LA MRSA Informasjonsmøte for husdyrprodusenter i Østfold

Transkript

1 LA MRSA Informasjonsmøte for husdyrprodusenter i Østfold Tidspunkt Tema Innleder Velkommen Martha Mjølnerød, Østfold Bondelag Hva er LS MRSA og hvorfor skal vi bekjempe det? Kjetil Normann Hamnes, Mattilsynet Hva skjer ved påvisning i ulike dyreslag? Jørn Våge, Mattilsynet Erfaring med MRSA Erik Larsen Erstatning ved offentlig pålegg og kompensasjon for produksjonstap ved MRSA Torbjørn Kristiansen, Fylkesmannen i Østfold Pause Bondens plikter iht. KSL Karl Torstein Torp, Nortura Bondens plikter som arbeidsgiver Tone Eriksen, Arbeidstilsynet Forsikring av husdyr og driftstap Svein Kubberød, Gjensidige Oppsummering og vel hjem Kjersti Stenrød, Fylkesmannen i Østfold

2 LA MRSA Informasjonsmøte for husdyrprodusenter i Østfold Rakkestad Kjetil Hamnes Veterinær spesialinspektør Region Stor-Oslo, Avdeling Romerike Seksjon dyr, Romerike og Oslo Innhold i denne presentasjonen er utarbeidet av, og brukt med tillatelse, fra Carl Andreas Grøntvedt, Veterinærinstituttet i Oslo Disposisjon Generelt om norsk svineproduksjon MRSA, historikk MRSA hos svin i Norge, epidemiologi Utbrudd, håndtering Erfaringer hittil og veien videre 1

3 Generelt om norsk svineproduksjon Slaktede griser/år: 1.6 million Purker: Besetninger: 2000 Bes. med purker.: 1200 Slaktegrisbes.: 800 MRSA Hva er det? Photo: Kjersti Wik Larssen Methicillin resistent Staphylococcus aureus Resistente mot alle betalaktam-antibiotika (penicilliner, cefalosporiner, karbapenemer ) Resistens pga modifisert penicillin bindende protein (PBP2a) kodet av meca genet 2

4 LA-MRSA Hva er det? LA-MRSA = Livestock associated (husdyrassosiert) methicillin resistant Staphylococcus aureus Tilpasset dyr (gris, storfe, kylling, hest, hund ) LA-MRSA tilhører hovedsakelig det klonale komplekset CC398 (ST398) Trolig human opprinnelse som MSSA CC398 Det finnes også klassifisering som sykehusassosierte MRSA (HA- MRSA) og samfunnservervet MRSA (CA-MRSA) Klassifisering ikke absolutt Hvorfor er LA-MRSA et problem? Bakterien kan overføres til mennesker, særlig ved direkte og gjentatt kontakt med griser Mat regnes ikke å være en viktig kilde for spredning Antydet mindre human-human smitte (også observert i Norge) (LA-)MRSA er ikke mer sykdomsfremkallende enn andre varianter av gule stafylokokker, men reduserte muligheter for behandling med antibiotika Først og fremst et infeksjonsproblem i helseinstitusjoner Viktig å holde helseinstitusjoner frie for denne bakterien Kostbar behandling 3

5 LA-MRSA historikk Først isolert fra et barn i Nederland i 2004 MRSA CC398 positive griser på gården Nå: MRSA CC398 hos svin over hele verden Høy forekomst i mange Europeiske land Smitte til mennesker Økende antall humantilfeller og dødsfall Risikogrupper MRSA screening før innleggelse på sykehus LA-MRSA kontroll, utbrudd Totalt minst 6 separate utbrudd påvist gjennom overvåkning og /eller utbruddsoppklaring siden 2010 Nesten 60 svinebesetninger funnet positiv for MRSA Av disse er 18 purkebesetninger De resterende 41 er slaktesvinbesetninger Alle saneres eller er blitt sanert for MRSA Fullstendig nedslakting, vask, desinfeksjon, tomtid og innsett av MRSA negativ gris 4

6 Sanering besetninger utbrudd 1, 2 og 3 Erfaringer hittil MRSA hos svin Må forsøke å begrense introduksjoner, smittevern helt essensielt!! Sanering i svinebesetninger er mulig Meget ressurskrevende, ikke fullstendig kompensasjon for kostnader/tap knyttet til sanering Fortsette å følge opp besetningene fra utbruddene Fortsette overvåking av MRSA i svinepopulasjonen Fortsette å undersøke MRSA hos svin i sammenheng med forekomsten humant Mål holde norsk svinepopulasjon fri for MRSA 5

7 Tusen takk for oppmerksomheten! 6

8 LA MRSA Informasjonsmøte for husdyrprodusenter i Østfold Rakkestad Jørn Våge Veterinær seniorrådgiver Region Stor-Oslo, Avdeling Østfold og Follo, Seksjon dyr Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Felles for alle påvisninger: Hjemmel for vedtak er Matloven 19 jf. 23 og 24 Smittekunnskap OK-program, produsent eller kommunehelsetjeneste Varsling av produsent og øvrig varslingsliste Kommunelege, fylkesmannen, næringen, veterinær m.fl 1

9 Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Felles for alle påvisninger: Båndlegging Opphør av dyreflyt Søke om slakting varsel til slakteri Smittehygienetiltak Sluse!! Informasjon til alle som jobber med dyra Redusert trafikk i fjøset veterinær og rådgiver på slutt av ruta Kartlegge omfang kontaktbesetninger, oversikt aktuelle arter og oversikt personell Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Felles for alle påvisninger: Møte med produsent, helsetjenester og fylkesmannen Planlegge sanering og legge til rette for dokumentasjon til søknad om erstatning Sanering Viktig - det er hjemmel for pålegg om slakt/avliving for ulike arter Svin - automatisk utslakting Andre arter slakt/avliving er unntaket 2

10 Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Særlig sanering og opphevelse av restriksjoner som skiller Skyldes mottakelighet og evne til langvarige infeksjoner Svin foreligger egen veileder Drøvtyggere foreligger egen veileder Øvrige hest, fjørfe, kjæledyr og humant vurderes Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Svin Full utslakting 6 uker purker og spedgris 8 uker slaktegris Vask og desinfeksjon 12 uker etter at alle dyr er avlivet/slaktet Oppheving Vellykket tømming, vask og desinfeksjon Testing av miljø i husdyrrom og tilstøtende arealer min. 3 dager etter Røktere må være sykdomsfrie før hygienetiltak kan oppheves Nye griser skal komme fra OK-negative eller godkjent sanering 3

11 Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Drøvtyggere Unntaksvis slakting/avliving av dyr Omfattende smittehygienetiltak Prøvetaking med identifisering av individ Melkeproduksjon prøveta melk og filter Beiterestriksjoner unngå kontakt med ikke smitta Mer fokus på individ mulig med uttak av smitta dyr Alfa omega er SMITTEHYGIENE og RENHOLD Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Drøvtyggere Oppheving Gjennomført smittehygiene Negativ prøvetaking Minst 3 prøver med minimum 2 måneder mellom første og siste Bekreftelse på at positive røktere er testet fri før opphevelse av smittehygienetiltak 4

12 Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Øvrige arter - hest, fjørfe, kjæledyr og humant Det er alltid fokus på å avdekke smitte og følge opp andre arter i dyreholdet Ikke egen veileder vurdering i hver enkelt sak Personell testing og oppfølging via kommunelege/fastlege Hva skjer ved påvisning av LA-MRSA hos ulike dyreslag? Takk for oppmerksomheten!? 5

13 matloven 19.Dyrehelse Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om: a) klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer, b) oppretting av soner med ulik helse og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner, c) godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr, d) flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv., e) kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr, og f) adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres. matloven 23.Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private organer og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller. Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte. Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten. 0 Endret ved lov 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597). 24.Særskilt smittesanering Eiendom, bygning eller løsøre hvor det er mistanke om smittestoffer eller planteskadegjørere, kan pålegges rengjort, desinfisert eller destruert mv. Det kan videre pålegges restriksjoner på bruk av slik eiendom, bygning eller løsøre. Døde dyr eller smitteførende gjenstander kan, når det er nødvendig for å unngå smitte, pålegges nedgravd på eiers grunn, og i særlige tilfeller på annen persons grunn, dersom dette kan foregå uten vesentlig ulempe for eier eller bruker av grunnen. Ved nedgraving på annen persons grunn ytes erstatning etter andre ledd gjelder tilsvarende. 6

14 Erstatning etter offentlig pålegg og kompensasjon for produksjonstap ved MRSA Torbjørn Kristiansen Rollefordeling - dyresykdommer Mattilsynet ansvar for beredskap, risikohåndtering/bekjempelse av dyresykdommer. Veterinærinstituttet risikovurderinger Helsedirektoratet Ansvar dersom dyresykdommer kan spres til mennesker Kommunen lokal krisehåndtering Fylkesmannen Erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner Regional koordinering ved større kriser Veilede kommunene i beredskapsarbeid Godkjenne håndtering av kadaver 1

15 Erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner Planteskadegjørere Pålegg nedslakting Pålegg oppholdsperiode Frivillig nedslakting Nedfôring, radioaktivitet Beiterestriksjoner Flytterestriksjoner, bier Regelverk på høring frist Omfang erstatning off. pålegg saker totalt i Norge. I Østfold, 32 saker siste 8 år. 23 saker ca 12 mill kr planteskadegjørere 9 saker ca pålagt nedslakting 2

16 Hvem har krav på erstatning? Pålegg om avliving etter matloven eier av husdyr Pålegg planteskadegjørere, pålagt oppholdsperiode, frivillig nedslakting, flytterestriksjoner av bier virksomhet må være berettiget produksjonstilskudd eller dokumentert omsetning på minst kr innen landbruk siste 12 måneder Nedfôring eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som leverer dyr til slakteri/ melk til foredling. Vilkår for å kunne søke erstatning Eier/ansvarlig skal ikke selv ha forsettlig eller grovt uaktsomt forvoldt sykdommen Oppfylt varslingsplikten Ha gjennomført påleggene Erstatning utløses ikke dersom objekter er dekket av en allment kjent forsikringsordning, eller at søker får dekket tapet på annen måte. 3

17 Hva erstattes? Innhold i påleggsbrev med tilhørende saneringsplan avgjør hva som erstattes. Dokumenterte kostnader til utarbeidelse av saneringsplan kan dekkes, ordning under utforming. Erstatningsordningen skal bidra til å redusere tapene, ikke dekke alle kostnader. Kun direkte tap og kostnader med gjennomføring av pålagte tiltak. Standardiserte satser for husdyr, planter og plantedeler etter verdi på påleggstidspunktet. Hus, husinnredning, fôr, gjødsel, redskaper/maskiner, annet materiell og inventar erstattes etter verdi på påleggstidspunktet. Hva erstattes ikke / fratrekk i erstatning Fratrekk for verdi av produkter, slakteverdi, ullverdi, pristilskudd, trekk for verdi av annen solgt avling fra samme areal i skadeår Sparte kostnader som følge av pålegg. Ved tiltak i driftsbygning og lignende skal standardheving komme til fratrekk. mva erstattes ikke for foretak registrert for mva. Avlingstap erstattes ikke Avlstap erstattes ikke 4

18 Erstatning for hus, husinnredning, fôr, gjødsel, redskaper/maskiner, annet materiell Grunnprinsipp: gjenanskaffelsesverdi på påleggstidspunkt med fratrekk for slit og elde. Konkret vurdering i hver enkelt sak. Mindre redskaper og løsøre= nypris fratrekk på 25% Fôr, innsatsvarer som normalt forbrukes i løpet av ett år erstattes med dokumentert innkjøpspris. Forbruksmateriell med lengre varighet erstattes ut fra alder, forventet varighet og gjenværende varighet. Erstatning av nødvendige utlegg til gjennomføring av pålagte tiltak Hovedregel: brukeren selv skal utføre arbeidet med egen arbeidskraft / velge rimeligste alternativ. Lønnstrinn 40, tabell C ~ kr 200 / time (Forslag ltr. 48) Traktor + kr 100 / t, høytrykkspyler + kr 10 / t Nødvendig leie av utstyr etter dokumentasjon. Nødvendig leid hjelp etter dokumenterte utgifter 5

19 Søknad Elektronisk gjennom Kopi av brev om pålegg / restriksjon Bekreftelse på gjennomført pålegg / restriksjon Søker har opplysningsplikt Søknadsfrist: 6 måneder etter gjennomført tiltak Fylkesmannen fatter vedtak Vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet MRSA Erstatning for pålagt nedslakting og sanering behandles som ved andre pålegg om nedslakting. Kan i tillegg få kompensasjon for deler av produksjonstap. Egen forskrift. Gjelder de som har fått pålegg om nedslakting av svin på grunn av MRSA med hjemmel i matloven 23 6

20 Kompensasjon for produksjonstap MRSA I tillegg til erstatning for pålagt nedslakting og sanering Innført i 2015 av hensyn til folkehelsen Kompensasjon etter standardsatser Sats per måned og dyr ved pålagt oppholdsperiode ut over 12 mnd. Ved gjentatt smitte kompensasjon fra første dag etter slakting Vilkår at besetningen reetableres til tilsvarende drift. Erstatning kan bortfalle dersom drift er i strid med regelverk for landbruksvirksomhet. 7

21 Bondens plikter som arbeidsgiver Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 1

22 Arbeidstilsynet Arbeids- og sosialdepartementet Direktoratet for Arbeidstilsynet, med kontor i Trondheim Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene følger Arbeidsmiljølovens krav Arbeidstilsynet Nøkkeltall ca virksomheter i Norge ca arbeidstakere Arbeidstilsynet Ca 600 ansatte totalt Ca 350 inspektører ca tilsyn i året ca telefonhenvendelser til sentralbordet ca henvendelser per telefon og e-post til svartjenesten ca besøk på nettstedet arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 4 2

23 Generelt Dersom man har ansatte er man å anse som arbeidsgiver. Arbeidsgivere må rette seg etter Arbeidsmiljøloven og dens forskrifter. Systematikk i HMS-arbeidet lønner seg. Arbeidstilsynet Kartlegge, risikovurdere og følge opp uønskede hendelser Igangsette Følge opp Planlegge og prioritere tiltak Kartlegge Arbeidstilsynet

24 Plikter Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i AML med tilhørende forskrifter blir overholdt Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Bruke påbudt verneutstyr Vise aktsomhet Medvirke til å hindre ulykker og skader Melde avvik Arbeidstilsynet Spesielt med tanke på smitte Kapittel 6 i forskrift om utførelse av arbeid omhandler arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer. For bønder er det en rekke biologiske faktorer i arbeidsmiljøet, både i form av bakterier og virus, men også for eksempel sopp og mykotoksiner. Arbeidstilsynet

25 Biologiske faktorer Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Arbeidstilsynet Smittevern generelt De fleste lovfestede krav er rettet mot arbeidsgiver Løpende risikovurdering Iverksette verne- og sikkerhetstiltak Dersom fare for smittsom sykdom kan forebygges med vaksine skal arbeidstaker tilbys dette for arbeidsgivers kostnad Arbeidstilsynet

26 Arbeidstaker Arbeidstaker har rett på riktig informasjon og riktig beskyttelse Nødvendig opplæring Nødvendig verneutstyr Det skal foreligge rutiner for å forebygge at smitte skjer (håndtering av avfall/ utstyr) Arbeidstilsynet Alle arbeidstakere skal ha beskyttelse mot: Helseskade fra levende biologiske faktorer (smitte) Helseskade fra døde biologiske faktorer (allergi, toksiner, sporer) Arbeidstilsynet

27 6-9 Hygiene og rengjøring Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltaksom forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer. Arbeidstilsynet Helseundersøkelse Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. Arbeidstilsynet

28 Biologiske faktorer Luftbårne mikroorganismer krever en beskyttelsesfaktor på minst 20 dvs. aldri mindre enn P3-filter. Arbeidstilsynet Vask av arbeidstøy For å bli kvitt MRSA må arbeidstøyet desinfiseres, enten termisk (85 grader i 10 minutter) eller kjemotermisk (lavere temperatur og sterke kjemikalier). Arbeidstilsynet

29 Endret risikobilde Økning av multiresistente bakterier i samfunnet. Smitterisikoen er liten men konsekvensene kan være alvorlige. Arbeidstilsynet Regelhjelp.no Jordbruk - Regelhjelp.no Arbeidstilsynet

30 Allergisk alveolitt Parenkymal lungesykdom som skyldes innånding av organisk støv. Bondelunge - soppsporer Fugleholderlunge fugleproteiner Arbeidstilsynet Former for allergisk alveolitt Type Sykdomsdebut Eksponering Symptomer Akutt Timer til dager etter eksponering Betydelig over kort tid Influensalignende, feber, frysninger og hoste Subakutt Gjentatt over uker til måneder Tungpust og hoste, periodevis forverring Kronisk Måneder til års lavdoseeksponering Tungpust, hoste, tretthet og vekttap Arbeidstilsynet

31 Takk for oppmerksomheten! Arbeidstilsynet

32 04/03/2016 Forsikring av svineproduksjon MRSA, sanering og sikkerhetsforskrifter Informasjonsmøte Østfold Bondelag Rakkestad, 4. mars 2016 Forsikring for husdyrproduksjon Omfatter: verdien av dyr driftstapet etter skade Dekningsvalg: Heldekning, dvs: Ulykke inkl. driftstap (kan tegnes alene) Sykdom inkl. driftstap Inkludert driftstap 12 måneder som følge av pålegg fra MT. Ved MRSA gjelder ikke denne 12 mnd begrensningen. Dekningene tilpasses behovet til den enkelte: 1. Egenandel 2. Ansvarstidens lengde ved driftstap (6-36 mnd) 3. Driftstap som følge av skade hos kunde/leverandør 2 1

33 04/03/2016 Pålegg fra Mattilsynet Heldekning eller sykdomsdekning Forsikringen dekker driftstap som følge av pålegg fra Mattilsynet (12 måneders avbruddstid for annen sykdom enn MRSA) ved påvisning av eller mistanke om sykdom i egen besetning sykdom i annen husdyrproduksjon eller karanteneskadegjører i planteproduksjon i Norge, og den forsikrede produksjon blir omfattet av restriksjoner 1/4 av produsentene har ikke denne dekningen 3 Definisjoner i vilkårene Ulykke Fysisk skade oppstått ved en plutselig og uforutsett ytre begivenhet som for eksempel brann, gjødselgass og ventilasjonssvikt. Sykdom Unormal redusert fysisk tilstand som skyldes fôrforgiftning, bakterier, virus, sopp og parasitter, svikt i indre organer, kreft og fødselskomplikasjoner LA-MRSA medfører ikke sykdom etter denne definisjonen Næringen mener LA-MRSA ikke er husdyrsykdom Forsikringsselskapene håndterer MRSA som erstatningsmessig skade etter vilkårene Definisjonen vil bli presisert på dette punktet 4 2

34 04/03/2016 Forsikringen dekker ikke Sanering (utslakting av hele eller deler av besetningen) med mindre den er pålagt av Mattilsynet. Slik sanering er likevel dekket hvis annen metode for sykdomsbekjempelse er utilrådelig av dyrevermessig eller økonomisk årsak innenfor ansvarstiden. Tap som kan kreves dekket av offentlige eller private erstatningsordninger Differanse mellom statens erstatningssats for dyr og egen forsikringsordning ved frivillig eller påbudt nedslakting i forbindelse med tiltak mot smittsomme husdyrsykdommer 5 Skade hos kunde/leverandør Valgfri tilleggsdekning Forsikringen dekker driftstap som følge av brann pålegg fra Mattilsynet (12 måneders avbruddstid for annen sykdom enn MRSA) ved påvisning av eller mistanke om husdyrsykdom eller karanteneskadegjører på planter hos kunde / leverandør i Norge Dekningen har betydning f.eks. ved tilfeller av underskudd i markedet på smågris. 3/4 av produsentene har ikke denne dekningen. 6 3

35 04/03/2016 Erstatningsoppgjør Erstatningsregler, oppsummert Tap av produksjonsdyr / avkom erstattes med sin markedsverdi på skadetidspunktet Driftstapet settes til forskjellen mellom det driftsresultat som ville ha vært oppnådd i ansvarstiden uten skade og driftsresultatet i ansvarstiden med skade. Erstatning for tapte inntekter med fradrag for sparte kostnader. Vi bruker de 3 foregående år som sammenligningsgrunnlag Egenandelen fratrekkes ved oppgjør. Gjelder for ett år av gangen og følger forsikringsåret. Erstatning fra andre kommer til fradrag 7 Erstatningsregler Driftstap Driftstapet settes til differansen mellom resultatet av driften som ville ha vært oppnådd i ansvarstiden uten skade og resultatet av driften etter skade. Driftstapet beregnes på grunnlag av opplysninger fra virksomhetens regnskap. Dersom virksomhetene er nystartet, benyttes offentlige normtall som referansetall. Ved tap av enkeltdyr foretas beregningen ved regnskapsårets slutt. 8 4

36 04/03/2016 Erstatningsregler Resultat av driften etter skade Sikrede må medvirke til at resultatet av driften i ansvarstiden blir så godt som mulig ved for eksempel utbedring, gjenanskaffelse, flytting til annet lokale, midlertidig omlegging eller innstilling av driften. Gir Gjensidige bestemte anvisninger, må disse følges. Kostnader som er nødvendige for redusert omsetning/produksjon, tas med ved beregning av resultatet av driften. Medfører slike kostnader nytte utover ansvarstiden, tas bare med det som forholdsmessig er innenfor ansvarstiden. I beregningen av driftstapet gjøres fradrag for innsparte kostnader. Er Gjensidiges samtykke ikke innhentet på forhånd, regnes kostnader bare med i den utstrekning de påviselig har redusert driftstapet. Ved pålagt sanering gjøres det fradrag for eventuell verdiforringelse før skaden på grunnlag av bygningens/bygningsdelens/komponentens - brukstid i forhold til forventet levetid. - tekniske tilstand. 9 Erstatningsregler Underforsikring Forsikringssummen må være større eller lik sum driftsinntekter for den forsikrede produksjonen. Dersom forsikringssummen er lavere, erstattes en så stor del av driftstapet som tilsvarer forholdet mellom forsikringssum og sum driftsinntekter. Forsikringssummen reguleres ved hovedforfall. Det er sum driftsinntekter for siste kjente regnskapsår ved forsikringens hovedforfall før skaden som skal benyttes ved beregning av underforsikring. For nystartet produksjon benyttes budsjett. Ansvarstid Ansvarstiden begynner når skaden hindrer driften, senest 12 måneder etter skadetidspunktet. Medfører streik, lockout eller annen form for force majeure at utbedringen eller gjenoppføringen etter skaden hindres, forskyves ansvarstiden tilsvarende, men ikke utover 12 måneder regnet fra skadetidspunktet. 10 5

37 04/03/2016 Beredskap Endret risikosituasjon Ved sykdomsutbrudd innfører selskapet begrensning for den aktuelle sykdommen i forbindelse med nytegning av forsikring og dekningsutvidelse Begrensningen opprettholdes inntil risikoen normaliseres, omfanget er klarlagt og bekjempelsesstrategien er bestemt Begrunnelsen for denne beredskapen ligger i at det ikke skal være mulig å tegne forsikring når risikoen er overhengende, altså tegne forsikring når huset brenner. Forsikringsprisen står ikke i forhold til den økte risikoen. Tegningsrestriksjoner for MRSA ble opphevet juli Skaderesultat over tid 12 6

38 04/03/2016 Prisendring Gjensidige støtter bekjempelsesstartegien som er valgt av myndighetene og næringen Dagens dekningsnivå videreføres inntil risikosituasjonen endres Erstatningsnivået 2013 og hittil i 2015 tilsier at prisen på svineforsikring må dobbles. Dette forutsatt at risikoen for nye skader blir uforandret fremover. Den statlige kompensasjonsordningen dekker bare 10 20% av det reelle produksjonstapet i purkebesteninger Erstatningen fra staten blir fratrukket i forsikringsoppgjøret og bidrar til at ikke hele regningen må belastes produsenten gjennom forsikringsprisen Prisøkningen som det er behov for vil bli fordelt over flere år 13 Sikkerhetsforskrift Ved forsikring av svineproduksjon er det tatt inn bestemte sikkerhetsforskrifter Hvis det oppstår en skade og en sikkerhetsforskrift er brutt er konsekvensen at erstatningsoppgjøret avkortes helt eller delvis (avhengig av skyldgrad og forholdene rundt årsaken til bruddet) Sikrede må overholde kravene i KSL (Kvalitetssystemet i landbruket) standard nr. 8 Svin slik at spørsmålene i sjekklisten kan besvares med ja. Standarden består av sjekkliste 8 Svin og veileder 8 Svin. Standarden finnes på Matmerk.no eller kan fås ved henvendelse til Gjensidige. Det er KSL-standarden slik den var ved siste hovedforfall som gjelder for forsikringsavtalen. Hvis KSL standarden endres i forsikringstiden og sikrede etterlever endringen, vil det ikke bli ansett som brudd på sikkerhetsforskriften. Forsikringen baserer seg følgelig på KSL-kravene følges 14 7