Årsrapport - forskning.nord 2007

Transkript

1 Årsrapport - forskning.nord 2007 Året 2007 Vi skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien, med direkte forgreininger til miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskapning. Styrke kunnskapsoppbyggingen i nordområdene og den nordområderelevante forskningen gjennom Forskningsrådet. (Regjeringen i sin nordområdestrategi ) Forskningsrådet har hatt stor aktivitet knyttet til nordområdesatsingen i Våren ble det gjennomført en konkretiseringsprosess knyttet til strategien forskning.nord. På høstparten var det mange oppgaver knyttet til Nordområdekonferansen 2007, som hadde fokus på innovasjon og næringsutvikling i nord. På forskningssiden har Forskningsrådet, i samarbeid med forskningsmiljøene, fått til en betydelig økning av nordområderelevant forskning innenfor de eksisterende budsjettrammene. I tillegg har det blitt en kraftfull satsing på forskning i polare områder gjennom det internasjonale polaråret. 1. forskning.nord - bakgrunn, mål og historie Forskningsrådets nordområdesatsing forskning.nord ble etablert i 2005 som en følge av skarpt politisk fokus på nordområdene. Nordområdesatsingen skal være Norges forskningsråds sentrale forskningsinnsats for å møte de store mulighetene og samfunnsutfordringene som finnes i nord. Satsingen har et perspektiv fram til 2020 og skal i hovedsak finansieres og gjennomføres gjennom Forskningsrådets ordinære programvirksomhet. Nordområdesatsingen omfatter både forskning for nord som kan skje i hele Norge, og forskning i nordområdene. Det ble i 2005 opprettet et eget Nordområdesekretariat som fikk i oppgave å utvikle og drifte satsingen. Strategien for nordområdesatsingen ble utarbeidet i 2005 og hadde ingen føringer på omfanget og prioriteringer for nordområdesatsingen i Når totalinnsatsen på nordområdene i 2006 var på 440 mill. kroner er dette tallet basert på merkinger av nordområderelevant forskning i allerede igangsatte prosjekter. Forskning.nord skapte i 2006 og 2007 en felles arena for denne forskningen og la med det grunnlaget for de fremtidige strategiske prioriteringene. Porteføljeprofilen i 2006 er en viktig referanse for fremtidige prioriteringer.

2 2 2. Prioriterte satsingsområder Tematisk og faglig spenner nordområdeproblematikken over hele bredden av forskningen. Forskningsrådet har valgt å prioritere fem brede samfunnsutfordringer i nordområdene: (1) Petroleumsvirksomhet i nord; (2) Miljø og marine ressurser; (3) Innovasjon og næringsutvikling; (4) Livsvilkår i nord; og (5) Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon. I tillegg til disse satsingsområdene, som begrunnes ved at samfunnet trenger økt kunnskap for å realisere sine mål, har Forskningsrådet også prioritert å utnytte (6) Nordområdenes unike forskningsmuligheter. Det er flere viktige perspektiver som går igjen i alle eller flere av satsingsområdene: Klima: Nordområdene er særlig viktige som kilde til kunnskap om klima, siden polområdene er sentrale i det globale klimasystemet. Urfolk: I det internasjonale samfunn foregår det en demokratiutvikling som gir urfolk en stemme, en prosess som Norge støtter. Dette innebærer at urfolks rett og muligheter er avgjørende premisser for ressursutnytting og nærings- og samfunnsutvikling. Nordområdene byr også på unike forskningsmuligheter knyttet til flerkulturelle og flerspråklige samfunn. Derfor må urfolksperspektiv integreres i alle satsingsområdene. Næringsutvikling: I tillegg til et eget satsingsområde for å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv, Innovasjon og næringsutvikling, vil også satsingene på petroleumsressurser og marine ressurser bidra med næringslivsorientert forskning. Nordområdenes unike forskningsmuligheter dreier seg i hovedsak om grunnleggende forskning. Denne kan gi framtidig næringsutvikling. 3. Nordområdesekretariatet, styringsstrukturen og de viktigste aktivitetene i 2007 Nordområdesekretariatet har i 2007 bestått av Nina Therese Maubach (VIT, leder), Thomas Hansteen (SATS), Inger Midtkanal (INNO), Elisabeth Blix Bakkelund (INNO), Lars A. Ødegaard (SATS, fra ) og Bjarne Røsjø (ADM, fra ). Sekretariatet er formelt lagt inn under Divisjon for store satsinger/avdeling for globale utfordringer som ledes av Jesper W. Simonsen. Simonsen har i 2007 deltatt i sekretariatets møter. Viktige prinsipielle vedtak knyttet til nordområdesatsingen fattes på alle styringsnivåer i Forskningsrådet: Programstyrer, divisjonsstyrer og hovedstyret. Overordnede administrative beslutninger blir fattet av Direktørmøtet. Sekretariatets hovedoppgaver er utvikling og drifting av nordområdesatsingen. I 2007 har de viktigste aktivitetene vært: Konkretiseringen av de tematiske og faglige utfordringene i forskning.nord med utgangspunkt i strategien for nordområdesatsingen. Nordområdekonferansen 2007 forskningsbasert innovasjon og næringsutviking i et nordområdeperspektiv Samarbeidet med Innovasjon Norge og SIVA om utviklingen av en felles nasjonal satsing innen Bioprospektering i nord og Miljøteknologi med vekt på overvåkning. Generell informasjonsvirksomhet om nordområdesatsingen Budsjett for nordområdesatsingen 2008 og Nordområdesekretariatet hadde i 2007 et budsjett kroner. 2

3 3 4. Konkretisering av de faglige og tematiske satsingene i forskning.nord. Nordområdesatsingen skal være et løft i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet og nordområdestrategien skal primært realiseres gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet. Denne løsningen er valgt for å få til god faglig styring med de ulike faglige og tematiske delene av satsingen, for å kunne trekke veksler på den betydelige nordområderelevante forskningen som allerede pågår, og for å kunne nyttiggjøre oss de administrative apparatene som alt er på plass. Det ble tidlig klart at for å få til en god integrasjon av nordområdetematikk i eksisterende aktiviteter, måtte det klargjøres hva som er de faglige og tematiske forskningsutfordringene i forskning.nord. Det var behov for å spesifisere nærmere de ulike satsingsområdenes samfunnsutfordringer samt identifisere de viktigste forsknings- og kunnskapsutfordringene innenfor hvert av disse. Aktuelle virkemidler måtte identifiseres og supplerende tiltak utredes. I tillegg ble de tverrgående perspektiver klima, urfolk og næringsutvikling adressert. Det ble opprettet én intern arbeidsgruppe for hvert av satsingsområdene. Gruppene ble oppfordret til å benytte eksterne bidrag i arbeidet (gjennom workshops osv.). Nordområdesekretariatets medarbeidere fungerte som de ulike gruppenes sekretærer. Hver av gruppene leverte sine rapporter i løpet av sommeren/høsten Disse ble så samlet i en omfattende rapport som dekker hele nordområdesatsingen. En kortversjon av denne rapporten er for tiden under bearbeiding. 5. Nordområdekonferansen 2007 Tema for årets konferanse, som ble avholdt i Bodø 8.-9 november, var forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i et nordområdeperspektiv. Målet var å gi en faglig god belysning av forskningens rolle i innovasjonssystemene og å bidra til å finne flaskehalser i systemene. Søkelyset ble særlig satt på mulighetene for å gjøre finansieringsordningene mer treffesikre. Konferansen fungerte også som arena for å produsere innspill til Regjeringens innovasjonsmelding. Forskningsrådet rolle i konferansen var først og fremt å bringe aktørene i innovasjonssystemene sammen for å utvikle innsikt og synspunkter og for å utløse samarbeid og nettverk. Konferansen fikk stor oppslutning og ble overtegnet. Av de 140 som fikk plass var 36 % kvinner og 64 % menn. Gledelig var det at de sentrale aktørene i innovasjonssystemet næringslivet, offentlig forvaltning og FoU-miljøene alle var godt representert og utgjorde hver omlag 25 % av deltakerne. Konferansen var bygd over samme lest som forrige års Nordområdekonferanse med fellessesjon og parallellsesjoner. Fellessesjonen tok for seg innovasjonssystemer i et nasjonalt og regionalt perspektiv. Parallellsesjonene petroleum, miljø og marine ressurser, landbruk og reiseliv presenterte og drøftet FoU-utfordringer, kompetansebehov og næringslivets muligheter og utfordringer. Nordområdekonferansen 2007 ble et viktig arrangement for å skape oppmerksomhet om nordområdesatsingen og å fungere som arena for nytenkning og mobilisering. 6. Samarbeidet med Innovasjon Norge og SIVA Som en oppfølging av samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet om en satsing på marin bioprospektering er norske muligheter innenfor området utredet av en internasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Forskningsrådet. Ekspertgruppen anbefaler å bygge opp en satsing rundt etablert infrastruktur i Tromsø (MarBank/MabCent) og Trondheim (Sintef/NTNU). Videre anbefaler gruppen å fokusere på norske forskningsmiljøers evne til 3

4 4 kommersialisering. En nasjonal samhandling om infrastruktur, forskning og næringsutvikling skal etableres der kommersialiseringsevne, industrielle rettigheter og internasjonalt samarbeid vil stå sentralt. Satsingen bør omfatte to elementer; en kommersialiseringssatsing og en todelt forskningsaktivitet innrettet mot hhv arktisk akvatisk bioprospektering og ekstreme habitater. Utvalgets rapport ble ferdig i desember Forskningsrådet vil i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA ytterligere konkretisere en slik satsing i De tre organisasjonene har også foreslått overfor NHD et samarbeidsprosjekt om Miljøteknologi i nord, med vekt på overvåking av nordlige havområder. Dette forslaget er ikke tatt videre i Begge satsingene vil, dersom de realiseres være kunnskapsintensive og orientert mot internasjonalt samarbeid. 7. Generell informasjonsvirksomhet Nordområdesekretariatet ble fra 1. oktober 2007 styrket med en innleid informasjonsmedarbeider i 25 prosent stilling. Det overordnede målet for informasjonsvirksomheten er å bidra til å skape interesse for nordområdene og deres betydning, og formidle gode eksempler fra forskningen om, i og for nordområdene til aktuelle målgrupper. Informasjonsmedarbeideren fungerer ikke som pressetalsmann for Nordområdesatsingen. Det er i 2007 brukt en del tid på å samle innspill om nordområderelevant forskning fra programmer i Forskningsrådet. Henvendelser om dette ble møtt med stor velvilje hos programkoordinatorene. Det har også vært viktig å finne relevante nordområdeoppslag i andre media og formidle disse og å bistå med å skrive kronikker og innlegg om aktuelle nordområdetema. I forbindelse med Nordområdekonferansen i Bodø ble flere nasjonale, regionale og lokale medier kontaktet, men det viste seg vanskelig å få mange oppslag om konferansens innhold. Et intervju med Arvid Hallén om Store ambisjoner for nordområdene fikk likevel godt gjennomslag, med oppslag på Avisa Nords nettsted samt sitatsaker i Bladet Forskning og tidsskriftet Forskningspolitikk, i tillegg til Nordområdenes eget nettsted. Avisa Fiskaren intervjuet daglig leder i en oppdrettsbedrift i Nordland, etter innspill fra Nordområdesatsingen. 8. Nordområdeporteføljen i 2007 Det har blitt en betydelig vekst i Forskningsrådets portefølje om nordområdetematikk fra 2006 til Den totale veksten fra 2006 med 440 mill. kroner til 2007 med 616 mill. kroner innebærer en økning i nordområderelevant forskning på 176 mill. kroner (40 %). Mye av veksten (104,7 mill. kroner) er begrunnet med satsingen på det internasjonale polaråret. Mill. kroner Petroleum Miljø og marin Fordeling etter satsingsområde Innovasjon og næring Livsvilkår Satsingsområder Utenrikspolitikk 4 78 Forskningsmuligheter Det har vært en betydelig vekst innenfor satsingsområdene Petroleumsvirksomhet i nord fra 229 til 297 mill. kroner en vekst på om lag 30 % (til tross for reduksjon i budsjettet på om lag 70 mill. kroner i 2007), innenfor Miljø og marine ressurser fra 77 til 118 mill kroner en vekst på 53 %, innenfor satsingsområdet Livsvilkår i nord fra 10 til 26 mill. 4

5 5 kroner en vekst på hele160 % og innenfor Unike forskningsmuligheter med en økning fra 78 til 134 mill. kroner en vekst på 72 %. Satsingsområdet Innovasjon og næringsutvikling har imidlertid hatt en negativ utvikling fra 43 til 37 mill. kroner en reduksjon på om lag 14 % mens Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon er uforandret på 4 mill. kroner. Satsingen på det internasjonale polaråret (IPY) har hatt særlig innvirkning på veksten for satsingsområdene Miljø og marine ressurser, Livsvilkår i nord og Nordområdenes unike forskningsmuligheter. Det øvrige veksten skyldes en dreining av Forskningsrådets portefølje mot nordområdetematikk innenfor eksisterende budsjettrammer. Dette innebærer en noe ubalansert satsing i forhold til nordområdestrategien, da veksten hovedsakelig kommer innenfor aktiviteter med relativt stort volum og ikke som en følge av en strategisk prioritering. Satsingsområdet Innovasjon og næringsutvikling, som er det området med tydeligst regional forankring i nord, og Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon, som er området med tydeligst internasjonal dimensjon, trenger en betydelig strategisk styrking i årene framover for å sikre en god balanse i den helhetlige nordområdesatsingen. Tabell 1: Fordeling etter disiplin 2007 (tall i mill. kroner) Teknologi Naturvitenskap Landbruksog fiskerifag Samf. Hum. Medisin Annet I alt Petroleum Miljø og marin Innovasjon og næring Livsvilkår Utenrikspolitikk Forskningsmuligheter I ALT Hele 86 % av satsingen er innenfor teknologifag og naturvitenskap, og da særlig knyttet til satsingsområdene Petroleum, Miljø og marin, Innovasjon og næring samt Forskningsmuligheter. Landbruks- og fiskerifag utgjør 7,5 % av satsingen, hovedsakelig knyttet til satsingsområdet Miljø og marin. Samfunnsfag utgjør 5 %, primært tilknyttet satsingsområdet Livsvilkår. Humaniora, medisin og andre fag utgjør kun 1,8 % av satsingen. Mill. kroner Petroleum 7 Satsingsområder fordelt etter landsdel 2007 Miljø og marin Innovasjon og næring Livsvilkår Satsingsområder Utenrikspolitikk 107 Forskningsmuligheter 27 Sør-Norge Nord-Norge Mesteparten av den nordområderelevante forskningen gjøres ved institusjoner i det sørlige Norge (77,4 %). Det er særlig innenfor satsingsområdene Petroleumsvirksomhet i nord at Nord-Norge kommer svakt ut med kun 2,4 % av forskningsinnsatsen. For satsingsområdet Miljø og marine ressurser utgjør Nord- Norge sin andel hele 48 % av forskningsinnsatsen noe som viser at nordnorske miljøer vinner fram på de nasjonale konkurransearenaene innenfor dette området (særlig innenfor fiskeriforskning). Ikke uventet er hovedtyngden av den forskningen som er knyttet til satsingsområdene Innovasjon og næringsutvikling og Livsvilkår i nord plassert i Nord-Norge, da dette er forskningsområder med et sterkt regionalt perspektiv. At hovedtyngden av forskningsinnsatsen innenfor 5

6 6 satsingsområdet Nordområdenes unike forskningsmuligheter utføres i Sør-Norge henger sammen med at det er i denne regionen hoveddelen av grunnforskningsmiljøene befinner seg. Fordeling mellom de nordligste fylkene og Svalbard Når man ser på fordelingen mellom de nordlige fylkene og 5 % 3 % 10 % Svalbard, skiller Troms seg klart ut med hele 82 % av den forskningsinnsatsen som gjøres i nord. Dette er en svak økning fra Nordland Troms Finnmark Svalbard 2006 da Troms sin andel var 80,5 %. Nordland har en nedgang fra 13 % i 2006 til 10 % i 2007 mens Finnmark er relativt stabil med 5,8 % i 2006 mot 5 % i Troms sin dominerende posisjon er 82 % hovedsakelig knyttet til forskning utført ved universitetet og forskningsinstituttene samt at Troms har et relativt stort omfang av FoU-intensive bedrifter i forhold til både Nordland og Finnmark. For 2007 er OED den viktigste Nordområdene, totalinnsats fordelt på finansierende finansiøren av nordområderelevante departement 2007 prosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets virkemidler. Dette Øvrige KRD spesielle KD gjenspeiles i det betydelige volumet som 1 % midler 9 % ligger i satsingsområdet 2 % FOND NHD 28 % 7 % Petroleumsvirksomhet i nord. Den andre viktigste finansieringskilden er fondet, som dekker bl.a. forskningen som utføres MD i 7 % OED sammenheng med det internasjonale LMD 30 % FKD polaråret. Det er her viktig å understreke 4 % 12 % at for 2007 var departementenes tildelinger til Forskningsrådets budsjett ikke begrunnet med nordområdesatsingen, med unntak av satsingen på det internasjonale polaråret. Den departementsvise fordelingen sier således ikke nødvendigvis noe om de ulike departementenes langsiktige engasjement i nordområdesatsingen. 9. Glimt fra forskningen. Lav innovasjonsgrad er en utfordring i nord Den lave innovasjonsgraden er en stor utfordring for bedriftene i Nord-Norge. Nordland, Troms og Finnmark ligger langt nede på innovasjonsstatistikken, og da kan det bli vanskeligere å skape en ny giv i landsdelen. Forskningsleder Håkon Finne ved SINTEF teknologi og samfunn konstaterer blant annet at de tre nordligste fylkene lå godt under gjennomsnittet når det gjaldt andelen foretak med innovasjon både i 1999 og I 1999 drev ca 23 prosent av bedriftene på landsbasis med innovasjon, og i 2004 var andelen steget til 26 prosent. De tre nordligste fylkene lå begge årene klart under gjennomsnittet, og med Finnmark helt nede på 10 prosent i den nyeste målingen. 6

7 7 Også bedriftenes samlede utgifter til forskning og utvikling (FoU) ligger lavt i Nord-Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå og SkatteFUNN tyder på at bedriftene i Finnmark brukte til sammen ca kr 1000 pr innbygger i fylket til FoU i De tilsvarende tallene for Troms og Nordland var henholdsvis kr 2200 og kr 1500 til FoU, mens bedriftene i Oslo brukte nesten kroner pr innbygger. De tre nordligste fylkene havner også langt nede på statistikker over patentsøknader og antall nyetableringer. Fjellbjørkeskogen i Nord-Norge er truet Fjellbjørkeskogen i store deler av Øst-Finnmark er svart, bladløs og ødelagt over så store områder at skadene kan ses fra satellitt, og den samme typen skader finnes også i andre deler av Nord-Norge. Der det for fire-fem år siden vokste frodig bjørkeskog, ser skogen nå ut som om den har vært utsatt for brann eller industriforurensning. Trærne er døde, lyngvegetasjonen er borte, og de nakne trestammene gir et deprimerende inntrykk. Det er de løvspisende larvene av sommerfuglartene fjellbjørkemåler og liten høstmåler som har forårsaket ødeleggelsene. Disse målerne er normalt den viktigste årsaken til skader på fjellbjørkeskog, men mye tyder på at ødeleggelsenes store omfang i Finnmark de siste årene skyldes at klimaet er blitt mildere. Professor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø leder et forskningsprosjekt som skal undersøke om bjørkeskogdøden kan skyldes endringer i klimaet. Hvis vi finner svaret på dette, kan vi kanskje forutsi om utbruddene vil bli enda sterkere hvis klimaet blir enda mildere, håper Ims. Han har fått støtte fra Forskningsrådets ordning med frittstående prosjekter, som er det viktigste virkemidlet for å ivareta fri, forskerinitiert grunnforskning som ikke er tilknyttet et forskningsprogram eller infrastrukturtiltak. Bakterier skal gjøre oljeproduksjonen renere Den norske kontinentalsokkelen har vært gjenstand for petroleumsutvinning så lenge at oljeutvinningen går ned, mens det kommer stadig mer vann opp fra reservoarene. Det produserte vannet inneholder rester av blant annet olje, som hittil er blitt sluppet ut i sjøen. Nå vil bedriften Aquateam bidra til at vannet heller kan pumpes tilbake i reservoaret og bidra til økt utvinning. Det oljeholdige vannet kan imidlertid ikke reinjiseres uten videre. Når det oljeholdige vannet pumpes ned i reservoaret igjen, blir det nemlig mat for bakterier som lever der nede. Noen av disse bakteriene skiller ut sulfidgass (H 2 S), som skaper problemer hvis den vender tilbake til plattformen. Rør ruster, H 2 S-gassen skaper helseplager hos oljearbeiderne, og verdien av olje/gass reduseres. Til nå har oljeselskapene forsøkt å kontrollere veksten av de sulfatreduserende bakteriene ved å bruke bakteriedrepende tilsetningsstoffer. En ny metode går isteden ut på å tilsette nitrat. Da utkonkurreres de sulfatreduserende bakteriene (SRB) av nitratreduserende bakterier (NRB). Aquateam ønsker å forstå de grunnleggende mekanismene som har med den bakterielle aktiviteten å gjøre. Asteroide skapte tsunami i Barentshavet Nye boringer på bunnen av Barentshavet skal avdekke mer av Mjølnirkraterets mysterier. Krateret ble skapt av en asteroide som slo ned i havet for 142 millioner år siden og skapte voldsomme ødeleggelser, med blant annet et havbunnskrater på 40 kilometer i diameter. Boringene vil lære oss mer om hva som skjer når en meteoritt slår ned i et grunt havområde og hvilke konsekvenser nedslaget har for miljøet, både i tiden umiddelbart etter nedslaget og i 7

8 8 et lengre geologisk tidsperspektiv, sier adm.dir. Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelser (NGU). Så langt er det foretatt to boringer i området; en boring på 171 meters dyp nær sentrum av krateret, og en 65 meter dyp boring 30 kilometer utenfor kanten av krateret. En flernasjonal planleggingsgruppe arbeidet høsten 2007 med en søknad til International Continental Drilling Program (ICDP), med sikte på å finansiere flere boringer. ICDP finansieres av deltagerlandene Canada, Finland, Japan, Kina, Norge, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Østerrike og USA. I tillegg er UNESCO og selskapet Schlumberger medlemmer. Norsk medlemskap er finansiert av Norges forskningsråd, mens det administrative ansvaret for norsk deltagelse er lagt til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Isalger på retrett med havisen Når isen trekker seg tilbake i Arktis, er flere enn isbjørnen truet. Isalgene er også i retrett, og deres problemer forplantes videre i økosystemet. Algene blomstrer normalt opp i massive mengder om våren. Små krepsdyr i vannmassene våkner midt i dette matfatet etter vinterdvalen, og formerer seg i millionvis til glede for senere ledd i næringskjeden, slik som fisk, hvalross og isbjørn. Men nå skaper klimaendringene trøbbel for dette systemet, ved at havisen på den nordlige halvkule er i retrett. Isalgene lever på undersiden av isen, og deres levested er i ferd med å skrumpe inn. I 2007 ble tidenes største tilbaketrekning av havis observert. Problemene starter allerede før isen forsvinner. Isalgene er nøye tilpasset sitt levested og krever en temperatur på mellom 1,7 og + 1,8 ºC. En liten stigning i vanntemperaturen gjør at algene mister festet. Dette skjer lenge før isen smelter, sier Else Nøst Hegseth, som er førsteamanuensis ved Norges fiskerihøyskole. Forskningsprosjektet har vært støttet av programmet NORKLIMA og ble ledet av seniorforsker Michael Carroll ved Akvaplan-Niva. Store loddebestander fortrenger polartorsken Når havisen i Barentshavet smelter om sommeren, trekker lodda nordover og østover på næringsvandring hvor den beiter på dyreplankton. I år med store loddemengder, beiter lodda ned bestandene av dyreplankton. Vandringsmønsteret til lodde er avhengig av loddas bestandsstørrelse, forteller seniorforsker Per Fauchald ved NINA i Tromsø. I år med store mengder lodde, danner lodda en massiv bølgeformasjon som trenger langt nord og øst i Barentshavet. I år med lite lodde står derimot lodda mer spredt i sentrale områder i Barentshavet. Sild og polartorsk konkurrerer potensielt med lodde, og fluktuasjonene i loddebestanden kan derfor ha konsekvenser for disse artene. Silda står sør for lodda, og loddas vandring ser ut til å ha små konsekvenser for fordelingsmønsteret til denne arten. Polartorsk derimot befinner seg nord og øst i Barentshavet, og i år med store loddemengder trenger lodda seg inn i polartorskens områder. Resultatet er at polartorsken blir klemt sammen i et mindre område med kaldere vann. På samme måte som lodde er en nøkkelart i Barentshavet, er brisling og sild to pelagiske nøkkelarter i Nordsjøen. På tvers av arter, er antallet sjøfugl som overvintrer i Nordsjøen nøye relatert til bestandene av sild og brisling. I år med høy sildebestand finner man store mengder overvintrende sjøfugl. Brisling ser derimot ut til å ha en negativ effekt på antall overvintrende sjøfugl. Prosjektet har vært støttet av programmet Havet og kysten i Norges forskningsråd. 8

9 9 Naboer i takt og utakt Nå skal norske og russiske forskere sammen skrive historien om forholdet mellom Norge og Russland gjennom 200 år. Norske historikere har ikke vært særlig opptatte av forholdet mellom Norge og Russland. Det som har vært skrevet dreier seg for det meste om sikkerhetspolitiske problemstillinger. Men det er viktig å utvide perspektivet til også å omfatte andre samfunnsområder, sier professor i historie Jens Petter Nielsen ved Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. Nielsen skal lede et 6-årig forskningsprosjekt som skal munne ut i et tobinds historisk verk med tittelen: «Det asymmetriske naboskap; Norge og Russland ». Første bind skal dekke perioden fra 1814 til Den russiske revolusjon, mens bind 2 tar for seg hele sovjetperioden og tida etter Sovjetunionens oppløsning. Hittil har Norges forskningsråd og Universitetet i Tromsø bevilget til sammen nærmere fem millioner kroner til prosjektet, ifølge UiTs nye kunnskapsmagasin Labyrint. Den første utgaven av magasinet ble totaldistribuert til alle husstander i Nord-Norge i desember Oljeøkonomiens geografi i nord. Utbyggingsregimer og regionale transformasjonsprosesser. Olje- og gassektoren har på få tiår vokst til å bli den dominerende sektoren i norsk økonomi. Med høye olje- og gasspriser, avtakende produksjon i Nordsjøen og optimistiske anslag for petroleumsressursene i Arktis, har interessen for Barentshavet vært stigende. Slutten på den kalde krigen har åpnet nye industrielle utbyggingsperspektiver på begge sider av grensene i nord, og interessen er blitt forsterket ved at Soria Moria-erklæringen utpekte nordområdene som regjeringens viktigske strategiske satsingsområde i de kommende årene. Et forskerteam fra Norges Fiskerihøgskole, IRIS og NORUT Finnmark under ledelse av professor Bjørn Hersoug studerer petroleumsnæringens innmarsj i, og omforming av, Nord- Norge. Prosjektet handler om politikk, styring, næringsutvikling, samfunnsvirkninger og sammenhengen mellom disse: Hvordan formateres en ny petroleumsprovins gjennom den offentlige diskursen? Hvordan skaper aktører lokal og regional næringsutvikling? Hvordan transformerer petroleumsøkonomien den nordlige landsdelen og dens status? Ved å gi svar på disse spørsmålene skal forskningen bidra til å klargjøre utfordringer, handlingsmuligheter og relevante strategier for nordområdene. 10. Samlet vurdering og lærdommer om fremtidige utfordringer. Utover satsingen på det Internasjonale Polaråret med 80 mill. kroner per år i fire år, gav 2007 ingen vesentlig budsjettvekst i forhold til Imidlertid har fokuset på nordområdene medført en markant dreining av Forskningsrådets portefølje inn mot nordområdetematikk innenfor eksisterende budsjettrammer. Dette viser at Forskningsrådet har etablert en viktig plattform for å initiere forskning knyttet til sentrale samfunnsoppgaver i nordområdene, noe som vil tjene som kunnskapsgrunnlag for framtidig politikkutforming og forskningsbasert forvaltningspraksis. En hovedoppgave i 2007 har vært å konkretisere de faglige og tematiske utfordringene i nordområdestrategien gjennom brede medvirkningsprosesser. Et viktig mål i dette arbeidet har vært å videreutvikle nordområdedialogen mellom sekretariatet og programvirksomhet i Forskningsrådet. Mangelen på budsjettvekst har imidlertid vært en sterkt begrensende faktor i arbeidet med å mobilisere programmene for å følge opp de strategiske prioriteringene. Dette arbeidet har likevel ført til et økt internt fokus og bevissthet i Forskningsrådet om nordområdesatsingen. Nordområdekonferansen 2007 og utviklingen av samarbeidet med 9

10 10 Innovasjon Norge og SIVA vurderes som meget vellykket. I forhold til de økonomiske rammene for satsingen i 2007 må både omfang og gjennomføring av nordområdeaktivitetene betraktes som tilfredsstillende. Arbeidet med å utvikle organisasjons- og arbeidsformer i nordområdesatsingen er fortsatt en felles utfordring for Forskningsrådet. Høy prioritering av nordområdesatsingen i divisjoner og avdelinger er en viktig forutsetning for å sikre samarbeidet mellom nordområdesekretariatet og avdelingene. Dette er et samarbeid som er helt nødvendig for å få til en tydelig og resultatorientert nordområdesatsing. En annen forutsetning for en vellykket satsing er at forskningsinnsatsen i nordområdene utvikler seg til å bli helhetlig satsing og ikke fremstår som en rekke enkeltinnsatser. Den beste måten å få dette til på er trolig å identifisere og tydeliggjøre samfunnsutfordringer i nordområdene der forskningsinnsatsen kan fremstå som et helhetlige og tverrfaglige bidrag til teknologiske, økonomisk, sosiale og politisk utviklingsprosesser. For å lykkes med dette må Forskningsrådets nordområdesatsing være synlig for fagmiljøene, næringslivet, forvaltningen, politiske miljøer og samfunnsinteressenter i hele sin bredde. Det ligger derfor en stor utfordring i å skape og å utvikle møteplasser som arenaer for bredere samfunnsdialoger om nordområdespørsmålene. Både nordområdekonferansene og nordområdeportalene er viktige aktiviteter i dette arbeidet. 11. Budsjettprosessene den videre satsingen Det har vært en meget svak uttelling rent budsjettmessig i forhold til Forskningsrådets nordområdesatsing. For 2008 foreslo Forskningsrådet en økning på 300 mill. kroner til øremerket innsats innenfor eksisterende og enkelte nye forskningsprogrammer. Statsbudsjettet ga en økning på ca. 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til utenriks- og sikkerhetspolitisk forskning, 12 mill. kroner til forskning om bioprospektering og mindre økninger til havmiljøforskning. Noen mindre beløp gikk til forskning og forskningsrelaterte investeringer utenom Forskningsrådet. Forskningsrådet har for 2009 foreslått en samlet vekst på 300 mill. kroner til nordområdetematikk. Budsjettforslaget omfatter følgende satsinger: Petroleumsvirksomhet i nord - 60 mill. kroner, de sentrale virkemidlene er PETROMAKS, GASSMAKS, CLIMIT, NORKLIMA, ROMFORSK, evita, RENERGI, NANOMAT og Havet og kysten. Miljø og marine ressurser - 60 mill. kroner, sentrale virkemidlene er Miljø 2015, NORKLIMA, FUGE, Havet og kysten, HAVBRUK, AREAL/TRE og Matprogrammet. Innovasjon og næringsutvikling - 50 mill. kroner, sentrale virkemidler er BIA, VRI, FORNY, VERDIKT og ISP Teknologi. Livsvilkår i nord - 20 mill. kroner, sentrale virkemidler er SAMISK, Helse og Velferdsprogrammet. Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon - 30 mill. kroner, sentrale virkemidler er ISP Rettsvitenskap og URIKS. Nordområdenes unike forskningsmuligheter - 70 mill. kroner, de sentrale virkemidler er evita, ROMFORSK og Infrastruktur. Generiske tiltak for internasjonalisering - 10 mill. kroner. I tillegg styrkes de sentrale tverrgående temaene klima, urfolk og næringsutvikling. 10

11 11 Satsingen retter seg mot følgende departementer: OED 49 mill. kroner, NHD 42 mill. kroner, FKD 27 mill. kroner, MD 25 mill. kroner, KD 22 mill. kroner, LMD 16 mill. kroner, KRD 16 mill. kroner, AID 10 mill. kroner, SD 10 mill. kroner, UD 7 mill. kroner, HOD 6 mill. kroner og Forskningsfondet 70 mill. kroner. 11