ST-nytt. Ut på bred høring. Palliativ førjul. Seks tok fagbrevet. Roser til gode ledere. Barneavdelingen 60 år

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 11. desember 2013 Ut på bred høring STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 10. desember la administrerende direktør Bess Frøyshov fram forslag til Utviklingsplan for STHF. Nå har ST-styret sagt ja til at planen skal ut på høring til alle berørte parter. Først 26. mars 2014 vil styret avgjøre planens skjebne. Størst konsekvenser kan forslaget få for Rjukan og Kragerø som kan miste sengeavdelinger og akuttmottak, mens psykiatridøgnsenger flyttes fra Seljord til Notodden. Det største grepet er forslaget om å flytte somatikken fra Porsgrunn til Skien. Det forutsetter opprustning av Nordfløyen og ny sengefløy. D e to akuttmottakene skal opprustes og alle døgnavdelinger skal sikres LIS-lege på vakt 24/7. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Barneavdelingen 60 år Mange barn fikk glede av 60-årsfeiringen til STs barneavdeling 13. desember.da vanket det gaver til alle syke barn. Under bursdagsfeiringen for ansatte, fortalte veteran-lege Jon Steen - Johnsen om historien siden starten til pionerdoktor Sverre Hestetun og hans ildsjeler på gamle Luther. Palliativ førjul -Vi håper på stort engasjement og mange innspill undervegs. For oss er det viktig at alle meninger og synspunkter kommer på bordet. Når høringsfristen er ute, må administrasjonen bestemme hva den eventuelt vil ta hensyn til i forhold til det som er kommet fram i høringsprosessen. Så vil styret få det anbefalte forslaget til Utviklingsplan på bordet til endelig behandling den 26. mars Da står det styret fritt å fatte det vedtak styret synes er riktig for Sykehuset Telemark, understreker STHFs styreleder Tom Jørgensen. Roser til gode ledere Seks tok fagbrevet På Palliativ er det Terje prest og Aukrust som skaper førjulsstemningen. Et seminar for bedre arbeidsmiljø- hedret gode ledere i to enheter. Stadig flere renholdere på ST i Skien avlegger fagprøven.

2 Et tilbakeblikk på 2013 Om bare få dager skriver vi 2014 og det er tid for å kaste blikket bakover og reflektere over året som gikk. Det har vært et år preget av krevende oppgaver, store utfordringer, små og store opp- og nedturer. Og mens dagene og ukene har gått i 2013, har våre medarbeidere ytt fantastisk god pleie og omsorg av høy kvalitet til pasientene. La oss minne hverandre på det jevnt; vi yter god og profesjonell hjelp av ypperste klasse til Telemarks befolkning døgnet rundt 365 dager i året. Som direktør for helseforetaket har jeg et håp om og stor tro på at vi skal klare å opprettholde gode tjenester for våre pasienter og deres pårørende også i året som kommer, til tross for at det venter tøffe tak for å lande modellen for framtidas tilbud ved Sykehuset Telemark. Økt pasientsikkerhet har stått sentralt også i Sykehuset Telemark er tungt engasjert i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Her har vi vist at systematisk arbeid med kartlegging, rapportering, metodevalg og innføring av beste praksis på mange områder gir gode og merkbare resultater. De nedslående resultatene for overlevelse etter hjerteinfarkt og hjerneslag i Telemark i 2011, er nå snudd til resultater på og over landsgjennomsnittet. Dette skyldes ene og alene ærgjerrige og ambisiøse fagmiljøer med tanke og hjerte for pasientens beste. Sykehuset Telemark omtales i positive ordelag for den snuoperasjonen vi har klart på dette viktige området. På en rekke andre området skjer det tilsvarende kvalitetsforedling av pasientbehandlingen. Når det er sagt, skal det også nevnes at vi har områder der vi fortsatt har et stykke veg før vi kan si oss fornøyde. Sykehusinfeksjoner er og blir en utfordring som har konstant oppmerksomhet. Vi skal ikke påføre pasientene våre nye lidelser som følge av et sykehusopphold vil bli stående som året da Sykehuset Telemark tok i bruk nye dataverktøy for håndtering av pasientjournaler og arbeidsflyt. DIPS er et norskutviklet datasystem som i løpet av 2015 vil være i bruk ved alle sykehus i Helse Sør- Øst. Gode datasystemer som forebyg- 2 ger kluss med ventelister, at pasienter glemmes og at prøvesvar blir borte, er også god pasientsikkerhet. Etter uker og måneder med alt fra jubel til frustrasjon blant sykehusets medarbeidere, ser vi nå at systemet i større og større grad går seg til og blir brukt slik det er tenkt. Innføringen av DIPS er tidenes største IKT-løft ved Sykehuset Telemark. Dette er tidspunktet for å rose alle som har bidratt til en krevende innføring og at vi er oppe og går på et pålitelig system. Løsningene er funnet i fellesskap. Ved siden av DIPS-innføringen, er arbeidet med Utviklingsplan definitivt det som har krevd mest av medarbeiderne ved Sykehuset Telemark i Prosjektet har mobilisert interne medarbeidere så vel som eksterne bidragsytere i et unikt prosjektarbeid. Gjennom seks ulike delprosjekt er de aller fleste sider ved dagens drift ved sykehuset løftet fram og belyst, for deretter å munne ut i en anbefalt modell for framtidas sykehusdrift i Telemark. Prosjektet fikk et mandat av styret vinteren 2013 om å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og lage en utviklingsplan som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser. I desember ble det anbefalte forslaget fra ledelsen presentert. Ikke uventet utløste forslaget mange og sterke reaksjoner, også fra våre egne fagmiljøer. Det anbefalte forslaget vil føre til endringer i dagens drift dersom det blir vedtatt. Dette skaper usikkerhet, både om framtidige arbeidsoppgaver og også om arbeidsplasser for flere av våre medarbeidere. Det tar jeg svært alvorlig og har stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon å være i. I de videre diskusjonene og arbeidet fram mot styresak i slutten av mars, håper jeg vi alle kan være saklige og ikke tillegge hverandre meninger, intensjoner og agendaer som ikke har rot i virkeligheten. Min fremste forpliktelse ligger i å tilby gode og likeverdige tjenester i spesialisthelsetjenesten til befolkningen innenfor de krav som stilles både faglig og ressursmessig. Om kort tid går vi inn i juletiden med fri og hygge, men også med vakt og forpliktelser. Mitt ønske er at medarbeidere ved Sykehuset Telemark og brukerne av sykehuset får en fin høytid og godt samvær med familie, venner og kolleger. God jul fra Bess Frøyshov Administrerende direktør Sykehuset Telemark

3 Barneavdeling feiret 60 år De gjorde store øyne barna på barneavdelingen og barnepoliklinikken fredag 13. desember: Da vanket det gaver som en del av feiringen av 60-årsbursdagen til barne - og ungdomsmedisinsk seksjon. Dr. Hestetun og en håndfull ildsjeler startet den første barneavdelingen i Norge utenom Oslo og Bergen i I dag jobber det minst 200 ansatte i den nye barne- og ungdomsklinikken som ble pioner i Norge da de slo sammen barneavdeling, barneog ungdomspsykiatri og barnehabiliteringen - HABU i I et tettpakket møterom i Vestfløyen hadde et 70-talls ansatte og innbudte pensjonister samlet seg rundt langbordet for å feire det som i 1953 startet i gamle Lutherske sykehus i Porsgrunn. Jon Steen-Johnsen, pensjonert barnelegeveteran som har vært med på ferden siden 1968, loset festdeltakerne gjennom milepælene i historien:.sverre Hestetun var den første barnelegen som sammen med noen få pionerer og stor egeninnsats, bidro til at Porsgrunn ble en pioner i sykehus-norge. Som det første sykehus utenom Oslo og Bergen fikk man egen barneavdeling. Det startet med dr. Hestetun i 1953 Det startet i det små med Hestetun på gamle luther i Først på 1960-tallet ble det ordentlig barneavdeling i 3.etasje på nye Porsgrunn Lutherske. I 1961 startet en egen barnepleierskole på sykehuset. Og det ble stor stemning under den historiske gjennomgangen da en av pionerene, tidligere barnepleier Ingrid Eriksen smilende kunne fortelle at dette hadde hun vært med på. Steen Johnsen røpet Med glimt i øyet erklærte Steen-Johnsen at både han og mange andre var veldig fornøyd med innsatsen barnepleierne gjorde. Barneavdelingen samarbeidet med Cpforeningen da Cp -tilbudet på Menstad ble startet i I 1969 ble neonatal opprettet i Porsgrunn før fødeavdelingene ble samlet i Porsgrunn i I 1978 startet den førstebarnepoliklinikken. Steen -Johnsen la ikke skjul på at de hadde hatt sine utfordringer med bemanningskrise, og en konflikt med politikere og administrasjonen på 80-tallet. I 1997 flyttet barneavdelingen med nyfødt -intensiv til Skien. To år etter flyttet barnepoliklinikken etter, og i 2004 startet de dagavdelingen. Endelig IKT-kontor i Skien Nå blir det enklere å få hjelp hvis PCen din plutselig slukner eller du har akutte mobil-utfordringer.18.desember åpnet et IKT-kontor ved ST i Skien som tilbyr hjelp fra klokka 10 til 14 fem dager i uka. Også Sykehuspartner stiller med en IKT-vakt-tre dager i uka Etter at IKT-konsulent Ragnhild Eliassen ble ansatt i 2011 for å løse praktiske mobil-telekom og IT-utfordringer ved ST i Skien, har hun fått stadig mer å gjøre: Mange ringer Brukerstøtte, men ryktet om at en lys levende IKT-konsulent er å få tak i har gjort 32-åringen særdeles populær: Tre IKT-mennesker -2. januar får jeg en kollega som vil hjelpe meg med å ta unna den store etterspørselen på praktisk IKT-support. Da begynner Vibeke Lundsholt Bjerke som skal gjøre mye av det samme som jeg gjør. Vi skal fremdeles tilby generell IKT-støtte, jobbe i IKT prosjekter, og løse problemer rundt mobiltelefoni og telekom-utfordringer. I tillegg blir dte enklere å tilby rask support knyttet til konferansesenteret i Skien. Det blir OK å få avlastning. Jeg kan godt løpe mye, men kan ikke være fire steder samtidig og rekke få unna alle bestillinger på IKT utstyr og tilganger, sier Ragnhild med et lite smil. i Skien mandager, onsdager og fredager. Her skal vi prøve å løse IKT-utfordringer som ikke lar seg løses ved fjernstyring av PCen via Brukerstøtte som har tlf nr , forklarer Thomas Jacobsen. En PC som brått går i svart, en lap-top som ikke fungere er eksempler på noe av det ST-ansatte kan få hjelp med Populær IKT-tjeneste Hun vet at mange vil være takknemlig for at de nå har fått et lite IKT-kontor i et av de fem nye kontorene som er satt opp i aulaområdet i bygg 50 der ansattkantina og HR-enheten holder til. Her har Sykehuspartners kontor i Porsgrunn sagt ja til å være på plass med en IKTsupport som vil gå på rundgang blant de ansatte: - Vi skal tilby på-stedet support 3

4 KUE markerte 20 år I 1993 startet det første behandlingstilbudet for autismepasienter på Stigertun med ca 30 pasienter. Nå, 20 år etter, skal fagfolkene i Konsultasjonsog utredningsenheten hjelpe ca 300 pasienter. 16. desember ble 20-årsfeiringen markert med en dagskonferanse ved ST i Skien. Her fikk foreldre til pasienter og samarbeidspartnere flere foredrag om autisme i et livsløpsperspektiv. Anlaug Johre Kaasin åpnet fagkonferansen med et dikterisk hurra for KUEs 20-års-bursdag. Så takket lederen for Barne-og ungdomspsykiatrisk seksjon de frammøtte og spesielt foreldrene som hadde sagt ja til å fortelle hvordan det er å ha et barn eller en ungdom med diagnose innen autismespekteret. Kue-konsultasjons-og utredningsenheten startet med 30 pasienter i år etter hjelper de 300 med autismespekterdiagnoser. Nå feirer de 20. Innfelt Anne - Grethe Fuglaas- Anlaug Johre Kaasin takket mødre som fortalte om sine erfaringer. Gode på samarbeid i praksis Kaasin la vekt på at KUE var tidlig ute med å legge vekt på godt samarbeid med foreldre og samarbeidspartnerne rundt om i kommunene. Og hun lovte at erfaringene som kom fram på konferansen skulle brukes til å videreutvikle jubilanten. Også innspill fra samarbeidspartnere som arbeider med de samme pasientene og foredraget fra Kari Steindal fra Nasjonal kompetanseenhet for autisme bidro til perspektivet. KUE-leder Anne - Grete Fuglaas var med da tilbudet startet i I dag er de 10.4 fagstillinger i en ambulant tjeneste som skal dekke hele Telemark. Fikk nye pasientgrupper i Pasienttallet økte mye fra1995 da personer med asbergersyndrom ble inkludert.og mens vi tidligere hadde prosent med psykisk utviklingshemning,har vi nå like høg andel pasienter innenfor normalområdet. De fleste går nå i vanlig barnehage og skole med tilpasset tilrettelegging, forteller Fuglaas. Noen få går på spesialtilbud som den Røde Skolen på Gjerpen og i en spesialgruppe i Porsgrunn. -Før forklarte vi alt pasientene gjorde ut fra autismespekterdiagnosen. I dag vet vi at de også kan slite med tilleggsproblemer som skyldes angst, tvangsatferd eller rett og slett depresjon. Da må de få hjelp for det de sliter med, mener Fuglaas. Hun viser til at KUEteamet nå reiser rundt for å veilede f. eks lærere, barnehageansatte og andre i hvordan de kan håndtere unge med slike diagnoser. På den måten kan de bidra best mulig med sin fagkompetanse: - Mange kan beskrive våre pasienter som litt irrriterende,sære og egoistiske. Men når de får vite at f. eks eleven har vansker innenfor autismespekteret, blir de fleste opptatt av hvordan de kan hjelpe til med å gjøre hverdagen enklere og mer forståelig for ham eller henne, forklarer Anne- Grete Fuglaas. Snart rulles DIPS operasjon ut Neste år skal operasjonsprogrammet SPISS erstattes av operasjonsplan i DIPS. Først ut til å ta i bruk operasjonsplan blir sykehusene på Rjukan, Notodden og Kragerø som etter planen skal skifte fra papir til data-teknologi fra og med 17.februar Et delprosjekt med 14 medarbeidere i ulik stillingsprosent har i høst jobbet med å forberede skiftet fra SPISS som har vært i bruk i Skien og Porsgrunn siden DIPS operasjonsplan er litt annerledes, men skal fungere minst like godt som SPISS. DIPS operasjonsplan skal hjelpe oss til å utnytte operasjonskapasiteten på en best mulig måte for pasientene, og gi oversikt over utnyttelsen av f. eks 4 operasjonspersonell, stuer og utstyr, forklarer delprosjektleder Bjarne Lia. Det er Helse Sør - Øst som finansierer teknologiskiftet på STHF som et ledd i å standardisere operasjonsplanlegging i DIPS i hele regionen. -Hva er løpet framover? Lokalsykehusene er først ut - Vi starter opplæring av brukerne en til to uker før vi innfører DIPS operasjon. Hvis alt går som planlagt skal Rjukan, Notodden og Kragerø skifte 17. februar, Betanien 3.mars, mens operasjonsmiljøene i Skien og Porsgrunn skal skifte 17. mars For operasjonsmiljøene i Skien og Porsgrunn blir dette et skifte fra et dataprogram til et annet. Men for de andre sykehusene blir det nå en overgang fra papirbaserte rutiner til et nytt it-system. Det blir mindre manuelle papirrutiner. Forhåpentligvis vil elektronisk operasjonsplanlegging gjøre det enklere og sikrere å ha kontroll med alle prosessene i forbindelse med operasjonsaktiviteten, sier Bjarne Lia.

5 En god dag på jobben Det var fokus på alt det positive som faktisk får folk i tøffe jobber til å gå på jobb under Kirurgisk klinikks temadag på Hotell Høyer 6. desember. Der illustrerte to gode eksempler fra en lege- og en sykepleiergruppe hva som kan gjøres for å snu et arbeidsmiljø i positiv retning. Foredragsholder Eva Ljungkvist la fram tanker om hvordan ansatte kan bli «langtidsfriske» istedenfor langtidssykeog hvordan ledere kan fremme de holdningene som skaper arbeidsglede og positive sirkler i et arbeidsmiljø. - Det handler ikke om at det ikke er lov å være syk. Det handler om hvordan vi kan legge til rette for at det blir mer av de helsefremmende faktorene som gir mer arbeidsglede i hverdagen, understreker Kristin Berre, leder for intensivenheten i Skien. Istedenfor å fokusere på det som ikke er bra eller ikke fungerer på jobb, går metodikken ut på å se muligheter for å oppnå de målene en setter seg. Tre ledere - to eksempler Klinikksjef Eirik Eliassen delte ut blomster til seksjonsleder Anne May Mau- Eirik Eliassen med buketter for godt arbeidsmiljøarbeid til enhetsleder Torhild Fredheim Nilsen, seksjonsleder Anne May Mauritzen og anestesileder Simen Doksrød. ritzen og til to ledere som delte sine erfaringer med kollegene. Gastro 4 hadde tunge tak i 2012 med sykefravær rundt 11 prosent da Torhild Fredheim Nilsen overtok som leder for sykepleierne på sengeposten. Så langt i 2013 er de nede på et fravær på 5-tallet. Snudde medarbeiderskår Leder for anestesilegene Simen Doksrød forklarte hvordan en gruppe som for noen år tilbake slet med lav skår på mange områder i medarbeiderundersøkelsen,nå har svært gode resultater. De viser at medarbeiderne er fornøyd med lederen, med pasientsikkerhetskultur og andre punkter som avdekker at miljøet nå er blitt svært mye bedre. Dere to har knekt noen koder i forhold til hvordan et arbeidsmiljø kan forbedres som jeg håper kan ha overføringsverdi til andre enheter i sykehuset, sa Eliassen. De to fikk entusiastisk applaus for sine tanker om hva som hadde bidratt til å snu noe negativt til noe etter hvert svært positivt. Stadig fler fag-renholdere Stadig fler av renholderne på ST i Skien er fagutdannet. Seks nye renholdsfagarbeidere ble nylig behørig feiret av en stolt Anita Simonsen- lederen for tekstil og renholdsenheten. Nå er de 34 fagarbeidere. Det lover godt for et sykehus som er avhengig av at profesjonelle renholdere gjør den viktige jobben hver eneste dag. Uten renholderne stopper sykehuset. Så viktig er den jobben som gjøres rundt om.-st er opptatt av å ha fagarbeidere i renhold. Nå er 65 prosent fagarbeidere og det er stadig flere som ønsker å ta fagbrevet. Men noen av de yngste må vente til de har nok praksis. Det kreves 5 års praksis for å kunne ta fagprøven, forklarer en stolt Anita Simonsen. 13. desember var det litt ekstra virak i renholdernes pauserom i Skien. Der var sensor for de som gikk opp til fagprøven på plass for å markere den lille begivenheten. Vær stolte av faget deres! Det er viktig at dere er stolte av den profesjonelle jobben dere gjør som renholdere, sa sensor Jane Arnesen. De seks har sittet på skolebenken en dag i uka gjennom et år for å lære seg teorienfør de kunne gå opp til fagprøven. Jeg synes vi har lært masse dette året. Det er litt moro å vite at vi nå er fagutdannet og profesjonelle, sier en glad faglært renholder Anne Britt Haugen. Nye metoder og nye avanserte maskiner er noe av det de har lært mer om. Blant de som har bestått fagprøven var Emil Sollien Adolfsen, Anne Ellingbø, Monica Wold, Rufino J. Oayo og Åse Helleberg. Tre renholdere til i Skien er undervegs mot fagprøven. 5

6 Rjukan- tilbud feiret 20 år Selv om mye er usikkert i helse- Telemark akkurat nå, kostet ansatte på Rjukan sykehus på seg en uhøytidlig feiring den 27. november:. Da var det kaker, kaffe og markering av to lyspunkter for lokalsykehuset i Vestfjorddalen. Det er 20 år siden lungerehabiliteringstilbudet ble startet. I tillegg viser ferske tall at pasientene gir lokalsykehuset god karakter. I 3.etasje i undervisningslokalet til lungerehabiliteringsgruppa var de ansatte og seksjonsleder Berit Unhammer på plass. Der var også enhetsleder for fysioterapi- Janne Naper Standal som var med på oppstarten i 1993, tilstede. I dag tilbyr Rjukan også geriatrisk rehabilitering og hjerterehabilitering. I fjor gjennomførte 57 Kols-pasienter rehabiliteringsprogrammet som innebærer at de er innlagt i de 14-dagene oppholdet varer. Her får de undervisning i hvordan de best mulig kan leve med KOLS. I tillegg får de trene med fysioterapeutene for å komme i litt bedre form - under faglig trygge forhold. Lungespesialist Oddvar Øygarden, som tar seg av den medisinske oppfølgingen, har vært med siden oppstarten for 20 år Lungetilbudet på Rjukan ble behørig feiret 27. november. Samme dag vanket det kake og kaffe på ansatte på et felles pauserom: Gode pas-op-tall var foranledningen Foto: Asbjørn Torgersen siden. Faglig dyktige og dedikerte ansatte - Dette er et tverrfaglig rehabiliteringstilbud som pasientene er meget godt fornøyd med. Jeg stolt av å kunne si at vi har ansatte som er faglig meget dedikerte og dyktige og som gjør en meget god jobb, oppsummerer den erfarne lungelegen. Grethe Oksholen som ledet Kols-prosjektet inntil nylig har merket seg at mer informasjon til fastlegene har økt henvisningene til Rjukan. Det faglige tilbudet til KOLS-pasientene virker veldig OK. Når først slike tilbud fins, er det viktig å informere om det slik at enda flere kan ha nytte av tilbudet. Vi vet at slike tilbud sammen med mer systematisk oppfølging av pasienter og pårørende, reduserer akuttinnleggelser og re-innleggelser på sykehus, konstaterer Oksholen. Sykepleier og ansvarlig for lungerehabiliteringen, Hilde Husevold, har også hørt pasienter si nettopp det: Færre reinnleggelser At det har blitt færre anfall og innleggelser etter at de har lært seg hvordan de kan leve best mulig med KOLS-diagnosen sin. - Her får pasientene innsikt i sykdommen, de lærer seg om medikamenter og de lærer av fysioterapeutene hvordan de kan mestre anfallene sine. Og ikke minst får de krevende fysisk trening tilpasset deres tilstand i løpet av oppholdet, understreker Husevold som tilføyer at de har god respons på et eget tilbud til pårørende til KOLS-pasientene. Fornøyde Rjukan-pasienter Rjukan har gjennomgående hatt god skår i pasienttilfredshetsundersøkelsene i flere år. - Vi hadde like høg skår i 2011 som nå for Det syntes vi var verdt en liten feiring, sier seksjonsleder Berit Unhammer. 27.november var ansatte invitert til kirurgisk-medisinsk vaktrom i 2.-etasje i nybygget til Rjukan sykehus: - Det er viktig akkurat nå at ansatte som har gjort og gjør en god jobb som slår ut i god pasienttilfredshet, får en oppmuntring for godt arbeid, mener Berit Unhammer.2012-tallene bygger på svarene i den årlige pas-op-undersøkelsen - og den gir svært hyggelige tall. 6 God tilbakemelding fra pasientene På en skala der 100 er toppskår, får pleiepersonale hele 79, legene 76, mens pårørendes erfaringer og standard ligger på 82 og 81. Også ventetid og organisering kom bra ut med 70 og 73 som skår, mens pasientsikkerhet kom best ut med hele 92. Lavest skår var 61 for utskriving og 66 for samhandling. Rjukan skårer forøvrig betydelig bedre enn lands-snittet påopplevd standard og ventetid. Overlege Oddvar Øygarden kommenter den kake-feirete rapporten vel vitende om at budsjettkuttkrav og utviklingsplanen betyr usikkerhet om hva som skal være av helsetilbud-også for Rjukan sykehus. Korte linjer på små sykehus - Flere år på rad har vi hatt gode tall for pasienttilfredshet i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er styrken til de små enhetene i helse-norge. Her er det korte linjer mellom avdelingene og bedre muligheter for kontakt mellom pasienter og ansatte enn på større sykehus, sier Øygarden. Han som andre ansatte er selvsagt spent på utfallet av arbeidet med utviklingsplanen og budsjettarbeidet som krever store millionkutt i 2014 for STHF.

7 Utviklingsplanen Tillitsvalgte om planforslaget Fem foretakstillitsvalgte ble utfordret til en kommentar få dager etter at ST-direktøren offentliggjorde forslag til utviklingsplanen 10. desember. Men gjennomgangsmelodien hos de foretakstillitsvalgte er: Fokus på de som rammes mest av forslaget og at det fins få enkle løsninger på nedskjæringsutfordringene de neste tre årene. Thor Severinsen, Akademikerne: Mest opptatt av arbeidsmiljøet - Dette er en omfattende plan som vi får komme tilbake til innholdet i mer i detalj i en seinere høringsuttalelse. Akkurat nå er vi mest opptatt av at arbeidsmiljøet blir ivaretatt på best mulig måte spesielt der det er foreslått store endringer. Her tror jeg vi trenger gode risikoanalyser pluss at det blir satt inn tiltak som følger opp lokale ledere som må håndtere den konkrete omstillingsprosessen. Jeg tenker særlig på Rjukan, Kragerø og Seljord. Håper på investeringer Det knytter seg selvsagt noe usikkerhet rundt den foreslåtte investeringsplanen som sikter mot å bygge ny sengefløy og oppgradere Nordfløyen til poliklinikkfløy. Jeg har et sterkt håp om at vi får gjennomslag for en slik investering hos Helse Sør - Øst, sier STs legetillitsvalgte Odd Kåre Skaug og Inger Ann Aasen- NSF-foretakstillitsvalgte, sier det slik få dager etter at ansatte ble orientert om forslag til utviklingsplan: Får stor innvirkning lokalt - Vi har foreløpig ikke så mye å si i forhold til innholdet i Utviklingsplanen, annet enn at foreslått scenario vil føre til store endringer for hele sykehuset. Det vi er mest bekymret for, hvis denne innstillingen blir vedtatt, er den store innvirkningen dette får på de lokalsamfunnene som får størst endring. Det mest krevende i omstillingsprosessen blir at mange ansatte har lang reiseveg og at det blir vanskelig å finne nye jobber til dem innenfor rimelig pendleravstand. Her blir det særdeles viktig å følge retningslinjene rundt omstilling som er vedtatt for Sykehuset Telemark. Ellen Årøen foretakstillitsvalgt for Delta: -Som tillitsvalgt ser jeg først og fremst at ansatte på Rjukan, Seljord og Kragerø kommer i en svært krevende situasjon hvis dette skulle bli vedtatt neste år. Må ta vare på ansatte -Her er det viktigste at vi har et klart fokus på det lokale arbeidsmiljøet slik at de ansatte blir best mulig tatt vare på i den tøffe prosessen de akkurat nå står midt oppi. Jeg forstår veldig godt at de ansatte som blir hardest rammet av dette forslaget er frustrert og lei seg. Det som er foreslått nå, vil få store konsekvenser. Thor Helge Gundersen foretakstillitsvalgt Fagforbundet: STHF har store utfordringer foran seg - Jeg tenker først fremst at Sykehuset Telemark har betydelige økonomiske utfordringer foran seg. Det som er helt klart er at det særlig er Rjukan dette blir veldig utfordrende for- hvis forslaget blir vedtatt slik det er lagt fram nå. Det blir tøft både for de ansatte på Rjukan sykehus og for hele lokalsamfunnet. Tyngst for Rjukan, Kragerø og Seljord Jeg mener med dette ikke å si at det bare er på Rjukan det blir svært vanskelige omstillinger. Det blir utfordrende å finne akseptable løsninger for ansatte ved DPS et i Seljord, hvor vi også vet at mange av våre medlemmer allerede har en betydelig reisevei, og at arbeidsmarkedet lokalt er lite. I Kragerø har vi også medlemmer som allerede har vært gjennom krevende omstillinger, sist ved nedleggelsen av Rehabiliteringsavdelingen.Og som godt voksne har de lang ansiennitet ved STHF. Lokalt i Kragerø er det vanskelig å finne annet arbeid for alle disse, og alle våre medlemmer der gir uttrykk for at det å pendle til Grenland, blir vanskelig.for ansatte i Porsgrunn tror jeg ikke at det blir de store utfordringene. Her blir reiseveien til Skien kort, og det vil bli behov for de fleste når virksomheten flyttes til Skien. Det som er utfordringen - hvis dette forslaget ikke blir vedtatt - er hvordan Sykehuset Telemark likevel skal klare å ta ned de 200 millionene vi er pålagt for å komme i balanse. Det vil uansett kreve strukturelle endringer i driften å få til det på tre år. 7

8 Utviklingsplanen Vil samle fagmiljøene Utviklingsplanen foreslår at Skien styrkes som sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon for Telemark med tilbud om et bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. All somatisk behandling i Porsgrunn foreslås flyttet til Skien. Notodden skal styrkes som akuttsykehus og oppgradere en sengepost for å ta imot pasienter fra Rjukan. Ingenting er endelig avgjort før styret fatter sitt vedtak 26. mars 2014, etter en bred høringsrunde. Innstillingen fra utviklingsplanens prosjektgruppe og administrerende direktør Bess Frøyshov ble presentert under allmøtet 10.desember. Samler fagmiljøer i Skien - Det største grepet i Utviklingsplanen er at vi ønsker å samle all somatikk i Grenland i Skien. Slik jeg ser det, er det viktig å samle og styrke fagmiljøene. Det går bort for mye tid for legene våre på å kjøre mellom sykehus i to byer. En samling vil også gjøre utfordringene våre med rekruttering og opplæring betydelig enklere, mener Frøyshov. Utvider kapasitet i Skien Flere grep vil være nødvendige for å kunne flytte all dagkirurgi og poliklinikk fra Porsgrunn til Skien. Et grep på kort sikt går ut på å bygge to nye operasjonsstuer samtidig som operasjonsstuene øker driftstiden fra klokka 7 til klokka 17. Begge er tiltak som øker operasjonskapasiteten. I tillegg kreves en oppgradering av Nordfløyen til moderne poliklinikkstandard, og ikke minst bygging av en ny moderne sengefløy.ny sengefløy i Skien og rehabilitering av den gamle til poliklinikkareal vil kreve investeringer på ca 750 millioner kroner. Sengefløyen i Skien har fire-og to-manns rom og oppgradering har vært planlagt lenge, helt uavhengig av Utviklingsplanen. Dette utgjør ca. 450 mill av investeringsbeløpet. Dersom den somatiske delen av Porsgrunn sykehus selges, vil inntekter fra salget kunne dekke deler av kost- 8 Adm. dir Bess Frøyshov og leder for utviklingsplan-arbeidet - Frank Hvaal la fram forslag til utviklingsplanen- via videolink til hele STHF 10. desember. Hovedgrepet er å gå ned fra fire til to akuttmottak. Her skal mottakene Skien og på Notodden rustes opp. Det største grepet som vil kreve investering i ny poliklinikk-og sengefløy, er flytting av somatisk pasientbehandling fra Porsgrunn til Skien. nadene. Styrker akuttberedskapen betydelig -I dag har ST fire akuttmottak. Det betyr at vi noen steder har spesialister på vakt for å ta imot relativt få pasienter. Vi har mange vikarer og turnusleger som gjør en flott jobb, men det er sårbart å være avhengig av vikarstafetter og innleie. Turnusleger er nyutdannede leger, uten egen autorisasjon som lege før tjenesten er avsluttet og godkjent. De faglige anbefalingene peker entydig mot at det blir større krav til faglig forsvarlighet ved akuttmottakene. Derfor foreslår vi å gå fra fire til to akuttmottak i Telemark, samtidig som et kompetanseløft både i Skien og på Notodden sikrer en forsvarlig beredskap 24/7. Legger inn høyere faglige krav Nå går vi for minstekrav om at ingen turnusleger skal være alene og ta imot pasienter i akuttmottak. Der skal det minimum være en LIS (lege i spesialisering) -lege eller overlege i bakvakt til stede. LIS-lege 24/7 på alle døgnavdelinger -Vi har også gått inn for en minimum standard med LIS-lege på vakt 24/7 der hvor vi har døgnavdelinger. Det vi gjør nå mener vi er framtidsrettet for Sykehuset Telemark. Vi må gjøre grep nå som viser seg bærekraftige inn i framtida både når det gjelder den medisinske utvikling, faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet, økonomi og ressursbruk, understreker administrerende direktør Bess Frøyshov. Sentralisering og desentralisering En samling av akuttmottak og høyspesialisert sykehusbehandling er en medisinsk trend som peker mot sentralisering, mener Frøyshov. Det handler om at det kreves større pasientgrunnlag for at leger og sykepleiere skal bli gode på vurderinger av akutt syke pasienter og krevende behandlingsformer. Dyrt og avansert medisinskteknisk utstyr må brukes i flere av døgnets timer. Den andre trenden mener Frøyshov peker mot desentraliserte helsetilbud. - Det kan være god pasientbehandling at pasienter for eksempel kan få cellegiftkur og dialyse på et dagsykehus. Kronikere og de som dårligst tåler å reise langt kan få behandling lokalt. Det er dette vi nå går inn for, mener Bess Frøyshov.

9 Utviklingsplanen Kan miste akutt og døgnsenger Kragerø sykehus vil miste en tilpasset ø-hjelpsfunksjon og den medisinske sengeposten med 20 senger hvis utviklingsplanen blir vedtatt slik den foreligger nå. Kragerø skal i likhet med Rjukan sykehus fortsette som dagsykehus/lokalmedisinsk senter med et bredt dagtilbud med leger og annet personell som skal kunne tilby blant annet lokal dialyse og cytostatikabehandling. -Når legenes vaktordninger forsvinner og den medisinske sengeposten blir borte, vil det ramme rundt 35 årsverk blant leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet servicepersonale i Kragerø, sier klinikksjef Per Urdahl. Forslaget får store konsekvenser Lederen for Medisinsk klinikk er øverste leder også for de ansatte i Kragerø. Klinikksjefen understreker at han vet at det er mange som reagerer på det som nå foreslås av endringer med store konsekvenser for ansatte og lokalsamfunn. -Jeg vet at mange i Kragerø leser Hvis forslag til Utviklingsplan blir vedtatt får det store konsekvenser for lokalsykehuset i Kragerø. Det blir i såfall slutt for en tilpasset ø-hjelps-funksjon og den medisinske sengeposten blir lagt ned. Kragerø foreslås omgjort til dagsykehus med et bredt poliklinikktilbud og tilbud om dialyse og cellegift til lokalbefolkningen. hørings-utkastet av Utviklingsplanen som at de ikke har gjort en god nok jobb i alle de år de har jobbet ved sykehuset. Og jeg forstår at de leser planen på den måten. De ansatte har gjort en god jobb -Her er det viktig for meg å si at de ansatte i Kragerø i mine og andres øyne har gjort en faglig meget god jobb i alle år. Fornøyde pasienter Jeg vet at pasientene i Kragerø har vært veldig fornøyde og følt seg trygge og meget godt ivaretatt av de ansatte ved sykehuset. Men det er nye minstekrav som STHF nå har satt i forhold til legedekning ved døgnsenger og akuttmottak som er bakgrunnen for endringene som er foreslått, understreker klinikksjef Per Urdahl. Skal satse på bredt dagtilbud -Alt av dagtilbud som er i Kragerø i dag, er foreslått videreført, understreker leder for Medisinsk klinikk Per Urdahl. - Det gjelder den kirurgiske og ortopediske poliklinikken, de medisinske poliklinikkene med dagens tilbud, gynekologisk poliklinikk og det tilbudet som er med avtalespesialister. Vi ser også etter andre mulige tilbud hvor spesialisten reiser for å undersøke Vestmarpasientene lokalt i Kragerø. Vil jobbe for å finne nye jobber -Det viktigste for meg umiddelbart på nyåret blir å sikre at de som rammes av nedbemanninger og omstillinger i Kragerø har førsterett til nye jobber, enten det er vikariater eller faste stillinger som de har kompetanse for ved Medisinsk klinikk i Skien. Det er mange vakanser som oppstår gjennom vikariater av forskjellig slag, samt naturlig avgang ved våre store sengenheter. Utvider med ni senger i Skien -Medisinsk klinikk i Skien skal utvide med ni senger etter sommeren for å kunne ta imot pasienter fra Kragerø og Drangedal hvis utviklingsplanen gjennomføres slik den er presentert nå. Disse sengene ønsker vi at ansatte fra Kragerø skal bemanne. Jeg ser derfor positivt på selve omstillingsprosessen og vet at vi vil få overført mye god og erfaren fag- kompetanse, sier klinikksjef Per Urdahl. 9

10 Utviklingsplanen Store omstillingskrav Rjukan vil miste akuttfunksjon og døgnbehandling med forslaget i Utviklingsplanen. Døgnbehandlingen ved Seljord psykiatriske senter vil bli overført til DPS Notodden. Rjukan er foreslått omgjort til dagsykehus med et bredt behandlingstilbud innenfor somatikk. Begge steder ønsker STHF-ledelsen et bredt samarbeid med kommunene rundt legevakt og øyeblikkelig hjelp-tilbud. -Vi vet ikke helt eksakt ennå, men for Rjukan kan det dreie seg om et sted mellom 60 og 80 årsverk som blir overtallige hvis medisinsk-kirugisk sengepost, operasjon, anestesi og alt knyttet til kirurgien blir fjernet, sier klinikksjef Ivar Dahl. Han er fullt klar over at dette oppleves dramatisk for de ansatte og i lokalsamfunnet. Seljord mister døgnposten For Seljord går forslaget på at de 11 døgnsengene flyttes til Notodden DPS. Det vil få konsekvenser for ca 30 årsverk i Seljord. På Notodden må en tidligere sengepost der det nå er kontorer, bygges om til psykiatrisk døgnpost for 18 senger, mens kontordelen må flyttes til andre lokaler i nærheten. Dagtilbudet i Seljord Forslag til utvlingsplan går inn for å flytte døgnbehandling fra Seljord til Notodden DPS. Rjukan kan miste akuttmottak og sengepost hvis forslaget blir vedtatt slik det nå foreligger 26. mars vil styrkes med to årsverk og fortsette som før med BUP og voksenpsykiatrisk poliklinikk, tilbud til rusmisbrukere og ambulant tilbud. Ingen nedvurdering av kvalitet eller kunnskap -Som klinikksjef er jeg veldig opptatt av å understreke at det som nå skjer på Rjukan og i Seljord ikke handler om faglig dyktighet hos ansatte noen av stedene. Tvert imot. Personalet i Seljord har alltid vært faglig svært dyktige og dedikerte med stor vilje til endring og tilpasning av driften. De har løst sine oppgaver meget godt i alle år. Det samme gjelder ansatte på Rjukan som har faglig dyktige leger, sykepleiere og annet personale som har gjort en solid jobb og tilbudt god behandling i alle år. I moderne spesialisthelsetjeneste kreves faglig utvikling for å kunne tilby og gi gode kunnskapsbaserte tjenester i tråd med de krav og anbefalinger som myndigheter og anerkjente fagmiljø setter. Gode og faglig robuste miljø danner grunnlaget for en slik utvikling. Det er viktig å få fram når STHF-ledelsen foreslår så store strukturendringer for å tilpasse oss nye faglige krav innenfor de økonomiske rammene som sykehuset har de kommende tre åra, sier klinikksjef Ivar Dahl.Han er tydelig på at selv om det blir store endringer, skal pasientene og lokalbefolkningen sikres et godt tilbud også etter at endringene er gjennomført. Rjukan kan bli dagsykehus 10 På Rjukan er det lagt opp til en investering for å legge til rette for å samle all dag- og poliklinisk virksomhet i egnede lokaler. Fast ansatte leger og sykepleiere skal stå for blant annet cytostatika - og dialysebehandling på dagtid på Rjukan. -Vi vil videreføre alle nåværende tilbud og undersøke muligheten for å få etablert flere avtalespesialister innen de somatiske fag som kan etablere seg i våre lokaler. Vurderer å utvide dagtilbudet -Andre tilbud som vurderes er ulike rehabiliteringstilbud, gjenopprettelse av gynekologisk poliklinikk, eldre medisinsk poliklinikk og tilbud for lindrende behandling såkalt palliasjon, sier klinikksjef for klinikk Rjukan Notodden- Ivar Dahl. Ekstra ambulansebil til Rjukan I planen ligger at Rjukan styrkes med en ekstra ambulansebil for at pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp skal kunne fraktes til akuttmottak på Notodden, Skien eller annet sykehus med rett kompetanse avhengig av lidelse. Det er lagt opp til å kjøpe inn to nye ambulansebiler og nytt utstyr når ambulansestasjonene på Notodden og Rjukan overføres fra Vestre Viken til STHF fra 1. april Beredskapen for ambulansebilen i Vinje blir utvidet og man regner med at flåtestyring internt i STHF skal bedre ambulanseberedskapen i øvre Telemark. Notodden sykehus skal i følge planen oppgradere en sengepost og forsterke akuttmottaket med tilstedevakt av LIS-lege 24/7 og robuste bakvaktordninger. Notodden vurderes til å ha kapasitet til å ivareta operasjonsaktiviteten fra Rjukan.

11 Utviklingsplanen Må omstille 200 ansatte Dersom Utviklingsplanens forslag til organisering blir vedtatt i mars, må Sykehuset Telemark redusere med rundt 200 årsverk innen Uansett hva som skjer, vil dette bli en bratt bakke. Vi skal selvsagt følge alle regler for gode omstillingsprosesser og samarbeide med tillitsvalgte og vernetjeneste. Vi vil strekke oss så langt vi kan for å finne løsninger for flest mulig av de som rammes av omstillingen, sier HR-direktør Mai Torill Hoel. Det er det eneste løftet HR-direktøren kan gi akkurat nå. Selv om ingenting er avklart før styret har fattet sitt vedtak 26. mars 2014, er HR-direktøren klar på at det uansett blir en krevende og vanskelig tid for mange ST-ansatte rundt om de neste månedene og årene. Må ned med 200 årsverk på tre år -Vi må redusere det totale antallet årsverk med rundt 200 på tre år. Normalt har vi en turnover i form av ansatte som slutter eller går av med pensjon på omkring 200 hvert år. Det er opplagt at vi skal gjøre det vi kan for å tilby nye jobber til de som rammes av omstilling. STHF har gjennomført omstillinger tidligere som har endt opp med prosesser med få eller ingen oppsigelser. Det kan vi selvsagt ikke love, men vi skal gjøre alt vi kan for å finne akseptable løsninger for så mange som mulig. En utfordring er at de som blir overtallige ikke alltid vil ha kompetanse til de stillingene som blir ledige ved STHF de neste tre årene, sier Mai Torill Hoel. Hun understreker at de ønsker å utvise respekt for og ta hensyn til den vanskelige situasjonen de ansatte står i. Til grunn for prosessen ligger STHF egen retningslinje for omstilling og Helse Sør-Østs regelverk for omstilling. Blir krevende for alle involverte -Vi skal tilstrebe å være profesjonelle, åpne og involverende i det arbeidet som ligger foran oss. Men det eneste som er sikkert, er at omstillingen vil bli krevende for alle som blir berørt på en eller annen måte, sier HR-direktøren. Planene for hvordan omstillingsarbeidet skal rigges, er i gang. - Vi skal oppnevne en HR-direktør Mai Torill Hoel ser at det blir en krevende omstilling for mange. egen omstillingsgruppe. HR-avdelingen vil holde kurs for ledere som må håndtere omstilling i egne enheter. Det handler både om å bli kjent med omstillingsretningslinjen og å ta de vanskelige samtalene på en best mulig måte. HRavdelingen vil være med som rådgivere undervegs. Også bedriftshelsetjenesten kan hjelpe til med blant annet å veilede ledere og bistå med erfaring og kompetanse, sier HR-direktør Mai Torill Hoel. Utviklingsplan ut på høring I siste møte før jul fikk ST -styret presentert forslag til Utviklingsplan av administrerende direktør Bess Frøyshov. Direktørens møterom var fullsatt av besøkende fra Rjukan, tillitsvalgte og en rekke medierepresentanter som ville følge det åpne møtet i en sak som har skapt debattbølger i fylket. -Dette var et relativt udramatisk møte der vi fikk presentert administrasjonens forslag til utviklingsplan, oppsummerer styreleder Tom Jørgensen - Hva kan du si til våre ansatte etter det styret nå har fått presentert? Prosessen er på skinner -Slik jeg ser det er dette arbeidet gjennomført i tråd med den planen vi vedtok i mai basert på det mandatet administrasjonen fikk i januar i år. Så langt er det intet som tilsier at denne prosessen er ute av kurs. Den anbefalingen vi er blitt forelagt er administrasjonens forslag til hvordan vi skal innrette Sykehuset Telemark de nærmeste årene, sier styreleder Tom Jørgensen, før han fortsetter: Håper på engasjerte innspill -Styret forutsetter at forslag til Utviklingsplan nå sendes ut til høring til alle berørte parter, og vi håper at det fører til stort engasjement og mange innspill undervegs. For oss er det viktig at alle meninger og synspunkter kommer på bordet. Når høringsfristen er ute, må administrasjonen bestemme seg for hva den eventuelt vil ta hensyn til i forhold til det som er kommet fram i høringsprosessen. Så vil styret få det anbefalte forslaget til Utviklingsplan på bordet til endelig behandling den 26. mars Da står det styret fritt å fatte det vedtak styret synes er riktig for Sykehuset Telemark, understreker styreleder Tom Jørgensen. 11

12 Presten leser julen inn... Etter morgenmøtet på Palliativ enhet kommer noen magiske 5-minutter hver fredag fram mot jul: Da sørger sykehuspresten for å stemme sinnene til høytid. Med muntre småstubber om hvordan sagbruksarbeider Solan Gundersen og Ludvig forbereder julehøytiden i Kjell Aukrusts snøtunge Alvdal-rike. Dette er bare en av mange førjulstradisjoner på Sykehuset Telemark. Også julelunsjene for intetnsivansatte har i mange år abonnert på prestens Aukrustfortellinger for å få den rette førjulsstemningen. -Vi gleder oss som unger til Terje skal lese Aukrust for oss. Det er en fin tradisjon, mener Marianne Fjellvang. Kreftsykepleieren og kollegene er enig på det punktet. Første fredag i advent drar Terje Talseth Gundersen fram en Det stunder mot jul igjen for noen tusen ST-ansatte som har lagt nok et krevende arbeidsår bak seg.. Det fins mange måter å markere nedtellingen mot jule-og nyttårshøtiden rundt om på Sykehuset Telemark. En førjulstradisjon gjennom mange år for ansatte i akuttmottak og intensivenheten har vært en julelunsj med mye godt på langbordet, tente lys og en liten adventsstund med sykehusprestens høytlesning fra Aukrust. Det må til for å skape den helt spesielle stemningen med opplesning fra Barndommens kvite Alvdal - og Musa som ville til julestjerna.. liten epistel fra Ludviks jul. Her leser han høytidsstemt med lett småhumring til muntre pasasjer fra kapitelet der en bråkjekk sagbruksarbeider Solan- med eksamen fra Treiders handelsskole, skal vise Ludvig hvordan prisen på årets juletre kan presses ned med litt finslepen forhandlingsteknikk.med lyriske beskrivelser av snøtunge graner og kriblende førjulsstemning, sørger salig Aukrus og Terje Prest for å fram hvor galt det kan gå i slike tilfeller. Juletreselgeren avviser alle framstøt og Solan må reise slukøret hjem med et juletre uten avslag som skulle betale litt ekstra julerosiner for de to Aukrust-figurene. En atmosfære av jul Aukrust formidler en atmosfare av advent og jul som vi minnes fra egen barndom. Og Terje prest er flink til å fram nettopp slike stemninger, mener overlege Ørnulf Paulsen. Så stemningsfullt har det vært at ansatte som har sluttet, har kommet tilbake for å høre på ST- prestens juleepistler. Det som fascinerer meg med disse Aukrust-historiene, er at det er så humrende lunt og menneskelig. Samtidigligger det mye livsvisdom her om livet og meningen med livet og jula, som vi kan ta med oss, mener Terje Talseth Gundersen. Julelunsj på intensiven Så sørget seksjonsleder Jan berg for en uhøytidlig prisutdeling til ansatte som hadde gjort seg fortjent til det, før matroen kunne senke seg.. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no De første el-bilkontaktene Nå kan ST-ansatte med el-bil i Skien kjøre bil til jobb og få gratis oppladning, mens de er på vakt. Seks el-bil-kontakter er nå på plass.. -Vi har satt opp seks el-bilkontakter i denne omgangen og har planer om å sette opp to kontakter i Porsgrunn også, sier Robin Mortensen som leder enhet for teknisk drift.det er graving og kabling som koster penger. Derfor har de startet i Skien der det allerede er kabler lett tilgjengelig. El-bil på jobb? Fire kontakter er på plass på parkeringsplassen mellom Vestfløyen og Moflata, mens to montert nede på parkeringsplassen på nedsida av Ulefossvegen. Dette er imidlertid ikke hurtigladere.neste trinn i el-bilkontaktsatsingen blir å sette opp to elbilkontakter for besøkende i Skien. - Dette er et ledd i arbeidet for å blir litt mer miljøvennlig gjennom å legge til rette for at flere kan velge el-bil til og fra jobb. Det er sannsynlig at flere velger el-bil når bomringplanene blir realisert. Det er jo fremdeles gratis å passere bommene med el-bil, konstaterer Mortensen. Han legger til at el-bil-sjåførene kan lade bilen gratis mens de er på jobb- så lenge de har betalt parkeringsavgiften. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas