Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet.
|
|
- Ine Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AVLØP Hovedplan 2012 OG VANNMILJØ Kommunalteknisk avdeling mars 2012
2 Forord Hovedplan avløp og vannmiljø er et politisk styrende dokument for tiltak på avløpssektoren i Asker kommune. Den gir grunnlag for de overordnede politiske beslutningene for tiltak på avløpsnettet og vassdragene. Alt spillvann føres til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Hovedplanen omfatter derfor kun transport av spillvann til påslippspunktene til VEAS-tunnelen og tiltak for å begrense utslipp og tilførte avløpsmengder til tunnelen. Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet. Hovedplanen er forutsatt revidert og innarbeidet i kommuneplan Dette revisjonsarbeidet omfatter også videreutvikling av rutiner for gjennomføring av planprosesser slik at kommunalteknisk avdeling blir involvert på et tidlig tidspunkt som mulig. Antall innbyggere i Asker vil øke mye i årene som kommer i henhold til de forliggende befolkningsprognosene. Tiltak på avløpsnettet må ta hensyn til dette, og med en forventet levetid på minst 100 år for nye anlegg er det lagt inn en fordobling av befolkningen i dimensjoneringsgrunnlaget for nye anlegg. Kravene til vannkvalitet i vassdragene og i sjøen er økende. Asker kommune må sørge for at brukerinteressene ivaretas. Spillvannsnettet i Asker er relativt nytt. Innlekkingen av fremmedvann er likevel høyere enn ønskelig. En del av nettet består av rør som ikke tilfredsstiller dagens funksjonskrav. Erfaringer viser at lekkasjenivået blir redusert gjennom systematisk rehabilitering av disse rørene, og fokus må rettes mot rehabilitering av nettet på kort og lang sikt for å opprettholde eller forbedre ledningsnettets funksjonsevne. Arbeidet med hovedplanen har vært gjennomført i en arbeidsgruppe ledet av Marius Guldbrandsen fra kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av: Sigrun Hval Thürmer, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Helge Høidalen, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Ekstern bistand er innhentet fra COWI AS. Arbeidsgruppen har rapportert til styringsgruppen bestående av: Kari Ekerholt, leder av kommunalteknisk avdeling Tore Adamsen, leder av faggruppe vann og avløp Saksordfører er Ole Christoffer Rønning. Asker, mars 2012 Kari Ekerholt Leder kommunalteknisk avdeling Side 2 av 46
3 Innholdsfortegnelse Side 1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET PLANSTRUKTUR FORMELLE PLAN-NIVÅER (PBL) FORETRUKKET ARBEIDSFORM BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET LOVER, FORSKRIFTER, TILLATELSER OG KOMMUNAL FORVALTNING GENERELT FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN (VANNFORSKRIFTEN) RAMMEDIREKTIVET FOR VANN (VANNDIREKTIVET) LOV OM VERN MOT FORURENSNINGER OG OM AVFALL (FORURENSNINGSLOVEN) LOV OM VASSDRAG OG GRUNNVANN (VANNRESSURSLOVEN) FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (FORURENSNINGSFORSKRIFTEN) KOMMUNALE FORHOLD Implementering av vanndirektivet Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning Utslippstillatelse datert Påslippstillatelser Standard abonnementsvilkår Benchmarking Kartlegging av forurenset grunn BEFOLKNINGSPROGNOSE - DIMENSJONERENDE AVLØPSMENGDE INNLEDNING ANTATT UTVIKLING FORDELT PÅ OMRÅDER Grunnlag Befolkningsutvikling Fritidsbebyggelse Næringsutvikling Kommuneplan MÅLBESKRIVELSE INNLEDNING MÅLOMRÅDER DELMÅL FREMTIDIG TILFØRT AVLØPSMENGDE TIL VEAS - TUNELLEN OVERVÅKNING AV VANNMILJØ PLANPROGRAM FOR IMPLEMENTERING AV VANNDIREKTIVET ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET MED FORVALTNINGSPLANEN FORURENSNINGSREGNSKAP LANDBRUKET DAMBRUDD PÅGÅENDE OVERVÅKNING SAMMENDRAG AV LIMNOCONSULT - RAPPORT FOR NESELVA, ASKERELVA OG ÅROSVASSDRAGET SAMT BEKKER MED AVRENNING TIL OSLOFJORDEN Generelt Tilstandsklassifisering Sammenstilling av tilstand for Neselva, Askerelva og Årosvassdraget Øvrige vassdrag... 24
4 8.7.5 Forslag til tiltak BADESTRENDENE BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AVLØPSNETT RENSEDISTRIKT AVLØPSMENGDER TIL VEAS PUMPESTASJONER Spillvannspumpestasjoner Innlekking i pumpestasjoner Kontrollsystem for innlekking i spillvannsnettet OVERVANNSPUMPESTASJONER LEDNINGSNETTET RØRINSPEKSJON - RØRTILSTAND KLIMAVARIASJONER OG URBANISERING GENERELT RETTSREGLER URBANISERING UTVIKLINGEN I ASKER KLIMADATA Årsnedbør Døgnnedbør Temperatur TILTAK INNLEDNING TILTAK PÅ OVERVANNSYSTEMENE Tiltak på hovedvassdragene Tiltak på bekker Rehabilitering av overvannsledninger TILTAK PÅ SPILLVANNSNETTET Reparasjon Rehabilitering REHABILITERING AV SPILLVANN- OG OVERVANNSPUMPESTASJONER PÅLAGTE OPPGAVER FRA FYLKESMANNEN MÅLINGER Nedbørsmåling Målinger på spillvannsnettet og overvannsnettet ADMINISTRATIVE OPPGAVER Driftskontrollanlegget Oppdatering ledningskartdatabasen Følge opp vannkvaliteten i resipientene Fremmedvannskontroll - avløpsnettet Tømming av sluk Utrede nye hovedakser mellom sentrum og Haga/Blakstad SAMMENSTILLING AV TILTAK KOSTNADSSAMMENSTILLING ARBEIDSMODELL FOR PRIORITERING AV TILTAK MÅLOPPNÅELSE GENERELT MÅLOMRÅDE UTSLIPP AVLØPSSYSTEM RESSURSBRUK Side 4 av 46
5 14.5 SERVICENIVÅ SPREDT BEBYGGELSE VASSDRAG GEBYRBEREGNING Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Bilag 6 Bilag 7 Bilag 8 Bilag 9 Tegninger Tegn. nr. A-001 Sonekart Tegn. nr. A-002a Rørmaterialer i ledningsnettet Tegn. nr. A-002b Leggeår - betongledninger Tegn. nr. A-002c Pumpestasjonoversikt Tegn. nr. A-002d Feilindeks og grunnforhold Tegn. nr. A-003 Rørdiameterklasser - spillvannsnettet Tegn. nr. A-004a Feilindekser spillvannsnettet hele kommunen Tegn. nr. A-004b Feilindekser betongledninger hele kommunen Tegn. nr. A-004c Feilindekser betongledninger Gullhella Tegn. nr. A-004d Feilindekser betongledninger Heggedal Tegn. nr. A-004e Feilindekser betongledninger Billingstad Tegn. nr. A-005 Kontrollsoner - fremmedvann Tegn. nr. A-006 Innlekking i påslippsoner Tegn. nr. OV-001 Utvalg av delsoner for dimensjonskontroll Tegn. nr. OV-002 Overvannsnettet - Billingstad Tegn. nr. OV-003 Overvannsnettet Holmen Tegn. nr. OV-004 Overvannsnettet Reistad Tegn. nr. OV-005 Overvannsnettet Leangbukta-Blakstad Tegn. nr. OV-006 Overvannsnettet Bjerkås Tegn. nr. OV-007 Overvannsnettet Føyka Tegn. nr. OV-008 Ovvervannsnettet Brendsrud Tegn. nr. OV-009 Askerelva oppstrøms Sentrum Tegn. nr. OV-010 Nedbørfelt Neselva, Askerelva, Verkenselva Tegn. nr. OV-011 Prøvepunkter i vassdragene Flom- og kapasitetsberegning vedr. anlegg vist på tegn.nr. OV-001 Arealutvikling - befolkningsprognose Vanndirektivet - kommunestyrebehandling, direktivdokumenter, Rapport fra LimnoConsult vannkvalitet, veisalt og snødeponi Nedbør - Intensitet/varighetskurve Kontroll av fremmedvann tilført pumpestasjonene Utslippstillatelse, brev fra fylkesmannen, brev fra VEAS Tiltaks- og aktivitetsoversikt Grunnlag for gebyrberegning Side 5 av 46
6 1 Orientering om planarbeidet Hovedplan for avløp og vannmiljø 2012 er et overordnet planleggingsdokument som presenterer status innen disse forvaltningsområdene i Asker kommune og behandler fremtidige utfordringer innen områdene. Planen er et styrende dokument og gir grunnlag for de beslutninger som må fattes for å bidra til en god avløpstjeneste og et vannmiljø som oppfyller brukerinteressene og god biologisk status. Hovedplanen er basert på dimensjoneringsforutsetninger som er lagt i kommuneplanen. På grunn av behov for et lengre perspektiv enn arealplanens tidshorisont, er det utarbeidet en langsiktig prognose for en mulig utvikling i et langt perspektiv. Foreliggende hovedplan avløp og vannmiljø ble vedtatt juni Planen rettet hovedfokus mot fornyelse av avløpsnettet og vannmiljøet. Tiltak på overvannsnettet ble ikke fokusert, men det ble påpekt at de variasjonene som var observert i nedbør/klima kunne medføre økte oversvømmelser i årene fremover. Hovedplan avløp og vannmiljø 2012 er utarbeidet for å: beskrive Asker kommune sine mål for avløpstjenesten og bevaring av vannmiljøet få oversikt over tiltak for å forbedre måloppnåelsen ivareta koordinert utbygging av vann- og avløpsledninger, kabler, og samferdsel ivareta konsekvensene av klimavariasjoner ivareta brukerinteresser og biologisk mangfold i vannforekomstene få oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling Planen omhandler prinsipielt 2 hovedperspektiv: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - redusere utslipp av forurensninger - redusere de største avløpsmengdene som tilføres Veas - tunellen - redusere faren for oversvømmelser av infrastruktur og eiendom Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en fordobling av befolkningen er vurdert. Det langsiktige perspektivet er viktig fordi tiltakene må dimensjoneres for tilknytning på lang sikt. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader Det er forsøkt å holde hovedplanen på et overordnet nivå. Det er forutsatt at planen revideres jevnlig og første gang innen 2014 i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Hovedplanen er bygget opp som følger: a. Kortversjon som frittstående dokument. b. Dette hovedplandokumentet Side 6 av 46
7 c. Digitale grunnlagsdata samordnet i en filbasert database. Her er det både mulig å undersøke alle grunnlagsdata i detalj og gjennomføre overordnede analyser på grupper objekter med noenlunde samme egenskaper. Siden grunnlaget for planen er sammenstilt i en digital struktur, er forholdene lagt til rette for å revidere hovedplanen på en rasjonell måte. På figur 1.1 er vist hovedelementene i planarbeidet og en grov avgrensning av hvilke tiltaksområder som inngår i gebyrgrunnlaget. Vannforsyning er vist i figuren for å vise behovet for koordinering av planlegging og gjennomføring av tiltak, men berøres i liten grad i dette dokumentet. Hovedplan VA Målstyring Dimensjonering Vannforsyning Spillvann Overvann Vannmiljø utenfor tettbebygd strøk Beredskap Driftskontrollanlegget Tiltaksplan VA Inngår i gebyrgrunnlaget Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Kategorisering Klassifisering Kvalitetsforbedring Retensjon Biologisk mangfold Rekreasjon Vannbehandl./ Vannbehandling/ l vannkvalitet RA- rensing/ plassering utslipp Rense- Behandling/ vurdering utslipp Kunder og servicenivå å Kunder og servicenivå Kunder og servicenivå Figur 1.1 Planarbeidets omfang 2 Planstruktur 2.1 Formelle plan-nivåer (pbl) I henhold til plan og bygningsloven er det 3 formelle plannivåer før gjennomføring av tiltak. Disse er: Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Side 7 av 46
8 Hovedplan avløp og vannmiljø hører naturlig hjemme på kommuneplannivå, men bør ikke nødvendigvis defineres og behandles som en kommunedelplan. Figur De formelle plan-nivåene - 3 mulige planveier Denne planen er ikke en kommunedelplan. Arbeidet med hovedplanen skal videreføres i 2012 og 2013 slik at en revidert plan kan innarbeides i revidert kommuneplan i 2014 og får da status som en kommunedelplan. 2.2 Foretrukket arbeidsform De formelle plannivåene som angitt over ivaretar ikke alle forhold som må vurderes for tiltak innen avløpsområdet. Før tiltakene detaljprosjekteres bør det gjennomføres forprosjekter med avklarer begrensninger og muligheter for den endelige utformingen av tiltakene. På figur er vist en foretrukket arbeidsform for planlegging og gjennomføring av tiltak. Forprosjekt avløp Reguleringsplan Detaljprosjekt avløp Bebyggelsesplan Figur Foretrukket arbeidsform for gjennomføring av tiltak Side 8 av 46
9 Forprosjektet skal dokumentere grunnlaget for gjennomføring av tiltaket med mulige tekniske løsninger, dimensjonering og kostnadsnivå. Det er grunn til å anta at noen tiltak vil bli fremmet uten at den foretrukne arbeidsformen blir fulgt. For spillvannsnettet vil nødvendig funksjonalitet ivaretas av kravet til minimumsdimensjon. For overvannsnettet anbefales at det alltid gjennomføres forprosjektering. Det gode samarbeidet mellom avdelingene bør videreutvikles for å ivareta behovet for vurdering av utforming og dimensjonering av tiltak på spillvann- og overvannssystemene. 3 Beskrivelse av planområdet Asker er utviklet fra en landbrukskommune på 1950-tallet til en forstadskommune til Oslo med betydelig omfang av urbanisering. Landbruket er fremdeles årsaken til en vesentlig del av forurensningstilførselen til vassdragene. Totalt areal: 100,73 km 2, hvorav - landareal 96,87 km 2 - vannareal 3,86 km 2 Kommunen er avgrenset av Oslofjorden på østsiden, Lier i syd og vest og Bærum i nord. Bebygd område Dyrket mark Utmark/skog Figur 3.1 Oversiktskart Med unntak av nedbørfeltet til Sandungen, har hele kommunen avrenning til Oslofjorden. Ca. 30 km 2 av arealet avrenner til Askerelva oppstrøms Asker sentrum, og Side 9 av 46
10 ca. 40 km 2 avrenner til Gjellumvann med utløp mot Årosvassdraget sammen med Skitegga. I store deler av den bebygde delen av kommunen består grunnen av skifrig gneis med innslag av alunskifer med innslag av leire og siltig leire. På Billingstad og Slemmestad er det sammenhengende områder med leire. Asker kommune kjøper drikkevann av Asker og Bærum Vannverk IKS og leverer avløpsvann til Vestfjorden Avløpsselskap. 4 Lover, forskrifter, tillatelser og kommunal forvaltning 4.1 Generelt Hovedplanarbeidet i kommunene er basert på føringer fra andre forvaltningsorganer, som EU, Miljøverndepartementet, Fylkeskommunen, m.fl. I tillegg finnes lokale forutsetninger som styrer omfanget av- og type tiltak på avløpssiden. I de senere årene har staten endret sin politikk på avløpssektoren. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring, fokus på resipienttilstand og implementering av internasjonale føringer. 4.2 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Vannforskriften trådte i kraft Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet 4.3 Rammedirektivet for vann (vanndirektivet) Rammedirektivet for vann - også omtalt som vanndirektivet - ble gjort gjeldende for medlemsstatene den 22. desember Det ble vedtatt i EØS-komiteen , vedtatt i Stortinget og trådte i kraft Hovedelementene her er: Forvaltning av vannforekomstene etter nedslagsfelt. Forpliktende omforente miljømål og overvåkning på tvers av eksisterende administrasjonsgrenser. Økologiske mål, krav om god økologisk status innen Direktivet har allerede hatt- og forventes å få stor betydning for arbeidet med avløp og vannmiljø i årene fremover. 4.4 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Loven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Side 10 av 46
11 Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 4.5 Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Vannressursloven gjelder fra Hensikten med loven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Paragraf 9 i denne loven angir bl.a. at vassdragsmyndigheten kan fastsette kvalitetsmål for vassdrag, blant annet om vannføring, stoffinnhold og artsforekomster i vassdraget. 4.6 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning trådte i kraft Det er en omfattende forskrift som omfatter alle typer forurensning og som erstatter en rekke forskrifter for ulike sektorer. I Del 4 Avløp, er forskrifter som berører avløpsforhold samlet. Den omfatter: generelle bestemmelser krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Krav til utslipp avløpsvann fra mindre tettbebyggelser krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Påslipp Rensning av avløpsvann Del 4A omhandler kommunale vann- og avløpsgebyrer 4.7 Kommunale forhold Implementering av vanndirektivet Asker har i samarbeid med kommunene rundt Oslofjorden arbeidet lenge og grundig med å overvåke og forbedre vannkvaliteten i vassdrag og fjord. Erfaringene fra dette arbeidet er gode. I forbindelse med implementering av vanndirektivet er vannområde Indre Oslofjord Vest definert som et av 14 vannområder i vannregion Glomma. Organisering av arbeidet innen vannområdet som Asker kommune har sluttet seg til, ble gjennomført i Områdeutvalget for vannområde Indre Oslofjord Vest har utarbeidet en prosjektplan for vannområdet. Det vises til kommunestyrevedtak den Saksfremlegg er vedlagt i bilag Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø 2003 Hovedplan vannmiljø og avløp 2003 ble behandlet av kommunestyret , hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Avløpssystemet i Asker skal utformes slik at naturmiljøet ikke skades av forurensning og unødige inngrep. Hovedplan vannmiljø og avløp skal legges til grunn for fremtidig arbeid med fornying av kommunens avløpsnett. 2. For å sikre et nødvendig tempo i utskifting av gammelt avløpsnett, slik at den dårligste delen (før 1970) vil være skiftet ut innen år 2030, legges det opp til at Side 11 av 46
12 de kommunale gebyrene for avløp i realverdi økes med 5 % pr år fram til og med år Investeringsnivået til fornying av avløpsnettet vil øke fra dagens 15 til 20 mill kr/år Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev datert trukket frem råd og fremgangsmåter for å bidra til at kommunene skal bygge opp evnen til å tilpasse seg klimaendringer på avløpssektoren, se brev i bilag Utslippstillatelse datert Fylkesmannen har i utslippstillatelsen lagt betydelig vekt på en klimatilpasset risikovurdering som grunnlag for å identifisere forebyggende tiltak og tiltak for å redusere fremmedvannet inn på avløpssystemet. Utslippstillatelsen er vedlagt i bilag 7. Etter forurensningsforkriftens 14-5 som omhandler ledningsnett har kommunen plikt til å vurdere beste tilgjengelig teknologi og ta i bruk beste fagkunnskap for å minimalisere utslipp fra avløpssystemet. Videre peker utslippstillatelsen på det gode arbeidet kommunen gjennomfører innen overvåkning av vannmiljøet og at dette arbeidet må videreføres. Kommunen må i tillegg samordne tiltak på avløpssektoren med andre kommuner og sektorområder som påvirker vannkvaliteten negativt. I tabellen under er kravene i utslippstillatelsen sammenstilt. Tabell Krav i utslippstillatelsen Tiltak Dokumentasjon Frist Status Miljørisikovurdering Handlingsplan og oppdatert Innen og Under gjennomføring beredskapsplan Oversikt over alle Årsrapport Innen 15.3 hvert år Utføres hvert år punktutslipp Overvåkning av Program for Innen utgangen av Program gjennomføres vannkvalitet resipientundersøkelse 2010 Plan for reduksjon av fremmedvann Handlingsplan Innen Utarbeides i denne planen Program for fornyelse av avløpsnettet Politisk behandlet program Innen Utarbeides i denne planen Påslipp til avløpsnettet Kartlegge virksomheter Innen Arbeid er under gjennomføring Påslippstillatelser Det er utarbeidet rutiner for etablering av påslippstillatelser for fett- og oljeutskillere fra næringsvirksomhet og bedrifter/industri. Asker kommune må påse at bedrifter hvor det er påkrevd, har internkontrollsystemer med rutiner for prøvetaking. Påslippsavtaler må utarbeides hvor dette mangler Standard abonnementsvilkår Det tidligere Normalreglement for sanitæranlegg" er nå endret til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp. Det består av 2 hefter hvorav ett for Tekniske bestemmelser og ett for Administrative bestemmelser. Det er flere betydelige endringer i de nye abonnementsvilkårene i forhold til det tidligere normalreglementet. Side 12 av 46
13 I Kommunestyrevedtak den vedtok ingeniørutvalget i Asker at "Normalreglement for sanitæranlegg" skal gjelde for Asker kommune. Det er på nåværende tidspunkt antatt at de nye Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er gjeldene for Asker kommune i henhold til tidligere vedtak. Det foreslås at behovet for ny behandling av gyldighet av abonnementsvilkårene blir vurdert Benchmarking Benchmarking er generelt en måte å sammenligne egen tjeneste med en standard tjeneste eller med den beste tjenesten innen arbeidsområdet. Det er i de siste årene utviklet system for benchmarking av va-tjenestene i Norge gjennom Norsk Vann-prosjektet BedreVA. Asker kommune har deltatt i benchmarking siden starten av prosjektet. 61 kommuner deltok i prosjektet i VA-tjenestene er her klassifisert i: God, Dårlig og Mangelfull. Benchmarking av VA-tjenestene er ny i Norge, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre systemet. Selv om dagens system ikke er endelig utviklet, gir klassifiseringen likevel kommunen informasjon om hvordan tjenestenivået er i forhold til resten av kommunene i Norge. Over tid gir benchmarkingen også informasjon om hvordan tjenestene utvikler seg i kommunen basert på de nøkkeltallene som blir beregnet Kartlegging av forurenset grunn Forurenset grunn kan redusere levetiden på avløpsrørene og bør kartlegges. Det er foretatt kartlegging i noen områder, men en samlet oversikt er ikke utarbeidet. 5 Befolkningsprognose - dimensjonerende avløpsmengde 5.1 Innledning For å kunne dimensjonere nye langsiktige løsninger er det nødvendig å vurdere arealutnyttelsen i et tidsperspektiv som strekker seg utover kommuneplanen. Et 100- års perspektiv er hensiktsmessig fordi de overordnede tiltakene bør ha en funksjonstid på mer enn 100 år. 5.2 Antatt utvikling fordelt på områder Grunnlag Kommuneplanens arealdel Møte med planavdelingen Befolkningsutvikling På figur er vist befolkningsutviklingen i perioden I løpet av perioden har befolkningen økt fra ca til ca Den videre utviklingen er dels basert på middels utviklingsprognose (MMMM) utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) frem til 2030, og deretter ekstrapolert lineært frem til Økningen pr. år har variert, men etter 1985 har den årlige veksten vært ca. 700 personer pr. år. Side 13 av 46
14 r e n rso e l p ta n A År Figur Befolkningsutvikling ihht. SSB og deretter lineær ekstrapolering frem til 2100 Det bør derfor dimensjoneringsmessig tas høyde for en befolkning på personer. På figuren skjer dette ca. år 2100, men dimensjoneringen gjelder uavhengig av når befolkningen blir Anm.: I kommuneplan er det forutsatt personer i Asker i Fritidsbebyggelse Det er ikke forutsatt utvikling av fritidsbebyggelse av vesentlig betydning Næringsutvikling Betydelig utvikling av kontor-relatert næringsvirksomhet er planlagt i Asker sentrum Kommuneplan I arealdelen til kommuneplanen for perioden er det forutsatt konsentrert utbygging i knutepunktene som angitt på figur : For navngitte nye boligfelt, se bilag 2 og kommuneplanens arealdel. Det er i tillegg forutsatt fortetting i hele kommunen frem til Side 14 av 46
15 Totalt p i felt p i knutepunkt p i fortetting p fortetting Figur Knutepunkter hvor det vil skje konsentrert utbygging 6 Målbeskrivelse 6.1 Innledning Målsettingen er utformet med basis i forurensningsforskriften, den overordnede målsettingen kommunen har for vannmiljøet og kommunens servicemål for avløpstjenesten. Målformuleringene omfatter: Målområder Delmål innen hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet minst for planperioden som er satt til 10 år ( ), men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om avløpshåndtering og endrede rammebetingelser. Kommunen utformer praktiske arbeidsmål/nøkkeltall for å måle effekten av tiltak og kortsiktige arbeidsmål. Arbeidsmålene kan være knyttet til delmål innen flere målområder. 6.2 Målområder Målområdene i den kommunale avløpsvirksomheten er: Utslipp Avløpssystem Ressursbruk Servicenivå Spredt bebyggelse Vassdrag Det er viktig at kvaliteten på avløpstjenesten er i henhold til oppsatte mål og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig. Side 15 av 46
16 6.3 Delmål Under er delmål formulert for hvert målområde. Utslipp Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver, vann og sjø. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Avløpssystem All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til internkontrollforskriften Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet *) i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse. (Med husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter) Ressursbruk Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv. Energibesparende tiltak skal prioriteres. Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. Servicenivå Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard eller manglende funksjonsevne på overvann- og spillvannsnettet Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen Kommunen skal proaktivt informere abonnentene. Spredt bebyggelse Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse skal vurderes tilkoblet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. Vassdrag Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være egnet til: Side 16 av 46
17 bading fritidsfiske gyteplass for laksefisk jordvanning i de øvre delene av vassdragene tilstandsmål er 3 i nedre del av vassdragene og 2 i de øvre delene av vassdragene (for definisjon av tilstandsmål, se avsnitt ) For andre vannforekomster med utløp i sjøen gjelder følgende mål: laksefisk skal ha god gyteforhold alle badeplasser ved sjøen skal være egnet for bading Målene for vannkvalitet i sidevassdraget styres av målene til hovedvassdraget Målområdene med delmål og tilstand før og etter tiltak, er sammenstilt i tabell på side Fremtidig tilført avløpsmengde til VEAS - tunellen Det er forutsatt 100 % separatsystem med en tilknytning på p. Gjennomsnittlig spillvannsmengde (120000x200*/86400) = Avløpsvannmengden vil jevnes ut i transportsystemet, men det tas høyde for en maks. forbruksfaktor på 1,5 Næringsvirksomhet, antatt Innlekking 0,2 l/s*km Sikkerhetsmargin Total avløpsmengde i tørrvær under maks. døgnforbruk 277 l/s 416 l/s 50 l/s 60 l/s 100 l/s 626 l/s Under stor nedbør/avrenning kan avløpsmengden bli høyere avhengig av hvor langt arbeidet med rehabilitering har kommet når befolkningen er Alt avløpsvann tilføres VEAS - tunellen og den totale avløpsmengden er Asker sin andel av den totale avløpsmengden i tunellen på dagtid i tørrvær. * Det er benyttet 200 l/p*d som sikkerhet for fremtidig økning i vannforbruket 8 Overvåkning av vannmiljø 8.1 Planprogram for implementering av vanndirektivet Som nevnt i avnitt deltar Asker kommune i utarbeidelse av forvaltningsplan for vannområde Indre Oslofjord Vest i henhold til planprogram datert 24.november 2011, se figur I planprogrammet er det utarbeidet en fremdriftsplan for gjennomføring av planarbeid og tiltaksplan for vannressursene i vannområdene. Side 17 av 46
18 Figur Planprogram for implementering av vanndirektivet 8.2 Økonomiske konsekvenser av arbeidet med forvaltningsplanen Asker kommune har i mange år overvåket resipientene i kommunen i tråd med de krav som til enhver tid har blitt formulert av myndighetene. Selv med endringer i klassifisering og øket overvåkning er det ikke grunn til å anta at dette vil ha vesentlig betydning for forvaltningen av vassdragene i Asker, utover et større fokus på en samlet vurdering av nedbørfeltene, et mer aktivt forhold til endringer av arealbruken i nedbørfeltene og vurdering av prøveprogram/analyseresultater. Det er i prosjektplanen beregnet at kommunenes andel av kostnaden til planarbeidet i vannområdet vil beløpe seg til i området kr Asker sin andel er beregnet til kr , se bilag Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. Basert på: registrering av hvor mange timer overløp har vært i drift antagelse om 1 % tap fra spillvannsnettet (utlekking) vannkvalitetsmålinger i vassdragene stipulert utslipp fra spredt bebyggelse og fritidsboliger er det utført en grov beregning av hvordan utslipp av totalfosfor fordeler seg mellom de ulike utslippskildene, se figur Utslipp fra spillvannsnettet Utslipp fra overløp Utslipp fra spredt bebyggelse Utslipp fra vassdragene Sum 300 kg/år 100 kg/år 100 kg/år 1000 kg/år kg/år Side 18 av 46
19 Det skal anføres at tallene er svært grove og må anvendes med forsiktighet. Typisk nøyaktighet ±50 %. Fra spredt bebyggelse 7 % Fra overløp 7 % Fra avløpsnettet 20 % Fra vassdragene 66 % Figur Forurensningsregnskap - totalfosfor Fosforets biotilgjengelighet for alger er forskjellig for de ulike utslippskildene. Utslipp fra overløp inneholder mer biotilgjengelig fosfor enn avløpsvann som tilføres resipient etter utlekking til grunnen, og bakgrunnsavrenning fra vassdrag inneholder en mindre andel biotilgjengelig fosfor enn kommunal kloakk. Selv om tallene er beheftet med betydelige usikkerhet, er forholdet mellom de ulike kildene sannsynligvis av riktig størrelsesorden. Tiltak på avløpsnettet for å fjerne overvann vil redusere utslippet fra nettet, overløp og fra Veas-renseanlegget. I tillegg til tiltak på spillvann- og overvannsnettet bør det fokuseres på tiltak i vassdragene for å holde tilbake forurenset bakgrunnsavrenning som også inkluderer avrenning fra veier. 8.4 Landbruket Tiltak innen landbruket når det gjelder miljøtiltak, reguleres av jordbruksavtalene og de tilskuddsordningene som til enhver tid er gjeldende. Dette ligger utenfor kommunalteknisk avdeling sitt forvaltningsområde, og er i liten grad behandlet i denne planen. Arealavrenning fra natur og landbruk utgjør den største andelen av tilført mengde næringssalter til vassdragene, se avsnitt 8.3. Landbruket har utarbeidet en Landbruksplan for Asker i I avsnittet om miljøutfordringer er følgende målsetting formulert: Landbruksproduksjonen skal være bærekraftig og innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Forvaltningen av landbruksressursene skal skje på en slik måte at det sikrer biomangfoldet, tar hensyn til landskapsbildet, friluftslivet og kulturverdiene. Landbruksproduksjonen i form av varer, tjenester og opplevelser, skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. Side 19 av 46
20 Det totale fulldyrkede arealet er redusert fra ca dekar rundt 1900 til ca dekar i dag. Landbruket har gjennom sin målsetting lagt til rette for at avrenningen skal begrenses. Kommunalteknisk avdeling bør videreutvikle samarbeidet med Landbrukskontoret for å øke kunnskapene om tiltak innen jordbruket. 8.5 Dambrudd Det er gjennomført dambruddsanalyse for dammen i Brendsrudvannet oppstrøms Asker sentrum. Dammen er en gammel vannverksdam, og tiltak på selve dammen er tatt inn i hovedplan vannforsyning. Det er planlagt betydelige tiltak på Askerelva gjennom sentrum for å unngå skader på eiendom og infrastruktur, se egen utredning fra Norconsult AS. Kostnadene for disse tiltakene er ikke forutsatt å inngå i gebyrgrunnlaget. 8.6 Pågående overvåkning Utslippstillatelsen for kommunalt avløpsvann i Asker kommune gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus, fastsetter vilkår om langsiktig overvåkingsprogram for lokale vannforekomster. Hovedformålet er å bedre informasjonen om tilstand og utvikling i lokale vannforekomster, øke kunnskapen om forurensningskilder og gi et bedre grunnlag for planlegging av tiltak på avløpssektoren. Kommunen gjennomfører hvert år program for overvåking av vannkvalitet i vassdragene og på badeplassene. Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være: egnet til bading egnet til fritidsfiske, laksefisk skal ha gode gyteforhold egnet til jordvanning i øvre deler av vassdragene Målsetting for andre vannforekomster: Alle badeplasser ved sjøen skal være egnet til bading Bekker med utløp i sjøen skal vannkvaliteten være slik at laksefisk har gode gyteforhold. Badevannskvalitet har høyest prioritet. Universitetet i Oslo følger årlig utviklingen i Svinesjøen og Svartputt på oppdrag fra kommunen og Statens vegvesen. Oppgaven fokuserer på effekten av og tilstanden i vannene etter opphør av salting av vei fra vinteren 2000/01 LimnoConsult AS har utarbeidet rapport vedr. saltpåvirkning av Brendsrud-vassdraget og avrenning fra snødeponi. Det er foreløpig ikke funnet at salting av veier har påvirket vannkvaliteten i vesentlig grad. Side 20 av 46
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerKolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
DetaljerForslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )
Forslag til planprogram For hovedplan avløp og vannmiljø (2018-2037) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...3 2 Kort om planprogram...3 3 Planarbeidets formål...3 4 Rammer og føringer...4 5 Planområde...5 6
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerPlanområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.
2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket
DetaljerNy Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI
Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011
FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerHandlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt
Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen
DetaljerVANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag
VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag 14.03.2012 Vannforvaltning i Ski - tiltaksretter vannovervåking Program i mange år med bruk av både kjemiske og biologiske parametre Sentralt er biotilgjengelig
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerAvløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging
Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen RÆLINGEN KOMMUNE RAPPORT SYSTEMREVISJON AVLØP 2012 Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0228.0011.01 2012.008.R.FMOA 2012/6113-4 28.06.2012 Opplysninger om virksomheten Navn
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerHOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)
HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:
DetaljerPURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerVAO-anlegg i laveste sone
Vedlegg til VA-norm VAO-anlegg i laveste sone Som følge av stigende havnivå/stormflonivå alene eller sammen med utfylling i strandsonen, må det defineres nødvendig kotehøyde for å kunne føre overvannsledninger
DetaljerØkende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerBildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
Detaljer267-322. Tomasjordneset
Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann
DetaljerUtvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.
DetaljerSteinkjer tar samfunnsansvar
Steinkjer tar samfunnsansvar (Bilde: JA reklame) Kommunedelplan vann og avløp Planprogram Vedtatt av formannskapet xx.xx.2016 Formål Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for vann og
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerDeres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/
Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
P42 Hopsnesvegen 48 GNR. BNR. 41/973 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Revidert: 14.07.2015 Revidert: 11.06.2015 Utarbeidet: 11.05.2015 I forbindelse med reguleringsplan
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerRAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP
Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
DetaljerKurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58
DetaljerSaksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE
DetaljerNy mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering
Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Terje Farestveit, 13. desember 2012 Ny mal for utslippstillatelser - bakgrunn Vi fikk tilbakemeldinger
DetaljerKommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
DetaljerHovedplan Vann og Avløp 2006
Hovedplan Vann og Avløp 26 Sammendrag Oktober-26 Moss kommune, Rådhuset Fleischers gate 7, 15 MOSS, Telefon 69 24 8 E-post: post@moss.kommune.no, Web: www.moss.kommune.no Hovedplan Vann og Avløp 26 - Sammendrag
DetaljerAvløpshåndtering Drammen kommune
Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerHandlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
DetaljerTønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp
Tønsberg renseanlegg IKS Postboks 47 3166 Tolvsrød Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/6230 02.01.2017 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Tønsberg renseanlegg
DetaljerHVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN
HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser
DetaljerHvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerVannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård
Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt
DetaljerNÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG
NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET
DetaljerHovedplan overvann Odda kommune
Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerOvervann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp
Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...
DetaljerEndringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerRESIPIENTOVERVÅKING 2002;
ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no
DetaljerFremdriften med separering av VA-nettet
Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse
DetaljerVEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER
VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING...
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerKommunedelplan vann
2018-2029 Vi leverer livsviktige tjenester til innbyggerne hver time, gjennom hele døgnet, hver uke, hver måned og hvert år gjennom hele livet. For å få rent vann i krana betaler hver innbygger: 2 kroner
DetaljerProsjekt «Spredt avløp»
Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerForskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6
DetaljerSaksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/
Målselv kommune Arkiv: M30 Arkivsaksnr: 2017/4023-31 Saksbehandler: Marie Hansen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/2018 02.10.2018 Kommunestyret 89/2018 31.10.2018 Referanser:
DetaljerINNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Fagsnekkern Robert Hilstad AS Oppdrag: 606805-01 Lassvebergveien VA-plan Dato: 08.12.2017 Skrevet av: Jesse Smith Kvalitetskontroll: Trond Arne Bonslet VA PLAN INNHOLD Innledning... 1 VA-Losninger...
DetaljerNes kommune - Kontrollrapport
Miljøvernavdelingen Nes kommune Rådhuset Pb. 114, 2151 Årnes Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974
DetaljerRAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET
Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET 1.5.16 Bakgrunn Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplaner i Søgne kommune også lages rammeplan for vann og avløp
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet
Detaljera_bks1 a_bf a_bks2 a_bks1 a_bf a_bks2 Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN
DetaljerForurensningsforskriften sentral
Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerVA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland
VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven
DetaljerHOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING
SARPSBORG KOMMUNE, ENHET EIENDOM OG NÆRING/HALVOR FJELD HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad
DetaljerBERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen ÅS KOMMUNE RAPPORT SYSTEMREVISJON AVLØP 2012 Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 974637626 0214.0019.01 2012.007.R.FMOA 2012/6193 25.06.2012 Opplysninger om virksomheten
DetaljerDato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:
Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Vaset avløpsanlegg Dato inspeksjon: 9.3.2015 Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: 05.08.2015 Til stede ved kontrollen Fra kommunen: Avdelingsleder Ingeniør Driftsoperatør Fra
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune
OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks
DetaljerPBL og vannforvaltningen
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? PBL og vannforvaltningen Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive
DetaljerHÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
DetaljerHovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?
Hovedplan VA Hovedplan vann og avløp Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes? Litt om prosessen Krav fra Mattilsynet vedr. Prøvetakingsplan for Lyngdal vannverk. Kartlegging av abb.
DetaljerKOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE
KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle
DetaljerMøteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø
Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:
DetaljerVarsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune
Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune 2017-2027 Rindal kommune varsler med dette om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø
DetaljerBERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: 64910000. GNR. 40, BNR. 378. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1916-notat VA-rammeplan Bergen, 20.04.2016 Rev.: A- 19.05.2016 1. INNLEDNING VA-rammeplan
DetaljerKlokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015
Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...
DetaljerKommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT
VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp 2009-2020 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...
Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...
DetaljerForslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune
Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune Utgave: Foreløpig Dato: 2011-01-20 Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kort om planprogram...
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
Detaljer