Kommunedelplan for avløp Nordkapp kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for avløp 2007-2017 Nordkapp kommune"

Transkript

1 Kommunedelplan for avløp Nordkapp kommune 3 2 Kommundelplan avløp JGT 1 Kommunedelplan avløp TP JGT REV. BESKRIVELSE DATO UTARB. KONTR. GODKJ. Rambøll Norge AS OPPDRAG OPPDR. NR. DOKUMENT NR. N-9510 Alta Fax Kommunedelplan avløp A

2 Revidert: Side 2 (36) 0 Sammendrag Innledning Kommunedelplan for avløp skal være kommunens redskap for styring av investeringer og drift innenfor avløpssektoren. Planen omfatter alle kommunale og private avløpsanlegg, samt spredt bebyggelse i kommunen. Rammebetingelser og planforutsetninger Sentrale lover og forskrifter samt foreliggende utslippstillatelser ligger til grunn for revideringen av hovedplanen fra Regelverket på avløpssiden har vært gjenstand for en rekke endringer de siste 10 årene. Fra 1. januar 2007 er den nye avløpsdelen i Forurensingsforskriften det overordnede og styrende regelverket for avløp i Norge. Den nye forskriften har til hensikt for å gi en helhetlig og mer effektiv regulering av avløpsområdet. Dette innebærer endringer for både Fylkesmannens og kommunens arbeid innen avløpsområdet. En viktig endringene er at kommunen får økt forurensingsmyndighet, og er nå forurensingsmyndighet for utslipp av avløp inntil pe til sjø og inntil 2000 pe for ferskvann- og elvemunningsresipient. Den nye avløpsforskriften medfører omfattende tiltak på avløpssiden for Nordkapp kommune, med krav til rensing og håndtering av alt avløpsvann, både fra kommunale og private anlegg. Status Nordkapp kommune hadde pr en befolkning på i underkant av 3300 personer, med følgende fordeling på de ulike tettstedene: Honningsvåg/Storbukt ca personer Nordvågen " 410 personer Kamøyvær " 140 personer Skarsvåg " 100 personer Gjesvær " 190 personer Repvåg " 10 personer Sarnes " 15 personer Avløpsvannet fra tettstedene i kommunen føres i dag urenset ut i sjøen ved flere kommunale og private utslipp. Storparten av de private utslippene samt en del av de kommunale, ender opp i fjæresonen over LLV med forurenset strandsone som resultat. Nordkapp kommune startet oppryddingsarbeidet på avløpssiden på slutten av 90-tallet, med avskjæring og samling av kommunale og private avløp i Honningsvåg. Innen utgangen av 2008, vil avløp til indre havn i Honningsvåg og østover til Menes være samlet i et felles utslipp på Klubben industriområde. Resipienten for kommunen er Porsangerfjorden mot syd og Nordishavet i nord, med utslipp til lokale fjordarmer. Det ble i utført nye resipientundersøkelser i kommunen. Undersøkelsene konkluderer med tydelig påvirkede forhold i Nordvågen, Kamøyvær og Kuvika. Honningsvåg indre havn, Repvåg, Skarsvåg og Skipsfjorden viste seg å være påvirkede lokaliteter, med gode utskiftningsforhold i vannmassene. Konklusjonen for Storbukt, Russehavna ved Kamøyvær samt Gjesvær, er at dette er resipienter med relativt upåvirkede forhold. Målsetning Nordkapp kommunes overordnede mål på avløpssiden er at alle kommunale avløpsanlegg skal tilfredsstille myndighetenes krav. Målene nås ved gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i kommundelplanens tiltaksplan. Perioden for gjennomføring av tiltak er satt fra

3 Revidert: Side 3 (36) Utfordringer Samling av rensing av avløpsvann er en av de største kortsiktige utfordringene for Nordkapp kommune på avløpssiden. På lengre sikt vil drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet bli et viktig arbeidsområde på grunn av forfallet i ledningsnettet. For å kunne drive med systematisk vedlikehold og sikre beslutningsprosessene bør Nordkapp kommune etter hvert ta i bruk EDB baserte systemer (Driftskontrollanlegg, digitalt ledningskartverk etc) i den daglige driften av avløpsanleggene. De største utfordringene knyttet til avløpssektoren for Nordkapp kommune er knyttet til: Samle utslipp og bygge renseanlegg Håndtering av slam fra renseprosesser Rehabilitere og sanere ledningsnett Redusere fremmedvann i avløpsnettet Bygge driftskontrollanlegg Foreslåtte tiltak på innenfor avløpsområdet er synliggjort i kommundelplanen og på vedlagte tiltakskart. Tiltak og investeringer Saneringstiltak innenfor avløpssektoren er samlet i en tiltaksplan, hvor tiltakene er kostnadsberegnet og gitt tidsmessig prioritering i forhold til realisering. I forbindelse med prioritering av tiltak, er miljømessige faktorer vektlagt i tillegg til kost/nytte vurderinger av tiltak. Prioritering av tiltakene sett under ett, må utføres av kommunen gjennom årlige revisjoner. Hovedposter for investeringer og årskostnader i tiltaksplanen er vist i tabellen under Investeringskostnader Driftskostnader Annuitetkostnader Årskostnader Utslippsanlegg Renseanlegg Ledn.anl. og P-stn Rehab. Tiltak Sum avrundet Som planperiode for gjennomføring av tiltakene er forutsatt 11 år, hvilket medfører et investeringsbehov på vel ca 6,1 mill kr pr år. Årskostnadene er beregnet til ca 8,9 mill kr etter full utbygging. Da er det ikke medregnet årskostnader for eksisterende anlegg, som pr i dag etter budsjettet er på ca kr 2,3 mill kr. Etter gjennomføring av tiltakene må det påregnes en betydelig økning i kloakkavgiften for den enkelte beboer. Dersom dagens avgiftssystem beholdes, er den fremtidige kloakkavgiften beregnet til ca kr 5.200,- pr husstand, ved full inndekning. Det er da sett bort fra eventuelle tilskudd.

4 Revidert: Side 4 (36) INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 6 2 RAMMEBETINGELSER LOVER/FORSKRIFTER AVLØPSBELASTNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING GRUNNLAGSMATERIALE/REFERANSER 8 3 TILSTAND OG SITUASJONSBESKRIVELSE BIDRAGSYTERE TIL FORURENSINGSUTSLIPP AVLØPSSONER TILSTANDSBESKRIVELSE GENERELL TILSTANDSVURDERING LEDNINGSNETT ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE FORHOLD FOR AVLØPSSEKTOREN I KOMMUNEN 20 4 MÅL OG RESULTATOMRÅDER GENERELT MYNDIGHETENES KRAV KOMMUNALE MÅLSETNINGER OG KRAV 21 5 UTFORDRINGER OG VALG AV HOVEDLØSNINGER RENSEKRAV OG UTSLIPPSMYNDIGHET AKTUELLE RENSEMETODER FOR NORDKAPP KOMMUNE SLAMHÅNDTERING UTSLIPP TILTAK EKSISTERENDE NETT SEPARATSYSTEM ELLER FELLESSYSTEM METODER FOR REHABILITERING AV LEDNINGSNETTET FRITIDSBEBYGGELSE OG PRIVATE AVLØPSANLEGG I SPREDT BEBYGGELSE (< 50 PE) STØRRE PRIVATE AVLØPSANLEGG OLJE- OG FETTUTSKILLERE SD-ANLEGG 26 6 TILTAKSPLAN TILTAK INNENFOR DE ULIKE AVLØPSSONER KOSTNADER OG FINANSIERING 31 7 FORSLAG TIL PRIORITERING AV TILTAK PRIORITERING AV TILTAK FORELØPIG PRIORITERING ENDELIG PRIORITERINGSREKKEFØLGE 35 8 VEDLEGGSOVERSIKT 36

5 Revidert: Side 5 (36) OPPLYSNINGER OM OPPDRAGSGIVER OG PLANLEGGER Oppdragsgiver: Nordkapp kommune Rådhusgata 12, 9750 Honningsvåg Tlf Fax Kontaktpersoner: Teknisk sjef Leif Gustav Olsen Rådgivere: VA-teknikk: Rambøll Norge AS, region Nord, 9510 Alta Fax Prosjektansvarlig: Siviling. Jørn G. Thomassen Saksbehandler: Ing. Trond Paulsen

6 Revidert: Side 6 (36) 1 INNLEDNING Kommunedelplan for avløp er en del av kommuneplanen. Planen viser sammenhengen mellom mål og tiltak med tilhørende kostnader for avløpssektoren. Planen er et politisk styringsverktøy og er retningsgivende for arbeidet innen avløpssektoren. Planen omfatter alle kommunale og private avløpsanlegg, samt spredt bebyggelse i kommunen. Kommunedelplan for avløp vil inngå både i kommuneplanens langsiktige del med mål for utvikling i kommunen, og i langtidsbudsjettet, samt i den kortsiktige delen med sektorens virksomhet de nærmeste år. I mars 1973 ble det fremlagt en rammeplan for Honningsvåg og Nordvågen, i februar 1975 forelå avløpsrammeplan for tettstedene Skarsvåg, Kamøyvær og Gjesvær. Pga endringer i kommunens arealdisponeringsplan, er rammeplanene av 1973 og 1975 ikke lenger i overensstemmelse med dagens situasjon. Ny hovedplan for avløp ble utarbeidet og ferdigstilt i februar Siden den gang har miljøvernmyndighetenes krav til utslipp av avløpsvann endret seg. Ut i fra dette og gjennomførte tiltak, er planen revidert i I 2006 kom det nytt avløpsregelverk på avløpssiden, i form av ny avløpsdel i Forurensingsforskriften. Det nye regelverket trådte i kraft for fullt fra 1. januar Det nye regelverket medfører endringer i forhold til hvem som har forurensingsmyndighet og til hvilke rensekrav som gjelder. Som følge av det nye regelverket er avløpsplanen revidert på nytt i Revisjonen har omfattet følgende hovedpunkt : 1. Sentrale lover og forskrifter som gjelder for avløpsektoren er oppdatert. 2. Forurensningssituasjonen er oppdatert. 3. Resultater fra resipientundersøkelse er trukket inn i rapporten. 4. Tiltaksplan og investeringsbudsjett er revidert, og integrert i kommundelplanen til et plandokument.

7 Revidert: Side 7 (36) 2 RAMMEBETINGELSER Hovedplanens rammebetingelser er gitt i myndighetenes lover og forskrifter, retningslinjer og rundskriv, krav fra Fylkesmannen, samt lokale betingelser og pålegg gitt av kommunen selv. 2.1 Lover/forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for utforming av kommunedelplanen for avløp : Forurensingsloven av 13. mars Loven slår fast at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. EU s avløpsdirektiv av 21. mai Avløpsdirektivet omfatter rensing av avløpsvann fra byområder. Det settes spesifikke rensekrav og tidsfrister for utslipp av avløpsvann som går til ferskvannsforekomster, elvemunninger og kystfarvann. Avløpsdelen i Forurensingsforskriften. Deler av forskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2006, hele forskriften ble gjort gjeldene fra 1. januar Forskriften regulerer hvem som har forurensingsmyndighet og angir rensekrav for utslipp av avløpsvann. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 (med endringer). Lov om vassdrag og grunnvann av 24 nov Avløpsbelastning og befolkningsutvikling Fra er det innført Norsk Standard for fastsetting av avløpsbelastning, NS9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. Antall pe oppgitt i kommunedelplanen er beregnet på bakgrunn av denne standarden. Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned med et biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr døgn. Dette er en definisjon benyttet i EU s avløpsdirektiv som nå er implementert i Norge. Pe-belastningen beregnes ut fra hvor mange personer som er bosatt i en tettbebyggelse, inkludert bidrag fra turister og tilskudd/fradrag fra eventuelle pendlere. Avløpsbelastningen i personekvivalenter (pe), benyttes for å bestemme: størrelse på tettbebyggelsen størrelse for avløpsanlegg. Størrelsen på tettbebyggelsen er avgjørende for hvilke rensekrav, analyse- og rapporteringskrav som vil være gjeldende for avløpsanleggene tilknyttet tettbebyggelsen. Med avløpsanlegg tilknyttet tettbebyggelsen, menes utslippsanordninger for utslipp av både renset og urenset avløpsvann fra tettbebyggelsen. Befolkningen i Nordkapp kommune er pr i dag på ca personer. Planperioden for gjennomføring tiltak er satt til 2017, dette er imidlertid et noe kort perspektiv for beregning av fremtidig avløpsbelastning. Fremtidig avløpsbelastning i kommunedelplanen tar utgangspunkt i en fremskrivning av folketallet frem til Statistisk sentralbyrå stipulerer en befolkningsvekst på ca 12% fra 2007 frem til 2025 for Nordkapp kommune. Der er i planen forutsatt flat vekst, dvs lik vekst i alle områder i kommunen.

8 Revidert: Side 8 (36) 2.3 Grunnlagsmateriale/referanser I planarbeidet er følgende planer/dokumenter benyttet som grunnlag: Dato/år Rapport for utslippsdybde på Klubben, Aquaplan Niva 2007 Kommuneplanens arealdel Resipientundersøkelser fra Oceanor Hovedplan avløp for Nordkapp kommune, Paulsen RI AS 2001 Hovedplan avløp for Nordkapp kommune, Paulsen RI AS Febr Avløpsplaner for Honningsvåg, Nordvågen, Skarsvåg, Kamøyvær og Repvåg 1975, 1976

9 Revidert: Side 9 (36) 3 TILSTAND OG SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Bidragsytere til forurensingsutslipp Kommunalt avløpsvann omfatter spillvann fra vanlig husholdning, og sanitært avløpsvann fra belastningsgruppene skoler/sosiale institusjoner/forsamlingslokaler, handel/kontor og industri. Avløpsvannets sammensetning varierer sterkt fra tørrværsperioder til perioder med kraftige regnskyll. Om våren/forsommeren transporterer ledningene betydelige mengder smeltevann i tillegg til spillvann og infiltrasjonsvann. På grunn av at størstedelen av ledningsnettet består av kombinerte ledninger (spillvann + overvann), vil man i enkelte soner i tillegg ha avrenning fra asfalterte flater o.l. Dette vannet kan være betydelig forurenset. I lavereliggende områder kan innlekkasje til ledningsnettet være stor, særlig der ledningsnettet påvirkes av grunnvannet. Ledningsstrekkene i Nordkapp kommune består i hovedsak av fellesledninger for spillvann og overvann. Under snesmeltings- og regnværsperioder vil disse ledningene føre til dels store mengder overvann inn til pumpestasjoner og silanlegg. Alle nye avløpssystem som er utbedret siden 2000, er etablert med separate spillvannsledninger og overvannsledninger. 3.2 Avløpssoner Nordkapp kommune inndelt i avløpssoner. Følgende avløpssoner er definert: STED SONE OMRÅDE Honningsvåg Avløpssone 1 Juledagsneset, Sykehusdalen og Menes Avløpssone 2 Menes, Klubben og Sentrum Avløpssone 3 Holmbukt, Storbukt, Andrevann, Hammerneset Avløpssone 4 Nordmannset, Flyplassen Avløpssone 5 Kobbholet Nordvågen Avløpssone 6 Nordvågen tettsted Skipsfjorden Avløpssone 7 Skipsfjorden Kamøyvær Avløpssone 8 Kuvika Avløpssone 9 Kamøyvær tettsted Skarsvåg Avløpssone 10 Skarsvåg tettsted Gjesvær Avløpssone 11 Gjesvær tettsted Repvåg Avløpssone 12 Repvåg tettsted Sarnes Avløpssone 13 Sarnes I det etterfølgende kapitlet er tilstand, avløpsbelastning etc beskrevet innenfor de ulike avløpssoner anført i tabellen. Avløpssoner angitt i tiltaksplanen er også i samsvar soner i tabellen. 3.3 Tilstandsbeskrivelse Generelt Avløpsvannet fra tettstedene i kommunen føres i dag urenset ut i sjøen ved flere kommunale og private utslipp. Storparten av de private utslippene samt en del av de kommunale, ender opp i fjæresonen over LLV med forurenset strandsone som resultat.

10 Revidert: Side 10 (36) Nordkapp kommune startet oppryddingsarbeidet på avløpssiden på slutten av 90-tallet, med avskjæring og samling av kommunale og private avløp i Honningsvåg. Innen utgangen av 2008, vil avløp til indre havn i Honningsvåg og østover til Menes være samlet i et felles utslipp på Klubben industriområde Honningsvåg (Avløpssone 1-5) Honningsvåg er kommunesenter med flyplass, hurtigruteanløp, tunellforbindelse med fastlandet, samt skolesenter med bl.a. videregående- og fiskerfagskole. Det bor ca personer i Honningsvåg. Næringslivet er stort sett knyttet opp mot fiske og fiskeindustri samt service- og turistnæringen, og det finnes godt om overnattingsmuligheter med 3 hotell i sentrumsområdet. I turistsesongen mangedobles folketallet i Honningsvåg. Tettstedet er godt utbygd med skoler og barnehager, samt helse- og sosialvirksomheter. Figur 1 - Honningsvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Honningsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Juledagsnes Menes pe 550 pe Menes - Klubben 2A 455 pe 520 pe Klubben - Sentrum 2B pe pe Holmbukt Storbukt-Kobbholet 3 og pe pe Nordmanseth - Flyplassen 4 25 pe 30 pe Sum Honningsvåg pe pe

11 Revidert: Side 11 (36) Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eksisterende ledningsnett for Honningsvåg by er inntegnet på tegning A og -03. Det opprinnelig avløpssystemet I Honningsvåg består i hovedsak av ett-rørs fellessystem for avløp. Rørledningsnettet er i lagt på 50 og 60-tallet, med utbygging av nye felt på 70 og 80-tallet. Spillvannsledningene er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene. Store deler av avløpsnettet i Sentrumsområdet består dessuten også av glasserte leirrør. Avløpskummene i Honningsvåg er stort sett murt opp av stein, det finnes også enkelte kummer utført med trematerialer! Det gamle nettet er preget av mye innlekk, rør i dårlig forfatning og kummer som ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til drift og vedlikehold. De siste 10 årene er det gjort et omfattende rehabilitering og oppryddingsarbeid på avløpssiden for østre del av Honningsvåg by (avløpssone 1 og 2). Kommunale og private separate utslipp er samlet via avskjærende ledninger i fjære/strandsonen, det er bygd avløpspumpestasjoner for videre transport av avløpsvannet og eksisterende ledningsnett er rehabilitert. Innen utgangen av 2008 vil det være 3 stk kommunale utslipp på denne strekningen, mot tidligere 14 utslipp (kommunale og private). Tiltakene som er gjort er beskrevet i saneringsplanen for tidligere hovedplan for avløp fra 1996/2001. Det som gjenstår i disse avløpssonene ihht kommunedelplanens tiltaksplan er bygging av renseanlegg. Alle nye avløpssystem som er utbedret siden , er bygd som separatsystem med egne rørledninger og kummer for spillvann og overvann. Det er satt ned prefabrikkerte kummer i betong (ø1000 mm) og plast (ø400 mm). Ledningsnettet for spillvann består av PVC ledninger for selvfall og PE (polyetylen) pumpeledninger. Overvannsnettet består både av betongrør og plast. Pumpestasjoner for spillvann er prefabrikkerte stasjoner med pumpesump i GUP og treoverbygg for automatikk etc. I tilknytning til oppryddingsarbeidet på avløpssiden, er vannledninger og vannkummer i sammenfallende traseer rehabilitert. Dette har medført en forbedring også mht forsyningssikkerhet og vannkvalitet for vannforsyningsnettet i deler av Honningsvåg. Resipientforhold og miljøtilstand Resipienten til Honningsvåg by er Porsangerfjorden. Det ble i gjennomført resipientundersøkelse i indre havn av Honningsvåg og Storbukt. Honningsvåg indre havn er et typisk utersklet havneområde, hvor undersøkelsene viste påvirkede forhold med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnfauna. Forholdene likner det en ser i andre havneområder, der det er klare effekter av forskjellig påvirkning fra bl.a. båt/skipstrafikk. Overflateavrenning fra havneområder fører en god del organisk forurensing ut i sjøen, som videre påvirker forholdene i resipienten. Forholdene i Storbukta er betydelig bedret siden forrige undersøkelse fra Undersøkelsen fra viser en lokalitet med relativt upåvirkete forhold, med høy verdi for artsmangfold i bløtbunnfaunaen. Endringene antas å være forårsaket av mindre belastning/forurensing blant annet som følge av endring i industriutslipp fra det gamle SIFI-anlegget. Vannmassene var ikke særlig preget av forurensning. Alle målinger av oksygeninnholdet falt innenfor SFTs tiltaksklasse 1 Meget god, med unntak av en måling i Storbukt som viste tiltaksklasse 3 Mindre god. Utslipp fra flyplassen og industriområdet like ved, har Skipsfjorden som resipient. Skipsfjorden munner ut i Kamøyfjorden. Misfarging av fjæresonen ved Normanseth industriområde skyldes trolig sigevann fra tidligere fyllplass.

12 Revidert: Side 12 (36) Dybden i havne-/sjøområdet rundt Honningsvåg muliggjør dyputslipp på over 10 m's dybde. Utafor Holmbukta går dybden raskt ned mot m, det samme gjelder ved Honningsvåg havn. For områdene fra Klubben mot Juledagsneset må man ca 100 m ut for å nå dybde på m Nordvågen tettsted (Avløpssone 6) Nordvågen er det nest største tettstedet i Nordkapp kommune med ca 400 innbyggere. Stedet har lang historie og er i dag et typisk fiskevær med to fiskebruk, butikk, skole, barnehage og boliger. Figur 2 - Nordvågen Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Nordvågen beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Nordvågen pe 550 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks ledningsnett for Nordvågen, er inntegnet på tegning A Avløpssystemet består av ett-rørs fellessystem. I Nordvågen er det i alt 8 kommunale utslipp og 4 separatutslipp fra nedlagt fiskebedrift, egnesentral og egnebuer, til resipienten. 6 av de kommunale utslippene ligger inne i Nordvågen. De fleste av disse utslippene ender i fjæresonen over LLV. Rørledningsnettet er lagt på tallet, med utbygging av nye felt og anlegging ledningstraseer i løpet av 70-/80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Ledningsnettet er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene. Det finnes i tillegg rørstrekk med glasserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein.

13 Revidert: Side 13 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Som for Honningsvåg ble det foretatt en resipientundersøkelse i 1985 og en i Undersøkelsene viste tydelig påvirkede forhold uten fauna i dyppartiene. Oksygeninnholdet i vannmassene 2 m over bunnen varierte fra meget gode ved to målinger, til meget dårlig ved to andre målinger for begge lokalitetene. Nordvågen er en innestengt lokalitet med høye terskler mot åpne farvann. Det virker som om området er et akkumulasjonsområde for naturlig tilført organisk materiale og kommunale utslipp. Det ser ikke ut til at forholdene har bedret seg nevneverdig i perioden mellom 1985 til 1999/2000. Nordvågen har Porsangerfjorden som sin resipient, hvor forholdene antas å være bedre. Dybdeforholdene utenfor Nordvågen muliggjør dyputslipp på m's dybde ca 100 m fra land. Problemer knyttet til miljøtilstanden for Nordvågen er knyttet til utslipp i fjæresonen og bruken av dette området Skipsfjorden (Avløpssone 7) Det finnes bare et fåtall boliger i Skipsfjorden, området er bygd opp rundt turisme med et stort sommerhotell og campingplass. Figur 3 - Skipsfjorden Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skipsfjorden beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Skipsfjorden pe 650 pe Avløpsbelastningen er beregnet med bakgrunn i fullt belegg på turistanleggene. Eksisterende avløpssituasjon Skipsfjorden er utstyrt med slamavskiller. Alle bebyggelse (boliger, turisme mm) er tilkoblet denne. Jf tegning A

14 Revidert: Side 14 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Det er ikke foretatt resipientundersøkelse mht påvirkning av avløpsutslipp i Skipsfjorden. Skipsfjorden er relativt langgrunn, eventuelle problemstillinger knyttet til utslipp i Skipsfjorden er knyttet til estetisk forurensing ved fjære sjø som følge av at utslippsledninger ikke er ført langt nok ut i fjorden Kamøyvær og Kuvika (Avløpssone 8 og 9) Kamøyvær og Kuvika er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri, sommerstid er turisme en stor inntektskilde. Det er også barne- og ungdomskole i Kamøyvær. I tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post. Det bor ca 140 personer i Kuvika og Kamøyvær. Figur 4 - Kuvika og Kamøyvær Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig (2025) avløpsbelastning i avløpssone 8 og 9 beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Kuvika 8 45 pe 50 pe Kamøyvær pe 270 pe Sum 8 og pe 320 pe Den høye avløpsbelastningen i forhold til det reelle folketallet i Kamøyvær, skyldes antallet sengeplasser for turisme. Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks. ledningsnett for Kamøyvær og Kuvika er inntegnet på tegning A Avløpssystemet består av ett-rørs fellessystem. Rørledningsnettet er lagt på 50-tallet. Spillvannsledningene er betongrør både med gummi- og tjærebåndstetting i rørskjøtene. Det finnes også eldre rørstrekninger av glaserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein. Det er i alt 3 kommunale utslipp i Kuvika og Kamøyvær. I tillegg finnes det separatutslipp, hvorav de fleste ender opp i fjæresonen med utslipp til Østersundet. Avløpsvannet slippes urenset ut i resipienten.

15 Revidert: Side 15 (36) Resipientforhold og miljøtilstand Kamøyvær og Kuvika ligger ved Risfjorden som er totalt 2,5 km lang fra fjordbunn til lille Kamøya. Fjorden har en rekke terskler, 4 markerte terskler på 6 til 14 m dyp. Fjorden er smal, 0,5 km. Som i Nordvågen viste undersøkelsene her tydelig påvirkede forhold uten fauna i dyp-partiene. Oksygeninnholdet varierte fra meget gode om våren, til meget dårlig ved resten av målingene. Man antar at vannmassene dypere enn 20 m ikke har strømninger. Dette medfører at det sjelden er vannutskiftinger på dyp under 20 m, noe som gir opphopinger av tilført organisk materiale, nedbryting og oksygenforbruk, uten at friskt vann tilføres jevnlig Skarsvåg (Avløpssone 10) Skarsvåg er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri, sommerstid er turisme en stor inntektskilde. Det er også barne- og ungdomsskole med svømmehall og servicebedrifter i Skarsvåg, i tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post. Det bor ca 100 personer i Skarsvåg. Figur 5 - Skarsvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skarsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Skarsvåg pe 230 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst.

16 Revidert: Side 16 (36) Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks ledningsnett for Skarsvåg er inntegnet på tegning A Avløpsnettet består av ett-rørs fellessystem. Avløpsnettet er bygd på 80-tallet, og er basert på pumping og selvfall til felles utslipp utenfor moloen. Selvfallsledninger er betongrør med gummitetting, pumpeledninger er ifølge kommunen plastrør. Avløpskummene i Skarsvåg er bygd opp av prefabrikkerte betongringer. Det er kun et kommunalt utslipp i Skarsvåg, som all bebyggelse i tettstedet er tilknyttet. Utslippet er ført utenfor havnebassenget med utslipp til Risfjorden mot Nordishavet. (Det er forøvrig ikke samme Risfjorden som benevnt under Kamøyvær) Resipientforhold og miljøtilstand Fjordarmen inn mot Skarsvåg har ingen terskler, og dybder ligger på m, hvor m's dyp nås ca 50 m fra strandlinja utenfor moloen. Resipientundersøkelsen viser en påvirket lokalitet med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnsfauna. Området synes å ha gode utskiftningsforhold i vannmassene. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse I Meget god. Det er kun et kommunalt utslipp i Skarsvåg, som all bebyggelse i tettstedet er tilknyttet. Utslippet er ført utenfor havnebassenget med utslipp til Risfjorden mot Nordishavet Gjesvær (Avløpssone 11) Gjesvær er bygd opp omkring fiske og fiskeindustri. Det er også barne og ungdomskole med svømmebasseng i Gjesvær. I tillegg finnes det servicebedrifter som butikk og post, og rorbuer for turisme. Gjesvær har en befolkning på ca 190 personer. Figur 6 - Gjesvær

17 Revidert: Side 17 (36) Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Gjesvær beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Boliger, turisme mm Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Walsøenes 11A 90 pe 100 pe Nygård 11B 60 pe 65 pe Kobbenes 11C 50 pe 55 pe Sum Gjesvær 200 pe 220 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Eksisterende avløpssituasjon Hovedstrekkene i eks avløpsnett for Gjesvær er inntegnet på tegning A Det kommunale nettet i Gjesvær er dårlig utbygd, de fleste husstandene er tilknyttet private utslipp. Det finnes 2 kommunale utslipp og et 50-talls separatutslipp, med hovedvekt på utslippene til Gjesværhavna. Det som finnes av kommunalt nett består av ett-rørs fellessystem lagt på tallet. Ledningsnettet er betongrør både med gummitetting og tjæredrevstetting i rørskjøtene, og det finnes ledningsstrekk utført med glaserte leirrør. Avløpskummene er stort sett murt opp av stein. Resipientforhold og miljøtilstand Gjesvær ligger med Nordishavet som nærmeste nabo, innenfor en mengde mindre øyer og holmer. Dybdeforholdene inne ved Gjesværhavna varierer fra 15 til ca 45 m på det dypeste ved utgangen til Bukkholmsundet. Det finnes en terskel hvor dybden i hht sjøkart ligger på ca 10 m. Innenfor Magerøynes varierer dybdeforholdene fra 3 til ca 15 m, med en terskel ved Magerøyneset hvor dybden er på ca 5 m. I Skankebukta er det svært grunt med dybder fra 1 til 3 m. Forholdene for dyputslipp og god uttynning av avløpsvann er derfor vanskelig innenfor Magerøynes og i Skankebukta. I Gjesværhavna vil forholdene være bedre, da frisk havsjø vil kunne trenge inn, og bidra til utskifting av vannmassene. Resipientundersøkelsen i Gjesvær viser en lokalitet med relativt upåvirkede forhold, med høyt artsmangfold i bløtbunnfaunaen. Det virker som om resipienten har god kapasitet, hvor det tilførte organiske materiale omsettes uten at effekter oppstår. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse I Meget god.

18 Revidert: Side 18 (36) Repvåg Avløpsbelastning Det er ca 10 innbyggere i dette gamle fiskeværet og handelsstedet. Under pomorhandelen var det en viktig havn og hadde stor vekst. I dag består Repvåg av boligbebyggelse, skole og anlegg for turisme. Figur 7 - Repvåg Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Skarsvåg beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Repvåg pe 110 pe Antatt befolkningsvekst frem til 2025 baserer seg på fremskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå, alternativ høy vekst. Den høye avløpsbelastningen i forhold til det reelle folketallet i Repvåg, skyldes antallet sengeplasser for turisme. Eksisterende avløpssituasjon Det er ikke utbygd kommunalt avløpsnett i Repvåg. All bebyggelse har separatutslipp direkte til fjæresonen. Det antas at utslippene er av varierende kvalitet og bygd opp både av betong, glasserte leirrør, plast og trematerialer for de eldste utslippene. Separatutslippene er inntegnet på tegning A Resipientforhold og miljøtilstand Resipientundersøkelsen viser påvirkede forhold med relativt lavt artsmangfold for bløtbunnfauna i Repvåg. Lokaliteten synes å ha gode utskiftningsforhold i vannmassene. Alle oksygenmålingene faller innenfor SFTs tilstandsklasse 1 Meget god.

19 Revidert: Side 19 (36) Dybdene inne i Vågen ligger fra 5-9 m. Skal man på dybder mot 20 m, må utslippene legges ytterst ute i Vågen. Med tanke på dagens og fremtidig avløpsbelastning, antas at utslipp på dybde ca 10 m vil være tilstrekkelig. Hovedutslippet bør søkes lagt så langt som mulig ut mot åpen sjø Sarnes (Avløpssone 13) Før fastlandsforbindelsen, var Sarnesområdet et fraflyttet område med en del fritidsboliger. Etter at veien kom, har området fått en oppblomstring med fastboende, og fritidsboliger i tillegg til at det satses på turisme. Det er ca fastboende på Sarnes i dag. Figur 8 - Sarnes Avløpsbelastning Med bakgrunn i ny avløpsforskrift er dagens (2007) og fremtidig avløpsbelastning (2025) i Sarnes beregnet til følgende: Utslipp/område Sone Antall pe (2007) Antall pe (2025) Boliger, turisme mm Boliger, turisme mm Sarnes pe 25 pe Eksisterende avløpssituasjon Det er ikke utbygd kommunalt avløpsnett på Sarnes. Eksisterende bebyggelse har separate utslipp direkte til fjæresonen. Resipientforhold og miljøtilstand Det er ikke foretatt resipientundersøkelser i Sarnes. Evt. Problemstillinger er knyttet til utslipp i fjæresonen og bruk av dette området. Etter hvert som aktiviteten i Sarnes tiltar, vil dette problemet kunne øke.

20 Revidert: Side 20 (36) 3.4 Generell tilstandsvurdering ledningsnett Vurderingen av generell tilstand på ledningsnettet bygger på tilstansbeskrivelse fra kommunens driftspersonell samt generelle erfaringer med de ulike rørmaterialer som finnes i Nordkapp kommune mht utførelsestidspunktets materialkvalitet og anleggsutførelse Betongledninger lagt på 50-tallet og dels på 60-tallet Ledningene er stort sett lagt med tjæredrevstettinger, som delvis er smuldret bort. Dette gir utette ledninger med hydraulisk dårlige egenskaper. Sannsynligvis har dessuten enkelte ledningsstrekk for stor dimensjon. Videre er det rimelig å anta at det har foregått en utvasking av sementen i bunnen på de gamle betongrørene, spesielt i ledninger med stort fall Betongledninger lagt etter 1970 Betongkvaliteten på nyere ledninger antas å ligge på et akseptabelt nivå. Det svake punkt er tetting av rørskjøtene. Spesielt høst/vinterstid var det vanskelig å få lagt gummipakningene forskriftsmessig Glasserte leirrør, lagt på 50-tallet Ledningene er lagt med tjæredrevstettinger, som delvis er smuldret bort. Dette gir utette ledninger med hydraulisk dårlige egenskaper. Rørene er relativt porøse og utsatt ved trykkpåkjenninger. Videre er det rimelig å anta at det har foregått oppsmuldring/slitasje i bunnen av ledningene. Spesielt i ledninger med stort fall Plastledninger lagt på 80-, 90 og 2000-tallet Plastledninger har vært i bruk i norske avløpsanlegg siden 60-tallet. Det er en del problemer (deformasjoner) knyttet til plastrør lagt på tallet grunnet manglende kunnskap om legging, dårlige muffekonstruksjoner og materialsvakheter. Dagens plastrør har imidlertid svært gode materialegenskaper, og er det dominerende materialet for små og mellomstore avløpsanlegg. Plastledninger som er lagt er i hovedsak av PVC, i tillegg finnes en del pumpeledninger i PE (polyetylen). Ledningene har gode hydrauliske egenskaper og tette skjøter med pakninger Kummer Prefabrikkerte bunnseksjoner med bunn, renner og muffer ble ikke tatt i bruk før på siste halvdel av 70-årene. Før den tid ble bunnseksjonene murt av kumstein, og i beste fall slammet. Sannsynligvis er ingen av disse kummene tette, slik at store mengder fremmedvann kommer inn på ledningsnettet, spesielt i lavtliggende områder og områder med høy grunnvannstand. I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene som startet opp på 90-tallet er det satt ned prefabrikkerte betong/plastkummer. I disse områdene er også tidligere felleskummer for vann og avløp separert. 3.5 Administrative og organisatoriske forhold for avløpssektoren i kommunen Arbeider i forbindelse med avløpsanleggene i kommunen foretas av Teknisk etat, hvor teknisk sjef har det overordnede ansvar for at alle praktiske måltiltak for avløpssektoren blir gjennomført innenfor vedtatte budsjettrammer. Vedlikeholdsarbeider er tillagt etatens oppsynsmann, som har den praktiske gjennomføringen av slike tiltak. Budsjett og regnskap knyttes til kommunale avgifter, og utgifter utarbeides og ajourføres av økonomiansvarlig ved Teknisk etat. Selve utskrivingen og innkrevinga av kommunale avgifter er tillagt økonomisjefen i Nordkapp kommune.

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknadsskjemaet skal benyttes ved etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann jf. Forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg Tiendeholmen renseanlegg Eneste kommune i Nord-Trøndelag som har 14-anlegg med primærrensekrav Krav til rensing: 50 % reduksjon av SS 20 % reduksjon av BOF5 Eller konsentrasjon 60 mg SS/l ved utløp 40

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Vår dato 30.06.2015 Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Ansvarlige virksomhet Navn: Tromsø kommune, Vann og Avløp Organisasjonsnr: 940101808 Adresse: Boks 2513, 9272 Tromsø

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005242 : E: M0 : Monica N. Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 ORIENTERING OM AVLØPSLØSNINGER

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Sandnes kommune Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning

Sandnes kommune Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Sandnes kommune Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig, må du søke

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe)

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp

Detaljer

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL

RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL ANØ-rapport nr. 28/04 RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL Frogn kommune Februar 2004 ANØ-rapport nr. 28/04 Prosjektnr.: 1033500 Tilgjengelighet: Begrenset Utgitt dato: Postboks 38, 2027 Kjeller Telefon:

Detaljer

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER Org. nr. 997 491 718 Ing. S. Solli Karl Rasmussens vei 15 9910 Bjørnevatn Mob.tlf. 95478872 E-post ssoll@online.no Dato: 05.11.2012 RADIUS KIRKENES AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

ALTA KOMMUNE Avdeling VVA

ALTA KOMMUNE Avdeling VVA ALTA KOMMUNE Avdeling VVA KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2007-2018 Revisjon, mars 2007 SIDE : 2 av 57 INNHOLD SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING... 9 1 RAMMEBETINGELSER...10 1.1 PLANPROSESS... 10 1.2 RAMMEBETINGELSER...

Detaljer

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Kommunalt tilsyn Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning 1 Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Hva sier regelverket? Forurensningsforskriften kapittel 12, 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121

REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 Lauvvang VAR Consult 14.03.2013 Rev.17.07.2013 Rev.30.08.2013 1 INNHOLD: FORORD 1.0 SAMMENDRAG 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad, 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING AV OPPDRAG/INNHOLD...

Detaljer

Handlingsplan 2011-2015

Handlingsplan 2011-2015 Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1.

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Saksprotokoll SAKSFRAMLEGG

Saksprotokoll SAKSFRAMLEGG Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.03.2008 Sak: 0012/08 Arkivsak: 06/00030 Tittel: SAKSPROTOKOLL: LOKAL FORSKRIFT FOR AVLØP Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning

Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Fagdag mindre avløp 21.01.2016. Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no

Fagdag mindre avløp 21.01.2016. Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no Fagdag mindre avløp 21.01.2016 Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no Erfaringer fra arbeid med spredt avløp Bakgrunn, søknad om utslippstillatelse, krav til ansvarlige aktører, saksbehandling, kontroll/tilsyn

Detaljer