Økonomiplan og Årsbudsjett 2011

Transkript

1 Økonomiplan og Årsbudsjett 2011 Vedtatt av Kommunestyret i møte i sak 84/10 og revidert i møte i sak 24/11 Hvaler kommune Side 1

2 1 INNLEDNING KOMMUNESTYRETS BEHANDLING OG VEDTAK I SAK 84/10 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Vedtak i Kommunestyret i sak 24/11 revurdering av budsjett KOMMUNEPLAN, PLANSTRATEGI, ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT OPPBYGGING AV ØKONOMIPLANEN OG ÅRSBUDSJETTET ÅRLIG SYKLUS FOR RAPPORTERING, PLANLEGGING OG BUDSJETTERING ORGANISERING RÅDMANNENS SAMMENDRAG Mye positivt Mange utfordringer Spesielt om økonomi Kommunestyrets og administrasjonssjefens (rådmannens) oppgaver og myndighet GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER DEMOGRAFI RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Statsbudsjettet for Statsbudsjettets virkning for Hvaler kommune ØKONOMISKE RAMMER OG FORDELINGEN AV DISSE I ØKONOMIPLANPERIODEN Oversikt driftsbudsjettet tabell Obligatoriske noter til hovedoversikt for driftsbudsjettet Oversikt investeringsbudsjettet tabell MÅL OG RAMMER FORBEDRING OG OMSTILLING Forbedring av kommunens styringssystem Utvikling og endelig implementering av allerede vedtatte endringer Økonomisk balanse i eksisterende drift Samhandlingsreformen GJENNOMGÅENDE HOVEDMÅL FOR SENTRAL STAB HOVEDENDRINGER FRA 2010 TIL 2011: ØKONOMISK RAMME VIRKSOMHET SENTRAL STAB SEKSJON OPPLÆRING OG KULTUR HOVEDENDRINGER FRA 2010 TIL ØKONOMISK RAMME SEKSJON OPPLÆRING OG KULTUR Seksjonsledelse Opplæring og kultur - ansvar Virksomhet Asmaløy barnehage - ansvar Virksomhet Brekke barnehage - ansvar Virksomhet Hauge barnehage - ansvar Virksomhet Hvaler oppvekst- og kultursenter - ansvar Virksomhet Floren skole - ansvar Virksomhet Åttekanten skole - ansvar SEKSJON HELSE OG SOSIAL HOVEDENDRINGER FRA 2010 TIL ØKONOMISK RAMME SEKSJON HELSE OG SOSIAL Seksjonsledelse Helse og sosial - ansvar Virksomhet Barn, unge og voksne - ansvar Virksomhet Lege og fysioterapi - ansvar Virksomhet Omsorgstjenesten - ansvar Virksomhet Tiltak for funksjonshemmede - ansvar Virksomhet Kommunale boliger - ansvar NAV - ansvar Barnevern - ansvar og Hvaler kommune Side 2

3 7 MILJØ OG TEKNIKK HOVEDENDRINGER FRA 2010 TIL ØKONOMISK RAMME SEKSJON MILJØ OG TEKNIKK Seksjonsledelse Miljø og teknikk ansvar Virksomhet Plan og miljø ansvar Virksomhet Kommunal teknikk ansvar Virksomhet Havn ansvar Hvaler kommune Side 3

4 FIGURER- OG TABELLOVERSIKT: 1 INNLEDNING... 5 FIGUR 1 FORENKLET GRAFISK FREMSTILLING AV ÅRSHJULET: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FIGUR 2 ENDRING INDEKSER I KRITERIER FOR UTGIFTSUTJEVNING TABELL 1 OVERSIKT DRIFTSBUDSJETT HVALER KOMMUNE TABELL 2 OVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT HVALER KOMMUNE MÅL OG RAMMER SENTRAL STAB SEKSJON OPPLÆRING OG KULTUR SEKSJON HELSE OG SOSIAL MILJØ OG TEKNIKK Hvaler kommune Side 4

5 1 Innledning 1.1 Kommunestyrets behandling og vedtak i sak 84/10 Økonomiplan og årsbudsjett Vedtak i Kommunestyret : Seksjon Rådmannens forslag FrP, H og V forslag Endringer Sentral stab Opplæring og kultur Helse og Sosial Miljø og Teknikk Sum fordelt på drift Nettorammer i 1.000,- kroner Er lagt inn i budsjettet: kroner nattjeneste hjemmesykepleien, legges inn i ramma for Helse og Sosial kroner av integreringsmidlene er ikke lagt inn i ramma for Opplæring og kultur Kommunestyret støtter formannskapets innstilling pkt 2 8, og går imot pkt 9 i Rådmannens forslag til mandat for en utredning om innføring av eiendomsskatt kombinert med en reduksjon i det kommunale skatteøret. Ved senere budsjettrevidering vil kommunestyret prioritere midler til drift av 4 nye sykehjemsplasser. 1. Kommunestyret ber Rådmannen forsere prosjektering og utbygging av nye boliger for funksjonshemmede på Østerhaug. Rådmannen bes komme tilbake til Kommunestyret med kostnadsoverslag samt betjening av kapitalkostnader for 2011 i forbindelse med 1. tertialrapport Hvaler Rotary har kommet med en henvendelse til Hvaler kommune med et ønske om å bygge en såkalt sansehage på Dypedalsåsen eldresenter. I den forbindelse er det behov for finansiering fra flere organisasjoner. Kommunestyret ønsker i den sammenheng å bevilge opp til kroner til dette formålet. Disse midlene skal tas av de statlige tilleggsoverføringene på kroner. Støtte til sansehagen vil overføres når det foreligger en plan over hvordan området skal utvikles, og hvordan fremtidig drifting og vedlikehold er planlagt. 3. Kommunestyret ber Rådmannen innlede samarbeide med våre nabokommuner Fredrikstad og Sarpsborg samt Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeskommunen, for å arbeide for losplikt for alle skip som anløper Borg Havn. 4. Kommunestyret ønsker at det igangsettes et insitament mot næringslivet i Hvaler enten det er eksisterende eller nyetablert næring. Insitamentet skal bestå av en årlig prisutdeling til bedrifter som bidrar til å etablere nye arbeidsplasser, eller på annen måte bidrar til å skape interesse for Hvaler som reisemål. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide kriterier for slik prisutdeling. Det skal hvert år tildeles en pris på kr enten samlet til en bedrift eller fordelt på flere. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide en slik prisutdeling i fremtidige budsjetter. For prisutdeling 2011 tas pengene fra disponible midler. 5. Kommunestyret ønsker å prioritere regulering av sykkel- og gangsti langs fastlandsveien sammen med andre utvalgte strekninger i forbindelse med utarbeiding av ferdselsplan langs fylkesveien. 6. God norskopplæring er viktig for å få til en vellykket integrering av unge flyktninger. Kommunestyret ber derfor rådmannen bruke minst kr av integreringstilskuddet for 2011 til grunnskoleopplæring for mindreårige flyktninger i skolepliktig alder. Hvaler kommune Side 5

6 1.1.1 Vedtak i Kommunestyret i sak 24/11 revurdering av budsjett Saken er også behandlet i utvalgene slik at budsjettrammene for virksomhetene er fastsatt av de respektive utvalgene som er blitt tildelt den myndigheten. 1. Seksjonen Opplæring og kulturs netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Administrasjon og PPT med kr o Virksomhet Asmaløy barnehage med kr o Virksomhet Brekke barnehage med kr o Virksomhet Hauge barnehage med kr o Virksomhet Hvaler oppvekst og kultursenter med kr o Virksomhet Floren skole med kr o Virksomhet Åttekanten skole med kr Seksjonen Helse og sosials netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Administrasjon med kr o Virksomhet Barn, unge og voksne med kr o Virksomhet Lege og fysioterapi med kr o Virksomhet Omsorgstjenesten med kr o Virksomhet Tiltak for funksjonshemmede med kr o Virksomhet Boliger med kr. 62 o Virksomhet NAV med kr o Virksomhet Barnevern med kr Seksjonen Miljø og teknikks netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Virksomhet Plan og miljø med kr o Virksomhet Kommunal Teknikk med kr o Virksomhet Havn med kr. 50 o Administrasjon og brannsamarbeidsavtale med kr Sentral stabs budsjettramme for 2011 fastsettes til kroner. 5. Seksjonsrammen for Opplæring og kultur oppjusteres med kroner, slik at netto budsjettramme økes fra til kroner. Økt seksjonsramme dekkes ved at a. Renteinntektene oppjusteres med kroner b. Mva-kompensasjon fra investeringene oppjusteres med kroner c. Overføring fra drift til investeringsbudsjettet økes med kroner d. Finanskostnadene oppjusteres med kroner e. Bruk av årsoverskudd fra 2010 reduseres med til kroner f. Tidligere avsetning til disposisjonsfond, salderes med kroner 6. Rammene for investeringer og finansiering av disse fastsettes i samsvar med vedlegg Rådmannen foreslår at det bevilges kroner til en analyse for å finne årsaker til omfanget av spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder,- spesialundervisning i grunnskolen og om det er mulig å redusere våre høye kostnader innen dette området. Utgiftene til analysen foreslås dekket av disposisjonsfondet som reduseres fra til kroner. Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å endre fordelingen mellom de kommunale barnehagene i tråd med barnetallet. Kommunestyret ga sin tilslutning til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og UKPT sine protokolltilførsler: Rådet finner det svært beklagelig at det ikke kan igangsettes en investering av boligprosjektet Hvaler kommune Side 6

7 Østerhaug, da den ikke lar seg realisere innen nåværende økonomiske rammer. I denne forbindelse er det ønskelig at rådmannen utarbeider en kostnadsanalyse ut fra foreliggende informasjon. 1.2 Kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett Plan og bygningsloven og kommuneloven bestemmer at kommunene skal utarbeide kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett. Disse dokumentene skal i nevnte rekkefølge fokusere fra det overordnede og strategiske, til det konkrete og operasjonelle. Det bør det være konsistens og sammenheng mellom disse ulike delene av det vi kan kalle kommunenes obligatoriske planhierarki. Kommuneplanen har et tidsperspektiv på 12 år, men skal rulleres en gang i hver valgperiode (hvert 4 år). Planens arealdel er bindende for arealbruken. Økonomiplan gjelder for fire år og er bindende på samme måte som årsbudsjettet. Begge disse dokumentene må være fullstendige og realistiske, og anvise dekning (finansiering) for alle utgifter og oppgaver som er ført opp. Hovedregelen er at det ikke er lov å overskride budsjettet før det eventuelt er gitt tilleggsbevilgninger. I Hvaler kommune brukes tertialrapportene pr og til korrigering av årsbudsjettet og økonomiplanen. I dette dokumentet er økonomiplanen og årsbudsjettet slått sammen til ett dokument. Det første året i økonomiplanen er årsbudsjettet. Dette er gjort for å effektivisere planarbeidet, samtidig som vi ønsker å sikre sammenheng mellom mål, tiltak og økonomisk gjennomførbarhet, på kort og lang sikt. 1.3 Oppbygging av økonomiplanen og årsbudsjettet Økonomiplanen/årsbudsjettet er i hovedsak bygget opp på samme måte som for inneværende år ( ). Malene legger til rette for den spesielle arbeidsdelingen mellom kommunestyret og utvalgene (inkludert formannskapet) som følger av delegeringsreglementet. Dette innebærer at kommunestyret vedtar målene og rammene for seksjonene og sentral stab, mens utvalgene (inkludert formannskapet) vedtar målene og rammene for virksomhetene og avdelingene (inkludert sentral stab). I dokumentet legger vi vekt på å synliggjøre tiltak og utgiftsbehov som det i forslaget ikke er funnet plass til innenfor rammene. Stadig vanskeligere kommunal økonomi gjør det nødvendig å redusere utgiftene sterkere enn før, og rådmannen anser det som viktig å være åpen om hva vi i så fall vil prioritere innenfor, og utenfor rammene. Rådmannen har valgt å innarbeide mål og rammer for virksomhetene i dette dokumentet, sammen med mål og rammer for seksjonene og sentral stab. På denne måten har kommunestyret og utvalgene (inkludert formannskapet) det samme beslutningsgrunnlaget. Ved kommunestyrets behandling av mål og rammer for seksjonene kan informasjonen om mål og rammer for virksomheter, ligge som bakgrunn. Dette gir bedre gjennomsiktighet i kommunens planlegging og rapportering. Ulempen er at kommunestyret kan falle for fristelsen til å overta utvalgenes funksjon. Kommunens økonomiske utfordringer fører til at målet om økonomisk balanse og god økonomistyring nå er helt dominerende. Rådmannen ser det som en lite heldig utvikling at andre mål enn økonomistyring har en altfor beskjeden plass i økonomiplanen/årsbudsjettet. Tallene i økonomiplan/årsbudsjett er i hovedsak netto rammer som følge av de prinsippene som kommunen har vedtatt for styring av seksjoner og virksomheter. Prinsippene innebærer at virksomheter og seksjoner kan øke sin aktivitet ved selv å øke sine inntekter/redusere utgifter, i tillegg til at de må dekke egne underskudd og kan ta med seg egne overskudd. Disse prinsippene vil bli nærmere definert i et eget økonomireglement som er utarbeidet, men som trenger ytterligere utfyllende bestemmelser. I dokumentet ønsker rådmannen å vise de enkelte virksomhetenes akkumulerte regnskapsmessige resultater. Det er selvfølgelig nødvendig å se de økonomiske rammene som settes for hver enkelt enhet, i sammenheng med den samme enhetens akkumulerte økonomiske resultater. Dette fordi det er summen av nye rammer og tidligere undereller overskudd som bestemmer enhetens disponible økonomiske rammer. Kapittel 2 beskriver generelle forutsetninger og føringer for økonomiplanen og årsbudsjettet. I tillegg fastsettes i dette kapitlet også rammene for 2011, og i resten av økonomiplanperioden. Dette gjelder både drift og investeringer. Tabell 1 og tabell 2 regnes som de viktigste dokumentene for kommunestyrets og ledelsens Hvaler kommune Side 7

8 overordnede økonomistyring. I disse tabellene beregnes hvilke økonomiske ressurser som er til disposisjon i økonomiplanperioden, og med forslag om hvordan disse ressursene kan fordeles til ulike formål. Kapittel 3 beskrives foreslåtte satsninger på forbedring og omstilling av kommunens virksomhet, samt overordnede (gjennomgående) mål som følge av dette for all virksomhet i kommunen. Spesifikke mål og kommentarer for hver seksjon og virksomhet fremgår av kapitlene 4 7, med respektive underkapitler. I vedlegg 1 til økonomiplan/årsbudsjett er det utarbeidet en samlet oversikt over kommunens egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser, og hvordan disse foreslås endret. Vedlegg 2 er et statistikkhefte med nøkkeltall som bør benyttes i planleggingen av kommunens tjenesteproduksjon. Statistikken ajourføres årlig. Hensikten er å samle og systematisere faktabasert informasjon som grunnlag for bedre beslutninger og oppfølging. 1.4 Årlig syklus for rapportering, planlegging og budsjettering Kommunestyret gjorde i møte , sak 52/05, vedtak om et årshjul for Hvaler kommune, som senere er revidert. Årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, planlegging og budsjettering, og det representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Figur 1 nedenfor illustrerer årshjulet til Hvaler kommune. Kommunens stramme økonomi har som kjent medført at vi i noen år ikke har kunnet gjennomføre og utvikle alle deler av årshjulet som forutsatt. Dette gjelder blant annet dialogmøtene, HMS-arbeidet, og medarbeider- og brukerundersøkelser. Av samme grunner har det heller ikke vært mulig å gjennomføre det arbeidet som ble startet i 2005 med balansert målstyring og resultatledelse. Etter kommunestyrets vedtak om styrkning av kommunens administrasjon i budsjettet fra og med 2009 (prosjekt endringsledelse), ser rådmannen nå muligheter for at vi igjen kan gjennomføre og videreutvikle aktivitetene i årshjulet på en tilfredsstillende måte. Herunder også eventuelt fortsatt bruk av balansert målstyring og resultatledelse. Forslagene om sterkere satsning på denne typen forbedring og omstilling er nærmere omtalt i kapittel 3.1. I arbeidet med økonomiplan /årsbudsjett 2011 har det i mindre grad enn siste år vært mulig med tett løpende samarbeid mellom virksomhet/seksjon og økonomisjef/rådmann. Dette vil bli gjort annerledes senere år, men er noe av forklaringen på at vi ikke sammen har kommet til bunns i alle spørsmål som dukker opp i plan- og budsjettarbeidet. Derfor foreslår vi også i kapittel at vi må fortsette arbeidet med å sikre at budsjettet er realistisk og i balanse. Dette arbeidet må startes kort tid etter kommunestyrets vedtak om budsjettet 2. desember, og forsette så lenge det er nødvendig for å sikre at vi har betryggende økonomisk kontroll. Hvaler kommune Side 8

9 Figur 1 Forenklet grafisk fremstilling av årshjulet: Forklaring: Aktiviteter innenfor sirkelen er politisk behandling. Aktiviteter utenfor sirkelen er administrativ behandling Gjennomføring av medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser annethvert år. Januar Øk.plan/årsbudsjett Utvalgene og FS fastsetter mål og rammer for virksomhetene og staben. Øk.plan/årsbudsjett KS fastsetter mål og rammer for seksjonene og staben KOSTRA-rapportering frister 15/1 og 15/2 Regnskap avlegges Innen 15. februar Årsmelding, rådmannens forslag avlegges innen 31. mars Øk.plan/årsbudsjett Rådmannens endelige forslag Oktober Øk.plan/årsbudsjett Seksjonenes endelige forslag 2. tertialrapport pr Øk.plan/årsbudsjett Innstilling fra FS, behandling i utvalgene, AMU og Eldrerådet ÅRSHJUL FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING I HVALER KOMMUNE 1. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak 2. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak Årsmelding og regnskap foregående år Dialogmøter Seksjonene/virksomhetene gjennomfører April 1. tertialrapport pr. 30. april HMS vernerunder og arbeidsmiljøsamtaler HMS tiltak og godkjenning i AMU Øk.plan/årsbudsjett Kommunestyrets budsjettrundskriv Øk.plan/årsbudsjett Rådmannens utkast til budsjettrundskriv drøftes i administrativ ledergruppe (ALG) Medarbeidersamtaler- og forhandlinger ansatte Juli Øk.plan/årsbudsjett Seksjoner, stab og virksomheter starter sitt plan- og budsjettarbeid Ledersamtaler og forhandlinger/ avtaler med ledere 1.5 Organisering Kommunens administrative organisering er som det fremgår nedenfor, og av organisasjonskartene for hver seksjon og sentral stab i kapitlene 4-7. I løpet av 2010 er organisasjonen primært endret på følgende punkter: Det er inngått samarbeid med Fredrikstad kommune om felles servicetorg, sentralbord og digitalt arkiv. Det er inngått samarbeid med Fredrikstad kommune om felles pedagogisk psykologisk tjeneste. Virksomhet Hvaler ungdomsskole og deler av virksomhet kultur er slått sammen til virksomhet Hvaler oppvekstog kultursenter, under seksjon opplæring og kultur. Barnevernet er blitt egen virksomhet under seksjon helse og sosial. Virksomhetene teknisk drift og vann, avløp og eiendom, er slått sammen til virksomhet kommunal teknikk. Delegeringsreglementene vil bli tilpasset disse nevnte og flere andre endringer. Den politiske organiseringen er uendret, men flere forhold krever at også reglementet for delegering av myndighet fra og til politiske organer må endres. Nytt delegeringsreglement vil bli lagt frem til behandling tidlig i Administrasjonen er fortsatt delt i fire hoveddeler: 1. Rådmannen med Sentral stab er organisert som en enhet med stabssjef og fire faglige ledere. Disse tre er næringssjef, personalsjef, økonomisjef og prosjektleder. 2. Seksjon Opplæring og kultur, Seksjon Helse og sosial og Seksjon Miljø og teknikk, hver ledet av en seksjonssjef. 3. Seksjonene er inndelt i virksomheter, hver ledet av en virksomhetsleder. 4. Flere av virksomheter er inndelt med avdelinger, hver ledet av avdelingsleder. Hvaler kommune Side 9

10 Tverrfaglige oppgaver og myndighet som krever kontinuerlig involvering fra flere seksjoner, organiseres i team, med en operativ daglig leder som tilhører en av seksjonene. Etter ansettelsen av prosjektleder i sentral stab vil prosjektarbeid i økende grad bli brukt systematisk som arbeidsform. Prosjektlederen vil både være veileder for andre interne prosjektledere i seksjoner og virksomheter, og prosjektleder for egne prosjekter. Den administrative organiseringen kan illustreres slik: RÅDMANN Torleif Gjellebæk Sentral stab: - Stabssjef Grethe B. Hansen - Næringssjef, Bernt Erik Larsen - Personalsjef, Liv Schi Eriksen - Økonomisjef, Kurt Skarning - Prosjektleder Ole Kristian Helgesen Seksjon Opplæring og kultur Astri T. Engblad - 6 virksomheter - 3 avdelinger Seksjon Helse og sosial Lars H. Larsen - 7 virksomheter - 9 avdelinger Seksjon Miljø og teknikk Heidi Vildskog - 3 virksomheter - 9 avdelinger 1.6 Rådmannens sammendrag Mye positivt Fiberoptisk kabel fra Fredrikstad sentrum til Skjærhalden, med avgreninger til Åttekanten skole, Dypedalåsen eldresenter, Hvaler ungdomsskole/hvalerhallen, Floren skole, Rådhuset, Kornmagasinet og det gamle herredshuset er ferdigstilt i Det er opprettet en mottaksgruppe ved Hvaler ungdomsskole for å bedre tilbudet til unge flyktninger. Det er inngått samarbeidsavtale med Fredrikstad kommune om PPT, noe som gir tilgang på et bredt spekter av fagkompetanse. Barnehagene vil kunne gi en fleksibel barnehagetjeneste med vekt på kvalitet for barn, foreldre og ansatte. Kompetanseutvikling for skolene i regi av høyskolen foregår på ettermiddagstid og er en felles opplæring i vurderingsarbeid. All kulturaktivitet med unntak av biblioteket er samlokalisert i Hvalerhallen og kultur arbeider med å opprette tilbud til skolene og barnehagene. Stiftelsen Dypedalsåsen har etablert 8 nye sykehjemsplasser, hvorav 4 er tatt i bruk. Det er tilrettelagt for boliger for vanskeligstilte på Sandbakken som kan innflyttes i 2011 Det er tilrettelagt og investert i boliger til flyktninger i 2010 Det er investert i tomt til utvikling av boliger og avlastning til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Legetjenesten på sykehjem er økt til anbefalt forsvarlig nivå. Kommunens eiendomsforvaltning er nå organisert på en mer tydelig måte. Omleggingen av renovasjonsordningen og skjærgårdstjenesten fortsatte i 2010 og har gitt positive effekter ved redusert avfallsvolum Kommunen oppfyller kravene rundt det å være en IA-bedrift og har reduksjon i sykefraværet inneværende år. Hvaler kommune Side 10

11 Samarbeid med Fredrikstad kommune om felles sentralbord, digitalt arkiv og servicetorg er etablert i 2010 hvilket innebærer at vi i vesentlig større grad enn før vil kunne oppfylle krav i arkivlov, offentlighetslov og forvaltningslov. Kommunen er i startfasen med etablering av nye Websider som vil kunne oppfylle krav om døgnåpen forvaltning Mange utfordringer Det statlige inntektssystemet for kommunene innebærer en realnedgang i de frie inntekter for Hvaler kommune. Endringer i flere av kostnadsnøklene faller til ulempe for Hvaler kommune. Kommunens økonomi er svært anstrengt. Må-oppgavene er i praksis det som har prioritet. Kan-oppgavene og bør-oppgavene utføres i lite grad. Vi vil stadig oftere være i situasjoner hvor det av økonomiske grunner er tvilsomt om vi klarer å levere lovbestemte tjenester og utføre lovpålagte forvaltningsoppgaver. Nye lovhjemler har medført behov for mer ressurser til saksbehandling, samt bruk av tid til opplæring. Inneværende år er det vedtatt ny matrikkellov fra Bygningsdelen av ny plan og bygningslov trådte i kraft og medfører også økte krav med behov for opplæring og tidsressurser. Økning av antall tilsyn fra mattilsyn, arbeidstilsyn og fylkesmannen medfører mye ressurser til forberedelser og innhenting av dokumentasjon, samt tid til gjennomføring og oppfølging. Kommunen har overkapasitet på antall plasser i barnehage. Antallet ressurskrevende brukere øker innen barnehagene, grunnskolen, barnevernstjenesten, tiltak for funksjonshemmede, psykiatrien og eldreomsorgen. Aktiviteten i miljø og teknikk blir i stor grad begrenset til det som kan finansieres ved avgifter og gebyrer. Planlegging, utredninger og annen aktivitet som krever annen finansiering enn avgifter og gebyrer kan vanskelig prioriteres. Krav om utarbeidelse av kommunal planstrategi medfører bruk av mye ressurser. Bevilgningene til vedlikehold, særlig av bygninger og veier, samt renhold burde vært styrket. Investeringsbehovet er stort i årene fremover og vesentlige behov kan ikke dekkes. Samhandlingsreformen. Utarbeide og implementere nye rutiner i seksjon miljø og teknikk for å få effekt av ny organisering Spesielt om økonomi Rådmannen har gjennom flere år pekt på de store økonomiske utfordringene som ligger foran oss. Utfordringer som følger av at driftsresultatene er definitivt for svake til å bære de store investeringsbehovene som særlig finnes innenfor omsorgsektoren, samt de driftsøkonomiske konsekvensene av disse investeringene. Det finnes ingen reserver av vesentlig betydning i kommunens økonomi, verken i form av avsetninger, papirer eller fast eiendom. Kommuneloven bestemmer at det i årsbudsjettet skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Staten anbefaler at det budsjetteres med et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum driftsinntekter (skatt, rammetilskudd, salgs- og leieinntekter) for å sikre at bestemmelsene i kommuneloven overholdes. Kommunens økonomi tilsier at vi heller ikke i kommende økonomiplanperiode ser muligheter for nødvendige avsetninger, slik som bestemt i kommuneloven. Forslaget til statsbudsjett viser en realnedgang i de frie inntektene for Hvaler kommune, med om lag 0,6% fra 2010 til Nominelt skal våre budsjetterte frie inntekter øke med 2,2%, mens lønns- og prisstigningen er anslått til 2,8%. Rådmannen må være optimistisk for å kunne foreslå et budsjett i balanse, og vi har derfor lagt til grunn en vekst i frie inntekter som ligger noe over anslaget i statsbudsjettet. Vi mener dette kan være realistisk med bakgrunn i erfaringstall for utviklingen i skatteinngangen, men samtidig gjør denne optimismen det nødvendig å følge utviklingen i budsjettregnskapet meget nøye gjennom Endringene i flere av kostnadsnøklene (kriterier for fordelingen mellom kommunene) i rammetilskuddsordningen, fører til at Hvaler kommune i 2011 taper 4.2 millioner kroner i utgiftsutjamning. Tidligere øremerkede tilskudd til barnehagene blir fra 2011 inkludert i rammetilskuddet, og det er i forbindelse med dette utarbeidet nye kostnadsnøkler for fordelingen av tilskuddet til kommunene. Omleggingen av tilskuddet til barnehagene fører til at Hvaler kommune taper 4.2 millioner kroner også som følge av dette. I tillegg kommer virkningene av endringer i Hvaler kommune Side 11

12 definisjonen av hvilke psykisk utviklingshemmede som utløser statlige overføringer. For 2010 mottar vi tilskudd for 22 personer, mens antallet i 2011 er beregnet til 12. Dette fører alene til at rammetilskuddet til kommunen reduseres med om lag 5.0 millioner kroner fra 2010 til Rådmannen vi iverksette en nærmere undersøkelse av grunnene til denne reduksjonen i antallet tilskuddsberettigede. Samlet vil disse tre komponentene som er nevnt i foranstående avsnitt, føre til at kommunens frie inntekter i rammetilskuddet reduseres med om lag 13.4 millioner kroner fra 2010 til Dette tapet vil i 2011 bli kompensert med om lag 4.7 millioner kroner fra inntektsgarantiordningen (INGAR). Denne ordningen er del av rammetilskuddsordningen som skal bidra til å lette innføringen av endringene, ved å fordele virkningen over flere år. Rådmannen vil understreke at de virkningene av endringene i rammetilskuddsordningen som Hvaler kommune nå merker, er resultat av villet statlig politikk, vedtatt av Stortinget. Utover nærmeste år vil det være svært vanskelig for Hvaler kommune å effektivisere tilstrekkelig til å kompensere for fallende statlige overføringer og økte utgiftsbehov. Samtidig vil store nødvendige investeringer fortsatt ligge langt utenfor rekkevidde. Dersom kommunen vil fortsette som egen enhet, kan rådmannen vanskelig se at det er mulig å makte dette, uten at kommunen relativt raskt utnytter det potensialet som ligger i utskriving av eiendomsskatt. Forslaget til økonomiplan /årsbudsjett 2011 viser som tidligere år at kommunens inntekter øker betydelig, men likevel mindre enn de utgiftene som kommunen i liten grad kan påvirke. Samtidig er det også for kommende budsjetter foreslått utgiftsreduksjoner som vil føre til at vi oftere enn før vil oppleve at vi ikke klarer å levere lovbestemte tjenester og forvaltning, enten i form av kvalitet, mengde eller type. På tross av hard nedskjæring av virksomhetenes og seksjonenes ønskede økonomiske rammer, kombinert med optimistiske anslag for kommunens inntekter, er foreslått netto driftsresultat for 2011 kr Ovenfornevnte anbefaling fra staten (3%) tilsier at det burde vært budsjettert minimum kr For resten av økonomiplanperioden ser vi det som enda vanskeligere å oppnå et positivt netto driftsresultat, og dermed lovlige budsjett og økonomiplaner. I løpet av økonomiplanperioden bør det etableres 16 nye plasser i sykehjem. Driftsutgiftene til disse nye plassene vil beløpe seg til netto ca 10 mill. kroner årlig. I tillegg må det investeres om lag 18 mill. kroner for å få etablert disse plassene, med derav følgende nye kapitalkostnader. Kommunedelplan for eldre og helse viser store og krevende investerings- og driftsbehov også innenfor andre tjenester, særlig tiltak for funksjonshemmede. Fra seksjonen er denne sist nevnte investeringen foreslått med 2 mill. kroner i 2011, og 13 mill. kroner i Driftsøkonomiske konsekvenser er foreløpig ikke avklart for investeringene i tiltak for funksjonshemmede. Kommunens økonomi i planperioden preges sterkt av økende netto kapitalkostnader som må betales av driftsinntekter. Dermed øker vanskelighetene med å få driftsinntektene til å dekke driftsutgiftene. Med bakgrunn i dette ønsker rådmannen kraftige kutt i foreslåtte investeringer, herunder også investeringer som har ligget inne i økonomiplanperioden tidligere. I denne omgang foreslår rådmannen bare investeringer hvor det foreligger et kvalifisert beslutningsgrunnlag, og hvor det samtidig finnes økonomisk bærekraft til å gjennomføre investeringen. Dette innebærer at investeringsrammen for 2011 foreslås satt til 9.6 mill. kroner, og hvorav 2.6 mill. kroner kan henføres til selvkostområdene for vann, avløp og renovasjon. Disse investeringene er presentert i tabell 2, oversikt over investeringsbudsjettet. Resterende forslag fra seksjonene om investeringer, til sammen om lag 16.7 mill. kroner i 2011, og hele 83.4 mill. kroner i 2012, foreslår rådmannen at vi kommer tilbake til tidlig i 2011, når vi har utarbeidet et mer kvalifisert beslutningsgrunnlag. Dette beslutningsgrunnlaget må bestå av bedre spesifisering av hver enkelt investering med tilhørende driftsøkonomiske konsekvenser, samt mer nøyaktige analyser av kommunens økonomiske muligheter for bære investeringene på sikt. Allerede nå er det imidlertid rådmannens bestemte inntrykk at kommunens økonomi ikke vil kunne betjene høyere kapitalkostnader og driftsøkonomiske konsekvenser, enn det som ligger i den nå foreslåtte rammen tilsvarende 9.6 mill. kroner i For resten av økonomiplanperioden ikke større netto investeringer enn det beløp som kommunen årlig betaler i avdrag. De styrkningene av lederfunksjonene som er gjennomført i 2009, samt effektene av konkurranseeksponering, vil ventelig gi positive resultater også på økonomien i kommende måneder og år. I beste fall vil dette etter rådmannens mening kunne bidra til at vi fortsatt unngår regnskapsmessige underskudd. Vi vil neppe komme i vesentlig bedre posisjon til å kunne gjennomføre de store investeringene, med tilhørende driftsøkonomiske konsekvenser, som vi allerede burde vært i gang med. Heller ikke i posisjon til å øke driftsutgiftene på de områdene hvor det er åpenbart behov for det. Fylkesmennene disponerer og fordeler skjønnsmidler til kommunene hvert år. I denne sammenhengen har fylkesmannen vært tydelig på at kommunene må utnytte sine inntektsmuligheter før man kan bli prioritert til å få Hvaler kommune Side 12

13 større andel av skjønnsmidlene. Hvaler kommune fikk redusert sitt skjønnstilskudd med kroner i 2009, og ytterligere med kroner i Fylkesmannen har kommentert at kommunen har dårlig utvikling på levekårsindeksen, men samtidig et meget stort uutnyttet inntektspotensiale i eiendomsskatten. Tildelingen av skjønnsmidler fra fylkesmannen har blitt redusert, samtidig som rådmannen mener at kommunen har lagt betydelig bedre kvalitet i søknadene om slike skjønnsmidler. På samme måte som forrige år vil rådmannen foreslå at Hvaler kommune gjennomfører en utredning i 2011 som kan gi oss informasjon om forutsetningene for og mulige virkninger av innføring av eiendomsskatt, kombinert med en reduksjon i det kommunale skatteøret. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til mandat og ressursrammer for en slik utredning Kommunestyrets og administrasjonssjefens (rådmannens) oppgaver og myndighet Kommunestyret er som kjent det øverste kommunale organ. Dette fremgår av flere bestemmelser i kommuneloven, herunder kanskje særlig 6 og 76. Kommunestyret har således også det øverste ansvaret for at kommunen driver sin virksomhet i samsvar med lover, forskifter og overordnede instrukser, samt at det føres tilsyn med at så skjer. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet fremgår av bestemmelsene i 23 i kommuneloven, hvor det i nr 2, 2. setning, heter: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannen gjør oppmerksom på at vi også i år fremmer forslag til økonomiplan og årsbudsjett som viser at kommunens økonomiske situasjon er slik at vi oftere enn før vil komme i en situasjon hvor vi ikke driver i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Dette forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer etter rådmannens oppfatning: Generelt sett meget stramme rammer som det vil bli krevende å holde. Stor risiko for underbudsjettering av lovpålagte tjenester som er forbundet med rettighetslovgivningen. Manglende styrkning av bevilgninger til nye formål, eksempelvis Samhandlingsreformen og nødvendig egenplanlegging som følge av bestemmelsene i ny plan og bygningslov. Fravær av bevilgninger til nødvendige investeringer. Uansett vil rådmannen og kommunens ansatte gjøre sitt absolutt ytterste for å oppfylle plikten til å sørge for at vi driver i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, men dette vil vi altså ikke kunne lykkes med i alle tilfeller. For kommunens ansatte og rådmannen er det viktig at vi nå har gjort kommunestyret uttrykkelig oppmerksomme på dette, hensett til kommunestyrets overordnede ansvar for at kommunen driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende rett og regler. Hvaler kommune Side 13

14 2 Grunnleggende forutsetninger Dette kapitlet beskriver generelle forutsetninger og føringer for økonomiplanen og årsbudsjettet. I tillegg fastsettes i dette kapitlet også rammene for 2011 og i resten av økonomiplanperioden. Dette gjelder både drift og investeringer. 2.1 Demografi I statistikk heftet på sidene 6-11 ligger tabeller og grafer som forklarer demografien i Hvaler kommune nærmere. Befolkningstallene viser at Hvaler kommune kan vente seg fortsatt vekst i det totale folketallet, men ikke for barn og ungdom. I den andre enden av befolkningspyramiden viser prognosen en sterk vekst for aldersgruppen yngre pensjonister i økonomiplanperioden er prognosen nesten 200 personer. Dette vil på sikt medføre økte utgifter til pleie og omsorg og forsterke behovet for flere sykehjemsplasser som Seksjon Helse og sosial tidligere har gitt signal om og i kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester Rammebetingelser og føringer Norske kommuner er egentlig avledet statsmyndighet, og kommunene har ingen forankring i grunnloven. Det er derfor staten som bestemmer kommunenes rammebetingelser fullt og helt, enten direkte eller indirekte. Dette skjer blant annet gjennom lovgivning, økonomisk politikk og enkeltvedtak. Kommunenes oppgaver er fra staten sin side såkalt negativt avgrenset. Dette betyr i praksis at kommunene må utføre det som staten pålegger dem, men de kan i tillegg beskjeftige seg med alt som staten ikke uttrykkelig hindrer kommunene i å arbeide med. Kommunenes økonomiske rammer blir i all vesentlighet bestemt av staten i statsbudsjettet, som fremmes tidlig i oktober hvert år. Statsbudsjettet blir så revidert i mai påfølgende år og et element av revidert nasjonalbudsjett (RNB) er kommuneproposisjonen. Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen danner igjen grunnlaget til neste års forslag til nytt statsbudsjett Statsbudsjettet for 2011 Regjeringen legger opp til en reell vekst i de samlede inntektene på omtrent 5,7 milliarder kroner som tilsvarer 1,7 prosent. Av totalveksten er 2,75 milliarder gitt som frie inntekter (1,0 prosent). Samlet lønns- og prisvekst er anslått til 2,8 prosent. Av dette er lønnsveksten anslått til 3,25 prosent. Regjeringen hevder at med denne inntektsveksten legges det til rette for videre utbygging av tjenestene innen skole, pleie og omsorg og barnevern. I tillegg dekkes utgiftene som følge av demografiutviklingen. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2010 oppjustert med 800 mill kroner. Disse ekstra skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2010, men de videreføres ikke til Kommunene bør derfor ikke bruke disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Skatteinntektenes andel av frie inntekter reduseres fra 45 til 40 prosent i Dette gjøres ved at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres med 1,5 prosentpoeng til 11,3. I tillegg legges det opp til økt inntektsutjevning. Totalt sett skal dette bidra til jevnere inntektsfordeling mellom kommunene. I kommuneproposisjonen for 2011 og nå i forslag til statsbudsjett for 2011, er det lagt fram flere forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Tre tilskudd til drift av barnehager innlemmes i rammetilskuddet. Dette er driftstilskuddet, tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne og skjønnstilskuddet. Innlemming medfører omfordelingsvirkninger, særlig på grunn av skjønnstilskuddet. Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2.330 kroner pr måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 millioner kroner i rammetilskuddet i Tilskudd til barnehager foreslås lagt inn i rammetilskuddet med om lag 28 mrd. kroner. Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 prosent til 91 prosent. Kommunene er kompensert med 92,5 mill kroner i rammetilskuddet for Hvaler kommune Side 14

15 Bevilgningen til Kvalifiseringsprogrammet innlemmes i rammetilskuddet, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Individstønaden knyttet til deltakere på statlig arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill kroner, og inngår i beløpet som innlemmes. Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra Som en overgangsordningen ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i 2010 fordelt på vertskommuner. For 2011 er imidlertid det samlede beløpet på 238 millioner kroner lagt inn i kostnadsnøkkelen og fordelt mellom kommunene i henhold til den. Dette innebærer at alle kommunene fra 2011 stiller likt i forhold til forpliktelser knyttet mot krisesentre, og at forpliktelsen ikke lenger er knyttet opp mot et øremerket beløp. Disse forpliktelsene må dekkes av de frie inntektene, og krisesentrene må slik sett vurderes på samme måte som andre forpliktelser som må dekkes av de frie inntektene. Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill kroner over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Midlene fordeles fra BLD til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barneverntjenestene i fylket med 80 prosent fordeling på delkostnadsnøkkelen og 20 prosent på belastning. Tildeling baseres på søknad fra kommunen til Fylkesmannen. Søknaden skal være politisk behandlet og forankret. Det foreslås en styrking med 200 mill kroner til samhandling. Av dette er 100 mill kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett fordeles i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, og kommer i tillegg til videreføring av 33 mill kroner fra 2010-budsjettet. Det legges ikke opp til endringer i regelverket for ressurskrevende tjenester i Kompensasjonsgraden vil fortsatt være 80 prosent av netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Innslagspunktet blir kroner i 2011, oppjustert fra kroner (justert opp med antatt lønnsvekst). Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg videreføres og investeringsrammen økes med 2 milliarder kroner. I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden er målsettingen å gi tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som dekker cirka 25 prosent av anleggskostnadene. Målgruppen er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. I er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om til sammen 6000 enheter og det foreslås i statsbudsjettet å gi tilsagn om ytterligere 2000 enheter i Det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt én ekstra undervisningstime. I statsbudsjett for 2011 kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Det ble fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunene kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Bevilgningen leggs inn i rammetilskuddet til kommunene Statsbudsjettets virkning for Hvaler kommune Det er ingen realvekst i de frie inntektene fra staten fra 2010 til 2011, selv om kronebeløpene på frie inntekter har økt. Dette skyldes at tidligere øremerket tilskudd som tidligere nevnt ovenfor er innlemmet i rammetilskudd fra 2011 av. Med utgangspunkt i oppgavekorrigerte inntekter for 2010 (det vil si at 2010 tallene er korrigert med endringene som gjelder fra 2011) og et anslag på årets regnskap, har Kommunal- og regionaldepartementet beregnet at Hvaler kommune får en nominell vekst på 1,9 prosent i frie inntekter i 2011 når vi sammenligner anslag på regnskapstall. Dette er nest lavest av alle kommuner i Østfold fylke hvor gjennomsnittlig nominell vekst i fylket er beregnet til 3,9 prosent. Landsgjennomsnittet ligger for øvrig på 3,7 prosent. Regjeringen legger til grunn en deflator (kommunal lønns- og prisvekst) på 2,8 prosent. Hvaler kommune Side 15

16 Regjeringen varslet tidligere i år at kostnadsnøklene i kommunenes inntektssystem endres med virkning fra 1. januar Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Figuren nedenfor illustrerer endringen i gamle og nye kriterier for utgiftsutjevning med utgangspunkt i kriteriedata for 2009 (antall innbyggere og lignende). Totalt sett utgjør nye kostnadsnøkler en nedgang i kommunens behov og er ulempe for Hvaler kommune, samlet indeks endres fra 1,06 til 0,97. Det innebærer en noe større omfordeling fra Hvaler til andre kommuner. Det er spesielt de store tjenestene innen skole, pleie- og omsorg, barnevern og sosialhjelp som kommer dårligere ut ved bruk at nye kostnadsnøkler. Samlet utgjør dette en nedgang tilsvarende 4,2 mill kroner i utgiftsutjevning for Dette er uten barnehager, hvor det kommer egen kostnadsnøkkel i Figur 2 Endring indekser i kriterier for utgiftsutjevning Som en følge at tidligere øremerkede barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet fra 2011, er det utarbeidet en egen kostnadsnøkkel for barnehage. Ny kostnadsnøkkel består av de tre kriteriene; andel barn mellom 3-5 år, andel barn 1 2 år uten kontantstøtte og andel utdanning blant innbyggerne. Hvaler ligger godt under landsgjennomsnittet for alle tre kriteriene med mellom 11 til 20 prosent. Dette utgjør en nedgang på inntektene med om lag 4,2 mill kroner i Noe av ulempene som en følge av nye kostnadsnøkler vil bli kompensert i andre deler av inntektssystemet ved bl.a. inntektsgarantiordningen INGAR. INGAR skal sikre at kommuner ikke får for stor nedgang i rammetilskuddet fra år til år. INGAR omfatter endringer i kostnadsnøkkelen og inntektssystemet. I Tillegg omfatter det også innlemming av øremerkede tilskudd og endringer i kriteriedata. INGAR tar ikke hensyn til endringer i inntektsutjevningen eller endringer i skjønnstilskudd. Tidligere bidro Hvaler til ordningen, mens vi fra 2011 vil dra nytte av ordningen med om lag 4,7 mill kroner. 2.3 Økonomiske rammer og fordelingen av disse i økonomiplanperioden Tabell 1 er driftsbudsjettet som viser hvordan de økonomiske rammene anslås i økonomiplanperioden, og hvordan disse foreslås disponert. Tabell 2 er investeringsbudsjettet og viser foreslåtte investeringer og tilhørende finansiering. Disse tabellene er ment å være de vesenligste dokumentene i økonomistyringen i Hvaler kommune. Delegeringsreglementet tilsier at det er disse dokumentene som kommunestyrets vedtak i hovedsak bør fokusere på. Rammene som kommunestyret vedtar er bindende for utvalgene/seksjonene, og rammene som utvalgene vedtar er bindende for virksomhetene. Utvalgene/seksjonene og virksomhetene har selv ansvaret for å gjennomføre reduksjoner i ressursbruken på en måte som er til minst mulig ulempe for brukere og innbyggere, dersom utviklingen tilsier at deres netto økonomiske ramme ikke vil bli tilstrekkelig. Kommunens organisering og delegeringsreglementet vil også innebære at virksomhetene selv må dekke eventuelle underskudd, samtidig som de også får beholde eventuelle overskudd. Hvaler kommune Side 16

17 2.3.1 Oversikt driftsbudsjettet tabell 1 Hovedoversikten for driftsbudsjettet - tabell 1 viser balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter ved hjelp av tidligere oppsparte midler. Rådmannens forslag inneholder i 2011 et positivt netto driftsresultat på kroner, mens i resten av planperioden er tallene negative med henholdsvis -1,1 mill kroner i 2012, -2,7 mill kroner i 2013 og -3,1 mill kroner i Disse driftsresultatene er fortsatt langt unna anbefalt nivå for å kunne opprettholde en sunn kommuneøkonomi og for å ha økonomiske reserver i forhold til endringer i driftsforutsetningene. Disponibelt netto internt driftsresultat burde i henhold til teorier om kommunal økonomistyring vært på minimum 3 % av sum driftsinntekter. Dette betyr at resultatet i 2011 burde vært om lag 8 mill. kroner, og i resten av økonomiplanperioden noe mer enn dette hvert år. Dette bildet blir ytterligere forverret ved at fra 2010 er kommunene pålagt til å tilbakeføre kompensasjon for betalt merverdiavgift i investeringsregnskapet, tilbake til investeringsregnskapet. I 2010 må kommunene minimum tilbakeføre 20 % av kompensasjonen til investeringsregnskapet, i 2011 minimum 40 %, i 2012 minimum 60 % og fra 2014 skal all kompensasjon tilbakeføres til investeringene (investeringsregnskapet). Vi må derfor minimum tilbakeføre kroner i budsjettåret 2011 ut fra forventet investeringsomfang. For at budsjettet skal kunne balansere i økonomiplanperioden, er det forutsatt bruk av fondsmidler. Behovet for bruk av tidligere oppsparte midler er på 1,2 mill kroner i 2012 og på henholdsvis 2,9- og 3,1 mill kroner i 2013 og Dette er en situasjon som ikke kan fortsette ut planperioden, både fordi man ikke har tilstrekkelig oppsparte midler totalt sett og delvis fordi det også vil ta bort grunnlaget for modellen med videreføring av over- eller underskudd. For budsjettår 2011 er det lagt opp til en stram prioritering av driftsrammer og investeringer. I de neste tre årene i økonomiplanperioden er det fortsatt et stort behov for vekst i tjenestevolum, særlig innen pleie- og omsorgsektoren. I tillegg er det varslet behov for vesentlige investeringer på skole og omsorgsboliger for å oppnå nødvendig kapasitet og kvalitet i tjenestene. Dette fører til en ubalanse i økonomiplanen. Den foreslåtte fordelingen av netto utgiftsrammer til seksjonene og sentral stab i 2011 og resten av økonomiplanperioden er basert på følgende: Demografiske endringer (behovsrelatert kriterium). Oppgaveendringer som er lokalt eller eksternt bestemt. Innlemming av tidligere øremerkede statlige tilskudd i rammetilskuddet. Oppfyllelse av lovkrav. I tabell 1 fremgår det av rådmannens forslag til oversikt for driftsbudsjett at summen som foreslås disponert til drift og investeringer i 2011 er totalt på 173,2 mill kroner. Hovedårsaken til det store kronemessige økningen fra 2010 og 2011 på 21,9 mill kroner er innlemmingen av tidligere øremerkede barnehagetilskudd. Disse midlene fremkom tidligere som inntekt under seksjonsrammen til Opplæring og kultur, men er fra 2011 en del av rammetilskuddet til kommunen. Seksjon Opplæring og kultur foreslås som en følge av dette en økning på budsjettrammen med 22,4 mill kroner fra 47,3 til 69,75 mill kroner. Det aller meste av økningen gjelder innlemming av barnehagetilskudd. Det vises til kapittel 5 for nærmere beskrivelse av seksjon Opplæring og kultur. Sentral stab og næring foreslås å bli tildelt en budsjettramme på 21,05 mill kroner, en økning på 4,05 mill kroner. Bakgrunnen for økningen består av flere store endringer fra 2010 til Bortfall av inntekter (fonds og videreførte overskudd) med nær 1,5 mill kroner, kvalitetsøkning på tjenester som arkiv, servicetorg, elektroniske tjenester og midler til planstrategi og utviklingsarbeid med om lag 1,5 mill kroner, utgjør hovedelementene. Det vises til kapittel 4 for nærmere beskrivelser. Seksjon Helse og sosial foreslås å bli tilført 70,7 mill kroner, en økning på 4,8 mill kroner. Innlemming av tidligere øremerkede tilskudd til krisesenter og kvalifiseringsprogrammet i rammetilskuddet utgjør noe av behovet for økt budsjettramme utover forventet pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet. Rådmannen mener at denne økonomiske rammen kan videreføre tjenester på samme kvalitetsnivå som i 2010 og en kvalitetsøkning i avlastningen for funksjonshemmede. Det er imidlertid en utfordring at endring i definisjon av hvilke psykisk utviklingshemmende gjør at antall diagnoser i kommunen har blitt redusert fra 22 til 12, samtidig som tjenestebehovet opprettholdes. Dette opprettholder kostnadsnivået samtidig inntektene reduseres betraktelig. Det vises til kapittel 6 for nærmere beskrivelser. Hvaler kommune Side 17