Bekymringsfullt skolefravær. Veileder for tidlig intervensjon og tverrfaglig samhandling i Drammen kommune

Transkript

1 Bekymringsfullt skolefravær Veileder for tidlig intervensjon og tverrfaglig samhandling i Drammen kommune

2 2

3 Innhold Bakgrunn 4 1 Bekymringsfullt skolefravær 5 Begrepsavklaring og definisjon 5 Forekomst og debut 5 Risiko- og beskyttelsesfaktorer 6 Fraværets funksjon og årsak 7 Den onde sirkelen 7 2 Forebygging av bekymringsfullt fravær 8 Elevens psykososiale miljø 8 Samarbeid mellom skole og hjem 8 Tilpasset opplæring 8 3 Trinnplan for oppfølging og intervensjon ved skolefravær 10 Rutiner for oppfølging og registrering av fravær 10 Modell av Trinnplanen 10 4 Kartlegging for å kunne iverksette riktige tiltak 11 Kartleggingssamtaler med foresatte og elev 11 Momenter til bruk i samtale med foresatte ved skolefravær 12 Momenter til bruk i samtale med eleven ved skolefravær 13 Kartlegging av skole- og klassemiljø 14 5 Tiltak ved bekymringsfullt fravær 15 Tiltak på skolen 15 Sosiale tiltak på skolen 16 Tiltak hjem - skole samarbeid 16 Tiltak i hjemmet 16 6 Tverrfaglig ressursgruppe 17 Retningslinjer for arbeid i tverrfaglig ressursgruppe 17 Systemteoretisk modell for kartlegging og tiltak 17 7 Mandat og lovgrunnlag 18 8 Referanseliste 19 Vedlegg 1: Samarbeidsavtale mellom foresatte og skole 20 Vedlegg 2: Anonym spørreundersøkelse om klassemiljø 21 Vedlegg 3: Kartlegging av klassens sosiale miljø 22 Vedlegg 4: SPEKTER Ikkeanonymt spørreskjema 23 3

4 Bakgrunn Stort skolefravær er en problematikk som kan få alvorlige konsekvenser for elever og deres familier. Ikke bare fører fraværet til at eleven går glipp av faglig kunnskap, men det fører også til at eleven mister verdifull sosial trening og tilhørighet i jevnaldergruppa. Fravær fra skole og opplæring kan på lang sikt redusere elevers mulighet til å bli en aktiv og produktiv deltaker i samfunnet. I Drammensskolen oppleves en økning i problemer knyttet til skolefravær. Årsakene til skolefraværet er ofte sammensatte og svært kompliserte, der flere ulike faktorer påvirker hverandre gjensidig. Intervensjon og tiltak bør av den grunn være basert på en grundig kartlegging av elevens skolemiljø, eleven og elevens familie og deres behov for bistand. Forskning viser at tidlig og tverrfaglig intervensjon øker muligheten for raskt tilbakeføring. Skolen er en sentral aktør i arbeidet rund bekymringsfullt skolefravær, både i forhold til enkeltelever og i det forebyggende arbeidet. I de fleste tilfeller vil den viktigste behandlingen ved skolevegring være å hjelpe eleven til å være på skolen (Oslo kommune, Utdanningsetaten 2009). Høsten 2009 ble det etablert en tverrfaglig prosjektgruppe i Drammen kommune, bydel Konnerud med representanter fra bydelens fire skoler, Skolehelsetjenesten, Psykisk helseteam, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Drammen Sykehus og PP-tjenesten. Formålet med prosjektet var å etablere felles prosedyrer, øke kunnskapen om, samt utvikle retningslinjer for tverrfaglig samarbeid for tidlig å kunne hjelpe elever og deres familier ved skolefravær/skolevegring. På bakgrunn av dette arbeidet, ble det utarbeidet en veileder for intervensjon ved bekymring for høyt fravær. Veilederen har som målsetting å være et praktisk dokument som gir konkret informasjon om bekymringsfullt fravær og hvordan en best mulig kan arbeide i forhold til dette. Veilederen er kortfattet og vil således ikke ta for seg alle aspekter ved problematikken. Veilederen inneholder en Trinnplan for intervensjon ved bekymring for høyt fravær, samt vedlegg til bruk ved oppfølging av bekymringsfullt fravær. Trinnplanen angir tydelige rammer for ansvar og progresjon ved iverksetting av tiltak. For å bistå skolene og foreldrene i arbeidet rundt elever med bekymringsfullt fravær er det etablert en tverrfaglig ressursgruppe i kommunen. Veilederen og Trinnplanen har vært i bruk på flere av skolene i Drammen siden Evalueringer tyder på at skolene opplever veilederen og trinnplanen som et godt verktøy for intervensjon. Skolevegringsgruppa, Senter for oppvekst Drammen, februar

5 1 Bekymringsfullt skolefravær I Norge har alle barn og unge har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikten gjelder fra det kalender året de fyller 6 år og til de har fullført det tiende skoleåret. Rett til grunnskoleopplæring betyr at alle barn og unge har krav på å få opplæring, mens plikt refererer til at elevene må delta i grunnskoleopplæring. De aller fleste barn går på skolen frivillig og uten problemer. Imidlertid finnes det barn som strever med å komme på skolen og som av ulike grunner får et stort skolefravær (Ingul 2005). Det er vanlig å skille mellom to hovedformer for skolefravær; skulk og skolevegring. Begrepet skulk blir da gjerne brukt om ugyldig fravær der årsakene peker i retning av atferdsvansker, uten at det nødvendigvis foreligger psykiske vansker. Skulkeren vil ikke gå på skolen. Skolevegring derimot blir brukt når det er elever som har vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag. Skolevegreren våger ikke å gå på skolen. På den måten skiller skolevegrerne seg fra skoleskulkerne ved at de ønsker å være til stede på skolen, men av ulike grunner ikke klarer det (Aarebrot- Heistad m.fl. 2006). Studier tyder på at skillet mellom skoleskulk og skolevegring er mer sammensatt, og at det i enkelte tilfeller ikke er tydelige skiller mellom de to gruppene. Også blant elever der en definerer fraværet som skulk ses det stor grad av sosial angst og bekymring knyttet til separasjon (Løvereide 2011). Begrepsavklaring og definisjon Skolevegring kan defineres på forskjellige måter avhengig av hvilke forståelsesramme for begrepet som legges til grunn. Som oftest blir skolevegring assosiert med følelsesmessige vansker som angst og depresjon. Skolevegringen kan betraktes som et symptom. Årsakene er gjerne multifaktorielle, noe som betyr at flere faktorer påvirker hverandre gjensidig. Kearney og Silverman (1996) definerer skolevegring som: «Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge». Skolevegring kan lett ses som en egen tilstand, noe som bidrar til at mye av fokus rettes mot eleven og at de underliggende årsakene til fraværet dermed overses. Av den grunn har vi i tillegg valgt å benytte betegnelsen bekymringsfullt skolefravær som begrep i denne veilederen. Bekymringsfullt skolefravær kan forklares som: «Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling». Ingul (2011) Forekomst og debut Vansker med å møte på skolen starter gjerne i det små, med fravær fra timer, deler av dagen eller enkelte dager. Skolevegring kan oppstå gjennom hele den opplæringspliktige alder, men det er økt risiko i forbindelse med skolestart og overganger, slik som ved overgangen til ungdomsskolen, ved skolebytte og etter ferier eller sykefravær (Ingul 2005). Forekomsten av fravær er noe høyere i ungdomsskolen enn i barneskolen. Jo eldre en elev er når skolefraværet begynner, desto dårligere prognose (Grøholt m.fl. 2001). Ved debut og rask intervensjon i ung alder er prognosen imidlertid god. Dersom fraværet varer over tid vil atferden ofte bli mer fastlåst og tilleggsproblematikk kan oppstå. For å forebygge utvikling av alvorlig skolefravær bør det derfor være en lav terskel for igangsetting av tiltak. Kearney (2001) beskriver skolevegringsatferd på et kontinuum som inkluderer alt fra at eleven forsøker å unngå skolen eller kommer med påskudd for ikke å delta, til at eleven er hjemme fra skolen over lengre tid. Oppmøte på skolen er stressende,og eleven har påskudd for ikke å delta Gjentatte episoder med vegringsatferd på morgenen, der eleven forsøker å unngå skolen Gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen Periodevis fravær eller fravær i enkelte timer Gjentagende fraværsdager eller fravær i timer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en bestemt periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Kearney

6 Psykiske vansker er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til en hver tid regner en med at % av barn mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser % av alle barn og unge opplever med andre ord psykiske vansker eller problemer gjennom oppveksten (FHI 2009). Mye tyder på at miljøfaktorer er av stor betydning for utvikling av skolevegring, men at det for enkelte elever også ligger omfattende emosjonelle vansker til grunn (Løvereide 2011). Når det skal anslås forekomst av skolevegring foreligger det ulikt tallmateriale avhengig av hvilke forståelsesramme som legges til grunn. Kearney (2001) hevder at mellom 5 og 28 % av alle barn og unge til en hver tid viser ett eller flere tegn på skolevegringsatferd. En undersøkelse i Oslo viser at 50 % av ungdomsskoleelever har hatt ugyldig fravær. Av de som hadde fravær over en lengre periode hadde 2 3 % fravær av typen skoleskulk, mens 1 2% hadde fravær som kan forklares som skolevegring. Myhrvold-Hanssen (2007) påpeker at det er rimelig å anta at forekomsten ligger på omlag 1 % av barnebefolkningen og at det forekommer forholdsvis tydelige risikogrupper der faktorer ved eleven, familien og skolen påvirker hverandre. Risiko- og beskyttelsesfaktorer Skolevegring synes å være en alvorlig tilstand med mange faktorer som bidrar til at problemet oppstår (Ingul 2005). Årsakene er gjerne sammensatte og mangfoldige, der faktorer ved individ og miljø påvirker hverandre. Nedenfor følger eksempler på risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til utvikling av skolevegring. Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer Faktorer hos eleven Sårbarhet for stress Sjenerthet og innadvendthet Psykiske vansker Bekymringer for andre ting enn skole Lav sosial kompetanse Manglende tilhørighet Få/ingen venner God sosial kompetanse Prososiale ferdigheter Minst en god venn Gode mestringsstrategier Positivt selvbilde Skolefaglig mestring Faktorer ved familien Samspillsvansker i familien Psykiske lidelser hos foresatte Manglende grensesetting Lite sosialt nettverk Enslige foreldre Foresatte med egne negative erfaringer knyttet til skole God psykisk helse hos foresatte Tydelig grensesetting Aktiv involvering i barnets skolehverdag Støttende sosialt nettverk Godt samarbeid mellom hjem og skole Faktorer ved skole Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Høyt lærerfravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Liten kompetanse på psykiske vansker Lite tilpasset opplæring Liten forutsigbarhet i undervisningen Godt registreringssystem og oppfølging av fravær Tydelig klasseledelse Tilpasset opplæring Trygg og god relasjon mellom lærer og elev og elevene imellom Interne støttesystemer Tidlig involvering av andre aktører Handlingskompetanse på intervensjon ved bekymringsfullt fravær 6

7 Fraværets funksjon og årsak Kearney er opptatt av hvilke funksjoner skolevegringen har for eleven. Han fokuserer på årsakene til at eleven har vansker med å komme på skolen, og hva som opprettholder atferden. (Løvereide 2011): Unngåelse - og vegringsatferd kan ha flere funksjoner hos den enkelte elev, og det er derfor viktig at skolen eller eventuelt andre hjelpeinstanser kartlegger mulige årsaker til elevens høye fravær for å kunne iverksette riktige og nødvendige tiltak. UNNGÅELSE Flukt fra ubehagelige følelser UNNGÅELSE Flukt fra skremmende situasjoner OPPNÅELSE oppnå oppmerksomhet fra foreldre eller andre viktige personer OPPNÅELSE oppnå forsterkere/goder utenfor skole Den onde sirkelen En av de viktigste opprettholdende faktorene ved bekymringsfullt fravær er det å være borte fra skolen. Fravær over tid kan føre til at eleven blir sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir gjerne hengende etter med skole arbeidet og utvikler negative tanker om det å være på skolen. Over tid utvikler eleven økt angst og opplevelse av å komme til kort. Disse konsekvensene av fravær gjør det vanskeligere og vanskeligere for eleven å komme tilbake til skolen. Den onde sirkelen ved alvorlig fraværsproblematikk: Fravær Tap av venner og sosial isolering Henger etter faglig Økt angst og depresjonsfølelese Økt angst når krav om skoleoppmøte kommer Økt unngåelse av skolen Trivelige aktiviteter hjemme Modell fra Skolevegring en praktisk og faglig veileder, Oslo Kommune, 2009, oversatt fra Thambirajah et al. (2008) 7

8 2 Forebygging av bekymringsfullt fravær Forebygging handler om å sette i gang tiltak som kan medføre at en kommer en uheldig utvikling i forkjøpet. Det vil dreie seg om å forsterke de positive faktorene som finnes, og omhandler universelle tiltak som retter seg mot alle elevene innenfor en skole, et trinn/klasse eller mot utsatte elevgrupper. De forebyggende tiltakene vil i stor grad inngå som en del av skolens generelle tilrettelegging for alle elever, slik som f.eks. systemisk arbeid med å utvikle et godt psykososialt miljø og fokus på klasseledelse. Elevens psykososiale miljø Skolen kan på flere måter bidra til å forebygge høyt skolefravær. Alle elever har en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. I opplæringslovens kapittel 9a, «Elevens skolemiljø», slås det fast at «alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» (opplæringslovens 9a-1). Denne bestemmelsen understreker at det avgjørende i loven er hvilken virkning skolemiljøet har på elevene og ikke hvorvidt de enkelte sidene ved miljøet tilfredsstiller rent målbare verdier. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet oppfatter dette. Arbeid med å fremme et godt psykososialt miljø blant elevene kan bidra til å forebygge skolevegring. Aktuelle tiltak retter seg mot å forebygge mobbing, øke elevenes sosiale kompetanse og øke trivsel og tilhørighet på skolen. Trude Havik (2015) har i sitt doktorgradsarbeid blant annet undersøkt hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Hun finner at forholdet til medelever er avgjørende for utvikling av skolevegring. På barnetrinnet er det å bli mobbet en svært stor risikofaktor for fravær relatert til skolevegring, mens det er en moderat sammenheng på ungdomstrinnet. Lærerens klasseledelse, i form av kontroll og relasjoner overfor den enkelte elev, synes å ha direkte betydning for både vegringsrelatert og skulkrelatert fravær blant elever på ungdomstrinnet. Videre viser funnene at læreren kan forebygge skolevegring gjennom å arbeide med klassemiljøet, regulere relasjonene mellom elevene og ved å forebygge mobbing (Havik 2015). Funnene indikerer at skolefaktorer kan utgjøre vesentlige risikofaktorer for fravær uavhengig av om eleven er emosjonelt sensitiv og uavhengig av kvaliteten på oppfølgingen fra hjemmet. Hun understreker at det er viktig å ta tak med en gang en elev viser tegn til skolevegring. Studien viser at det er viktig umiddelbart å kartlegge mulige grunner i skolen når et barn viser tegn til skolevegring (Havik 2015). 8 Det finnes ulike skoleomfattende program for å fremme et godt læringsmiljø og prososial atferd for elever i risiko for negativ utvikling. En oversikt over anbefalte programmer og beskrivelse av disse finnes på no/ og Samarbeid mellom skole og hjem Læreplanverket for kunnskapsløftet presiserer at samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. Samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. I Drammen kommune er det utarbeidet et styringsdokument for hjem - skole samarbeid. Styrings dokumentet er utarbeidet av Drammensskolen og DKFU våren 2010, revidert våren 2015, og inneholder informasjon om gjensidige forventninger og forpliktelser i forhold til skole, foreldre og elever. I tillegg beskrives rutiner knyttet til samarbeid. Styringsdokumentet inneholder en felles plattform for samarbeid omkring elevene. Nedenfor følger eksempler på aktuelle tiltak for å fremme et godt samarbeid knyttet til forebygging av fravær: Vektlegg å skape en åpen og anerkjennende dialog med foreldrene gjennom telefonkontakt, uformelle samtaler og på konferanser. Gi informasjon til foresatte om rutiner for registrering og oppfølging av fravær. Ha en åpen dialog med foreldrene på foreldremøter knyttet til hva som er gyldig og ugyldig fravær. Involver foreldrene i temaer som omhandler elevenes psykososiale miljø, trivsel og læring. Dette kan blant annet foregå på konferanser, foreldremøter og i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) /skolemiljøutvalget (SMU). Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en viktig beskyttelsesfaktor for utvikling av alvorlig skolefravær. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står i tur for å kunne. God tilpasset opplæring kan forebygge utvikling av høyt fravær da den tar utgangspunkt i elevers ulike behov, læreforutsetninger og ståsted. En systematisk og vellykket tilpasset opplæring krever at læreren har god innsikt i elevenes faglige og sosiale forutsetninger. Pedagogisk kartlegging, dyktige lærere, samarbeid med eleven og foreldrene er nødvendige forutsetninger når tilpasset opplæring skal gjennomføres.

9 3 Trinnplan for oppfølging og intervensjon ved skolefravær Rutiner for oppfølging og registrering av fravær Gode rutiner for registrering og oppfølging av fravær er viktig både i forhold til å fange opp elever med høyt skolefravær tidlig og for å synliggjøre for elever og foresatte at skolen prioriterer oppmøte. Mange elever som utvikler et alvorlig skolefravær har over tid hatt sporadisk fravær i form av enkelttimer eller dager. Fravær som varer over tid fører ofte til at atferden blir mer fastlåst og tilleggsproblematikk kan oppstå. Det er derfor viktig at skolen gjennom sine systemer for registrering av fravær tidlig fanger opp elever som står i fare for å utvikle et alvorlig skolefravær. Et viktig prinsipp for intervensjon vil være tett samarbeid mellom skole og hjem samt hurtig igangsetting av tiltak. Veilederen inneholder derfor en trinnplan for oppfølging og intervensjon ved skolefravær. Trinnplanen skal hjelpe til med å forebygge og å fange opp bekymringsfullt skolefravær tidlig for raskt å kunne igangsette tiltak. Det er vesentlig at den enkelte skole har rutiner for hvordan Trinnplanen skal benyttes, følges opp og gjøres kjent for hele personalet på skolen. Trinnplanen er ment å være et praktisk verktøy som skisserer konkrete tiltak som iverksettes ved bekymring for elevers fravær. Trinnplanen omhandler følgende trinn: Det universelle nivået omhandler skolens system for registrering og oppfølging av alt fravær og retter seg mot alle elevene på skolen. Trinn I ivaretas av elevens kontaktlærer og refererer til tiltak som igangsettes ved bekymring for elevens fravær eller om elever strever med å komme på skolen. På Trinn II deltar i tillegg skolens ledelse. Trinnet omhandler rutiner som iverksettes om tiltakene på Trinn I ikke gir tilstrekkelig effekt. Trinn III omhandler henvisning til og arbeid i Tverrfaglig ressursgruppe. Retningslinjer for dette arbeidet er beskrevet i Veilederen. 9

10 TRINNPLAN FOR OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Universelt Skolens fraværsrutiner ANSVAR: Kontaktlærer og faglærere Daglig registrering av fravær Foresatte leverer melding ved alle typer fravær Ved fravær over 3 dager informerer foresatte skolen om årsaken til fraværet Dersom skolen ikke mottar slik informasjon innen 3 dager tar skolen kontakt med foresatte Trinn I Trinn II Trinn III Bekymring for elevens fravær Fortsatt bekymring Tverrfaglig ressursgruppe ANSVAR: Skolens ledelse ANSVAR: TRG/skole ANSVAR: Kontaktlærer Ved fravær over 20 % i løpet av 4 uker som ikke skyldes kjent sykdom, eller der eleven strever med å komme/være på skolen INFORMASJON Kontaktlærer informerer ledelsen om fraværet og det videre arbeidet SAMTALE OG KARTLEGGING Kontaktlærer gjennomfører umiddelbart samtaler med eleven og foresatte (se kapittel 4) Skolen gjennomfører kartlegging av elevens psykososiale miljø/læringsmiljø (Vedlegg 2,3 og 4) Samarbeidsavtale utarbeides med klar frist for evaluering (Vedlegg 1) TILTAK Tiltak igangsettes i henhold til samarbeidsavtalen. (Se kapittel 5) Dersom tiltakene ikke gir ønsket effekt: MØTE Skolen innkaller foresatte og ev. eleven til møte innen 1 uke. Kontaktlærer, skolens ledelse og ev. helsesøster/ sosiallærer deltar Fraværet og iverksatte tiltak evalueres Avklaring om saken skal henvises Tverrfaglig ressursgruppe (TRG) eller andre hjelpeinstanser (BUPA, barneverntjeneste mm) HENVISNING Skolen sender henvisning til TRG ved PP-tjenesten (ordinært henvisningsskjema for PPT). Møtereferat og samarbeidsavtale vedlegges henvisningen. Skolen tar også telefonisk kontakt med PPTs representant i TRG TIDSPERSPEKTIV: I løpet av 1 uke MØTE Skolen innkaller TRG til samarbeidsmøte med foresatte og ev. eleven i løpet av 2 uker etter kontakt er etablert På første møte gjennomføres en systematisk kartlegging av ressurser og hjelpebehov Det utarbeides tiltak på bakgrunn av kartleggingen Ansvar for oppfølging av tiltakene fordeles på de ulike deltakerne i gruppen, samt nedfelles i møtereferat VIDERE MØTER Avtales fra gang til gang BEHOV FOR ANNEN BISTAND Eventuelt behov for bistand fra andre instanser/tjenester vurderes fortløpende VIDERE OPPFØLGING Gjennom kontaktlærer, helsesøster, sosiallærer eller andre TIDSPERSPEKTIV: Samtaler med eleven og foresatte holdes umiddelbart TIDSPERSPEKTIV: Det første møtet avholdes innen 2 uker Arbeidet i TRG pågår i inntil 3 måneder Tiltak prøves ut i inntil 2 uker 10

11 4 Kartlegging for å kunne iverksette riktige tiltak Når lærere bekymrer seg for elevers fravær er det viktig at det gjøres en vurdering av hva slags skoletilbud eleven har. Dette innebærer en kartlegging av elevens psykososiale miljø og faglige fungering. Skolen bør få en oversikt over elevens relasjoner til de voksne på skolen og i klassen, i tillegg til elevens behov for tilrettelegging. Samtale med foresatte og elev I tråd med Trinnplanen skal det ved all bekymring for fravær gjennomføres samtaler med foresatte og elev. Slike samtaler vil både kunne være en del av kartleggingen i forhold til årsak til fravær, men også være et viktig tiltak i forhold til relasjonsbygging mellom foresatte/eleven og de voksne på skolen. Skole og foresatte kan ha ulik opplevelse av årsak til fraværet. Samtalen tar utgangspunkt i en bekymring for eleven knyttet til skolevegring og fravær, uavhengig av årsak, og målet med samtalen er å etablere et samarbeid rundt tiltak som kan bedre situasjonen. I forkant av samtalen med foresatte anbefales det å avklare hvorvidt eleven skal være med på samtalen. Dette vil blant annet avhenge av elevens alder og det en vet om bakgrunnen for fraværet. Det skal skrives referat fra samtalen med kopi til foresatte som legges i elevens mappe. Etter samtale med foresatte er gjennomført avholder kontaktlærer en samtale med eleven. I hovedsak gjennomføres samtalen på skolen og i skoletiden. Det er viktig at skolen sørger for gode og trygge rammer. Dette innebærer at skolen der det er mulig gjennomfører samtalen mest mulig lik en normal elevsamtale. Valg av sted og tidspunkt for sam talen bør gjøres sammen med eleven. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre samtalen etter skoletid. I de tilfeller der eleven ikke er på skolen og foresatte ikke mestrer å få eleven til skolen bør kontaktlærer gjennomføre samtalen hjemme hos eleven, dette også for å opprettholde kontakt med eleven. Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som skisserer tiltak for å sikre elevens oppmøte på skolen (Vedlegg 1) 11

12 Momenter til bruk i samtale med foresatte Oppstart av samtalen: Start samtalen med å fortelle om skolens bekymring for elevens skolefravær, og at formålet med møte er å etablere et samarbeid for å komme frem til tiltak som vil redusere elevens skolefravær. Gi deretter en konkret orientering om omfanget av elevens fravær. Gi også informasjon om at skolen har prosedyrer i forhold til skolefravær og at disse innebærer konkrete tiltak jfr. Trinnplanen. Informer om at skolen har ansvaret for at elever har en god og trygg skolehverdag og at foreldrene har ansvar for å sørge for at elevene kommer til skolen. Elever har opplæringsplikt og foreldrene har ansvaret for at skolen får gitt denne opplæringen. Innholdet i samtalen: Undersøk foresattes opplevelse av sitt barns trivsel på skolen og i fritiden. Undersøk foresattes opplevelse av skolefravær, og om de opplever at det er spesielle årsaker til at deres barn ikke er på skolen. Eksempler på formuleringer kan være: Kan det være forhold på skolen som gjør at ditt barn har fravær? Vi har erfaring med at det kan være forhold eller hendelser utenfor skole som fører til at elever har fravær, kan det være slik for ditt barn? Har det vært hendelser i familien eller i fritiden som kan forklare ditt barns fravær? Er det helsemessige årsaker til at barnet ditt er borte fra skolen? Undersøk foresattes behov for støtte. Eksempler på formuleringer: Hva kan du gjøre for at barnet ditt skal komme på skolen? Hva kan jeg gjøre for at barnet ditt skal komme på skolen? Utarbeid en samarbeidsavtale med beskrivelser av tiltak og ansvar. Se forslag til tiltak i tiltaksbanken i kapittel 5 og mal til samarbeidsavtale i vedlegg nr. 1. I situasjoner der fraværet i liten grad relateres til opplevelser eller situasjoner på skolen og foresatte gir uttrykk for at de ikke vil mestre å få eleven på skolen fremover, bør ny samtale jf. trinn II i Trinnplanen tilbys i løpet av en uke. Oppsummering av samtalen: Gi en kort oppsummering av innholdet i samtalen. Eksempler på formuleringer: Bakgrunnen for denne samtalen har vært skolens bekymring for ditt barns fravær fra skolen. Vi har blitt enige om følgende tiltak... Avtal nytt møtetidspunkt for evaluering av samarbeidsavtalen. 12

13 Momenter til bruk i samtale med eleven Oppstart av samtalen: Å snakke om fravær kan være vanskelig for eleven. Bruk derfor tid i oppstarten av samtalen til å etablere en trygg og åpen dialog uten konfrontasjon. Informer om at formålet med samtalen er din bekymring for elevens skolefravær og at målsettingen er å hjelpe eleven til å være på skolen. Det kan også informeres om at fremgangsmåten er i tråd med skolens retningslinjer (jfr. Trinnplanen) Informer eleven om at det er gjennomført en foreldresamtale og gi en kort oppsummering av innholdet i denne samtalen. Innholdet i samtalen: Undersøk elevens opplevelse av skoledagen. For de yngre elevene er det viktig å være så konkret som mulig. Bruk gjerne timeplanen som utgangspunkt for beskrivelse av dagen. Eksempler på tema/formuleringer: Hvilke situasjoner og aktiviteter på skolen liker du? Er det situasjoner eller aktiviteter du opplever som vanskelig? Hvilke voksne liker du å være sammen med? Er det noen voksne du synes det er vanskelig å være sammen med? Kartlegg elevens sosiale nettverk og jevnalderrelasjoner både på skole og i fritid. Eksempler på tema/formuleringer: Hvordan har du det på skoleveien? Og har du noen å ta følge med? Hvordan trives du i friminuttene og i timene? Hvem er du sammen med på skolen? Opplever du at andre ønsker å være sammen med deg? Har du opplevd å bli plaget eller mobbet? Kartlegg elevens aktiviteter i skoletid når eleven ikke er på skolen. Eksempler på tema/formuleringer: Hva gjør du når du er hjemme fra skolen? Var det noen som forsøkte å hjelpe deg med å komme på skolen? Er det noen hjemme sammen med deg når du ikke er på skolen? Kartlegg elevens egen opplevelse av skolefravær, og egen vurdering av behov for støtte. Eksempler på tema/formuleringer: Er det noe du skulle ønske var annerledes og som ville gjøre det lettere for deg å møte på skolen? Hva kan jeg gjøre for at det skal bli lettere for deg å være på skolen? Hva kan mamma, pappa eller event. andre gjøre for at det skal bli lettere for deg å møte på skolen? Hva kan du gjøre? Er det noe som har hendt eller du er bekymret for utenfor skoletid? Utarbeid tiltak sammen med eleven på bakgrunn av opplysninger fremkommet i samtalen. Eksempler på tiltak finnes i kapittel 5. Oppsummering av samtalen: Gi en kort oppsummering av innholdet i samtalen. Eksempler på formuleringer: Jeg ville snakke med deg i dag fordi du har vært mye borte fra skolen... Vi har snakket om... og du har fortalt meg... Vi har snakket om hva vi kan gjøre annerledes på skolen og som vil gjøre det lettere for deg å være her og sammen har vi blitt enige om... 13

14 Kartlegging av skole- og klassemiljø Skolens arbeid for et trygt og inkluderende skole- og klassemiljø uten mobbing, er viktig for å forebygge fravær. Derfor er det vesentlig at en ikke venter med å kartlegge mulige grunner i skolen når et barn viser tegn til skolevegring, enten dette er en medvirkende grunn eller direkte grunn til fraværet (Havik 2015). En bør særlig legge vekt på å se nærmere på klasseledelse, relasjon lærer-elev, relasjon til medelever, grad av trygghet og aksept i klassen. Mobbing kan være vanskelig å oppdage, og svært mange av elevene som blir mobbet, sier ikke ifra om det som foregår. Ansatte på skolen og andre voksne i nærmiljøet må derfor undersøke om elevens skolefravær kan ha sammenheng med det psykososiale miljøet på trinnet/skolen. Forslag til kartleggingsverktøy av det psykososiale miljøet i klassen: Bruk resultatene fra elevundersøkelsen. Kartlegging med Anonymt spørreskjema om klassemiljø og/eller kartlegging av klassens sosiale miljø (vedlegg 2,3). Ved mistanke om mobbing i klassen anbefales det å benytte spørreundersøkelsen SPEKTER (vedlegg 4). Læringsmiljøsenteret anbefaler bruk av undersøkelsen jevnlig for å avdekke eventuell mobbing (gjerne 1-2 ganger per år). Benytt eventuelt INNBLIKK (utarbeidet av Tove Flack). Dette er et grundig verktøy som er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Heftet gir en praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon som egner seg til å få innblikk i hva som foregår av positiv og negativ kommunikasjon mellom elever på skolen. Kontaktlærer må ta opp temaet mobbing i elevsamtaler, i foreldresamtaler og på foreldremøter. 14

15 5 Tiltak ved bekymringsfullt fravær For at de riktige tiltakene skal bli iverksatt, er det viktig at skolen har kartlagt elevens situasjon og utfordringer i tråd med Trinnplanen. Den første kartleggingen kan skje gjennom samtaler med foresatte, observasjon av eleven i klasserommet og friminutt, samt gjennom samtaler med eleven. Elever og familier er ulike og dette innebærer at tiltak må tilpasses de enkeltes behov. Mange av tiltakene som er beskrevet vil kunne iverksettes uten involvering fra Tverrfaglig ressursgruppe. Andre tiltak innebærer omfattende foreldrestøtte og kartlegging, og dermed behov for et tverrfaglig samarbeid. For enkelte elever vil det være nødvendig med et omfattende behandlingstilbud og utredning av underliggende problematikk. Tidlig intervensjon og høy intensitet på tiltak vil være viktige prinsipper for å redusere fraværet. Dette innebærer at eleven for en periode får en individuell tilrettelegging av skole dagen slik at eleven skal mestre å møte på skolen. Mål settingen vil være en normalisering av hverdagen, der den viktigste behandlingen vil være at eleven hjelpes til å motta opplæring på skolen. Tiltak som opplæring i hjemmet anbefales i liten grad, da dette vil kunne være med på å opprettholde elevens skolevegring. Opplæring i hjemmet bør kun brukes i særlige tilfeller og for en kort periode. Målsettingen med en slik opplæring skal da være at skolen etablerer en relasjon til eleven som kan styrke en gradvis tilbakeføring til skole (Stavanger Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, 2007). Ulike former for fritak fra opplæringen anbefales ikke i henhold til studier. Dette kan bidra til å legitimere fraværet og føre til at vegringsatferden blir kronisk. Sykemeldinger alene kan i verste tilfelle føre til at elevens egentlige vansker ikke blir fanget opp på et tidlig tidspunkt slik at riktig intervensjon blir iverksatt (Løvereide 2011). Bytte av skole anbefales sjelden, da dette kan medføre at eleven opplever seg avvist av nærskole, samt at overgangen i seg selv kan medføre en belastning for eleven. I noen tilfeller vil alternative opplæringsarenaer/skoler være aktuelt. Nedenfor følger forslag til tiltak som kan iverksettes på skolen og i hjemmet ved bekymringsfullt skolefravær eller ved skolevegring. Tiltakene bygger på erfaringer med effektive tiltak for elever med skolevegring. Tiltak er også hentet fra «Skolevegring, en praktisk og faglig veileder» utarbeidet av Oslo kommune, Utdanningsetaten. Tiltak på skolen Kartlegg elevens sosiale og faglige situasjon. Igangsett tiltak som virker minst mulig stigmatiserende og som bevarer elevens integritet. For de aller fleste elever vil bekymringen for å skille seg ut i jevnaldergruppa være svært styrende for hvilke tiltak de ønsker rundt seg. For eldre elever vil det være viktig å utarbeide tiltak sammen med eleven. Etablér og viderefør positive relasjoner til voksenpersoner på skolen for å skape trygghet for eleven. Forutsigbarhet og struktur på dager for at eleven skal kunne oppleve trygghet. Bli møtt av fast person, eventuelt på fast tidspunkt og sted Daglige/jevnlige samtaler med eleven med fokus på mestring og emosjonell støtte. Fokuser på fag som mestres og sørg for en faglig tilpasset opplæring. Forbered og informer eleven om endringer i dagsrutiner. Ekstra forberedelser på hva som skal skje ved «annerledes dager» som turdager, høytidsmarkeringer m.m. Vær oppmerksom på at enkelte elever vil kunne ha behov for informasjon på et relativt detaljert nivå, for eksempel hvem eleven skal gjøre gruppearbeid sammen med, sitte ved siden av på bussen m.m. Gi eleven alternativer til å reise hjem fra skole når noe oppleves som vanskelig. Gjør avtaler om at dersom eleven opplever engstelse kan han/hun gå til helsesøster, sosiallærer, kontoret eller få en pause på et eget rom. Dersom eleven kjøres til skolen, kartlegg behovet eleven og foreldrene har for at ansatt ved skolen eller medelever følger eleven inn på skolen eller møter eleven på parkeringsplassen. Gjør individuelle avtaler om at eleven for en tid kan slippe å svare muntlig i klassen. For elever som har behov for en gradvis tilbakeføring til skolen kan det for en tid gis opplæring på liten gruppe eller individuell opplæring på skolen. Informer klassen og/eller trinnet om elevens fravær dersom eleven og foresatte samtykker. Hva slags informasjon som skal gis bør utformes i samarbeid med eleven/ foresatte. 15

16 Sosiale tiltak på skolen Arbeid kontinuerlig med det psykososiale miljøet i klassen. Sørg for at eleven opprettholder en positiv kontakt med medelever dersom eleven ikke er på skolen. Dette kan gjøres gjennom: Besøk fra klassekamerater og kontaktlærer Brev fra klassen Oppfordre elever i klassen til å sende hyggelige tekstmeldinger Oppfordre elever til å oppsøke eleven på fritiden Vær bevisst elevens plassering i klasserommet. La eleven velge hvem som skal sitte i nærheten av seg. Tilby fast aktivitet sammen med eleven alene, eller sammen med eleven og utvalgte elever i skoletiden. Gi forutsigbarhet i friminutt ved igangsetting av faste aktiviteter (for eksempel spillklubb, bokklubb, tegneskole) for å skape oversiktlige og trygge sosiale arenaer. Sørg for at eleven har noen å gå sammen med til/fra skolen. Tiltak hjem skole samarbeid For all intervensjon vil et tett samarbeid mellom foreldre og skole være essensielt. Informer foreldre om hva skolevegring er. Gi også informasjon om skolens prosedyrer og muligheter for igangsetting av tiltak, og at beste behandlingsform vil være oppmøte på skolen. Bekreft foreldre på at de er den viktigste samtalepartner og støtte for sitt barn. For elever der en er bekymret for fravær, kan hjem skole samarbeidet ivaretas gjennom tiltak som: kontaktbok, e-post, daglige/ukentlige telefonsamtaler, jevnlige samarbeidsmøter. Trygg foreldrene på at skolen gjør sitt beste for at eleven skal trives og gi tilstrekkelig informasjon om elevens fungering på skolen. Gi støtte til foreldre som opplever at deres barn ikke vil gå på skolen og anerkjenn deres utfordringer. Gi informasjon til foreldre om hvordan dagen har gått, og hvordan skolen har planlagt neste skoledag. Dette vil både trygge foreldre, samt kunne åpne for at foreldre kan ha samtaler med barnet for å skape forutsigbarhet om neste skoledag. Utarbeid en samarbeidsavtale for ansvar og tiltak i tråd med Trinnplanens trinn I. For elever som allerede har utviklet skolevegring vil hjemskole samarbeidet kunne innebære daglige/ukentlige telefonsamtaler, besøk fra lærer med skolearbeid som skal utføres hjemme og tverrfaglig samarbeid i tråd med Trinnplanens trinn III. Tiltak i hjemmet Foreldrene må være tydelige på at barnet skal på skolen, og at de samtidig trygger barnet på at dette skal det mestre i nær fremtid. Begge foreldrene bør tydelig kommunisere at de er enige i at barnet skal på skolen, og støtte hverandre i oppgaven om å få barnet på skolen. I noen tilfeller vil det være nødvendig at foreldrene bytter oppgaver og roller i forhold til barnet for en periode. Oppretthold en fast og tydelig døgnrytme i hjemmet. Det er viktig å forebygge en unaturlig og forskjøvet døgnrytme, da dette kan gjøre det vanskelig for barnet å stå opp og motiveres for skoledagen. Ha en fast rutine på morgenen og beregn god tid før skolen begynner. Når barnet er hjemme fra skolen, gjør hverdagen hjemme lik en skoledag, med krav om utføring av skolefaglige aktiviteter. Barnet bør ikke få tilgang til TV, PC-spill eller ulike hyggelige aktiviteter med foreldre i skoletiden når barnet er hjemme fra skolen. Foreldres tilstedeværelse i hjemmet på dagtid vil i noen tilfeller forsterke barnets høye fravær eller skolevegring. Foreldre som er hjemmeværende bør i enkelte tilfeller vurdere om de for en periode bør utføre aktiviteter utenfor hjemmet i skoletiden. Gi ulike former for belønning og ros ved oppnådde delmål. Motiver barnet og styrk dets tro på mestring av hverdagen. Gjør hyggelige aktiviteter sammen med barnet utenfor skoletid. Hjelp barnet til å ta initiativ med jevnaldrende i fritiden. Oppretthold barnets deltakelse i fritidsaktiviteter. Ikke la skolevegringen eller fraværet være det eneste temaet i familien. 16

17 6 Tverrfaglig ressursgruppe Tverrfaglig ressursgruppe kan bistå skoler ved bekymring for elevers skolefravær (jf. Trinnplanens trinn III). Tverrfaglig ressursgruppe er tidlig intervensjon ved bekymring for høyt fravær og har arbeidsoppgaver innenfor de ulike instansers mandat. Utgangspunktet vil være kortvarig intervensjon der målet er å bistå hjem og skole slik at eleven kommer tilbake på skolen. Tverrfaglig ressursgruppe vil kun arbeide i saker der Trinnplanens trinn I og II er fulgt. Dette innebærer at Tverrfaglig ressursgruppe ikke vil intervenere der elevens fravær har vart over tid. Bakgrunnen for dette er at Tverrfaglig ressursgruppe ikke vil være et tilstrekkelig tiltak for elever som har hatt et langvarig fravær fra skole. I slike tilfeller henvises det til enkeltinstanser etter ordinære henvisningsprosedyrer. (PP-tjenesten, Barneverntjenesten, BUP) Dersom foresatte ikke ønsker bistand fra Tverrfaglig ressursgruppe, kan skolene i samarbeid med foresatte henvise til enkeltinstansene gjennom ordinære henvisningsprosedyrer. Ved bekymring for omsorgssvikt, alvorlige psykiske lidelser eller ved omfattende konflikter mellom foresatte skal det henholdsvis henvises til Barnevern, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Drammen Sykehus og Familievernkontoret. Dersom skoler har spørsmål knyttet til bekymring for høyt fravær hos elever, kan saker drøftes anonymt med medlemmer av Tverrfaglig ressursgruppe. Retningslinjer for arbeid i tverrfaglig ressursgruppe til foreldrene og alle instanser i Tverrfaglig ressursgruppe. Samtykkeskjema for tverrfaglig samarbeid fylles ut på første møte. Dersom begge foreldrene har foreldreansvar skal begge innkalles til første møtet. Det vurderes, dersom eleven selv ønsker det, om eleven skal være tilstede deler av møtet. Ved behov for å henvise til andre instanser enn de som er en del av Tverrfaglig ressursgruppe vil det i hovedsak være skolen som har ansvar for å sende en bekymringsmelding til Barneverntjenesten. Ved henvisning til BUPA sendes henvisning fortrinnsvis via fastlege. Møtereferater legges ved viderehenvisningen, i tillegg til en kortfattet beskrivelse av problematikk og iverksatte tiltak. Den Tverrfaglige ressursgruppen vil som metode benytte en systemteoretisk analysemodell for å kartlegge og utarbeide tiltak. Den analytiske arbeidsmodellen vil sikre nødvendig systematikk i arbeidet, i tillegg vil alle tiltak som settes inn være forankret i analyser og prioriteringer. Systemteoretisk modell for kartlegging og tiltak Det er mange faktorer som bør kartlegges for å få oversikt over hva som har innvirkning på den enkelte elevs skolefravær. Ved å benytte en systematisk modell for kartlegging og tiltak sikrer en at viktige områder ikke blir oversett. Modellen under benyttes som utgangspunkt for kartleggingen i Tverrfaglig ressursgruppe. Modell for kartlegging og tiltak Følgende instanser er en del av Tverrfaglig ressursgruppe: Skole ved kontaktlærer og representant for skolens ledelse Senter for oppvekst: Skolehelsetjenesten ved helsesøster på elevens skole, PP-tjenesten og Avdeling for forebyggende psykisk helse Tverrfaglig ressursgruppe tilbyr korttidsintervensjon. I utgangspunktet vil dette innebære møter og arbeid innenfor et tids rom på 3 måneder. På første møte settes det av 2 timer, mens øvrige møter har en tidsramme på 1½ time. Den Tverrfaglige ressursgruppen skal innen 2 uker etter at henvisning er sendt (jf. trinn III i Trinnplanen) kunne delta i et samarbeidsmøte. Skolens ledelse har ansvar for å sende henvisning til PPtjenesten, samt å ta telefonisk kontakt med deltakerne i Tverrfaglig ressursgruppe for å avtale første møte (jf. Trinnplanens trinn III). Skolens ledelse innleder første møte, mens representant fra PP- tjenesten har ansvar for videre møteledelse. Skolen skriver møtereferat etter hvert møte og sender 17

18 7 Mandat og lovgrunnlag Elevers rett og plikt til grunnskoleopplæring reguleres flere steder i lovverket. Nedenfor følger utdrag fra ulike lovtekster: Opplæringslovens 2-1 regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring. «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring». Paragrafen stadfester en opplæringsplikt. I loven fremheves det også at foreldre eller andre som har omsorg for eleven kan straffes med offentlig påtale dersom en elev uten å ha rett til det har fravær fra den offentlige opplæringen. Plikten til å sørge for at barnet får motta opplæring reguleres videre i Lov om barn og foreldre (Barnelova) og her utdypes innholdet i foreldreansvaret. I 30 heter det: «Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad». Opplæringslovens 9a-1 heter det «Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykolsosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Dette gir alle elever i grunnskolen og videregående opplæring rett til et godt fysisk, psykisk og sosialt skolemiljø. Retten er ytterligere utdypet i 9a-2 og 9a-3. I tillegg følger skolens plikt til å drive systematisk skolemiljøarbeid av 9a-4. Bestemmelsene er ikke kun et vern mot helseskader, men stiller også krav til et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene. Elevers rett til tilpasset opplæring og særskilt tilpasset opplæring reguleres gjennom opplæringslovens 1-3, «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnandene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» og opplæringslovens 5-1, «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning». Retten til spesialundervisning er en individuell rett som må ses i sammenheng med skolens ordinære tilpassede opplæring. 18

19 8 Referanseliste Lov om barn og foreldre (Barnelova) Lov av 8. april Lastet ned fra NL/lov/ Grøholt, B., Sommerchild, H. og Garløv, I (2001): Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Universitetsforlaget. Havik, T. (2015). School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger. Ingul, J. M. (2005): Skolevegring hos barn og ungdom. I: Barn i Norge Se meg! Årsrapport om barn og unges psykiske helse, Voksne for barn. Ingul, J. M. (2011) Referert i fremlegg av Grønvold, H., Bodø Kearney, C. A. (2001) School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington DC: American Psychological association. Kearney, C. A. og Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Lov av 17. juni Hentet fra Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Løvereide, S. (2011): Forskning om skolevegring. I: Spesialpedagogikk nr. 4 s Myhrvold-Hanssen, J. (2007): «Skolevegring- om å rulle ut en rød løper». I: Spesialpedagogikk nr. 9. s Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, rapport 2009:8. Lastet ned fra Skolevegring, en praktisk og faglig veiledning. Oslo kommune (2009), Utdanningsetaten. Skolevegring. Veileder i skolevegringsproblematikk for ambulant enhet, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Råd i kartlegging og behandling. Stavanger Universitetssykehus (2007). Aarebrot Heiestad, A. K., Malming, M.R, Pettersen,M. og Utvik, T. B (2006): «Skolenekting». I: Spesialpedagogikk, nr. 1, s

20 Vedlegg 1: Samarbeidsavtale mellom foresatte og skole Hensikten med denne samarbeidsavtalen er å synliggjøre tiltak og ansvar i forhold til elevers rett og plikt til opplæring. Dette er en konkret samarbeidsavtale om de oppfølgingsområdene hjem og skole skal bistå hverandre med å utvikle. Formålet med samarbeidsavtalen er å utarbeide tiltak sammen slik at elevens skolefravær reduseres, i de aller fleste tilfeller vil derfor hovedmålet relateres til elevens oppmøte på skolen i alle timer/dager. Elev:... Skole:... Klasse:... Status (beskrivelse av nåværende situasjon): Hovedmål: Delmål Tiltak Ansvar Frist Avtalen gjelder i perioden: Kontaktlærer Foresatte 20

21 Vedlegg 2: Anonym spørreundersøkelse om klassemiljø Nedenfor finner du tolv utsagn om forholdene i din klasse. Sett kryss i den rubrikken som passer best for deg. Gi din oppriktige mening, ingen svar er rette eller gale. Utsagn Enig Litt enig Litt uenig Uenig Det er høyt verdsatt og fint å hjelpe hverandre i med skolearbeid i denne klassen (unntatt når det er prøver). Bare noen få elever samarbeider med lærerne. Det er populært å være faglig flink eller få gode resultater i denne klassen. Det er lett å samarbeid med andre i denne klassen. Jentene i denne klassen gjør mye for å skape et godt fellesskap i for alle. Guttene i denne klassen gjør mye for å skape et godt fellesskap for alle. Å samarbeide med klassekameratene er fint. Det er populært å gjøre det lærerne vil at vi skal gjøre. Det er en del klikker i denne klassen. Det er høyt verdsatt å gjøre ting på sin egen måte i denne klassen. Det er mye uro og bråk i denne klassen. Det skjer at noen blir mobbet eller holdt utenfor i denne klassen. 21

22 Vedlegg 3: Kartlegging av klassens sosiale miljø Nr. Utsagn Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig 1 Jeg har blitt venner med mange i denne klassen. 2 3 I denne klassen blir du godtatt selv om du ikke er like flink eller er litt annerledes enn andre. De andre i klassen hjelper meg hvis det er noe jeg ikke får til eller ikke skjønner. 4 Klassekameratene bryr seg om hvordan jeg har det 5 Klassekameratene mine liker meg. 6 Det er elever i klassen som jeg ikke går så godt sammen med. 22

23 Vedlegg 4 SPEKTER - Ikke-anonymt spørreskjema Erling Roland, Læringsmiljøsenteret 2015 Spørreskjema til elevene Svar ærlig. Ingen andre elever får se det du svarer. Navn: Klasse: 1.Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv tre navn 2. Hvem i klassen er det som bestemmer mest? Skriv tre navn 3. Hvem i klassen hjelper andre elever? Skriv tre navn 4. Hvem i klassen hjelper lærerne? Skriv tre navn 5. Hvem i klassen bråker i timene? Skriv tre navn 23

24 6. Hvor ofte bråker du i timene? (sett kryss) Aldri Hver uke Omtrent hver dag Omtrent hver time 7. Jeg synes det er for mye bråk i timene (sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig 8. Jeg tror de andre i klassen synes det er for mye bråk i timene (Sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Om mobbing: Mobbing er vonde handlinger som utestenging, ryktespredning, erting eller dytting, slag og spark mot en som ikke kan forsvare seg. 9. Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 10. Dersom du er blitt mobbet, hvem er det som har mobber deg? (Skriv navnene) 11.. Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 12. Dersom du har mobbet andre, hvem har du mobbet? (Skriv navnene) 13. Hvem i klassen mobber andre? (Skriv navnene) 14. Hvem i klassen blir mobbet? (Skriv navnene) 15. Har du blitt mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 16. Hvem i klassen blir mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene) 17. Har du mobbet andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri Av og til To - tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 18. Hvem i klassen mobber andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene) 24