Når det verste skjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når det verste skjer"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Fikk lov å kverulere Fotoreportasje 28 Annerledestenkerne Intervju 26 Når kroppen sier stopp Reportasje 32 Skotsk skole inspirerer SEPTEMBER Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX Når det verste skjer 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen SEPTEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist 12 Hovedsaken: ELEVENE SOM ER BORTE FOR ALLTID Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Det strider imot naturen at et barn dør. Det er ikke mulig å være fullgodt forberedt på å takle noe som det, mener lærer Trude Røyndal (36) ved Hofstad skole i Akershus. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Foreldrene er opptatt av at Synnøve Lindseth er eliteseriespiller, men småbarna i barnehagen der hun er pedagogisk leder, bryr seg lite om det. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Aktuelt 22 Intervju 26 Fotoreportasje 28 Reportasje 32 Høstkryssord 37 Friminutt 38 Frisonen 39 På tavla 40 Innspill 42 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kunngjøringer 58 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 65 Min favorittlærer Linda Bergwitz valgte seg Theo Koritzinsky som gromlæreren. Hans kommentar til det er: Vi tilhører nok «foreningen for gjensidig beundring» UTDANNING nr. 15/20. september 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 28 xx Fotoreportasje Peder Morset folkehøgskole har 68 elevplasser. 40 av dem er forbeholdt elever med lett utviklingshemming. Dermed dyrker de en slags omvendt inkludering. Her ser vi Anders Værnes Reich og Kristoffer Dahl. Severdig vurdering 32 Europeiske lærere valfarter til Woodhill Primary School ved Glasgow fordi de ønsker å se nærmere på vurderingsarbeidet i skotske grunnskoler. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Sean mistet livet etter ei sykkelulykke i sommer. Medelevene har fått viktig hjelp til å komme seg gjennom sorgen og savnet. Foto: Nina Bull Jørgensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Lærerne har mye å glede seg til Det ble som mange meningsmålinger viste på forhånd, en klar borgerlig seier ved stortingsvalget. Nå er en åtte år lang epoke med landets første rødgrønne regjering snart over. For de to minste regjeringspartiene, SV og Senterpartiet, har det vært en krevende erfaring. Begge partier gjorde et dårlig valg, og aller verst gikk det for SV, som så vidt klarte å komme seg over sperregrensen. Partiet har hele tiden hatt ansvaret for sitt «drømmedepartement», Kunnskapsdepartementet, men har likevel ikke klart å overbevise velgere flest om at de bør få fortsette i regjering en periode til. Kristin Halvorsen har vært en pågående og samtidig lydhør statsråd den siste perioden, men har slitt med å få gjennomslag for deler av egen politikk. Som for eksempel satsingen på økt lærertetthet, den kom rett og slett altfor sent. Nå kan lærerne med all mulig grunn ha store forventninger til den nye regjeringen: Aldri før har det blitt sagt så mye pent og riktig om lærerne, og aldri før er det blitt gitt så mange løfter og garantier for at det skal satses på lærerne og skolen. Spesielt fra valgets to store vinnere: Høyre og Venstre. I mange ulike sammenhenger har partilederne Erna Solberg og Trine Skei Grande sagt at en god skole er avhengig av gode lærere, og alle lærere som ønsker det skal få tilbud om etter- og videreutdanning. Helst de som ikke måtte ønske det også. Lærere som vil opp og fram, skal få muligheten til det uten nødvendigvis å gå inn i noen lederroller. Ekstra lønn er det også blitt snakket høyt om. Som Erna Solberg flere ganger har uttrykt det: Vi skal satse på de viktige tingene i skolen, ikke på frukt og grønt og leksehjelp. Den statsråden som får ansvaret for Kunnskapsdepartementet de neste årene, må tåle å bære det store forventningspresset. Vedkommende vil bli fulgt av våkne elever og foresatte, av lærere og skoleledere og av en kritisk presse. Dersom det ikke skjer noe i løpet av relativt kort tid, eller resultatene uteblir, vil presset øke. Det samme presset merket Øystein Djupedal fra SV da han ble den første kunnskapsministeren med ansvar for både barnehage, skole, høyere utdanning og forskning i Her blir det svært få hvetebrødsdager og ingen rom for hvileskjær. I skrivende stund er det høyst usikkert om det blir en borgerlig regjering med to, tre eller fire partier. Sterke krefter i Kristelig Folkeparti advarer partiledelsen mot å gå inn i regjering sammen med Fremskrittspartiet. Men uansett hvordan regjeringen blir sammensatt, vil den på mange områder føre en annen politikk enn den sittende. Mest spent er vi på hvor langt den vil gå i retning av å privatisere norsk skole. På det området er det sterke krefter i sving. 3 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

4 Aktuelt Flere menn velger lærerutdannelse i Danmark Ved årets opptak er 42 prosent menn og 58 prosent kvinner, 2 prosentpoeng mer enn i 2010, skriver folkeskolen.dk. På lærerutdannelsen Blaagaard/KDAS er 49 prosent av de som startet i år, menn, Nederst er lærerutdannelsene i Roskilde og Nørre Nissum med 36 prosent menn. Regjeringsskiftet Lærere, ikke vær bekymret Forskjellene i norsk utdanningspolitikk er så små at det ikke er noen grunn for bekymring med en borgerlig regjering, mener Øivind Bratberg, postdoktor ved Universitetet i Oslo. TEKST Paal M. Svendsen og Jørgen Jelstad Selv med en høyredreining i utdanningssektoren de siste årene, er det trolig fortsatt en overvekt av lærere i barnehage og skole som stemmer rødgrønt. Postdoktoren ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo mener disse ikke har noen grunn til bekymring med en Øivind Bratberg FOTO UNIVERSITETET I OSLO blå regjering. Jeg tror det løser seg ganske fint. Så lenge regjeringen satser på læreren og på etter- og videreutdanning, er ikke de ideologiske skillelinjene i Norge så store at det blir en kollektiv fiendtlighet, sier Bratberg til Utdanning. Han mener de borgerlige kan enes om utdanningspolitikken. Hvorfor? Først og fremst fordi utdanning ikke har vært en sterk, splittende symbolsak. Sertifisering blir vanskelig Mens Høyre ønsker en forpliktende sertifiseringsordning som gir rett til «relevant etter- og videreutdanning», sier Venstre-leder Trine Skei Grande at sertifisering vil bidra til en kvalitetssikring og en statusheving av læreryrket. Også KrF støtter dette, mens Frp ikke har noe i sitt program verken for eller mot. Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, ser at dette temaet kan by på utfordringer. Blir denne saken vanskelig å håndtere dersom den kommer opp? Ja, det blir den, men landsmøtevedtaket er rettesnoren vår, sier Handal. Sertifiseringsdebatten blusset opp da Utdanningsforbundet sentralt i fjor støttet et slikt forslag. Landsmøtet reagerte med å vedta et klart og rungende «nei» til sertifisering. Ettersom Høyre knytter sertifiseringen til rett og plikt til etter- og videreutdanning, mener Handal det kan bli vanskelig å gi læreren denne retten uten at de opplever det som en ordning for sertifisering. Partiene har gått langt i valgkampen og har høynet forventingene våre, og vi regner med at regjeringen vil innfri innen etter- og videreutdanning, sier Handal. To bommerter på én gang For å få bukt med mange ufaglærte både i skole og barnehage vil Venstre og KrF ha kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagen. Høyre vil utdanne flere pedagoger. Frp har derimot svært lite i sitt program om barnehagene. Utdanning spør Solveig Horne (Frp), nestleder i Stortingets utdanningskomité, hva som er årsaken til det. Jeg skulle ønske vi hadde flere sider om barnehagene i vårt program, men det ble ikke plass, svarer hun. De andre partiene har jo funnet plass? Vi mener ganske mye om barnehage. Se bare på sakene som er behandlet i Stortinget. Vi har jo blant annet hatt saken om overføringen av finansieringen, og vi har snakket mye om kvalitet og etterog videreutdanning, sier hun, og legger til at man lokalt skal bestemme lønn og bemanning, og at private og offentlige barnehager skal behandles likt. Ved siden av gjeninnføring av stykkprisfinansiering, skiller Frp seg ut ved at de vil ha lese- og skriveopplæring i barnehagen. Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener Frp gjør to bommerter på en gang med dette forslaget: De later som at lese- og skriveopplæring ikke foregår, og de fremhever det som noe som er viktigere enn alt det andre man driver med, sier han. Betyr dette at du ikke tror det blir gjennomført? Det er ikke jeg rette person til å svare på, sier Handal. Hvor hardt vil dere kjempe for dette, Horne? Jeg vil ikke synse om forhandlingene her og nå. Denne saken tar vi når vi kommer til et detaljnivå, sier Horne. Postdoktor Bratberg mener Frp gjør lurt i å velge denne taktikken. Barnehage er et lite prioritert område for partiet, og da kan det være klokt å ikke si for mye. Det kan være noe de kan forhandle seg fram til, så setter de inn støtet på andre områder, sier han. Ingen utømmelig pengesekk Kvalifiserte lærere vil bli en mangelvare om noen år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Partiene er nokså enige om hvordan dette skal løses. I sine programmer nevner de blant annet økt status, kompetanseheving og høyere krav for å komme inn på lærerutdanningen. Høyre vil i tillegg ha høyere lønn som et virkemiddel. På Utdannings spørsmål om hvor mye høyere lønn, svarer Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, slik: Det kan jeg ikke svare på nå, men gjennom nye 4 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

5 Nå kan du foreslå skole til Benjamin-prisen Prisen på kroner deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel i 2001 av erklærte nynazister. Drapet var rasistisk motivert. Forslagsfrist: 15. oktober Skien-barn må vente på skolebussen Skien kommune sparer penger ved å la barn som slutter tidlig på skolen vente på skolebussen, flere steder i opp til halvannen time. Ekstraskyss til skolebarn som slutter tidlig, er ikke lovpålagt. Skien vil bruke pengene dette har kosta til andre skoletiltak, melder NRK Østafjells Strid i barnehagepolitikken Pris, etableringsrett og bemanningsnorm vil venteleg bli stridsspørsmål når det nye Stortinget skal vedta barnehagepolitikken. TEKST Kirsten Ropeid Høgre har i fleire år gått mot regjeringa sin politikk for foreldrebetaling i barnehagen. Betalinga har vore frose på 2330 kroner månaden, og målet har vore at ein på det viset kjem ned til ein maksimumspris lik 1750 kroner månaden i 2005-kroner. Dette målet vil bli nådd neste år. Kommunane er pålagde å sikre søskenmoderasjon og å ha tiltak for familiar med låg inntekt. Høgre har i fleire år gått inn for å auke prisen for dei med høg eller vanleg inntekt med 200 kroner månaden for første barn, og å ha inntektsgraderte satsar for dei med låg inntekt. Skal alle som vil få starte barnehage og med det få full offentleg stønad, også med full barnehagedekking? Det kan bli ei stridssak i det nye stortinget. ILLUSTRASJONSFOTO: KRISTIN ELLEFSEN karriereveier vil det bli aktuelt å kunne heve høyere lønn, sier hun og presiserer: Jeg kan ikke kvittere ut her og nå hvilke virkemidler vi skal bruke. Det må vi la en ny kunnskapsminister få jobbe med. Hvor viktig er lønn sammenliknet med de andre virkemidlene dere nevner, som arbeidstidsordninger, mentorsystem og karriereveier? Det vi prioriterer høyest er et system for etterog videreutdanning, og det kommer til å koste mye. En ny regjering har ikke en utømmelig pengesekk. Vi må prioritere, sier Aspaker. Hvor vil de hardeste slagene stå i forhandlingene mellom de fire partiene? Jeg ser ingen harde slag mellom oss framover. Vi samarbeider godt på svært mange områder, og utdanningssektoren er et sted hvor det er fullt mulig å bli enige, sier Aspaker. Så lenge den nye regjeringen satser på læreren og på etter- og videreutdanning, er ikke de ideologiske skillelinjene i Norge så store at det blir en kollektiv fiendtlighet, mener Øivind Bratberg. ILL.FOTO:KARI OLIV VEDVIK Høgre ønskjer fri etableringsrett Høgre går inn for at det skal bli fri etableringsrett for barnehagar. Dei som vil starte barnehage, skal få rett til støtte frå kommunen på line med etablerte barnehagar, også om kommunen har full barnehagedekking. Samstundes vil partiet etablere eit uavhengig tilsyn som skal vurdere barnehagekvaliteten. Det skal hjelpe konkurransen med å balansere marknaden og sikre barnehagekvaliteten. I dag har kommunane berre plikt til å gi støtte til private barnehagar som er i drift. Avtroppande kunnskapsminister Kristin Halvorsen har kalla fri etableringsrett ei ikkjedetonert bombe under barnehagekvaliteten. Mogleg omkamp om bemanningsnorm Stortinget vedtok i vår at det i 2020 skal vere ein bemanningsnorm i barnehagane. For barn under tre år skal det vere tre tilsette per barn på avdelinga for barn over tre år skal det vere seks. Venstre og Framstegspartiet stemte mot. Kristeleg folkeparti ville ha ei norm alt i Høgre stemte med regjeringa. Men Høgre har ikkje norma i sitt program. Ulike signal kan tyde på omkamp om dette. Rett til ei barnegruppe Den sitjande regjeringa har dessutan varsla eit lovframlegg om at barnehagebarn skal ha rett til å høyre til ei barnegruppe når dei er i barnehagen. Under handsaminga i Stortinget så langt har berre KrF støtta dette. 5 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

6 Aktuelt Ny ekspertgruppe for kunst i skolen En ekspertgruppe for kunst og kultur i skolen skal se på samspillet mellom kulturskoler, kunst- og kulturinstitusjoner og Den kulturelle skolesekken og på hvordan de estetiske fagene kan styrkes, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Ny regjering Dette må de ta tak i med en gang Utdanningsforbundet har forventninger til en ny regjering og ønsker blant annet å få på plass etter- og videreutdanning for lærere. TEKST Paal M. Svendsen Utdanningsforbundet har bistått flere politiske partier ved å gi innspill når de har utformet partiprogrammene sine. Nestleder Terje Skyvulstad sier de har en del forventninger nå som den kommende borgelige regjeringen skal styre landet. Hvor stor innflytelse vil dere få over politikken som skal føres de neste årene? Vi håper de får på plass et system som forplikter kommunene for etter- og videreutdanning av lærere i barnehage og skole, og vi håper at de får på plass en lærerutdanning på masternivå så fort som mulig. Begge disse sakene har Høyre nevnt som saker de vil kjempe for, sier han til Utdanning. Om Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) greier å oppfylle forventningene til Utdanningsforbundet og Unio, gjenstår å se. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX Hverdagen kan bli bedre Skyvulstad nevner også bemanningsnorm i barnehagen som en sak de ønsker å få gjennom så fort som mulig. Og vi ønsker at det skal skje før 2020, slik planen er nå. Videre håper vi de skaper tillit og lager handlingsrom for lærere i barnehage og skole, slik at vi får gjort en god jobb for elevene. Hvor annerledes tror du hverdagen til Utdanningsforbundets medlemmer er om fire år? Får vi innfridd forventningene, kan hverdagen bli bedre, men akkurat nå er det vanskelig å si hvor mye. De borgerlige partiene er også uenige seg imellom, og her blir det spennende å se hva de ender med, sier han. Hva tror du blir den største endringen? Det er vanskelig å svare på før regjeringserklæringen kommer, men akkurat nå vil vi gratulere den borgerlige siden med seieren. Vi er innstilt på å få til et godt samarbeid med den nye regjeringen og med den nye statsråden, sier Terje Skyvulstad. Hvem håper dere det blir? Det har vi ingen tanker om nå, men i mange saker har vi hatt et godt og konstruktiv samarbeid med de rødgrønne. Det ønsker vi å videreføre, sier Skyvulstad. Ny IA-avtale Unio-leder Anders Folkestad sier det kan bli noen harde tak framover, men satser likevel på tett dialog med de blå. Som en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon søker Unio samarbeid med alle regjeringer uansett farge. Vi legger til grunn at det vil være mulig å finne gode løsninger og bygge videre på et konstruktivt trepartssamarbeid med Erna Solberg. Hun har vist evne til å balansere meninger opp mot konkrete resultat, sier Unio-leder Anders Folkestad i en kommentar til valgresultatet. En av de første oppgavene Unio skal samarbeide med den nye regjeringen om, er å sluttføre forhandlingene om en ny IA-avtale. Her har vi en felles jobb å gjøre med å inkludere flere i arbeidslivet og å få bedre folkehelse, sier han. Målet med «Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv» (IA) er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. I februar 2010 ble den tredje IA-avtalen undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet. 6 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

7 Matkonkurranse med gratis kurs for lærere i Danmark «Madkampen» skal vekke elevenes nysgjerrighet og lyst til å lære om sunnhet, mat og måltider. Før konkurransen får lærere i «hjemkundskab» (Danmarks svar på mat og helse) tilbud om gratis etterutdanning, ifølge folkeskolen.dk. Gir dispensasjon til barnehagar, ikkje til ein person Tilsyn med seks kommunar i Hordaland avdekker fleire lovbrot, mellom anna gir fleire kommunar dispensasjon til barnehagen, og ikkje til ein namngjeven person, slik lova krev. Det blei avdekt i alt fem avvik under tilsynet, melder fylkesmannen.no. Barnehage Tilbyr plass til alle ettåringer Alle barn i Trondheim som fyller ett år i 2013, er sikret barnehageplass, selv om de er født etter 31. august. Ordningen koster kommunen 9 millioner kroner. TEKST Paal M. Svendsen Det ble klart 3. september, da sentrum-venstreflertallet i Trondheim kommune vedtok at alle som blir 1 år i år, kan få barnehageplass den måneden de fyller ett år. I praksis betyr det at et barn som fyller ett år 15. oktober, som ifølge regjeringens system ikke har rett til barnehageplass før august 2014, vil få barnehageplass fra 1. oktober 2013 altså før barnet fyller ett år. Har god råd Dette gjelder for de 200 barna som fyller ett år mellom 1. september og nyttårsaften i år. Kommunen lover ikke plass til ungene som er født i januar, februar og mars, men disse har lovfestet rett fra august Vi var den første storbyen med full barnehagedekning, og nå tar vi et steg videre. Vi prioriterer barnehager høyt, og dette er veldig viktig for mange foreldre, sier ordfører Rita Ottervik (Ap) til Utdanning. Utvidelsen av retten til barnehageplassen blir ikke gratis, sier kommunalråd John Stene (Ap). Kostnadene for dette året kommer på ca. 1,5 millioner kroner og 7,5 millioner kroner for neste år. Altså 9 millioner kroner til sammen, sier han til Utdanning. Hvor henter dere pengene fra? Årets utgifter vil bli refinansiert i budsjettet. Vi ber rådmannen innarbeide utgiftene for våren 2014 i forslaget til handlings- og økonomiplan , altså i budsjettet for Vil disse utgiftene ramme andre aktiviteter i kommunen? Nei, svarer han kontant, og fortsetter: Trondheim er en godt økonomisk styrt kommune, og vi kommer ut med overskudd hvert år. Noen millioner skal vi klare å innkalkulere, sier kommunalråden. Garanterer ikke «nærbarnehage» Hvor skal disse ungene plasseres? Vi har allerede plass til de første 100 barna gjennom plasser som står tomme. De siste 100 som skal inn i november og desember, vil bli plassert i avdelinger som i dag er under oppussing og rehabilitering, og som åpnes i løpet av året, sier han. Kan dere garantere at barna kommer i en barnehage nær hjemmet? Nei. Vi må plassere dem der det er plass. Vi prøver å tilrettelegge det så godt det lar seg gjøre, men vi kan ikke garantere «nærbarnehage», sier Stene. SVs Knut Fagerbakke fremmet forslaget på vegne av SV, Ap, KrF, SP. I forslaget heter det at «tilbudet skal gis innenfor eksisterende barnehagekapasitet. Denne kapasiteten kommer i tillegg til plasser som blir ledige i private barnehager i samme periode». Alle Trondheims-babyer som blir 1 år i år, kan nå få barnehageplass den måneden de fyller år. ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN Utvider retten Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier det er flott at de rødgrønne partiene i Trondheim går foran og innfører løpende opptak i barnehagene. Nå utvider regjeringen retten til barnehageplass også nasjonalt, ved at alle barn født før 1. november, får rett til plass før 1. november året etter, sier hun til Utdanning. I noen kommuner er det langt igjen til de kan tilby løpende opptak. Derfor trapper vi opp de nasjonale kravene gradvis for å sørge for at vi kan rekruttere nok kvalifiserte barnehageansatte i alle kommuner, sier statsråden. 7 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

8 Aktuelt Politiattest skal også omfatte narkotika, vold og ran Frå 1. august 2013 er det innført nye reglar om politiattest for dei som skal arbeide i barnehage. Med dei nye reglane får barnehageeigar kunnskap om lovbrot som narkotika, vold og ran og seksualforbryting, ifølgje Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sin nettstad. Yrkesfag Etikk Teknikk og industriell produksjon er det mest populære utdanningsprogrammet, etterfulgt av helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN Lite steg m Fremover blir det sterkere søkelys på beredskap mot rasisme og antisemittisme i ungdomsskolen. TEKST Caroline Svendsen To tredjedeler mangler læreplass Av primærsøkere til læreplass har 7400 fått godkjent lærekontrakt, men antallet godkjente lærekontrakter i Norge er høyere enn på samme tid de foregående årene. Det melder Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. I tillegg til de 7400 med godkjent lærekontrakt har 350 søkere med skoleplass som førsteønske fått godkjent lærekontrakt. Rogaland og Hordaland er fylkene med flest søkere, mens færrest søker læreplass i Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Finnmark. Teknikk og industriell produksjon er det mest populære utdanningsprogrammet, etterfulgt av helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Det er kun 122 søkere til læreplass innen medier og kommunikasjon. Tre av fire søkere til læreplass har ungdomsrett 76 prosent av søkerne til læreplass har ungdomsrett, 2 prosent har voksenrett, 2 prosent har fullføringsrett og 20 prosent ingen rett til videregående opplæring. Fordelt på utdanningsprogram er andelen søkere med ungdomsrett størst innenfor bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, alle med 80 prosent, og lavest i medier og kommunikasjon, design og håndverk og helse- og oppvekstfag med henholdsvis 55, 65 og 67 prosent. Kontrakter 7800 lærekontrakter har blitt godkjent hittil i år. På landsbasis har 7781 lærekontrakter blitt godkjent og påbegynt mellom 1. januar og 1. september For personer med ungdomsrett er det godkjent 5459 lærekontrakter. Inkludert i disse antallene finner vi både personer som har søkt læreplass gjennom VIGO-systemet og de som har skaffet læreplass på egen hånd uten å søke. Disse tallene inkluderer også de som har skoleplass som førsteønske. Av de snaut primærsøkerne til læreplass har 7400 fått godkjent lærekontrakt per 1. september. I underkant av 7100 har fått lærekontrakt tilsvarende primærønsket sitt, mens 400 har fått læreplass i et annet lærefag enn førsteønsket. Store regionale forskjeller I Hedmark og Oppland har nesten halvparten av søkerne godkjent lærekontrakt, mens knapt 1 av 10 har fått godkjent lærekontrakt i Østfold. Mellom utdanningsprogrammene er forskjellene noe mindre. I design og håndverk har 48 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt, mens kun 30 prosent har fått lærekontrakt i helse- og oppvekstfag og elektrofag. Demokratiske holdninger er norske elever gode i, men dette arbeidet er et vedlikeholdsprosjekt for å ta vare på de sterke demokratiske tradisjonene i samfunnet, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen under lanseringen av kursopplegget Dembra på Uranienborg skole i Oslo nylig. I 2010 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle foreslå hvordan skolen kan arbeide systematisk for å bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. Arbeidsgruppen foreslo blant annet kurs for lærere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Denne anbefalingen følges nå opp i Dembra-programmet. Ikke enkelt å være annerledes Ifølge arbeidsgruppas rapport er det vanskelig å være annerledes i norsk skole. Derfor er Dembraprogrammet nødvendig, sier Halvorsen til Utdanning. Samtidig ser hun Dembra som en forlengelse av mobbeprogrammene i skolen. Grunntanken bak Dembra er erkjennelsen av at ekskluderende holdninger og gruppehat næres av utrygghet og følelsen av utenforskap. Dembra gjennomføres ved fem skoler parallelt, i starten over et halvt år. Deltakere i Dembra høsten 2013 blir foruten Uranienborg skole også Oslo-skolene Skullerud og Groruddalen, dessuten Bingsfoss ungdomsskole og Hosletoppen skole, begge i Akerhus. Utvidelse av arbeidet mot mobbing Vi markerer allerede Holocaust-dagen og FNdagen og jobber mot mobbing. Dette programmet blir som en utvidelse av det arbeidet, sier Randi Tallaksen, rektor ved Uranienborg skole. Hun peker på at skolen, som ligger på Frogner i Oslo, blant annet har to mottaksklasser, der de til sammen 30 elevene kommer fra utlandet. Blant 8 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

9 Vil ha lønn under lærerutdanning Lønn under lærerutdanningen, på lik linje med lønnet utdanning i Forsvaret, kan være en måte å øke kvaliteten i undervisningen på, mener Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark og Oppland, til NRK. Verneombud får app som hjelpemiddel 3. september lanserte Unio en app som verktøy for alle verneombud. «Verneombudshjelpen» kan lastes ned fra App Store, og er gratis. Appen er utviklet i samarbeid med Arbeidsmiljøsenteret. ot stort mål Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) Budsjett på 2 millioner per år i tre år fra 2012, bevilget av Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet for å utvikle opplegget. Målgruppen er lærere og rektorer i ungdomsskolen. Kursløpet gjennomføres med fem skoler våren 2014 og fem skoler høsten En modell for nasjonal spredning av konseptet skal også utvikles. Statsråd Kristin Halvorsen venter at Dembra-programmet styrker arbeidet mot rasisme i ungdomsskolen. Rektor Randi Tallaksen (t.v.) ved Uranienborg skole i Oslo er en av de første skolelederne som tar programmet i bruk. FOTO: ANETTE ANDRESEN skolens øvrige elever er cirka 40 prosent fremmedspråklige. Vi ønsket en mer praktisk håndtering av dette og mer kunnskap og tips. Dembra handler om forebyggende arbeid og passer med visjonene våre, sier Tallaksen. Faglig påfyll Ledelse og lærere ved hver av de fem skolene deltar på tre samlinger for faglig påfyll og metodisk inspirasjon. Lokale team med skoleledere og lærere skal gjennomføre enkle prosjektplaner på sin skole. Prosjektplanene kan hjelpe til å bygge en inkluderende og demokratisk skolekultur. Teamene ved alle skolene møtes på tre samlinger for kursing, erfaringsutveksling og oppfølging av prosjektplanene. En spørreundersøkelse gjennomføres blant lærere og elever før og etter kursopplegget, og underveis gjennomføres ulike tiltak for evaluering og justering. En elektronisk plattform knytter de deltakende skolene sammen i et profesjonelt praksisnettverk under og etter prosjektperioden. Skolene kan ha mye å tilføre Prosjektet tar jo noe tid av undervisningen, men samtidig har lærene mange praktiske erfaringer som de kan bruke. Skolene kan derfor ha mye å tilføre Dembra, og jeg har store forventninger til det holdningsskapende arbeid som Dembra kan bidra til, sier direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HLsenteret). Hun trekker samtidig frem det gode samarbeidet med de andre to partnerne når det gjelder Dembra: Wergelandssenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Advarer mot overoptimisme Førstelektor Dag T. Fjeldstad ved ILS advarer mot en overoptimistisk tro på at programmet kan eliminere alt av antisemittisme og rasisme på skoler. Det vil fremdeles være en liten prosent av elevene på alle skoler som fortsatt vil ha slike holdninger. Disse elevene er det mer vanskelig å jobbe med, påpeker han. Vi må bare håpe at Dembra også har en virkning på dem, sier han, og etterlyser mer refleksjon rundt hva som faktisk er mulig å få til rundt formell undervisning. 9 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

10 Aktuelt Skal teste stressnivået til barn Internasjonale studier har vist at de minste barna er mer stresset i barnehage enn hjemme. Nå skal forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet undersøke stressnivåene til rundt 400 norske småbarn, skriver NRK Trøndelag. Resultatene vil være klare rundt desember Arbeidsmiljø Svikter skolens inneklima 90 prosent av kommunene svikter i arbeidet med inneklima på skolene. Arbeidstilsynet mener kommunene er for dårlige i forebyggende arbeid. TEKST Jørgen Jelstad De siste to årene har 143 kommuner og 301 skoler hatt tilsynsbesøk, og Arbeidstilsynet konkluderer med at norske kommuner ikke gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima i skolene. Ni av ti kommuner har fått krav om forbedringer. Tilsynene viser at helse-, miljø- og sikkerhetssystemene og systemene for forvaltning, drift og vedlikehold ute i kommunene ikke fungerer som forutsatt, sier Conny Bruun, senioringeniør i Arbeidstilsynet. «Ingen kan si de ikke visste» «Problemer med dårlig inneklima er oftest svært godt synlig. Ingen kan si at de ikke visste om det. Likevel gjøres det ikke nok for å forbedre situasjonen.» skriver Arbeidstilsynet i sin oppsummering. De mener både politikere, skoleeiere og skolelederne ved den enkelte skole har et felles ansvar for å ta tak i problemet. Mange av skolene sliter med vannlekkasjer og fuktproblematikk, og enkelte skoler har måttet stenge. En stor del av inneklimaproblemene er et Klar bedring siste årene KS mener pengemangel er et problem og har anslått en bevilgningsøkning på rundt fire milliarder kroner årlig for å klare et faglig anbefalt vedlikehold av kommunenes bygningsmasse. resultat av dårlig vedlikehold og mangel på forebyggende arbeid. Veldig mange kommuner har verken en risikovurdering av inneklima eller en vedlikeholdsplan. Når de ikke har kartlagt og ikke har planer, er det vanskelig å prioritere tiltak. Flere av kommunene har sagt at når de har laget gode vedlikeholdsplaner og presentert det for politikerne, har de fått penger, sier Bruun. KS peker på en undersøkelse som viser at en tredjedel av byggene i kommunalt eie har omfattende oppgraderingsbehov. Med særlig fokus på ett område inneklima må det forventes at tilsyn vil avdekke behov for utbedringer, når bildet samlet sett er som det er, skriver Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, i en e-post. Han mener likevel det har vært en klar bedring de siste årene gjennom at etterslepet av vedlikehold er redusert for skolebygg. Arbeidstilsynet mener dette ikke bare handler om penger, men «prioriteringer, kompetanse og vilje til å jobbe forebyggende»? Det er vi helt enig i. Det handler om prioriteringer, kompetanse og penger samlet i kommuneøkonomien. Det vanskelige med prioriteringer er ikke å si hva som skal prioriteres opp, men ned. Der er det ofte tynt med konkrete forslag, både fra tilsyn og andre, sier Eide. Etter tilsynsbesøk de to siste årene har ni av ti norske kommuner fått krav om å forbedre inneklimaet. ILL.FOTO: KISSEN MØLLER HANSEN, SCANPIX DENMARK Ansatte slutter å si i fra Arbeidstilsynet skriver at mange har kjennskap til ansatte som har økte symptomer av hodepine og forkjølelsestendenser, men at dette ikke rapporteres videre. Når ansatte slutter å si i fra fordi de har dårlig erfaring med at det ikke blir fulgt opp, synes vi det er alvorlig. Slike helseproblemer synes ofte ikke på sykefraværet, fordi folk går på jobb allikevel. Hvis helseproblemer ikke rapporteres som mulig arbeidsrelatert, blir det også vanskelig for arbeidsgiver å følge opp. Derfor er det viktig at avvikssystemet fungerer, og at man bruker bedriftshelsetjenesten når man mistenker at helseproblemer kan være arbeidsrelatert, sier Bruun. «Det vanskelige med prioriteringer er ikke å si hva som skal prioriteres opp, men ned.» Helge Eide, KS 10 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

11 Aktuelt navn Ser alltid lyst på livet Kjersti Løken Stavrum skal hoppe etter Kokkvold, men blir ingen kopi. TEKST OG FOTO Ståle Johnsen Kjersti Løken Stavrum (44) Hvem Generalsekretær i Norsk Presseforbund Aktuell Tiltrådte 1. september som ny generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun avløste Per Edgar Kokkvold, som har innehatt stillingen siden «Det eneste britiske som er igjen her nå, er konfekten!» Hvordan har den første uka i ny jobb vært? Det har vært en fin, men svært travel uke. Jeg hadde lagt visse planer, men det skjer stadig ting som gjør at jeg må kaste om på ting. Jeg har allerede vært i København for å snakke om stortingsvalget, jeg har kommentert Fremskrittspartiets annonse for strengere innvandring, og jeg har uttalt meg om negativ omtale av Nav-ansatte i pressen. Hva ser du mest frem til ved stillingen som generalsekretær? Jeg ønsker å bidra til at Pressens Faglige Utvalg (PFU) blir mer synlig, ikke minst i digitale medier. Pressen må ikke skjule sitt største fortrinn i det stadig mer kommersialiserte medielandskapet. Presseetikken er det som definerer pressens egenart og gir oss muligheten til å ha de privilegiene vi har. Forgjengeren din, Per Edgar Kokkvold, er for mange synonymt med Norsk Presseforbund. Ser du områder der du vil representere en ny retning? Per Edgar Kokkvold har gjort en unik jobb og blir stående som en bauta i norsk presse. Av flere grunner kommer jeg likevel til å gjøre ting annerledes. Jeg tilhører en ny generasjon og har naturligvis andre referanserammer. Jeg er like opptatt av kjerneverdiene og hva vi står for vi betinger ytringsfrihet og vi må holde presseetikken i hevd. Mens Kokkvold kaller seg ytringsfrihetsfundamentalist, vil kanskje jeg i større grad snakke om presseetikken. Ellers var kontoret til dels sterkt preget av Kokkvolds anglofili en av våre ansatte uttrykte forleden: Det eneste britiske som er igjen her nå, er konfekten! Hvilke organisasjoner er du medlem av? Jeg er medlem av Norsk Redaktørforening og Skiforeningen. Det siste føler jeg nesten en moralsk forpliktelse til, ettersom jeg er en ivrig bruker av Oslomarka. I tillegg støtter jeg et prosjekt for jenteskoler i Pakistan. Hva liker du best ved deg selv? Jeg ser alltid lyst på livet, og jeg er velsignet med et godt sovehjerte. Hva er din favorittbok? Ingrid Espelid Hovigs «Store norske kokebok»! Den fikk jeg av farmor da jeg bodde på studenthybel, og det er ikke få gjester som har blitt traktert etter oppskrifter i den boka. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Sammen med en damegjeng har jeg nettopp startet en lesesirkel, og vi skal starte med debutromanen til Taiye Selasis, «Pakke og dra». Ellers venter jeg spent på Frank Rossaviks biografi om Kåre Valebrokk, som kommer i høst. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut en lenke til en salgsannonse for Per Edgar Kokkvolds kontormøbler. Det skapte en viss munterhet, for det viste seg at flere av de som har vært på kontoret, knapt har fått øye på møblene for bare papir. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg ville gitt enkelte profesjonelle medierådgivere en refleksjonstime i presseetikk og ytringsfrihet. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg har bestemt meg for at det har en betydning hvor mye jeg forurenser. Det er riktig å tenke at selv om man bare er en person i en stor verden, er det pedagogisk lurt å tenke at det vi slipper ut og forsøpler, har en betydning. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg var en stor fan av Jacques Delors, leder av EUkommisjonen fra 1985 til Som ham var jeg opptatt av et godt og forpliktende EU-samarbeid. 11 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

12 Hovedsaken Savnet og so 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Frid, Josefine og Philip i 7. klasse var gode venner av Sean. rgen Hva gjør du hvis en av elevene dine mister livet? Hvordan være klippen som skal hjelpe klassen gjennom sorgen, samtidig som du selv sørger? Er du som lærer godt nok forberedt på møtet med den tomme pulten? 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken NÅR ELEVER DØR Hver fredag passet han alltid på å være sistemann ut av klasserommet, for å være sikker på at han fikk sagt «God helg, Trude!» alltid med et stort, strålende smil. Og jeg pleide alltid å ruske i det fine brune håret hans og smile tilbake. TEKST OG FOTO Nina Bull Jørgensen Elevene som ikke kom til Stemmen brister når hun snakker om Sean, eleven som ikke kom tilbake etter sommerferien. Trude Røyndal (36) er kontaktlærer for grønn gruppe i 5. klasse på Hofstad skole i Asker i Akershus. Ved siden av å slite med sin egen sorg, tynges hun av ansvaret for å hjelpe elevene sine gjennom sorgen. Det har vært tøft og krevende. Du må svelge dine egne behov for å være den støtten elevene trenger. Og du kjenner hele tiden en redsel for å ikke strekke til for den enkelte, sier kontaktlæreren. Barn reagerer forskjellig Et par barneøyne forsvinner ut av vinduet. En har vondt i hodet. En annen er kvalm. Læreren må gjenta beskjedene flere ganger. Flere av elevene har problemer med å konsentrere seg. Hun prøver å tolke barnas reaksjoner. Hun prøver å se hver og en. Det handler om å ha følerne ute, men det er ikke enkelt. Jeg lurer og grubler mye på om jeg har sett alle, og sett riktig. Det er en utfordring å være der for den enkelte eleven akkurat når han eller hun trenger det. Jeg syns ikke alltid jeg klarer det. Røyndal forteller at det hender hun ringer hjem til foreldrene på slutten av dagen hvis hun føler at hun ikke har klart å følge opp slik hun burde. Og hun ringer hjem til dem hun ser har det tyngst. Den vonde beskjeden Under sommeravslutningen i juni hadde både lærerne og elevene fortsatt et håp. Sean lå i koma etter en sykkelulykke, og alle håpet at han snart skulle våkne og bli overført til Sunnaas sykehus for å trene seg opp der. Alle håpet han skulle komme tilbake til den tomme pulten. Men én uke uti sommerferien får læreren den beskjeden hun har fryktet aller mest. Det strider imot naturen at et barn dør. Jeg tror ikke det er mulig å være fullgodt forberedt på å takle noe som dette, sier læreren. Det første møtet med elevene «Det nye skoleåret starter med glede og forventning, men også med en stor sorg. Hofstad skole har én elev for lite», sier rektor i sin tale i skolegården foran 400 elever. Etter å ha blitt ropt opp trinn for trinn, går elevene til klasserommene sine. I klasse 5A er et smil borte for alltid. Flere dager i forveien kvernet tankene rundt hva jeg skulle si. Jeg prøvde å planlegge møtet med elevene mine så godt jeg kunne, men da vi kom inn i klasserommet var stemningen helt annerledes enn det jeg hadde ventet. Trude ønsker elevene velkommen, tenner et lys og begynner å snakke om Sean. Hun har forberedt seg på at mange ville gråte, kanskje være sinte eller overøse henne med spørsmål. I stedet blir hun møtt med stillhet og ettertenksomhet. Noen få ønsker å snakke, mens andre bare ville sitte stille og tie. Hun skjønner at det ikke er nødvendig å si alt det hun hadde planlagt. Mange av foreldrene i klassen hadde nok allerede snakket mye med barna i sommerferien, og det var helt sikkert veldig godt for dem. Nå tenner vi lys og snakker om Sean bitte litt hver dag, men jeg tror også noen elever blir lei av å snakke, de har et metningspunkt, sier læreren. Ved siden av å være den trygge klippen som er der for å trøste når det trengs, føler hun ansvaret for å hjelpe elevene tilbake til hverdagen. Allerede første skoledag skjønte jeg at de ville ha meg til å rykke dem litt ut av det triste, at det hjalp dem å snakke om dagligdagse ting, som at «nå blir det et nytt skoleår med nye og større utfordringer, i 5. klasse er det mer lekser, og så videre «Jeg føler at elevene trenger hjelp til å finne seg selv igjen. Og det står ingen tom pult i klasserommet lenger... - Pulten sto tom mens vi ennå håpet at han skulle overleve, men nå føles det ikke lenger naturlig. Det blir for sterkt. Vi vil heller minnes Sean på andre måter, sier læreren. En beredskapsplan for sorg Trude Røyndal har ikke vært alene om å takle sin egen og elevenes sorg. Hun har fått god støtte fra rektor og andre lærere, og de har også så langt det har latt seg gjøre fulgt skolens beredskapsplan for sorg som viser skritt for skritt hvilke tiltak og «Pulten sto tom mens vi ennå håpet at han skulle overleve.» 14 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

15 Kontaktlærer Trude Røyndal prøver å ivareta hver enkelt elev i sorgen over klassekameraten som døde i sommer. bake ritualer som er viktige for å bearbeide sorgen. I vestibylen på skolen er det laget et lite alter med blomster, hvite stearinlys og et bilde i ramme av en smilende brunøyd gutt som ikke lever lenger. Og andre skoledag er det minnestund i gymsalen på skolen. Alle skolens elever, lærerne og foreldrene til Sean er til stede. De tenner lys og synger «Barn av regnbuen». Og så kommer tårene. Alle jentene gråter og hulker i kor. Mens de fleste av guttene sitter stille med blikket ned. Elevene har også tegnet og skrevet kort som blir lest høyt: «Jeg husker da jeg snublet i trappen, og du trøstet meg«, «Du var alltid snill mot alle«, «Du vil alltid være i mitt hjerte«, «Jeg håper du får det fint i himmelen«- Jeg syns minnestunden var vakker, og jeg tror den bidro til å hjelpe oss alle et stykke på veien i sorgen. Jeg tror også foreldrene til Sean syns det var godt å være til stede og høre de fine ordene fra barna, sier kontaktlæreren. Alle reaksjoner er normale Musikkrommet på skolen har store lyse vinduer ut mot skogen, du kan se den blå himmelen og så vidt høre sangen fra fuglene i trærne elever sitter i en halvsirkel rundt en dame som snakker med mild stemme. Hei, alle sammen, jeg heter Cecilie og har kommet hit fordi jobben min er å snakke med mennesker som opplever sorg. Vi sørger når noen dør eller blir borte, når noen blir syke eller når foreldre skiller seg. Vi sørger fordi livet blir annerledes Som en del av sorgarbeidet har ledelsen ved skolen bedt en psykolog i Asker kommune komme for å snakke med klassekameratene til Sean. Psykolog Cecilie Bratli Hansen bruker et språk som barn forstår. Hun syns det er viktig å forklare at alle sorgreaksjoner er normale. Noen har mange vonde følelser og tanker, andre syns det er mer greit, livet fortsetter. Noen gråter høyt, noen gråter ikke eller de gråter inni seg. Noen vil kanskje snakke mye om Sean, mens andre ikke vil si noe. Og noen er kanskje redde for at noe vondt skal skje med andre du er glad i, eller deg selv. Du kan få mange forskjellige reaksjoner. Alt er greit, understreker psykologen. Først sitter elevene bare stille og lytter. Så kommer spørsmålene og tankene de har brent inne med: Det er en ting jeg har lurt på en stund, hva er egentlig døden? spør en av jentene. Hvordan kan det bare være ingenting når man er død, spør en annen. Er det ikke sånn at når man dør, forlater sjelen kroppen, går over i en annen dimensjon på en måte, sånn at Sean kan se oss uten at vi ser han? - Det vet jeg ikke, svarer psykologen. Men det kan være fint å tenke på at Sean lever videre i tankene våre. Flere av lærerne er til stede i musikkrommet sammen med elevene. De følger med på hvordan psykologen snakker med barna. Cecilie Bratli Hansen har også hatt et eget møte med lærerne og foreldrene til elevene i klassen. Hva gjør du hvis en elev i klassen sitter ved pulten sin og gråter, mens de andre bare har behov for normalitet? spør en av lærerne. Når du ser at en elev er trist og lei, er det viktig å gi oppmerksomhet, uten at du trenger å ta hele klassen med i sorgen hver gang. Du kan gi barnet en klem, ta med barnet på gangen for en liten prat, snakke sammen etter timen, eller du kan ta eleven med til helsesøster, som ofte har mer kapasitet og er mer øvet når det gjelder å snakke med barn som har det vanskelig, svarer psykologen. Hun snakker om at sorg gjør vondt, og at sorg tar tid. Men også at sorgen ikke trenger å være der hele tiden. Hun sier at sorgen kommer i bølger. Og det er lov å leke og være glad, selv om vi sørger. Det er lov å vise glede, selv om noen er død, og selv om andre er lei seg. Det er lov å «ta et friminutt» fra sorgen. Hvor lenge skal sorgen vare? Lærerne og elevene i 5. klasse på Hofstad skole er ennå inne i en tidlig fase av sorgarbeidet. De har vært gjennom begravelse, minnestund og de første vanskelige samtalene. Og nå spør lærerne: Hvordan skal vi takle sorgen på sikt? Hvor ofte skal vi Elever som går bort Mer enn 100 norske barn i skolealder dør hvert år. Dødsfall blant barn i alderen 5-17 år: 2009: 116, 2010: 102, 2011: 124 Kilde: Statistisk sentralbyrå > 15 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

16 Hovedsaken NÅR ELEVER DØR «Nå framover blir det minnestund ved høytider, på bursdagen hennes og på den dagen ulykken skjedde.» snakke om eleven som gikk bort? Hva er for mye og hva er for lite? Hvor lenge skal lyset tennes i klasserommet? Hvor lenge skal sorgen vare? - Det fins ingen tommelfingerregel. Før trodde man at sorgen fulgte forskjellige faser, men det har man gått helt bort ifra, forklarer Cecilie Bratli Hansen. Hun sier at sorgen kan ha ulikt forløp og utvikling, og at sorgen kan komme tilbake med fornyet styrke på et senere tidspunkt, når barnet får en annen forståelse av det som er skjedd. Hun sier også at gutter og jenter reagerer forskjellig, at barn på ulike klassetrinn reagerer forskjellig og har ulik grad av forståelse for døden, og at det ikke nødvendigvis er de som viser mest reaksjoner som sørger mest. Det som er sikkert, er at det blir bedre med tiden, sier psykologen. Men det er en utfordring å finne en balanse der du vender tilbake til hverdagen, samtidig som du som lærer og voksen viser at sorgen ikke er glemt. Bratli Hansen sier videre at det er viktig for elevene at de selv får være med å bestemme hvor lenge sorgritualene skal vare, hvor lenge pulten skal stå tom og lyset skal tennes. Elevene bør få bli med på å planlegge nye minnestunder i tiden framover. Det kan være spesielle dager og høytider der de igjen tenner lys og snakker om klassekameraten som de mistet. Det kan være fint å ta med elevene til graven og til stedet der ulykken skjedde. Og sorg og døden kan være et tema i religion-, livssyn- og etikkundervisningen. Omkom i akebakken På Skøyen skole i Oslo er det nå gått et halvt år siden en ni år gammel jente på skolen brått ble revet bort i en akeulykke. Lærerne og elevene prøver å komme seg videre. Vi hadde Alva med oss daglig fram til sommerferien. Vi hadde et hjørne i klasserommet med bilde, blomster og lys som ble tent hver dag. Framover blir det minnestund ved høytider, på bursdagen hennes og på den dagen ulykken skjedde, forteller kontaktlærer Ellen Matheson. Og så prøver vi å stoppe opp når det kommer naturlig, når barna har behov for å snakke om det selv. Ingen ønsker at Alva skal bli glemt. Matheson snakker om hvor viktig det fortsatt er å se de enkeltes behov, for eksempel ved å gi mindre lekser til de som ser slitne ut og har det vanskelig, og ved å følge ekstra med på de elevene som tok det tyngst, spesielt de vennene som var til stede da ulykken skjedde. Men også på Skøyen skole har elevene hatt behov for å komme seg tilbake til hverdagen Vi prøvde ganske tidlig å komme tilbake til en slags normalitet. Vi satte barna i aktivitet og lot dem gjøre ting de likte, som å strikke, tegne og spille spill. Det kom naturlig at vi måtte begynne å gjøre noe, sier læreren. Læreren ikke alene Kathrine Selvikvåg Malme, som er assisterende rektor ved Skøyen skole, skyter inn at det er viktig å huske at en lærer aldri skal stå alene og takle alt på egen hånd. Det er for mektig for en lærer å sitte alene med gråtende barn og samtidig takle egen sorg. Derfor Det kan være fint å tenke at Sean lever videre i tankene våre, sier psykolog Cecilie Bratli Hansen til elevene på 5. trinn. 16 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

17 Kontaktlærer Ellen Matheson mistet en av elevene sine i en akeulykke sist vinter. har det vært utrolig viktig å ha en beredskapsplan og en god arbeidsdeling, understreker hun. Da skolen mottok det tragiske budskapet, tok ledelsen ved skolen ansvaret for å ringe alle foreldrene i klassen. Kontaktlæreren fikk velge en annen lærer som ble med henne inn i klasserommet den første dagen, da hun skulle fortelle elevene sine om det som var skjedd. Og døren til både ledelse og sosiallærer sto åpen for alle elevene som hadde behov for å sitte sammen og gråte i strie strømmer. Kolleger sto ved siden av eller tok over der det ble for tøft for kontaktlæreren. Og pedagogiskpsykologisk tjeneste rykket tidlig inn med krisehjelp. De hjalp til med å formulere et brev til alle foreldrene på trinnet, og kom med råd om hvordan de skulle kommunisere og forholde seg til barna i sorgarbeidet. Både lærere, elever og foreldre fikk tilbud om psykologhjelp. Det var ekstremt smertefullt å tenke på søte Alva, på foreldrene hennes og på de beste venninnene hennes. Men jeg klarte likevel å tenke «nå er jeg på jobb», sier Ellen Matheson. Og når vi alle klarer å dra lasset sammen, blir det ikke for tungt. 22. juli ble en vekker Etter massedrapene 22. juli 2011 mente noen av de pårørende at skolene ikke var godt nok forberedt på å takle krise og sorg. Og ifølge Utdanningsdirektoratet fins det ingen egne nasjonale retningslinjer for sorgarbeid i skolen. Det fins heller ingen data over hvor mange skoler som har egne planer for å takle sorg ved ulykker og tragiske hendelser som rammer elevene. Vårt inntrykk er likevel at mange skoler har utarbeidet slike planer eller nedfelte rutiner. Selv om det ikke fins egne nasjonale retningslinjer, ligger det i skolens mandat å ivareta elevenes personlige og sosiale utvikling, så vel som det faglige, sier Marit Hognestad, avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet. Hognestad understreker at kommunene har et overordnet ansvar for at skolene drives i tråd med dette mandatet. Videre viser hun til Utdanningsdirektoratets hjemmesider, der skolens ansatte og foreldre kan finne veiledning og anbefalinger for hvordan de skal håndtere elever i sorg og krise, og hvordan de kan utarbeide en egen beredskapsplan. Dette ressursmaterialet var gjort tilgjengelig allerede før terroren rammet, men innholdet er i ettertid blitt utvidet. Jeg tror de fleste skoler og lærere har en viss erfaring med å forholde seg til barn som har det vanskelig og er i sorg av ulike årsaker, men det er klart at 22. juli var så voldsomt at det var umulig å være forberedt. Sorgarbeid i skolen ble helt klart satt ytterligere og ettertrykkelig på dagsordenen, sier Hognestad. «Når vi alle klarer å dra lasset sammen, blir det ikke for tungt» Tillitsforhold Utdanningsdirektoratet oppfordrer alle skoler og kommuner til å utarbeide egne planer og rutiner tilpasset lokale forhold, slik at alle har tenkt over hva som kan skje før de er midt oppe i det før det tragiske allerede har skjedd. Men den aller viktigste beredskapen er, ifølge Hognestad, at du som lærer er årvåken og at du bygger gode relasjoner til elevene over tid. Et allerede etablert tillitsforhold mellom lærer og elev har alt å si for å kunne se og ivareta elevenes behov når noe ekstraordinært og vanskelig skjer. Nedfelte rutiner er viktig, samtidig som det er helt nødvendig med relasjonskompetanse i bånn, sier avdelingsdirektøren. 22. juli ble en vekker som bidro til at vi alle ble mer bevisste på å møte sorg. Og her på skolen hadde vi allerede diskutert og gått igjennom egne rutiner, før ulykken med en av våre elever skjedde, forteller Trude Røyndal. Vi er tilbake på Hofstad skole i Asker, og læreren sier det har vært godt å ha en beredskapsplan å forholde seg til med en liste over rutiner for sorgarbeid, selv om det ikke var mulig å følge planen til punkt å prikke, fordi Sean døde i sommerferien. Alle situasjoner er forskjellige, og du kan aldri forutsi når og hvordan en ulykke skjer, sier Trude Røyndal, som er enig i at det aller viktigste er å være årvåken og nær elevene. Selv om det er krevende akkurat nå, er det også givende og meningsfullt å kunne være en lærer som kan hjelpe elevene når de har det vondt. Jeg er fortsatt veldig glad i å være lærer. 17 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

18 Kort og godt «Det eneste som forstyrrer min læring, er min utdannelse» Albert Einstein, fysiker ( ) Utstilling Redd en baby og stopp en epidemi Utdanning i Midt-Norge I spillet «En verden på spill» skal blant annet babyer reddes, hus bygges i jordskjelvområder og epidemier stoppes. FOTO: GLOMDALSMUSEET / SIGURD NIELSEN Sonja Holterman I høst flytter redaksjonen fra Oslo til Midt-Norge. Nå ønsker vi tips fra lesere i Nord- og Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal til hva vi bør skrive om. TEKST Paal M. Svendsen Jørgen Jelstad Kirsten Ropeid I løpet av en uke i oktober planlegger vi å besøke barnehager, skoler, studenter og forskere fra Rørvik til Røros, og fra Verdal til Volda. «En verden på spill» er et 250 m 2 stort interaktivt brettspill, der publikum er spillbrikker. Spillet, som befinner seg på Glomdalsmuseet i Elverum fra september i år til juli 2014, tar utgangspunkt i FNs åtte tusenårsmål for en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser, ifølge en pressemelding fra Hedmark fylkesmuseum. Terningen bestemmer hvilke og hvor vanskelige utfordringer deltakerne møter. 28 personer i fire lag kan spille samtidig, ledet av museets formidler. Oppgavene handler om fattigdom, utdanning, rent vann, naturmiljø, medisinsk hjelp og infrastruktur; hus skal bygges i jordskjelvområder, epidemier stoppes og babyer reddes. Publikum erfarer hva mange mennesker i verden møter, og at tilfeldighetene rår i et urettferdig spill. Spillet tar 20 minutter og 15 sekunder å spille, basert på tusenårsmålenes tidsfrist i Målet er økt bevissthet og engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål. Spillet er først og fremst et tilbud til østlandsskolene, fra 3. trinn til og med videregående skole. Spillet er tilgjengelig for publikum fra midten av september. Hver lørdag og søndag kl. 12 og 14 holdes spillsesjoner. Grupper bør ta kontakt med museet på forhånd. Spillet er utviklet av Jærmuseet og vitensenteret Experimentarium i København. Se også og events/ / Marianne Ruud Paal M. Svendsen I etterkant blir det produsert et eget temanummer fra Midt-Norge. Til venstre ser du navn og bilder av redaksjonen. Vi gleder oss til å treffe deg og kommer tilbake med eksakte datoer for når og hvor vi blir å treffe. Følg med i Utdanning og på utdanningsnytt.no, og last ned app-en «Utdanning». Film Nasjonalbiblioteket og NRK inngår avtale om fjernsynsarkivene NRK inngikk før sommeren en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket om sikring og bevaring av NRKs fjernsynsarkiver. Avtalen omfatter både historisk materiale og alt nytt materiale, ifølge en pressemelding fra Nasjonalbiblioteket. Alle nye TV-programmer vil overføres direkte til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana som en del av NRKs produksjonssystem. I tillegg til sikring og bevaring innebærer avtalen at NRKs fjernsynsprogrammer leveres til Nasjonalbiblioteket i en langt bedre kvalitet enn tidligere. I 2014 ventes de første programmene å bli tilgjengelige i Nasjonalbiblioteket i Oslo. I februar inngikk de to institusjonene en avtale om tilgjengeliggjøring av radioarkivene. Kari Oliv Vedvik Tips oss! Vi har allerede noen ideer på blokka, men det rører seg mye i utdanningssektoren som vi ikke hører om. Derfor håper vi du sender oss en e-post om hva du synes vi bør skrive om fra din landsdel, til Følg med på Facebook: facebook.com/ utdanningsnytt og 18 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

19 Ut i verden Skottland Skotske lærarar meiner skulen vert svekka Ni av ti lærarar i Skottland meiner standarden på undervisninga vil bli dårlegare. Årsaka er budsjettkutta i offentleg sektor. TEKST Harald F. Wollebæk Undervisningstilbodet vert dårlegare på grunn av budsjettkutt, meiner eit stort fleirtal av skotske lærarar i ei undersøking. ILL.FOTO: STÅLE JOHNSEN Utgiftene til offentleg sektor skal ned med 25 prosent i 2018 samanlikna med Helsesektoren er skjerma, men mellom andre undervisningssektoren må gjennom monalege kutt. I ei undersøking som organisasjonen Children in Scotland har fått gjennomført, svarar 90 prosent av dei spurde lærarane at nivået på skuletilbodet kjem til å svekkast på grunn av dette. 66 prosent meiner dei allereie neste år får problem med å nå dei offisielle kvalitetskrava i skulen, går det fram av undersøkinga, som vert presentert i avisa Scotland on Sunday. Foreldre vart dessutan spurde om kva for tilbod dei fryktar vil lide på grunn av budsjettkutta. Skulebøker, kroppsøvingsutstyr og skuleturar vart trekte fram som dei mest utsette utgiftspostane. Leiaren for Children in Scotland, Jackie Brock, meiner det er grunn til uro. Utdanning har vist seg å fremje sosial mobilitet og løfte barn ut av fattigdom, men det er ein reell fare for at desse moglegheitene vert utilgjengelege for mange barn, dersom dei ikkje er godt nok finansiert, seier ho til avisa. USA Mexico Tvang elever til å knele for rektor Lærerstreik mot reformer En rektor ved en skole i California i USA har tvunget elever til å gå ned på kne for henne og andre ansatte i administrasjonen. Rektor ved Calimesa barneskole, Dana Carter, kaller ordningen en sikkerhetsforanstaltning, ifølge nettstedet til CBS Los Angeles. Nettstedet utdyper ikke utover dette hva rektoren legger i forklaringen, bortsett fra at hun mener det «er en positiv måte å sørge for skolens sikkerhet på». Hun sier også at det er ment som et grep for positiv oppdragelse. Elever har måttet knele for rektor og andre i administrasjonen til ulike tider på dagen og har måttet vente på signal fra dem før de kan returnere til klasserommet. Da dette ble kjent for elevenes foreldre, kom det sterke reaksjoner mot skoleledelsen, som nå har avviklet ordningen. Nylig slo streikende lærere leir utenfor Kongressbygningen i Mexico City. De hevder at de brukes som syndebukker for økonomisk knapphet og korrupsjon, skriver nettstedet til avisen Al Jazeera. Lærerne har allerede overbevist Underhusmedlemmer om å utelate det mest kontroversielle reformforslaget: evaluering av lærerne. President Enrique Pena Nieto har uttalt at han ønsker å forbedre skolene der elevene presterer lavest. Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. Sjekk 19 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

20 Min favorittlærer Fikk lov å kverulere Eleven Hvem Linda Bergwitz (38), allmennfaglærerutdanning fra Høgskolen i Oslo. Lærer ved Vøyen enga ungdomsskole i Bærum i Akershus fra Har også vært lærer ved Snarøya skole i Bærum. Læreren Hvem Theo Koritzinsky (71) Magister i statsvitenskap. Universitetslektor ved Universitetet i Oslo Lektor ved Sagene lærerhøgskole fra 1975, og senere førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Leder i Sosialistisk Venstreparti Stortingsrepresentant for SV Har gitt ut flere bøker. Medlem av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkingsog sikkerhetstjenesten (EOS-utvalget). Pensjonist fra Linda Bergwitz og Theo Koritzinsky er begge glad i å ta ordet. Du trodde på meg, sier Bergwitz. Du er en ledertype, sier Koritzinsky. TEKST Marianne Ruud Han lot meg få lov å kverulere, sier Bergwitz om sin favorittlærer ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo. I dag er hun lærer ved Vøyenenga ungdomsskole i Bærum i Akershus. Jeg vil heller kalle deg diskuterende, sier Koritzinsky diplomatisk. Vi møtes en tidlig morgen på personalrommet på Vøyenenga skole der Bergwitz nå er lærer. Snart skal hun ta med seg klassen sin på konserten «Back to the 80 s», støttet av Den kulturelle skolesekken. Bergwitz serverer kaffe, og SV politikeren lar seg friste av skolefrukten: et fat med plommer. Vi tilhører nok «foreningen for gjensidig beundring», sier Koritzinsky og legger til: Jeg har hatt flere tusen studenter opp gjennom årene og husker selvsagt ikke alle. Men Linda er en student jeg ikke glemmer. Hun var åpen, spontan og faglig nysgjerrig. Dessuten var hun en aktivist og et ledertalent. Under skoleovertakelsen satt Linda i ledergruppa og fungerte veldig godt der, minnes Koritzinsky og fortsetter: Linda var morsom. Hun jobbet på ungdomsklubb ved siden av studiene og hadde ungdomsspråket inne. Var det ikke på Tåsen i Oslo? Linda bekrefter det. Dette er ikke avtalt spill altså, forsikrer Koritzinsky. Jeg husker Linda veldig godt. Jobbende pensjonist Koritzinsky er egentlig pensjonist, men har ikke sunket ned i godstolen. Jeg foreleser både på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus, blant annet om politikk, demokrati og velferdsstaten. Jeg foreleser også på LO skolen, og nylig var jeg på Fossumkollektivet og foreleste for de ansatte der. Koritzinsky har også forelest for Vøyenenga skoles personale for et par år siden. Forelesningen foregikk på Sundvollen like etter massakren på Utøya. Da jeg så den hjerteformede øya, måtte jeg stoppe bilen. Jeg gråt. Det ble så sterkt, forteller Koritzinsky. Kontraster i øst Linda Bergwitz forteller at ett av de sterkeste minnene fra lærerstudiene, var da Koritzinsky tok dem med til Russland og Estland. De opplevde sterke kontraster, fra Vinterpalasset i St. Petersburg med gullbelagt kuppel og overdådige kunstskatter, til et barnehjem i utkanten av byen der barna levde under svært kummerlige forhold. Bussen måtte vente flere timer på å få krysse grensen. Soldater var inn og ut for å sjekke papirer, helt uvant og litt skremmende, synes Bergwitz. Studentene fikk innblikk i hvordan grensekontrollen fungerte. Her var det også mulig å lære om bestikkelser og korrupsjon i praksis, uten at vi 20 UTDANNING nr. 15/20. september 2013

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer