menes utslippsanordninger for utslipp av både renset og urenset avløpsvann fra tettbebyggelsen. Befolkningen i Nordkapp kommune er pr i dag på ca personer. Planperioden for gjennomføring tiltak er satt til 2017, dette er imidlertid et noe kort perspektiv for beregning av fremtidig avløpsbelastning. Fremtidig avløpsbelastning i kommunedelplanen tar utgangspunkt i en fremskrivning av folketallet frem til Statistisk sentralbyrå stipulerer en befolkningsvekst på ca 12% fra 2007 frem til 2025 for Nordkapp kommune. Der er i planen forutsatt flat vekst, dvs lik vekst i alle områder i kommunen.

8 Revidert: Side 8 (36) 2.3 Grunnlagsmateriale/referanser I planarbeidet er følgende planer/dokumenter benyttet som grunnlag: Dato/år Rapport for utslippsdybde på Klubben, Aquaplan Niva 2007 Kommuneplanens arealdel Resipientundersøkelser fra Oceanor Hovedplan avløp for Nordkapp kommune, Paulsen RI AS 2001 Hovedplan avløp for Nordkapp kommune, Paulsen RI AS Febr Avløpsplaner for Honningsvåg, Nordvågen, Skarsvåg, Kamøyvær og Repvåg 1975, 1976

9 Revidert: Side 9 (36) 3 TILSTAND OG SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Bidragsytere til forurensingsutslipp Kommunalt avløpsvann omfatter spillvann fra vanlig husholdning, og sanitært avløpsvann fra belastningsgruppene skoler/sosiale institusjoner/forsamlingslokaler, handel/kontor og industri. Avløpsvannets sammensetning varierer sterkt fra tørrværsperioder til perioder med kraftige regnskyll. Om våren/forsommeren transporterer ledningene betydelige mengder smeltevann i tillegg til spillvann og infiltrasjonsvann. På grunn av at størstedelen av ledningsnettet består av kombinerte ledninger (spillvann + overvann), vil man i enkelte soner i tillegg ha avrenning fra asfalterte flater o.l. Dette vannet kan være betydelig forurenset. I lavereliggende områder kan innlekkasje til ledningsnettet være stor, særlig der ledningsnettet påvirkes av grunnvannet. Ledningsstrekkene i Nordkapp kommune består i hovedsak av fellesledninger for spillvann og overvann. Under snesmeltings- og regnværsperioder vil disse ledningene føre til dels store mengder overvann inn til pumpestasjoner og silanlegg. Alle nye avløpssystem som er utbedret siden 2000, er etablert med separate spillvannsledninger og overvannsledninger. 3.2 Avløpssoner Nordkapp kommune inndelt i avløpssoner. Følgende avløpssoner er definert: STED SONE OMRÅDE Honningsvåg Avløpssone 1 Juledagsneset, Sykehusdalen og Menes Avløpssone 2 Menes, Klubben og Sentrum Avløpssone 3 Holmbukt, Storbukt, Andrevann, Hammerneset Avløpssone 4 Nordmannset, Flyplassen Avløpssone 5 Kobbholet Nordvågen Avløpssone 6 Nordvågen tettsted Skipsfjorden Avløpssone 7 Skipsfjorden Kamøyvær Avløpssone 8 Kuvika Avløpssone 9 Kamøyvær tettsted Skarsvåg Avløpssone 10 Skarsvåg tettsted Gjesvær Avløpssone 11 Gjesvær tettsted Repvåg Avløpssone 12 Repvåg tettsted Sarnes Avløpssone 13 Sarnes I det etterfølgende kapitlet er tilstand, avløpsbelastning etc beskrevet innenfor de ulike avløpssoner anført i tabellen. Avløpssoner angitt i tiltaksplanen er også i samsvar soner i tabellen. 3.3 Tilstandsbeskrivelse Generelt Avløpsvannet fra tettstedene i kommunen føres i dag urenset ut i sjøen ved flere kommunale og private utslipp. Storparten av de private utslippene samt en del av de kommunale, ender opp i fjæresonen over LLV med forurenset strandsone som resultat.

10 Revidert: Side 10 (36) Nordkapp kommune startet oppryddingsarbeidet på avløpssiden på slutten av 90-tallet, med avskjæring og samling av kommunale og private avløp i Honningsvåg. Innen utgangen av 2008, vil avløp til indre havn i Honningsvåg og østover til Menes være samlet i et felles utslipp på Klubben industriområde Honningsvåg (Avløpssone 1-5) Honningsvåg er kommunesenter med flyplass, hurtigruteanløp, tunellforbindelse med fastlandet, samt skolesenter med bl.a. videregående- og fiskerfagskole. Det bor ca personer i Honningsvåg. Næringslivet er stort sett knyttet opp mot fiske og fiskeindustri samt service- og turistnæringen, og det finnes godt om overnattingsmuligheter med 3 hotell i sentrumsområdet. I turistsesongen mangedobles folketallet i Honningsvåg. Tettstedet er godt utbygd med skoler og barnehager, samt helse- og sosialvirksomheter. Figur 1 - Honningsvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Honningsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Juledagsnes Menes pe 550 pe Menes - Klubben 2A 455 pe 520 pe Klubben - Sentrum 2B pe pe Holmbukt Storbukt-Kobbholet 3 og pe pe Nordmanseth - Flyplassen 4 25 pe 30 pe Sum Honningsvåg pe pe

11 Revidert: Side 11 (36) Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eksisterende ledningsnett for Honningsvåg by er inntegnet på tegning A og -03. Det opprinnelig avløpssystemet I Honningsvåg består i hovedsak av ett-rørs fellessystem for avløp. Rørledningsnettet er i lagt på 50 og 60-tallet, med utbygging av nye felt på 70 og 80-tallet. Spillvannsledningene er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene. Store deler av avløpsnettet i Sentrumsområdet består dessuten også av glasserte leirrør. Avløpskummene i Honningsvåg er stort sett murt opp av stein, det finnes også enkelte kummer utført med trematerialer! Det gamle nettet er preget av mye innlekk, rør i dårlig forfatning og kummer som ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til drift og vedlikehold. De siste 10 årene er det gjort et omfattende rehabilitering og oppryddingsarbeid på avløpssiden for østre del av Honningsvåg by (avløpssone 1 og 2). Kommunale og private separate utslipp er samlet via avskjærende ledninger i fjære/strandsonen, det er bygd avløpspumpestasjoner for videre transport av avløpsvannet og eksisterende ledningsnett er rehabilitert. Innen utgangen av 2008 vil det være 3 stk kommunale utslipp på denne strekningen, mot tidligere 14 utslipp (kommunale og private). Tiltakene som er gjort er beskrevet i saneringsplanen for tidligere hovedplan for avløp fra 1996/2001. Det som gjenstår i disse avløpssonene ihht kommunedelplanens tiltaksplan er bygging av renseanlegg. Alle nye avløpssystem som er utbedret siden , er bygd som separatsystem med egne rørledninger og kummer for spillvann og overvann. Det er satt ned prefabrikkerte kummer i betong (ø1000 mm) og plast (ø400 mm). Ledningsnettet for spillvann består av PVC ledninger for selvfall og PE (polyetylen) pumpeledninger. Overvannsnettet består både av betongrør og plast. Pumpestasjoner for spillvann er prefabrikkerte stasjoner med pumpesump i GUP og treoverbygg for automatikk etc. I tilknytning til oppryddingsarbeidet på avløpssiden, er vannledninger og vannkummer i sammenfallende traseer rehabilitert. Dette har medført en forbedring også mht forsyningssikkerhet og vannkvalitet for vannforsyningsnettet i deler av Honningsvåg. Resipientforhold og miljøtilstand Resipienten til Honningsvåg by er Porsangerfjorden. Det ble i gjennomført resipientundersøkelse i indre havn av Honningsvåg og Storbukt. Honningsvåg indre havn er et typisk utersklet havneområde, hvor undersøkelsene viste påvirkede forhold med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnfauna. Forholdene likner det en ser i andre havneområder, der det er klare effekter av forskjellig påvirkning fra bl.a. båt/skipstrafikk. Overflateavrenning fra havneområder fører en god del organisk forurensing ut i sjøen, som videre påvirker forholdene i resipienten. Forholdene i Storbukta er betydelig bedret siden forrige undersøkelse fra Undersøkelsen fra viser en lokalitet med relativt upåvirkete forhold, med høy verdi for artsmangfold i bløtbunnfaunaen. Endringene antas å være forårsaket av mindre belastning/forurensing blant annet som følge av endring i industriutslipp fra det gamle SIFI-anlegget. Vannmassene var ikke særlig preget av forurensning. Alle målinger av oksygeninnholdet falt innenfor SFTs tiltaksklasse 1 Meget god, med unntak av en måling i Storbukt som viste tiltaksklasse 3 Mindre god. Utslipp fra flyplassen og industriområdet like ved, har Skipsfjorden som resipient. Skipsfjorden munner ut i Kamøyfjorden. Misfarging av fjæresonen ved Normanseth industriområde skyldes trolig sigevann fra tidligere fyllplass.

12 Revidert: Side 12 (36) Dybden i havne-/sjøområdet rundt Honningsvåg muliggjør dyputslipp på over 10 m's dybde. Utafor Holmbukta går dybden raskt ned mot m, det samme gjelder ved Honningsvåg havn. For områdene fra Klubben mot Juledagsneset må man ca 100 m ut for å nå dybde på m Nordvågen tettsted (Avløpssone 6) Nordvågen er det nest største tettstedet i Nordkapp kommune med ca 400 innbyggere. Stedet har lang historie og er i dag et typisk fiskevær med to fiskebruk, butikk, skole, barnehage og boliger. Figur 2 - Nordvågen Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Nordvågen beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Nordvågen pe 550 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks ledningsnett for Nordvågen, er inntegnet på tegning A Avløpssystemet består av ett-rørs fellessystem. I Nordvågen er det i alt 8 kommunale utslipp og 4 separatutslipp fra nedlagt fiskebedrift, egnesentral og egnebuer, til resipienten. 6 av de kommunale utslippene ligger inne i Nordvågen. De fleste av disse utslippene ender i fjæresonen over LLV. Rørledningsnettet er lagt på tallet, med utbygging av nye felt og anlegging ledningstraseer i løpet av 70-/80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Ledningsnettet er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene. Det finnes i tillegg rørstrekk med glasserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein.

13 Revidert: Side 13 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Som for Honningsvåg ble det foretatt en resipientundersøkelse i 1985 og en i Undersøkelsene viste tydelig påvirkede forhold uten fauna i dyppartiene. Oksygeninnholdet i vannmassene 2 m over bunnen varierte fra meget gode ved to målinger, til meget dårlig ved to andre målinger for begge lokalitetene. Nordvågen er en innestengt lokalitet med høye terskler mot åpne farvann. Det virker som om området er et akkumulasjonsområde for naturlig tilført organisk materiale og kommunale utslipp. Det ser ikke ut til at forholdene har bedret seg nevneverdig i perioden mellom 1985 til 1999/2000. Nordvågen har Porsangerfjorden som sin resipient, hvor forholdene antas å være bedre. Dybdeforholdene utenfor Nordvågen muliggjør dyputslipp på m's dybde ca 100 m fra land. Problemer knyttet til miljøtilstanden for Nordvågen er knyttet til utslipp i fjæresonen og bruken av dette området Skipsfjorden (Avløpssone 7) Det finnes bare et fåtall boliger i Skipsfjorden, området er bygd opp rundt turisme med et stort sommerhotell og campingplass. Figur 3 - Skipsfjorden Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skipsfjorden beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Skipsfjorden pe 650 pe Avløpsbelastningen er beregnet med bakgrunn i fullt belegg på turistanleggene. Eksisterende avløpssituasjon Skipsfjorden er utstyrt med slamavskiller. Alle bebyggelse (boliger, turisme mm) er tilkoblet denne. Jf tegning A

14 Revidert: Side 14 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Det er ikke foretatt resipientundersøkelse mht påvirkning av avløpsutslipp i Skipsfjorden. Skipsfjorden er relativt langgrunn, eventuelle problemstillinger knyttet til utslipp i Skipsfjorden er knyttet til estetisk forurensing ved fjære sjø som følge av at utslippsledninger ikke er ført langt nok ut i fjorden Kamøyvær og Kuvika (Avløpssone 8 og 9) Kamøyvær og Kuvika er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri, sommerstid er turisme en stor inntektskilde. Det er også barne- og ungdomskole i Kamøyvær. I tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post. Det bor ca 140 personer i Kuvika og Kamøyvær. Figur 4 - Kuvika og Kamøyvær Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig (2025) avløpsbelastning i avløpssone 8 og 9 beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Kuvika 8 45 pe 50 pe Kamøyvær pe 270 pe Sum 8 og pe 320 pe Den høye avløpsbelastningen i forhold til det reelle folketallet i Kamøyvær, skyldes antallet sengeplasser for turisme. Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks. ledningsnett for Kamøyvær og Kuvika er inntegnet på tegning A Avløpssystemet består av ett-rørs fellessystem. Rørledningsnettet er lagt på 50-tallet. Spillvannsledningene er betongrør både med gummi- og tjærebåndstetting i rørskjøtene. Det finnes også eldre rørstrekninger av glaserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein. Det er i alt 3 kommunale utslipp i Kuvika og Kamøyvær. I tillegg finnes det separatutslipp, hvorav de fleste ender opp i fjæresonen med utslipp til Østersundet. Avløpsvannet slippes urenset ut i resipienten.

15 Revidert: Side 15 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Kamøyvær og Kuvika ligger ved Risfjorden som er totalt 2,5 km lang fra fjordbunn til lille Kamøya. Fjorden har en rekke terskler, 4 markerte terskler på 6 til 14 m dyp. Fjorden er smal, 0,5 km. Som i Nordvågen viste undersøkelsene her tydelig påvirkede forhold uten fauna i dyp-partiene. Oksygeninnholdet varierte fra meget gode om våren, til meget dårlig ved resten av målingene. Man antar at vannmassene dypere enn 20 m ikke har strømninger. Dette medfører at det sjelden er vannutskiftinger på dyp under 20 m, noe som gir opphopinger av tilført organisk materiale, nedbryting og oksygenforbruk, uten at friskt vann tilføres jevnlig Skarsvåg (Avløpssone 10) Skarsvåg er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri, sommerstid er turisme en stor inntektskilde. Det er også barne- og ungdomsskole med svømmehall og servicebedrifter i Skarsvåg, i tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post. Det bor ca 100 personer i Skarsvåg. Figur 5 - Skarsvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skarsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Skarsvåg pe 230 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst.

16 Revidert: Side 16 (36) Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks ledningsnett for Skarsvåg er inntegnet på tegning A Avløpsnettet består av ett-rørs fellessystem. Avløpsnettet er bygd på 80-tallet, og er basert på pumping og selvfall til felles utslipp utenfor moloen. Selvfallsledninger er betongrør med gummitetting, pumpeledninger er ifølge kommunen plastrør. Avløpskummene i Skarsvåg er bygd opp av prefabrikkerte betongringer. Det er kun et kommunalt utslipp i Skarsvåg, som all bebyggelse i tettstedet er tilknyttet. Utslippet er ført utenfor havnebassenget med utslipp til Risfjorden mot Nordishavet. (Det er forøvrig ikke samme Risfjorden som benevnt under Kamøyvær) Resipientforhold og miljøtilstand Fjordarmen inn mot Skarsvåg har ingen terskler, og dybder ligger på m, hvor m's dyp nås ca 50 m fra strandlinja utenfor moloen. Resipientundersøkelsen viser en påvirket lokalitet med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnsfauna. Området synes å ha gode utskiftningsforhold i vannmassene. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse I Meget god. Det er kun et kommunalt utslipp i Skarsvåg, som all bebyggelse i tettstedet er tilknyttet. Utslippet er ført utenfor havnebassenget med utslipp til Risfjorden mot Nordishavet Gjesvær (Avløpssone 11) Gjesvær er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri. Det er også barne og ungdomskole med svømmebasseng i Gjesvær. I tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post, og rorbuer for turisme. Gjesvær har en befolkning på ca 190 personer. Figur 6 - Gjesvær

17 Revidert: Side 17 (36) Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Gjesvær beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Walsøenes 11A 90 pe 100 pe Nygård 11B 60 pe 65 pe Kobbenes 11C 50 pe 55 pe Sum Gjesvær 200 pe 220 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks avløpsnett for Gjesvær er inntegnet på tegning A Det kommunale nettet i Gjesvær er dårlig utbygd, de fleste husstandene er tilknyttet private utslipp. Det finnes 2 kommunale utslipp og et 50-talls separatutslipp, med hovedvekt på utslippene til Gjesværhavna. Det som finnes av kommunalt nett består av ett-rørs fellessystem lagt på tallet. Ledningsnettet er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene, og det finnes ledningsstrekk utført med glaserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein. Resipientforhold og miljøtilstand Gjesvær ligger med Nordishavet som nærmeste nabo, innenfor en mengde mindre øyer og holmer. Dybdeforholdene inne ved Gjesværhavna varierer fra 15 til ca 45 m på det dypeste ved utgangen til Bukkholmsundet. Det finnes en terskel hvor dybden i hht sjøkart ligger på ca 10 m. Innenfor Magerøynes varierer dybdeforholdene fra 3 til ca 15 m, med en terskel ved Magerøyneset hvor dybden er på ca 5 m. I Skankebukta er det svært grunt med dybder fra 1 til 3 m. Forholdene for dyputslipp og god uttynning av avløpsvann er derfor vanskelig innenfor Magerøynes og i Skankebukta. I Gjesværhavna vil forholdene være bedre, da frisk havsjø vil kunne trenge inn, og bidra til utskifting av vannmassene. Resipientundersøkelsen i Gjesvær viser en lokalitet med relativt upåvirkede forhold, med høyt artsmangfold i bløtbunnfaunaen. Det virker som om resipienten har god kapasitet, hvor det tilførte organiske materiale omsettes uten at effekter oppstår. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse I Meget god.

18 Revidert: Side 18 (36) Repvåg Avløpsbelastning Det er ca 10 innbyggere i dette gamle fiskeværet og handelsstedet. Under pomorhandelen var det en viktig havn og hadde stor vekst. I dag består Repvåg av boligbebyggelse, skole og anlegg for turisme. Figur 7 - Repvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skarsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Repvåg pe 110 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Den høye avløpsbelastningen i forhold til det reelle folketallet i Repvåg, skyldes antallet sengeplasser for turisme. Eksisterende avløpssituasjon Det er ikke utbygd kommunalt avløpsnett i Repvåg. All bebyggelse har separatutslipp direkte til fjæresonen. Det antas at utslippene er av varierende kvalitet og bygd opp både av betong, glasserte leirrør, plast og trematerialer for de eldste utslippene. Separatutslippene er inntegnet på tegning A Resipientforhold og miljøtilstand Resipientundersøkelsen viser påvirkede forhold med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnfauna i Repvåg. Lokaliteten synes å ha gode utskiftningsforhold i vannmassene. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse 1 Meget god.

19 Revidert: Side 19 (36) Dybdene inne i Vågen ligger fra 5-9 m. Skal man på dybder mot 20 m, må utslippene legges ytterst ute i Vågen. Med tanke på dagens og fremtidig avløpsbelastning, antas at utslipp på dybde ca 10 m vil være tilstrekkelig. Hovedutslippet bør søkes lagt så langt som mulig ut mot åpen sjø Sarnes (Avløpssone 13) Før fastlandsforbindelsen, var Sarnesområdet et fraflyttet område med en del fritidsboliger. Etter at veien kom, har området fått en oppblomstring med fastboende, og fritidsboliger i tillegg til at det satses på turisme. Det er ca fastboende på Sarnes i dag. Figur 8 - Sarnes Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Sarnes beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Sarnes pe 25 pe Eksisterende avløpssituasjon Det er ikke utbygd kommunalt avløpsnett på Sarnes. Eksisterende bebyggelse har separate utslipp direkte til fjæresonen. Resipientforhold og miljøtilstand Det er ikke foretatt resipientundersøkelser i Sarnes. Evt. Problemstillinger er knyttet til utslipp i fjæresonen og bruk av dette området. Etter hvert som aktiviteten i Sarnes tiltar, vil dette problemet kunne øke.

20 Revidert: Side 20 (36) 3.4 Generell tilstandsvurdering ledningsnett Vurderingen av generell tilstand på ledningsnettet bygger på tilstansbeskrivelse fra kommunens driftspersonell samt generelle erfaringer med de ulike rørmaterialer som finnes i Nordkapp kommune mht utførelsestidspunktets materialkvalitet og anleggsutførelse Betongledninger lagt på 50-tallet og dels på 60-tallet Ledningene er stort sett lagt med tjæredrevstettinger, som delvis er smuldret bort. Dette gir utette ledninger med hydraulisk dårlige egenskaper. Sannsynligvis har dessuten enkelte ledningsstrekk for stor dimensjon. Videre er det rimelig å anta at det har foregått en utvasking av sementen i bunnen på de gamle betongrørene, spesielt i ledninger med stort fall Betongledninger lagt etter 1970 Betongkvaliteten på nyere ledninger antas å ligge på et akseptabelt nivå. Det svake punkt er tetting av rørskjøtene. Spesielt høst/vinterstid var det vanskelig å få lagt gummipakningene forskriftsmessig Glasserte leirrør, lagt på 50-tallet Ledningene er lagt med tjæredrevstettinger, som delvis er smuldret bort. Dette gir utette ledninger med hydraulisk dårlige egenskaper. Rørene er relativt porøse og utsatt ved trykkpåkjenninger. Videre er det rimelig å anta at det har foregått oppsmuldring/slitasje i bunnen av ledningene. Spesielt i ledninger med stort fall Plastledninger lagt på 80-, 90 og 2000-tallet Plastledninger har vært i bruk i norske avløpsanlegg siden 60-tallet. Det er en del problemer (deformasjoner) knyttet til plastrør lagt på tallet grunnet manglende kunnskap om legging, dårlige muffekonstruksjoner og materialsvakheter. Dagens plastrør har imidlertid svært gode materialegenskaper, og er det dominerende materialet for små og mellomstore avløpsanlegg. Plastledninger som er lagt er i hovedsak av PVC, i tillegg finnes en del pumpeledninger i PE (polyetylen). Ledningene har gode hydrauliske egenskaper og tette skjøter med pakninger Kummer Prefabrikkerte bunnseksjoner med bunn, renner og muffer ble ikke tatt i bruk før på siste halvdel av 70-årene. Før den tid ble bunnseksjonene murt av kumstein, og i beste fall slammet. Sannsynligvis er ingen av disse kummene tette, slik at store mengder fremmedvann kommer inn på ledningsnettet, spesielt i lavtliggende områder og områder med høy grunnvannstand. I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene som startet opp på 90-tallet er det satt ned prefabrikkerte betong/plastkummer. I disse områdene er også tidligere felleskummer for vann og avløp separert. 3.5 Administrative og organisatoriske forhold for avløpssektoren i kommunen Arbeider i forbindelse med avløpsanleggene i kommunen foretas av Teknisk etat, hvor teknisk sjef har det overordnede ansvar for at alle praktiske måltiltak for avløpssektoren blir gjennomført innenfor vedtatte budsjettrammer. Vedlikeholdsarbeider er tillagt etatens oppsynsmann, som har den praktiske gjennomføringen av slike tiltak. Budsjett og regnskap knyttes til kommunale avgifter, og utgifter utarbeides og ajourføres av økonomiansvarlig ved Teknisk etat. Selve utskrivingen og innkrevinga av kommunale avgifter er tillagt økonomisjefen i Nordkapp kommune.