Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet."

Transkript

1 AVLØP Hovedplan 2012 OG VANNMILJØ Kommunalteknisk avdeling mars 2012

2 Forord Hovedplan avløp og vannmiljø er et politisk styrende dokument for tiltak på avløpssektoren i Asker kommune. Den gir grunnlag for de overordnede politiske beslutningene for tiltak på avløpsnettet og vassdragene. Alt spillvann føres til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Hovedplanen omfatter derfor kun transport av spillvann til påslippspunktene til VEAS-tunnelen og tiltak for å begrense utslipp og tilførte avløpsmengder til tunnelen. Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet. Hovedplanen er forutsatt revidert og innarbeidet i kommuneplan Dette revisjonsarbeidet omfatter også videreutvikling av rutiner for gjennomføring av planprosesser slik at kommunalteknisk avdeling blir involvert på et tidlig tidspunkt som mulig. Antall innbyggere i Asker vil øke mye i årene som kommer i henhold til de forliggende befolkningsprognosene. Tiltak på avløpsnettet må ta hensyn til dette, og med en forventet levetid på minst 100 år for nye anlegg er det lagt inn en fordobling av befolkningen i dimensjoneringsgrunnlaget for nye anlegg. Kravene til vannkvalitet i vassdragene og i sjøen er økende. Asker kommune må sørge for at brukerinteressene ivaretas. Spillvannsnettet i Asker er relativt nytt. Innlekkingen av fremmedvann er likevel høyere enn ønskelig. En del av nettet består av rør som ikke tilfredsstiller dagens funksjonskrav. Erfaringer viser at lekkasjenivået blir redusert gjennom systematisk rehabilitering av disse rørene, og fokus må rettes mot rehabilitering av nettet på kort og lang sikt for å opprettholde eller forbedre ledningsnettets funksjonsevne. Arbeidet med hovedplanen har vært gjennomført i en arbeidsgruppe ledet av Marius Guldbrandsen fra kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av: Sigrun Hval Thürmer, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Helge Høidalen, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Ekstern bistand er innhentet fra COWI AS. Arbeidsgruppen har rapportert til styringsgruppen bestående av: Kari Ekerholt, leder av kommunalteknisk avdeling Tore Adamsen, leder av faggruppe vann og avløp Saksordfører er Ole Christoffer Rønning. Asker, mars 2012 Kari Ekerholt Leder kommunalteknisk avdeling Side 2 av 46

3 Innholdsfortegnelse Side 1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET PLANSTRUKTUR FORMELLE PLAN-NIVÅER (PBL) FORETRUKKET ARBEIDSFORM BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET LOVER, FORSKRIFTER, TILLATELSER OG KOMMUNAL FORVALTNING GENERELT FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN (VANNFORSKRIFTEN) RAMMEDIREKTIVET FOR VANN (VANNDIREKTIVET) LOV OM VERN MOT FORURENSNINGER OG OM AVFALL (FORURENSNINGSLOVEN) LOV OM VASSDRAG OG GRUNNVANN (VANNRESSURSLOVEN) FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (FORURENSNINGSFORSKRIFTEN) KOMMUNALE FORHOLD Implementering av vanndirektivet Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning Utslippstillatelse datert Påslippstillatelser Standard abonnementsvilkår Benchmarking Kartlegging av forurenset grunn BEFOLKNINGSPROGNOSE - DIMENSJONERENDE AVLØPSMENGDE INNLEDNING ANTATT UTVIKLING FORDELT PÅ OMRÅDER Grunnlag Befolkningsutvikling Fritidsbebyggelse Næringsutvikling Kommuneplan MÅLBESKRIVELSE INNLEDNING MÅLOMRÅDER DELMÅL FREMTIDIG TILFØRT AVLØPSMENGDE TIL VEAS - TUNELLEN OVERVÅKNING AV VANNMILJØ PLANPROGRAM FOR IMPLEMENTERING AV VANNDIREKTIVET ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET MED FORVALTNINGSPLANEN FORURENSNINGSREGNSKAP LANDBRUKET DAMBRUDD PÅGÅENDE OVERVÅKNING SAMMENDRAG AV LIMNOCONSULT - RAPPORT FOR NESELVA, ASKERELVA OG ÅROSVASSDRAGET SAMT BEKKER MED AVRENNING TIL OSLOFJORDEN Generelt Tilstandsklassifisering Sammenstilling av tilstand for Neselva, Askerelva og Årosvassdraget Øvrige vassdrag... 24

4 8.7.5 Forslag til tiltak BADESTRENDENE BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AVLØPSNETT RENSEDISTRIKT AVLØPSMENGDER TIL VEAS PUMPESTASJONER Spillvannspumpestasjoner Innlekking i pumpestasjoner Kontrollsystem for innlekking i spillvannsnettet OVERVANNSPUMPESTASJONER LEDNINGSNETTET RØRINSPEKSJON - RØRTILSTAND KLIMAVARIASJONER OG URBANISERING GENERELT RETTSREGLER URBANISERING UTVIKLINGEN I ASKER KLIMADATA Årsnedbør Døgnnedbør Temperatur TILTAK INNLEDNING TILTAK PÅ OVERVANNSYSTEMENE Tiltak på hovedvassdragene Tiltak på bekker Rehabilitering av overvannsledninger TILTAK PÅ SPILLVANNSNETTET Reparasjon Rehabilitering REHABILITERING AV SPILLVANN- OG OVERVANNSPUMPESTASJONER PÅLAGTE OPPGAVER FRA FYLKESMANNEN MÅLINGER Nedbørsmåling Målinger på spillvannsnettet og overvannsnettet ADMINISTRATIVE OPPGAVER Driftskontrollanlegget Oppdatering ledningskartdatabasen Følge opp vannkvaliteten i resipientene Fremmedvannskontroll - avløpsnettet Tømming av sluk Utrede nye hovedakser mellom sentrum og Haga/Blakstad SAMMENSTILLING AV TILTAK KOSTNADSSAMMENSTILLING ARBEIDSMODELL FOR PRIORITERING AV TILTAK MÅLOPPNÅELSE GENERELT MÅLOMRÅDE UTSLIPP AVLØPSSYSTEM RESSURSBRUK Side 4 av 46

5 14.5 SERVICENIVÅ SPREDT BEBYGGELSE VASSDRAG GEBYRBEREGNING Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Bilag 6 Bilag 7 Bilag 8 Bilag 9 Tegninger Tegn. nr. A-001 Sonekart Tegn. nr. A-002a Rørmaterialer i ledningsnettet Tegn. nr. A-002b Leggeår - betongledninger Tegn. nr. A-002c Pumpestasjonoversikt Tegn. nr. A-002d Feilindeks og grunnforhold Tegn. nr. A-003 Rørdiameterklasser - spillvannsnettet Tegn. nr. A-004a Feilindekser spillvannsnettet hele kommunen Tegn. nr. A-004b Feilindekser betongledninger hele kommunen Tegn. nr. A-004c Feilindekser betongledninger Gullhella Tegn. nr. A-004d Feilindekser betongledninger Heggedal Tegn. nr. A-004e Feilindekser betongledninger Billingstad Tegn. nr. A-005 Kontrollsoner - fremmedvann Tegn. nr. A-006 Innlekking i påslippsoner Tegn. nr. OV-001 Utvalg av delsoner for dimensjonskontroll Tegn. nr. OV-002 Overvannsnettet - Billingstad Tegn. nr. OV-003 Overvannsnettet Holmen Tegn. nr. OV-004 Overvannsnettet Reistad Tegn. nr. OV-005 Overvannsnettet Leangbukta-Blakstad Tegn. nr. OV-006 Overvannsnettet Bjerkås Tegn. nr. OV-007 Overvannsnettet Føyka Tegn. nr. OV-008 Ovvervannsnettet Brendsrud Tegn. nr. OV-009 Askerelva oppstrøms Sentrum Tegn. nr. OV-010 Nedbørfelt Neselva, Askerelva, Verkenselva Tegn. nr. OV-011 Prøvepunkter i vassdragene Flom- og kapasitetsberegning vedr. anlegg vist på tegn.nr. OV-001 Arealutvikling - befolkningsprognose Vanndirektivet - kommunestyrebehandling, direktivdokumenter, Rapport fra LimnoConsult vannkvalitet, veisalt og snødeponi Nedbør - Intensitet/varighetskurve Kontroll av fremmedvann tilført pumpestasjonene Utslippstillatelse, brev fra fylkesmannen, brev fra VEAS Tiltaks- og aktivitetsoversikt Grunnlag for gebyrberegning Side 5 av 46

6 1 Orientering om planarbeidet Hovedplan for avløp og vannmiljø 2012 er et overordnet planleggingsdokument som presenterer status innen disse forvaltningsområdene i Asker kommune og behandler fremtidige utfordringer innen områdene. Planen er et styrende dokument og gir grunnlag for de beslutninger som må fattes for å bidra til en god avløpstjeneste og et vannmiljø som oppfyller brukerinteressene og god biologisk status. Hovedplanen er basert på dimensjoneringsforutsetninger som er lagt i kommuneplanen. På grunn av behov for et lengre perspektiv enn arealplanens tidshorisont, er det utarbeidet en langsiktig prognose for en mulig utvikling i et langt perspektiv. Foreliggende hovedplan avløp og vannmiljø ble vedtatt juni Planen rettet hovedfokus mot fornyelse av avløpsnettet og vannmiljøet. Tiltak på overvannsnettet ble ikke fokusert, men det ble påpekt at de variasjonene som var observert i nedbør/klima kunne medføre økte oversvømmelser i årene fremover. Hovedplan avløp og vannmiljø 2012 er utarbeidet for å: beskrive Asker kommune sine mål for avløpstjenesten og bevaring av vannmiljøet få oversikt over tiltak for å forbedre måloppnåelsen ivareta koordinert utbygging av vann- og avløpsledninger, kabler, og samferdsel ivareta konsekvensene av klimavariasjoner ivareta brukerinteresser og biologisk mangfold i vannforekomstene få oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling Planen omhandler prinsipielt 2 hovedperspektiv: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - redusere utslipp av forurensninger - redusere de største avløpsmengdene som tilføres Veas - tunellen - redusere faren for oversvømmelser av infrastruktur og eiendom Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en fordobling av befolkningen er vurdert. Det langsiktige perspektivet er viktig fordi tiltakene må dimensjoneres for tilknytning på lang sikt. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader Det er forsøkt å holde hovedplanen på et overordnet nivå. Det er forutsatt at planen revideres jevnlig og første gang innen 2014 i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Hovedplanen er bygget opp som følger: a. Kortversjon som frittstående dokument. b. Dette hovedplandokumentet Side 6 av 46

7 c. Digitale grunnlagsdata samordnet i en filbasert database. Her er det både mulig å undersøke alle grunnlagsdata i detalj og gjennomføre overordnede analyser på grupper objekter med noenlunde samme egenskaper. Siden grunnlaget for planen er sammenstilt i en digital struktur, er forholdene lagt til rette for å revidere hovedplanen på en rasjonell måte. På figur 1.1 er vist hovedelementene i planarbeidet og en grov avgrensning av hvilke tiltaksområder som inngår i gebyrgrunnlaget. Vannforsyning er vist i figuren for å vise behovet for koordinering av planlegging og gjennomføring av tiltak, men berøres i liten grad i dette dokumentet. Hovedplan VA Målstyring Dimensjonering Vannforsyning Spillvann Overvann Vannmiljø utenfor tettbebygd strøk Beredskap Driftskontrollanlegget Tiltaksplan VA Inngår i gebyrgrunnlaget Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Kategorisering Klassifisering Kvalitetsforbedring Retensjon Biologisk mangfold Rekreasjon Vannbehandl./ Vannbehandling/ l vannkvalitet RA- rensing/ plassering utslipp Rense- Behandling/ vurdering utslipp Kunder og servicenivå å Kunder og servicenivå Kunder og servicenivå Figur 1.1 Planarbeidets omfang 2 Planstruktur 2.1 Formelle plan-nivåer (pbl) I henhold til plan og bygningsloven er det 3 formelle plannivåer før gjennomføring av tiltak. Disse er: Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Side 7 av 46

8 Hovedplan avløp og vannmiljø hører naturlig hjemme på kommuneplannivå, men bør ikke nødvendigvis defineres og behandles som en kommunedelplan. Figur De formelle plan-nivåene - 3 mulige planveier Denne planen er ikke en kommunedelplan. Arbeidet med hovedplanen skal videreføres i 2012 og 2013 slik at en revidert plan kan innarbeides i revidert kommuneplan i 2014 og får da status som en kommunedelplan. 2.2 Foretrukket arbeidsform De formelle plannivåene som angitt over ivaretar ikke alle forhold som må vurderes for tiltak innen avløpsområdet. Før tiltakene detaljprosjekteres bør det gjennomføres forprosjekter med avklarer begrensninger og muligheter for den endelige utformingen av tiltakene. På figur er vist en foretrukket arbeidsform for planlegging og gjennomføring av tiltak. Forprosjekt avløp Reguleringsplan Detaljprosjekt avløp Bebyggelsesplan Figur Foretrukket arbeidsform for gjennomføring av tiltak Side 8 av 46

9 Forprosjektet skal dokumentere grunnlaget for gjennomføring av tiltaket med mulige tekniske løsninger, dimensjonering og kostnadsnivå. Det er grunn til å anta at noen tiltak vil bli fremmet uten at den foretrukne arbeidsformen blir fulgt. For spillvannsnettet vil nødvendig funksjonalitet ivaretas av kravet til minimumsdimensjon. For overvannsnettet anbefales at det alltid gjennomføres forprosjektering. Det gode samarbeidet mellom avdelingene bør videreutvikles for å ivareta behovet for vurdering av utforming og dimensjonering av tiltak på spillvann- og overvannssystemene. 3 Beskrivelse av planområdet Asker er utviklet fra en landbrukskommune på 1950-tallet til en forstadskommune til Oslo med betydelig omfang av urbanisering. Landbruket er fremdeles årsaken til en vesentlig del av forurensningstilførselen til vassdragene. Totalt areal: 100,73 km 2, hvorav - landareal 96,87 km 2 - vannareal 3,86 km 2 Kommunen er avgrenset av Oslofjorden på østsiden, Lier i syd og vest og Bærum i nord. Bebygd område Dyrket mark Utmark/skog Figur 3.1 Oversiktskart Med unntak av nedbørfeltet til Sandungen, har hele kommunen avrenning til Oslofjorden. Ca. 30 km 2 av arealet avrenner til Askerelva oppstrøms Asker sentrum, og Side 9 av 46

10 ca. 40 km 2 avrenner til Gjellumvann med utløp mot Årosvassdraget sammen med Skitegga. I store deler av den bebygde delen av kommunen består grunnen av skifrig gneis med innslag av alunskifer med innslag av leire og siltig leire. På Billingstad og Slemmestad er det sammenhengende områder med leire. Asker kommune kjøper drikkevann av Asker og Bærum Vannverk IKS og leverer avløpsvann til Vestfjorden Avløpsselskap. 4 Lover, forskrifter, tillatelser og kommunal forvaltning 4.1 Generelt Hovedplanarbeidet i kommunene er basert på føringer fra andre forvaltningsorganer, som EU, Miljøverndepartementet, Fylkeskommunen, m.fl. I tillegg finnes lokale forutsetninger som styrer omfanget av- og type tiltak på avløpssiden. I de senere årene har staten endret sin politikk på avløpssektoren. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring, fokus på resipienttilstand og implementering av internasjonale føringer. 4.2 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Vannforskriften trådte i kraft Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet 4.3 Rammedirektivet for vann (vanndirektivet) Rammedirektivet for vann - også omtalt som vanndirektivet - ble gjort gjeldende for medlemsstatene den 22. desember Det ble vedtatt i EØS-komiteen , vedtatt i Stortinget og trådte i kraft Hovedelementene her er: Forvaltning av vannforekomstene etter nedslagsfelt. Forpliktende omforente miljømål og overvåkning på tvers av eksisterende administrasjonsgrenser. Økologiske mål, krav om god økologisk status innen Direktivet har allerede hatt- og forventes å få stor betydning for arbeidet med avløp og vannmiljø i årene fremover. 4.4 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Loven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Side 10 av 46

11 Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 4.5 Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Vannressursloven gjelder fra Hensikten med loven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Paragraf 9 i denne loven angir bl.a. at vassdragsmyndigheten kan fastsette kvalitetsmål for vassdrag, blant annet om vannføring, stoffinnhold og artsforekomster i vassdraget. 4.6 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning trådte i kraft Det er en omfattende forskrift som omfatter alle typer forurensning og som erstatter en rekke forskrifter for ulike sektorer. I Del 4 Avløp, er forskrifter som berører avløpsforhold samlet. Den omfatter: generelle bestemmelser krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Krav til utslipp avløpsvann fra mindre tettbebyggelser krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Påslipp Rensning av avløpsvann Del 4A omhandler kommunale vann- og avløpsgebyrer 4.7 Kommunale forhold Implementering av vanndirektivet Asker har i samarbeid med kommunene rundt Oslofjorden arbeidet lenge og grundig med å overvåke og forbedre vannkvaliteten i vassdrag og fjord. Erfaringene fra dette arbeidet er gode. I forbindelse med implementering av vanndirektivet er vannområde Indre Oslofjord Vest definert som et av 14 vannområder i vannregion Glomma. Organisering av arbeidet innen vannområdet som Asker kommune har sluttet seg til, ble gjennomført i Områdeutvalget for vannområde Indre Oslofjord Vest har utarbeidet en prosjektplan for vannområdet. Det vises til kommunestyrevedtak den Saksfremlegg er vedlagt i bilag Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø 2003 Hovedplan vannmiljø og avløp 2003 ble behandlet av kommunestyret , hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Avløpssystemet i Asker skal utformes slik at naturmiljøet ikke skades av forurensning og unødige inngrep. Hovedplan vannmiljø og avløp skal legges til grunn for fremtidig arbeid med fornying av kommunens avløpsnett. 2. For å sikre et nødvendig tempo i utskifting av gammelt avløpsnett, slik at den dårligste delen (før 1970) vil være skiftet ut innen år 2030, legges det opp til at Side 11 av 46

12 de kommunale gebyrene for avløp i realverdi økes med 5 % pr år fram til og med år Investeringsnivået til fornying av avløpsnettet vil øke fra dagens 15 til 20 mill kr/år Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev datert trukket frem råd og fremgangsmåter for å bidra til at kommunene skal bygge opp evnen til å tilpasse seg klimaendringer på avløpssektoren, se brev i bilag Utslippstillatelse datert Fylkesmannen har i utslippstillatelsen lagt betydelig vekt på en klimatilpasset risikovurdering som grunnlag for å identifisere forebyggende tiltak og tiltak for å redusere fremmedvannet inn på avløpssystemet. Utslippstillatelsen er vedlagt i bilag 7. Etter forurensningsforkriftens 14-5 som omhandler ledningsnett har kommunen plikt til å vurdere beste tilgjengelig teknologi og ta i bruk beste fagkunnskap for å minimalisere utslipp fra avløpssystemet. Videre peker utslippstillatelsen på det gode arbeidet kommunen gjennomfører innen overvåkning av vannmiljøet og at dette arbeidet må videreføres. Kommunen må i tillegg samordne tiltak på avløpssektoren med andre kommuner og sektorområder som påvirker vannkvaliteten negativt. I tabellen under er kravene i utslippstillatelsen sammenstilt. Tabell Krav i utslippstillatelsen Tiltak Dokumentasjon Frist Status Miljørisikovurdering Handlingsplan og oppdatert Innen og Under gjennomføring beredskapsplan Oversikt over alle Årsrapport Innen 15.3 hvert år Utføres hvert år punktutslipp Overvåkning av Program for Innen utgangen av Program gjennomføres vannkvalitet resipientundersøkelse 2010 Plan for reduksjon av fremmedvann Handlingsplan Innen Utarbeides i denne planen Program for fornyelse av avløpsnettet Politisk behandlet program Innen Utarbeides i denne planen Påslipp til avløpsnettet Kartlegge virksomheter Innen Arbeid er under gjennomføring Påslippstillatelser Det er utarbeidet rutiner for etablering av påslippstillatelser for fett- og oljeutskillere fra næringsvirksomhet og bedrifter/industri. Asker kommune må påse at bedrifter hvor det er påkrevd, har internkontrollsystemer med rutiner for prøvetaking. Påslippsavtaler må utarbeides hvor dette mangler Standard abonnementsvilkår Det tidligere Normalreglement for sanitæranlegg" er nå endret til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp. Det består av 2 hefter hvorav ett for Tekniske bestemmelser og ett for Administrative bestemmelser. Det er flere betydelige endringer i de nye abonnementsvilkårene i forhold til det tidligere normalreglementet. Side 12 av 46

13 I Kommunestyrevedtak den vedtok ingeniørutvalget i Asker at "Normalreglement for sanitæranlegg" skal gjelde for Asker kommune. Det er på nåværende tidspunkt antatt at de nye Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er gjeldene for Asker kommune i henhold til tidligere vedtak. Det foreslås at behovet for ny behandling av gyldighet av abonnementsvilkårene blir vurdert Benchmarking Benchmarking er generelt en måte å sammenligne egen tjeneste med en standard tjeneste eller med den beste tjenesten innen arbeidsområdet. Det er i de siste årene utviklet system for benchmarking av va-tjenestene i Norge gjennom Norsk Vann-prosjektet BedreVA. Asker kommune har deltatt i benchmarking siden starten av prosjektet. 61 kommuner deltok i prosjektet i VA-tjenestene er her klassifisert i: God, Dårlig og Mangelfull. Benchmarking av VA-tjenestene er ny i Norge, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre systemet. Selv om dagens system ikke er endelig utviklet, gir klassifiseringen likevel kommunen informasjon om hvordan tjenestenivået er i forhold til resten av kommunene i Norge. Over tid gir benchmarkingen også informasjon om hvordan tjenestene utvikler seg i kommunen basert på de nøkkeltallene som blir beregnet Kartlegging av forurenset grunn Forurenset grunn kan redusere levetiden på avløpsrørene og bør kartlegges. Det er foretatt kartlegging i noen områder, men en samlet oversikt er ikke utarbeidet. 5 Befolkningsprognose - dimensjonerende avløpsmengde 5.1 Innledning For å kunne dimensjonere nye langsiktige løsninger er det nødvendig å vurdere arealutnyttelsen i et tidsperspektiv som strekker seg utover kommuneplanen. Et 100- års perspektiv er hensiktsmessig fordi de overordnede tiltakene bør ha en funksjonstid på mer enn 100 år. 5.2 Antatt utvikling fordelt på områder Grunnlag Kommuneplanens arealdel Møte med planavdelingen Befolkningsutvikling På figur er vist befolkningsutviklingen i perioden I løpet av perioden har befolkningen økt fra ca til ca Den videre utviklingen er dels basert på middels utviklingsprognose (MMMM) utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) frem til 2030, og deretter ekstrapolert lineært frem til Økningen pr. år har variert, men etter 1985 har den årlige veksten vært ca. 700 personer pr. år. Side 13 av 46

14 r e n rso e l p ta n A År Figur Befolkningsutvikling ihht. SSB og deretter lineær ekstrapolering frem til 2100 Det bør derfor dimensjoneringsmessig tas høyde for en befolkning på personer. På figuren skjer dette ca. år 2100, men dimensjoneringen gjelder uavhengig av når befolkningen blir Anm.: I kommuneplan er det forutsatt personer i Asker i Fritidsbebyggelse Det er ikke forutsatt utvikling av fritidsbebyggelse av vesentlig betydning Næringsutvikling Betydelig utvikling av kontor-relatert næringsvirksomhet er planlagt i Asker sentrum Kommuneplan I arealdelen til kommuneplanen for perioden er det forutsatt konsentrert utbygging i knutepunktene som angitt på figur : For navngitte nye boligfelt, se bilag 2 og kommuneplanens arealdel. Det er i tillegg forutsatt fortetting i hele kommunen frem til Side 14 av 46

15 Totalt p i felt p i knutepunkt p i fortetting p fortetting Figur Knutepunkter hvor det vil skje konsentrert utbygging 6 Målbeskrivelse 6.1 Innledning Målsettingen er utformet med basis i forurensningsforskriften, den overordnede målsettingen kommunen har for vannmiljøet og kommunens servicemål for avløpstjenesten. Målformuleringene omfatter: Målområder Delmål innen hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet minst for planperioden som er satt til 10 år ( ), men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om avløpshåndtering og endrede rammebetingelser. Kommunen utformer praktiske arbeidsmål/nøkkeltall for å måle effekten av tiltak og kortsiktige arbeidsmål. Arbeidsmålene kan være knyttet til delmål innen flere målområder. 6.2 Målområder Målområdene i den kommunale avløpsvirksomheten er: Utslipp Avløpssystem Ressursbruk Servicenivå Spredt bebyggelse Vassdrag Det er viktig at kvaliteten på avløpstjenesten er i henhold til oppsatte mål og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig. Side 15 av 46

16 6.3 Delmål Under er delmål formulert for hvert målområde. Utslipp Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver, vann og sjø. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Avløpssystem All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til internkontrollforskriften Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet *) i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse. (Med husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter) Ressursbruk Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv. Energibesparende tiltak skal prioriteres. Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. Servicenivå Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard eller manglende funksjonsevne på overvann- og spillvannsnettet Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen Kommunen skal proaktivt informere abonnentene. Spredt bebyggelse Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse skal vurderes tilkoblet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. Vassdrag Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være egnet til: Side 16 av 46

17 bading fritidsfiske gyteplass for laksefisk jordvanning i de øvre delene av vassdragene tilstandsmål er 3 i nedre del av vassdragene og 2 i de øvre delene av vassdragene (for definisjon av tilstandsmål, se avsnitt ) For andre vannforekomster med utløp i sjøen gjelder følgende mål: laksefisk skal ha god gyteforhold alle badeplasser ved sjøen skal være egnet for bading Målene for vannkvalitet i sidevassdraget styres av målene til hovedvassdraget Målområdene med delmål og tilstand før og etter tiltak, er sammenstilt i tabell på side Fremtidig tilført avløpsmengde til VEAS - tunellen Det er forutsatt 100 % separatsystem med en tilknytning på p. Gjennomsnittlig spillvannsmengde (120000x200*/86400) = Avløpsvannmengden vil jevnes ut i transportsystemet, men det tas høyde for en maks. forbruksfaktor på 1,5 Næringsvirksomhet, antatt Innlekking 0,2 l/s*km Sikkerhetsmargin Total avløpsmengde i tørrvær under maks. døgnforbruk 277 l/s 416 l/s 50 l/s 60 l/s 100 l/s 626 l/s Under stor nedbør/avrenning kan avløpsmengden bli høyere avhengig av hvor langt arbeidet med rehabilitering har kommet når befolkningen er Alt avløpsvann tilføres VEAS - tunellen og den totale avløpsmengden er Asker sin andel av den totale avløpsmengden i tunellen på dagtid i tørrvær. * Det er benyttet 200 l/p*d som sikkerhet for fremtidig økning i vannforbruket 8 Overvåkning av vannmiljø 8.1 Planprogram for implementering av vanndirektivet Som nevnt i avnitt deltar Asker kommune i utarbeidelse av forvaltningsplan for vannområde Indre Oslofjord Vest i henhold til planprogram datert 24.november 2011, se figur I planprogrammet er det utarbeidet en fremdriftsplan for gjennomføring av planarbeid og tiltaksplan for vannressursene i vannområdene. Side 17 av 46

18 Figur Planprogram for implementering av vanndirektivet 8.2 Økonomiske konsekvenser av arbeidet med forvaltningsplanen Asker kommune har i mange år overvåket resipientene i kommunen i tråd med de krav som til enhver tid har blitt formulert av myndighetene. Selv med endringer i klassifisering og øket overvåkning er det ikke grunn til å anta at dette vil ha vesentlig betydning for forvaltningen av vassdragene i Asker, utover et større fokus på en samlet vurdering av nedbørfeltene, et mer aktivt forhold til endringer av arealbruken i nedbørfeltene og vurdering av prøveprogram/analyseresultater. Det er i prosjektplanen beregnet at kommunenes andel av kostnaden til planarbeidet i vannområdet vil beløpe seg til i området kr Asker sin andel er beregnet til kr , se bilag Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. Basert på: registrering av hvor mange timer overløp har vært i drift antagelse om 1 % tap fra spillvannsnettet (utlekking) vannkvalitetsmålinger i vassdragene stipulert utslipp fra spredt bebyggelse og fritidsboliger er det utført en grov beregning av hvordan utslipp av totalfosfor fordeler seg mellom de ulike utslippskildene, se figur Utslipp fra spillvannsnettet Utslipp fra overløp Utslipp fra spredt bebyggelse Utslipp fra vassdragene Sum 300 kg/år 100 kg/år 100 kg/år 1000 kg/år kg/år Side 18 av 46

19 Det skal anføres at tallene er svært grove og må anvendes med forsiktighet. Typisk nøyaktighet ±50 %. Fra spredt bebyggelse 7 % Fra overløp 7 % Fra avløpsnettet 20 % Fra vassdragene 66 % Figur Forurensningsregnskap - totalfosfor Fosforets biotilgjengelighet for alger er forskjellig for de ulike utslippskildene. Utslipp fra overløp inneholder mer biotilgjengelig fosfor enn avløpsvann som tilføres resipient etter utlekking til grunnen, og bakgrunnsavrenning fra vassdrag inneholder en mindre andel biotilgjengelig fosfor enn kommunal kloakk. Selv om tallene er beheftet med betydelige usikkerhet, er forholdet mellom de ulike kildene sannsynligvis av riktig størrelsesorden. Tiltak på avløpsnettet for å fjerne overvann vil redusere utslippet fra nettet, overløp og fra Veas-renseanlegget. I tillegg til tiltak på spillvann- og overvannsnettet bør det fokuseres på tiltak i vassdragene for å holde tilbake forurenset bakgrunnsavrenning som også inkluderer avrenning fra veier. 8.4 Landbruket Tiltak innen landbruket når det gjelder miljøtiltak, reguleres av jordbruksavtalene og de tilskuddsordningene som til enhver tid er gjeldende. Dette ligger utenfor kommunalteknisk avdeling sitt forvaltningsområde, og er i liten grad behandlet i denne planen. Arealavrenning fra natur og landbruk utgjør den største andelen av tilført mengde næringssalter til vassdragene, se avsnitt 8.3. Landbruket har utarbeidet en Landbruksplan for Asker i I avsnittet om miljøutfordringer er følgende målsetting formulert: Landbruksproduksjonen skal være bærekraftig og innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Forvaltningen av landbruksressursene skal skje på en slik måte at det sikrer biomangfoldet, tar hensyn til landskapsbildet, friluftslivet og kulturverdiene. Landbruksproduksjonen i form av varer, tjenester og opplevelser, skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. Side 19 av 46

20 Det totale fulldyrkede arealet er redusert fra ca dekar rundt 1900 til ca dekar i dag. Landbruket har gjennom sin målsetting lagt til rette for at avrenningen skal begrenses. Kommunalteknisk avdeling bør videreutvikle samarbeidet med Landbrukskontoret for å øke kunnskapene om tiltak innen jordbruket. 8.5 Dambrudd Det er gjennomført dambruddsanalyse for dammen i Brendsrudvannet oppstrøms Asker sentrum. Dammen er en gammel vannverksdam, og tiltak på selve dammen er tatt inn i hovedplan vannforsyning. Det er planlagt betydelige tiltak på Askerelva gjennom sentrum for å unngå skader på eiendom og infrastruktur, se egen utredning fra Norconsult AS. Kostnadene for disse tiltakene er ikke forutsatt å inngå i gebyrgrunnlaget. 8.6 Pågående overvåkning Utslippstillatelsen for kommunalt avløpsvann i Asker kommune gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus, fastsetter vilkår om langsiktig overvåkingsprogram for lokale vannforekomster. Hovedformålet er å bedre informasjonen om tilstand og utvikling i lokale vannforekomster, øke kunnskapen om forurensningskilder og gi et bedre grunnlag for planlegging av tiltak på avløpssektoren. Kommunen gjennomfører hvert år program for overvåking av vannkvalitet i vassdragene og på badeplassene. Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være: egnet til bading egnet til fritidsfiske, laksefisk skal ha gode gyteforhold egnet til jordvanning i øvre deler av vassdragene Målsetting for andre vannforekomster: Alle badeplasser ved sjøen skal være egnet til bading Bekker med utløp i sjøen skal vannkvaliteten være slik at laksefisk har gode gyteforhold. Badevannskvalitet har høyest prioritet. Universitetet i Oslo følger årlig utviklingen i Svinesjøen og Svartputt på oppdrag fra kommunen og Statens vegvesen. Oppgaven fokuserer på effekten av og tilstanden i vannene etter opphør av salting av vei fra vinteren 2000/01 LimnoConsult AS har utarbeidet rapport vedr. saltpåvirkning av Brendsrud-vassdraget og avrenning fra snødeponi. Det er foreløpig ikke funnet at salting av veier har påvirket vannkvaliteten i vesentlig grad. Side 20 av 46

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Hovedplan Vann og Avløp 2006

Hovedplan Vann og Avløp 2006 Hovedplan Vann og Avløp 26 Sammendrag Oktober-26 Moss kommune, Rådhuset Fleischers gate 7, 15 MOSS, Telefon 69 24 8 E-post: post@moss.kommune.no, Web: www.moss.kommune.no Hovedplan Vann og Avløp 26 - Sammendrag

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING...

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp 2009-2020 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.og 7.mai 2014, Clarion Hotel Airport,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Helhetlig vannforvaltning i en kommune v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Sandnes kommune organisering av vannforvaltningsarbeid Tradisjon for tverrfaglig vannforvaltning Miljøvernleder koordinerer

Detaljer

Endring av vilkår i utslippstillatelsen etter forurensningsloven for Bærum kommune på avløp

Endring av vilkår i utslippstillatelsen etter forurensningsloven for Bærum kommune på avløp Miljøvernavdelingen Bærum kommune Postboks 700 1304 Sandvika Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

HOVEDPLAN VANNMILJØ OG AVLØP HOVEDRAPPORT 2 0 0 3-2 0 1 6. Kommunalteknisk avdeling Juni 03

HOVEDPLAN VANNMILJØ OG AVLØP HOVEDRAPPORT 2 0 0 3-2 0 1 6. Kommunalteknisk avdeling Juni 03 HOVEDPLAN 2 0 0 3-2 0 1 6 VANNMILJØ OG AVLØP HOVEDRAPPORT Kommunalteknisk avdeling Juni 03 2003 2016 Side 2 FORORD Hovedplan vannmiljø og avløp er kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren.

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen. Kristiansand Ingeniørvesen. Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon. Dato: 2012-05-31

TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen. Kristiansand Ingeniørvesen. Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon. Dato: 2012-05-31 TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon Dato: 2012-05-31 Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan - Avløp

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad, 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING AV OPPDRAG/INNHOLD...

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 5/11 11/219 REFERATER 2 6/11 11/13 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA - HØRING PLANPROGRAM 3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 5/11 11/219 REFERATER 2 6/11 11/13 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA - HØRING PLANPROGRAM 3 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG MILJØ Møtested: Herredshuset Møtedato: 30.03.2011 Tid: 18.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806000 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Oppegård kommune - tilsyn innen avløpsområdet 2014 - Oversendelse av tilsynsrapport

Oppegård kommune - tilsyn innen avløpsområdet 2014 - Oversendelse av tilsynsrapport Miljøvernavdelingen Oppegård kommune Postboks 510 1411 Kolbotn Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, 21.6.2016 v/yvona Holbein, Kommunalteknikk 1 Kommuneplan 2015 2026 Del 3, pkt. 5.5. Overvannshåndtering Overvann

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer