Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og føretak for driftsåret 2014

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og føretak for driftsåret 2014 Bakgrunn I sakene T-56/05(U 88/05) og T-10/06 (U 35/06) gjorde vi greie for prinsippa for eigarskapsoppfølginga, herunder forskjellen mellom tilsyn etter Kommunelova 77 nr.5 og selskapskontroll etter Kommunelova 80. Kommunelova 77 om Kontrollutvalet, nr.5 lyder slik: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.» Kommunelova 80 om Innsyn og undersøkinger i selskap, lyder slik: «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.» I sak T-67/09 (U-129/09) vedtok fylkestinget at ein fullstendig analyse berre blir lagt fram for fylkestinget annakvart år, medan ein kortversjon som omhandlar dei engasjementa som krev spesiell oppfølging blir lagt fram for fylkestinget dei mellomliggande åra.

2 Det vart lagt fram ein kortversjon for oktobertinget i 2014 og difor kjem det ein fullstendig analyse no i Bruk av nøkkeltal: For å få eit førsteinntrykk av bedrifta si utvikling har vi plukka ut nokre nøkkeltal som det blir ført statistikk på over år: Omsetning ein må her vere merksam på at omsetninga også kan auke som resultat av oppkjøp av andre bedrifter, og minske som resultat av at deler av verksemda blir solgt ut. Dekningsbidrag i kroner er det ein har igjen etter inndekning av lønskostnader og varekostnader(direkte kostnader). Dekningsgrad prosent - er dekningsbidraget i kroner målt i prosent av driftsinntekter. Utviklinga i dekningsgrad kan seie oss noko om bedrifta sin produktivitetsutvikling og også noko om kostnadsutviklinga på innsatsfaktorane løn og varekost sett opp i mot dei prisane vi er i stand til å taka ut i marknaden. Forstyrrande element i denne vurderinga kan vere endringar i produktsamansetjing. Resultat før ekstraordinære postar er resultat etter finans men før skatt Sjølvfinansieringsevne er resultat før ekstraordinære postar + ordinære avskrivingar skatt. Seier oss noko om bedrifta si evne til å betale avdrag og bidra med eigenfinansiering av investeringar. Arbeidskapital er sum omløpsmidlar fråtrekt sum kortsiktig gjeld. Bør vere positiv. Likviditetsgrad er omløpsmidlar fråtrekt varebehaldning i prosent av kortsiktig gjeld. Denne bør vere på minst 100 prosent for at eit føretak skal kunne nedbetale sin kortsiktige gjeld. Eigenkapitalprosent er eigenkapitalen i prosent av totalkapitalen. Ut frå bokførte verdiar bør eigenkapitalen grovt rekna vere minst 20 prosent Ein svakheit ved norske bedrifter er ofte låg eigenkapitalandel. Det er viktig at andelen er høg slik at bedriftene har midlar til utvikling og nyinvesteringar, og evne til å stå imot i periodar med svakare inntening. For nokre av verksemdene som fylket har eigarskap i vil ikkje alle dei ovanståande nøkkeltala ha like stor nytte, då det ikkje skjer produksjon i tradisjonell forstand. Utviklingstrekka i dei ulike nøkkeltala får ein fargekode som angir tendensen dei siste åra: (Sjå elles nøkkeltalsmatrisa for dei ulike selskapa i saka) Grøn Gul Rød Positiv tendens siste år Negativ tendens siste år Negativ tendens siste 2 år eller svært negativ tendens siste år Dei økonomiske analysane som ligg til grunn for saka er basert på rekneskapen og årsmeldinger for åra

3 Vurdering Fylkesrådmannen si oppfølging av fylkeskommunen sine eigarinteresser. Utgangspunktet for fylkesrådmannen si oppfølging er fylkestinget si grunngjeving for eigarskapen som er etablert. Med mindre noko anna blir sagt legg vi til grunn at den viktigaste grunngjevinga for fylkeskommunen sine engasjement er tufta på den regionale utviklarrolla. Som det også er gjort greie for i sak T 56/05, er fylkesrådmannen sin tilgang på informasjon avgrensa til den informasjonen selskapet frigjer gjennom årsmelding og rekneskap med notar og revisjonsmelding, og ved deltaking i selskapa sine generalforsamlingar. Det er viktig å leggje seg på minnet at moglege styremedlemer vald inn etter framlegg frå fylkeskommunen( våre styremedlemer), ikkje har høve til å dele informasjon med oss ut over det andre aksjonærar også har tilgang til. Styremedlemene og dermed styret sin lojalitet er lovmessig knytt til selskapet. Dette betyr at fylkeskommunen som eigar berre har ein formell arena generalforsamlinga. Her utøver eigarane eigarmakt i høve styret. Sagt med andre ord kjenner eigarane i høve selskapet/føretaket berre styret som kollegium det er ingen direkte link inn mot selskapet/føretaket sin administrasjon frå eigarane. Dette må imidlertid ikkje oppfattast som eit forbod for styremedlemane om å til dømes søkje bistand i fylkeskommunen sin administrasjon i økonomiske/juridiske spørsmål, så lenge dette ikkje er illojalt i høve selskapet eller andre aksjonærar. Det er mellom anna for å kunne yte slik service til styremedlemane at eigarskapsgruppa er oppretta. Medlemane i eigarskapsgruppa er juridisk sjef Gudmund Lode, spesialrådgivar ved økonomiseksjonen Gro Kosberg og ass. fylkesrådmann Willy J. Loftheim. Gruppa har som oppgåve å utarbeide ei årleg eigarskapsmelding til fylkestinget og følgje opp dei selskap som ein i eigarskapsmeldinga har hatt særskilt fokus på. Når situasjonen krev det, tek fylkeskommunen initiativ til ekstraordinære eigarmøter. Det vart sist gitt styreopplæring til fylkestingets medlemer og andre som representerer fylkeskommunen i styre for selskap, stiftingar m.m., hausten Det er naturleg at det blir gitt eit slikt tilbod ved behov og minst ein gong kvar valperiode. I eigarskapsmeldinga ligg det ved følgjande pr. selskap; ein side som lister opp selskapets formål i høve til selskapets vedtekter samt fylkeskommunen sin intensjon med/forventning til eigarskapen, i tillegg til ein rekneskapsanalyse. Selskap/føretak som fylkeskommunen har interesser i: Det er utarbeidd ein oversikt som viser: 1. Selskap/føretak vi har eigarinteresser i. 2. Vidare er det tatt med to stiftingar - stiftinga Kulturkvartalet og stiftinga Geirangerfjorden verdsarv. (Stiftingar i seg sjølv er sjølveigande einingar). Vi finn ikkje grunn til å ta inn andre stiftingar som driv kulturelt arbeid, til dømes museer, sidan desse, i den grad dei mottek offentleg tilskot, fell inn under andre tilsynsordninger. 3. Dei selskap/føretak fylkeskommunen har økonomiske interesser i gjennom at vi stiller garanti for lån.

4 Nemnde oversikt følgjer som vedlegg 1. Pr. 31. desember 2014 omfattar oversikta 51 selskap/føretak med eigarinteresser, to stiftingar og 11 selskap/føretak der fylkeskommunen stiller garanti for lån. I dei 51 førstnemnde selskapa/føretaka har fylkeskommunen sett inn i alt kroner i form av eigenkapitalinnskot. Til samanlikning har fylkeskommunen pr. 31. desember eit samla garantiansvar på kroner, om lag 27 gonger eigenkapitalinnskota. Når ein tek omsyn til dei grunngjevingane fylkestinget har gitt for fylkeskommunen sitt eigarskap, er det to spørsmål det er gjort oppfølging på: 1. Samsvarer fylkestinget si grunngjeving for eigarskap med selskapet/føretaket si føremålsbestemming? 2. Har selskapet/føretaket ei forsvarleg økonomisk drift? Til pkt. 1: Det er ikkje avdekka motstrid mellom fylkestinget si grunngjeving for eigarskap og selskapa/føretaka sine føremålsbestemming. Vi kan av den grunn ikkje sjå at eigargrunngjevingane har trong for justering. Til pkt. 2: Det var to selskap som det vart retta særskilt merksemd mot i fjorårets melding, Braathallen AS og Trollheim Vekst AS. Det har vore halde eigarmøte med begge selskapa i løpet av 2014, og selskapa har hatt ein positiv utvikling i Vi har i denne meldinga funne grunn til å rette merksemda mot eit følgjande selskap, Bølgen Invest AS, Fosnaporten AS, Komvekst AS, stiftinga Molde International Jazz Festival, Naturgass Møre AS, Nordic Light AS, Regionteatret i Møre og Romsdal AS (Teatret vårt) og Rovdefjordbrua AS. I tillegg har vi valt å omtale Møre og Romsdal Såkornfond AS, eit selskap der vi ikkje har eigarinteresser eller har stilt garanti, men fylkeskommunen har gitt eit ansvarleg lån direkte til selskapet. Bølgen Invest AS Selskapet har i sum tapt om lag 17 millionar kroner dei seks siste åra, det var berre i 2013 at resultatet var positivt. Ein stor del av det samla tapet kan tilskrivast eit engasjement Bølgen Invest AS tidleg inngjekk saman med Såkornfondet i torskeoppdrettsfirmaet Atlantic Cod Farms AS. Dette selskapet fusjonerte med Codfarmers ASA i 2011 og Bølgen Invest AS selde seg ut av Codfarmers ASA i I ekstraordinær generalforsamling 9. mai 2014 blei det gjort ei vedtektsendring om levetidsbestemmelse. 9 i vedtektene vart endra til: «Aksjonærer som representerer mer enn 50 % av aksjekapitalen i generalforsamling kan vedta realisasjon av selskapets aktiva. Når slik realisasjon er gjennomført skal selskapet oppløses.» Ass. Fylkesrådmann Willy J. Loftheim har vore styreleiar i Bølgen Invest AS sidan 2011 og følgjer såleis tett opp selskapet. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet var opphavleg på 4,5 millionar kroner, og er no nedskriven i fylkeskommunen sin rekneskap med 1,7 millionar kroner til 2,8 millionar kroner 12,73 prosent.

5 Fosnaporten AS Selskapet er eit sovande selskap, og får eit lite underskot kvart år tilsvarande kostnadar knytt til rekneskap, revisjon og juridisk bistand. Eigenkapitalen i selskapet blir såleis spist opp for kvart år som går, og er no redusert til 18 prosent av aksjekapital. Styret har i 2015 søkt Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune om driftstilskot slik at eigenkapitalen kan kome på eit høgare nivå. 26. juni 2014 vart det sendt søknad om bompengefinansiering av ny innfartsveg til Kristiansund, nå kalla "Bypakke Kristiansund". Søknaden vart sendt frå Fosnaporten AS. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 10 prosent. Kristiansund og omegn vekst AS (Kom vekst) Selskapet er eit utviklingsselskap med mål å styrke Kristiansund og Nordmøre som ein attraktiv region for etablering og utvikling av bedrifter. For første gong sidan 2009 har selskapet eit negativt resultat, dette på tross av ein auke i driftsinntekter på 12 prosent Selskapet har gått frå eit overskot på kroner i 2013 til eit underskot på kroner i Årsresultatet for 2014 er prega av ressurskrevjande enkeltsaker, nedskriving av fordringar og at det er fleire tilsette i selskapet. Årsmøte i Kom vekst AS godkjente forslag om å gi styre og administrasjon fullmakt til å gå i forhandlingar om samanslåing med andre næringsfora på Nordmøre. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 0,06 prosent. Stiftinga Molde International Jazz Festival Rekneskapen for 2014 viser eit negativt resultat på 3,7 millionar kroner. Driftsinntektene vart redusert med 2,1 millionar kroner tilsvarande 7 prosent frå 2013 til I resultatet ligg ein ettergivnad av eit lån på 1 millionar kroner overfor det heleigde produksjonsselskapet Molde Forum AS. Lånet oppsto ved at eit tidlegere vedtatt utbytte ikkje kunne la seg realisere og vart omgjort til lån. Som følgje av store underskot i 2010, 2012 og 2014 gjekk festivalen inn i driftsåret 2015 med ein negativ eigenkapital på 2,3 millionar kroner. Ei rekkje uheldige omstende under årets jazzfestival, har ført til at akkumulert prognose på driftsresultat for åra 2014 og 2015, førebels utgjer -5,9 millionar kroner. I så fall vil negativ eigenkapital ved utgangen av 2015 truleg ligge på -4,6 millionar kroner. Refinansieringsbehovet er på 6 millionar kroner og behovet er akutt. Det er satt i verk eit arbeid med å refinansiere festivalen. Molde International Jazz Festival har hatt status som nasjonal knutepunktfestival. Med statusen følgjer garantiar for statlege driftstilskot over statsbudsjettet. Føresetnaden er økonomisk medverknad frå kommunar og fylkeskommunen. Som ein følgje av dette, oppnemner fylkeskommunen styreleiar og to styremedlemmar til styret. I framlegg til statsbudsjett for 2016 er knutepunkt-ordninga foreslått fjerna, og Moldejazz overført frå statsbudsjettet til Norsk kulturfond. Det er gitt signal i statsbudsjettet om at løyvinga til festivalen i 2016 skal vere på same nivå som i

6 2015. Det er per i dag ikkje kjent i kva grad festivalen framover må søkje om årlege driftstilskot. Husleigetilskot til Moldejazz, som er statens bidrag inn i kulturhuset Plassen, ligg framleis i statsbudsjettet. Gassror IKS har etter søknad gitt Moldejazz (Stiftelsen Molde International Jazz Festival) tilsegn om eingongsstønad på 4,5 millionar kroner til refinansiering av festivalen, under føresetnad av medverknad frå andre aktørar i regionen. Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak 26. oktober 2015 i sak U-109/15 Søknad om engongsstønad - Molde Internasjonale Jazzfestival: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til å bidra til å sikre både drift og vidareutvikling av Stiftinga Molde International Jazz Festival. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver ein eingongsstønad på 1 million kroner til refinansiering av festivalen. Det er ein føresetnad at andre aktørar bidreg til refinansieringa, totalt 6 millionar kroner. 3. Løyvinga blir å dekke frå fylkesutvalet sin reservepost. Etter mogleg disponering av omsøkte stønad på 1 million kroner, står det til rest 1 million kroner på fylkesutvalet sin reservepost for Med dei muntlege lovnader som er gitt av sentrale aktører er i praksis refinansieringa fullført. Ass. fylkesrådmann Willy J. Loftheim vart styreleiar i selskapet frå 1. august I sak T-28/10 vedtok fylkestinget å stille sjølvskyldnargaranti for lån som AS Regionteatret i Møre og Romsdal og stiftelsen Molde International Jazz Festival stiller til disposisjon for Molde Kulturbygg AS. Fylkeskommunen er ikkje inne på eigarsida i selskapet men garanterer for eit lån på 19,401 millionar kroner pr. 31. desember Naturgass Møre AS Selskapets formål er å drive med omsetning, distribusjon og foredling av naturgass, samt å arbeide for naturgasstilknytta verksemd i regionen. Selskapet har hatt negative resultat sidan oppstart i 2002, med unnatak av 2011, da selskapet hadde eit lite overskot på om lag kroner. Det vart i 2009 føretatt ei nedskriving av utsett skattefordel på grunn av svakare inntening enn tidlegare forventa. Dette har medført at ein stor del av eigenkapitalen har gått tapt, eigenkapitalprosenten er på 44,4 prosent pr. 31. desember 2014 og selskapet si uttrykte målsetting er å oppretthalde denne på minimum 30 prosent. Arbeidskapitalen vart redusert med 35,8 prosent frå 2013 til 2014, men er likevel framleis positiv. Våren 2010 vart det gjennomført ei kapitalnedsetting på kroner som gjekk til dekking av udekt underskot. Deretter vart det gjennomført ein emisjon på kroner. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er no kroner 0,86 prosent.

7 Nordic Light AS Selskapets formål er å etablere ein internasjonal møteplass for aktiviteter knytt til fotografi ved bruk av vår unike natur i samspel med kulturuttrykk og reiselivsopplevingar. Selskapet har hatt ein inntektssvikt på 17 prosent frå 2013 til 2014 og har i 2014 eit negativt resultat på 0,6 millionar kroner. I styrets årsberetning for 2014 som er underteikna 19. juni 2015, meldar dei og at utviklinga i 2015 har vore langt svakare enn budsjettert. Det planleggjast eit eigarmøte i løpet av hausten Våren 2013 vart det gjennomført ei refinansiering gjennom ein emisjon som medrekna overkurs i sum kom opp i 1 million kroner. Samtidig vart den gamle aksjekapitalen nedskriven med 90 prosent, denne nedskrivinga utgjorde kroner for fylkeskommunen. Fylkeskommunen deltok i emisjonen og gikk inn med kroner. Nordic Light Events AS ønskjer at Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i ei planlagt aksjeutviding for selskapet. Fylkeskommunen vil ev. vurdere dette i samband med ei sak til fylkestinget om justering av budsjettet for 2015 i desember Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 21,19 prosent. Regionteatret i Møre og Romsdal AS (Teatret Vårt) Selskapets formål er å drive teaterverksemd i Møre og Romsdal fylke. Driftsinntektene har auka med 4,7 prosent frå 2013 til 2014, til tross for det har alle andre nøkkeltall blitt forverra frå 2013 til Arbeidskapitalen er no negativ med 1,285 millionar kroner. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 44 prosent. I sak T-28/10 vedtok fylkestinget å stille sjølvskyldnargaranti for lån som AS Regionteatret i Møre og Romsdal og stiftelsen Molde International Jazz Festival stiller til disposisjon for Molde Kulturbygg AS. Fylkeskommunen garanterer for lån til Regionteatret i Møre og Romsdal AS på totalt 52,084 millionar kroner pr. 31. desember Rovdefjordbrua AS Selskapets formål er å arbeide for bygging av fast samband mellom Koparnes/Bjørlykke i Vanylven kommune og Storneset/Saude Indre i Sande kommune. Pr. 31. desember 2014 har 57 prosent av eigenkapitalen om lag 1,3 millionar kroner i selskapet gått tapt, som følgje av underskot dei tre siste åra. Selskapet har i 2014 motteke planleggingsmidlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune på kroner. Frå mars 2014 fekk Vanylven Utvikling AS igjen rolla som administrasjon for Rovdefjordbrua AS og dagleg leiar har i praksis fungert som leiar for begge selskapa. Med tilsagn på RDA-midlar frå Vanylven kommune til planprogram m.m. har Vanylven Utvikling AS teke vesentlege kostnader. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 11 prosent.

8 Opptrenings-/attføringsbedriftene På bakgrunn av årsmeldingar og årsrekneskap for 2014 for dei fem opptreningsbedriftene fylkeskommunen har eigardel i, har vi ikkje funne grunn til å omtale nokon av desse særskilt. I 2015 har det derimot skjedd noe som påverkar opptreningsbedriftene i fylket, med unnatak av Furene AS. Pøbelprosjektet AS vant i juni 2015 ein kontrakt for all oppfølging av ungdom, arbeidsledige og sjukmeldte frå NAV i Møre og Romsdal frå Ålesund til grensa mot Sør Trøndelag. Kontrakten er verdt 148 millionar kroner og har ein varigheit på fire år. I tillegg er Euroskolen valt som leverandør for avklaringstiltak frå Molde til grensa mot Sør Trøndelag. Dette vil få store konsekvensar for opptreningsbedriftene i Møre og Romsdal når det gjelder aktivitet og økonomi, og vil krevje betydelege tilpassingar/endringar i drifta. Møre og Romsdal Såkornfond AS Fylkeskommunen hadde i utgangspunktet forplikta seg til eit samla ansvarleg lån på 75 millionar kroner, men pr. 31. desember 2014 er berre halvparten av summen 37,5 millionar. kroner innkalla. Medrekna påløpte renter utgjer fylkeskommunen sitt uteståande ansvarlege lån pr. 31. desember 2014 om lag 42,8 millionar kroner. Fylkestinget vart i sak T-58/13 «Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesse i selskap og føretak for driftsåret 2012» orientert om følgjande: «Tilgangen på case som tilfredstillar fondet sine investeringskriterier synes å vere avgrensa og dette saman med dei dårlege resultata fondet til no har oppnådd, og spesielt sett i forhold til forvaltningskostnadane, gjer at styret etter ei heilskapleg vurdering konkluderer med at fondet no anser seg fullfinansiert og vel å gå over i ein realiseringsfase. Det vil såleis ikkje bli kalla inn meir kapital frå aksjonærane eller långjevar (fylkeskommunen). Det er no målsettinga at investeringane skal vere realisert innan 2016 og fondet vil deretter bli avvikla.» På dette tidspunktet utgjorde det ansvarleg lånet 40,5 millionar kroner, medan det ved utgangen av 2014, inkludert påløpte renter for 2013 og 2014, utgjorde 42,8 millionar kroner. Gjenståande posisjonar i fondet er følgande: - Mobitalk AS - Maritime Partner AS - Arctic Nutrition AS Det er eit grunngitt håp om at realisering av desse postane skal gi full inndekking av fylkeskommunen sitt låneengasjement i fondet, men mykje tyder på at ein må ha ein lengre tidshorisont enn Ass. fylkesrådmann Willy J. Loftheim vart valt inn som styremedlem i selskapet på ordinær generalforsamling våren 2015.

9 Selskap som er avvikla eller er under avvikling På ekstraordinær generalforsamling 3. mars 2014 ble det vedtatt å avvikle Eiksundsambandet AS i løpet av Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kroner 0,18 prosent. Bompengelånet er no nedbetalt og siste avdrag vart betalt ved forfall 10. mai Møre og Romsdal sin garantiplikt opphørte frå same dato. Innkrevjing av bompengar vart stoppa den 14. juni Selskapet er no føresett nedlagt i løpet av Rekneskapen for 2014 viser eit stort underskot fordi heile restverdien av varige anleggsmidlar kroner, vart nedskriven dette året. Underskotet vart dekt av tidlegare opptent eigenkapital. På ordinær generalforsamling 10. juni 2014 ble det vedtatt å avvikle Fastlandsfinans AS. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet var bokført til kroner 46,05 prosent. Bompengeavtalen seier følgjande om tilbakebetaling av aksjekapitalen «Denne skal kunne tilbakebetales aksjonærene med en sum som er lik innbetalt aksjekapital justert med 80 pst. av endringen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks, regnet fra aksjekapitalens innbetaling til måneden før Selskapets vedtak om oppløsning.» Fylkeskommunen fikk på bakgrunn av dette utbetalt kroner den 28. november På ordinær generalforsamling 20. august 2014 ble det vedtatt å avvikle Skodjebrua AS. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet var bokført til kroner 20 prosent. Fylkeskommunen fikk utbetalt innbetalt aksjekapital kroner den 9. september Selskap der aksjekapitalen har vore nedskriven Når det gjeld dei selskapa som Møre og Romsdal fylkeskommune har eigarandel i pr. 31. desember 2014, har følgjande postar vore nedskriven i fylkeskommunen sin rekneskap dei ti siste åra: År Selskap Beløp 2005 Norsk Fjordsenter AS Norsk Fjordsenter AS Bølgen Invest AS Imarfinans AS Nordic Light Events AS Runde Miljøbygg AS Totalt Norsk Fjordsenter AS Aksjekapitalen i Norsk Fjordsenter AS blei i 2005 nedskriven med 75 prosent, av dette utgjorde Møre og Romsdal fylkeskommune sin andel kroner. Samtidig gikk fylkeskommunen inn med 1 million kroner i ny aksjekapital (sak T- 13/05). Etter dette utgjorde fylkeskommunen sin bokførte andel 1,3 millionar kroner. I sak T-44/08 vart det løyvd 1,5 million kroner i ansvarleg lån til Norsk Fjorsenter AS. Det ansvarleg lånet blei i sak T-77/08 konvertert til aksjekapital og ved utgangen av 2008 utgjorde fylkeskommunen sin bokførte andel 2,8 millionar kroner.

10 På ekstraordinær generalforsamling i Norsk Fjordsenter AS 9. desember 2009 blei det vedtatt å sette ned aksjekapitalen i selskapet frå 7,675 millionar kroner til 2,303 millionar kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune sin andel av nedsettinga utgjorde 2,410 millionar kroner, ved utgangen av 2009 utgjorde fylkeskommunen sin bokførte andel kroner. Norsk Fjordsenter AS gjennomførte ei eigenkapitalutviding på 2,5 millionar kroner i 2014, av dette utgjorde kroner aksjekapital og kroner overkurs. Fylkeskommunen sin andel av eigenkapitalutvidinga utgjorde 2 millionar kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune sin bokførte aksjekapital i Norsk Fjordsenter AS utgjer no 2,390 millionar kroner ved utgangen av Bølgen Invest AS Bokført eigenkapital Bølgen Invest AS utgjer 62 prosent av innskoten kapital (2011). Det er lagt til grunn at verditapet er varig og reflekterer forventa oppgjersverdi. Fylkeskommunen sin aksjepost blei difor nedskriven tilsvarande i 2012, det vil seie frå 4,5 millionar kroner til 2,8 millionar kroner. Imarfinans AS Etter å ha søkt aksjonærene om aksept (T-42/13), vedtok generalforsamlinga i Imarfinans AS å sette ned aksjekapitalen i selskapet med 99 prosent. Nedsettinga er gjort for å nedbetale gjeld raskare. Bokført verdi av fylkeskommunen sin aksjepost er sett ned med 1,262 millionar kroner. Verdien av nedsettinga vart ført som inntekt i investeringsrekneskapen og utgiftsført som eit tilskot til selskapet. Møre og Romsdal fylkeskommune sin bokførte aksjekapital i Imarfinans AS utgjer no kroner. Nordic Light Events AS Aksjekapitalen i Nordic Light Events AS blei nedskriven med 90 prosent før emisjon i 2013 (T-71/12). Bokført verdi av fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet blei sett ned frå kroner til kroner før nyteikning. Fylkeskommunen gikk samtidig inn med ny aksjekapital på kroner med overkurs kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune sin bokførte aksjekapital i Nordic Light Events AS utgjer no kroner. Runde Miljøbygg AS Aksjekapitalen i Runde Miljøbygg AS blei nedskriven med 75 prosent før emisjon i 2013 (T-10/13). Bokført verdi av fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet blei sett ned frå kroner til kroner før nyteikning. Fylkeskommunen gikk samtidig inn med ei aksjeutviding på 3 millionar kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune sin bokførte aksjekapital i runde Miljøbygg AS utgjer no 3,225 millionar kroner. Deltaking i vegselskap Heile 13 av eigarengasjementa er knytt opp til ulike kommunikasjonsprosjekt medrekna veg/tunnel/bru/flyplass/ferge/buss. Det er truleg i denne kategorien dei store prosjekta vil kome i framtida. I sak Sa-24/11 4. mai 2011 vektok samferdelsutvalet følgjande samrøystes tilråding: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.

11 Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskott og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Det er frå sentralt hald kome signal i retning av at det skal etablerast regionale/fylkeskommunale bompengeselskap. Grunngjevinga her er at dette vil vere ei meir rasjonell løysing både med omsyn til kompetanse, finansiering og drift. Møre og Romsdal fylkeskommune mottok eit brev frå samferdselsdepartementet den 8. september 2015 der det framkom at Samferdselsdepartementet ligg til grunn at følgjande fylkeskommunar går saman om å etablere til saman fem regionale bompengeselskap: 1. Øst: Vestfold, Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold 2. Fjellinjen: Oslo og Akershus 3. Sør/vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder 4. Midt: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 5. Nord: Nordland, Troms og Finnmark Samferdselsdepartementet vil om kort tid kome tilbake til rammevilkåra for dei framtidige bompengeselskapa i nytt brev. Kva tiltak/prosjekt/selskap skal fylkeskommunen engasjere seg i? Til grunn for dei noverande engasjementa står den regionale utviklarrolla sentralt. Det er også denne utviklarrolla som er grunngjevinga for at det frå fylkesrådmannen sin side ikkje har vore tilrådd ytterlegare nedsal i dei engasjementa fylkeskommunen no er inne i. I sak T-27/15 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , vart det gjort følgjande vedtak: «4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere å trekke seg ut av eierskap som det ikke er naturlig at fylkeskommunen engasjerer seg i. Det bør også foretas en vurdering om det er prosjekt som ikke lenger har behov for fylkeskommunal støtte. Vurderingene taes isolert fra behandling av eierskapsmeldinga.» Det vil difor bli lagt fram ei eiga sak parallelt med denne saka, for å svare fylkestinget på bestillinga over. Type medfinansiering finansieringsform I samband med tidlegare eigarmelding gjorde fylkestinget også vedtak om at ein bør drøfte kva form eit fylkeskommunalt engasjement skal ha tilskott eller aksjekapital. Fylkesrådmannen er her av den klare oppfatning at engasjementsforma må drøftast frå sak til sak. Behova for finansieringsbistand kan sjå svært ulike ut i dei ulike prosjekta. Det som styrer finansieringsforma vil også til ei kvar tid vere tilgangen på ulike finansieringskjelder. Finansieringsbidraga i form av aksjekapital, ansvarlege lån eller tilskott, kan ikkje lånefinansierast. Vidare er det slik at både driftstilskott og investeringstilskott må belastast dei fylkeskommunale driftsmidlane, som frå før er under stort press. Skal ein såleis berre leggje finansieringstilgangen til grunn, er det derfor å føretrekkje at ein bidrar med aksjekapital frå investeringsfondsmidlar. På den andre

12 sida er finansieringsbistand i form av aksjekapital vesentleg meir forpliktande når det gjeld ytterlegare framtidige engasjement. Reglane rundt bruken av ansvarlege lån er også innskjerpa den seinare tida. Dersom dei ansvarlege låneavtalene ikkje stiller krav til tilbakebetaling er dei ansvarlege låna å betrakte som tilskott og skal såleis belastast den fylkeskommunale drifta. Kompetanse styremedlemmer Det kjem også fram i tilbakemeldingane ønskje frå bedriftene der fylkeskommunen har styrerepresentantar, at utpeikinga av representantar på best mogleg vis må ivareta bedriftene sine samla kompetansebehov i styret. Garantiar På rapporteringstidspunktet er det 11 ulike selskap som har fått fylkeskommunal garanti for sine låneopptak. Desse garantiane gir grunnlag for vesentleg lågare lånerente, noko som er avgjerande for økonomien i prosjekta. Oppsummering: Ved å vise til det som er nemnt over og vedlagte analyseoversikt vil fylkesrådmannen meine at fylkestinget sine vedtekne rutinar for oppfølging av fylkeskommunen sine interesser herunder eigarinteresser i nemnde selskap/føretak med vidare er følgt. Dei selskap som har hatt og som framleis viser behov for nærare oppfølging har fått dette i eit omfang og på ein måte som etter vår vurdering har vore tenleg. Forslag til vedtak: Fylkestinget tek meldinga om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og føretak med vidare til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Liste over oversikt selskap pr Oversikt pr selskap Willy Loftheim ass. fylkesrådmann