Øyeren NORDRE MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN. Lillestrøm. Leira. Nitelva. Svellet. Fetsund. Øya Glomma. Fautøya. Midtbakken/ Flatsand Sniksand

Transkript

1 Foto: Fjellanger Widerøe AS c Nitelva Fautøya Lillestrøm Svellet Leira Øya Glomma Fetsund Snekkervika Midtbakken/ Flatsand Sniksand Kusand Kusandråka Årnestangen Sniksandråka Storråka Storsand Storsandråka Bukkesand Rosholmen Øyeren NORDRE MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN

2 2 Foto: BDE Hvorfor naturreservat? Elvedeltaer er blant Norges mest truete og sårbare naturtyper. Nordre Øyeren naturreservat er vernet etter Naturvernloven for «å bevare Norges største innlandsdelta med dets varierte plante- og dyresamfunn». Det forvaltes etter fredningsbestemmelser knyttet til plante- og dyrelivet, fysiske inngrep og tiltak, ferdsel og fiske, og forurensning. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansvaret for at området forvaltes slik det er lagt opp til i fredningsbestemmelsene. En oppsynsmann bistår publikum med veiledning og informasjon, og påser at regelverket følges. Oppsynsmannen utfører også forkjellige skjøtselstiltak for å opprettholde verneverdiene. Henvendelser om reservatet rettes til: Fylkesmannens miljøvernavdeling Postboks 8111 Dep 0032 OSLO tlf: postmottak@fm-oa.stat.no Nordre Øyeren naturreservat Nordre Øyeren er Nord-Europas største innlandsdelta og et av de viktigste i trekkfuglenes nettverk av rasteplasser. Øyeren er Norges mest artsrike innsjø. Den har norgesrekord i antall fiskearter, og er blant de vannbotanisk mest artsrike i Norden. Frodige vegetasjonsarealer gir gode levekår også for mange pattedyr. Her møtes tre elver. Nitelva og Leira går sammen i Svellet og møter det stadig skiftende deltaet der Norges største elv, Glomma, renner inn i Øyeren. I vårflommen legger elvene igjen store mengder grus, sand, silt og leire. Deltaet er bygd opp av 3 km 3 løsmasse, hovedsakelig avsatt under avsmeltingen etter siste istid. Deltaplattformen er ca. 10 km lang, dvs. halve Øyerens lengde. Deltaets landareal er i stadig endring. De siste hundre år er det mer enn fordoblet, og har tatt form av et langstrakt «fuglefot-delta». Store vannstandsvariasjoner og elvenes aktivitet gir svært vekslende naturforhold. Dette er hovedårsaken til artsmangfoldet og de store bestandene av fugl, fisk, bunndyr og planter. Dagens delta bærer preg av at Øyeren har vært regulert i mer enn 150 år. Deltaplattformen er grunn (stort sett 0 5m dyp), i motsetning til søndre del av Øyeren som har største dyp 75m. Kaldt Glomma-vann dominerer deltaets hovedløp, mens de store gruntvannsområdene om sommeren har stilleflytende og relativt varmt vann. Tidlig om våren, når magasinet er nedtappet, blottlegges store mudderbanker hvor trekkfuglene har god tilgang på mat. Med dagens regulering varierer vannstanden normalt 3 4m gjennom året. Før Øyeren i 1862 ble regulert ved Mørkfoss, kunne vannstanden variere meter. Nordre Øyeren ble fredet som naturreservat i 1975 og utvidet i 1992 med Sørumsneset, et mindre område nord for Svellet. Reservatene utgjør totalt ca 64 km 2 ; av dette er rundt en åttendel landareal ved normal sommervannstand. Fordi Nordre Øyeren har internasjonal betydning for trekkfugl, fikk det i 1985 også formell status som Ramsar-område. Ramsar-konvensjonen forplikter Norge til å bevare de økologiske forholdene som gjør deltaet så verdifullt for våtmarksfugl. Kattehale er vanlig i reservatet. Ved Fetsund ble Glomma-tømmeret buntet sammen for videre fløtning. Lagune med frodig vannvegetasjon. Ved sterk vind kan det om våren oppstå regelrette sandstormer. Gullvinge trives i fukteng.

3 3 Fugl Nordre Øyeren er et eldorado for trekkfugl og blant de mest artsrike områdene i Norge. Reservatet har internasjonal betydning som våtmark og rasteplass, og status som Ramsar-område. Spesielt andefugler og vadefugler benytter Øyeren under vår- og høsttrekket. For mange arter er deltaet en svært viktig rasteplass. Øyeren har betydning også som overvintringsområde, og har Norges største vinterbestand av sangsvaner. Totalt er det registrert 260 fuglearter i reservatet, av dem er 133 arter knyttet til våtmark. Blant disse hekker 11 arter regelmessig (vanligst stokkand) i tillegg en del spurvefugler, flest sivspurv. Flere fiskeørn-par hekker rundt reservatet og har det som sitt viktigste jaktområde. Under vår- og høsttrekket samles tusenvis av våtmarksfugl i deltaområdet. Vårtrekket foregår i hovedsak i april-mai, mens høsttrekket stort sett strekker seg fra slutten av juli til oktober. Fuglene tiltrekkes av de langgrunne områdene, og de store mudderbankene som blottlegges om våren og i mindre grad om høsten. Her lever millimeterstore dyr i tettheter opptil individer per m 2 (tettest i Svellet). Rundormer, fåbørstemark og fjæremygg dominerer fullstendig, og utgjør mer enn 95% av tettheten. Forøvrig kan deltaet tilby bløtdyr, krepsdyr, insekter, småfisk, vann- og strandplanter, og store mengder frø. Vannstanden avgjør om de viktigste matkildene er tilgjengelige. Vadefuglene beiter i vannkanten, på mudderflatene eller i grunt vann, stort sett på 0 30 cm dyp. Når vannstanden stiger om våren, trekker fuglene innover til Snekkervika og Svellet. Om høsten er sørspissen av Årnestangen og Tuentangen viktige beiteområder. Mange fugler trekker flere tusen kilometer, de lengste mellom Antarktis og Svalbard (rødnebbterna). Under trekket er de avhengige av steder som hvert år tilbyr rikelig med næring. For å klare neste etappe, må fuglene øke kroppsvekten kraftig på svært kort tid. Fordi mattilbudet er så godt i deltaet, har Nordre Øyeren en nøkkelrolle i det store nettverket av våtmarker som benyttes av fugler som trekker over Sør-Norge. Dominerende fuglearter Tallene angir det høyeste antall individer telt på én dag i tidsrommet Krikkand Hettemåke Stokkand (hekker, overvintrer) Gråmåke Gulerle (hekker) Vipe (hekker) Sangsvane (overvintrer) Brunnakke Kanadagås (overvintrer) Laksand (hekker) 970 Storspove (hekker) 620 Heilo 533 Linerle (hekker) 500 Sivspurv (hekker) 500 Noen rødliste-arter Rovfugl: fiskeørn, myrhauk, lerkefalk Andefugl: dverggås (truet), sædgås, bergand, svartand, havelle, sjøorre, stjertand, skjeand, lappfiskand Vadere: dobbeltbekkasin, dverglo, vannrikse, myrrikse, sandlo, myrsnipe, rødstilk Andre: åkerrikse (truet), storlom, smålom, lomvi Storspove er lett å høre. Sangsvane dominerer om vinteren. Fiskeørnen er lett å få øye på. Foto: KEI Foto: KEI Sivspurv; tallrik hekkefugl. Polarsnipe er en høyarktisk art. Krikkand dominerer vårtrekket. Brunnakke kalles også pipand pga. sangen.

4 4 Foto: BDE Rødlistearter Utgåtte arter: Dverggras Vassalat Evjeslirekne (sist funnet 1980) Vasskrans (sist funnet 1967) Buesøtgras (sist funnet 1990) Øvrige arter: Hornblad Granntjønnaks Chara braunii (kransalge) Nitella mucronata (kransalge) Korsandemat Stor andemat Vassgaffelmose Svanemat (mose, første funn 2000) Nikkebrønsle (på dynn og mudder) Myrflatbelg (i fukteng) Myrstjerneblom (i fukteng) Elvebunke (på tørrlagt strand) Strand- og vannplanter Nordre Øyeren er en vannbotanisk perle. Varierende naturforhold gjør Øyeren til en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa. Vegetasjonen varierer fra ekstremrike samfunn i Svellet, til kalde gruntvannssamfunn der Glomma-vann dominerer. Her fins 325 sump- og vannplanter; av dem mer enn 50 arter ekte vannplanter (neddykket mer enn halve vekstsesongen). Den svært giftige selsnepa er vanlig langs strendene. Landskapet domineres av strandskog og store engpartier. Strandskogen domineres av bjørk og ulike viere/pilearter (Salix). Engene strekker seg ofte helt ut i vannet, øverst med vassrørkvein og strandrør, deretter kvasstarr eller nordlandsstarr og elvesnelle. De store bestandene av flytebladsplanter er dominert av stautpiggknopp og flótgras, mens vasslirekne og vanlig tjønnaks holder seg til områder med lite strøm og rask sedimentering. I Svellet pågår enkelte steder markant tilgroing, men stedvis også temmelig raske vegetasjonssvingninger. Undervannsvegetasjonen domineres av hjertetjønnaks, storvassoleie og vanlig tusenblad. Dessuten fins undervannsformer av pilblad, flótgras og stautpiggknopp i store bestander. Størst areal dekker likevel kortskuddvegetasjonen som kler de enorme mudderbankene. Nålsivaks er den vanligste av disse pusleplantene, fulgt av evjesoleie, mens sylblad og firling varierer sterkt. Vegetasjonen er i stadig endring, avhengig av meteorologiske forhold, flommer og tørrlegging, og menneskelige faktorer som regulering, forurensning og jordbruk. Større flommer reduserer kortskudd- og langskuddvegetasjonen for en tid. Dette påvirker mange vanndyr som mister skjulesteder. Flere planter er i tilbakegang. Det gjelder de før vanlige artene mykt brasmegras, vasskryp, trefelt evjeblom og storblærerot. Også hjertetjønnaks og storvassoleie går tilbake, og erstattes for en stor del av piggknopp-arter. Av ekspanderende arter er ellers brei dunkjevle den mest markante. Nykommere er bl.a. butt- og busttjønnaks, vasspest og korsandemat. Stadig spirer eksotiske arter, brakt hit av trekkfugl. Noen klarer å etablere seg for en kort periode, som den subtropiske vassalaten ( ) og søreuropeeren dverggras ( ). Foto: BRØ Brei dunkjevle blir stadig vanligere. Landskapet domineres av elvesnelle, starr og vassrørkvein, og strandskog med bjørk og pil/vier. Foto: BDE Hjertetjønnaks - karakterart i tilbakegang. Andemat i flytebladsvegetasjon. Gulldusk - vanlig i vannkanten. Gul sverdlilje og kvasstarr.

5 5 Foto: NSM Foto: NSM Fisk Øyeren har flere fiskearter enn noen annen norsk innsjø, trolig 25. Mange arter vandret hit fra Østersjøen ved slutten av istiden. Artene kunne etablere seg i Øyeren fordi innsjøen har så stor variasjon i leveområder. I deltaet lever varmekrevende gruntvannsarter, mens dypområdene sør for deltaplattformen har arter knyttet til åpent, dypt og kaldere vann. Dette er samtidig områder som gruntvannsartene bruker i vinterperioden. De grunne vikene og lagunene har klarvannssamfunn dominert av mort og med innslag av vederbuk, abbor, brasme og gjedde. I de åpne, vindutsatte områdene trives leirvannstolerante arter, i første rekke flire, brasme, laue, hork og mort. Glomma-vannet er forholdsvis kaldt, og der dette dominerer, synker forekomsten av varmekrevende arter. Her er abbor, mort og gullbust de vanligste artene; dessuten forekommer harr, sik og lake. I dypområdene i sør dominerer sik, lake, hork og krøkle. Langtidsendringer er registrert for en del fiskearter. Generelt ekspanderer leirvannspregede fiskesamfunn mens klarvannsartene går tilbake, spesielt vederbuk. Størst framgang har brasme og flire. Gjedda holder seg i antall, men veksten er dårligere. Denne utviklingen har pågått noen tiår. Den skyldes trolig lengre perioder med redusert siktedyp som har medført tilbakegang for vannvegetasjonen i store deler av deltaområdet. Det er påvist arealknapphet for ungfisk fram til kjønnsmoden alder. Derimot er det ikke påvist bestandsendringer hos gjedde på grunn av dårlig rekruttering eller for høy beskatning. Av rovfiskene er det bare lake som ikke gyter om våren. Derfor er en god rekruttering avhengig av oppfylling tidlig i mai. Dette gjelder spesielt for gjedde, asp og abbor. En lang sommersesong gir yngelen bedre overlevelse. Om sommeren vil vannstandsforhold som fremmer vannvegetasjon, også gi gode forhold for fisk. Dersom vannstanden på ettersommeren synker ned mot kote 101,00, vil småfisken bli presset ut fra vegetasjonsbeltene. Dermed blir den et lett bytte for rovfisk. Korttidsvariasjoner i vannstanden har vist seg å være en ulempe for småfisken i lagunene. Flire ser ut som en liten brasme. Foto: NSM Foto: AHP Asp lever i åpent vann. Utpreget rovfisk. Foto: AHP Viktige arter for fritidsfisket Gjedde Abbor Gjørs Mort Asp Stam Brasme Lake Vederbuk Sik Øyeren i Europa Flere fiskearter har Øyeren som utpost i et stort utbredelsesområde i Europa (hvor Rhinen og Donau er sentrale) og i Russland. Ved slutten av istiden kunne artene vandre nordover og inn i Østersjøen som periodevis var en ferskvannssjø, og oversvømte lavereliggende deler av Sør-Sverige. Herfra var det vandringsveier til Sørøst- Norge. Asp, stam, gjørs og flire var blant de siste som vandret fra Vänern til Glomma før landheving stengte vandringsveiene. Gjørs gyter i Nitelva og Leira. Tar småfisk. Vederbuk fins i lagunene og i Svellet. Gjedde er viktigste rovfisk. Gyter etter isløsning. Mort finner man over alt på grunt vann.

6 6 Erosjon og sedimentering Øyeren-deltaet bygges ut av sedimenter fra Glomma, Leira og Nitelva. Tilførselen varierer sterkt. Glommas elvevann tar årlig med seg ca tonn slam. Middelet var tonn, og i 2000 så mye som tonn slam. I tillegg transporteres årlig tonn slam langs elvebunnen. Fra Leira og Nitelva tilføres anslagsvis og tonn slam, som for en stor del avleires i Svellet. Massetransporten har økt i perioden i forhold til , trolig pga. endret flomhyppighet og driftsendringer i jordbruket. Videretransporten har avtatt, og Midtbankøya/Flatsand ble på 1960-tallet dannet i Glommas hovedløp. Erosjons- og sedimentasjonsforholdene skifter stadig, og øyene vokser og forflytter seg sørover. Erosjonen blir spesielt stor når vannføringen stiger raskt på lav vår-vannstand. Deltaet er et system i stadig endring. Den strie strømmen graver i jordkantene, og legger masse igjen i rolige partier. Slik forflytter øyene seg langsomt sørover. Reguleringen Øyeren ble i 1862 regulert ved Mørkfoss for å dempe vårflom og bedre transporten på innsjøen. Før 1862 kunne vannstanden variere meter i løpet av året. Vannstanden reguleres i dag ved Solbergfoss kraftverk nedenfor Øyeren. Dagens konsesjon ble gitt Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) i Den tillater 2,4 meter regulering, fra kote 101,34 moh (tilsvarer 4,80 m lokal høyde, målt ved Mørkfoss vannmerke) som høyeste regulerte vannstand (HRV), til laveste regulerte vannstand (LRV) kote 98,94 (2,4 m). Manøvreringsreglementet fra 1934 tillater ikke sommervannstand lavere enn kote 101,34, og sommervannstanden er i alle år holdt rundt 10 cm over HRV. Inntil nytt reglement fastsettes kan sommervannstanden senkes 10 cm under HRV. Manøvreringen er blitt forskjellig praktisert. I periodene og ble Øyeren jevnt nedtappet fra 1. desember til slutten av mars. Forøvrig har nedtappingen startet senere på vinteren. Når vårflommen setter inn, stiger vannstanden raskt. Den passerer vanligvis HRV midt i mai og kulminerer tidlig i juni. Sommervannstanden ligger normalt rundt kote 101,44 (4,9 m), men flom kan gi vannstander mer enn én meter over HRV. Det er stor variasjon fra år til år fordi så store landarealer drenerer til Øyeren. Nedbørfeltet er på hele km 2, og årlig renner millioner m 3 vann gjennom Øyeren, Magasinet er 157 millioner m 3 stort, og vannets midlere oppholdstid ca 20 døgn. Midlere årsavløp er 685 m 3 /s. GLB søkte i 1982 om fornyet konsesjon for private GLB-medlemmer. Som en følge av situasjonen i 1991 ba Olje- og energidepartementet GLB vurdere en endring av manøvreringsreglementet. GLBs revisjonsforslag (2003) legger vekt på å ivareta naturfaglige forhold, friluftsliv, landbruk, flomdemping og kraftproduksjon. Ved flomfare manøvreres etter bestemmelser fra Økt tappekapasitet, bl.a. som følge av utsprengning ved Mørkfoss, tas suksessivt i bruk når vannstanden passerer kote 102,04 (5,5m) og utnyttes fullt ut ved kote 102,54 (6,0m). Når flommen har kulminert, tas vannstanden gradvis ned etter samme retningslinjer som for stigende vannstand. Her taper skogen mot erosjonskreftene. Høyeste og laveste vannstand årlig fra 1852 til Ingen regulering før (Ill.: GLB) På mudderflatene beiter tusenvis av trekkfugl. Øya oversvømt våren 1995; vannstanden nådde kote 104,39 (7,85 m).

7 7 Om prosjektet Prosjektet «Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren » har gitt verdifull kunnskap om faktorer som er viktige for å sikre nasjonale mål for biologisk mangfold i Øyerens deltaområde. Initiativet kom fra Akershus fylkeskommune som ønsket større kunnskap om Øyeren-deltaet som økosystem, spesielt fordi deltaflaten våren 1991 lå tørrlagt pga. en uvanlig sen oppfylling. Seks delprosjekter vurderte sammenhenger mellom hydrologiske forhold og naturfaglige forhold knyttet til vannkvalitet, erosjon/sedimentasjon, botanikk, bunndyr, fisk og fugl. Prosjektet skulle også gi kunnskap som grunnlag for å modifisere manøvreringsreglementet fra Bak prosjektet sto foruten fylkeskommunen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Glommens og Laagens Brukseierforening, Energibedriftenes Landsforening og Optiroc-Leca. Resultatene fra undersøkelsene er presentert i seks fagrapporter, og en hovedrapport som er tilgjengelig fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forskningsresultatene bekrefter Øyerens internasjonale betydning. Delprosjektene har undersøkt konsekvenser ved ulik manøvrering og vurdert fire alternativer. Det er særlig vinternedtappingen, våroppfyllingen og sommervannstanden som har betydning for de økologiske forhold og for brukerinteressene. Dessuten ble det tre påfølgende år (på ettersommeren og høsten) utført 2 3 forsøk med korttidsvariasjoner i vannstanden (pendling innen én uke mellom HRV+0,4m og HRV-0,3m). Slik pendling viste seg uheldig for naturfaglige verdier og for ulike brukergrupper. Undersøkelsene har gitt verdifull kunnskap om de ulike fagfeltene. Prosjektet har gitt grunnlaget for en forvaltning og manøvrering som sikrer Øyerens ressurser og fremmer formålet med vernet av naturreservatet. Undersøkelsene har også vist at det biologiske mangfoldet er avhengig av stor variasjon i erosjons- og sedimentasjonsprosessene fordi dette vil gi den nødvendige variasjon av leveområder. Det er følgelig viktig at vannstandsforholdene varierer fra år til år. Rapportene Akershus fylkeskommune Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren Hovedrapport. 60 s. Dale, S Vannstandens betydning for våtmarksfugl. Akershus fylkeskommune, 92 s. Brabrand, Å Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn. Zoologisk Mus., Oslo, LFI-rapp , 88 s. Sloreid, S.-E. & Halvorsen, G Plankton og bunndyr. Norsk inst. naturforsk., Oslo, NINA Fagrapp. 53, 34 s. Rørslett, B Fagrapport: Vannbotanikk. Norsk inst vannforsk., Oslo, NIVA-rapp , 88 s. Bogen, J., Bønsnes, T.E. & Elster, M Erosjon, sedimentasjon og deltautvikling. Norges vassdrags- og energidir., Oslo, NVE-rapp , 102 s. Martinsen, T Vannkvalitet. ANØ Miljøkompetanse, Kjeller, ANØrapp. 26/01, 36 s. Om våren slynger Glommas forgreininger seg over en blottlagt deltaplattform. Innsamling av bunndyr-prøver. Oppsynet skal påse at fredningsbestemmelsene overholdes, og kontrollerer de mange fritidsbåtene. Bekkeblom er vanlig i reservatet.

8 Foto: BRØ Akershus fylkeskommune: Direktoratet for naturforvaltning: Energibedriftenes Landsforening: Fetsund Lenser: Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Glommens og Laagens Brukseierforening: Norges vassdrags- og energidirektorat: Norsk institutt for naturforskning: Norsk institutt for vannforskning: Statens kartverk: Universitetets naturhistoriske museer: 11 nyttige nettsteder Utgiver: Akershus fylkeskommune, Schweigaards g 4, 0185 OSLO ISBN: Tekst, layout og produksjon: Gazette, Foto: Aquafoto, Henning Pavels (AHP), Børre Dervo (BDE), Bjørn Rørslett / Samfoto (BRØ), Jon Arne Eie (JAE), Knut Eie (KEI), Nordre Øyeren Fuglestasjon (NØF), Tom G. Bengtson (TBE), Norsk Skogbruksmuseum (NSM). Gazette er ISO sertifisert