Kvithei, Sola kommune

Transkript

1 Kvithei, Sola kommune - Kvithei utbyggingsselskap Sola KF

2 Kvithei, Sola kommune - Kvithei utbyggingsselskap Sola KF

3 Referanse til rapporten: Nøkkelord: ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: Kvithei utbyggingsselskap Sola KF Prosjektleder hos Ecofact AS: Roy Mangersnes Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Samarbeidspartner: Prosjektil AS Forside: Ortofoto over planområdet og omegn Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks SANDNES 9254 TROMSØ

4 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROGRAMMETS HENSIKT PRESENTASJON AV OMRÅDET BELIGGENHET ANDRE PLANER OG FØRINGER PLANPROSESSEN FORMELL PROSESS MEDVIRKNING ALTERNATIVER UTREDNINGSTEMA I KONSEKVENSUTREDNING TRAFIKK ENERGIFORSYNING, VANN OG AVLØP LANDSKAP KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURRESSURSER BIOLOGISK MANGFOLD FRILUFTSLIV OG REKREASJON BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR UNIVERSELL UTFORMING KOLLEKTIVBETJENING OPPSUMMERING... 8

5 1 INNLEDNING Formålet med planarbeidet, og områdereguleringen av Kvithei er å legge til rette for utvikling av boligområde, hovedgrønnstruktur og adkomstveier, samt offentlige områder og overordnede grep. Formålet med prosessen er å komme frem til de beste løsningene for en videre boligutvikling i området. Gjennom arbeidet med konsekvensutredning vil man avdekke forhold som må hensyntas i reguleringsplanen for å sikre en mest mulig miljø- og samfunnstilpasset utbygging. Planområdet er i tråd med vedtatt kommuneplan og utløser dermed ikke krav om KU. Det er likevel vedtatt å utarbeide KU i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av , 4-1 og Planprogrammet inneholder forslag til emner/problemstillinger som det er relevant å utrede/drøfte nærmere i forbindelse med planprosessen. Det fastsatte planprogrammet skal være forpliktende og ligge til grunn for utarbeidelse av områdeplan med konsekvensutredning. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Siden 2002 har Kvithei utbyggingsområdet vært avsatt i kommuneplanen til Sola kommune som fremtidig boligområde, (sak 09/75). Det har tidligere vært oppstartsmøte angående detaljregulering av området. Dette arbeidet ble utsatt i påvente av godkjent kommuneplan. Denne er nå godkjent, men uten veitrasé. Kommunen ønsker områderegulering med KU, hvor veitaséen blir et viktig tema. 1.2 Planprogrammets hensikt Konsekvensutredningen gjøres i tråd med forskrift om konsekvensutredning. For Kvithei gjelder 3, bokstav d: detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Tiltaket vurderes å kunne komme i konflikt med viktige naturområder, truede arter og deres leveområder og utløser dermed konsekvensutredning i henhold til 4b. Det vil da være behov for utarbeidelse av planprogram i henhold til planog bygningslovens 4-1 og Planprogrammet skal være en disposisjon for det etterfølgende arbeidet og skal gi en presentasjon av planområdet, gjøre rede for formålet med arbeidet, prosess, medvirkning og utredningsbehov. Programmet skal utformes slik at det i etterkant kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. Kommunestyret er ansvarlig myndighet for fastsettelse av programmet.

6 2 PRESENTASJON AV OMRÅDET 2.1 Beliggenhet Kvithei ligger på Ræge, vest for Kleppveien (Fv. 510), øst for Hellestø/Vigdel, nord for Harveland og sør for Ølberg. Planområdet ligger ved Eikeberget og området er småkupert med eksisterende bebyggelse. Planområdet består blant annet av kystlynghei, samt noen dammer. Området har historisk vært benyttet som utmarksbeite. Eiendommer som blir berørt i områdeplanen: 24/9 21/214 21/159 21/51 24/12 24/24 24/4 23/22 23/34 21/1 21/17 21/8 21/9 21/7 23/1 Aktuelt område ligger som en naturlig utvidelse i vestlig retning fra eksisterende boligområde Hålandsmarka.

7 Figur 2.1. Lokalisering av planområdet er anvist med rød skravur på kart over. Figur 2.2. Planområdet er like vest for eksisterende bebyggelse på Hålandsmarka mot Fv379). (

8 Figur 2.3. Planavgrensning for Kvithei er markert med grå skravur.

9 3 Andre planer og føringer Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportanlegging gir generelle føringer og vektlegger et langsiktig, bærekraftig perspektiv på planleggingen. Den har blant annet fokus på mest mulig effektiv transport, å begrense transportbehovet, gi korte avstander og samordne ulike transportmåter. Det betyr at boligkonsentrasjoner og arbeidsplassintensive og besøksintensive bedrifter, må lokaliseres nær høyfrekvente kollektivtrafikkårer. Når kapasitetsproblemer oppstår på veinettet skal andre tiltak enn økt veikapasitet vurderes, som for eksempel forbedring av kollektivtrafikktilbudet og tilrettelegging for sykkel. Disse punktene er sentrale i vurderingen av områdets lokalisering, infrastruktur, mobilitet og arealutnyttelse. I følge RPR skal det også legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i byog tettstedsområder (disse punktene ligger til grunn i satsingsområdet arealbruk & transport i FB). Hensyn til barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon, ratifisert av Stortinget 8. januar Hensynet til barn og unge framkommer også av formålsparagrafen ( 1) i plan- og bygningsloven 2008, der det framgår at hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i planlegging og i kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utforming Lov om forbud mot diskriminering (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) I formålsparagrafen til plan- og bygningsloven 2008, 1-1 Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift) St. meld. Nr. 26 ( ): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand side 53: Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder: Styrke universell utforming i all planlegging og utbygging og iverksette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Nasjonalbudsjettet 2008 Norges strategi for bærekraftig utvikling side 70: Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling: Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Nasjonal transportplan Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet Fylkesdelplan for universell utforming

10 Ecofact AS Side 1 Kvithei, Sola kommune I tillegg er det signaler om at det kommer (fra Miljøverndepartementet sin nettside) Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forskrifter for krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift) Forskrifter for oppgradering av eksisterende bygg Kommuneplan Planområdet er i tråd med kommuneplanen fra 2002 og videreført i kommuneplan Veitrase ble tatt ut. Denne anvisningen samsvarer med planavgrensningen for områdeplanen for Kvithei. Figur 3.1. Planområdet er markert som fremtidig utbyggingsområde for bolig i forslag til ny kommuneplanen for Sola ( ). Regionale planer I Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP) er Kvithei definert som kjerneområde for landbruk. I samme plan overlapper området i tillegg med avgrensningen Vigdel Rege Sele, der det er avsatt et areal der det ikke tilrås videre byutvikling på bakgrunn av store kulturminneverdier.

11 Ecofact AS Side 2 Kvithei, Sola kommune 4 PLANPROSESSEN 4.1 Formell prosess Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 varsling av oppstart med planprogram Dette dokumentet gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i planprogrammet rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger vurderes å være nødvendige. Formålet med programmet er: å informere om planene å få tilbakemelding på forhold som tiltakshaver bør vurdere i den videre planleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes Utkast til planprogram blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir det sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Alle kan i denne fasen komme med uttalelse til programmet. Detaljgrad på utredninger, relevante tema som ikke er nevnt i programmet og spesielle forhold som man anser som relevante for de ulike temaene er typisk å spille inn i denne fasen. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Som avslutning på fasen fastsettes det endelige planprogrammet med konsekvensutredningsprogram av utvalg for arealsaker i Sola kommune. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i planforlaget, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Konsekvensutredning og planforslag godkjennes av utvalg for arealsaker og legges så ut på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Alle kan igjen komme med uttalelse til utredningen. I hvor stor grad utredningene svarer på relevante spørsmål i planprogrammet er da gjerne aktuelt å kommentere. Høringsfristen er minimum seks uker etter utlegging. Fase 3 vedtak Når planlegging og utredning er avsluttet vil planen behandles i utvalg for arealsaker som vedtar innstilling til endelig behandling i kommunestyret. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre arbeid. 4.2 Medvirkning Oppstart av reguleringsplanarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn og høring kunngjøres ved innrykk i Stavanger Aftenblad, Solabladet, på kommunens nettside og ved tilskriving av naboer og berørte parter. Parallelt med at områdeplan legges ut til offentlig ettersyn vil det vurderes behov for åpent informasjonsmøte.

12 Ecofact AS Side 3 Kvithei, Sola kommune Uttalelser knyttet til forslag til planprogram kan sendes til Prosjektil Areal AS v/ Elin Vagle, Bjødnabeen 4, 4033 Stavanger. E-post; elin.vagle@prosjektil.no 5 ALTERNATIVER Det er 2 hoveddisponeringer av planområdet som skal utredes. 0-Alternativet: Areal avsatt til boligbygging i kommuneplanen annulleres. Hovedalternativet: Områderegulering av planområdet. Enkelte felt kan detaljreguleres i områdeplanen. 3 alternativer for adkomst til området vil utredes. Adkomstalternativ 1 viser adkomstvei på sørsiden av feltet, og sør for eksisterende bebyggelse på Hålandsmarka. Figur 5.1. Alternativ 1 for adkomst er vist med lys blå strek sør for feltet. Planområdet er avgrenset med rød linje. Adkomstalternativ 2 viser adkomstvei på nordsiden av Kvithei og med avkjørsel før eksisterende bebyggelse på Hålandsmarka.

13 Ecofact AS Side 4 Kvithei, Sola kommune Figur 5.2. Alternativ 2 for adkomst er vist med rosa strek nord for feltet. Planområdet er avgrenset med rød linje. Adkomstalternativ 3 viser adkomstvei sentralt i Kvithei og med avkjørsel gjennom sentrale deler av eksisterende bebyggelse på Hålandsmarka. Figur 5.3. Alternativ 3 for adkomst er vist med blå strek sentralt i området. Planområdet er avgrenset med rød linje.

14 Ecofact AS Side 5 Kvithei, Sola kommune 6 UTREDNINGSTEMA I KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredningen bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert alternativ, og en tabell som viser konsekvenser for hvert tema. Den organiseres i henhold til temaene og problemstillingene som er angitt i planprogrammet. Før planprogrammet blir endelig fastsatt skal det gjennom en prosess (kfr. forslag til framdriftsplan over). Temautredningene og sammenstillingen av disse utformes i tråd med T-1490, og utredningen gjøres parallelt med utforming av områdeplanen. Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av å utvikle Kvithei, og å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Sammenlikningsgrunnlaget er dagens situasjon framskrevet i henhold til muligheter/begrensninger som ligger i gjeldende kommunedelplan. Et sentralt spørsmål er i hvor stor grad miljø- og samfunnsmessige forhold påvirkes positivt/ negativt av ny plan, sett i forhold til eksisterende situasjon utviklet i henhold til gjeldende plan. Statens Vegvesens håndbok 140 kapittel 6 legges til grunn. Håndbokens metodiske prinsipper vil bli videreført til fagområder/tema som håndboken ikke dekker. Prissatt e konsekvenser er ikke tema i planprogrammet. Temaene vil bli systematisert og framstilt i ulike matriser som kvalitative beskrivelser. For Kvithei vil følgende forhold belyses og utredes: 6.1 Trafikk Beskrivelse av dagens og ny situasjon i forhold til trafikkbelastningen for beboere i området, gående, syklister og kjøretøyer. Det er skissert tre alternativer for adkomst. Disse blir utredet og valg av alternativ blir avklart i planprosessen, og utformes etter Vegvesen håndbok 017. De ulike alternativene for adkomstvei må utredes i forhold til trafikksikkerhet og belastning for eksisterende boliger på Hålandsmarka. I tillegg må forhold til bebyggelse og ferdsel langs Hålandsveien vurderes i lys av økt belastning. Det skal foreslås konkrete, fysiske gang- og sykkeltiltak innenfor planområdet. Kapasitet og behov knyttet til kollektivtransport skal beskrives. Tema må utredes i tett samarbeid med Sola kommune. Statens Vegvesen vil bli konsultert med hensyn til adkomst og veitekniske løsninger. 6.2 Energiforsyning, vann og avløp Kapasiteten på det lokale høyspentnettet må beskrives.

15 Ecofact AS Side 6 Kvithei, Sola kommune Det forutsettes at det opparbeides eget vannledningsnett for området som knyttes til eksisterende anlegg. Spillvann fra boligene må bortledes og behandles i forhold til kravene i forurensningsloven. Håndtering av overvann må beskrives. For områdeplanen vil forhold til energiforsyning, vann og avløp beskrives kort i samarbeid med teknisk etat i energileverandør og Sola kommune. 6.3 Landskap Beskrive dagens og ny situasjon i forhold landskapsbilde med fjern og nærvirkninger. Forholdet til Jærstrendene landskapsvernområde vurderes. Tiltakets endring av landskapsbildet vil bli beskrevet. Det vil bli laget visualiseringer fra sentrale innsynspunkt i området. Forholdet til Jærstrendene landskapsvernområde vil bli utredet spesielt i forhold til forvaltningsplan for Jærstrendene. Det må lages visualisering av inngrep fra verneområdet. 6.4 Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til automatisk fredede kulturminner er utredet av Fylkeskommunen, og planområdet er frigitt. Foreliggende rapport vil legges ved KU. 6.5 Naturressurser Beskrive dagens og ny situasjon i forhold naturresurser. Utredningstema omfatter jordbruk, skogbruk og utmarksressurser som jakt og fiske. Også forhold til løsmasseforekomster og grunnvann vil bli omtalt. Grunneier, og kommunens landbrukskontor vil være viktigste kilde for tema naturressurser. Ytterligere innhenting av opplysninger vil gjort via offentlige databaser levert av NGU og NVE, samt kommunens egne registre. 6.6 Biologisk mangfold Beskrive dagens og ny situasjon i forhold til naturmiljø. Viktige naturtyper, spesielt kystlynghei, og områder med verdi for vilt og rødlistearter vil bli utredet. Det er allerede utført undersøkelser knyttet til forekomst av salamander i planområdet. Disse blir inkludert i utredningen.

16 Ecofact AS Side 7 Kvithei, Sola kommune Planområdet vil bli befart i felt og kartlagt etter metodikk beskrevet i DN-Håndbok 13. Viltforekomster, herunder amfibier, vil bli kartlagt ut fra feltbefaring, kontakt med lokale ressurspersoner og offentlige viltkart. Forekomst av salamander er allerede undersøkt og vil inkluderes i verdisetting og konsekvens. Temaet utredes med bakgrunn i naturmangfoldloven og med henblikk på Miljøverndepartementets veileder T-1514 om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring. 6.7 Friluftsliv og rekreasjon Beskrive dagens og ny situasjon i forhold til bruken av planområdet til friluftsformål og til rekreasjon. Alternative rekreasjonsområder vil bli kartlagt, og avbøtende forslag vil bli vurdert. Forhold til fremtidig grønnstruktur vil bli beskrevet. Det vil bli gjort intervjuundersøkelser mot kommune, organisasjoner og lag med friluftsinteresser i nærområdet. Bruksfrekvens for planområdet og omkringliggende områder vil bli kartlagt. 6.8 Barn og unges oppvekstvilkår Beskrive dagens og ny situasjon i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår. Skolevei, oppholdsområder og ferdselsårer vil bli kartlagt. Tema vil bli beskrevet i samråd med Sola kommunes representant for barn og unge, og gjennom intervju med representant fra Håland skole. Skolens kapasitet vil bli kartlagt. Fritidstilbud vil bli beskrevet. 6.9 Universell utforming Beskrive dagens og ny situasjon sett i forhold til at infrastruktur og bebyggelse skal tilpasses retningslinjer beskrevet i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , samt Fylkesdelplan for universell utforming. Planens utforming sees i forhold til nasjonale retningslinjer og regionale føringer. Forslag til tekniske løsninger skisseres Kollektivbetjening Beskrive dagens og ny situasjon knyttet til tilbud og behov for kollektivbetjening av Kvithei, Hålandsmarka og tilknyttede områder.

17 Ecofact AS Side 8 Kvithei, Sola kommune Planens utforming sees i forhold til regionale føringer og kommunale målsetninger i kommuneplanen. Forslag til tekniske løsninger skisseres og vurderes i forhold til om løsningene er attraktive og fornuftige. Det vil søkes råd hos Kolumbus og Rogaland fylkeskommune i forbindelse med utredningen Oppsummering Det skal avslutningsvis lages en sammenstilling der de viktigste virkningene av planen trekkes frem, samt at det skal redegjøres for eventuelt samvirke mellom de ulike beskrevne forhold.