MELHUS SPAREBANK. Regnskap 2007

Transkript

1 MELHUS SPAREBANK Regnskap 2007

2 Regnskap for Melhus Sparebank Alle beløp i NOK 1000 KONSERN MORBANK Note * Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprov. inntekter Provisjons inntekter og inntekter av banktj Provisjons kostnader og kostn. ved banktj Nto. gev. på fin. instrumenter til virkelig verdi Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og generelle adm. kostnader Avskrivninger 20, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Nedskrivninger på utlån og tap på garantier Nedskr./Rev.n-skr, tap/gev(-) verdip. anl.midl Driftsresultat Andel av resultat tilknyttet selskap Resultat før skatt Skatt på resultat Resultat etter skatt Herav minoritetens andel av resultatet 11,11 13,73 12,32 Resultat pr. grunnfondsbevis 13 11,11 13,73 12,32 11,11 13,73 12,32 Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis 13 11,11 13,73 12,32 *Regnskapstall for morbanken for 2005 er ihht. NGAAP og ikke omarbeidet til IFRS. 2

3 Balanse for Melhus Sparebank Alle beløp i NOK 1000 KONSERN MORBANK EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Aksjer og gr.f. bevis til virkelig verdi over res. 16a Sertifikater og obl. tilgjengelig for salg Aksjer og grunnfondsbevis tilgjengelig for salg 16b Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i konsernselskaper Utsatt skattefordel Øvrige immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle derivater Andre eiendeler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner 24, Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikat- og obligasjonsgjeld 24, Finansielle derivater Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetninger Annen gjeld 12, Ansvarlig lånekapital 24, 25, SUM GJELD Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Annen egenkapital Minoritetsinteresser SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Garantiansvar Pantstillelser Melhus, 14. februar 2008 Per Dolmseth Bjarne Berg Roar Øverbø Marianne Bringedal Leder Nestleder Inger Tangvik Knut Olav Lian Tove Børseth Banksjef Ansattes representant 3

4 Endring i egenkapital Alle beløp i NOK 1000 Endring egenkapital 2007 Gru.fondsbevis kap. Overkursfond Sparebankens fond Utjevningsfond Annen EK ikke res.ført Bokført verdi Egne grunnfondsbevis Årets resultat Endring virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Utdelt utbytte/gaver i Bokført verdi Endring egenkapital 2006 Total egenkapital Gru.fondsbevis kap. Overkursfond Sparebankens fond Utjevningsfond Annen EK ikke res.ført Egenkapital før impl Implementering av IFRS Egenkapital etter impl Egne grunnfondsbevis -2-2 Årets resultat Utdelt utbytte i End. v.v. på fin. eiendeler tilgj. for salg Bokført verdi Endring i konsernets egenkapital Alle beløp i NOK 1000 Endring egenkapital 2007 Total egenkapital Gru.fondsbevis kap. Overkursfond Sparebankens fond Utjevningsfond Annen EK ikke res.ført Minoritetsinteresser Bokført verdi Egne grunnfondsbevis Årets resultat fra konsern Endring virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Utdelt utbytte/gaver Bokført verdi Endring egenkapital 2006 Total egenkapital Gru.fondsbevis kap. Overkursfond Sparebankens fond Utjevningsfond Annen EK ikke res.ført Minoritetsinteresser Total egenkapital Bokført verdi Egne grunnfondsbevis -2-2 Årets resultat fra konsern Endring virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Utdelt utbytte/gaver Bokført verdi

5 Kontantstrømanalyse Alle beløp i NOK 1000 Konsern Mor Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Utlån og innlånsvirksomhet Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Renteutbetalinger til kunder Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av kortsiktige inv. i aksjer Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av valuta og finansielle derivater Innbetalinger av utbytte Renteinnbetalinger på verdipapirer Utbetaling til drift Skatter Andre Utbetalt gaver av overskudd Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Kjøp av langsiktige investeringer i aksjer og andre andeler Salg av langsiktige investeringer i aksjer og andre andeler Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av rentebærende verdipapirer Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto innbetalinger/utbetalinger av nedbetalingslån, rammekreditter Netto innbetalinger av innskudd Plassering/låneopptak i kredittinstitusjoner Tilbakebetaling/nedbetaling til kredittinstitusjoner Opptak av sertifikater og obligasjonsgjeld/ansvarlig lånekapital Utbetaling ved tilbakebetaling av obligasjonsgjeld/ansvarlig kapital Utbetaling av utbytte Netto rentebetalinger på finansaktiviteter Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved perioden begynnelse Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Kontanstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metoden. 5

6 Noter til regnskapet 2007 Alle beløp i kroner hvis ikke annet er presisert. 1. Generell informasjon Melhus Sparebank er hjemmehørende i Norge, og er lokalisert i Melhus og Trondheim kommune. Konsernets virksomhet er bank- og finansielle tjenester. Morselskapet er notert på Oslo Børs. Regnskapet ble vedtatt av selskapets styre 14. februar I konsernregnskapet inngår Melhus Sparebank med datterselskapet Finans Rådgivning AS. Melhus Sparebank overtok 70,3 % av aksjene i dette selskapet pr Melhus Sparebank utgjør hoveddelen av konsernet. Konsernets egnekapital består av grunnfondsbeviskapital, overkursfond, sparebankens fond, fond for urealiserte gevinster og utjevningsfond. Utstedelse av grunnfondsbevis besluttes av øverste myndighet i institusjonen med flertall som for vedtektsendring, jfr. forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker. Overkursfondet kan bare brukes til dekning av utgifter ved forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen; dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte; fondsemisjon, hvis ikke institusjonen har udekket underskudd. Sparebankens fond er bygd opp gjennom overskudd siden Fondet kan benyttes til dekning av underskudd. Fond for urealiserte gevinster består av gevinster på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Fondet holdes utenfor ved beregning av utdeling av årlig utbytte. Utjevningsfond består av ikke utdelt utbytte til grunnfondsbeviseiere. Fondet skal benyttes til utjevning av avkastning til grunnfondsbeviseierne. 2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Fra 2. kvartal 2007 er reglene endret slik at børsnoterte banker skal benytte IFRS i både selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Effekten av implementering er vist i delårsregnskap for 2. kvartal, jfr. note 37. Sammenligningstall for balansen er omarbeidet for 2005 og Resultattall for 2006 er også omarbeidet. Det vil si at vi i 2007 har foretatt en implementering av tidligere konsernverdiene til selskapsregnskapet. Reglene for førstegangs bruk av internasjonale regnskapsstandarder er gitt i IFRS 1. Hovedregelen er presentasjon av inneværende år og ett års sammenligningstall i henhold til standardene. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er avlagt i samsvar med EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkninger, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, børsforskrift og børsregler, og som skal anvendes pr Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 3. Fortolkninger og endringer i publiserte standarder med ikrafttredelse i 2007 Visse nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er publisert og vil være obligatoriske fra 2007 eller senere. IFRS 7 Financial instruments med tilhørende endringer i IAS 1, introduserer nye tilleggsopplysninger knyttet til finansielle instrumenter. Standarden påvirker ikke klassifisering og verdivurdering av finansielle instrumenter, eller tilleggsopplysninger knyttet til beskatning og andre forpliktelser. IFRIC 8, Scope of IFRS 2. I henhold til IFRIC 8 skal transaksjoner i forbindelse med utstedelse av egenkapitalinstrumenter, hvor vederlaget er lavere enn virkelig verdi på det utstedte egenkapitalinstrumentet, vurderes i henhold til hvorvidt de omfattes av IFRS 2. Standarden påvirker ikke regnskapet. IFRIC 10, Interim Financial Reporting and Impairment. Standarden tillater ikke at verdifall vedrørende goodwill, egenkapitalinstrumenter og finansielle instrumenter regnskapsført til anskaffelseskost som er innregnet i delårsrapportering kan reverseres ved en senere balansedag. Standarden påvirker ikke regnskapet. Standarder, fortolkninger og endringer som er trådt i kraft i 2007, men som ikke er relevante for konsernet Følgende standarder, endringer og fortolkninger er obligatoriske for årsregnskap som starter 1. januar 2007 eller senere, men er vurdert å ikke være relevante for regnskapet. IFRS 4, Insurance contracts 6

7 IFRIC 7, Applying the restatement approach under IAS 29, Financial reporting in hyper-inflationary economies ; og IFRIC 9, Re-assessment of embedded derivatives. Vi har ikke valgt tidlig anvendelse av standarder som begynner 1. januar 2008 eller senere. 2.2 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskap hvor morselskapet har kontroll gjennom direkte eller indirekte eierinteresse normalt ved en eierandel på mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapitalen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill. Goodwill vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at total balanseført verdi av investeringene blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 2.3 Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle og presentasjonsvalutaen til mor-, datter- og tilknyttet selskap. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til NOK ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres. Pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt omregnes til kursen på balansedagen og resultatføres. 7

8 2.4 Varige driftsmidler Tomter og bygninger består hovedsakelig av forretningsbygg. Det er valgt å benytte kost-modell for verdsettelse av varige driftsmidler. Overgangsregelen etter IFRS 1 om å bruke virkelig verdi som kost pr er i den forbindelse benyttet. Verdsettelse av tomter og bygninger er utført av eksterne uavhengige takstmenn, med fradrag for etterfølgende avskrivninger på bygninger. Øvrige varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Tomter Bygninger Maskiner Kjøretøy Inventar Avskrives ikke år år 3-5 år 3-8 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Vesentlige enkeltdeler av eiendommen er dekomponert og har ulik utnyttbar levetid. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.5 Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og er forskjellen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger, jfr. IFRS 3. Edb programvare Kjøpt edb programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (5 år). I hovedsak består disse immaterielle eiendeler av GAP-prosjektet fra vår systemleverandør SDC. Banken har ikke egne utgifter til utvikling eller vedlikehold av programvarer eller andre immaterielle eiendeler. 2.6 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig kontantstrømmer ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.7 Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler klassifiseres i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, samt eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål, og finansielle eiendeler som initielt er valgt å føre til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel er klassifisert i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kortsiktige aksjeplasseringer klassifiseres i denne kategorien. Derivater klassifiseres også som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Lån og fordringer Lån og fordringer er blant annet utlån og øvrige finansielle eiendeler som ikke er notert i et aktivt marked og som ikke er definert som eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat eller finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Det skilles ikke mellom omløp- eller anleggsmidler i oppstillingsplan for bank. 8

9 Utlån, tap og tapsvurderinger Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes utlån til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs, og utsettelser og mangler ved betalinger, ansees alle som objektive bevis på at fordringen må nedskrives. Objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall er negative endringer i betalingsstatus til kunder i gruppen, eller nasjonale eller lokale økonomiske forhold som korrelerer med mislighold i utlånsgruppen. Nedskrivningen utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Nedskrivning på grupper av utlån er foretatt ved å inndele kundemassen i bransjer. Engasjementsvurdering foretas ved utgangen av hvert kvartal. Alle engasjement hvor det foreligger manglende termininnbetaling (f.o.m. 1. termin) på lån, og overtrekk på kreditter gjennomgås og vurderes. Et engasjement defineres som misligholdt 90 dager etter manglende terminbetaling/overtrekk. Ved mislighold (eller tidligere) vurderes de sikkerheter som er deponert for engasjementet. Sikkerheter vurderes til påregnelig salgspris redusert med salgskostnader. Differansen mellom pålydende og neddiskontert forventet kontantstrøm nedskrives. Tilbakeførte renter på nedskrevne lån utgjør for 2006 og 886 for Bokførte renter på nedskrevne utlån utgjør 648 for 2006 og 92 for 2007, dvs. netto tilbakeførte renter på 914 for 2006 og 794 i Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. I denne kategorien inngår vår portefølje av obligasjoner, samt aksjeinvesteringer vi ikke har til hensikt å selge innen 12 måneder etter balansedagen. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen selskapet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet føres etter første gangs balanseføring til virkelig verdi i balansen. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av poster i kategorien finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under netto gevinster/tap finansielle instrumenter i den perioden de oppstår. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. På hver balansedag vurderer selskapet om det finnes objektive momenter som tyder på verdiforringelse av enkelte eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive momenter forligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuell verdiforringelse på den finansielle eiendelen som tidligere er ført i resultatregnskapet tatt ut av egenkapitalen og regnskapsført i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Verdivurdering Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forpliktelser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes for å fastsette virkelig verdi for øvrige finansielle instrumenter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter tilgjengelig for salg, fastsettes for obligasjoner av Terra Fondsforvaltning. For aksjer som ikke handles på regulert marked benyttes siste omsatte kurs, evt. bokført verdi av egenkapital. Verdien på aksjene i Terra Gruppen er spesielt vurdert ved utgangen av året. Det er foretatt en verdivurdering av Terra Gruppen som ligger høyere (eksklusive Terra Securities), men vi har likevel valg å vurdere virkelig verdi til sist omsatte kurs på aksjen. Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost. 9

10 Finansielle derivater Banken har finansielle derivater for å sikre seg mot rente- og valutarisiko. Ved første gangs innregning måles derivater til virkelig verdi. Virkelig verdi på derivater beregnes som nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dette beregnes av ekstern finansiell institusjon Vi har ikke derivater som inngår i en regnskapsmessig sikring. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres under netto gevinst på finansielle instrumenter til virkelig verdi. 2.8 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig forfallstid. 2.9 Utsatt skattefordel Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak er vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten Pensjonsforpliktelser og bonusordninger overfor ansatte Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Morselskapet har ytelsesplaner, mens datterselskapet har innskuddsplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke balanseførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger. Forutsetningen om diskonteringsrente er fastsatt med utgangspunk i 10- års statsobligasjonsrente på balansedagen, med tillegg av et påslag for løpetid for å hensynta at forpliktelsen har lengre løpetid enn ti år. Påslaget tilsvarer rentedifferansen mellom 10- og 30-års statsobligasjon i det internasjonale markedet. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene blir regnskapsført mot egenkapitalen i oppstillingen over regnskapsførte inntekter, kostnader og verdiendringer i den perioden de oppstår. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Bonusordning Banken regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar hensyn til resultat før tap etter visse justeringer. Banken regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser Inntektsføring / Kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etablerings- og depotgebyr som privatpersoner og næringslivskunder belastes ved låneopptak, amortiseres over lånets løpetid ihht. utlånsforskriften. Dog foretas en manuell tilpasning til amortiseringen. Dette inntil ny funksjonalitet er på plass i banksystemet. Vi har gjort en antakelse om en lineær fordeling av gebyrene, og satt opp en beregning som tilsier at inntektsføringen av gebyrinntekter delvis tilbakeføres og senere inntektsføres over 10

11 estimert løpetid. Vi har holdt tilbake 1,3 millioner fra inntektsføring og istedenfor inntektsført nye gebyrer løpende. Denne summen er et estimat på den inntekt som ville blitt utsatt gjennom amortisert kost fordi vi anslår at antall nye utlån i 2007 tilsvarer de som innfries. Samme ble foretatt for Aksjeutbytte og andre provisjoner og gebyrer som banken mottar inntektsføres fortløpende. Forskuddsbetalte inntekter eller påløpne kostnader ved årets slutt periodiseres og bokføres som gjeld. Opptjente inntekter og forskuddsbetalte kostnader inntektsføres og bokføres som fordring. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av risiko til kjøper Innlån Innlån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid Utbytte IFRS krever at foreslått utbytte klassifiseres som egenkapital Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder, jfr. note Finansiell risikostyring 3.1 Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytende renterisiko. Risikostyringen ivaretas av ledelsen i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Styret fremlegger prinsipper for den overordnede risikostyring, og angir retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering av overskuddslikviditet. Viser også til styrets årsberetning. Vurderinger av risikofaktorer er basert på morselskapet, da datterselskapets risiki anses ikke vesentlig i konsernet. Kredittrisiko Utlån og garantier inndelt i risikogrupper. Banken har i løpet av 2007 etablert et for oss nytt system for risikoklassifisering av utlånsporteføljen med 5 risikoklasser. Innenfor alle kategorier defineres verdiene å bety: Klasse A = Meget god Klasse B = God Klasse C = Middels Klasse D = Dårlig Klasse E = Meget dårlig Engasjementene henføres til kategori ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. Sikkerheter vurderes med utgangspunkt i markedsverdi på objektet stilt som sikkerhet. Markedsverdien reduseres med en faktor ut i fra ulike kategorier av sikkerhetsobjekter. Blant annen reduseres boligeiendommer med 20% i modellen for å ta høyde for prisfall- og konjunktursvingninger. For å oppnå klasse A på sikkerheter må engasjementet være innenfor 80% av markedsverdi for vanlig boliglån. Betalingsevne hensyntas i modellen noe forskjellig ut i fra privatmarked og bedriftsmarked. For privatmarkedet tar modellen hensyn til bruttolønn og gjeldsgrad. For bedriftsmarkedet benyttes 4 ulike nøkkeltall i modellen. Risikoklassifiseringssystemet hensyntar også andre forhold som bygger på vurderinger fra saksbehandlerne etter nærmere retningslinjer. 11

12 Sum engasjement fordelt på risikogrupper (utlån og garantier): Akkumulert risikoklasse A B C D E Uklass Det antas ikke å være vesentlige forskyvninger i risikogruppe gjennom året. Det er ikke utarbeidet sammenligningstall da dette er første året med denne modellen for risikoklassifisering. Uklassifiserte engasjement er i hovedsak engasjement under og vil fordele seg forholdsmessig over risikoklassene. Misligholdte engasjementer er inndelt etter bransje, jfr. note for tap og nedskrivninger. Det antas at misligholde engasjementer i hovedsak ligger i gruppene D og E, med enkelte unntak i gruppe C. Sikkerheter Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger, varelager, driftstilbehør eller fordringer. I enkelte tilfeller benyttes også kausjoner. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges realisasjonsverdien i en fortsatt drift situasjon til grunn hos kundene. Vi har gjennom året ikke tiltrådt sikkerheter. Engasjement fordelt etter sikkerhet Lån med sikkerhet i bolig < 80% av forsvarlig verdigrunnlag Lån med sikkerhet i bolig > 80% av forsvarlig verdigrunnlag Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at banken misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Banken har etablert en egen policy for styring av likviditet. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekningen og sikre trekkrettigheter. Det er etablert rammer som begrenser bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Innskuddsdekningen (Innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og denne var pr på 65% og er økt til 69,1% pr Banken har dessuten et måltall på at langsiktig finansiering skal være minimum 60 % av fremmedfinansiering, denne var pr på 63,2% mot 78,5% pr Banken har etablert en beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell krise. Styret vurderer bankens likviditet som betryggende, med gode relasjoner til aktører i pengemarkedet, samt at banken har ubenyttete trekkrettigheter. Det er ikke stilt sikkerhet i bankens eiendeler for låneopptak. Beløpene i tabellene under er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån, finansielle derivater og innskudd i balansen. Restløpetid pr Inntil Fra 1 til 3 Fra 3 mnd. Fra 1 til 5 Gj. sn. rente 1 mnd. mnd. til 1 år. år Over 5 år Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 1) 3,69 % Sertifikater og obligasjonsgjeld Ansvarlig lånekapital Annen gjeld Finansielle derivater netto oppgjør Finansielle derivater brutto oppgjør Sum utbetaliner Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)

13 Restløpetid pr Inntil Fra 1 til 3 Fra 3 mnd. Fra 1 til 5 Gj. sn. rente 1 mnd. mnd. til 1 år. år Over 5 år Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 1) 2,19 % Sertifikater og obligasjonsgjeld Ansvarlig lånekapital Annen gjeld Finansielle derivater netto oppgjør Finansielle derivater brutto oppgjør Sum utbetaliner Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) Markedsrisiko Banken benytter finansielle derivater for å sikre seg mot markedsrisiko/renterisiko. Vår policy er at vi ikke skal være eksponert for renterisiko ved at vi i det vesentlige benytter finansielle derivater for å sikre nibor-basert rente. I tillegg er vår verdipapirportefølje relativt lav slik at vi anser ikke å være eksponert mot markedsrisiko. Vi er ved å utarbeide en egen verdipapirpolicy som ytterligere skal redusere risiko for tap i en slik portefølje. Nedskrivninger i porteføljen utgjør i slutten av året 1,4 mill. mot en oppskrivning i fjor på 741. Realisert gevinst på er på 0,9 mill. i 2007 mot 2,9 mill. i Prisrisiko Banken er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. For å redusere risiko knyttet til investeringer i aksjer har banken en egen verdipapirpolicy. Sensetivanalyse for renterisiko Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for bankens eiendeler og gjeld ikke er sammenfallende. Nettoen på tabellen under viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene Rentefølsomhet rentebærende Inntil Fra 1 til 3 Fra 3 mnd. Fra 1 til 5 Ikke renteeiendeler og gjeld 1 mnd. mnd. til 1 år. år Over 5 år bærende Sum Fordr. på sentralbanker og kred.institusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sert., obligasjoner o.a. renteb. verdipapirer Finansielle derivater Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater Obligasjonsgjeld 1) Ansvarlig lånekapital Finansielle derivater Ikke rentebærende gjeld Egenkapital Sum gjeld Nto. renteendr.ekspon. på balanseposter

14 2006 Rentefølsomhet rentebærende Inntil Fra 1 til 3 Fra 3 mnd. Fra 1 til 5 Ikke renteeiendeler og gjeld 1 mnd. mnd. til 1 år. år Over 5 år bærende Sum Fordr. på sentralbanker og kred.institusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sert., obligasjoner o.a. renteb. verdipapirer Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld 1) Ansvarlig lånekapital Ikke rentebærende gjeld Egenkapital Sum gjeld Nto. renteendr.ekspon. på balanseposter Det meste av innskudds- og lånemassen er forrentet med "for-tiden-rente" hvor varsel om renteendring skal sendes ut 6 uker før iverksettelse. Gjennomsnittlig effektiv rente på utlån til kunder var 4,75 % i 2006 og 6,1% i Gjennomsnittlig effektiv rente på innskudd fra kunder var 2,19 % i 2006 og 3,69%% i For gjeld til kredittinstitusjoner var gjennomsnittlig effektiv rente 3,6% i 2006 og 5,3 % i ) Obligasjonslånene ble opptatt til underkurs. Gjennomsnittlig rente var 3,2 % i 2006 mot 4,59% i Valutarisiko Valutarisiko oppstår når man har eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta, der verdien eller forpliktelsen er avhengig av kursen på realisasjons- eller oppgjørstidpunktet. Banken har pr liten valutarisiko. Beholdningen av utenlandske sedler utgjør NOK 467 mot 381 i fjor. Banken har et langsiktig innlån i 15 mill EUR pr Både hovedstol og rente er sikret gjennom en rente- og valutaswap. Banken har dessuten et kortsiktig lån i CHF tilsvarende ca. 10 mill. NOK. Dette er ikke sikret, og er derfor balanseført til markedsverdi. Det er en urealiserte kursgevinst på NOK 0,3 mill. som er resultatført i 2007, mot et kurstap i fjor på 0,2 mill. 4. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. Dette inkluderer forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet og eksterne konsulenter utarbeider estimater og gjør antagelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Det vil for eksempel alltid være knyttet usikkerhet til fastsettelse av virkelige verdier. Det vil også være stor usikkerhet knyttet til forventninger av fremtidige kontantstrømmer. Vi har benyttet eksterne parter til beregning av virkelige verdier på finansielle derivater, pensjonsforpliktelser, samt markedsverdier på eiendom. Vi har selv foretatt forventninger av kontantstrømmer blant annet knyttet til nedskrivning av utlån og test av nedskrivningsbehov for goodwill. 14

15 5 Renteinntekter og rentekostnader Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kredittinst Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kunder Renter o.l. innt. av obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter 16 0 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter o.l. kostn. på gjeld til kredittinstitusjoner Renter o.l. kostn. på innskudd fra kunder Renter o.l. kostn. på utstedte verdipapirer Renter o.l. kostn. på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader 0 1 Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Morbank Konsern Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Betalingsformidling Provisjon salg av forsikring Verdipapirforvaltning og omsetning Provisjoner fra Terra Boligkreditt Leieinntekter betalingsterminaler Annet Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Morbank Konsern Netto gev. på finansielle instr. til virkelig verdi over res Utbytte Netto gev. på aksjer/gr.f. bevis til virkelig verdi over res Netto gevinster på valuta Netto gevinster finansielle derivater Ny sikring av opsjoner BMA Netto gevinster finansiell gjeld Netto gev. på finansielle instr. til virkelig verdi over res Morbank Konsern Andre driftsinntekter Leieinntekter Gevinst salg av overtatte eiendeler Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter

16 9 Lønn og administrasjonskostnader Morbank Konsern 9a Spesifikasjon av lønn og administrasjonskostnader Lønn Pensjonskostn. - tilskuddsbasert Pensjonskostn. - ytelsesbasert Andre personalkostnader Sum lønn og sosiale kostnader Honorar eksterne tjenester Utdanning EDB-kostnader Kontorrekvisita Porto/telefon Reisekostnader Salgskostnader Provisjoner Sum administrasjonskostnader Sum lønn og administrasjonskostnader b Godtgjørelser Lønn til banksjef Godtgjørelse til banksjef Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til andre tillitsvalgte Banksjef har ingen avtale om godtgjørelse ved fratredelse, ut over arbeidsmiljølovens regler. Banksjef har ingen opsjonsavtale med banken om kjøp eller salg av grunnfondsbevis. Godtgjørelser ledende ansatte, jfr. årsberetning År Lønn** Bonus** Pensjon** Lån/kreditt* Knut Olav Lian Banksjef Jarle Gustad Ass. banksjef Hege Steffensen Adm.sjef Anne Hakvåg Salgssjef Ragnvald Lenes Kredittsjef Atle Morken Controller Sum morselskap Sum morselskap Johan Gangstad Daglig leder Sum konsern Sum konsern

17 Godtgjørelser styremedlemmer/ kontrollkomitee År Lønn** Bonus** Pensjon** Honorar Lån/kred.* Tove Børseth (tillitsvalgt) Ansattrepresentant Per Dolmseth Styrets leder Roar Øverbø Styremedlem Bjarne Berg, inkl. nærstående Nestleder Inger Tangvik Styremedlem Marianne Bringedal Styremedlem Sum styret Sum styret Det er ikke utbetalt honorar til styret i datterselskapet. Frode Kvernrød Bjørn Singsaas Else Løhre Sum kontrollkomitee Sum kontrollkomitee * Rentesubsidierte lån til ansatte ytes med inntil 4 x brutto årslønn, maksimum Rentesats på rentesubsidierte lån til ansatte og daglig leder er pr på 4,40%. Avdragsplan for lån til daglig leder og andre ansatte følger vanlige retningslinjer for banken. **Lønn er inkl. pensjon, andre godtgj. Pensjon er endring i opptjente reserve i året. Bonusordningen gjelder alle ansatte. Pensjon daglig leder datterselskap består av innbetalt pensjonspremie. 9c Utlån og garantier til tillits- og tjenestemenn Lån til daglig leder Lån til styrets leder 0 0 Lån til forstanderskapets formann 0 0 Rentesubsidierte lån til ansatte Andre lån til ansatte (ordinære vilkår) d Antall ansatte Antall årsverk/sysselsatte i bankvirksomheten er hhv 39 og 43. Totalt årsverk/sysselsatte er hhv. 42 og 49. Antall ansatte i datterselskap er 8 for både 2007 og e Morbank Konsern Honorar til revisor Revisjonshonorar Avtalt kontrollhandling Teknisk og annen rev. relatert bist Sum honorar til revisor

18 10 Morbank Konsern Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Leide lokaler Maskiner/inventar Honorar Reparasjon og vedlikehold maskiner og inventar Formueskatt Felleskostnader i Terra-regi Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap og nedskrivninger 11a Konstaterte og anslåtte tap på utlån Periodens endring i individuelle nedskr Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader b Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskr. i perioden Individuelle nedskrivninger c Nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Nedskr. på grupper av utlån d Tapsutvikling Konstaterte tap Individuelle nedskrivninger på utlån (akk.) Nedskrivninger på grupper av utlån e Samlede misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement f Øvrige tapsutsatte lån Brutto tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Brutto utlån Garantier 11g Utlån og garantier fordelt etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Sum garantier inkluderer garantier stillet overfor Terra Boligkreditt på pr , mot pr

19 11h Misligholdte Tapsutsatte Misligholdte og tapsuts. eng. etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Individuelle nedskr. Gruppenedskr. Nedskrivninger på utlån etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Betalbar skatt / Utsatt skatt Morbank Konsern Resultat og skattepliktig inntekt Resultat før skatter Ikke fradragsberettigede kostnader/ sk.pl. innt Permantente forskjeller verdipapir/fin. derivater Fremførbart underskudd Sum Endringer midlertidige forskjeller Endringer midlertidige forskjeller ført direkte mot EK Skattepliktig inntekt Betalbar skatt beregnet herav (28%) Formueskatt Beregnet betalbar skatt Endring utsatt skattefordel Endring utsatt skattefordel ført direkte mot EK Avvik skatt forrige år (+ for lite / - for mye) Årets skattekostnad Effektiv skattesats 29 % 25 % 29 % 29 % Formuesskatt er i 2007 klassifisert som annen driftskostnad og utgjør 470. Skattekostnad for 2006 er ut fra fjorårets skattegrunnlag og avlagt årsregnskap. Beregning utsatt skatt Ved utgangen av regnskapsåret eksisterer det midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet utsatt skatt/skattefordel på grunnlag av disse forskjellene. Morbank Konsern Utsatte skattefordeler Skattereduserende midl. forskjell anleggsmidler Pensjonsforpliktelse Finansielle derivater Andre verdipapirer enn aksjer IAS 39 overgang til amortisert kost Fordringer -78 Fremførbart underskudd -595 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller Utsatt skatt Finansielle instrumenter Skatteøkende midl. forskjell anleggsmidler IAS 39 overgang til amortisert kost Sum skatteøkende midlertidige forskjeller Netto skattereduserende midl. forskjeller Balanseført utsatt skattefordel Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres netto pr. juridisk enhet. Disse reverseres i hovedsak over en periode på mer enn 1 år. 19

20 13 Resultat pr. grunnfondsbevis Resultat morbank Grunnfondsbeviseiernes andel av resultatet 37,1 % 39,7 % Resultat pr. grunnfondsbevis 11,11 13,73 Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis 11,11 13,73 Foreslått utbytte pr. grunnfondsbevis 12,00 13,50 Forslag til utbytte for 2007 er kroner 12,0 pr. grunnfondsbevis. Utbytte for 2007 på totalt 9,6 mill. er ihht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet og inngår i bankens og konsernets egenkapital pr Forslaget gir en overføring fra utjevningsfond til utdeling på 89 øre pr. aksje, totalt 714. Utbytte for 2006 på 13,50 pr. grunnfondsbevis ble vedtatt i forstanderskapet og utbetalt Sammenligningstall for morbank på er ihht. årsregnskapet som ble fremlagt for 2006 og er ikke omarbeidet ihht. IFRS. Dette var grunnlag for utbetaling av utbytte for Årets gaveavsetning er foreslått til 850, samme som for Fordringer på sentralbanker og andre kredittinstitusjoner Morbank Konsern Fordring på Norges Bank Utlån til og fordringer på andre banker Segmenter 15a Segmentrapportering foretas kun for utlån og innskudd for banken. Resterende av balansen er ikke allokert. Segmentrapportering av resultatstørrelser er ikke foretatt ihht. IAS 14. Dette på grunn av at vi ikke har systemer til denne type rapportering uten å benytte uforholdsmessig store ressurser. Privatmarked Bedriftsmarked Totalt Utlån og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum brutto utlån og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Privatmarked Bedriftsmarked Totalt Innskudd Innsk. fra og gjeld til kunder u/ avtalt løpetid Innskudd på skattetrekkskonti Innskudd strukturerte produkter Innskudd BSU Andre innsk. m/ avtalt løpetid Sum innsk. fra og gjeld til kunder b Innskudd Utlån Geografisk fordeling Melhus Trondheim Andre Sum