NOTAT: PRINSIPP AVLØPSLØSNING KVITHYLLOMRÅDET REVIDERT 2015

Transkript

1 NOTAT: PRINSIPP AVLØPSLØSNING KVITHYLLOMRÅDET REVIDERT 2015

2 Innhold INNLEDNING BAKGRUNN EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD INNEN KVITHYLLOMRÅDET EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD FRA RISSA SENTRUM - UDDU TIDLIGERE AVLØPSPLANER FOR OMRÅDET KRAV TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA MINDRE TETTBEBYGGELSE GJELDENDE LOVVERK. VIRKEOMRÅDE. FORURENSNINGSMYNDIGHET KRAV TIL RENSING DAGENS UTSLIPP DAGENS UTSLIPP VED KVITHYLL DAGENS UTSLIPP VED UDDU NYTT FELLES UTSLIPP FOR KVITHYLLOMRÅDET PE-BEREGNINGER FOR NYTT UTSLIPP VALG AV RENSEMETODE FORURENSNING FRA INDUSTRIVIRKSOMHET. PÅSLIPP FORHOLDET TIL NÆRINGSBEDRIFTER RESIPIENTFORHOLD. UNDERSØKELSER AV STRØMNINGSFORHOLD. PRØVETAKING ROS-ANALYSE FRAMDRIFT. UTBYGGINGSPLAN FOR AVLØPSANLEGGET... 9

3 Innledning 1.1 Bakgrunn I 2012 ble et notat om ny avløpsløsning for Kvithyllområdet sendt på høring (2012/4184). Notatet beskrev hvordan to mindre avløpsutslipp til Kvithyll skulle samles i ett større utslipp med rensing. Nå foreligger ny informasjon som gjør det ønskelig å sende avløpsløsningen på ny høring: - Svikt ved utsending av høringsnotatet i 2012 gjorde at verken Mattilsynet eller blåskjellbedriften Snadder og Snaskum mottok høringsdokumentet. Dette er to svært sentrale høringsparter, og det er viktig å få med disse i prosessen. Snadder og Snaskum tok i november 2014 kontakt med kommunen og var bekymret for hvorvidt det nye utslippet kan påvirke sjøvannsinntaket til bedriften. Rissa kommune innkalte Mattilsynet og Snadder og Snaskum til et møte der avløpsløsningen og videre saksgang ble drøftet. Mattilsynet informerte om at sjøvannsinntaket til Snadder og Snaskum er å regne som drikkevann etter drikkevannsforskriften, og om at avstanden mellom utslipp og sjøvannsinntak til næringsmiddelproduksjon bør være på minimum 300 meter. - Ny utslippsledning er allerede lagt ut i henhold til gammelt notat, med avstand på 200 meter fra vanninntaket til Snadder og Snaksum. Til tross for dette vil kommunen legge ut ny utslippsledning med avstand på 600 meter fra vanninntaket, og bruke den første utslippsledningen til overvann. - Avløp fra Rissa kommune, som i dag slippes til sjø ved Uddu, ønskes ført til det nye renseanlegget ved Kvithyll. Utslippet ved Kvithyll blir dermed større (økning fra 1100 til 5000 pe). 1.2 Eksisterende avløpsforhold innen Kvithyllområdet I området Hønsebyen og Rein eksisterer det en privat avløpsløsning. Denne består av enkeltanlegg med egne separate slamavskillere, som går sammen i felles samleledninger til en felles hovedledning med utslipp i sjøen. På så vel samleledninger som hovedledning er både kloakkvann og overvann tilkoblet. Utslipp går ut i sjøen nedenfor det tidligere samvirkelaget (ukjent utslippsdybde). Anlegget er regnet å ha begrenset kapasitet i forhold til nye tilknytninger (personlig meddelelse fra ledelsen for avløpslaget) og begrenset levetid. Rissa kommune har etablert kommunalt avløpssystem i og rundt områdene ved PMC Cylindersercive AS og Bergen Group Fosen. De fleste bedriftene innen industri- og næringsområdene ved Kvithyll er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Utslipp føres via flere separate slamavskillere til søndre molo og utslippsledning her (utslippsdybde ukjent). 1.3 Eksisterende avløpsforhold fra Rissa sentrum - Uddu Avløpsvann fra Rissa sentrum føres i dag til et gammelt silanlegg ved Uddu. Anlegget er nedslitt og har behov for rehabilitering. Utslippet går i dag ut på 36 meters dyp, ca. 500 meter ut fra land.

4 1.4 Tidligere avløpsplaner for området I 1998 ble det utarbeidet en rammeplan for avløp for alle tettstedene i Rissa. Fra 1970-tallet og fram til i dag har kommunen bygd ut et betydelig kommunalt avløpsnett innenfor alle kommunens tettsteder, herunder også en del innenfor industriområdet på Kvithylla. Rammeplanen ble imidlertid ikke formelt vedtatt i og med at handlings-/tiltaksplaner inkl. økonomidel ikke ble fulgt opp i budsjettsammenheng med bindende vedtak og tidsplan for de ulike tiltak. Planprogram for ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i mai Arbeidet med planen kom aldri skikkelig i gang. Arbeidet skal starte opp igjen i 2015, med utarbeidelsen av et nytt planprogram. I planen vil man prioritere oppgradering av eksisterende renseanlegg (RA) og tekniske installasjoner (pumpestasjoner mv.). For de kommunale anleggene er det viktig å fastsette områdebegrensninger for tilknytninger til offentlig nett der dette er samfunnsmessig og økonomisk fornuftig. I tillegg skal hovedplanen definere avløpskonsentrasjoner mhp. utslipp av organisk og suspendert stoffer samt næringssalter (fosfor og nitrogen) til de ulike resipienter. Det vil bli tatt vurderinger om det er nødvendig å forberede enkelte utslipp mhp. sekundærrensing (fjerning av fosfor og nitrogen). Hovedplanen vil også omfatte avløp fra spredt bebyggelse. 2 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse 2.1 Gjeldende lovverk. Virkeområde. Forurensningsmyndighet Utslipp innen dette området kommer inn under Forurensningsforskriftens Kapittel 13: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse, fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 52a, 81 og 86. Kapittel 13 endret ved forskrift 15. desember 2006 nr (i kraft 1. januar 2007) Virkeområde for kapittel 13 Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Krav i kapittel 13 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett Forurensningsmyndighet Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges. 3 Krav til rensing Forurensningsforkriften kap. 13 spesifiserer også hvilke krav som stilles til rensing Utslipp til mindre følsomt område a) Kommunalt avløpsvann til mindre følsomt område, jf. Vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme: 20 % reduksjon av SS-

5 mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi c) sil med lysåpning på maks 1 mm1, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b Utslippssted Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. 4 Dagens utslipp 4.1 Dagens utslipp ved Kvithyll Eksisterende rammeplan (1998) skisserer 2 separate utslipp: Utslipp 1 dekker søndre del av Kvithyll inkl. «Hønsebyen» og Rein samt bebyggelse sør for tidligere samvirkelag. Utslippet går til en dybde på ca. 15 m. Utslippet utgjør ca. 150 pe. Utslipp 2 dekker industriområdet ved Kvithyll havneområder hvor Cylinderservice As og Bergen Group Fosen er de største abonnentene. Omfatter også industri/brakkerigger Kvithyll Nord. Utslippet utgjør ca. 850 pe ved maks bemanning ved Noryards Fosen AS. I tillegg er det to mindre, private utslipp av sanitært avløpsvann til Kvithyllbukta. 4.2 Dagens utslipp ved Uddu Dagens renseanlegg ved Uddu har en tilknytning på ca pe. 5 Nytt felles utslipp for Kvithyllområdet Det er vurdert som mest hensiktsmessig å sanere de to eksisterende utslippene ved Kvithyll til ett felles nytt utslipp med rensing. Avløpsvann fra Rissa sentrum, som per i dag slippes ved Uddu, skal også føres til det nye renseanlegget. Denne vurderingen er gjort med hensyn på å få etablert ett godt sjøutslipp med optimal utslippsdybde (god innlagring i resipient) og anlegg for rensing i samsvar med eksisterende og framtidig pe-belastning. Det er knyttet usikkerhet til standard og kapasitet på slamavskillere inkludert ledningsnett for både anlegg knyttet til dagens utslipp 1 og 2 ved Kvithyll. Med usikkerhet til framtidige krav om ytterligere krav til avløpsrensing er det også fornuftig å sanere mot ett utslippsområde. Figur 1 viser rørtraséen til avløpsledningen. Avstanden til sjøvannsinntaket blir ca. 600 m. Figur 2 viser rørtraséen til avløpsledningen slik den opprinnelig var planlagt. Ledningen er allerede lagt ut, men vil blir bruk til overvann i stedenfor.

6 Figur 1: Ledningstrasé for avløpsvann. Utslippspunktet blir omtrent 600 meter unna vanninntaket til Snadder og Snaskum. Utslippdypet blir ca. 40 m. Figur 2: Ladningstrasé etter opprinnelig plan, med 200 meters avstand mellom utslippspunkt og vanninntaket til Snadder og Snaskum. Ledningen er lagt, og vil brukes som overvannsledning. 5.1 PE-beregninger for nytt utslipp For å imøtekomme fremtidig vekst settes fremtidig dimensjonerende belastning (år 2040) til 3500 pe fra Rissa sentrum og 1500 pe fra Kvithyll. Dette gir en total dimensjonerende belastning på 5000 pe til renseanlegget på Kvithyll. Avløpsvannmengder Spesifikk avløpsmengde settes til 200 l/pe x døgn.

7 Mengde fremmedvann ligger ofte i størrelsesorden L/døgn x pe avhengig av ledningslengder og diameter. Uten å ha foretatt nærmere undersøkelser/vurderinger velges å benytte 50 L/døgn x pe slik at det er tatt hensyn for en viss fremmedvannmengde. Maks døgnfaktor varierer avhengig av type bebyggelse, næring osv. Faktoren er størst for mindre områder enn for større. Tettbebyggelse med en del industri har ofte en variasjon i døgnfaktor (f max ) mellom1,7 2,0. Benytter her faktor 1,7. Dimensjonerende vannmengder (max døgn): [Q max døgn = antall pe x liter vann/døgn x døgnfaktor + fremmedvannmengde] 2040: ( ) ( ) Forurensningsproduksjon Det er benyttet følgende spesifikke forurensningsmengder i avløpsvannet: Organisk stoff (BOF 7 ): Fosfor (P): Suspendert stoff (SS): 70 g/pe x døgn 1,7 g/pe x døgn 80 g/pe x døgn Tabell 1: Forurensningsproduksjon for nytt utslipp før rensing (behandling), dimensjonerende belastning 2040, 5000 pe. Parameter Belastning per døgn (max) Belastning per år Organisk stoff (BOF 7 ) 350 kg/døgn kg/år Fosfor (P) 8,5 kg/døgn kg/år Suspendert stoff (SS) 400 kg/døgn kg/år Tabell 2: Forurensningsproduksjon etter primærrensing (silanlegg). Parameter Reduksjon i silanlegg Utslipp etter rensing Organisk stoff (BOF 7 ) 30 % kg/år Fosfor (P) < 10 % kg/år Suspendert stoff (SS) 50 % kg/år 6 Valg av rensemetode Rensemetoden som skal benyttes er silanlegg med maskevidde på 0,35 mm. Forventet renseeffekt vil være minimum 50 % reduksjon av suspendert stoff og maks 60 mg/l SS i utslippsvannet. Dette er godt innenfor kravene i 13-7 og 8 for kystfarvann < pe (mindre følsomt område), som krever 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS) eller 100 mg/l SS.

8 7 Forurensning fra industrivirksomhet. Påslipp Innen Kvithyllområdet er det lokalisert et betydelig antall industri- og næringsbedrifter der Noryards Fosen AS og PMC Sylinderservise AS er de største. I tillegg finnes en bedrift for produksjon av ferdigbetong mv., en for industriell overflatebehandling (Norsk Coating), Felleskjøpets avdeling samt Murmester Ragnar Skånøy AS. Fylkesmannen i Sør Trøndelag er forurensningsmyndighet for Noryards Fosen AS og Norsk Coating. Disse bedriftene har ikke utslippstillatelse og dekkes av Forurensningsforskriften kap. 29. Fylkesmannen fører tilsyn med disse bedriftene. Det finnes ikke noe skriftlig påslippsavtale mellom bedriften og kommunen, så det er usikkert om det kun er avløp som går ut i det kommunale ledningsnettet eller om det er noe svikt i systemet og kjemikalier renner ut (prosessvann, vaskevann, avrenning fra tetteflater, osv.). Dette skal undersøkes ved utarbeiding av ny kommunedelplan for avløp i løpet av Forholdet til næringsbedrifter Bedriften Snadder og Snaskum AS utøver videreforedling av blåskjell like ved Kvithyll kai. Bedriften benytter sjøvann i sin næringsmiddelproduksjon gjennom inntak fra sjøledning (ca. 100 m dyp). Bedriften er avhengig av god og stabil vannkvalitet og det er derfor viktig at deres inntak ikke påvirkes av et større kommunalt utslipp. Det er Mattilsynet som er oppfølgingsmyndighet her og som må evt. følge med om vannkvaliteten er tilstrekkelig for skjellproduksjon. 9 Resipientforhold. Undersøkelser av strømningsforhold. Prøvetaking For å vurdere optimal utslippsdybde for avløpsvannet har Jarle Molvær, Molvær Resipientanalyse, modellert innlagringsdybde ved ulike strømningsforhold og sjiktninger. Som grunnlag for modelleringen er det gjort målinger av strømstyrke og saltprofiler utenfor Kvithyll. Målingene ble gjort i forbindelse med den opprinnelige detaljplanen for avløpet, og ble derfor gjort på et noe annet sted enn der utslippet nå er planlagt å ligge. I følge Jarle Molvær (pers.meld) vil dette ha lite å si for innlagringen og fortynningen av avløpsvannet. Strømforholdene ved det nye utslippspunktet vil ikke være vesentlig forskjellig fra der utslippet opprinnelig var planlagt å være. Strømmens retning følger bunnkonturen ved Kvithylla. Det er mulig strømretningen vil dreies mer mot nord-sør-aksen, og at inngående strøm derfor vil rettes mer sørover. Dette gir mindre strøm i østre retning mot vanninntaket til Snadder og Snaskum. For å passe på at silanlegget oppfyller gjeldene krav til rensing vil renset avløpsvann prøvetas regelmessig iht. forurensningsforskriftens Dette innebærer 12 prøvetakinger i året. Snadder og Snaskum tar prøver av inntaksvannet fire ganger i året og rapporterer analyseresultatene til Mattilsynet. Kvithyllbukta og Kvithyll havn omfattes av vannforekomsten C Kvithyll havn (vann-nett.no). Vannforekomsten er klassifisert med moderat økologisk tilstand på grunn av fysiske inngrep i havna og forurensning. Samling av de to gamle utslippene til ett større utslipp med rensing forventes å bedre miljøtilstanden.

9 10 ROS-analyse Asplan Viak har utarbeidet en ROS-analyse for to mulige lokaliseringer av utslippet (200 og 600 m unna sjøvannsinntaket). Rapporten anbefaler å legge utslippsledningen 600 m unna sjøvannsinntaket. Dette alternativet fikk lav risikovurdering i samtlige vurderinger. 11 Framdrift. Utbyggingsplan for avløpsanlegget Reguleringplanen for Reinslund boligområde ble vedtatt Reguleringplan for Hanehaugveien boligfelt ble vedtatt Utbygging av områdene her vil skje etter hvert som boligtomter etterspørres. Arbeidet med å legge nye avløpsledninger til Hønsebyen for sanering av avløpsvann fra den eksisterende boligbebyggelsen har startet, men ingen boliger her vil koples på før det nye renseanlegget ved Kvithyll er i drift. Rissa, den Ingrid Hjorth