Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og føretak for driftsåret 2012.

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Willy Loftheim Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og føretak for driftsåret Bakgrunn I sakene T 56/05(U 88/05) og T 10/06(U 35/06) gjorde vi greie for prinsippa for eigarskapsoppfølginga, herunder forskjellen mellom tilsyn og Kommunelova 77 nr.5 og selskapskontroll etter Kommunelova 80. Dei økonomiske analysene som ligg til grunn for saka er basert på rekneskapen og årsmeldingar for åra Fylkesrådmannen si oppfølging av fylkeskommunen sine eigarinteresser. Utgangspunktet for fylkesrådmannen si oppfølging er fylkestinget si grunngjeving for eigarskapen som er etablert. Med mindre noko anna blir sagt legg vi til grunn at den viktigaste grunngjevinga for fylkeskommunen sine engasjement er tufta på den regionale utviklarrolla. Då denne problemstillinga vart drøfta ved eit tidlegare høve vart grunngjevinga for eigarskapen endra frå regional utviklar til finansiell plassering, best mogleg avkastning på 2 av engasjementa, Fjord1 Nordvestlandske as og Svorka as. Seinare er aksjane i Fjord1 Nordvestlandske seld. Som det også er gjort greie for i sak T 56/05, er fylkesrådmannen sin tilgang på informasjon avgrensa til den informasjonen selskapet frigjer gjennom årsmelding og rekneskap med notar og revisjonsmelding, og ved deltaking i selskapa sine generalforsamlingar. Det er viktig å leggje seg på minnet at moglege styremeldlemer vald inn etter framlegg frå fylkeskommunen( våre styremedlemer), ikkje har høve til å dele informasjon med oss ut over det andre aksjonærar også har tilgang til. Styremedlemane og dermed styret sin lojalitet er lovmessig knytt til selskapet. Dette betyr at fylkeskommunen som eigar berre har ein formell arena geaneralforsamlinga. Her utøver eigarane eigarmakt i høve styret. Sagt med andre ord kjenner eigarane i høve selskapet/føretaket berre styret som kollegium det er ingen direkte link inn mot selskapet/føretaket sin administrasjon frå eigarane. Dette må imidlertid ikkje oppfattast som eit forbod for styremedlemane om å til dømes søkje bistand i vår administrasjon i økonomiske/juridiske spørsmål, så lenge dette ikkje er illojalt i høve selskapet eller andre aksjonærar. Det er mellom anna for å kunne yte slik service til styremedlemane at eigarskapsgruppa er oppretta. Medlemane i eigargruppa er juridisk sjef Gudmund Lode, økonomisjef Gro Kosberg og ass fylkesrådmann Willy J Loftheim.

2 Side 2 Selskap/føretak som fylkeskommunen har interesser i: Det er utarbeidd ei oversikt som viser: 1. Selskap/føretak vi har eigarinteresser i. 2. Vidare er det tatt med to stiftingar stiftinga Kulturkvartalet og Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv. (Stiftingane i seg sjølv er sjølveigande einingar). Vi finn ikkje grunn til å ta inn andre stiftingar som driv kulturelt arbeid, til dømes musea, sidan desse i den grad dei mottek offentlege tilskott, fell inn under andre tilsynsordningar. 3. Dei selskap/føretak som fylkeskommunen har økonomiske interesser i gjennom at vi stiller garanti for lån. Nemnde oversikt følgjer som prenta vedlegg. Pr omfattar oversikta 51 selskap/føretak med eigarinteresser, to stiftingar og 12 selskap/føretak der fylkeskommunen stiller garanti for lån i alt 65 selskap/føretak. I dei 51 førstnemnde selskapa/føretaka har fylkeskommunen sett inn i alt NOK , i form av eigenkapitalinnskott. Til samanlikning har fylkeskommunen pr eit samla garantiansvar på NOK , i overkant av 47 gonger eigenkapitalinnskota. Denne garantiplikta vil bli ytterlegare opptrekt med om lag NOK ved fullføringa av Eksportvegen as(tresfjordbrua). Når ein tek omsyn til dei grunngjevingane fylkestinget har gitt for fylkeskommunen sitt eigarskap, er det to spørsmål det er gjort oppfølging på: 1. Samsvarer fylkestinget si grunngjeving for eigarskap med selskapet/føretaket sine føremål? 2. Har selskapet/føretaket ei forsvarleg økonomisk drift? Til pkt 1: Det er ikkje avdekka motstrid mellom fylkestinget sin grunngjeving for eigarskap og selskapa/føretaka sine føremål. Vi kan av den grunn ikkje sjå at eigargrunngjevingane har trong for justering. Til pkt 2: Det er 4 av selskapa som det vart retta merksemd mot i fjorårets melding som vi framleis har særskilt merksemd mot: Bølgen Invest as, Nordic Light as, Runde Miljøbygg as, Brisk Kompetansesenter as. I tillegg har vi i denne meldinga funne grunn til å rette merksemda mot 6 andre selskap. Brisk Kompetansesenter as: For andre år på rad har selskapet hatt store negative driftsresultat, siste år med 4,7 mill kroner. Dei siste 5 åra har selskapet samla tapt 7,4 mill kroner, noko som har ført til negativ arbeidskapital. Likviditetsgraden er sterkt redusert, og egenkapitalen er også sterkt svekka. Den store satsinga på Glutenfritt Bakeri slo ikkje til som venta i 2012, og håpet no er at inngåtte avtalar med 2 store butikkjedar med landsdekkande avtalar skal gi positive bidrag til drifta med verknad frå Det vil bli tatt initiativ til eit eigarmøte i løpet av hausten. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kr ,25% Bratthallen: Selskapet har i sum tapt 1,9 mill kroner dei siste 4 åra, noko som har medført aukande negativ eigenkapital i den samme perioden. Så langt har styret hatt håp om at langsiktige leigeavtalar og stor aktivitet skal bringe skuta på rett kjøl igjen, noko som ikkje har slått til. Tvert i mot har omsetninga falle mykje dei to siste åra.

3 Side 3 Det vil bli tatt initiativ til eit eigarmøte i løpet av hausten for å finne ut av kva tiltak styret har iverksatt for å avhjelpe den vanskelege situasjonen. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kr % Bølgen Invest as: Selskapet har samla bokført tap på 17 mill kroner dei fire siste åra, og ein stor del av dette tapet kan tilskrivast eit engasjement Bølgen tidleg inngjekk saman med Såkornfondet i torskeoppdrettfirmaet Atlantic Cod Farms as. Mandatet til fondet går ut i april 2014, og fondet er med atterhald om 6,2 mill kroner i kommitert kapital til Såkornfondet, fullinvestert. I siste generalforsamling vart det tatt til orde for å forlenge mandatet med 3 5 år med tanke på at realisering av eigarpostane ikkje bør skje som eit hastverksarbeid, noko som kan redusere verdien på dei aksjane fondet har tilegna seg. Endeleg avgjerd om dette blir eventuelt tatt i ekstraordinær generalforsamling på eit seinare tidspunkt. Engasjementet i fondet blir tett fulgt opp gjennom at ass fylkesrådmann Willy J Loftheim dei siste to åra har vore styreleiar. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet var opphavleg 4,5 mill kroner, og er no nedskriven til 2,8 mill kroner 12,73%. MMU - maritimt utdanningssenter as: Dei naudsynte vedtak for avvikling vart gjort i juni Molde Lufthavnutvikling as Selskapet har samla tapt 7,6 mill kroner dei siste 6 åra, og eigenkapital er tilsvarande redusert. Selskapet har likevel framleis ein solid eigenkapitalbase, positiv arbeidskapital og god likviditet. Det store underskuddet i driftsåret 2012, var delvis eit resultat av ein korreksjon i føring av driftstilskott frå året før. Fylkeskommunen sin aksjepost i selskapet er kr ,29% Nordic Light as: Våren 2013 vart det gjennomført ei refinansiering gjennom ein emisjon som medrekna overkurs i sum kom opp i kr. 1 mill. Samtidig vart den gamle aksjekapitalen nedskriven med 90%. I løpet av våren 2013 fekk også selskapet på plass finansieringa til kjøp av dei lokala dei så langt hadde leigd. Fylkeskommunen deltok i emisjonen med til sammen kr og sit no med ein eigarandel på 21,2%. Det vil bli tatt initiativ til eit eigarmøte i løpet av hausten. Operaen i Kristiansund as: Det var i hovedsak oppføringa av Donna Bacalao som genererte fjorårets underskott, då det var stor publikumssvikt ved denne oppføringa. Dei årlege oppfølgingsmøta vil bli vidareført. Fylkeskommunen sitt engasjement i selskapet er på kr ,43%. Runde Miljøbygg as: I løpet av våren 2013 er det gjennomført ei omfattande refinansiering av selskapet. Den gamle aksjekapitalen er nedskriven med 75% samstundes som banken har ettergitt lån i storleiken kr. 5 mill. I tillegg er det gjennom ein emisjon tilført ny eigenkapital i storleiken kr. 8,5 mill. Fylkeskommunen sitt bidrag i den samanheng var kr. 3 mill. Mesteparten av kapitaltilførselen er nytta til reduksjon av gjeld som vart tatt opp i forbindelse med oppføringa av bygget. Refinansieringspakka gir som effekt ein reduksjon i husleiga for leigetakaren Runde Miljøsenter as på om lag kr. 1 mill. årleg. Fylkeskommunen sin eigarandel etter fullført refinansiering er på 25,9%.

4 Side 4 Runde Miljøsenter as: Eigenkapitalen var tapt ved utgangen av fjoråret, og starten på 2013 har og vore vanskeleg. Etter ei omorganisering av drifta på vårparten, har drifta i andre kvartal vist balanse, og det er framleis von om at drifta for året samla skal kome ut i balanse. Styret og selskapet har på gang ulike tiltak som er meint å skulle rette opp den vanskelige situasjonen. Det er avtalt oppfølgingsmøte med selskapet i løpet av september. Fylkeskommunen sitt engasjement i selskapet er på kr %. Møre og Romsdal Såkornfond as: Fylkeskommunen har i utgangspunktet forplikta seg til eit samla ansvarleg lån på 75 mill. kroner, og pr nyttår var 37,5 mill. kroner innkalla. Medrekna påløpne renter utgjer fylkeskommunen sitt uteståande om lag 40,5 mill kroner. Det er gjennomført ei evaluering av fondet og investeringsaktivitetane så langt, og denne evalueringa vart presentert for fylkesutvalet 1 juli Tilgangen på case som tilfredstiller fondet sine investeringskriterier synest å vere begrensa og dette saman med dei dårlege resultat fondet til no har oppnådd, og spesielt sett i forhold til forvaltningskostnadane, gjer at styret etter ei heilheitsvurdering konkluderer med at fondet no anser seg fullinvestert og vel derfor å gå inn i ein realiseringsfase. Det vil såleis ikkje bli kalla inn meir kapital frå aksjonærane eller lånegjevar(fylkeskommunen). Det er no målsettinga at investeringane skal vere realisert innan 2016 og fondet deretter blir avvikla. Opptrenings-/attføringsbedriftene: Dei 5 opptrenings-/attføringsbedriftene som fylkeskommunen har eigarskap i har takla dei nye marknadsmessige føresetnadane på ulikt vis. I perioder har spesielt den mekaniske produksjonen synt omsetningssvikt. Ei anna stor utfordring har vore det nye anbodsregimet som har gjort bedriftene meir konkurranseutsett. Vidare har Arbeidsdepartementet gjennom si høyring NOU 2012 Arbeidsretta tiltak, gitt signal om nye rammevilkår som vil skjerpe konkurransen ytterlegare. Behovet for å gjere strukturelle grep vil forsterkast. Nokre av bedriftene har allereie gjort slike grep, og fleire bør/vil kome. Deltaking i vegselskap Heile 14 av eigarengasjementa er knytt opp til ulike kommunikasjonsprosjekt medrekna veg/tunnel/bru/flyplass/ferge/buss. Det er truleg i denne kategorien dei store prosjekta vil kome i framtida. I sak Sa-24/11 4. mai 2011 vektok samferdelsutvalet følgjande samrøystes tilråding: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskott og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet

5 Side 5 Det er frå sentralt hald kome signal i retning av at ein bør etablere regionale/fylkeskommunale bompengeselskap. Grunngjevinga her er at dette vil vere ei meir rasjonell løysing både med omsyn til kompetanse, finansiering og drift. I ei samrøystes tilråding frå samferdselsutvalet 15. november 2010, blir administrasjonen beden om å arbeide med å utgreie eit fylkeskommunalt bompengeselskap for Møre og Romsdal, med utgangspunkt i dei nasjonale føringane som framleis er under utarbeiding. Vonleg vil ei slik sak kome til fylkestinget i løpet av våren Målet bør då vere at også dei etablerte bompengeselskapa vil inngå i ei slik løysing. Det bør vidare vere eit ufråvikeleg krav at alle nye bompengeselskap skal inngå i ei slik organisering. Kva tiltak/prosjekt/selskap skal fylkeskommunen engasjere seg i? Til grunn for dei noverande engasjementa står den regionale utviklarrolla sentralt. Det er også denne utviklarrolla som er grunngjevinga for at det frå fylkesrådmannen sin side ikkje blir tilrådd ytterlegare nedsal i dei engasjementa fylkeskommunen no er inne i. Med nokre få unntak er det heller ikkje kjøparar til dei aksjepostane fylkeskommunen sit med. Skulle ein velje å gå ut av nokon av dei mange små engasjementa, vil dette truleg måtte skje ved at aksjeposten blir overført vederlagsfritt til dei andre offentlege medeigarane. Gjennomsnittengasjementet i dei 51 selskapa er om lag kroner, og meirverdien i desse engasjementa er i dei aller fleste tilfelle marginal. Posten i Svorka as definert som ei finansiell plassering, der best mogleg avkastning er målet. I Svorka as er fylkeskommunen medeigar saman med kommunane Halsa, Surnadal og Rindal. Aksjonæravtalen her er slik utforma at skulle nokon ønskje å selje seg ut, har dei andre aksjonærane både rett og plikt til å kjøpe ut denne posten. Eit initiativ til eit nedsal her vil altså påføre dei andre eigarane store økonomiske belastningar, då det her er generert store meirverdiar over tid. Ein annan større post som har vore nemnt ved tidlegare eigarmeldingar, er posten i Muritunet as, eit engasjement som i utgangspunktet ligg på sida av fylkeskommunen sine fokusområde. Ein ser i dag konturane av ein situasjon der Muritunet as vil kunne spele ei mentorrolle i oppbygging av til dømes frisklivssentralar. Vidare bidrar Muritunet as, med sin mangfaldige og tunge kompetanse, også i implementeringa av Samhandlingsreforma. Eit mogleg nedsal her vil svekkje fylkeskommunen si evne til å drive regional utvikling innanfor folkehelseperspektivet. Etablering av Storfjord helsesenter og eit helsehotell i Valldal, gjer at området er i ferd med å få preg av ei helseklynge, der private og offentlege aktørar inngår i nære samhandlingsrelasjonar og partnarskap til beste for brukarane av helsetenester. Dette er ei spanande utvikling etter eit innovativt mønster som kanskje kan stå som modell for andre etableringar i distrikts-noreg. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det vil vere uheldig både for Muritunet as og for fylkeskommunen sjølv dersom den viktigaste regionale utviklingsaktøren skulle definere seg ut av denne dynamiske prosessen. Type medfinansiering finansieringsform I samband med tidlegare eigarmelding gjorde fylkestinget også vedtak om at ein bør drøfte kva form eit fylkeskommunalt engasjement skal ha tilskott eller aksjekapital. Fylkesrådmannen er her av den klare oppfatning at engasjementsforma må drøftast frå sak til sak. Behova for finansieringsbistand kan sjå svært ulike ut i dei ulike prosjekta. Det som styrer finansieringsforma vil også til ei kvar tid vere tilgangen

6 Side 6 på ulike finansieringskjelder. Finansieringsbidraga i form av aksjekapital, ansvarlege lån eller tilskott, kan ikkje lånefinansierast. Vidare er det slik at både driftstilskott og investeringstilskott må belastast dei fylkeskommunale driftsmidlane, som frå før er under stort press. Skal ein såleis kun leggje finansieringstilgangen til grunn, er det derfor å føretrekkje at ein bidrar med aksjekapital frå investeringsfondsmidlar så lenge desse er intakte. På den andre sida er finansieringsbistand i form av aksjekapital vesentleg meir forpliktande når det gjeld ytterlegare framtidige engasjement. Reglane rundt bruken av ansvarlege lån er også innskjerpa den seinare tida. Dersom dei ansvarlege låneavtalene ikkje stiller krav til tilbakebetaling er dei ansvarlege låna å betrakte som tilskott og skal såleis belastast den fylkeskommunale drifta. Kompetanse styremedlemmer Det kjem også fram i tilbakemeldingane ønskje frå bedriftene der fylkeskommunen har styrerepresentantar, at utpeikinga av representantar på best mogleg vis må ivareta bedriftene sine samla kompetansebehov i styret. Garantiar På rapporteringstidspunktet er det 12 ulike selskap som har fått fylkeskommunal garanti for sine låneopptak. Desse garantiane gir grunnlag for vesentleg lågare lånerente, noko som er avgjerande for økonomien i prosjekta. Oppsummering: Ved å vise til det som er nemnt over og vedlagte analyseoversikt, vil fylkesrådmannen meine at fylkestinget sine vedtekne rutinar for oppfølging av fylket sine interesser herunder eigarinteresser i nemnde selskap/føretak med vidare, er følgt. Dei selskap som har hatt og som framleis viser behov for nærare oppfølging, har fått dette i eit omfang og på ein måte som etter vår vurdering har vore tenleg. Forslag til vedtak: Fylkestinget tek meldinga om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og foretak med vidare til vitande. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann